Gå til innhold
Arkivverket

[#11510] Audun Hugleiksson


Gjest Kari Larsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Yngve Nedrebø

Audun Hugleiksson brukte en rose, mens kong Eirik brukte kongeseglet med riksløven. Kong Eirik var sønn av Magnus Lagabøte og sønnesønn av Håkon Håkonsson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Baron Audun Hugleiksson brukte 1287 et segl med våpen: fembladet rose omgitt av en liljebård ('En røst fra Østerdalene. festskrift til Lars Løberg på 40-årsdagen 27. mars 2000, s. 12). Avvikende segl i 1295.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Karin Romstad

Jeg får tar på meg brillene neste gang, og se hva den andre med riksløven heter. Det er 2 utstilte a 4 ark med riksløven, hvorav den ene er kong Eirik.Mvh Karin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Karin Romstad

Ny studie 08.06.05. Nypussede briller. Jeg ser akkurat det samme som sist. To i utgangspunktet helt like våpen/segl, hvor hest og rytter er romatisert, ikledd samme drakt, samme visir, samme sverd og skjold, hvor den eneste forskjellen er mønsteret på skjoldet, AH med rosen omkranset av bånd med liljer og kong Eirik med riksløven på sitt skjold. De er uansett støypt i samme form, jeg vet ikke hvem som kopierte hvem, men de må iallefall ha vært hos den samme smeden. Kanskje piratkopiering var legalt den gang, og/eller kanskje var det et uttrykk for tidlig miljøbevissthet om gjenbruk og resirkulasjon?I så fall kan man tenke seg en parallell situasjon mht vår første riksmynt laget av Eirik den 5 Magnusson hvor ene siden har liljer og en kross av to staver, som er identisk med symbolene som er brukt på gravsteinen til gulatingslagmann hr. Sigurd Brynjulvsson på Aga. Kanskje kunstneren tok en mynt og overførte symbolene til gravsteinen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Audun Hugleikssons segl fra 1290-tallet er rimeligvis laget med en seglstamp han hadde fått som gave fra den skotske kongen. Liljeborden - en skotsk 'double tressure flory-counterflory' med 12 liljer - er brukt i Skottland, og var normalt gitt av den skotske kongen, som selv hadde 16 liljer. Selve våpenmerket til Audun var en fembladet rose. Rytterfiguren er nok temmelig lik fra segl til segl, og har nok ikke stor identifikasjonsverdi.Kong Eriks seglmerke er riksløven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...
Gjest Ole G Taraldset

