[#10457] Teiste og Løddesøl gods på Lista - omskrivning av sørlandsgenealogien?

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian:Mange takk for et innholdsrikt innlegg, som viser den positive og åpne 'slektsgranskerånd', slik at man velger omprioritering til å ta seg den nødvendige tid likevel.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

10.8.1439 i Oslo (DN V nr 682) gir biskop Audun av Stavanger 40 dagers avlat til de som på visse helligdager besøker sankt Marias og sankt Annas kapell i Oslo stift, og rekker det en hjelpsom hånd – det vil si gir en gave. Valand (1960, side 39 og 1963, side 13 – uten kildeanvisning) skriver at Audun ga bort Ytre-Nødig i Holum til Mariakapellet i 1439.Gaven virker ikke urimelig, men siden den er viktig i argumentasjonen - hva er egentlig Valands kilde til opplysningen av Ytre Nødig i 1439? Hvem var med og godkjente gaven?Til Knut Fjogstad (74) så er det ikke kjent noe skifte eller livsarvinger etter biskop Audun Eyvinsson.

[Gjest Agnete Schjønsby]

Til Kristian: Hvis du leter etter Petrus Valands etterlatte papirer, kan det være en god idé å kontakte forlagssjefen i Det Norske Samlaget, Audun Heskestad. Han er sønn av Olav Heskestad, som delte jobben med bygdebøker for Heskestad i Rogaland med PV. Om han ikke vet om PV overlot papirer til Olav Heskestad, så vil han sikkert vite hvor farens etterlatte papirer befinner seg. Agnete

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Det er ikke utenkelig at bror til Olav Heskestad har kjenskap til hvor PV sine etterlatte papirer er. Broren heter Sverre Heskestad telefon 51 53 24 26.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Bå¨de til Agnete og SigbjørnTakk for opplysningene.Jeg skal følge opp dette så snart jeg er kommet i orden etter flytting. Overtok nøkler på lørdag og flytter om 14 dager. Det betyr at mye materiale blir pakket ned og forblir slik inntil en gang i juni. Ny bredbåndforbindelse skal også på plass i løpet av 3-5 uker, så om jeg ikke følger opp en del av de temaer jeg er inne på kommer jeg tilbake når støvet har lagt seg og 40-50 kartonger med bøker og annet papir har kommet seg ut av sine gjemmer.

[Gjest Knut Fjogstad]

Tillegg til innlegg nr.74 (hentet fra tema nr.15349 for å samle best mulig alt i et tema) som følgende:'Fra bla. Gnr. 52. Øresland vestre og østre,Høvaag, kan det vel muligens etterhvert fremkomme endel av noe større interesse og sammenhenger, med litt foreløpig info som følgende:Søndagen nest etter Kyndelmesse i 1416 solgte domkapitelet i Stavanger en part i gården Øyresland i Høvaag til Oddernespresten Svein Herleiksson. Domkapitelet hadde fått godset testamentert av Ånnund Herleiksson, som trolig har vært en bror til Svein, og hans forgjenger i prestekallet'.DN nr: 627. Dato: 9 Februar 1416. Sted: Stavanger.b.III s.455 Sammendrag: Domkapitlet i Stavanger sælger Svein Herleikssön Prest paa Ottranes, Com- munets Gaard Öyresland i Höivaag Sogn paa Agder for 30 gamle Mark. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 39. No. 19. Seglet itu.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Den siste gang Oddernesprosten Svein Herleiksson er nevnt i et diplom er den 7.April 1444 (som vist under). Dette brevet viser at Svein hadde barn, selv om han etter kirkeretten skulle leve ugift. Selv om dette DN nr.758 er henvist til i innlegg nr.58, er det informativt å ta med teksten fra sammendraget.DN nr: 758. Dato: 7 April 1444. Sted: Henanger.b.II s.568 Sammendrag: Svein Herleikssön, Prest paa Ottranes, erklærer, at saafremt hans Börn ikke skulde findes berettigede til at besidde den Del af Gaarden Kvannenes i Höivaag Sogn paa Agder, som Guttorm Eivindssön, Ombudsmand over Lister-Syssel, har skjænket ham og dem, da skal saavel denne som Sveins egen Del i Kvannenes tilfalde Guttorm og hans Arvinger.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Til: Tore H Vigerust, Enerhaugen, 07.04.2003 16:47 (71):'Det er et trykt diplom i Dipl. Norv. omkring 1500, (eller noen få år etter), men jeg har dessverre ikke henvisningen for hånden akkurat nå'.Dette diplomet makter jeg ikke å finne. Er der mulighet for noen bedre angivelse?Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg skal forsøke - men ikke på stående fot.

