[#8887] Hans Paludan Smith Schreuder 1817-1882 Misj.biskop

[Gjest Christian Arentz]

Dette var en interessant anerekke, Sølvi. For meg ser det ut som om sogneprest til Gloppen 1703, Peder Schreuder, født 30/1 1683 igjen var sønn av stiftsprost 1683 Bergen og Nordhordland,sogneprest Nykirken 1657-96,kap. Voss 1648-57 mag. Otto Hansen Schreuder f. 23 des. 1628 i Bergen, d. s.st. 18. sep 1694 og begr. der 4 mai 1696 og dennes 2. hustru Anne Jensdatter Schjelderup, f. 1635 i Bergen. Jeg har riktignok sett at hun også kan ha vært født ca. 1650, og ha dødd 1680 i Trondhjem, men her kan det være noen feil ute og går. Dersom jeg ikke tar mye feil, var det denne Ane Schelderup som står omtalt i kirkeboka for Stadsbygden 12 feb. 1704 som fadder for datteren Susanne og ektemannen Hans Petersøn Arentz' sønn Otto Hanssøn Arentz. Er du enig i at dette kan stemme, og hva er i såfall riktige fødsels/dødsdata for Anne Jensdatter Schjelderup?

[Gjest Sølvi Arntzen]

Ja, det stemmer. Jeg har dessverre ingen fødsels/dødsdata for Anne, men 1635 er vel litt tidlig som fødselsdato. Hennes foreldre Inger Olsdatter Worm, født 2/8 1621, død 4/5 1677 i Bergen, og senere biskop i Bergen, Jens Schjelderup, født 14/2 1604 i Mandal, død 2/10 1665 i Bergen, giftet seg, iflg 'Våre forfedre' av Mogens Bugge, 11/8 1639 i København.Peder Ottesen Schreuder var jo født 1683, så hun kan ikke ha 1680 som dødsdato.

[Gjest Harald Jarl Runde]

Ser ikkje at nokon referer til 'Norsk Misjonsleksikon' i tre bind. Der står det mykje om Schreuder og misjonen i Natal/Zululand. Bøkene finst på dei fleste større bibliotek.Ei herme som enno lever mellom dei norske i Sør-Afrika. Sunnmøringen Daniel Nielsen Remøy - far til Sofie Nordgaard - var bygningsmann for Schreuder og begge var dei like sta og eigenrådige men levde med kvarandre i ein slags 'nøytralitet'. Daniel svarde Screuder eingong dei hadde vorte usamde om noko: 'La biskopen arbeide med orda, så skal eg arbeide med borda'. Men i den engelske oversetjinga i Sør Afrika er ordspelet/rimet kome bort!

[Gjest Sylvi Hagen]

Tusen takk for det siste innlegget med mer info.Jeg har benytttet meg av de fleste tipsene som er gitt.Endelig vil jeg rette en kjempestor takk til Sølvi Arntzen for all hjelp jeg har fått av henne.Lykke til videre i debatten. Mvh Sylvi

[Gjest Gisle Hersvik]

Askvoll Bygdebok, Folket IIA, Askvoll Prestegard med Prestøy, nr. 41:Otthe Jonassen frå 1653, f. 1625, d. 1688 som prost. g. 1650 Anne Hansdtr. Schreuder, d. 1718, 87 år, 4 mndr. Som enkje budde ho skiftevis i Bergen og på garden Myklebust i Hyllestad sokn. Borni kalla seg Schreuder, morsnamnet.Born:a. Jonas Ottesen Schreuder, kapellan, d. 1686, Ask g.m. enke Elsebe Celius, f. Witmann.b. Han budde skiftevis i Bergen og på S-Eimind 13 C. g.m. Anna Milcriør.c. Otto, kjøpte Underset og budde der, Underset 30. g. 1694 Mette Gjerding.f. Jens budde er tid på Olset 28 sidan truleg på Myklebust. g. 1708 m. Cathrine Henriksdtr. Nienstad av Bergen. Er Anne Hansdtr. Schreuder, f. ca. 1630, nemd under Askvoll Prestegard med Prestøy nr. 41 i slekt med Otto Hansen Schreuder f. 23 des. 1628 i Bergen nemd i innlegg (26) over?

