Gå til innhold
Arkivverket
Arnfinn Kjelland

Kva vart rekna som "slekta"? Lokale / regionale tradisjonar

Recommended Posts

Arnfinn Kjelland

Dette spørsmålet gjeld tradisjon om kor langt ut ein "rekna slekta", dvs. kor mange "x-menningar" ein rekna som si slekt i eldre tid.

 

Døme: det skal vere tradisjon i Nord-Gudbrandsdalen at slekta var til og med firmenningar. Ungane vart drilla slik at dei skulle kjenne namna til alle innafor den grensa, dvs. til og med dei (maks) 16 tippoldeforeldra dei hadde / kunne ha, og alle deira etterkomarar til same ledd som ein sjølv. Eg har ikkje funne skriftlege belegg for denne tradisjonen, men viss nokon kjenner den set eg stor pris på referanse.

 

På same måte er eg takksam for tilsvarande tradisjonar frå andre regionar, helst med referansar til kjelder eller litteratur, og ca. datering for når / kor lenge slike reglar var "gjeldande".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Jeg har skrevet slektsbøker fra Alta i Finnmark. Der har jeg tatt med mange ganske utvidede slekter; også flere slekter som egentlig ikke er 'mine'.

 

Jeg husker jeg ble litt paff da en tremenning av pappa ringte meg og sa at jeg hadde gått for langt, for etter 4-menninger regnet man ikke slekt. Da 'gikk de ut' av slekta. Så der må nok nødvendigvis noe slikt ha versert, siden hun kunne komme med denne uttalelsen. Ellers har jeg aldri hørt noe om dette fra andre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan I. Borgos

Jeg blei litt forundra over det Marianne skriver. Det finnes jo mange samer i Alta, og blant dem regnes slekt ganske vidt lateralt. Reidar Erke har en interessant artikkel i "Identitet og livsutfoldelse" (Univ.forlaget 1986), den viser en måte å regne slekt som avviker ganske mye fra tradisjonene i det norske bondesamfunnet, der "loddrette" slektslinjer teller mest. Det er vel forskjellen på en eie-kultur og en bruke-kultur i forhold til naturen som blir tydelig her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Aage Løkke

Det var artig å få høre dette. Jeg har aldri visst, eller tenkt på, at noen setter en grense ved firmenninger, at utenfor der er man ikke i slekt.

 

Jeg er oppvokst på Østlandet. Kan det være slik at slektsfølelsen er noe mindre her? Er den sterkere andre steder? Eller kan variasjonene ha andre årsaker? F. eks. sosiale skillelinjer? Er det noen sosiologer her som kan si noe om dette? Eller andre som har erfaring?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Jeg blei litt forundra over det Marianne skriver. Det finnes jo mange samer i Alta, og blant dem regnes slekt ganske vidt lateralt. Reidar Erke har en interessant artikkel i "Identitet og livsutfoldelse" (Univ.forlaget 1986), den viser en måte å regne slekt som avviker ganske mye fra tradisjonene i det norske bondesamfunnet, der "loddrette" slektslinjer teller mest. Det er vel forskjellen på en eie-kultur og en bruke-kultur i forhold til naturen som blir tydelig her.

Som jeg skriver, ble jeg selv litt paff over denne uttalelsen. Når det gjelder sameslekter, så fant jeg mange av dem i min slekt, blant annet Hætta-slekten, men vedkommende dame nektet plent for at hun hadde Hætta-slekt i 'sin' familie, så ... he he ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan I. Borgos

Jaha, da er du vel i slekt med Reidar? (oisan, det er ikke lov å drøfte nålevende personer her ...)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Jaha, da er du vel i slekt med Reidar? (oisan, det er ikke lov å drøfte nålevende personer her ...)

Hm ... mange Reidar i Norge ... ellers har jeg familie i Melbu. Du finner 'meg' i min profil, dersom ... :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Johan I. Borgos

Jeg referert i #3 til Reidar Erke, sønn av Edel Hætta Eriksen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Niels Hegge

Min Bestemor med røtter i Ullensaker-Nes-Eidsvoll hadde god kunnskap om sine x-menninger rundt i bygdene. Etter det jeg kan se fra hennes notater om slektsforskning, så har hun hatt mer informasjon enn det hun dokumenterte. Jeg har senere funnet fem-seksmenninger til min mor som Bestemor sa var "slekt". Både Bestemor og Bestefar var til dels av finneslekt, kanskje det har noe med det å gjøre(?)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marianne Solli

Jeg referert i #3 til Reidar Erke, sønn av Edel Hætta Eriksen.

