Gå til innhold
Arkivverket

[#11436] Karl 15 Bernadotte


Gjest Anne Margrete Gilhuus
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne Margrete Gilhuus

En slekning av meg...Johan B. Gilhuus 1849-1932, var gift med Sofie Amalie Gunnæs 1851-? Hennes far skal ha vært Karl 4 Bernadotte. (I Sverige Karl 15) Moren var Johanne Gunnæs, Enkemadam og Modelsyerske i Christiania. Under folket. 1865 for Christiania bodde hun og datteren på Torvet. Kan en stole på at Bernadotten var den virkelige far? Har fått disse oppl. av en slekning som også driver med forsking i slekta, så jeg har ikke kommet fram til dette selv. Hun skal ha fått oppl. fra andre slektninger igjen. Kan det bare være noe eldre slektn. liker å tro, eller kan det være tilfelle at en konge hoppet i halmen med en modelsyerske? Hm....... :-) Men de kongelige var vel ikke anderledes den gangen....og denne syersken hadde muligens levd et liv med *utagerende festing* ?! :-) Noen som vet om Bernadotten var kjent som en fyr med sans for damene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Vi kan vel ikke bli helt sikre på at han er den riktige faren, og jeg kan heller ikke være sikker på at broren Oscar den 2 var far til min tippoldemor. Det har gått muntlig fra generasjon til generasjon, fra det angivelig skal ha skjedd.Karl ble født den 3.Mai 1826. Det gikk en programserie i 1997 på svensk Tv om de forskuellige dronningene med familier, og jeg har skrevet av noe fra videoopptakene, men det er ikke mye som står om Carl. Han ble født 03.05.1826, og han overtok kongetronen etter faren da han døde i 1859. Karl døde høsten 1872, og da overtok Oscar den 2(min sannsynlige ane) tronen. Jeg tror tittelen på serien som jeg har videoopptak fra i 1997 skal være 'De svenske kongelige', men det handler i hovedsak om dronningene og deres liv fra Desire Claude(177-1860), og noen generasjoner fremover.Anene til din sannsynlige ane Karl(og min sannsynlige ane Oscar) med Karl som nr. 1, faren som nr. 2 osv. 1) Karl Født: 03.05.1826 Død: Høsten 1872 2)Oscar den 1 Født: 1799 Gift: 1823? med Josephine de Beaharnais 3)Josephine de Beaharnais Født: 1807. 4)Jean Baptiste Bernadotte(ble Carl den 3Johan i Sverige). Født: 1763 Gift: 1798 med Desiree Clary(1777-1860). 5)Desire Clary Født: 1777 Død: 1860 6)Eugene de Beaharnais 7)Augusta von Bayern 8)Henri Bernadotte, som blant annet var advokat. Født: 1711 i Pau(Sydvestre Frankrike). Død: 1780 9)Jeanne de Saint-Jean Født: 1728 Død: 1809 12)General Beharnais 13)Josephine de Beaharnais.Har en del opplysninger om disse, men det ville det føre for langt å komme inn på her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Margrete Gilhuus

