[#13813] Lavadelsslekten Rosensverd/Handingmand (Østby-ætten)

[Gjest Tore H Vigerust]

Feil på feil, Arstad var gammelt krongods (ikke domkapitelsgods) som ble lagt ut som lagstolsgods til Mogens Bårdsson (og som før dette lå til Niels Krabbe, under Gile på Toten). Lagstolene fikk reorganisert jordegodsene sine ved en kongelig kommisjon i 1601. Det er derfor rimelig at også Tjøstel Bårdsson hadde Arstad i forlening, siden han var lagmann, og dermed skulle leve av lagstolsgodset. Og leilendingene, det var de som skulle sørge for avkastningen til lagstolen.

[Gjest Rune Fergestad]

Hei Tore. Takk for innsiktsfulle svar. Jeg referer kun det som står i Stange Bygdebok, hvor det står å lese mellom linjene, slik jeg oppfatter det, at den Tjøstel Arestad som nevnes som lagmann i Stange er identisk med Tjøstel Bårdsson. Jeg mener å huske at jeg har lest et sted at Tjøstel Bårdsson ble dømt for mord (eller var det en annen i Rosensverd-slekten) og at det var derfor han mistet sin stilling som lagmann i Oslo? Mine tanker gikk da i retning av at denne antydningen i Stangeboka henspilte på at han også mistet sin sosiale status etter dette, og dermed trakk seg tilbake til Hedmarken.Mvh Rune

[Gjest Tore H Vigerust]

Isåfall er Stangeboka helt på jordet - -Det er riktig at Tjøstel Bårdsson ble dømt for drap (dog ikke mord), men det forhindret ikke at han senere ble lagmann. Han datter arvet alt hans jordegods og tok det over i slekten Handingmand, og denne slekten tilhørte også adelsstanden helt til 1700-tallet (da den sank ned og ble husmannsfolk).

[Gjest Rune Fergestad]

Hei igjen Tore. Når du nevner Handingmand har jeg et spørsmål:I følge Christian Spangen sitt privatarkiv (nr. 16) på Statsarkivet i Hamar, var Hans Mogensen Handingmand g.m. Barbara Clausdtr. Berg, (sønnedatter av biskop Frans Claussen Berg). Hans og Barbara hadde minst 1 datter: Ellen, som var g.m. Arnt Michelsen von Kampen. Foreldrene til Hans er oppgitt som Mogens Christoffersen Handingmand til Brandstorp og hans kone Beate 'Bosdtr. Grip'.Er dette fortsatt 'god fisk', eller er det avdekket noe nytt de senere årene? Vet man forøvrig noe om anene til Mogens og Beate? Mvh Rune

[Gjest Tore H Vigerust]

Hei, nå har du begeget deg vekk fra slekten Rosensverd (Østby-ætten) og kommet over i slekten Handingmand. Du skulle heller starte en ny diskusjon. Da vil jeg gi et svar - - -

[Gjest Tore H Vigerust]

- - - skal være beveget - - Det der med 'Bosdotter Grip' er såvidt jeg vet, ikke bekreftet.

[Gjest Rune Fergestad]

Ja, jeg tenkte først på det, men så kikket jeg nærmere på tittelen på dikusjonen, som jo er 'Lavadelslekten Rosensverd/Handingmand...' så da la jeg det inn her likevel. Men for all del; jeg er enig med deg at det er mer ryddig å adskille de to.Mvh Rune

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå er spørsmålet besvart der (under Handingmand). Det har vært hevdet (av flere) at slekten Rosensverd og Handingmand er samme slekt opprinnelig. Et argument er en nesten likhet i slektenes våpen. Og bruken av fornavnet Mogens. Men ingen har til dags dato kunnet angi noe nærmere opplysninger om dette, ihvertfall ikke på en slik måte at det er knyttet til kilder etc.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Rune:Overfor skrev du (17. april, kl. 20:24): 'Jeg referer kun det som står i Stange Bygdebok, hvor det står å lese mellom linjene, slik jeg oppfatter det, at den Tjøstel Arestad som nevnes som lagmann i Stange er identisk med Tjøstel Bårdsson.'.Er du sikker at Tjøstel Arestad er nevnt som lagmann og ikke lag_rette_mann?mvh Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Det skal selvsagt være lagrettemann (jeg tok det ihvertfall som en selvfølge).

