Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Arne Nerseth

[#3740] "å" - Når ble den tatt i bruk i norsk (skrift)språ

Recommended Posts

Gjest Per Arne Nerseth

Når ble egentlig bokstaven "å" tatt i bruk i norsk skriftspråk. Jeg vet at fra dansketiden av ble det kun skrevet "aa", og at "å"-en ikke er så gammel i Norge. Jeg prøver å være litt tids-historisk konsekvent og skriver f.eks. "Haagen" i steden for "Hågen" selv om mange (sekundære) kilder bruker "å". Men når ble det rett å skrive "Hågen"? (Jeg ser bort fra de tilfeller der personen er døbt "Haagen" i senere år). Per Arne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inge Eikeland

Ved rettskrivingsreformen i 1907 ble det påbudt å skrive "å" istedet for "aa".Enkelte hadde brukt bokstaven "å" i lang tid før dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Man kan støte på bruken av "Å" enkelte ganger på 1600-tallet allerede, Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg er no nesten ferdig med å registrere vigde i Laksevåg frå 1875 til 1911. I det området er det mange person- og stadnamn på 'å'. Eg har, difor mykje moro av å studere prestane sin inkonsekvente bruk av denne "bokstaven" i heile perioden. I registreringa har eg vore bokstavtro mot kjelden - og då kan ein faktisk finne variantar som Kraakaasvåg, Krokaas, Kraakaas, Kraakås, Laxevog, Laxevåg, Laxevaag, Laksevaag, Damsgaard og Damsgård m. fl. om ein annan innanfor stutte tidsbolkar, ja sjølv innanfor same ekteskapet. Sjølv ikkje rettskrivingsreforma i 1907 førde til noko klårt skilje, sjølv om påbodet låg der. Her kunne prest og klokkar ha kvar sin skrivenorm, om dei i det heile hadde ei. Difor kan ein òg oppleve å finne at presten skreiv Haagen, medan klokkaren skreiv Hågen - eller omvendt - og i ytterste konsekvens hadde sjølvsagt presten rett, til ein kvar tid.Skrivemåten av namn vil alltid vere eit problem for oss som i dag driv på med å samle namn frå fortida. Og den vil vel alltid vere avhengig av kva ein skal bruke det til. Mange bygdebøker har normert skrivemåten av namn for lettare å kunne halde greie på kven som er kven. Eg har sjølv gjort det same i Askøy-registeret mitt over døypte - av omsyn til datasortering for kunne samle ungane i ein familie. Når det gjeld vigde, har eg halde meg bokstavtru til prestens skrivemåte. Men sjølv der finn ein altså mykje inkonsekvent bruk av "aa" kontra "å", særleg +/- 25 år kring 1900, i alle høve.Eg meiner difor at den einskilde granskar må gjere sitt eige val - anten halde seg bokstavtro til den skrivemåten kjelden nyttar til ein kvar tid (og for namn på born, den skrivemåten presten nytta ved dåp), eller rett og slett lage si eiga rettskrivingsnorm for det arbeidet ein driv på med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Morten Svendsen

Å-tegnet ble en del av offisiell norsk rettskrivning i 1917 (ikke 1907 som det står i innlegg ovenfor).Å-en har vært i bruk i Sverige siden 1500-tallet, mens dobbel-a ble den vanlige skrivemåten i Danmark-Norge. I 1869 vedtok det fellesnordiske rettskrivningsmøtet i Stockholm at å-tegnet burde erstatte aa. En del privatpersoner (f.eks. Ibsen) fulgte oppfordringen, men det gikk lang tid før å-en kom inn i den offisielle rettskrivningen - hhv 1917 (Norge) og 1948 (Danmark).Såvidt jeg vet ble bruken av å-tegnet regnet som "progressiv" på slutten av 1800-tallet, så jeg antar at f.eks. en del yngre prester har tatt det i bruk og brukt det i kirkebøkene.Når det gjelder skrivemåten av personnavn kom vel ikke fast skrivemåte i bruk før ved Navneloven i 1923. For en person født på begynnelsen av 1900-tallet er det vel skrivemåten vedkommende brukte etter 1923 som er den "riktige", og ikke skrivemåten i kirkeboken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

I tingbøker fra slutten av 1600-tallet har jeg støtt på spredte tilfeller av å'er blant de mer utbredte aa'er. I samme perioden har tingbøkene en mer konsekvent overgang fra sh til sk, og andre kilder (mantall og kirkebøker) har en gradvis overgang f.eks. av navnene Oluf og Peder til Ole og Per. Foregikk det en tilsvarende fornorskingsprosess/rettskrivningsreform på slutten av 1600-tallet/begynnelsen av 1700-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.