Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

[#6702] "Sjetmanhaugen" i Kongsberg

Recommended Posts

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

En tipp-tipp-tippoldemor av meg døde der i 1885. Er det samme sted som Scheidemanhaugen som sees i ft. 1900? Eksisterer stedet evt. i dag?Dersom det er identisk med det jeg tror, ser det ut til å ha vært et lite sted (få husstander) i 1900. Er/var dette en liten gatestump?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det er ganske riktig en liten veistump i Kongsberg som heter Scheidemannshaugen. Det lyder fornuftig å anta at det var her Sjetmanhaugen lå.Kanskje dette betyr at en "markscheider" på folkemunne ble kalt en "sjetmann" i gamle dager?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for svar.Scheidemannshaugen er kanskje oppkalt etter en person? Noen som vet hvor lenge Scheidemannshaugen har eksistert? I 1865 sees min tipp-tipp-tippoldemor Marthe Nirisdatter å bo på Sandsværmoen, men noen nærmere adresse er ikke oppgitt. Av et digitalt kart kan det synes som at Scheidemannshaugen også ligger i området Sandsværmoen. Kanskje hun bodde der hele tiden? F.t. 1875 har jeg for tiden ikke tilgang til.Jeg vil tro at "Sjetman" var en folkelig uttale av Scheidemann, enten det nå var presten som uttalte det slik eller de som rapporterte dødsfallet (det er uansett presten som har skrevet navnet på den måten).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Næss

Det er riktig som Knut Bryn sier at det er en gate som heter Scheidemannshaugen idag. Den ligger som en sidegate til Riegelsbakken-Kruttmølleveien, dvs veiene opp til Funkelia skisenter, ovenfor Sørlandsbanen. Dette er 2-300 m rett syd for Sandsværmoen stasjon og jeg vil tro at før jernbanen delte dette området i to, ble dette naturlig regnet som en del av Sandsværmoen. Regner med at gatenavnet er av nyere dato, men det er endel "hauger" i området oppover der som ha hatt navnet som helst kommer fra yrkestittelen "Markscheider" (oppmåler). Har prøvd å finne ut av det i den lokalhistorie jeg har,men uten å lykkes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Hamberg

Skeiding (eller hvordan man velger å skrive det) i tilknytning til gammeldags gruvedrift var en mekanisk oppredning anriking) av malmen, som oftest utført ved en kombinasjon håndplukking (sortering) og finknusing for å fjerne gråberg. For et såpass verdifullt produkt som sølv må det ha vært en ansvarsfull og viktig stilling.Når det gjelder f.eks. koboltgruvene på Modum (blåfarveverket) ble skeidingen visstnok utført av smågutter som etterhvert ble så dyktige til å "ta" malmen på egenvekta at det idag er nesten umulig å finne malmholding materiale i rashaugene nedenfor gruva.Mvh Kjell Hamberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Næss

Kjell Hamberg har selvsagt rett også. Men som han selv sier så ble sjeidingen utført av smågutter, mens "marksjeiderne sto direkte underlagt bergmesteren. De målte opp gruvene og utarbeidet kart og overslag når stoller skulle drives og dammer og renner skulle anlegges" sitat fra Kongsberg Sølvverk 1623-1958 av Odd Arne Helleberg, Forlaget Langs Laagen, 2000. Siden stedet heter ScheidMANNshaugen hadde jeg en teori om at en eller annen kjent marksjeider hadde bodd der, men det har jeg ikk vært istand til å få bekreftet. Forøvrig kan boka til Odd Arne Helleberg varmt anbefales for den som er interessert i gruvehistorie.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Jeg kom på en mulighet til når det gjelder opprinnelsen til navnet Scheidemannshaugen. Det viser seg at Scheidemann er et ganske vanlig slektsnavn i Tyskland, og navnet finnes også i Norge. Kan det tenkes at én eller annen person med dette navnet har bodd i denne delen av Kongsberg en gang?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Næss

Den enkleste forklaringen er ofte den riktige. Et kjapt søk i 1801 tellingen for Kongsberg viser en Scheidemann og en Schiedemann. Sistnevnte hadde adresse Sandsværmoen nr 384 så navnet har helt sikkert eksistert i området.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for mye nyttig informasjon.Kanskje de som en gang navnga gaten/haugen ville slå to fluer i ett smekk: Oppkalle både en Scheidemann og skeidemenn ;-)Hvordan kan jeg få tak i boka om Kongsberg Sølvverk av Odd Arne Helleberg? Jeg har mange gruvearbeidere i slekta bakover, så den kunne sikkert vært interessant å lese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Næss