Innlegg i diskusjonen rundt Audun HugleiksonJeg har registert noen DN som skal ha tilhørt en Elling Kolbeinson Bødal som jeg er i slekt med og jeg har lurt på om det kunne være sammenheng mellom eier og dem innholdet omhandlet. Dette er vistnok ikke alltid tilfelle for det hendte at skjøter og brev ble kjøpt opp av folk utenfor slekten, men jeg er brukbart overbevist om at så ikke er tilfelle her.Jeg har prøvd å utdype dette noe mer i det nedenforstående og tar gjerne mot kommentarer på innholdet som kanskje er ukjent for noen.Først et utdrag fra et hefte skrevet i 1961 av Kari (Markusdatter) Loen Eikenes om Markusætten (sin ætt) i Loen : (det kursive og understrekinger er mine tilføyelser) ' en dag sumaren 1956 sat eg inne på kontoret då resepsjonssjefen melde at ein eldre herre spurde etter Kari Markusdatter som skulle være ættegranskar som han. Det var Nils Husetuft (jeg kjenner ikke til han posisjon innen slektsgransking). Han sa vi var ættefrendar og hadde baron Audun Hugleikson (AH) til ættefar. No hadde han vore på tur i Nordfjord etter ting han trong til å prove det han trudde var sanninga. Det han då fortalde var heilt nytt og ukjent for meg. Far til Einar Hugleikson, farfar til Ragnhild, var Hugleik Audunson til Hegranes og son til den ulukkelege Audun Hugleikson (Hestakorn). Overlærer Olav Taraldset (sist på Lungegården skole i Bergen) frå Innvik var av denne Nesdalætta (og Bødalsætta). Han hadde også tumla med desse spørsmåla. På ei ferd opp i Lodalen skulle han ha fått sjå ei eldgammal kiste eller skrin der det låg 3 utgamle skinnbrev. Han hadde greidd å finne ut at det eine var skøyta frå Audun Hugleikson til sonen Hugleik på ymse garder, mellom dei eigna i Lodalen. Skøyta skulle ha vore oppsett så pass tidleg at desse gardane ikke kom under kruna. Dette hadde han så fortalt dei på Taraldset (gård i Innvik, Stryn). Husetuft hadde no vore hjå folket der og fått dette stadfest. Denne eldgamle skatten hadde vorte sopt på vannet under Lodalsulukka i sept 1936 ' Olav Taraldset (1867-1936) var min bestefar (sønn av Anders Knutsen Bødal og Dorte Olsdatter Nesdal) og var vel forhåpentlig som overlærer seriøs nok i sine undersøkelser og undertegnede har som han også lurt litt på mulig tilknytning til AH og har satt opp følgende :(DN 13/707-1555) : Siurd på Møklebø (Bødal) tildømmes 8 m.m. i Bødal i 1555 og legger frem 2 (thuennde) gamle pergamentbrev (som senere mangler i diplomet, men som kan ha vært de som gikk tapt i Lodalsulykken?) og 2 brev fra 1360 (DN 13/22-1360) og 1367 (DN 13/28-1367).(DN 13/22-1360) : Isak Helgeson kjøper i 1360 8 m.m. i Bødal av Einar Hugleikson (som kan være sønn til Hugleik Audunsson, søn til AH) Dersom det er riktig at Isaks sønn Sigurd var gift med Einars datter Ragnhild er et salg her naturlig innenfor slekt. En solgte vel ikke eiendom ut av slekten uten videre?(DN 13/28-1367) : Siurd på Møklebø kan være i slekt med Sigurd Isakson som kan være gift med Einar Hugleikson sin datter Ragnhild.Sigurd Isaksson bytter til seg 8 m.m. i Bødal mot bl. a. 1/2 m.m. i Helgheim i Jølster der AH hadde sin borg. Denne eiendommen kan Sigurd ha fått som medgift av Einar Hugleikson. De 4 menn som stadfester handelen er Isak Sigurdson far til Sigurd, Erlend Jonson (som eier en stor del av Nesdal) far til Sigrid, Einar Hugleikson far til Ragnhild , og Anfinn Bårdson gift med Gyrid.(datter til Øystein Simonssons av Augustinusætten) I 1655 var det odelstrette i Bødal. Kolbein Lasseson Bødal (Sjurd på Møklebø var hans oldefar) la da frem 2 pergamentbrev. 1) et dagsett 1400 , det skal vel være DN 13/57-1401 som tilhørte Anders A Nesdal som er i slekt med Kolbein. Diplomet henviser og til nr. 22 og 28 ovenfor, og til DN 13/135-1469. 2) et dagsett 1554, det skal vel være DN 13/707-1555. (se side 344 i boken av Jacob Aaland: Bygdesoga Innvik-Stryn) Disse dokumentene beviste at godset opphavelig lå under Kolbein sin ætt. Kolbein Lasseson Bødal var oldefar til Elling Kolbeinson Bødal (som er eier av diverse DN). Kolbein er min 6- Tippoldefar.Audun skal ha hatt en sønn Hugleik nevnt i gamle dokumenter som lå i Bødal før Loenulykken. Presten Andreas Doth i Jølster 1792-1817 nevner en prest Hugleik Audun Hestakornsson der før 1300 (kilde : Ludvig Eikaas og Anne Cecilie Kapsted: Kongens sendebod/Audun Hugleiksson) og det kan være han som flyttet til Bødal. Hugleiknavnet er så godt som bare blitt brukt i indre Nordfjord.I manntalet 1664 heter min 5-T oldefar Elling Gulichsøn (ca 1631/38 - etter 1705) , i 1701 Elling Hulichsen og han har da bl.a. sønnene Huglich og Gulich (Hugleik, Gudleik?).Jeg har også lekt med tanken om at ridderen Peter Gudleiksson på Ytre-Eide i Stryn kanskje egentlig het Peter Hugleiksson når en ser de forskjellige skrivemåter? (Audun og Hugleiknavnet var kanskje ikke helt «stuerent» etter henrettelsen av AH?). At han kan være en bror av AH kan kanskje forklare at han i 1300 solgte gods til klosteret med rett til tilbakekjøp innen 6 år. Kanskje ante han var som var med å skje med AH og var redd for å miste det? Peters far het Wilhelm. I DN 13/11 - 1338 er det nevnt en lagmann WILLHIELM PAA HELGIM i Jølster (kan være Peters bror).Dette er opplysninger som gjør at en kanskje kan knytte AH sammen med slekt i vår tid. Det er bare så synd at så mye sannsynligvis gikk tapt av dokumenter i Loenulykken, for det het seg at få gårder hadde (iflg bygdebokforfatter Jacob Aaland) hatt så mange dokumenter som Bødal. (kanskje igjen et tegn på at det her var snakk om gammel slekt)Ole G.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Ole G. Taraldset;har du lest innlegg 9 og 10 i denne debatten? Yngve Nedrebø synes ikke å feste lit til historien om de forsvunnede dokumentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Ole G Taraldset

