Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anne Margrete Gilhuus

[#12614] Rødhårete skotter og Gudbrandsdøler

Recommended Posts

Gjest Anne Margrete Gilhuus

Min svigerfar pleide å spøke med at grunnen til hans morfar, som kom fra Gudbrandsdalen, var 'rødhåret' var at han nedstammet fra skottene som var med i Siclair`s hær som kjempet på Otta i 1612. Av disse skal jo halve styrket blitt utslettet, deri blant G. Sinclair himself! Og de gjenlevende skal ha blitt tatt som fanger for å bli transportert til Oslo. Men dagen etter skal disse ha blitt skutt ned ved Kvam. Denne spøken vet jeg ikke om baserer seg på rykter fra Gudbrandsdalen eller ei, men jeg hørte min svigers gjenta denne historien mange ganger mens han levde :-) Han mente å ha 'vite' at noen av disse skottene ble reddet og gjemt av lokalbefolkningen :-) Kan noen med god kjennskap til lokalhistorier fra Gudbrandsdalen si om det er noe hold i dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Om ikke Reiselivslaget i Sel kommune farer med skrøner så kan det se ut som om 18 av dem overlevde Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

[url="http://www.users.totalise.co.uk/~iain.laird/History.html>Lenke'....The survivors were taken prisoner and led off to Kvam, and were to be taken to the Akershus Fortress in Oslo to await their fate, but the farmers had their harvest to think of, and again, tradition has it, they began to execute the prisoners. Certainly only 18, including Ramsay were taken to Oslo. There were certainly many survivors, and there is tradition of the local “Skotte” (Scots) farms being cleared by one such survivor. We have recently learned of a survivor who escaped from the Akershus Fortress and made his way to Sweden, where his descendants still live. In Setesdal, a secluded valley in Southern Norway, the dialect resembles old Scots, and there is a belief their ancestors were convicts unwanted in Scotland. More Kringen survivors? Unquestionably, in Gudbrandsdalen today, the local costume “bunad” incorporates a Tartan that is reminiscent of the Red Sinclair.'Det finnes folk bosatt i Gudbrandsdalen i dag som bærer etternavnet skotte, og det er sikkert en grunn til det.Her en annen historie om hele forløpet

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Margrete Gilhuus

hmmm.....later til at svigers 'spøk' ikke var så usann alikevel da Nina?! :-) mvh Anne M.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nina Møller Nordby

Nei, men det er jo 'bare' å se i kirkebøkene bakover. Har noen gjort det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Margrete Gilhuus

Nina- Jeg har kommet via kirkebøkene tilbake til en Torger Semingsen fra Gudbrandsdalen...men han var født i 1750. (han var svigers tippoldefar)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Ved søk i Ryghs Norske Gaardnavne viser det seg at det er tre gårder som heter Skotte, blant annet på Lesja og i Sel. Det er derfor ikke til å undres over at det finnes mennesker i Gudbrandsdalen med Skotte som etternavn.Men dette kan *ikke* ha noe med 1612 å gjøre, ettersom navneformer er kjent fra før den tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jeg vil henvise til følgende debatt som rullet på no.fritid.slektsforsking.etterlysing i 1999:LenkeAnbefaler at innleggene fra den gangen leses før vi debatterer videre her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Glenn Murray

