[#13852] Innvandring til Norge på 1600-tallet

[Gjest Jan Engedahl]

Kristian.Helt riktig, dette er mannen jeg tenkte på.

[Gjest Tore H Vigerust]

Vet dere at det dreier seg om valloner ?

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg ville være overrasket hvis ikke valloner kom til Norge før 1700. Etter 1550 var det klart at den mest utviklede teknologien for stålproduksjon i Europa fantes i bipedømmet Liege. Dog var denne teknologien spesielt egnet der det var grunnlag for kontinuerlig storproduksjon med rike jernmalmforekomster, mens den tyske teknologien (som vel dominerte i Norge) var best egnet for produksjon på mindre skala på mindre forekomster, men Vallonia var uansett fullt av meget godt opplærte og dyktige fagarbeidere innen alle yrkesgrupper som var nødvendig for industriell jernproduksjon. Organisert innvandring av en god del tusen vallonske jernverksarbeidere til Sverige startet i 1597 og foregikk fremover til ca. 1650. Det er jo merkelig hvis ikke etterkommere etter disse av og til kom over grensen til Norge og tok tjeneste på norske jernverk de neste tiårene (grensen var vel ikke hermetisk stengt, og norske jernverkseiere var vel interessert i dyktige arbeidere???), og også eventuelt at enkelte fant veien direkte fra Vallonia til Norge???? Min egen familietilknytning til vallonere i Norge stammer allikevel fra etter 1700, nærmere bestemt til 1708 da Odal Jernverk ble opprettet og nærmest hele staben av fagarbeidere ble rekruttert i Sverige, mange med vallonsk slektsbakgrunn (inklusive min kones forfar Anders Johansson Faleij som til slutt endte opp på Lesja Jernverk).Innen Sällskapet Svenska Vallonättlingar finnes det egne kontaktgrupper for slektsforskning for de følgende slektene (som stort sett fremdeles finnes i Sverige med bevart slektsnavn):Anjou, Audar (også skrevet Oudart), Bayard, Birath, Bonnevier, Bovin, Bossard, Cardon, Cochois, Colling, Dandanell, Douhan, Drougge, Dubois, Faleij, Fassing, Francois, Frumerie, Gelotte, Gille, Gilljam, Gode (også skrevet Godeau og Goding), Herou, Hubinette, Lemon, Martelleur, Martinell, Mineur, de Morgny, Muskin, Pierrou, Piette, Pira, Pouisette, Robert, Sporrong, Tillman og Waroquin.Se: http://www.vallon.a.se/ind_forsk.htmBouvin er et typisk vallonnavn, minst to forskjellige smelter- og kullbrennerslekter med navnet Bouvin er kjent. De flyttet hyppig mellom de forskjellige jernverkene i Bergslagen. Kontaktperson for slektsforskning på Bouvin/Bovin er Kjell Lindblom, e-post kjelltan@swipnet.se, telefon (08)6122638.

[Gjest Per B. Lilje]

Og se:Två hundra år med vallonsläkten Bovin (Stockholm 2002). Utredningen omfattar perioden 1620 till omkring 1830 och upptar 118 familjetabeller, personregister med ca 575 namngivna medlemmar av släkten samt ytterligare ca 200 ingifta, käll- och litteraturförteckning samt kontrakt. Utredningen är på totalt 70 sidor, A4-format och limbunden. Beställning: Per telefon 08 - 612 26 38 eller per mail till kjelltan@swipnet.se. Pris: 110 kr vid avhämtning på Döbelnsgatan 97, 5 tr i Stockholm (ring 08 - 612 26 38 i förväg). Vid försändning inom Sverige tillkommer 35 kr. Inbetalning sker till författarens pg-konto 404 66 33 - 6. Ange 'Bovin' på talongen.

[Gjest Lisbeth Akerholt]

Takker for mange flotte innlegg her! Bouveng er valloner, det er jeg ganske sikker på. Jeg har skaffet meg litt kunnskap om dette folkeslaget, meget kunnskapsrike og stolte. De var/er også meget familiekjære. Derfor er det lite sannsynlig at Jan Michelsen Bouveng kom alene til Norge. Kom han rett fra Belgia, eller via Sverige? Har ikke funnet det ut ennå. Hedrum bygdebok av Lorens Berg forteller at han var smed-svend på Vestfossen, så ble ham mester på Tutvedt, før han ble mester på Hagnes-verket i Hedrum. I Fritzøe Jernverks private arkiver finnes det opplysninger om hans arbeidsforhold ved Hagnes, som var underlagt Fritzøe. Ved skiftet etter Jan M.Bouveng er det bla.oppført et hus på Vestfossen. To av hans sønner ble smeder her. Forbindelsen ble ikke brutt, selv om han flyttet litt sydover. I Fritzøe's arkiv har jeg ikke funnet opplysninger som kan gi spore til flere opplysninger. Kanskje nøkkelen ligger på Vestfossen?? Kanskje opplysningene i Hedrum bygdebok er litt unøyaktige? Lisbeth