[Gjest Tore H Vigerust]

Velbåren mann (dvs væpner) Herlog Hallvardsson nevnes 1496, NgL 2 r III nr. 96 = DN II nr. 991. (Men dette er ikke svar på spørsmålet.) Kilden knytter ham til Skiensyssel.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg oppdaget at jeg har notater om Herlog Hallvardsson liggende ute på internett ( Lenke ) og ser det er Herlaug Hallvardsson i 1499 var lagrettemann i Stavanger (DN IV 1035), ikke rådmann.

[Gjest Knut Fjogstad]

Til Knut Fasting:Ser av annet tema at det finnes interesse for de eldre slekter / problemstillinger osv. Er noe usikker på hvorvidt også Aust-Agder slekter er innen ditt felt. Hvis så er tilfelle, vil relevante innspill også i dette tema mottas med takk. I første omgang 'overfører' jeg nedendtående, hentet fra annet tema, da det her finnes mye uoppklarte forbindelser.'Eivin Utyrmesson på Nersten (Aust-Agder) og broren Tharald Utyrmesson satt med hver sin part i Bø (Sogndal i Rogaland). I odelsmanntallet for Rogaland for 1617, er Hans Olufson Messel nevnt som bygselsmann til Bø da hans kone, Dorthea Christensdtr. Asdal, satt med 3 huder vurderingsgods i gården. Dorthea var som kjent dtr.dtr. av Peder Nielsson på Asdal (Aust-Agder)'.Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Beklager, Agder kommer bare i perifert inn hos meg.

[Gjest Knut Fjogstad]

