Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kari Anne Støyl

[#6007] Harald Hansen, Lier i Buskerud

Recommended Posts

Gjest Kari Anne Støyl

Harald Hansen f. 1874 i Linnesstranda i Lier. Han ble bortplassert på en gård i Hyggen i Røyken kommune som liten. Han bodde resten av livet i Hyggen og døde i 1940. Han ble gift med Inga Ovilde Olsdatter f. 13.01.1876 i Nesbygda, Vestfold. De fikk 10 barn: Olai f. 1897, Hans f. 1898, Arne f. 1899, Ivar Magne f. 1902, Helge f.1903, Martha f. 1904, Jacob f. 1907, Josef f. 1912, Alf f. 1913 og Ruth f. 1916. Er det noen som har mulighet til å slå opp i kirkebøkene for Lier i 1874, og prøve å finne foreldrene til Harald Hansen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Skogli

Hei Kari Anne!Harald f 22.06.1874, døpt 09.08.1874 i Frogner. ”Ekte”. Arb. Hans Andreas Mikaelsen og h. Ingeborg Marie Johansd. Faddere: Hans Olsen, Drammen, Anne Gurine Mikaelsd, Drammen, Peter Gundersen, Linnæsstrand, P Elen Birgite Johansd, Linnæsstrand, P Cecilie Johansd, Linnæsstrand.Dette er vel den mest sannsynlige av de 2 Haraldene som er født i Lier i 1874. Ellers har du Harald Marinius, f. 26.05.1874 på Ihla-Eie, faren het Tollef Hansen.Mvh Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Anne Støyl

Hei Bjørn! Tusen takk for hjelpa. Jeg er helt enig med deg om at det må være han første. Særlig når jeg ser på fadderne som er fra Linnesstranda.Har du mulighet til å hjelpe meg mer? Jeg kikka på 1865-tellinga, og fant flere som kunne være foreldrene til Harald. Men jeg fant kun en Hans Mikalsen 23 år på Linnesstranda. Foreldre Mikal Olsen og Gundhild Hansd. Kan dette være faren til Harald?Moren er kanskje Ingeborg M.Johansd. 21 år som også bor på Linnesstranda sammen med foreldrene sine, Johan Hansen og Anne C. Larsdatter.Kan du sjekke om jeg har funnet de rette foreldrene? Ellers så var det flere ugifte i Lier som kan passe inn her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Skogli

Hei igjen!Ifbm. det siste barnet Haralds foreldre får før de får Harald, Hanna Jørgine, f. 09.11.1872 (hun dør før hjemmedåpen kan bekreftes), opplyses det at foreldrene giftet seg i sept 1868, og at de nå (nov 1872) er 29 ¼ hhv 27 ½ år. Dette passer ekstremt bra med følgende:Hans Andreas f 04.06.1843, døpt 13.08.1843 i Frogner. Foreldre: Mikal Olsen og Gunild Hansd, Linnæs Eie. Det som er litt pussig, er at det står ”Ekte”, men samtidig 1. leiermål på moren. Faddere: Gunhild Hansd Gullaugeie, Mari Johannesd G, Aase Pedersd Linnæseie, Johannes Olsen Nøsted, Johan Christensen.Ingeborg Marie f 24.02.1845, døpt 15.06.1845 i Frogner. Foreldre: Johan Hansen Gullaugeie og Anne Chrestine Larsd Gullougeie. Faddere: Kistine Hansd Mørk, Oline Gulbrandsd Gullougeie, Hans Johnsen G. E. (Gullaugeie?), Lars Pedersen Lahel, Hans Johnsen Hygen. Og det er vel disse du har funnet, så jeg støtter forslagene dine! Moren hadde jo også en søster Cecilie, som sannsynligvis er en av Haralds faddere.Mvh Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Anne Støyl

Tusen takk igjen, Bjørn. Det var fint å få dette bekreftet. Rart dette med leirmål når barnet var ekte? Vet du om de var gift da barnet ble født? Nå skjønner jeg ihvertfall hvorfor Harald ble plassert på en Hyggen-gård. Jeg ser at en av fadderne til moren het Hans Johnsen Hygen. Brukte de stort sett slekt som faddere, eller også venner av familien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Skogli

Hei! Ifbm. barna Maria, født 04.06.1834, døpt: 07.09.1834, Andreas f 30.08.1837, døpt 31.12.1837 og Anne Sørine f 31.03.1839, døpt 07.07.1839 (alle i Frogner) står det ”Ekte”, og ingenting om leiermål, så da er det nok bare (av-) skrivefeil for 1843.Når det gjelder faddere, så ser det ut som at i den tida de brukte 5-6 stykker var det nokså vanlig med i alle fall 2-3 fra familien, ofte søsken av foreldrene. Så det ligger ofte mye familie-informasjon i fadderopplysningene. Det er vel derfor mange av oss etter hvert har begynt å ta dem med… Jeg gjorde det ikke til å begynne med, dessverre!Mvh Bjørn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Anne Støyl