[Gjest Per Nermo]

Foreldrene til Otto Schreuder (1628-94) var Hans Samuelsen Schreuder (1577-1647) fra Kalundborg, Jylland, og hans 1. kone Maren Hermansdatter (fra Bergen). Hans var 2. g. g.m. Anne Christensd. Bloch (1620-89) fra Gildeskål i Salten, og fikk med henne s. Hans Schreuder (f.1637), sogneprest i Innvik, Stryn (1680-1707). I første ektesk. hadde Hans i alle fall sønnene Otte og Samuel, sistnevnte var pers.kap. (hvor?) 1659-83 og res.kap. (hvor?) fra 1683.Hans S. Schreuder var res.kap. (hvor?) 1628-32 og sogneprest (hvor?) fra 1632, dessuten prost. Den (i innlegg 30) nevnte Anna kan også muligens være hans datter, likeledes Jens (s.pr. i Gloppen 1652-83) og Peder (s.pr. i Eid 1668-92). Noen andre som kan kommentere dette ?

[Gjest Per Nermo]

Om man skulle oppsummere de i denne diskusjonen nevnte aner til Zulu-misjonær Hans Paludan Smith Schreuder (1817-82), ville den agnatiske linje se ut som følger:1. Hans Paludan Smith Schreuder f. 18 Jun 1817, Sogn, Misjonær og Biskop, d. 27 Jan 1882, Zululand, Afrika (et. fall fra hesten), Misjonær 1843-, Misjons-biskop 1866-.2. Otto Schreuder f. 3 Apr 1784, Vannylven, Sunnmøre ?, Fogd i Lister, g. 1813, Sogndal, Anne Cathrine Smith, f. 10 Nov 1787, Larvik, VF ? (Larsdatter ?) (1783 ?), d. 25 Jun 1832, Sogndal. Otto døde 19 Nov 1835, Lister, VA ?, 1813, Prokurator. 1817: Bosatt i Sogn.4. Peder Schreuder f. 28 Jan 1747, Vannylven, Sunnmøre ?, Sogneprest i Vannylven, g. 3 Feb 1779, Elisabeth Cathrine Blumenthal, f. 26 Okt 1754, d. 22 Mai 1824. Peder døde 28 Okt 1813, Vannylven, Sunnmøre ?.8. Otto Schreuder f. 6 Nov 1708, Gloppen, SF, Sogneprest Vannylven 1759, g. 10 Jun 1744, Christine (Nielsdatter ?) Lax, f. CA 1711, Bergen ?. Otto døde Aug 1782, Vannylven, Sunnmøre ?.16. Peder Schreuder f. 30 Jan 1683, Bergen ? (Trondheim ?), Sogneprest Gloppen 1703-, g. Barbara Finde, f. 1684, Førde, SF, d. 1761. Peder døde 30 Jan 1738, Gloppen, SF ?, Pers.kap. i Førde 1699-1703.32. Otto Hanssen Schreuder f. 23 Des 1628, (Otte) Bergen, Sognepr. i Nykirken 1657-, g. (1) 1654, Margreta Henriksdatter Miltzow, f. CA 1630, Voss Prestegård, d. CA 1666, (?) Bolstad, Evanger, Voss, g. (2) CA 1670, Anna Jensdatter Schjelderup, f. CA 1650, Bergen (1635/39 ?), d. Trondheim (1680 ?), 6b: Jens,Inger Margr,Dorothea,Sus.,Peter. Otto døde 18 Sep 1694, Bergen (1696 ?), Gravl: 4 Mai 1696, Bergen, Magister. Pers.kap. Voss 1648-57. Prost.64. Hans Samuelsen Schreuder f. 1577, Kalundborg, Jylland, Sogneprest 1632-, g. (1) 1621, Maren Hermannsdatter, f. CA 1600, Bergen, d. CA 1635, Bergen ?, g. (2) CA 1637, (?), Anne Christensdatter Bloch, f. 1620, Gildeskål, Salten, d. 1689, Karlsøy, Troms (Tromsø ?). Hans døde 16 Apr 1647, Res. kap. 1628-32. Prost.128. (noe usikkert:) Samuel Hansen Schrøder f. CA 1545, S.pr. Haarlev-Hamlingøye, g. Cathrine Hansdatter, f. CA 1555. Samuel døde CA 1615, (Borgermester ?).