Det har tatt litt tid før jeg nå kan svare på siste og noen andre innlegg.Jo, Hunskaar, jeg har lest de tidligere innleggene, men er ikke så veldig imponert.Nedrebø bør vite at også prester fikk barn på den tiden. Selvfølgelig hadde Einar en far som het Hugleik, men da må en i hvert fall prøve å tenke tanken : 'hvor kommer dette sjeldne mannsnavnet fra' ? Ut fra mine kunnskaper kjenner en det bare fra Jølster og Bødal/Nesdal. Når det så foregår en handel med eiendom i Loen som innvolverer Einar Hugleikson og gods på Helgheim i Jølster så må en ihvertfall kunne si , jo, det er kanskje en liten mulighet for at det her er en forbindelse til AH? eller hva ?En spekulerer litt i hvorfor slekten ikke senere krevde å få tilbake de beslaglagte eindommer og viser til hva som hadde skjedd andre steder. I Norge og Danmark var det snakk om flere 'inngrodde' adelsætter og deres adelige etterkommere som kunne legge 'tyngde' bak slike krav. Selv om AH var i slekt med kongehuset så hadde han ingen slik sterk adelig familiegruppe rundt seg og hans etterkommerne var - som det heter - 'gått over i bondestanden'.Jeg tror drap og intriger ikke kan sammenlignes med det som skjedde i Bergen. Jeg er overbevist om at AH var mistenkt for / hadde begått en majestetsfornærmelse ved å ha hatt 'nærkontakt' med dronningen, noe det ikke fantes tilgivelse for og slett ikke noen mulighet for tilbakelevering av eiendom. Hvordan ellers forklare at AH satt 2-3 år i fengsel uten rettsak og senere ble fornedret ved å bli hengt og ikke halshugget? Kongen håpet selvfølgelig at AH skulle krepere i fengselet slik at rettsak kunne unngåes og kongen ikke tape ansikt. Uten mobiltelefon og TV var det vel heller ikke så mange som var informerte om tingenes tilstand.Jeg savner litt åpenheten og fantasien. Jeg tror ikke en kommer videre ved å ta mannen (les Husetuft) istedenfor ballen.'Ballen' er nemlig :Fikk min bestefar se det andre sier han så? Jeg vet ikke. Dersom det stemmer, så tror jeg på ham, overlærer på den gang Bergens største skole. Han var sikkert i stand til å vurdere de gamle pergamentbrevene om de fantes, noe som jo er det store spørsmålet. Jeg likte derfor lite Solås sin litt nedlatende bemerkning 'en Ole Taraldset kom til tuns'.Einar Hugleikson er n. i 1360 og 1367 der han er innvolvert i eiendomshandel og senere som vitne i et makebytte der det nevnes gods på Helgheim i Jølster. Han er vel her vitne siden en person nevnt i handelen kan være hans datter Ragnhild gm Sigurd Isakson?Pouell Helliessenn, DN b 13 nr 707 , lagmann i Bergen, bekjentgjør i 1599 at han har lest og utskrevet 'tuennde gamble pergametz breffuer som her med fest er' og et papirs brev lydende som heretter følger' Det var brevene No. 22 (1360) og 28 (1367) og brev 20 juni 1555.Hvordan forklare at Siurd på Møklebø ' i henhold til fremlagte breve' i 1555 tildømmes sin rett til de 8 m.m.b.(ca halve gården). En skulle vel tro at det var en mulighet for slektskap mellom SIURD og de som er nevnt i brevene ? Siurd sin mor GYRID Sigurdsdatter Bødal kan være etterkommer etter Sigurd Isakson. Gyrid-navnet er mye brukt fra gammelt av i Nordfjord.Hvordan forklare at vidissene av ovenfornevte DN-er eies av Nesdal/Bødal-folk hvis slekt går i rett linje bakover til SIURD og fremover til bl a min ane Elling Hugleikson ?Hvordan forklare at det sjeldne Hugleik-navnet i indre Nordfjord dengang høyst sannsynlig hadde sitt utspring i Bødal/Nesdal ?Det har ikke vært min hensikt å legge opp til en debatt og registrerer at ingen har kommentert innholdet i det jeg skrev, der jeg bare har prøvd å finne fotfeste for en mulig åpning bakover i tid. Jeg er fullt klar over at uten nye opplysninger og dokumenter kommer en ikke videre med dette, men det bør være fullt mulig å tenke tanken og ikke avfeie muligheten som tull og vås.Med dette anser jeg min deltagelse i en eventuell videre debatt for foreløbig avsluttet. mvh Ole G