 

Jeg leste nok for fort gjennom innlegget ditt. Alle i Hætta-slekten er nok ... mer eller mindre ... i slekt med meg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Jeg blei litt forundra over det Marianne skriver. Det finnes jo mange samer i Alta, og blant dem regnes slekt ganske vidt lateralt. Reidar Erke har en interessant artikkel i "Identitet og livsutfoldelse" (Univ.forlaget 1986), den viser en måte å regne slekt som avviker ganske mye fra tradisjonene i det norske bondesamfunnet, der "loddrette" slektslinjer teller mest. Det er vel forskjellen på en eie-kultur og en bruke-kultur i forhold til naturen som blir tydelig her.

Takk for interessant referanse. Legger til en oversikt over artiklene i nevnte antologi for ordens skyld. (Gjelder 1994-utgaven.)

 

DTH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Hei, mine foreldre regner til og med firmenninger for slekt (om disse er kjente), jeg regner også femmenninger med når jeg kjenner til folk som er det (men skriver ikke dette opp). Tror mine besteforeldre regnet til og med tremenninger. Når man har bilder av slektninger i album osv bør man vel stoppe med til og med tremenninger, da fjernere beslektede ikke har så mye slektslikheter igjen. Men har man felles ane på 1500 - 1600 ell. l. så er man jo fjernt i slekt uansett hvor man setter grense.

 

V.h. Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Til (bl.a.) innlegg 12. Hva man tar med i en slektsbok eller -album avhenger vel av hvilke begrensninger man har satt til arbeidets omfang, ikke hvem man regner som slekt eller ikke.

 

Jeg har hørt lignende uttalser om hva man skal regne som slekt, men henvisninger til skriftlige kilder har jeg ikke. For egen del setter jeg ingen begrensninger annet enn de kriterier jeg setter opp når jeg jobber med en slektsbok e.l. Skal jeg lage en oversikt over oldefars etterkommere, blir det jo for egen del bare tremenninger, går jeg lenger tilbake blir forholdet straks annerledes. Jeg har for eksempel i forbindelse med Hoelseth-arbeidet i utgangspunktet tenkt å ta med alle etterkommere etter min 4xtippoldefar Ole Tollefsen Holset (d. 1840), og derfor har jeg navn på mange av mine syvmenninger osv.

 

DTH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Brev av anden påskedag 1938 (mandag 18. april), datert Fitjar (skrevet av Marie R. Tidslevold, til sin datter som bodde på Leirvik, Stord da :

Silla er søster til Jan Hofstad og de er altså barn til Herman og Marta Hofstad. Marta vet du nok var søskendebarn til bestemor (Helene, mor til Marie), så jeg og Silla er tremenninger og far til Lisa og jeg er naturligvis også tremenninger da han var bror til Silla, så det er som hun (Lisa) sier at dere er firmenninger.

 

Lisa er anonymisert navn, da jeg ikke vet om vedkommende lever eller ikke, ellers alt korrekt. Var litt dokumentasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Ellers går det frem av ett brev datert 10.2.1941 på Fitjar, at samme Marie R. T. visste hvem alle sine søskenbarn og tremenninger var og enkelte firmenninger. Til og med alle sine tremenninger hadde hun hvertfall brukbar oversikt over.

 

V.h. Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Frank H. Johansen

Erfaring fra mine egne besteforeldre er at de har god greie på sine egne søskenbarn og deres barn og til tider barnebarn.

 

Lenger ute så blir det en del folk som omtales som "ja, det er jo slekta, det" - uten at de helt klarer å fortelle hvordan. F.eks. inisterte farmor på at visesanger Halvdan Sivertsen "var av vårt folk", de måtte vi jo se for han var "brei imella augan" :lol: :)

 

Og joda, litt kildegranskning viste at farmor og Sivertsens far var tremeninger!

 

I eldre tider var jo dette med slekt viktigst blant de som eide jord, da det var viktig å holde styr på de forskjellige arvepartene. Har jo sett gamle tingbokreferater der det regnes opp ganske mange generasjoner og lange ættlegger om hvordan jorda ble delt og arva nedgjennom...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Dette var også tema i det gamle forumet, men husker ikke hvor og når?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore S. Falch

Dette var også tema i det gamle forumet, men husker ikke hvor og når?