[Gjest Berit Frank Pagh]

Allerførst til Per Nermo,-Kalundborg ligger og har altid ligget på Sjælland. Bare for en ordens skyld.Til Sylvi Hagen.På www.gospelcom.net/dach/stories/southafrica/ legacy_schreuder.html fortælles, at Hans Paludan Smith Schreuder i sine to ægteskaber med hhv. Emilie Löwenthal og Johanne Vedeler ikke efterlod sig børn. Jeg ved ikke meget om ham, men jeg ved, at der er flere fætre opkaldt efter morfar: Hans Paludan Smith. Det er måske værd, at checke de første generationer igen.p.s. Han kan selvfølgelig have fået barn, alligevel ! Venlig hilsen, Berit Pagh

[Gjest Per Nermo]

Linken skal være Lenke

[Gjest Sylvi Hagen]

Hei og takk til alle som deltok i denne debatten. I mitt innlegg nr. 29 takket jeg spesielt Sølvi Arntzen for all hjelp hun ga. Ved hennes hjelp fant vi ut at min venninnes tippoldefar var Wilhelm Hansen Heiberg Schreuder f. 7/12-1821.(sønn av Otto Christian Schreuder som var sønn av Nils Christian Schreuder som var sønn av Otto Pedersen Schreuder). Altså, det som var blitt fortalt henne av avdød familie er blitt misforstått. (Nå håper jeg at jeg har gjengitt det riktig etter de papirene jeg sitter igjen med) Grunnen til at jeg ville hjelpe min venninne, er at hun er syk og kan ikke gjøre så meget selv. Hun har fått overlevert hele sin aneliste for Schreuder-slekten takket være Sølvi Arntzen, noe hun ble svært takknemlig for.Dersom jeg har forårsaket ekstra arbeid og problemer med leting fordi jeg ikke har meldt fra om misforståelsen, beklager jeg dette.Men ellers tror jeg debatten kan ha gitt god info for andre interesserte.Jeg avslutter her med en takk til alle inkl. de siste innleggene og ønsker dere en riktig god sommer.mvh Sylvi

[Gjest knut fasting]

Hei. Jeg plukket en gang opp fra internett en oversikt over ca 950 av etterkommerne etter Samuel Schreuder. (Det er mye Arentz der) ; o} Knut F

[Gjest Christian Arentz]

Per, til ditt innlegg (31) og (32):Foreldrene til Otto Schreuder (1628-94) var Hans Samuelsen Schreuder (1577-1647) fra Kalundborg, Sjælland (sogneprest Bergen DK 1632-47, prost Nordhordland 1632, rådmann Bergen 1645, prest Horsens), og hans 2. kone (ikke første) Maren Hermansdatter (1600-1671) fra Bergen. Hans var 1. g. g.m. Anne Jens- el. Hansdatter Block (1580 Kalundborg -1620 Bergen), ikke Christensd. Bloch. Hans fikk med Maren i sitt 2. ekteskap sønnene Peder (sogneprest Eid i Nordfjord 1667-92, 2. lectiehører Bergen Skole 1662-66), Jens (sognepr. Gloppen, Nordfjord 1652-83,comminister/kapellan -1652, 3.lectiehører Bergen Skole), Otto (stiftsprost 1683 Bergen og Nordhordland, sogneprest Nykirken 1657-96, kap. Voss 1648-57), Samuel (res.kap. Bergen DK 1683-1706, pers.kap. 1659-83, adjunkt 1659 Bergen Skole,1.lectiehører 1656-59) og Hans Schreuder (f.1637), prost i Nordfjord 1703, sogneprest til Innvik, Stryn 1680-1707, pers.kap. 1670-80. Hans d.e. fikk også døtrene Anne g.m. Otto Jonassen (prost Nordhordland, sogneprest Askvold 1653-88, res.kap. i Korskirken 1648-53) og Cathrine g. 1. m. Søren Nielsen Fuchs (Fox) (fogd i Nordhordland 1662-69), 2. m. Absalon Jørgensen Beyer (sogneprest til Innvik i Nordfjord 1650-79).Anne Christensd. Bloch (1620-89) fra Gildeskål i Salten var nok en annen. Hun var g. 1. m. Elias Fiigenschoug (kunstmaler (contrafeyer) Bergen ca. 1640-60) og 2. m. Laurits Hanssøn Løfberg (fogdfullmektig i Tromsø 1690-1702, fogd i Tromsø 1669-90)