Som en liten fortsettelse i sommervarmen til dem som har litt interesse, også i etterslekt, som følgende:Folket på Asdal: Eiere og brukere fra ca. 1365 – ca. 1550.Den 1. kjente eieren som bodde på Hiis-Asdal var Eiliv Brynjulfsson (eller hans sønn Brynjulf). Eiliv kom sannsynligvis fra Hardanger, som flere bevarte diplomer tyder på. Hvis Eiliv har bodd på Hiis er det trolig at han var voksen og gift når han slo seg ned her. Det er derfor sannsynlig at konen hans også kom fra Vestlandet. Eliv arvet gårdkomplekset av sin slektning Ingegjerd Arnfinnsdtr. Hvem Ingegjerd var og hvordan slektskapet til Eiliv var er sålangt ikke kjent. Man vet at hun var gift med Tønsbergborgeren Andreas Paalson, spørsmålet er om hun først var gift med rikmannen Torbjørn Steinarson fra Tønsberg. I et brev fra omkring 1350 går det frem at bonden på Hiis skyldte 14 lauper smør til Torbjørn Steinarson, trolig var dette ubetalt landskyld. I så fall må Torbjørn ha vært eier av Hiis. Ingegjerd var eier av Hiis en tid etter 1350. Det stemmer bra med at Torbjørn som døde av pest, trolig var død da.Eiliv Brynjulfssons etterslekt:Eiliv Brynjulfsson, f.?, n.1365 - 1371 d.?, eiendom - 1371 Lofthus, Ullensvang, Hordaland, eiendom Halse, Halse, Vest-Agder, eiendom Ime, Halse, Vest-Agder, eiendom Hiis/Asdal-godset. Han giftet seg med Ingeborg Simonsdtr., f.?, d.?Barn: Brynjulf Eilivson, f. ?, n. 1376 - 1413 på Hiis. Hisøy, Aust-Agder d. ?, yrke Fogd i Råbyggelaget og trolig også Nedenes, eiendom - 1413 Ime, Halse, Vest-Agder,eiendom - 1413 Jåbekk, Halse, Vest-Agder, eiendom - 1413 Trommestad, Hisøy, Aust-Agder,eiendom Hiis /Asdal-godset. Han giftet seg med Steinvor Torvaldsdtr., f. ?, (datter av Torvald Ulfson) d. ?.Barn:1.Eiliv Brynjulfson f. ?.2.Ivar Brynjulfson, f. ?, d. ?. Han giftet seg med Sigrid Aanonsdtr., f. ?, (datter av Aanon Nikolasson) d. før 1453,skifte 2. okt 1453.Sigrid må være død uten livsarvinger. Ved skifte etter henne i 1453 er det Elin Eilivsdtr. Asdal og Gunnar Kjetilson Haugen som er arvetakere.3. Ragnhild Brynjulfsdtr., f. ?, d. ?, eiendom 1413 - før 1450 Ime, Halse, Vest-Agder, eiendom 1413 - før 1450 Jåbekk, Halse, Vest-Agder,eiendom 1413 - før 1450 Trommestad, Hisøy, Aust-Agder.De 3 gårdene som hun fikk av sin far i 1413 var medgift, men hun døde trolig uten livsarvinger da gårdene er arvet av hennes bror Eiliv.1.Eiliv Brynjulfson, f. ?, d. ?, eiendom - omk 1450 Ime, Halse, Vest-Agder, eiendom - omk 1450 Jåbekk, Halse, Vest-Agder, eiendom Trommestad, Hisøy, Aust-Agder,eiendom Hiis/Asdal-godset.Barn: 1. Elin Eilivsdtr., f. ?, n. 1453 - 1478 på Asdal, Øyestad, Aust-Agder, d. ?, eiendom Ime, Halse, Vest-Agder, eiendom Jåbekk, Halse, Vest-Agder, eiendom Trommestad, Hisøy, Vest-Agder, eiendom Hiis/Asdal-godset, eiendom fra 1478 Seldal, Øyestad, Aust-Agder.Hun g.1.m. Peder Alfson, barnløst ekteskap f. ? på Island ?, d. ?. Hun g.2.m Torbjørn Halvorson, f. ?, (sønn av Halvor NN) d. ?.Barn: Sigrid Torbjørnsdtr., f. ?, d. ca 1534, n. 1513, eiendom Hiis/Asdal-godset. Hun giftet seg med Asser Pederson Krammer, barnløst ekteskap f. ?, d. ca 1552.Noen få kommentarer:Det Hiis-Asdal godset som Sigrid Torbjørnsdtr. satt med ser ut til å bestå av de samme gården som Eiliv Brynjulfson arvet kort tid etter 1350. Det er en sterk indikator på at det neppe har vært noen ukjente barn i disse fem generasjonene, i alle fall ingen som har etterlatt seg livsarvinger.Når det gjelder gårdene i Halse kan det være tvil om alle hørte med i den opprindelige arven. Man kjenner til at Eiliv arvet Halse og Ime av Ingegjerd. Jåbekk er ikke nevnt i denne sammenheng men dukker først opp hos Eiliv’s sønn Brynjulf . På den andre siden er ikke Halse nevnt blandt Brynjulf’s gods. Kan Halse og Jåbekk være samme gård? Trommestad på Hisøy dukker også først opp hos Brynjulf..Foreløpig har man lite indikasjoner på hvilke eiendommer som ektefellene har brakt med seg inn i ekteskapet. Trommestad kan være blandt disse men med sin nære tillknytning til Hiis-Asdal godset kan dette like gjerne være kjøpegods. Som man skal se videre eide Asdalfolket også gods på Østlandet. Om dette var en del av Ingegjerd’s gods vites ikke.Eiere og brukere etter 1550:Da Sigrid Torbjørnsdtr. døde uten livsarvinger ble det en langvarig strid om hvem som var hennes rette arvinger. Striden endte i første omgang med at eiendommene, i 1564, ble delt mellom Peder Nielson på Asdal og Tollef Levorson på Holm i Gjerpen.Tollef var