Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Nina Møller Nordby

[#12478] INDEKSREGULERING - kjenner noen til formelen?

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

Er det noen som kjenner til 'formelen' for indeksregulering? Det hadde vært artig å kunne sammeligne gårsdagens lønninger, leieutgifter etc. med dagens. Det finnes en del informasjon av dette slaget i de gamle folketellingener/kirkebøkene/skipslistene etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Takk, glemte rent SSB jeg. De har det 'meste'.'100 kr. i 1900 tilsvarte 5004.55 kr. i 2002. Dette tilsvarer en prisstigning fra 1900 til 2002 på 4904.5 prosent'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars G. Hukkelaas

Eller en tilsvarende reduksjon av kronens verdi i samme tidsrom ? Lars.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Så må en være oppmerksom på at dette ikke er en lineær sak, som kan trekkes i en rett linje tilbake til middelalderen. I noen perioder har det vært deflasjon, i andre perioder innflasjon. Slik at kanskje en ting som kostet 100kr i 1900 fikk en for 80 kr i 1930. Så det kan nok ikke settes opp noen enkel formel for dette. vh helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Davidsen

Ein annan ting er at prisane, før som no, er avhengige av tilbod og etterspørsel; jfr. t.d. prisen på ein datamaskin. Den fyrste 'Texas Silent' bærbare 'terminalen' en var borti kring 1980, kosta 50.000 kroner med 80K minne. I dag sleng dei etter deg maskinar for under 10.000 kroner med eit utal G minne, harddiskar, skjermar og anna knask.Det som i 1900 var billeg i høve til inntekta, kan i dag vere dyrt - og omvendt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kirsten I. Aas

Jeg har blitt fortalt at min far som nyutdannet siv.ing. ga mere enn en månedslønn for en Tandberg radio. Og jeg vet at det var liv i den i over 40 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Eidet

Min årslønn i 1957 som nyutdannet sivilingeniør svarte til prisen på en VW 1200 boble, ca kr. 13000,-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Da kan det jo være på sin plass å gjøre et regnestykke. Iflg. en oversikt fra SSB var konsumprisindeksen i 1957 på 10,8 mens den var 111,9 i desember 2002. En årslønn på 13.000 kr i 1957 tilsvarer da kr 13.000*111,9/10,8 i dagens kroneverdi = kr 135.000. Iflg. NIFs lønnstatistikk fra september 2002 var begynnerlønnen for sivilingeniører i privat sektor på kr 350.000 mens den i kommunal sektor var på kr 297.000.Verden går altså framover, - i alle fall når det gjelder lønn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Eidet

Nå ja, det er jo noe som heter SKATT. Den er heller ikke hva den var. Mitt loftsarkiv viser for 1957:Bruttolønn inkl. litt overtid. kr. 14248,-. Samlet skatt: kr. 3183,-.Dengang beholdt man altså 78 % av lønna!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Tar opp tråden i et gammelt innlegg. Problemet med SSB's sider er at de ikke går lenger bakover enn 1865. Finnes det noen sider der man kan sjekke pengeverdien indeks-regulert opp mot dagens verdi, også for eldre tider (og andre myntenheter)?I et skifte jeg har sett på fra 1811, var netto-verdien av boet ca. 1200 riksdaler. Jeg innbiller meg at det er relativt mye, men hvor mye? Noen som kan hjelpe til her?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Du finner helt sikkert faglitteratur der pengeverdien i eldre tider er utredet (også i tabeller og kurver), men du kan ikke regne med å få verdiene omregnet til kroner og øre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ketil Harbek

Til innlegg 11: Denne artikkelen om 'Pengesystemet 1800-1814' Lenke gir ikke svar på 2003-verdien av 1200 riksdaler i 1811, men indikerer vel at det kan være bedre å forsøke å illustrere verdien på en eller annen måte (f.eks. i naturalier eller ved en annen sammenligning) enn å tallfeste den, se innlegg 12.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Are S. Gustavsen

Lars Jørgensen:Som andre delvis har vært inne på ovenfor (Bjerkevoll m.fl.): Omregning av pengeverdier kan ikke gjøres på noen enkel måte. Og siden de fleste samfunn er i konstant endring vil pengeverdien som måleenhet som oftest kun gi deler av det svaret man er ute etter.Det kan lønne seg å foreta en sammenligning med datidens realverdier. I ditt eksempel er det snakk om 1200 riksdaler i 1811. Hva kostet for eksempel en ku i 1811? Eller en standard størrelse fullgård (2 skippund eller tilsvarende)?mvh Are

