Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bjørn Gundersen

[#4890] Fradeling av underbruk fra hovedgård

Recommended Posts

Gjest Bjørn Gundersen

Er det noen som kan svare meg på når man begynte å registrere fradeling av underbruk på gårder?Hvilke registre ligger de i? Er interessert i å vite når de forskjellige fradelingene har foregått. Hilsen Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Registreringen ble ført inn i dagboka hos Sorenskriveren,den blir i dagligtale omtalt som Panteboka-senere ved tid og annledning ble alt ført inn i Grunnboka. Alle tinglyste kontrakter er å finne i disse bøker. Dette systemet er nok minst 200 år. Der er vel andre som kan svare mer utførlig. Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

I prinsippet starta vel den registreringa som er etterlyst med forordning av 18.12.1764 om "hvorledes Land-Eiendommer maa adskilles". Andreas Holmsen har gjort greie for utviklinga og systemet i artikkelen "Gårdene i den gamle matrikkel", trykt i "Gard, bygd, rike", Univ. forlaget 1966 s. 135-160. Kort sammendrag: fram til siste del av 1700-tallet var landskylda sjølstendige eiendomsobjekt atskilt fra de fysiske jordeiendommene. Som kjent kunne ei driftseining (en gard) ha mange eiere, men disse "eide" bare hele eller deler av landskylda på garden (evt. inkl. bygselsavgiftene), ikke en fysisk del av den. Dette systemet skapte store problem i forbindelse med fradeling av underbruk, og ble endra ved forordninga 1764, som innførte prinsippet om at fradeling av en eiendomspart skulle følges av skylddeling, dvs. verdien på parten og hovedbruket skulle takseres og skylda på det opprinnelige bruket deles etter samme forholdet. Operasjonen skulle tinglyses og føres inn i panteboka.Men iflg. Holmsen førte ikke forordninga umiddelbart til noen ny praksis, m.a. pga. kostnadene ved tinglysinga. Så det er nok mange bruk som kom til etter 1764 uten at det finnes tinglyst dokument om fradeling. Og kjøp og salg av markstykker, åkrer osv. uten bosetting tok det svært lang tid før bøndene tok omkostningene med å registrere (systematisk først med skylddelingsloven av 28.5.1845). Se også A. Kiil: Arkivkunnskap. Statsarkiva. Univ- forlaget 1969 s. 82ff.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Takk til Arnfinn for grundig og interessant svar på dette tema. Det kan kanskje være greitt å tilføye at det mange steder finnes pantebøker også fra tiden før 1764, men der er det vel da bare registrert kjøp og salg av "gårdparter" uten geografisk eller fysisk avgrensing. Se diskusjonen om pantebøker i kildeforumet.Før pantebøkenes tid, finner man ellers mange registreringer av omsetning og ikke minst av bygsling av gårdparter i tingbøkene. Der brukes ofte begreper som "den part som Anders bruker" o.l. Her siktes det nok ofte til rent fysiske deler av gårdene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.