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Pussig nok har eg ikkje vore klar over dette ordskiftet, kanskje fordi det ligg i feil forum?I alle fall: Ein kan ikkje sjå vekk fra at namnet Hugleik var eit 'ættnamn', dvs at dette, ekstremt sjeldne, fornamnet faktisk bare blei brukt i og av ei einaste ætt (i vissa innafor eit gitt område). Sunnmørske data fra 1500- og 1600-tallet tyder sterkt på at slike 'ættnamn' fanst, namn som folk av andre ætter ikkje kunne/ville nytte (døme: Vigleik, Finnvid, Kort, Gudfast, Dagfinn). Alt tyder på at namnevalet var avgrensa til forfedre- og formødrenamn, kanskje med unntak av helgennamn.Ellers har eg sjølv sett og lest eldgamle skinnbrev oppbevart i ymse slags 'skrin', jamvel i store sigarkasser, på gamle odelsgardar (som vi ikkje har mange av på Sunnmøre). Det er også kjent at eigarane av slike dokument har hatt stor uvilje mot å vise dei fram eller levere dei fra seg, for ikkje bare utgjorde dei historiske atkomstdokument til odelen, men samtidig kjære 'eignalutar'. Det er klart at mange slike brev ikkje er eller vil bli prenta i Diplomatarium Norvegicum.Med andre ord: Ole G Taraldset skal ha takk for at han har stått på i dette ordskiftet. Godt gjort, og ikkje så lite modig. Det er ikkje bare nye opplysningar og nye dokument som trengst for å auke kunnskapen vår om høgmellomalderen, men også, og ikkje minst, nye 'blikk'. Gamle paradigme står alltid for fall, og når dei fell ihop er det oftast ikkje på grunn av nye 'data', men på grunn av meir konstruktive måtar å tyde dei gamle data på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Var navnet Hugleik så sjeldent i Norge på 1200- og 1300-tallet og seinere at det kan antas at det bare har vært brukt i en enkelt familie?Vi har ikke spesielt mange kilder å holde oss til, men vi ser av DN at navnet Hughleikr var brukt i Oslo i 1224. Vedkommende var vitne og kanskje korsbror i Oslo. Vi ser navnet brukt i Valdres i 1311, en kannik i Bergen i 1348 het Hugleiksson. Tore Hugleiksson bodde i Vågå i 1446, Hugleik Haraldson var på Hadeland i 1470. På Løten er garden Hugleiksstadir nevnt i 1324.Navnebøkene viser til at navnet seinere har vært brukt i Nordfjord og på Nordmøre.Navnet Hugleik har åpenbart IKKE vært avgrenset til et bestemt sted, og neppe til en bestemt slekt.Kjenner man til at de andre navnene fra Audun's nærmeste familie Gyrid og Audun dukker opp igjen i denne angivelige etterslekten?Det er rett at Audun Hugleiksons gods ble kalt 'Nordfjordgodset', men det synes i all hovedsak å ha vært konsentrert til Stårheim og Eid, og ikke til Loen.Nils Husetuft publiserte lange lister over etterkommere etter Audun Hugleiksson i 'Jul i Sunnfjord'. Han mente 700 år etter Auduns død å finne igjen karaktertrekkene hans hos disse etterkommerne! Han opererte med personer på 1600-tallet som var bindeledd, bl.a. en Endre Arnesen Sårheim i Jølster sist på 1600-tallet. Jeg har arbeidet med kilder fra Jølster i snart 40 år. Jeg har aldri sett spor av noen Endre Arnesen på Sårheim. Han er ikke med i noe manntall, står ikke i noen brukerliste, men er hos Nils Husetuft utstyrt med både forfedre og mange gjeve etterkommere. Nils Husetuft viste til et 'sagn'.Min konklusjon står fast: behovene og ønskene styrte 'funnene' til Nils Husetuft. Fiksjon og diktning kan være OK, men det bør ikke framstilles som noe annet enn nettopp det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Det hadde vore fint om redaktøren kunne flytte dette ordskiftet til Brukarforumet, slik at han kan halde fram der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solås

