[#13152] Unnlatelse av å oppgi at slektninger midl. losjerte hos seg ved FT1900 Kri.a.?

[Gjest Tom Askerøi]

I to av to tilfeller har jeg erfart at folk som, iflg egne opplysninger ved fattigforhør/hjemstavnsforhør, hevder å ha oppholdt seg hos navngitte søsken i Kristiania 31/12-1900 ikke står i folketellingen. Jeg finner søsknene med familie på oppgitt adresse, men altså ikke de angjeldende 'løse fugler'. Og de er heller ikke mulig å finne andre steder i tellingen, hverken der de kom fra eller noe annet sted.Nå er to personer lite å bygge statistikk på, så har vi noen oversikt over hvor vanlig det var å unnlate å gi slike opplysninger?Og hvorfor? Hadde man ikke lov til å la en bror/søster ta midlertidig opphold hos seg og unnlot å oppgi dem for å slippe bråk med huseieren, eller...?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Jeg er ikke sikker på om man kan si noe allmenngyldig om dette spørsmålet. Men til alle tider synes det å være personer som har hatt fiktive adresser eller 'pro forma'-addresser. Det kan ha mange årsaker.Rundt 1900 hadde bostedstid en relativt stor betydning for personer i de lag av befolkningen som kunne få behov for offentlig støtte. De måtte ha to års samlet botid et sted for å få 'hjemstavnsrett'. Med et slikt system har man selvsagt kunne friste folk til å tøye sin tilknytning til et sted, enten bakover eller framover, for å komme over to-årsgrensen. Man kan altså ha hatt glede av å hevde at man faktisk var kommet til f.eks. Kristiania før man faktisk hadde gjort det, eller man kunne ha behov for å late som om man bodde på tidligere oppholdssted også etter at man faktisk hadde flyttet.Jeg har i Bergen i 1875 observert at mange tjenere/tjenestejenter var hjemme hos foreldrene da tellingen ble holdt (31. desember). De står som midlertidig tilstedeværende hor foreldrene, og de oppgav å ha permanent bopel i Bergen, men de er ikke tatt med i tellingen i Bergen. Det kan antyde at huseiere/arbeidsgivere ikke har vært flinke til å la registrere sine fraværende leieboere/tjenere.

[Gjest Tom Askerøi]

Tusen takk for svar, Yngve.Selv om det dessverre ikke løser gåten i noen av mine 'tilfeller'. Den ene hadde velstående foreldre og hadde aldri noe behov for offentlig støtte - hans forhør gjaldt en farskapsak, og den andre hadde behov for støtten i forbindelse med fødselen, men oppga ikke lang nok botid til å få hjemstavnsrett, tvert om - hun hadde hjemstavnsrett i hjembygda og fattigvesenet DER plasserte barnet.Men ingen av dem ser ut til å ha 'fast bopel' på angjeldende tidspunkt iflg tellingen, mens begge altså oppgir opphold hos søsken som hadde flyttet til byen.Men, nok engang, TAKK for forsøket.