Takk igjen, Bjørn.Hvorfor ble Harald bortplassert som liten? Jeg tenkte det var fordi han kunne vært uekte - det var han da altså ikke. Hadde familien dårlig råd? Hadde han mange søsken? Hvorfor ble så mange barn bortplassert på gårdene før i tida? Var det familien selv som valgte det, eller ble de flyttet av et slags barnevern?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Hei til begge! En mulig forklaring (som jeg har tro på) kan være at faren døde slik at moren satt igjen uten forsørgelsesevne. (Det burde være kurant å sjekke). Det synes som om hun er i live og enke i 1900. Bor på plassen Bækken i Lier.Hilsen Kjell H

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Anne Støyl

Hei Kjell!Det hørtes ikke usannsynlig ut. Kanskje du har rett. Da må jeg bare finne ut når pappan - Hans Andreas Mikkaelsen døde. Hilsen Kari Anne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R.Sæther

Eg veit ikkje om det er tilfellet her, men mange av "omplasseringane" av born i eldre tider var til barnlause ektepar som ville ha ein arvtakar til garden sin. Dei fann då ein rimeleg nær slektning som dei spurde om å "få", gjerne frå barnerike familiar, men eg har også sett at der var berre 3-4 born i familien som sende frå seg barnet. I familien til mi farmor var der 13 born fødde, og to eller tre av jentene vart sette bort på denne måten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Har også vært borte i dette fenomenet i min egen familie.Ett tilfelle gjaldt i Drammen, altså ikke i forbindelse med gårdsbruk. Familien skulle opprinnelig i hvert fall sende til oppfostring 2 barn til hhv. en nær og en fjern slektning, men i det siste tilfellet ble det ikke noe av. Barnet ble etter sigende lovet bort allerede ved fødselen eller før, og fikk til og med navn etter familiefaren han skulle plasseres hos! Men det ble altså ikke noe av. Det var en av mine oldeforeldre. ("Giverfamilien" flyttet til Kristiania etter hvert).Det pussige er at broren som BLE satt bort er talt både hos foreldrene i Kristiania og hos sine fosterforeldre (og slektninger) i Drammen i 1900. (Det var her ikke snakk om bare besøk).Et annet tilfelle er antagelig det mer klassiske i forbindelse med den barnløse slektningen som eide gård. Han tok til seg to søsken fra sin søsters familie som var husmannsfolk, en av dem var en annen oldefar av meg, som etter onkelens død fikk skjøte på gården.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Anne Støyl

Som småbarnsmor, synes jeg det må være helt forferdelig for foreldrene allerede fra fødselen av å vite at barnet deres måtte ”gis” bort.Jeg tror ikke Harald Hansen var plassert bort på gården for å overta noe. Når han giftet seg bodde han i hvert fall i et hus bygd på en av Hyggen-gårdene (husmannsplass?). Jeg veit ikke hvem han bodde sammen med der. Jeg har kun hukommelsen til min manns bestemor å forholde meg til og dette gjelder jo hennes bestefar igjen, så jeg kan nok ikke få noe mer hjelp der.Jeg tror nok han mest sannsynlig ble sendt til Hyggen av en annen grunn, kanskje fars dødsfall som Kjell Hamberg mente. Er det noe sted jeg kan finne ut hvem hadde bodde hos i Hyggen? Jeg veit ikke akkurat når han kom dit, men jeg regner ikke med at han er der i 1875-tellinga for da var han bare 1 år. Er det noen annen måte å finne ut hvem han bodde hos?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Når det gjelder min oldefar som kom til sin onkels gård, sto det oppført at han reiste i utflytterlistene, men de listene hjelper jo ikke stort når en person reiste innenfor kirkesognet. Oldefar var på tidspunktet han reiste ikke lenger småbarn, han var 14 år, men ukonfirmert.Du kan prøve 1891-tellingen. Riktignok vil jo da mannen ikke være direkte barn lenger, men han bodde kanskje hos de samme likevel?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har ikke inntrykk av at mine tippoldeforeldre "måtte" gi bort noen av barna sine. Det var vel sett på som en ordning med oppfostring, og de ville fortsatt ha kontakt med barnet. Kanskje så man litt annerledes på sånt for hundre år siden? På den tiden kunne husmannsbarn gå ut i tjeneste som tiåringer eller før og tjene for kost og klær, og selv om det nok var hardt for dem mange ganger, får jeg det inntrykk av at de (i hvert fall sett i ettertid)var glade for å ha kunnet avlaste og hjelpe foreldrene og de yngre søsknene sine på den måten.I dag lever vi jo i et samfunn hvor barn ikke sees på som "nyttige" i det hele tatt - og det er nok ikke bare bra!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Anne Støyl

Takk for svar!Jeg får prøve 1891-tellinga og se hva jeg finner der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.