[Gjest Petter F. Vennemoe]

I anledning av dagsaktuelle Hafslund, her er kanskje en sidegren av denne slekt, som i så fall mistet sine adelsprivilegier, og som ikke ser ut til å ha fått spalteplass i de artiklene undertegnete har kommet over:-Amund Baardsen, som iflg. DAÅ 'henregnedes kun til bondestanden' og var sønn av Bård Rolfsen (Rosensverd) til Østby i dennes 2. ekteskap. Formodentlig samme Amund Bårdsen som nevnes i Niels Stubs opptegnelser for 26.06.1573 sammen med Siøfard Siøfardsen i sak mot Erich Brockenhuus og Jørgen Clausen. Oluf Amundsen og Baard Amundsen ser ut til å ha vært hans sønner:-Oluf Amundsen nevnes i Fredrikstad Lagtingprotokoller blandt annet på Karlsøen i Skjeberg/ Ullerød 15.10.1607, 11.01.1608, 08.03.1608, og på gården Herset i Trøgstad 19.10.1613. Av sak 08.03.1608 hevdes at Hafslund var Oluf Amudsen sin rette odel.-Bård Amundsen nevnes i Fredrikstad Lagtingprotokoller som tilholdende på Torp i Skjeberg bl.a. 11.01.1609, 21.03.1610. I sak på Hafslund i Skjeberg 18.06.1608 vedrørende dom mellom Otte Bildt og fru Inger Jørgensdatter vises til et forlikstilbud fra Otte Bildt til Oluf og Bård Amundsønner som skal motta en gård på Mysen, mot Oluf og Bårds parter i Hafslund. Blandt Bårds barn var trolig Reier Bårdsen som i 1638 levde på Tveiter i Skjeberg (Lehnsregnskaper Verne Kloster 1638 Mikkelsmess) samt Amund Bårdsen på Vik i Skjeberg som i 1635 skattet til Østenvig og nordre Solberg i Skjeberg, og anklages i 1666 for leiermål i Idd og Marker Tingbøker, hvor Amund vik flere ganger kalles for Reer Bårdsens bror.Kommentarer på om disse linjene kan ansees å holde vann mottas med takk. Hilsen Petter F. Vennemoe.

[Gjest Rune Fergestad]

Korreksjonen fra Are i #34 har gått meg hus forbi, men det er slik Tore helt riktig antok; det skal selvfølgelig være lagrettemann.Mvh Rune

[Gjest Tore H Vigerust]

Det finnes ikke grunnlag (såvidt jeg vet) for å hevde at Amund Bårdsson tilhørte slekten Rosensverd (Østby-ætten). Amunds slekt kan i steden kalles for Hafslund-ætten ol. Det er også uvanlig at historikere lenger tror på innholdet vedr. middelalderstoff i DAA eldre enn ca 1920 (men folk som ikke er historikere og heller ikke kjenner faglitteraturen, herunder den massive kritikken av DAA, er unnskyldt).