gift med Ingeborg Nielsdtr. og fikk arvegodset som lå på Østlandet. Det var Holm i Gjerpen, Li i Sandsvær, Flåtten i Bamle, Ørvik i Skåttøy og Jønholt i Eidanger. Peder Nielson fikk Asdal i Øyestad (inkl. tilliggende ødegårder), Hisøya og Ugland i Fjære i Aust-Agder.Som man ser dukker det i dette skifte opp mye gods fra Telemark. Det er ikke kjent at Eiliv Brynjulfson eide gods på Østlandet og dette godset må ha kommet til Asdal ved skifte etter Sigrid Aanonsdtr. fra Haugen i Gjerstad. Elin Eilivsdtr. var som kjent en av arvetakerene. Det indikerer at Haugenfamilien kan ha hatt store eierinteresser i Telemarksregionen. Man tolker fordelingen av eiendommene i 1564 slik at Peder Nielson fikk Asdal-delen av godset og Ingeborg Nielsdtr. Haugen-delen.I 1590-årene blusset arvestriden opp igjen og i 1593 og 1596 var saken oppe for lagtinget i Oslo. Det endte med at Gallene vant saken. Saken kom til slutt opp for Herredagen i København. Også her gikk saken i Gallenes favør. På tross av dette er det ikke noe som tyder på at Gallene overtok Asdalgården Hiis-Asdal godset ble etter Peders død, delt mellom han to døtre Amborg og Barbra.Man vet ikke hvordan slektsforholdet var mellom Sigrid Torbjørnson og de to arvetakerene. En uttalelse fra Sigrid Torbjørnsdtr. i 1534 oppgir Bjørn Roarson’s barn som sine rette arvinger. Det kan tyde på en tilknytning til Roar (Halvorson) som var onkel til Sigrid Torbjørnsdtr. Ifølge et brev fra 1590-årene hadde Peder Nielson arvet Asdal av sin mor.Uten å kunne si noe sikkert enda om dette kan man tenke seg at Peder Nielson og Ingeborg Nielsdtr. var søsken og barn av en datter til Bjørn Roarson som da må ha vært sønn til Roar (Halvorson).Slekskap med folket på Nersten:Som nevnt i tidligere innlegg for Nersten, satt Eyvin Utyrmesson på Nersten og broren Tarald Utyrmessom med hver sin part i Bø (Sogndal i Rogaland). I odelsmanntallet for Rogaland for 1617 er Hans Olufson Messel nevnt som bygselsmann til Bø da hans kone, Dorthea Christensdtr. Asdal, satt med 3 huder vurderingsgods i gården. Dorthea var som kjent datterdtr. av Peder Nielson på Asdal. Man tror at Peders’s kone Berthe kan ha vært en datter på Nersten.Noen av de viktigste problemstillinger som bør forsøkes løst, som følgende:1. Hvem var Eiliv Brynjulfsson d.e.’s og konen Ingeborg Simonsdtr.?2. Hvordan var slektsforholdet mellom Ingegjerd Arnfinnsdtr. og Eiliv Brynjulfsson d.e.?3. Hvem var Brynjulf Eilivson’s svigerfar, Torvald Ulfson på Landvik. ?4. Hvem var ektefellen til Eiliv Brynjulfson d.y.?5. Hvordan var slektsforholdet mellom Sigrid Torbjørnsdtr. og de to som delte/arvet Hiis-Asdal godset i 1564 (Peder Nielson på Asdal og Tollef Levorson på Holm i Gjerpen).?Galle- eller Galde-slekten var motpart i arvestriden om Hiis-Asdal godset etter Sigrid Torbjørnsdtr.’s død.6. Var Olav og Gaute Galle(Galde) i slekt med Sigrid Torbjørnsdtr.?Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1 Ingeborg S. var mor til Elin Wiljamsdotter gm Botolf Endridesson på Finnen og hun er arvingen til Finnengodset via den mulige faren Wiljam Tordsson : DN XXI, nr. 37: Gudleik, prest på Vangen, Vilhjalm Tordsson og Arne Jørundsson kunngjør at de var til stede ved en avtale hvor ene parten var Halldor Duk. Ingeborg er vel av kronologiske årsaker ikke mor til Brynjulf E (for gammel?) 2. Forholdet mellom Ingegerd Arnfinnsdatter og Eiliv Brynjulfsson d.e. er uklar, bortsett fra at det må være nært for at Eiliv skal være nærmeste arving. Det er minst to alternativer som er nevnt på Voss på denne tiden, Brynjulf Brynjulfsson på Nyre og Brynjulf Petersson n. 1315 på Vossevangen og 1329 i Bergen. Eller det kan være så enkelt som en Brynjulf Eilivsson. Far til Ingegerd Arnfinn Eilifsson var forøvrig gift med Mildred Petersdotter DN 3 nr. 141. 3. En mulig far til Torvald Ulvsson: DN XV nr. 21: Tre Bönder i Mandal kundgjöre, at Thorolf Einarssön kjöbte af Ulf Aslakssön 4 Pendingsleie og 2 1/2 Maanedmatsleie i Hvalfjord i Valle Sogn (Undal) med Sikkerhed i Flörenes i Moland Sogn. (Thorolf er forøvrig stamfar til ætten på Stokke i Spangereid)Når det gjelder godset så stammer Halshaug, Haddeland, Møll og Håland fra Mildreds far Peter. Ime (og Jaabekk som dukker opp senere) synes å stamme fra Arnfinn og det er kanskje derfor han løser ut gods i Halse og Holum i 1325. Jaabekk er forøvrig nabogården til Ime. Haaland (som vel er Østre H.) er gjenstand for saker i Domsbok for Agdesiden 1636