Takker for svar :-) Den såkalte kongelige er jo ikke min ane, ble bare nysgjerrig da jeg mottok disse oppl. fra en slekning..... Skal prøve linken som Olle oppgir :-) mvh Anne M.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Når jeg skriver at Oscar den 2 er sannsynlig far til min tippoldemor Lorentse Jacobia Hansdatter i Rana, så er det kun muntlige opplysninger jeg har å bygge på fra min mormors søster, som har hørt det fra sin mor(min oldemor). Hun hadde igjen hørt det fra sin mor som da kan være hans datter. Det er jo også litt rart hvis han ble far allerede som 16-åring. Min tremenning som har forsket på disse, mener han kan ha vært i Rana på Helgeland på den tiden(høsten 1844). Jeg har tatt forbehold, og har også forsket på den faren til min tippoldemor Lorentse Jacobia Hansdatter som er oppgitt i kirkeboka(Hans Eliassen).Ellers var det ikke helt enkelt å finne frem på den oppgitte linken. Søk på Bernadotte gjorde at jeg fant Carl Bernadotte kun en gang, og ingen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Anne Lise;det skulle ikke være nødvendig å bruke søkefunksjonen: Olle oppgav i sitt innlegg hvordan du skulle finne fram, nemlig ved å velge 'Kunglig genealogi' og deretter 'Karl XV:s utomäktenskapliga barn' eller at av de andre temaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Jeg så et program på BBC for et par måneder siden hvor det ble hevdet at rundt 10% av alle fedre ikke er de egentlige fedrene. Som et grotesk eksempel (fra USA) fikk vi høre om en mann som hadde fire barn, men bare den yngste datteren var hans egen. Barna var omtrent i alderen 4-12 år. Konas sidesprang hadde begynt å komme for dagen da det viste seg at eldstemann led av en arvelig sykdom som bare kan opptre dersom begge foreldrene er bærere av det angjeldende gen. Mannen mente at han ikke kunne være bærer, og fikk seg DNA-testet. Voilà. Dermed begynte “opprullingen”…I denne debatten står vi overfor det motsatte, nemlig folk “uten fedre” og som gjerne, ut fra diverse motiver, vil gjøre faren (eller en eller annen tippoldefar) så blå som mulig, eller i det minste prøver å hekte farskapet på en notabilitet i samtiden.Det kan bli mye merkelig genealogi ut av begge tilfellene.Såvidt jeg vet, har dronning Sonja aldri skammet seg over å være av god norsk bondeætt — snarere tvert imot. Telemarkingen og lokalhistorikeren Jon Hvitsand (1901-1980) var imidlertid tidlig ute med å postulere et mer fyrstelig opphav, noe som nok kastet blår i øynene på mange nordmenn, men hele øvelsen var naturligvis både komisk og uhistorisk — et klønete forsøk på sirkelens kvadratur. Jeg mener å huske at det var Tore H. Vigerust som i sin tid tok bladet fra munnen.Det er interessant å konstatere hvor mye dypere drømmer om et fyrstelig opphav sitter enn mistanker om at anetavla kan inneholde raknede ledd. Således har jeg selv en gang tatt meg i øra og spurt “Hva så?” da følgende historie dukket opp:Prins Philip (altså dronning Elizabeth IIs gemal) har fått sin biografi analysert oppad vegger og nedad stolper, skulle man tro, men det er stadig en periode etter siste krig og før han giftet seg, som framstår som høyst diffus. Mannen befant seg i Japan, men dro til Tyskland i et privat ærend. Grunnen kan være at han måtte ordne opp økonomisk i en farskapssak. For rundt 10 år siden står så det angivelige produktet av hans førekteskapelige eskapade fram i engelsk presse og forteller om hva hans mor sa før hun døde. Siden man jo ikke kan kreve DNA-test av kongelige, står og faller saken med de indisiene som må ha vært sterke nok til at en engelsk avis slo opp saken og en svensk avis fulgte opp — noe som kanskje i siste instans sier mer om disse avisene enn om prins Philip.Grunnen til at jeg festet meg ved historien, var at mannen hadde Fochen som etternavn og at han, såvidt jeg har kunnet bringe i erfaring, må tilhøre samme slekt som min farfars farfars farmors far, Berent Henrich Fochen, f. i landsbyen Drübber (s.ø. for Hannover) og begravet i Bergen 10.09.1763, 50 år gammel. Hans dattersønn var far til museumsmannen Daniel Cornelius Danielssen (1818-1894), og en annen dattersønn var min tipp-tippoldefar.Det påfallende er altså at jeg et øyeblikk lot meg besnære av muligheten for å ha en x-menning med blått blod…Hvis blått blod ikke kan påvises, kan alltids en spedalsklege gjøre nytten. For 10 år siden fikk jeg et brev fra en eldre slektning i USA som hadde fått tilsendt noen slektsoversikter av meg. Han skrev at en grandtante av ham hadde vært tilstede under avdukingen av Skeibroks byste over Daniel Cornelius Danielssen i St. Jørgens hospital i 1885. “Hun slo om seg med at hun var direkte avkom fra Danielssen, men blev fortalt at han ikke hadde nogen etterkommere. Det tok jo vinden ut av min [grand]tante. I hele min oppvekst var jeg blitt fortalt at han var min oldefar. Vaar families store