[Gjest knut fasting]

Er du sikker på at Cathrine IKKE er datter av 1. ekteskap med Anne Jensdatter Bloch ? Uten dødsdato på hustruene og fødselsdato på barna er det vel litt usikkert i hvilket ekteskap barna er født ?

[Gjest knut fasting]

Det er vel også litt usikkert om Jens ?

[Gjest knut fasting]

Jens er grei, gjenstår Cathrine

[Gjest Christian Arentz]

Knut, Dødsdatoer har jeg ikke, men dødsårene er jo 1621 og 1671. Maren Hermannsdatter overlevde forøvrig H. S. Schøder med god margin, da hun ble g. 1662 m. borgermester 1653-75 i Bergen Ove Jensen i hans 2. ekteskap (Jensens 1. hustru Karen Mauritsdatter Bostede døde 22 feb 1652, begr. i Bergen DK 25 feb). De fødselsdataene jeg har notert på H.S. Schrøders barn er: Peder e. 1621 (en kilde sier beg. Av 1640-årene), Jens ca. 1624, Otto 23. des. 1628, Samuel 25. okt. 1630, Anne ca. 1631, Hans 1637, mens Cathrines har jeg ikke. Hun kan godt være fra farens 1. ekteskap. Anne var forøvrig muligens den samme Ane Schreuder som var fadder 12 feb. 1704 i Statdsbygden for Otto - min tipp(4)-oldefar Hans Petersøn Arentz' sønn.Her må nok kirkebøkene i Bergen DK konsulteres (H.S. Schrøder var res.kap. der 1628-32), eller før det i Horsens, der han var prest, dersom bøkene finnes.

[Gjest Randi Rostrup]

Det er flere ting jeg stusser over i innlegg 37 (og dels 41). Det er helt umulig at Hans Samuelsen Schreuder skulle ha vært rådmann samtidig som han var sogneprest. Dette er nok en feillesning av Lampes opplysning (bd. 2, s. 322) om at han i 1645 skal ha utgitt en liktale over Jens Jensen Schive, rådmann i Bergen.Hvorfra stammer opplysningen om at Anne Jensdatter Blochs dødsår var 1620 (1621)? Og at hun døde i Bergen? I 1621 var Hans Schreuder ennå så ung at han neppe hadde rukket å gifte seg i det hele tatt.... – Dette under forutsetning av at det fødselsåret Lampe oppgir (1597) er riktig, noe det kan være god grunn til å sette spørsmålstegn ved. I følge Wiberg (som Lampe har tatt opplysningene fra) ble han sogneprest i Horsens i 1617, i så fall bare 20 år gammel. Aldersgrensen for å bli ordinert til prest var 25, så dette virker av den grunn høyst tvilsomt. Han skal ha vært sogneprest i Horsens inntil han ble res.kap. ved DK i Bergen og der er han ikke nevnt før i slutten av 1628. Hvordan kan da konen hans ha dødd i Bergen i 1620/21?I 1613 ble to brødre immatrikulert samtidig ved universitetet i København fra Herlufsholm skole (de er kalt «fratres»), Albert og Hans Samuelssønner. Hos Wiberg finner vi denne Albert som spr. i Snesere på Sjælland 1621-1667, oppgitt som sønn til Samuel Hansen Schrøder, sogneprest i Hårlev på Sjælland fra ca. 1580. Broren Hans Samuelsen, han som ble student i 1613, er ført som sogneprest i Horsens 1617-1628, den samme som kom til Bergen i 1628, men her er faren oppgitt å være Samuel Hansen Schreuder, borgermester i Kalundborg. De to brødrene Albert og Hans Samuelssønner fra 1613 er således tildelt hver sin far av Wiberg. Her er det åpenbart noe som er riv ruskende galt, men hva?Jeg tror det her må være to navnebrødre som er forvekslet, og at den Hans Samuelsen Schreuder som kom til Bergen ikke kan være identisk med den Hans Samuelsen som sammen med broren Albert ble student i 1613 (og som i følge Lampe var født ca. 1597). Da blir han altfor ung i forhold til alt i hans karriere. Forflytter vi fødselsåret til ca. 1587, blir alt langt med sannsynlig. Da ville han bli student ca. 1607 (studentmatrikkelen begynner i 1611), sogneprest i Horsens ca. 30 år gammel, res. kap. i Bergen ca. 41 år og sogneprest ved Domkirken som 45-åring. Det finnes knapt et eneste eksempel på at prester yngre enn det fikk en slik betydelig og ettertraktet stilling. Da ville han være ca. 61 da han døde, en nokså normal alder på den tiden. Utfra vanlig prestekarriere ville han da ha giftet seg rundt den tiden da han ble sogneprest, dvs. ca. 1617 og da er det ikke utenkelig at en første kone kan ha dødd i 1620/21, men da i Horsens og ikke i Bergen. Men dermed er det ikke sagt at dette året er riktig, og for dermed å vende tilbake til utgangspunktet: Hvor stammer opplysningen om dette dødsåret fra?