[Gjest Knut Fjogstad]

Det var mye bra Kristian.Når det gjelder fordelingen av eiendommene i 1564, er dette vurdert uten at det forelå noe eget skifte dengang(men det bør vel foreligge i Aust-Agder arkivet).Mvh Knut

[Gjest Per Nermo]

Jeg tillater meg å henvise til et innlegg jeg nettopp har lagt i Debatt 16366, som bl.a. omtaler den 'velfornemme Lauriz Lauritzen' som er nevnt i innlegg 35 over, og som 'kan' være id. med Lauritz Lauritzen Birkreim.

[Gjest Trond Kaasin]

vdr innlegg 89Drister meg frempå med spørsmål om vi vet noe om Sigrid Torbjørnsdatter hadde søsken.??mvh Trond

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr.: 93:Har du muligheter til å gi meropplysninger til grunn for ditt spørsmål?Mvh Knut

[Gjest Trond Kaasin]

Jeg har Rolleiv Torsteinson død 1566 Lindheim i Telemark. Hans foreldre skulle være Torstein Rolleivson og Tone Torbjørnsdatter. Denne Tone har jeg forstått er av enkelte oppført som datter av Torbjørn Halvorsen / Hallvardsen og Elin Eilefsdatter. Således en søster av Sigrid. Mitt inspill var et forsøk på å verifisere dette.mvh Trond

[Gjest Knut Fjogstad]

