Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Arne Solli

[#4145] Halse i Romsdal

Recommended Posts

Gjest Arne Solli

I eit skifte og forligelsemaal på Stranda (Sunnmøre) i 1573 inngår ''halffempte øre ij Halse som ligger ij Roffue Kircke Sougn ij Rums- dallen,'' i jordegodset som blir skifta.Kva gard er dette? Halse i noverande Rauma kommune ligg i Grytten sogn i Grytten prestegjeld etter Reformatsen av 1589, så finst det andre og betre alternativ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Man skulle kanskje tro at "Roffue" skal være Rødven, men jeg er ikke sikker på hvilken gård dette da skulle være. Er det rom for litt lese-/skrivefeil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solli

Ja, absolutt! Originaldokumentet fanst i 1768 og blei då avskrive av Ebbe Carsten Tønder, sokneprest i Stranda. I 1959 skreiv Ola Kvalsund av avskrifta frå 1768 og det er den eg baserer meg på. Roffue kan vere Rødven i Grytten eller Rød i Nesset, Rødven var både åtting (1647) og sokn (1589), Rød sokn i 1589. Men etter det eg forstår er det ikkje Rødven sokn og Rødven åtting identisk geografisk sett.I tillegg er det nemnd tre svorne menn frå Romsdal: Erik Persøn paa Hogebere, Søffren Hoffuordsøn paa Helliseter och Simen Olssøn paa Otterhollen. Om den siste er frå Otterholm i Voll sokn så kan dette støtte tolkinga at 'Roffue' er Rødven.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir K Eide

Siden det her finnes muligheter for feil;det finnes og Halse i Sande sokn som delte kapellan med Rovde sokn under Herøy pg.Men det ligger på Sunnmøre og ikke Romsdal. mvh Geir K Eide.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

De navnene Arne presenterer i sin siste melding kan underbygge hypotesen om at sognet skal være Rødven. Jeg ser nemlig en løsning som ligger i at vi skal til Eidsbygda i Rauma. Riktignok skal denne bygda ha hørt til Grytten på 1600-tallet, men avstanden til Rødven kirke er svært kort!Så til min tolkning av gårdsnavnene: Jeg leser "Hogebere" som "Haukeberg", - en stor gård som ligger midt i Eidsbygda. "Otterhollen" er trolig Otterholm i Måndalen på den andre siden av fjorden. For "Helliseter" er kanskje "Kjølset" på Vågstranda det beste forslaget, men "Gjerset" like øst for Eidsbygda er vel også aktuelt.Hvor kan så "Halse" være? I Eidsbygda er det en stor gård som heter "Hatle". Det kan vel godt tenkes at Ebbe Tønder har lest "-tl-" som "-ls-" eller at han har skrevet litt utydelig. Kanskje skal du ikke se 100% bort fra "Holm" og "Holmem" på østsiden av Rødven-fjorden heller?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solli

Halse=Hatle i Eidsbygda, ja den aksepterer eg fullt ut. Det synest klart berre ein får geografien på plass og kan leite på rett stad! (Er skammeleg lite kjend i Romsdal!). Takk!Eg har sjekka i Norske Gaardnavne og Hatle g.nr 18 er førd med følgjande skrivemåtar: Hasle NRJ. II 90. Hosthe (!) DN. X 800 c. 1550. Haßell 1610. Hattle 1633. Hatle 1669. Ingen av dei andre alternativa, gard 51. Holmem og 39. Holm i Veøy har skrivemåtar som er så nær: Holym, Holm, Holmyndt, Holmenn osb.'Halse' for 'Hatle', kan såleis både vere ein skrivemåte og ei feillesing.Men det betyr at Rødven sokn også må ha omfatta Eidsbygda før 1589. I Trondhjems Reformats av 1589 høyrer Eedz (Eidsbygda) til Grytten prestegjeld. Det heiter at i Grytten prestegjeld skal det i hovudkyrkja 'skie tienste 2 hellige dage effer huer andrem den 3. vdi Wold, den 4 vdi Eedz kircke'. Veøy prestegjeld femnar om 9 kyrkjer, m.a. Wedø, Bølsøe og Rodtuegen (Rødven). Om Eid sokn har blitt flytta frå Veøy-Rødven til Grytten i 1589 er vil eg tru er vanskeleg å seie noko bestemt om.Eit anna alternativ er at Romsdalingane har sagt eller meint Rødven åtting, og skrivaren har oppfatta det som Rødven kirkesogn. Etter det eg kan sjå av kartet i 'Skattematrikkelen 1647 - Møre og Romsdal fylke' omfattar Rødven åtting også Eidsbygda. Eg veit ikkje om Rødven åtting i 1647 er identisk med Rødven åtting i 1573, men det skulle vere mulig å samanlikne Rødven åtting i 1647 med Rødven åtting i 1520 (Tiendepengeskatten,NRJ).Uansett har eg no gode argument for at Hatle er rette garden.Kva med 'Helset' i Tresfjorden for 'Hellesetter'? Det skal også vere ein Helset i Aukra, men den har eg ikkje kartfest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Helset i Tresfjord virker som et godt alternativ, men mon tro om det var i samme skibbrede? Selv tenkte jeg litt på Hjelset i Bolsøy, men Helset virker bedre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.