[Gjest knut fasting]

Christian.Det kan virke som man bare har funnet Otto og Samuel i kirkebøkene og at de øvrige barna har fått fødselsår beregnet. Jeg har Hans født 1611 og Anna 1639! (kilde ikke sjekket)Ellers har jeg Hans Samuelse Schreuder født 1577 i Kalunborg (Bergen Stift Biskoper og Prester); o} Knut F

[Gjest Randi Rostrup]

Hva slags bok er den nevnte «Bergen Stift Biskoper og Prester»? Mener du Johan Fredrik Lampes «Bergen Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen»? Som nevnt i innlegg 42, oppgir Lampe Hans Samuelsen Schreuders fødselsår til 1597 (bd. 1, s. 48), ikke 1577. På den annen side er ikke et slikt fødselsår uforenlig med hans karriere.Det fantes ikke kirkebøker på den tiden. Opplysninger om fødselsår stammer dels fra samtidige biografier, portretter eller epitafier, dels fra alder oppgitt ved død og dels ved estimater på grunnlag av dokumenterbare aldersspesifikke hendelser, som f.eks. immatrikulering ved universitetet. I første halvdel av 1600-tallet var 20-21 år gjennomsnittlig immatrikuleringsalder og på det grunnlag kan man få et rimelig greitt estimat med bare ett eller to års feilmargin. Alle Hans Schreuders sønner finnes i studentmatrikkelen. For døtrene er giftedato et greitt utgangspunkt. De var relativt unge når de giftet seg på den tiden, ca. 18-20 år (ved førstegangs gifte). Men først må det gjøres oppmerksom på at Lampes oppgitte fødseldato for Otto den 23/12 1628 umulig kan være riktig. Da ville han være student 17 år gammel og kapellan som 19-åring! Det er helt utenkelig, for aldersgrensen for å bli ordinert til prest var 25 år. Selv ikke bispesønner (som det ofte ble gjort unntak for) fikk bli prester i så ung alder. 8-tallet er nok feillest for 3 et eller annet sted, for hvis han er født 23/12 1623, ville han bare mangle en måned på 25 år da han ble kapellan på Voss den 16/11 1648 (opplyst av Miltzow i hans prestehistorie fra 1678). Det var som regel akseptabelt. Han ville videre være 22 år da han ble student, noe som også er langt nærmere normalen. Sønnen Hermann, som Lampe nevner, ble også student. Han er antakelig den «Hermannus Ioh. Bergensis» som ble immatrikulert fra Malmø skole 3/5 1658, altså f. ca. 1637/38. Hva angår datteren Anne, som i flg. Lampe (bd. 2, s. 107) ble gift 8/7 1650, framgår det av innlegg 30 at hun døde i Askvoll 1718, 87 år og 4 mnd. gl. Da skulle hun være født ca. 1631/32 og 18 år da hun giftet seg. Da gjenstår bare Cathrine og i NKB (bd. 1, s. 123) finner vi at Søren Nilsen Fox, fogd i Nordhordland den 2/4 1664 fikk tillatelse til å vies hjemme. Var hun da 20 år, ville hun være født ca. 1644, men hun kan selvsagt også ha vært litt eldre.På dette grunnlaget (+ fødselsdatoer oppgitt av Lampe) skulle rekkefølgen på de åtte kjente barna være omtrent denne: 1. Otto f. 23/12 1623, 2. Jens ca. 1624/25, 3. Samuel 25/10 1630, 4. Anne ca. 1631/32, 5. Hermann ca. 1637, 