stolthet er ikke paa din liste under urmaker Lars Jørgen Danielsens barn. Var han født utenfor ekteskapet mon tro??? Det er noget som mangler her.” At hans grandtante var 5 år gammel da denne avdukelsen fant sted, viser også at i “eventyrland” mangler det kronologiske aspektet totalt. En etnolog vil nikke gjenkjennende.Når det så går opp for brevskriveren at urmakerens kone umulig kan ha født et barn da hun var 16 år og 1 1/2 mnd. gammel når hun først giftet seg 1 år og 2 mnd. senere. Siden dette altså er urimelig, postuleres overlegen som uekte barn. Enhver stringens forsvinner der myten forsterker ens eget selvbilde. Personlig ville jeg nok i hans sted ha vært like stolt over å ha en farfar som bygde «Troldhaugen» for Edvard Grieg. Men det forslår tydeligvis ikke.Siden det er lagt ut så mye materiale på DA omkring Daniel Cornelius Danielssens liv og ettermæle, kan jeg kanskje like godt legge til følgende:Spedalsklegen hadde fire barn som alle, utrolig nok, døde i alderen 25 til 29 år gamle. En datter (Stephanny Marie) var gift med Gerhard Henrik Armauer Hansen, men døde 25.10.1873 etter 9 mnd.s ekteskap — muligens i barselseng, jeg vet ikke. Armauer Hansen giftet seg pånytt 27.08.1875 med enken etter skipsbygger Adolph Tidemand, sønn av maleren med samme navn og Claudine Jäger. Det er deres 3. barn Daniel Cornelius Armauer-Hansen (f. 1876), åpenbart oppkalt etter farens lærer, som etter Justisdepartementets bevilling av 1926 fikk tillatelse til å skrive sitt etternavn med bindestrek. Hvor navnet Armauer kommer fra i første instans, har jeg ingen anelse om — i hvert fall ikke fra Gerhards foreldre. Muligens dreier det seg om en fadderoppkalling.Tilbake til mytenes verden.En annen aldrende slektning i USA — en som ikke ante noe om den ovenfor nevnte til tross for at de er 3 1/2-menninger og begge bor like i nærheten av hverandre i California — har også gitt uttrykk for bestyrtelse og vantro over å høre at Daniel Cornelius Danielssen ikke er blant hennes direkte aner. Muligens fant hun det ikke bare rimelig, men også sannsynlig at spedalsklegen skulle høre til i anerekken; hennes mor er den internasjonalt kjente psykiateren Karen Horney (1885-1952), f. Danielsen.Dersom sistnevnte hadde vært samtidig med nasjonalismeforskeren Benedict Anderson (f. 1936), ville hun nok ha vært enig i at vi alle er bundet sammen i et “imagined community” (jfr. tittelen på Andersons kjente bok). Det synes å være like viktig å postulere slektens perler i fortiden som det er for en nasjonal ideologi å etablere en “golden age” i fortiden, en tidsalder som folk kan hente inspirasjon fra og dyrke som nasjonens, for ikke å si “storslektens” stolthet. Vi er jo alle etter sigende i slekt med Harald Hårfagre… Hvordan fedrenes gang så har vært rent genetisk, får vel bare stå hen. 10% av fedrene kan ha kommet “utenfra”.Beaharnais (i innlegg nr. 2) skal for øvrig være Beauharnais som på fransk innebærer at man er “fint sæla”. “På ridestellet skal storfolk kjennes” var det jo en storkar som engang sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Eg meiner å hugse at Armauer-namnet kjem frå GHAH si morsslekt, skomakarane Schram i Dreggen. Ein av sønene til Schram vart gift med ei Armauer-dotter. Dei var truleg foreldre til GHAH si mor. Men dette er lista opp i Vogelsang sin biografi om GHAH. Eg er sjølv 'uægte' etterkomar av Schram-folket via Bentzon-familien, utan at det gjer noko frå eller til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Replikk til Anne Lise Hovdal: Ein munnleg tradisjon i familien er ikkje tilstrekkeleg til å gjera det sannsynleg at det var prins Oscar som var far til tippoldemor di. Ikkje at det er umogleg, men du treng ein del fleire argument enn det du har for å gjera det sannsynleg. Det skal vel vera rimeleg overkomeleg å finna ut om han kan ha vore i nærleiken av tippoldemor di 9 månader før fødselen, men det vil truleg krevja undersøkingar i Sverige. Evt. kan du jo vera heldig å finna noko om kvar han var i ein fyldig biografi om han.Med omsyn til Harald Hårfagre, er det kan henda på sin plass å minna om at det er gjort ei fransk undersøking som visstnok syner at 80% av alle levande franskmenn midt på 1900-talet, var etterkomarar etter omlag berre 20% av folket som levde i 1789 (eg har fått dette referert, ikkje sett oppgåva sjølv). Det gjev eit visst perspektiv, ettersom det då må vera relativt mange som ikkje har etterkomarar i tredje/fjerde generasjon, sjølv om dei har hatt ein fyldig barneflokk sjølv. I moderne tid er nok dette meir uvanleg, men eg vil tru det er vanlegare i tida før vaksine- og hygienerevolusjonane på 1700- og 1800-talet. Her bør det vera mat for mang ei demografisk hovudoppgåve -- å kartleggja kor mange etterkomarar som faktisk finnest etter fire-fem generasjonar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Margrete Gilhuus