Ole G. Taraldset - det er med en viss undring jeg leser hva du skriver i ditt innlegg #33: 'Jeg likte derfor lite Solås sin litt nedlatende bemerkning' - 'en Ole Taraldset kom til tuns.'Dette er vel 'å rette baker for smed'. Jeg trodde det kom klart frem i mitt innlegg #9 at dette var en ordrett gjengivelse hentet fra en artikkel skrevet av Husetuft i 'Jol i Sunnfjord' 1959, og er således ikke forfattet av meg. Jeg har også vansker med å forstå at denne formuleringen skulle være 'litt nedlatende.' For meg virker denne setningen i sin sammenheng kun opplysende og helt OK.Mvh. Arne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Tore Hugleiksson, f ca 1375, d ca 1435, bodde på Hamar på Lalm i Vågå, og er nevnt i live i mellom 1394 og 1432; to sønner, Hugleik Toresson (n. 1445) og Tore Toresson. Hugleik Toresson er den eneste jeg vet om i Gudbrandsdalen i middelalderen som hadde Hugleik som *fornavn*. Tore Hugleiksson ble gift med Ingegerd Steinarsdotter, som ættet fra gården Hamar og andre gårder i Nord-Gudbrandsdalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

I manntallet for tiandpengeskatten 1520 (-21) finn vi bare éin einaste Hugleik på heile Vestlandet, Trøndelag og Nord Norge, nemlig 'Hugligh pa Lode', Hugleik på Loen, i Olden skipreide i Nordfjord. Dette bør vere ei signifikant kjensgjerning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Skjerve

Innlegg 35.Jeg har med Førde Bygdebok som kilde nevnt Endre ARnesson Sårheim i min Hjemmeside:http://leskjerv.seria.no/aner/2016.htmDobbel versal angir at han er en av mine aner. Han vil nå bli fjernet. Han angis g m Anna RAsmusdotter på Holsabakka, Holsen d 1742. Hvad med henne og de 5 nevnte barn?Jeg tror det er mange i Holsen, Førde som er blitt forledet av Nils Husetufts ønsketenking og som har behov for opprydding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Einar Hugleikson var brevvitne i Loen i 1367(Lenke) , og det er vel ikkje utrulig at han budde på denne aller største garden i Nordfjord.Å gå ut fra at skattytaren Hugleik på Loen i 1520 IKKJE skal ha vore ein ætling eller slektning av Einar Hugleikson i 1367, er heilt feil, for namnet Hugleik må vege svært mykje i ein slik samanheng.Vidare er det feil å sjå vekk fra ein liknande samanheng mellom baronen Audun Hugleikson og Einar Hugleikson i 1360 og 1367. Det er heilt uråd å avfeie ein slik samanheng fordi namnet Hugleik var nær unikt og fordi Jølster og Loen så å seie var grannebygder. Dette tyder ikkje at ein skal dikte opp 'manglande mellomledd', bare påpeike at dei sannsynligvis må ha funnest.Hos Snorre må vi ellers heilt tilbake til Ynglingatal for å finne ein Hugleik, så namnet var ekstremt lite nytta før 1100-tallet, og rimeligvis seinare med. Jf eller det unike namnet Nokkve, som bare er kjent brukt av éin historisk person, Nokkve Pålson til Giske, og éin førhistorisk, romsdalskongen Nokkve på Harald Hårfagre si tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Eg har bladd gjennom personnamnregistrert til Aslak Bolts jordebok fra ca 1433. Der finst ikkje ein einaste Hugleik eller Hugleikson og heller ikkje noka Hugleiksdatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ole G Taraldset