Boka gitt ut på Forlaget Langs Lågen i samarbeid med Sølvverkets venner. ISBN 82 7494 033 4. Jeg ville prøve R. G. Isachsen bokhandel i Kongsberg først, telefon 32 77 22 50. De kan sikkert skaffe den hvis den ikke er utsolgt fra forlaget. Ellers kan det jo hende at den kan skaffes gjennom nærmeste bibliotek.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Hvis du tenker på å kjøpe boka, så er nok antikvariatene den mest aktuelle løsningen. Noen av de større antikvariatene har en ordning som går ut på at du kan stå på venteliste. Ellers kan det jo være greitt å vite at en rekke antikvariater samarbeider om en felles web-database . Hellebergs bok finnes ikke der nå, men det er flere andre bøker om Kongsberg og sølvverket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Det siste innlegget mitt var litt malplassert. Hellebergs bok er nyere enn jeg tenkte meg og fås ganske riktig kjøpt bl.a. i Isaksen bokhandel som for øvrig har egen web-side der du kan bestille den. Jeg blandet i farten sammen med den store boka om sølvverket som Kristian Moen skrev i 1967. Den boka er for øvrig til salgs ved flere antikvariater for tiden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for tipset om boka. Moens bok har jeg allerede.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Tore Næss var inne på at det var noen hauger som kan ha hett Scheidemannshaugene før gatenavnet kom til. Det virker som han har rett: I 1865 ser jeg adressen ScheidemannsHAUGENE, og på nr. 525 bodde faktisk en datter av min ovennevnte tipp-t-t-oldemor Marthe Nirisdatter. Hun het Anne Sabine f. 1827 og var gift med sølvverksarbeider Andreas Riegels. - Kanskje det var hos dem at Marthe bodde i 1885 da hun døde? Det ser ut til at det bare var Anne Sabine og hennes bror, min forfar, Niri Knudsen som levde opp av Marthe Nirisdatters barn (hun var gift med Knut Knudsen Bråten).Anne (Sabine) Riegels levde som enke og pensjonist på Bergsbakken i 1900.Noen som har tilgang til f.t. 1875 og kunne finne ut for meg hvor h.h.v. fam. Riegels og Marthe Nirisdatter bodde da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Næss

Kan dessverre ikke hjelpe deg med FT-1875, men litt mer Kongsberg-geografi som indikerer at det ihvertfall var i samme område: Etter dagens gatenavn ligger Scheidemannshaugen mellom Riegelsbakken i syd og Bergsbakken i nord og med Sandsværmoen stasjon i øst. Alt innom et område på mindre enn 500 m hver vei.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Takk for interessant informasjon, så Riegels'ene har tydeligvis også fått en gate oppkalt etter seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Næss

Gjennom et innlegg i Lågendalsposten ble jeg oppmerksom på en oversikt over betydningen av gatenavn i Kongsberg, lagt ut på kommunens nettsider: Lenke de samme sidene, under overskriften "Byen Vår" er det også en oversikt som lar deg gå fra gårds og bruksnr til tidligere stedsnavn.Til de som ikke vil gå videre, men er nysjerrig på hva Scheidemannshaugen kommer av så sies det:Scheidemannshaugen Sted: RiegelsbakkenGaten fikk navn i 1966. Gaten har navn etter en gesworne Simon Scheidmann. En gesworne var bergmesterens nærmeste underordnede. De hadde oppsyn med gruvearbeidet innen et område, og skulle kontrollere at tilmålt arbeid var utført. I tillegg til gesworne var Scheidmann entreprenør, i det han tok på seg arbeid for bergamtet. I regnskapene finnes det kvittering for reparasjon og utbedring av en rekke dammer. Den dobbeltrollen som Scheidmann på denne måten hadde, var selvsagt uheldig, men det er ikke noe offisielt som tyder på at han utnyttet sin posisjon urimelig. Det kan jo være at han var spesielt dyktig og derfor fikk så mange oppdrag. Scheidmann ble født omkring 1640 og gikk gradene ved Sølvverket, først som hauer i 1665, deretter som gesworner fra 1689.Avisinnlegget jeg refererte til innledningsvis var kritisk til nettsiden og mente at det var mye feil, noe stavemåten "gesworner" også tyder på. Det skal vel være "geschworner" tror jeg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg ser at det er litt ulikt hvilke opplysninger som gis om ulike navn. Når det gjelder f.eks. Bergsbakken, som også sees i ft. 1900, så skrives det at navnet tidligere også var BergsbakkenE. Og det sies heller ikke når navnet ble tatt i bruk, noe som tyder på at det er av ganske høy alder (før 1900).Hvorfor sies ikke dette om Scheidemannshaugen? Det stemmer sikkert at veien fikk navn i 1966, men navnet som sådan er beviselig fra før 1865 i form av haugenE. Det burde vel vært nevnt at navnet er eldre enn fra 1966. Det er vel ikke utenkelig at det har vært brukt om noenlunde samme område som der gaten nå ligger, men akkurat dette kunne det vært interessant og visst. Noen som kjenner til kart over Kongsberg-distriktet fra midten av 1800-tallet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Næss

Til Svein Arnolf Bjørndal Den som antagelig vet mest om dette er en kjent lokalhistoriker og tidligere medlem i gatenavnkomiteen i Kongsberg, (samme som skrev den kritiske avisartikkelen jeg refererte til). Jeg har ikke lyst til å sette navnet hans på en nettside uten hans vitende, men hvis du vil prøve å kontakte ham så kan du kontakte meg på torna@online.no så kan jeg gi deg navnet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.