Olle Jeg gikk til linken du oppga, men det gjorde meg nok ikke noe klokere ang. den godeste Sofie Amalies opphav :-) Så den hemmeligheten døde vel med hennes mor antar jeg! Godt at jeg ikke er i slekt med dama da....i min slekt fantes det bare engler....:-))))) Men jeg er jo i slekt med barnebarna hennes da...og får vel leve med det..kongelige eller ei :-) Men de var jo artig med et besøk på den siden alikevel da, moret meg med å lese hvordan de kranglet og misforsto hverandres innlegg :-) Mvh Anne M

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Finn Sollien

De samme rykter har vi her i Kongsvinger når det gjelder avkom etter etter flere 'snedsprång' som vedkommende hadde på sin reise fra Stockholm til Christiana. Muntlig tradisjon sier at det også skal ha vært i Nes. Skal også være noe på Hadeland i forbindelse med en videre reise til Trondheim. Har blitt fortalt at det skal ha vært en stor konvolutt med lakksegl i ei kiste i Christiania som har noe med dette å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Harald Haug

Hva ville ha skjedd hvis en 'pige' kom til presten og sa at faren til hennes utenomekteskapelige barn var ingen ringere enn kongen av Norge og Sverige? Ville det ha blitt skrevet inn i kirkeboken? Eller ville 'pigen' ha blitt arrestert for majestetsfornærmelse? Er det noen med gode kunnskaper om forholdene på 1800-tallet som kan beskrive et sannsynlig utfall på dette tenkte tilfellet?JHH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ingjerd van Bruggen