Jeg må visst inn på banen igjen (for å bruke fotballterminologien).Til Solås, jeg ber om undskyldning for å ha 'taklet' feil person, sikkert fordi jeg tok uttalelsen fra hukommelsen uten å sjekke kilden en gang til, men samtidig tilgir jeg Husetuft. Han har sikkert nok vært ærlig, for optimistisk og for entusiastisk til å kunne bli tatt på alvor, så han får herved rødt kort og er ikke lenger 'med på laget' og bør glemmes (kanskje og av Nedrebø?). De 'nye 12' bør heller prøve å få ballen i mål !Hvem føler seg for eksempel kallet til å kommentere sammenhengen Einar Hugleikson og handelen med Helgheim-gods i Jølster i 1367 ? Er det bare en tilfeldighet?Nedrebø nevner Nordfjordgodset og at kanskje ikke noe av dette lå i Loen, men hele utgangspunktet for min og andres teori er jo at gården(e) i Loen og Lodalen var overført til AH sine eventuelle etterkommer(e) FØR fengslingen i Bergen og derfor ikke nevnt senere under Nordfjordgodset?AH kan ha hatt aner bakover til Østlandet og AH sin far født ca 1210-20 var kanskje østlending, så hvorfor ikke en Hughleikr i Oslo i 1224 ? Jeg kan ikke påstå at alle disse Hugleiker er i slekt, men en kjensgjerning er at det var god forbindelse mellom Indre Nordfjord og Gudbrandsdalen over fjellet i gammel tid, så kanskje også til Vågå til Tore Hugleikson ? Hvor sterk er vissheten om at AH sin mor var en Sigrid Audun Toresonssdatter. Kanskje Tore-navnet kom derfra?Nedrebø etterlyser navnene Gyrid og Audun i etterslekten. Gyrid-navnet har vært noe brukt, men AUDUN-navnet tror jeg har vært nesten totalt fraværende opp til våre dager. En teori har vært at en ikke tok fornavnet til en som var blitt henrettet og så har har oppkallingsreglene hjulpet til med å holde det nede.Til Bjørn (i Arendal) som sikkert har rett i at 218 år er lenge i den nevnte forbindelse, men han må huske på at det lenge var skam (og den gang visste de hva skam var) å bruke Hugleik- navnet pga AH henrettelse. Det gikk nok mange år før det kom litt i bruk igjen, man forandret litt på det , slik som jeg nevnte i mitt første innlegg: Hulich, Gullich og muligens Uigleik (Vigleik?) osv. Jeg kunne nå ha ramset opp nærmere 20 navn fra Bødal, Sæten, Loen og Flo som inneholder navnet Hugleik på 1600-tallet.Jeg vil ikke si at jeg er ekspert på noe som helst, men jeg er ihvertfall optimist og undersøker mulighetene. Som en ivrig hobbyfiskende baker oppe i Innvik engang sa : 'kaster du ikke uti snøret, så får du ihvertfall ikke fisk'.mvh Ole G

