[#3870] Gamle ord og uttrykk

[Gjest Rune Thorstensen]

Jeg har fått brev fra en seksmenning bosatt i Canada (utvandret fra Australia).Hun ber om hjelp til å forstå en del uttrykk og betegnelser.Kanskje det er noen av dere som kan forklare hva følgende betyr:Når en sønn arver gården og det står "alludial ownership" hva betyr det?.Og når en mann eier en gård og det sies at gården f.eks. er 46 bm ,hva menes med det?Kan noen antyde hvor mye jord "a hud" eller "a field"er.Og til sist så antydes det stundom at en mann eier ......pund smør f.eks.Håper noen kan bistå med forklaringer på noe av dette.Mvh. og ønske om en god helg. Rune Thorstensen.

[Gjest Knut Bryn]

"Alludial" er trolig en lese- eller skrivefeil for "allodial". Når det står om "allodial ownership" i forbindelse med arv, betyr det at dette var odelsjord. Uten hele setningen er det vanskelig å si nøyaktig hva som menes.

[Gjest Gunleif Seldal]

Fra gammel tid ble alle garder avkrevd skatt i form av naturalia. Denne skatten, også kalt landskyld, sto i et bestemt forhold til gardens avkastning, og ble brukt som en målestokk på gardens verdi. De vanligste varene som ble benyttet for å utrede landskylden var korn, smør og huder. Skylden ble også uttrykt i flere andre vareslag, alt etter hva som var naturlig for den aktuelle gard.Denne formen for landskyld ble benyttet fra tiden etter 1450/1500 til matrikkelrevisjonen i 1838, da pengeskyld ble innført. I årene 1665-68 ble alle garder matrikulert og landskyldens størrelse "frosset", den sto deretter uforandret fram til revisjonen i 1838.Landskyldens innbyrdes verdiforhold var: 1 pund korn = 1 løb (laup) smør = 2 (okse)huder. Smørskylden var gradert slik: 1 løb = 3 (bismer)pund = 72 (bismer)mark eller merkerJeg vil tro at 46 bm betyr 46 bismermerker smør eller nesten 2 pund tilsvarende bortimot 2/3 løb.1 (okse)hud besto av 12 engelsk. Tidlig på 1600-tallet gikk det 20 kalvskinn på en hud, men etterhvert fikk et skinn samme verdi som en engelsk. Jeg går ut fra at et skinn hadde samme verdi enten det var fra kalv, geit eller sau.Når det gjelder betydningen av "field" har jeg ikke peiling. Hvis ordet er bokstavrett fra en norsk kilde er det nærliggende å tenke på "fjell" skrevet på gammel (dansk-norsk) måte.Det vil ikke være rett på generell basis å antyde hvor mye 1 hud tilsvarer i jord; det vil variere med geografiske og lokale forhold. Det tryggeste er å gå inn på den aktuelle gard i 1838-matrikkelen og dele hele gardens landskyld med dens totale areal.

[Gjest Rune Thorstensen]

Mange takk for gode svar fra dere begge.Nå gjenstår det bare å få oversatt dette til noenlunde forståelig engelsk.Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Ingvild Hansen]

Kartnegler. Denne betegnelsen på noen ikke særlig pene negler har jeg funnet i en bok som heter 'Bestemor forteller', om Drude Lampe, som levde 1817 - 1917. Jeg tror det er en neglesykdom, er det noen som kan hjelpe meg med hva kartnegler betyr.Hilsen Ingvild

[Gjest Arne Solås]

Det er visstnok bare forvokste negler.Arne.

[Gjest Arild Kompelien]

En kommentar til (3). Landskyld var ikke en skatt, men den leia man måtte betale for å leie en gard eller gardpart.

[Gjest Ingvild Hansen]

Forvokste negler: menes det lange, uklipte negler eller fortykning?

[Gjest Odd Sørås]

Norsk Riksmålsordbok har denne definisjonen: 'Knortet, forvokset negl.' Altså en negl med ujevn overflate, med andre ord at neglen vokser der den ikke skal vokse.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Eg trur det vil vere best nye spørsmål om ord får sitt eige tema; og at ordet det vert spurt etter er med i tittelen. Då er det ei von om at nokon seinare kan søkje seg fram til gamle svar. Så lenge vi ikkje kan søkje etter ord i teksten, berre overskrift og stikkord, så vil ingen seinare kunne finne att svaret på kva 'kartnegler' eller 'skyld' er for noko.

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Her i Osen brukte de tidligere et skjellsord som ' kartnavelJesus, eller kartnaggelJesus. Lurer på om ikke dette uttrykket stammer seg nettopp fra dette ordet ' Kartnegl ' ? Thorbjørn.

[Gjest Ingvild Hansen]

Takk for hjelp. Nå skjønner jeg betydningen. Ivar Ertesvåg: takk for tips, jeg syns bare at det hørte til 'gamle ord og uttrykk'. Det kan jo bli veldig mange temaer etter hvert? Jeg vil overveie eget tema neste gang jeg har et spørsmål.