Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Aage J.H. Dybvik.

[#5363] Deling av Lofothavet.

Recommended Posts

Gjest Aage J.H. Dybvik.

Til de jeg sist hadde samarbeid med i dette forum sier jeg takk for sist. Jeg har gitt opp å finne Arent Arentsens aner. Derimot har jeg med bakgrunn i gamle amerikabrev og avisartikkler fra Hatton, N.Dakota søkt å få verifisert en historie derfra om at en av mine "tipper" på farssiden en gang skal ha seilt fra Meløy til København for der å klage til Kongen "sjelf" som det står, på at linefiskerne ødela bruket (garn?) til sine kollegaer. Jeg prøvde i vårt eget Fiskeridirektorat, men fikk svar om at dette ble etablert i 1900 og da hadde bestemmelsen om å "dele" Lofothavet eksistert i mange år. Etter mye fram og tilbake med påfølgende grubling skrev jeg like godt til Amalienborg slott. Der vandret saken litt til den endte opp i Riksarkivet i Riksdagsgården. Saken ble ikke gammel der før den delvis var løst. Jeg mottok et m e g e t hyggeligt brev tilbake sammen med kopi fra kong Christian IV,s nedtegnelser og denne ønsker jeg å dele med dere andre, :Lofotfisket. Fra Norske Rigsregistranter bd. VIII 1641 - 1648, side 306 - 307 , 1644.Sitat: Knut Steenssøn fik Brev, Linefiskeriet i Nordlandene anlangendes.C. IV. V. G. t. Vid, at eftersom Mestendelen Almuen af de nordlanske Lene haver supplicando underdanigst for os ladet andrage, hvorledes Linefiskeriet i L o f o t e n s Len, som paa nogen Tid er opkommen, skal være den gemene Mand meget skadeligt paa deres fattige Næring og Bjering, underdanigst derfor begjerendes, samme Linefiskeri at maa afskaffes og i Steden over al Nordlandene maatte bruges Haandsnører, som af Arilds Tid haver været brugeligt, paa det den fattige saa vel som den rige kunne søge deres Føde, som ikke haver Raad eller Formue at bekoste Linerne: da, efterdi Lagmanden udi for ne. Nordlandene haver dømt samme Linefiskeri at være den gemene Mand til Skade paa deres Næring og Bjering, saa og deraf skal foaarsages stor Guds Fortørnelse med Svergen og Banden, Slagsmål og anden Ulykke, bede vi dig og ville,at du alvorligen holder over Lagmandens Dom i den Sag gangen og lader dennem tiltale og straffe, som derimod gjøre, og forundre vi os, at du ikke allerede derover holdet haver. Cum claus. consv. Odensgaard 15 Januar 1644. Sitat slutt.Dermed er det på det rene at noen h a r klaget til kongen. Tidspunktet for handlingen stemmer med det som er oppgitt i forannevnte brev, men jeg skulle jo gjerne ha hatt navnene på klagerne også! Hva sier Riksarkivaren? Finnes det noe om det i "Norske Riksregistranter" fra ~1640 - 1650(?) om det? Vennlig hilsen Aage Dybvik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Eg veit ikkje noko om den konkrete saka, men til orientering kan eg sitere frå Trygve Solhaug: "Norske fiskeriers historie, 1815-1880", s. 87:"Men samtidig gikk det for seg en effektivisering av fisket ved at garn- og linebruken slo definitivt gjennom i tiden mellom 1760 og 1800. Denne tekniske omleggingen nedfelte seg i fiskerilovgivningen og gjenspeiles i lovgivningsaktiviteten. I første omgang ble både line og garn forbudt. Forbudene viser når disse redskapene var begynt å representere et problem. Selv om det første forbudet mot linefiske i Nordlandene kom så tidlig som i 1627, så synes det ennå i 1753 å være realistisk politikk å gjenta forbudet og nedlegge forbud mot alle andre redskaper enn håndsnøre."Dette kan tyde på at det har vore klaga meir enn ein gong til Kongen over linefisket i "Nordlandene".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Martin Mathisen

Nils Bye fra Meløy, nevnt side 267 i Benkestokboka, reiste muligens til kongen 1783 i anledning nevnte sak.Gå på bibliotek og lån et hefte "Helgeland Historielags småskrifter Nr 6 - Nils Giertesen Prestøy. Han reiste mulgens til kongen sammen med forannevte. I dette heftet er det redegjort for hele "linesaken"Hilsen JMM.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×