Takk for svar.Kildegrunnlag for eventuell verifisering har jeg ikke selv inneliggende i den meget store dokumentmengden nå. Da det ihvertfall er 2-3 andre, av meg bekjent, som arbeider med disse slektene, vil kanskje en av dem svare fortere enn jeg kan prioritere i løpet av inneværende år.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Til Trond 93-95:Det er vel dette brevet som klarest viser at det ikke kan være noen nære arvinger:DN XXI, nr. 800: Assar Pedersson erkjenner at Peder Hanssøn på herr Gaute Galles vegne har lovfestet hos ham den arven som ville falle etter avdøde hustru Sigrid (Torbjørnsdotter), og at han har lovd Peder Hanssøn at godset skal være til disposisjon inntil Gaute Galle og Bjørn Roarssons barn har fått sitt mellomværende lovlig oppgjort. Han erkjenner dessuten at godset ble lovfestet av Eske Billes tjener Nils Bjørnsson før herr Gaute Galles bud kom til Asdal. 3.4.1534.Med bakgrunn i arvetvisten om Asdalgodset er det vel tvilsom om en søster skulle kunne dukke opp uten at hun var arveberettiget til Asdalgodset.Torbjørn kan imidlertid ha vært gift før, i likhet med hva som antas om fru Elin, som ut fra 'Fru' må ha vært gift med en ridder). Kronologi?Nå er i og for seg ikke din opplysning om Lindheim (Lindem, Nes, Saude, Telemark) uten betydning, for inne i dette komplekset finner vi Sysselmann Aaste Bergulfsson, d.f.1577 muligens var gift med Ingerid Saxbjørnsdotter Lindem (se:Digitalarkivet debatt tema 11683 Aga Byre)I likhet med Knut Fj. er dette en sak som ligger litt fram i tid. Er bl.a. avhengig av å undersøke hva som finnes i AA-arkivet.Kristian

[Gjest Knut Fjogstad]

