[#13352] Jordgamme

[Gjest Åse Killingröd]

Da jeg forsøker å kartlegge omstreiferne i Norge i FT 1865 har jeg på Røros funnet noe merkelig. Under gardsnavn sto det Jordgamme.Er det en jordgamme i ordets rette betydning, eller er det et gardsnavn? Det sto også at det tilhørte garden Galaaen. Noen som vet?mvh, Åse K.

[Gjest Yngve Nedrebø]

I tellingene kan man treffe på beskrivelser av bostedet. Jeg har selv truffet på 'Barhytte', så 'Jordgamme' kan utmerket godt være bostedets art.

[Gjest Astrid Ryen]

Det er nok jordgamme i ordets egentlige forstand, bebodd av sørsamer. I folketellingene kalles de find, lapp, lappefind. Hvis du ser under FT 1900 for Røros - under etnisitet - vil du finne 31 Lf (lappefinner).

[Gjest Åse Killingröd]

Takk for svar, de jeg fant i FT 1865 sto som omstreifere, og mange av navnene kjente jeg igjen som slike.Åse K.

[Gjest Arild Kompelien]

Nøyaktig hvilken type det var på Røros, vil jeg ikke uttale meg om, men fikk lyst til å sende følgende:ELVERUM BYGDEBOK B.4. HERADSBYGDA S.82: Maleren Gerhard Munthe 1849 - 1929, ble født og vokste opp i Heradsbygda, Elverum. I sine erindringer skriver han: ” Før i Tiden boede mange fattigfolk i disse Sandmæler ( sandbakker ned mot Glomma ), men jeg mindes bare et sligt Hus, og der laa en Mængde Børn og grov i Sanden og de store slæbte paa de smaa. Moren var ude i Arbeide et eller andet steds, men Manden stod alltid oppe paa Skrænten og glante....... Jeg var naturligvis aldrig inde i denne Jordgamme, men den havde som alle de smaa Stuer nede ved Veien, en liden Kjælder til Gjeterne for at holde Stuen Gulvevarm ”ÅSMUND OLAVSON VINJE: Fra FERDAMINNE SUMAREN 1860: Etter å ha kjørt tog til fra Oslo til Eidsvoll, tar Vinje fatt på turen videre mot Odalen og Solør. ” Etter denne tvo mil breie skog er ein geiteveg på forfedra vis med jordhytter ikringom austigjennom ville skogen so der kom rjukande røyken opp gjenom eit rundt hol i bratte bakken. Halvnakne ungar og fillute og svarte foreldre kom ut or desse jordholane, liksom folk seier det er ikring Rom ”Artikkel i NST XXXII - om svensk innvandring til Danmark: Der nevnt at fattigfolk fra landdistriktene i Sør-Sverige bodde i ”backstugor”, inngravd i en bakke. Der blir dette kalt et sydsvensk fenomen.I Solør var jordkojer et uttrykk som ble brukt om slike bosteder. Kommer til uttrykk i stedsnavn som Jordkojvika.Viser også til en artikkel om dette i Årbok for Glåmdalen, men hvilken årgang har jeg ikke i hodet. Andre navn på disse bostedene er kørre og køye.