6. Hans ca. 1639, 7. Peder ca. 1641 og 8. Cathrine ca. 1644(?)Selv om Lampes opplysninger om hvilket barn som tilhørte hvilket ekteskap ofte er høyst upålitelige, er det at han plasserer Hans Schreuders barn i ulike ekteskap allikevel en indikasjon på at alle barna ikke hadde samme mor. Siden det ennå ikke er framkommet noen kilde for Anne Jensdatter Blochs dødsår (som kanskje viser seg å være en gjetning), kan ovenstående rekkefølge på barna gi et bra hint om hvilket ekteskap de tilhørte. Ut fra oppkalling er det ikke urimelig å tro at Jens er av første ekteskap, oppkalt etter Anne Jensdatters far. Herman er derimot utvilsomt av annet ekteskap, oppkalt etter Maren Hermannsdatters far. Datteren Anne kan være av både første ekteskap (oppkalt etter moren, dersom denne døde i barselseng, i så fall i Bergen ca. 1631/32) og annet (oppkalt etter den første konen). Spørsmålet videre er da om Samuel er av første eller annet ekteskap. Samuel og Jens hadde begge døtre med både navnet Anne og Maren. Kanskje Anne etter moren og Maren etter stemoren? Otto hadde bare Anne, ikke Maren. Indisiene tilsier således at også Samuel kan være av første ekteskap. Navn på Annes eventuelle døtre kjenner jeg ikke til. Videre skulle da Hermann, Hans, Peder og Cathrine være av annet ekteskap. Om dette er riktig, er Maren Hermannsdatter sannsynligvis fra Bergen og født ca. 1608-15. I mangel av bevis er dette selvsagt reint spekulativt, men det er i det minste en logisk løsning hvor jeg i hvertfall ikke kan se verken kronologiske eller oppkallingsmessige faktorer som skulle tale i mot (med mindre Anne Jensdatters dødsår i 1620-21 kan dokumenteres i en samtidig kilde).

[Gjest knut fasting]

Randi: beklager, jeg har kommet med ukontrollerte data, se[url="http://itbase.no/kvien/aner/929.htm>http://itbase.no/kvien/aner/929.htmLenkeHer er Cathrine giftet bort til Hans Beyer, noe som er åpenbart galt.Se også denne

[Gjest Randi Rostrup]

Jeg takker for oppklarende informasjon. Det er klart at når Ancestry.com benyttes som kilde kan det bli mye rart som kommer fram. Nå fikk jeg et bra svar på mitt spørsmål om hva som var kilden for at Hans Schreuder var født i 1577 og at Anne Jensdatter Bloch døde i Bergen 1620. Her var i tillegg enkelte av barnas fødselsår opptil 20 år feil og alle barna født i Bergen, selv de antatt født i løpet av de ti årene Hans var sogneprest i Horsens. Her er det åpenbart noen som har gjettet nokså vilt og da uten å ha noe realistisk grunnlag å gjøre dette på. Disse gjetningene er så blitt spredd rundt som fakta. Det er i og for seg greitt nok å gjette, men da bør man for det første gjøre oppmerksom på at man gjetter og for det andre bør gjetningene også kunne begrunnes og sannsynliggjøres. Så vidt jeg kan forstå, er min ovenstående teori (innlegg 44) om hvilke barn som tilhørte hvilket ekteskap fortsatt holdbar. Jeg tar gjerne i mot motforestillinger.

