Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Gro Berit Sternang

[#8019] Sperr av kyrkjebøkar

Recommended Posts

Gjest Gro Berit Sternang

Er det nokon som veit kor lenge kyrkjebøkane er sperra for bruk f.eks. som materiale til ættesoger. Folketellingane veit eg er sperra i hundre år, men eg finn ikkje heilt tydeleg når det gjeld kyrkjebøkane.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Hårstadsveen

Nå er jeg på litt tynn is, men jeg mener det er 70 eller 80 år på kirkebøker og 60 år på klokkerbøkene. En annen sak som kan være litt vanskelig er at bøkene til tider blir liggende lenger enn sperrefristen på prestekontorene...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Bjølgerud

I samme forbindelse får jeg lyst til å spørre om når Digitalarkivet kan legge ut på nettet neste folketelling etter 1900.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Det siste er det svara på før. Svaret er 2010 for 1910-teljinga. Årsaka er at Stortinget har vedteke at folketeljingar skal vere 100 år før dei kan leggjast ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Kirkebøkene er klausulert (sperret for innsyn) i 60 år regnet fra de siste innskrivningene i boka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Line M. Grønvold

Hei! Du skriver innledningsvis at du vet at folketellinger er sperret 100 år. Det er ikke helt riktig - det gjelder statlige tellinger. Det er ikke tilfelle for eventuelle lokale tellinger. I Oslo byarkiv er kommunale tellinger for Oslo og det tidligere Aker tilgjengelig inntil 60 års klausul. Det betyr at folk som har vært innom Oslo på et eller annet tidspunkt mellom 1900 og 1941 oftest gjenfinnes i tellinger som allerede er offentlig tilgjengelige.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Strande

Hei. Grunnen til at 1910 tellingen har så lang sperrefrist er at den inneholder mange opplysninger, og noen av de opplysningene er blitt oppfattet som sensitive og av den grunn ikke kan legges ut før på grunn av personvernet. Anne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Nå tar jeg opp et gammelt spørsmål her. Jeg mener å ha hørt at sperrefristen for kirkebøker ble 100 årfor kirkebøker som ikke er offentlig fra og med år 2000, men at de gamle sperrefristene gjelder for kirkebøker som ble offentlige før år 2000. Har jeg rett, eller tar jeg feil?Anne Lise Hovdal

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Rehn Holm-Johnsen

Til Line (posting nr 6)Du skriver at Oslo Byarkiv har diverse lokale tellinger fra 1900 - 1940 tilgjengelig. Hvor? Har nemelig en nøtt i Oslo mellom 1910-1920 som jeg vil forsøke å løse. Ligger tellingene på nett, eller på et aller annet arkiv?mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Forfatteren av Bakke Bygdebok fikk tilgang til innførsler i kirkebøkene som var eldre enn 60 år,disse bøkene har nyere innførsler. Han oppsøkte prestekontoret-. Klokkerbøkene skal være levert til Statsarkivene da de ikke skal føres lengere sier min svoger klokkeren. Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Kirkebøkene er sperret i 60 år etter siste innførsel, men likevel slik at dåpslistene fra 1930 og seinere behandles med spesiell varsomhet p.g.a. regelen om 100 års sperre av opplysninger om sterk adopsjon - etter adopsjonsreglene fra 1935.Klokkerbøkene som er kommet inn til Arkivverket blir mikrofilmet og gjort tilgjengelige på mikrokort. Der blir det kontrollert at det ikke finnes sperrede adopsjonsopplysninger, og de kan altså følge den generelle 60-årsregelen.De kommunale folketellingene er ikke underlagt reglene som følger av statistikkloven, og kan gjøres tilgjengelige for publikum når de er 60 år gamle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Til TerjeDe kommunale tellingene for Oslo er mikrofilmet (i all fall noen), og du må sannsynligvis på Oslo Byarkiv for å bruke dem. Det er mulig at mikrofilmede folketellinger kan lånes på et lokalt bibliotek. Spør Byarkivet. Her er webadressen: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Takk til Yngve og Sigbjørn for opplysningene om kirkebøker og klokkerbøker. De bygdebøkene for Bakke som nevnes, er det Bakke som tidligere lå under Strinda i Sør-Trøndelag?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til Kari og Terje;De mikrofilmede folketellingene i Kristiania (første 1899) kan ikke lånes gjennom bibliotek. Perioden 1910-1920 er ikke mikrofilmet. Om jeg husker rett, er det filmet tellingene 1899-1908 eller 1909 samt 1923.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kari Thingvold

Jeg har brukt folketellingen fra 1908. Såvidt jeg husker var mikrofilmkortene sortert på gate. Siden jeg visste hvor familiene bodde, var det lett å finne frem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Til Anne Lise.De nevnte Bakkebøkene er fra tidligere Bakke komune som nå er en del av Flekkefjord komune i Vest Agder.Sig---

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.