Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Dagfinn Langsøe

[#6847] Eiendomshandel på 1700-tallet

Recommended Posts

Gjest Dagfinn Langsøe

Takk til alle som bidro til å oppklare mitt spørsmål om pengemangel og odelskrav. Siden det synes som sakkunnskapen er stor der ute, tillater jeg meg med noen flere juridiske spørsmål:Det første gjelder pantebrev.Eksempel 1.1687. "Halfuor Beto lod læse et pantebref udgifvet af Dorte Østrim, Arne Kasse, Knut Knutsen Ragnås, Knut Svendsen Visti og Ingebier Follingto, som for 15 1/2 rd. har sat i brugeligt pant 2 skind gods i Berg i Hegge. Datteret 18 November 1686." (Halvor Beito ble eier av de to skinn.)Eksempel 2. "Iohannes Engebretsen Dale lod oplæse et pantebref udgivet af Halduor Knutson Byfulien i Aurdal liudende på al hans odelsgods i Dale for 100 rd. uigjenløseligt på 3 år, og hvis det ikke bliver løst, når 3 år er omme, da godset at være Iohannes Dales odel, Datteret Fristad 6 September 1660."Eksempel 3. Jøger Olsen (1661-1744) j. m. Guri Olsdøtte selde te hono Iøger og ho Find Engebretsøner "deres beboende gård Dale, 5 skind". Sjøita er dagset 16 Februar 1702.Jøger Olsen (1661-1744) panta i 1736 bort dei 5 skinna til Hallstein Haldorsen Beito, men Jøger døydde visst på Berg. (Jøger Olsen eide ikke de 5 skinnene på dette tidspunktet).Mitt spørsmål gjelder hvilke rettigheter partene i en slik forretning har. Det ser i mange tilfelle ut som panthaveren får bruksrett til eiendommen i det øyeblikk eindommen blir pantsatt. I eksempel 3 antydes at Jøger Olsen ble på Berg, selv om han hadde satt eiendommen i pant. En annen ting er at han ikke var eier av eiendommen på dette tidspunktet. Var det andre ting knyttet til eiendommen han kunne sette i pant, f eks bruksrett.I eksempel 2 ser det ut som manglende innløsning også opphever odelsretten. Jeg trodde denne retten skulle hindre at slike forretninger ble årsak til at eiendommem gikk ut av slekten. Mitt annet spørsmål gjelder bygsel.1739. "Ole Iohannessen Grønolen protesterede imod den af presten Ruge udgivne bygselseddel til Torstein Iulsen Kvale på 1 hud og 1 skind i Gielde, efterdi han til samme gård har redningsberettigelse efter sine forfædre - -."Var det presten Ruge eller Torstein Julsen som sto ansvarlig overfor staten mht skatter og avgifter.Og så et spørsmål om kildenes pålitelighet.."Han selde dei 5 skinna i Berg minst tre gonger! To av gongene lyt handelen sjølvsagt ha gått om att. I 1757 selde han til Kristoffer Knutsen Eikerbakke, i 1761 til Kristen Olsen Berg (sonen til Ole J. Dale) og i 1768 til Gudbrand Larsen Bergum." I eldre tider synes handel med og bytte av jorbrukseiendommer å være langt mere utbredt enn det er i vår tid. Hvordan klarte man å holde styr på alle disse transaksjonene, med den tids kommunikasjon, tekniske apparat (fjærpenn), og sentralisering av statsapparatet. Jeg har mistanke om at svært mange transaksjoner ikke ble registert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Halvor Aaby

Jeg skal prøve meg med svar. 1) Pant: Det står en god artikkel om pant i Norsk Historisk Leksikon. Det du referer til fra Valdres må være det som kalles brukspant. Den som hadde brukspant sto i nesten samme stilling som en eier, og han overtok retten til landskyld og bygselavgifter. Panthaveren svarte også skatt av eierinntektene. Det som i praksis skilte brukspant fra eiendom, var at panthaveren ikke kunne erverve odelsrett, og at pantsetteren, eieren, hadde løsningsrett. Løsningsretten gjaldt som regel for et visst tidsrom, som i eks. 3. Brukspant forsvant mer og mer utover på 1700-tallet. 2) Det det var bygselmannen Torstein Julsen som skulle svare de vanlige skatter og avgifter av gården. Eieren svarte bare noen mindre skatter, f. eks. noe som kaltes odelsskatt. Men hva er "redningsberettigelse"? 3) Det var sikkert ikke lett å holde styr på eiendomsrettene den gangen. Derfor var det også mange rettssaker. Jeg trur at de som regel hadde papir på transaksjonene, men det var ikke alltid at det ble tinglyst. Fra midt på 1600-tallet ble det vanlig å tinglyse skjøter osv. Dette ble ført inn i tingboka. Etter hvert kom egne pantebøker i bruk, og etter 1738 også panteregistre. Det var sorenskriveren som hadde ansvaret for å føre disse bøkene. Det kunne nok forekomme at transaksjoner i den nære familien ikke ble tinglyst, men da kunne det bli problemer dersom det ble rettssak, spesielt dersom det ikke var skrevet noe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×