Litt merinfo i form av et DN.Nummer: 617. Dato: 1485. Sted: Halse.Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543.b.XXI s.469 Sammendrag: Vitnesbyrd av Amund, innseglet av 2 lagrettemenn, om at han fastholder sin påstand om lovlig eiendomsrett til Notholm i utløpet av elva i Mandal, som hustru Elin i Asdal gjorde krav på, og om at han viser henne til å fremme sitt krav for retten, noe hun ikke ville svare på. Jfr. nr. 543, 621, 622, 653, 745, 805 og 1015.Brevtekst (fra den trykte utgaven): - - Først fremlagde Ett papirs breff Vndir 2 lagretismendtz forsegling daterit 1485 paa halsow kirchegaard, Lydenndis i sin mening, Att Amundir sagde loug och laugwerge for sin Eigir hedir b.XXI s.470 Nodholm liggir med Aarmindtet i Mandall, som høstrue Ellinne paa Asdall aa talde, och bad hende Wndir godemennds domb, och wille hun der Jntett till Suare som same breff wduissir.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vedrørende mitt innlegg 35 og P:H: Rosenkilde nr. 38Fra Pantebok 1, folio 292 b: Halse,l 1.5.1697 tl.9.10.1697 - SKjøte fra stiftsskriveren I Stavanger Lavridz Lavridzen Friis gm Mette Ifversdtr. Lem Til biskop i Kr. Sand Hans Munch gm Anna Andersdtr. Aagaard på odelsgaarden Halsaa for i alt 1800 spd.Her har vi vel den velerverdige LL.fra samme: Melding fra Peder Erichsen Leganger, prost på Jæren sokneprest til Bø, om at han har overlever biskopen I Kr. Sand Hans Munch diverse brev1. Panteobligasjon fra avd. Sokneprest til Time kall Gode Godesen, Glambeck gm Metter Ifversdtr. Lem til P.E.L. på 100 rdl der han pantsetter ?Halsaa og detz pertinentier udi Mandal? dat. Lye prestegård St Pauli dag 16812. Skjøte fra avd. Claus Brockenhuus g.m E. Pedersdtr. Til avd, Nils Pedersen Lem på eiendommen Halsaa dat. Odense Juleaften 16293. Kommisjonsforretning ov ?Halsaa Fiske? dat. 7.7.16004. 4Forlik om fisket i Mandalselva mellom bdr. Bøndene i Halse og Clavs Geertsen, dat. 11.2.1691For disse brevene har biskop Hans Munch betalt Peder Eriksen Leganger 100 rdl+100rdlI tillegg vedrørende Thomas Finchel:Skifteprotiokoll nr. 5 for Mandal, Halse-plass Sanden: 10.7.1707: Avd. Gullsmed Jan Fichel gm Kirsten Jensdotter, barn Jens. Den lille navnedifferansen kan forklares.Sk.P. 1 folio 227 b:På Djubo etter Finchel Ulfsson g1m Guri Simensdote1. Sal. Jon Toftes barn gm Asgier Erichsd. (1 folio 142 b-2.12.1673)2 Salige Jon Wester EIds (Harkmark) barn gm Assbør Schajesdtr. (1 folio 203-27.11.1676)3 Jon Finckelsson Dybo4 Torgi5 Gonnild6 Ingri gm Olle Reersson HaalandFastegods i Dybo 2 1/2 gsk og Ytre (NB) Berge 1 1/6 engelskBerge-Østre og Vestre:Jeg har ikke satt dette inn i sammenheng med tidliger opplysning om eiendomsforhold til Bergegårdene men her er:Østre Berge sk.p. 1 folio 50 b og 59:28.6. foreløpig registrering11-15.10. 1681: Avd. Olle Lauridtzen g1m Jordunn, borger til Kristiansand1. Smuell Ollson (barn)2. Hans (død) Skal være gift til AAhrenheijm i Holland3. Call - Skal også være død i Holland4. Mons Jørgen - Forpakter på Falckensteen, nu tilstede5. Maren (død) datter Lucretie Andersdotter6. Birgette gm Sign. Jørgen Damianussen i Roskilde7. Lucretia - Skal være død i Schleswig i Holsteing2m Boedel Lawridtzdatter-Enkens lovverge Peder Jensen Sandnes28.6. Fastegods i Øster Berge med Trettekliv = 4 huder Wester Berge = 1 1/2 hud11-15.10: Jordegods i WB 1 1/2 hud = 150 rdl (Ifølge obligasjon fra 16.9.1680 fra sal Fader (utgitt på 268 rdl) til Mons. Jørgen Olsen (vel sønnen) (For 150 rdl. vurdert.Innteklt i alt 1431 1/2-15 Utgift 691-13Eller kan noteres fra Kleveboken at Olulf Lauritzen Berge drev utskipning fra Kleven på midten av 1600-tallet og at han var stedfar til segn. Tørris Christensen av Nedenesslekten.Fra 'Manges forfedre i Vest-Agder' A.Ager.Hansen har jeg s. 31: 6.10.1687 fikk Ole Tronsson på Vestre Berge og hans kone skjøte på 1 1/2 hud som var halvparten i V. Berge av Jørgen Olufsson som var amtsforvalter og kirkeinspektør over Grevskapet Jarlsberg. Han hadde fått det i 1681 på sk. etter sin far Oluf Lauritsen< borger til Kristiansand. En bror var med og undertegnet skjøtet, Samuel Oluffson Mandal, kapellan. Om disse Lauritser se bl.a. Personalhistorisk Tidssk. B(?). s. 149 og Finne-Grøns bok om slekten Eyde.Så langt AGer-HansenPoenget er vel på litt sikt å sette Oluf i sammenheng med den velbårne stiftsskriver? LL og kanskje også Sorenskriver Rasmus Lauritsen Toftenes med bakgrunn i disse opplysninger og det som er skrevet om disse i andre sammenhenger.Jeg skal fortsett å plukke litt her og der for å se hva jeg kan komme fram til.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det skulle vært en referanse til temaet Adel i Lillesand også