Nå må vi ta oss sammen og prøve å avlive de verste mytene omkring skottetoget. Gårder og stedsnavn som begynner med Skotte- eller Skot(t)- er en flott start.I Lesja er det en gård som heter Skotte. Gården ligger langs ruten Ramsey's styrke fulgte, så den må jo heeeeeelt sikkert ha noe med skottetoget å gjøre ? Det finnes skriftlige kilder til gården 'Schotten' som ligger lengre tilbake i tid enn skottetoget.Et annet godt eksempel er stedet det påstås at min 9 x tippoldefar Iver Helland lurte skottene til å gå i land. Hva heter det der ? Jo, Skott(e)hammeren selvfølgelig. Men igjen, Skotthammeren hadde fått sitt navn før ilandstigningen i 1612. Ble historien til at skottene gikk i land på Skotthammeren fordi det hadde passet så smukt ? Det var i hvert fall ikke mange gode grunner til å gå i land nettopp der.Skotte-navnene er kanskje den mest seiglivede myten omkring skottetoget, men slett ikke den eneste. Tradisjonene om 'de mange' overlevende skotter som slo seg ned på de forskjelligste steder er enda flere og har omlag like solid forankring i fakta. (se f.eks. tidligere diskusjoner på no.slekt med bl.a. Tore H. Vigerust)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Inslag av rødt hår har vi vel i de fleste familier her på Nordvestlandet. Jeg tror ikke det er på grunn av Skottetoget som kom i land her. Men vi er da vel nærslektet med både irer og skotter. Ellers så har vel møringene og de mest berømte og mest sette av alle nordmenn, Solskjær og Riise, antydning til rødt hår. Slik at folk ute i den store verden sikkert tror at alle nordmenn er rødhåret.vh Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Dersom nokre av skottane (dei treng ikkje alle ha vore skotske, dei var rimeligvis leigesoldatar fra mange land) overlevde slaget ved Kringen og formerte seg i Norge, ville vi vel finne typiske skotske fornamn i skattemanntalla fra 1600-tallet: Sander, Patrick, David, William, Jacob, Walter?? (Jørgen kan i somme høve løyne ein George, likeeins Joris.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Heile denne debatten baser seg på at det før 1612 fanst meir raudhåra folk i Skottland enn i Norge. Etter å ha vore i Skottland både titt og ofte, om ikkje før 1612, er det for meg ein meir enn tvilsam påstand.Elles finst det stader der Skotte- har med skottar å gjera. I Samnanger finst Skottebakken. Der veit me at skottane lasta skutene sine på 15- og 1600-talet. Det finst ikkje belegg for namnet før den tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Jeg har alltid innbilt meg at skottene var mørkhåret, og irene rødhåret eller blonde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Dette tar jeg fra hukommelsen, så dere må ha meg unnskyldt hvis det ikke er helt eksakt.Mener å huske at kelterne (det folket som skottene tilhører), kom i to bølger over fra Irland til Skottland før år 800. I Skottland bodde det på den tiden bare piktere, om disse også var keltere eller et helt eget folkeslag som hadde en mye eldre forhistorie på de britiske øyer, er jeg ikke sikker på. Kelterne blandet seg med pikterne, og ble til det folket vi i dag kjenner som skotter (skjønt noe vikingblod er det også ganske sikkert kommet til der i mellomtiden!)Summa summarum: Dersom mange irer er rødhårede, er det ikke noe i veien for at mange skotter kan være det samme, i det de har samme opphav langt tilbake. Og det må jo ha vært en del forbindelser mellom Irland og Skottland etter 800 også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Glenn Murray

Jan Oldervoll, DA, 24.01.2003 20:30Elles finst det stader der Skotte- har med skottar å gjera.-------------------------Visst, visst. Skotter ja, men ikke skottetoget vel? Det kan faktisk hende at Skotthammeren har med skotter å gjøre, men ikke Ramsay's menn. Det er kjent at skotske skip tok ombord både trelast og korkje der ute. (Men terrenget passer også veldig godt med beskrivelsen 'skot-')Romsdal har forresten to registrerte tartans (Romsdal og Romsdal Tresfjord), som noen ønsker å sette i forbindelse med skottetoget. Her er vel handelen med bl.a. korkje en mer nærliggende forklaring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Eg hadde ingen som helst slags tankar om at Skottebakken (ikkje Skotthammaren) hadde noko som helst med skottetoget å gjera. På skottebakken er det elles ein hammar. Den heiter Ladhammaren, staden der dei lasta.Elles er historiar om at dramtiske hendingar som skottetoget og den spanske armada har hatt dramatisk påverknad på genane våre morosmae, men helst bere morosame.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Glenn Murray

Jeg kom litt skeivt ut. 'Min' Skottehammer ligger på Klungnes i Eid i Romsdal og er stedet mange antar skottene steg i land i 1612.Jeg skriver under på underholdningsverdien i folkelige gen-analyser. Særlig når de anvendes på individer. Selv har jeg omlag like doser av skotske og norske gener, og har fått brune øyne, svart hår og mørk hud. Akkurat som et flertall av mine NORSKE slektninger...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det riktige utgangspunktet for videre studier i skottetogets historie og dens eventuelle senere slektshistoriske følger, er Kjell Bondevik: Studiar i norsk segnhistorie (Oslo 1949).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.