 

Se bl.a. debatt 7025

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Reidar Oddløkken

Ja det var èn debatt Tore, og denne var nok fra før "min tid", men det har nok vært flere men husker jo ikke om det er ett eller to eller tre år siden!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Vær oppmerksom på at folk som tilsynelatende bare er beslektet et godt stykke uti ikke sjelden kan være det parallelt på flere ulike vis. Summen av slektskap kan da bli godt nærmere enn det en normalt regner. Og de aktuelle felles opphav kan (når linjene er mange) av og til befinne seg ganske langt tilbake i tid og antall ledd. Derfor bør ikke "grensen" settes nærmest absolutt ved f.eks. firmenninger. Noe annet er rent juridiske forhold, som odels- og arveregler, som jo av praktiske årsaker må holdes innenfor helt bestemte rammer.

 

Dertil kan slektslikhet forekomme sporadisk også blant personer med litt fjernere forbindelser, noe som betyr at slike innimellom kan ligne hverandre mer enn selv nære slektninger vanligvis gjør. Det betyr at "feltet" for slektskap av interesse bør ha et noenlunde stort omfang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Vær oppmerksom på at folk som tilsynelatende bare er beslektet et godt stykke uti ikke sjelden kan være det parallelt på flere ulike vis. Summen av slektskap kan da bli godt nærmere enn det en normalt regner. Og de aktuelle felles opphav kan (når linjene er mange) av og til befinne seg ganske langt tilbake i tid og antall ledd. Derfor bør ikke "grensen" settes nærmest absolutt ved f.eks. firmenninger. Noe annet er rent juridiske forhold, som odels- og arveregler, som jo av praktiske årsaker må holdes innenfor helt bestemte rammer. Dertil kan slektslikhet forekomme sporadisk også blant personer med litt fjernere forbindelser, noe som betyr at slike innimellom kan ligne hverandre mer enn selv nære slektninger vanligvis gjør. Det betyr at "feltet" for slektskap av interesse bør ha et noenlunde stort omfang.

 

Gode poenger. Dersom jeg skulle si noe om hva som har vært "regnet som" slekt der jeg kommer fra, har vel grensa tradisjonelt gått ved fem-menninger (dvs. alt fra og med seks-menninger er "allmenninger"). I vår tid, der det er så mye flytting, er det vel slik at den yngste generasjonen ikke kjenner fjernere slektninger horisontalt enn søskenbarna sine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Synes godt det kan strekke seg så langt, ja. Mange slike vil "teknisk sett" heller være fire- eller tremenninger når alle forbindelser tas med.

 

Hvert enkelt miljø med mange tradisjonelle kryss- og parallellforbindelser kan gjerne ses på som en "allmenningsarena". Dette er svært vanlig i mange bygdelag, i en del borgermiljøer og ikke minst innen kongehusene.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arnfinn Kjelland

Takk for mange innspel og refleksjonar; dessverre ikkje så mange direkte på det eg spør om i det første innlegget :rolleyes:

 

Dag Aage (4): det er nok naturleg å rekne med at slektskjensla var sterkare i mindre urbaniserte strøk, ja. Det kan òg ha vore sosiale skiljeliner, men slike må vi i tilfelle prøve å dokumentere.

 

Niels (9): dette er for så vidt relevant, viss bestemor di har notert fem-seksmenninger som si "slekt".

 

Svein (14-15): takk for den.

 

Det har elles vore fleire debattar kring forbodne ledd, arvelov etc., men det er altså ikkje slike eg er på jakt etter her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gaute Klepp

Jeg mener å huske at vår statsmimister Jens Stoltenberg på besøk i Stavangerområdet en gang sa at han har mye slekt her. Jeg går ut fra at han da mente etterkommere av Kirsten Vincentsdtr. Stoltenberg som var født i Tønsberg i 1734 og døde i Time 1772? Da har vi vel en "offisiel holdning" til hva som menes som slekt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Niels Hegge

Det var flere som jeg har funnet som var seksmenninger til min mor som Bestemor klart angav som slekt. En del til som hun nevnte har jeg ikke registrert, men kan være lengre ut, jeg vet ikke enda.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.