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Einar Hugleikson er nevnt i to dokumenter. Det ene er datert 1. februar 1360, og der solgte han 8 månadsmatabol i Loen til Isak Helgeson, og han er nevnt som vitne 25. januar 1367 i et dokument som gjelder et makeskifte mellom Øystein Simonson og hans datter Gudrid Øysteinsdotter på den ene siden, og Sigurd Isakson og hans kone Ragnhild på den andre siden. Øystein gav fra seg 8 månadsmatsbol i Mykle-Bø i Loen, og fikk i stedet 3 1/2 mmbol i Vinsrygg i Breim, og 1/2 mmbol i Helgheim på Jølster.Det var altså Sigurd Isakson og hans kone som satt med en ørliten part i Helgheim i Jølster. Einar Hugleikson, som synes å ha bodd i Loen, var vitne i et dokument satt opp i Loen. Det er ikke noe i dokumentet som knytter denne Einar Hugleikson til Jølster. Han bevitnet det fordi han var i Loen, og dokumentet ble satt opp der.Det er rett at Hugleik-navnet finnes fra tid til annen i Loen. Og kanskje hardisse seinere bærer av navnet en forbindelse til Einar Hugleikson, det kan ikke utelukkes, men heller ikke bevises.Hugleik-navnet var ikke så eksklusivt i Middelalderen, og dukker opp mange andre steder i Norge, i Bergen, Oslo, Valdres, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hedmark og på Nordmøre.Hadde Audun Hugleiksson en sønn med navn Hugleik? Det er ikke utenkelig, men det eneste stedet dette antydes er i Jens Nilsen Nærrebøs dagbok, skrevet i 1670-årene, og 'Effter gammel Erlige Folck beretning Huad Prester her haffue verret Paa Jølster som er først 1 Her Hufleck Affde Hestekorn søn'.Men dette er en sein overlevering, og den er svært tvilsom. Ville landets mektigste mann la sin sønn bli prest i en avkrok, som Jølster nok tross alt var? Audun Hugleiksson har neppe tilbrakt mye tid i Jølster. Han arenaer var Bergen, Norge og Europa. En rimeligere tolkning er at det er Audun Hugleiksson selv som spøker bak i beretningen.Dersom Audun hadde en sønn Hugleik, og denne sønnen virkelig var prest i Jølster, er det ikke noe som tilsier at presten hadde barn, og ikke noe som peker mot Einar i Loen. Bortsett fra at denne uten tvil hadde en far som het Hugleik, og som kanskje eide jord i Loen i Nordfjord.For å få historien til å passe diktes det opp et skjøte fra Audun Hugleikson til den angivelige sønnen Hugleik. Det dateres friskt til august 1299 og skal ha omfattet en gard i Loen, men ingen har noen gang sett det eller sett noen henvisning til det. Det at ingen har sett det forklares med at dokumentet gikk tapt i Loen-ulykken. Dette skjøtet skal ha omhandlet en del av Audun Hugleikssons gods, men kan noen påvise at han noen gang hadde hatt gods i Loen? Deler av godset hans lå i Nordfjord, men i Stårheim og Eid, og slett ikke i Loen.Altså står jeg fortsatt tilbake med:1) Audun Hugleikson hadde kanskje en sønn Hugleik, som kanskje var prest i Jølster.2) Einar Hugleikson i Loen var i 1367 vitne til at noen jordparter, som han ikke eide, byttet eier. Den ene jordparten, som han altså ikke eide, lå i Jølster.3) Det er diktet opp et skjøte fra 1299, som ingen har sett, og som ganske sikkert aldri har eksistert.4) Navnet Hugleik var ikke vanlig i Norge, men finnes likevel mange steder og i mange sammenhenger. Dersom det er en forbindelse mellom Hugleik-navnet i Loen og Audun Hugleikson, kan en eventuell forbindelse like gjerne ligge flere generasjoner lenger tilbake i tid.5) Det finnes ingen kilder og heller ingen andre fakta som kan underbygge eller sannsynliggjøre at Audun Hugleiksson hadde etterslekt i Loen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Til (46): Dersom man på 1200-tallet skulle bygge et forsvarsanlegg, ville man da bygd det på Smørsallmenningen i Bergen, der Audunargården lå, eller på et sted som var vanskelig å angripe, f.eks. Hegrenes i Jølster?Se på slott/borger i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Ole G Taraldset