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Som noen har antydet så er jo i hvert fall to problemer med å lage en prisindeks over århundrer: 1) Det meste av det vi kjøper i dag fantes ikke i 1811, og 2) forholdet mellom prisene til forskjellige varer var svært forskjellig fra hva det er i dag. Råvarer var relativt mye dyrere før i forhold til prisen på arbeidskraft/bearbeiding av råvarer. Hvis du sammenligner priser 1811 og i dag på hus, eiendom, kuer, smykker, gull, brød, poteter, skjorter eller hva du nå kan finne på, vil du komme til svært forskjellige resultater. Men hvis du kun er interessert i tierpotenser, vil du stort sett finne at for en riksdaler in specie på 1700-tallet kunne du kjøpe det du i dag må betale et eller annet sted mellom 500 og 4000 (+/-) kroner for, alt etter hva for en vare du ser på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Jeg var forsåvidt klar over de problemene som her er diskutert - spesielt at hva som anses å ha høy verdi endrer seg over tid. Det _kan_ hjelpe meg å vite hvor mange kuer man kunne kjøpe for 1200 riksdaler i 1811 - selv om jeg ikke har begrep om hva en ku koster i dag. (Jeg har vel heller ikke begrep om hva en standard fullgård skulle kostet i dag)Nettopp fordi pengeverdiene har endret seg, og fordi myntenhetene har endret seg over tid (leser jo at man i 1813 bestemte at 1 Riksbankdaler skulle settes lik 1/2 Gammel Speciedaler) kunne det være interessant for amatøren å ha en oversikt som ga et _omtrentelig_ bilde. En tabell med en slik oversikt skjønner jeg altså ikke finnes, men kunne kanskje være en oppgave for DIS-Norge for eksempel?(Nå tror jeg vel også at dere historikere har en intuitiv oppfatning av verdien av 1200 riksdaler i 1811 - selv er jeg relativt skøyteinteressert og har en intuitiv oppfatning om hva 2,30 på 1500 meter skøyter var 'verdt' i 1920, eller for den saks skyld hvor bra en PC med 8 Mb var i 1990).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Jørgensen

Takk Perså ikke ditt svar før etterpå - det var jo noe slikt jeg var ute etter. Hvis jeg da antar at verdien holdt seg noenlunde konstant opp til 1811, skulle 1200 riksdaler tilsvare et sted mellom 600.000 og 4.800.000 kroner. Hvis jeg samtidig antar at det var langt færre med god råd i 1813, kan jeg nok slutte at min 4T-oldefar var en relativt holden mann.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Peter Wiborg

Hei, her sies det at Ole Bull i sin tid 'sløste bort en million riksdaler, cirka 190 millioner kroner etter dagens kurs'. LenkeDet skulle tilsvare at 1 riksdaler svarte til 190 kroner, og at 1200 rd tilsvarte 228000. Man må kanskje ta høyde for at artikkelen er skrevet for 3 år siden, og Ole Bull levde noe senere (1810-1880).Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Fra 1500-tallet til 1813 var myntenheten riksdaler. Her ble det skilt mellom riksdaler in specie og riksdaler kurant. Riksdaler in specie var pr. definisjon verdien av 1 riksdalermynt som hele perioden inneholdt nesten nøyaktig 28,893 gram sølv. I sølvverdi var det ingen inflasjon, men sølvproduksjon ble vel billigere etter hvert, slik at man kunne kjøpe mer varer for den sølvmengden etter hvert. I tillegg var den normale regnemynten riksdaler kurant, verdien av 96 skillingmynter som pr. definisjon skulle utgjøre 1 riksdaler. Her var det inflasjon, man stanset etter hvert ut skillingmynter med mindre og mindre edelt metall, slik at en riksdaler kurant var verdt MINDRE enn enn riksdaler specie (i 1800 var 4 riksdaler in specie verdt omtrent 5 riksdaler kurant, så denne inflasjonen var ikke så stor før 1800, men økte sterkt de neste årene), og verdien sank ganske kraftig de siste årene før 1813. Nesten alle priser man ser oppgitt var i riksdaler kurant (riksdalermynten ble sjelden myntet, den hadde en for høy verdi til å være praktisk i bruk, det var få ting bortsett fra eiendom som kostet så mye!).Grunnet denne inflasjonen gikk man i 1813 over til en ny myntenhet, riksbankdaleren som pr. def. i 1813 var verdt 1/2 riksdaler in specie. De neste tre årene var det ny stor uro i pengeverdien, og i 1816 innførte man den nye myntenheten speciedaler (1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling) som var basert igjen på 28,293 gram sølv (men sølv var vel nå billigere i produksjon enn tidligere). Da kronen ble innført i 1875 var 1 speciedaler = 4 kroner. Ole Bull kan ikke ha sløst bort riksdaler, de fantes ikke i hans tid, det må ha vært speciedaler (hvis det var norske penger det var snakk om, Danmark fortsatte vel med riksbankdaleren lenger).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Til Nr 16.Du får ei ku /kvige for ti til femten tusen+ Mva. Og for de som jamrer for høye bensinpriser så fylte jeg bensin på min første bil(Austin Mini 850)år 1962,fikk da 9,2 liter for en tier. Timelønna var da Kr 5,33.For tilsvarende jobb i dag ligger lønna på rundtKr 150 timen. Jeg drar kortet og fyller min Mb i dag og synest bensinprisen betyr ingen ting. I min bestefars notisbøker fra 1870 åra ser jeg at han fikk Kr 6 for en sau osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

I dag er (så vidt jeg kunne finne på nettet) spotprisen på sølv 5,30$ pr. unse, hvis jeg har regnet riktig er det ca. 1300 kr/kg eller ca. 40 kr for sølvverdien av en speciedalermynt. Men selvfølgelig, den relative verdien av sølv i forhold til de fleste andre varer og tjenester må ha sunket sterkt med industriell gruveproduksjon. Og jeg vil også tro at produksjonen av sølv i 1800 var mye større og mer rasjonell enn 200 år tidligere, så selv om sølvmengden i en riksdaler in specie ble holdt konstant i over 200 år, gikk nok kjøpekraften i den merkbart ned i perioden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.