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Takker for info vedrørende DAÅ sin eldre utgavers manglende etterettelighet. Ingen av de nevnte referansene vedrørende nevnte Amund Bårdsen og hans sønner var forøvrig hentet derfra, men denne materie må tydeligvis eventuellt arbeides videre med. Flere etterkommere etter Rolf Sjøfarsen (Rosensverd) fikk som det fremgår av skiftedelingen på Ramstad i 1556 parter i Hafslund.Vedrørende Tjøstel Bårdsen (Rosensverd) og drapssaken nevnt i inlegg 27 og 28, er hendelsesforløpet detaljert beskrevet i vitneprov avgitt under ed ved Herredagen i Oslo 25.07.1578, gjengitt i Norske Herredags-Dombøger. Beretningen er i seg selv intressant;Foranledningen var en sammenkomst sist vinter 3. dag etter St. Pauls dag hjemme hos 'erlig og velact mand' og byfogd i Oslo Niels Christensen (må være senere hospitalforstander Niels Christensen (Mule?) død 15.09.1602), hvor det fremgår at følgende personer var samlet: Tjøstel Bårdsen med sin 'karl' Mads Dal, 'erlig og welbyrdige mand' Fredrik Lange, embedsmann i Tønsberg lehn med sin 'karl' Gregers Iversen, 'erlig og welbyrdige mand' Erik Brockenhuus til Strøm, og nevnte Niels Christensen.Det fremgår at det ble spillt med 2 terninger om penger, og at samtlige untatt Fredrik Lange vant flere runder og 'ble lystige'. Deretter ble det uenighet mellom partene da Fredrik Lange ville betale med 'gamle norske pening', som skulle tilsvare en 'portugaløser' eller 18 gamle dalere. Fredrik Lange fortsatte å tape, og slo til slutt Tjøstel Bårdsens 'karl' over munnen, hvoretter Tjøstel sa 'slaa paa mich och ickj paa mit folck'. Det samme skal ha gjentatt seg en gang til, og Tjøstel skal ha uttalt 'slaa paa mich y gudtz døes naffn, och ickj paa mit folck'. Deretter forteller vitneavgivelsen at Fredrik Lange tok en liten rød kanne, drakk ølet som var i den, og knuste så kannen i Tjøstel Bårdsens panne over hans øyne. Erik Brockenhuus og Niels Christensen gikk da imellom og skillte de to som sloss, men Tjøstel Bårdsen har tydeligvis trukket frem en kniv, med hvilken han først rammet Erik Brockenhuus sin 'karl' ved navn Anders Holst i armen, og deretter Fredrik Langes 'karl' Gregers Iversen i armen og i livet, slik at sistnevnte døde neste dag.Dette gir jo noen bruddstykker av en episode i Oslo for 424 år siden, og forklarer vel et stykke på vei hvorfor Tjøstel Bårdsen senere kunne bli lagmann til tross for denne sak.

[Gjest Rune Fergestad]

I NST XXXV, hefte IV, s. 424, under ''Dyre Sevaldssons ætt og litt om Hove- og Østby-ættene'' av Per Reidar Bjørnerud Christiansen, står det:Sigrid Bårdsdatter (n. 1444) var g.m. Brynjulv Gunnarsson (Samsal-ættene) på Dæli i Ringsaker, n. 1413-1444. Herunder nevnes en datter N. Brynjulvsdatter, g.m. Sjøfar Sigurdsson (Østby-ætten [Rosensverd]), n. 1446-1478. Hun er det stilt spørsmålstegn ved.Jeg har kopier av tavlene som er vedlagt denne artikkelen. Det er mulig mitt spørsmål er omtalt i selve teksten i artikkelen, men den har jeg dessverre ikke tilgang til.Siden det er stilt spørsmålstegn i artikkelen ved N. Brynjulvsdatter går jeg ut fra at hennes slektskap ikke er dokumentert. Vet noen mer om hennes tilknytning til Sigrid Bårdsdatter og Brynjulv Gunnarsson Dæli og validiteten av giftemålet med Sjøfar Sigurdsson Rosensverd? Fikk N. og Sjøfar noen barn?Mvh Rune

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er ennå ikke dokumentert at 'hun' har eksistert.

[Gjest Kurt Østbye]

På nedenståene webside er det endel informasjon og noen kildehenvisninger. http://nygaard.howards.net/files/537.htm