Takk til Yngve Nedrebø (innl. 45)Jeg sier ikke at du ikke kan ha rett, men jeg savner mere bruk av ordet KANSKJE. Til og med geneaologen Vigerust bruker ordet kanskje om hvor Sigurd Isaksson kan ha sitt opphav.Du holder riktignok muligheten åpen for en mulig Hugleik Audunson, det får jeg ta som et lite fremskritt?Du kan umulig være sikker på at Einar Hugleikson ikke eide noe i Bødal/Nesdal?Et skjøte som ingen utenforstående har sett(kan diskuteres) , trenger ikke være oppdiktet.Hugleiknavnet vil jeg påstå ikke finnes MANGE steder og i mange sammenhenger.Du kan ha rett i at det ikke er kilder eller fakte som sannsynliggjør at AH hadde etterkommere i Loen, men det utelukker vel ikke at det er en mulighet for at han hadde det ?Til slutt må jeg få lov å gjengi noe Kari Loen Eikenes (som jeg nevnte i innlegg 31) skrev i 1931 og som kan være en logisk tolkning av de to gamle brevene.'Dei (de nedenfornevnte) møter vi att i 2 diplom d.s. 1/2-1360 og 25/1-1367. Det første ser ut til å ha samanhang med ein ekteskapshandel. Einar Hugleikson gifte bort dotter si, Ragnhild, til Sigurd Isakson som er son til Isak Helgison. Ho har, etter det ein kan skjøna, fått 8 mmb i Fanatunum Bø som heimefylgja mot at Isak Helgison tek på seg å løyse ut Ragnhild sine medervingar til godset. Det heiter difor at Einar Hugleikson sel dette godset til Isak Helgison. Dokumentet vart stadfest med underskriftene deira. Einar for dottera Ragnhild og ervingar. Isak for sonen Sigurd og ervingar. Dermed skulle heimelen vere i orden for dei nygifte.Om desse 8 mmb var det mykje strid og kamp mellom seinare ættleder. Men dokumentet må ha vore iorden, for dei vert alltid tildømt ættlingene etter Sigurd og Ragnhild.''I det andre diplomet møter vi att Erlend Jonson a Setin og dottera Sigrid. Likeeins mannen hennar, Eystein Sigmundson å Vinreidh(Vereide) og dotter deira, Gyrid Eysteinsdaotter, som ser ut til å vere gift med Arnfinn Bårdson.Her får vi veta at Ragnhild også har ervt systerparter i andre eigedomar som ætta hadde. Mellom anna 1/2 mmb i Helgeimi i Jolmster i Sunnfjordum o 3 1/2 mmb i Windzrygh i innste tunum i Breidemnis skipreide.Så viser det seg at Gyrid og mannen har ervt mora, Sigrid, si eign i Bø i Gardudall. Men dei hadde ikkje interesse av å bli sitjande med den. Derimot ville dei gjerne overta Ragnhild sine lutar i Helgeimi og Windzrygh.No var dette mindre verdfullt enn Bøeigna, så Sigurd og Ragnhild var viljuge å legge i mellom 3 merker forngilde i fe og korn.Dei møttest i prestegarden i øvre tunet Loda, og her vart så semja sett opp og underskriven. Først av Sigrid, Eystein, Ragnhild og Sigurd. Deretter vart den stadfestet med underskifter frå dei som kunne gje heimelen til godset, Einar Hugleikson for dottera Ragnhild, Erlend Jonson for dottera Sigrid, Isak Helgison for sonen Sigurd og Arnfinn Bårdson for kona Gyrid og ervingar. Dette dokumentet skulle og kome til å vise seg viktig ved så mange høve seinare i tida. Det går tydeleg fram at ein hadde med lovkunnige storfolk å gjere. ''Ein skjønar at det må ha vore ættestort folk her i Lodalen etter di Eystein Sigmundson a Vinreidh tok giftet sitt herfra'Dette kan være et plausibelt hendelsesforløp som riktignok ikke kan bevises, men heller ikke motbevises , så her er det kanskje en åpning for et KANSKJE ?God påske ! mvh Ole G

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.