[Gjest knut fasting]

Hva med Kviens angivelse av et 2. ekteskap for Cahterine Schreuder ?

[Gjest Randi Rostrup]

Det er Lampe (bd. 2, s. 194) som opplyser at Cathrine ble gift annen gang med Absalon Jørgenson Beyer, sogneprest i Innvik i Nordfjord. Han var da enkemann. Hans datter Anne av første ekteskap ble gift med Cathrines bror Hans Hansen Schreuder. Eller sagt på en annen måte: Cathrines bror Hans tok over som sogneprest i Innvik da Absalon Beyer døde og giftet seg med søsterens stedatter. Da hadde Hans vært kapellan hos Absalon Beyer en tid. Jeg ikke funnet noe grunnlag til å betvile disse opplysningene, tvert i mot, alt henger sammen på en logisk måte, både kronologisk, geografisk og slektsmessig. Og da ikke minst det at Hans var kapellan hos svogeren. Det var ikke så helt uvanlig at prester hjalp sine slektninger ved å velge disse til kapellaner. Nå er vi dessuten kommet langt ut i 1660- og 1670-årene, og fra da av begynner det å bli langt rikeligere med kilder. Det øker ikke bare sannsynligheten for at Lampe bygger på samtidige kilder, men øker også muligheten for å kunne kontrollere opplysningene selv mot originalkilder. Det har jeg vel og merke ikke gjort selv i akkurat dette tilfellet.

[Gjest Christian Arentz]

Randi, du har sandelig gjort et grundig arbeide her og presenterer interessante synspunkter i forb. med H. S. Schreuders alder og barnekull.Et par kommentarer:Otto Hanssøn Schreuder var collega v. Bergen skole (2. lectiehører) frem til des. 1648. (Iflg. Bergens skoles historie). Kan han ikke da ha blitt student 2-3 år tidligere, f.eks. i 1646, 17 år gml.?Søsteren Anne Hansdatter Schreuder hadde ihvertfall døtrene Ingeborg f. 29. feb. 1659 (ugift) og Margrethe (iflg. koppskatten) (ant. oppkalt etter 2 fastere).

[Gjest Randi Rostrup]

Otto Hanssøn Schreuder ble immatrikulert ved universitetet i København den 25. mai 1646, innskrevet som «Ottho Iohannis Samuelis» og da sammen med flere andre under overskriften «Ex schola Bergensj.», altså dimmitert fra Bergen skole (kilde: «Københavns Universitets Matrikel, 1. bind (1611-1667)». v/ S. Birket-Smith, København 1890, s. 198). Det er ikke urimelig å tro at han samme høst begynte som lærer ved den samme skolen der han selv hadde vært elev. Teoretisk sett er det selvsagt ikke noe i veien for at han på det tidspunkt kan ha vært bare 17 år gammel, men hovedargumentet mitt for at 1628 må være feil for 1623, er at han da ville være bare 19 år (nesten 20) da han ble kapellan, noe som er bortimot utenkelig så lenge aldersgrensen for å bli ordinert til prest var 25. At han videre er oppgitt å være hører fram til desember 1648 er heller ikke uforenlig med at han ble kapellan den 16.november samme år, for det kan være kallsbrevet som ble utstedt denne datoen. Det er godt mulig at man ventet med ordinasjonen til han fylte 25 år en måned seinere. Da ville han nemlig slippe å søke om dispensasjon fra denne 25-årsregelen.Annes datter Ingeborg overså jeg i farten, hun er jo nevnt av Lampe med fødselsdato og alt (ingen døtre var nevnt i innlegg 30). Når du skriver «koppskatten», går jeg ut i fra at du mener den «kopp- og kvegskatt» (seinere «kopp- og ildstedskatt»), som ble pålagt alle som ikke var bønder (deriblant prester) fra ca. 1684 og utover. (Disse dokumentene finnes i fogde- og stiftamtsregnskap i Rentekammeret på RA, som microfishe fram til ca. 1690. De sistnevnte finnes det som regel kopi av ved statsarkivene). Det var også en koppskatt (for alle) i 1711, samme år som den «berømte» parykkskatten. Det hadde vært kjekt å vite hvilket år det var snakk om, og hvilket fogderi.