Heisan!Anne Lise! Kanskje er du og jeg i slekt da...?! Min tipp-tipp-oldemor som bodde i Wästra Högvalta (nær Arvika) i Sverige, og som hadde tre uekte barn fra før, fikk nemlig en sønn ved navn Anders. Denne sønnens far skal angivelig være Oscar II.Da Anders ble døpt, ble det ikke oppgitt noen farsnavn i kirkeboken. Men at det skulle være Oscar II har jeg vondt for å tro. Dog har historien fascinert meg fra jeg var liten. Min tipp-oldefar har, så vidt jeg vet, fortalt denne siden 1880, så dette er en 120 år gammel tradisjon hos oss.Anders kom altså til Norge og Christiania på midten av 1880-tallet. Han giftet seg der og fikk fem barn - alle fikk navn etter svenske kongelige (også en Oscar eksisterer). Dette var jo sikkert populært på den tiden, men historien får jo liksom litt mer sus over seg....Anders skal, ifølge sin egen beretning, ha gått på universitetet i Uppsala - tross av at hans familie ikke hadde særlig penger. Moren var ugift, og hadde som sagt tilsammen 4 uekte barn med tre forskjellige menn. Hans studier skal ha blitt betalt for av en som hadde penger. Men på det tidspunkt da Oscar II ble konge, stoppet pengene å komme, slik at han ikke fikk fullført sin utdannelse (teolog). Han kunne nemlig bibelen nesten utenat (etter hva jeg har hørt).Ifølge ham selv var da denne pengekilde Oscar II... Etter å ha sjekket husforhörslängdene i Sverige, har han absolutt ikke vært i Uppsala (hvis disse da er ført riktig).Det kan vel hende han ville pynte på sannheten litt vel, og tok like gjerne den blå linje med det samme. Jeg tror ikke det er så mye hold i dette, men syns allikevel det er en artig historie. Vi i familien vet jo hvordan han var...Men når det er sagt, så er det vel ikke noe nytt at kongelige fikk unger i hytt og vær. Det har vi vel nok av eksempler på i vårt eget land.Anne - jeg tror at hvis de kongelige ville ha en modelsyerske, en tjenestepike eller en skuespillerinne (var det ikke Charles II av England som var dypt forelsket i en skuespillerinne?), så fikk de det nok som de ville!Hilsen Ingjerd :-)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anne Lise Hovdal

Ja det kan nok hende at vi er i slekt, og hvis begge historiene om Oscar den 2 uekte barn stemmer så var jo min tippoldemor Lorentse og din ane Anders halvsøsken. Vil vel ikke si at jeg har vondt for å tro at Oscar den 2 var Lorentses far, men jeg kan jo ikke være sikker på hverken det ene eller andre. Kirkeboka sier at det var Hans Eliassen som var hennes far, men jeg føler jo også at jeg gjør min oldemor og tippoldemor stor urett hvis jeg ikke tror på det de har sagt. Det er vanskelig å påvise om Oscar den 2 var i Rana høsten 1844 da min tippoldemor Lorentse ble til. Det gjør historien enda mer usikker, men det er jo mulig å bli far som 16-åring. Dessuten var Oscar den 2 kjent for å være svært glad i damer, og hadde visst ganske mange barn utenfor ekteskap. Det har jeg lest flere steder, uten at jeg her og nå kan si hvor jeg har lest det. En av min mormors brødre fikk navnet Oscar etter Oscar den 2, men han døde som liten. Han ble født i 1907, som var det året Oscar den 2 døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 år senere...
Gjest Astrid Ryen

I dagens Ukeadressa står det en artikkel om Kongen og syersken Johanne Gunnes som ifølge etterkommere skal ha fått en datter Amalie Sophie (i kirkeboka og folketellinger står Sophie Amalie) med Carl XV. I 1865 bodde S. A. sammen med sin mor enkemadam Johanne Gunnes i Christiania (Vår Frelsers menighet).Jeg ble såpass nysgjerrig at jeg fant Sophie Amalies konfirmasjon i Oslo Domkirke 4/10 - 1868. Hennes foreldre var Skreddermesten Thomas Gunnæs og hustru Johanne Haagine Haagensen, nest nederst:Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 15 (1857-1871), Konfirmerte 1868, side 527. Permanent sidelenke: LenkeIfølge en artikkel i Ukeadressa for noen tid siden hadde Carl XV videre tvillingbarn med Bergitte (Eliasdatter) Vig fra Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Petter Engh

Jeg har ikke lest alle innleggene like nøye, men jeg tror den nye veien å gå for å kunne anta om man er i slekt med bestemte personer utifra en historie er å ta en Family Finder Test hos eksempelvis FamilyTreeDNA(www.Familytreedna.com) i USA De som mener å være eksempelvis etterkommere av Oscar I, hans far eller sønn kan teste seg for å se om de får gentreff mot hvrandre. Det kalles Autosomale tester og kan finne slektninger innen 5-10 generasjoner og i alle anelinjer, ikke bare ren fars- eller morslinjer. Det er skrevet en god del om temaet i Medlemesblad nr. 2 i 2010 for Dis-Norge i slekt og data.Jeg selv har en tilsvarende sak om en grevehistorie i Sverige og har allerede bestilt testen og venter på svar ifra FTDNA. Min utfordring blir å finne en etterkommer å teste meg imot. Er jeg heldig så kan det allerede ligge en person som tilhører samme ætten til greven i basen.Det er mange flere som hevder sin tilhørighet til den svenske Bernadotteætten og derved flere å teste seg mot.Jeg ønsker å få et resultat på den gamle historien som har pågått i vår slekt om den er sann eller usann ved å forsøke gentesten.Det er omtrent null sjanse for å komme til et dokumenterbart resultat uten DNA testen, som idag koster ca. 291 USD inkl. omk. og historiene vil bare fortsette å rulle som de har gjort fremover dersom nye generasjoner er opptatt av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Hei :o)Thomas Hansen Gunnes døpt på Kongsberg 2.mai 1800, som sønn av Hans Henrik Jonasen Gunnes og Anne Marie Ferdinandsdatter Thomaschietz.Thomas Hansen Gunnes giftet seg i Aker kirke 15.oktober 1850, med den 25 år yngre Johanne Haagine Haagensen, døpt i Aker kirke 23.mai 1825, (datter av Syver Haagensen og Maren Helene Johnsdatter) Permanent sidelenke: Lenke Omtrent 9 måneder etter bryllupet ble Thomas og Johannes datter Sophie Amalie Thomasdatter Gunnes født 28.juli 1851. Hun ble døpt i Oslo Domkirke (Vår Frelser) 11.august 1851.Det synes ikke som om det er plass til noen utenomekteskapelig affære med Carl XV Bernadotte, eller en annen far til Sophie Amalie.Sophie Amalie Thomasdatter Gunnes bestefar Hans Henrik Jonasen Gunnes, var sønn av Anne Marie Henriksdatter og Jonas Thommesen Gunnes.Jonas Thommesen Gunnes var sønn av Thommes Jonsen Gunnes og Charlotta Amalia Hansdatter Hichman. (Thommes Gunnes og Charlotte Amalie Hichman hadde også en sønn Jochum Didrik Thommesen Gunnes, som var gift med Anna Severine (Sirine) Pedersdatter Lammers. Disse er mine aner.)Charlotta Amalia Hansdatter Hichman var datter av Hans Hichman og Anna Sophia. (Disse har jeg i lengre tid prøvd å finne ut mer om, da jeg har flere Hichman blant mine forfedre ellers.) 26.mars 1740 gravlegges på Kongsberg Hans Hechmands qv. Anna Sophia 74 aar. ( f. omkr. 1666)Med vennlig hilsen og *Smil* fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Jeg bør vel føye til at den Anna Sophia, som var Hans Hichmans kone og som kan være aktuell som mor til Charlotta Amalie Hichman,at jeg vil tro at presten må ha skrevet feil alder på henne når hun gravlegges.Hun ville i tilfelle vært ca. 47 år når datteren Charlotta Amalie ble født, (ca 1713) og hele 20 år eldre enn sin mann Hans.*Smil* igjen fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Takk, Rigmor. Jeg er helt enig med deg i at Sophie Amalie neppe kan være av kongelig herkomst. Skal forsøke å formidle dette videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rigmor Waler Iversen

Jeg kan jo legge til at Thomas Hansen Gunnes, døde når datteren Sophie Amalie var bare 7 1/2 måned gammel. Permanent sidelenke: Lenke Om moren har hatt besøk av fintfolk i moteforretningen etter ektemannens død, så kan jo det ha satt i sving noen spekulasjoner og rykter.*Smil* igjen fra Rigmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.