All aktivitet

Jeg har kommet litt lenger. Men jeg håper det også denne gangen sitter noen med kilder jeg ikke har funnet. I de første listene i 1612-1614 står Hågen oppført med en del gods i Hadeland fogderi, i tillegg til 5 huder i Gulbrandzdall. I jordeboka 1615 har Hadeland-godset endret seg noe, men det er 5 huder i gods: Dellinn 1 hud Aaßenn 2 huder Øffstdall 1 hud Bøe 1 hud I 1618 er "Bøe" borte, og Hågen har tilsynelatende solgt eller avhendet denne parten. (Siden det kun er bevart en liste med gods etter 1615 og før 1620, ser jeg imidlertid ikke bort fra at det er en feil i bokføringen.) I 1620 er Hågen død, Ragnild har tatt over, og alt "hud-godset" er borte. Hadeland-godset som Ragnild sitter igjen med, er identisk med de to foregående listene. "Hud-godset" er m.a.o. arvet av Hågens arvinger. Jeg leter altså etter 4 huder i Dellinn, Aaßenn og Øffstdall (og muligens 1 hud i Bøe om det er en feil i siste skatteliste). Åsen vet vi er i Biri, så alt dette er ikke Gudbrandsdalen i rette forstand. Det finnes Dæli/Dælin flere plasser på østlandet, men så vidt jeg kan se er ikke landskylda til Hadeland-Dæli/Dælin'ene målt i huder. De eneste kandidatene jeg finner som har odelsgods i huder er de to Dæli'ene i Ringsaker på Hedmarken. Jeg tar gjerne i mot innspill her. (Jeg har brukt jordeboka 1661 som kartleggingshjelp.) Erlend Hågensen Fjølstad sitter senere igjen med 1 hud i Øfstdal. Lars Hågensen Åsen sitter senere igjen med 1,5 hud i Åsen. Det er en halv hud mindre enn det Hågen eide og 9 skinn mindre enn gården var verdsatt til i 1661. Det mangler altså minst en halv hud i Åsen og 1 hud i "Dellin". I tillegg er det den uavklarte huden i Bø. Jeg har leitet meg gjennom odelsjordeboka fra 1624, og gjort noen interessant funn. Mest interessant er kanskje at Erich Eenestad (Einstad) paa sine børns veigne eier 10 skinn i Bøe og 9 skinn i Åsen på Biri. https://media.digitalarkivet.no/view/39896/216 Her er altså skinnene som mangler i Åsen. I tillegg til nesten en hud i Bøe. Til sammen er dette omtrent det samme som Lars Åsen satt igjen med og antakelig et broderlodd etter Hågen. Siden Erik er oppført med dette på sine barns vegne, tolker jeg det helst slik at han er gift med enka etter en Hågensøn. Er det noen som kan ha noe mer på denne Erik Einstad? Jeg har funnet at han forseglet kongehyllingen i 1610 og antakelig har et patronym på R. Finner også på nettet at han skal være gift med en datter av en Lasse Toft, men ingen kilder til dette. Da mangler det en 1 hud i "Dellin". Dersom dette er Dæli i Ringsaker, finnes det på Hadeland en Gulbrannd [J]uelßønn paa Framstad som eier 1 hud i Dellin i Ringßagger sognn paa hemarchen. https://media.digitalarkivet.no/view/39896/45 Noen som har noe på denne Gulbrand Julsønn? (Om jeg leser navnet riktig. Er det en J?) Det er også en Torgeir Dellin i Ringsaker som eier 1 hud i samme gård og som også eier gods i Øyer i Gudbrandsdalen. https://media.digitalarkivet.no/view/39896/127 Hvem var Torgeir Dellin? Takknemlig for alle opplysninger om disse 😊

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.

Lenking til feil foreldre i Folketellingene 1900 og 1910 https://www.digitalarkivet.no/pf01037542001175 https://www.digitalarkivet.no/pf01036940001416 Besteforeldrene til Eveline Pauline Helmine lenkes/vises som foreldre, hva kan jeg gjøre for å rette dette?! Er det noe jeg kan gjøre, eller hvor sende beskjed om retting?

Dette skjemaet (https://www.nasjonalarkivet.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-skilsmisse/) er uheldig utformet. Fyll ut fiktive fødselsdatoer, f.eks. 1.1.2027, og bruk i stedet feltet "Andre relevante opplysninger?" til å oppgi reelle fødselsdatoer.

Det nederste av de to kvinnebildene har sterke likhetstrekk med Nicoline Thaulow, som hadde tilknytning til Sandefjord. Hun er omtalt og avbildet her: https://no.wikipedia.org/wiki/Nicoline_Thaulow Dette kan muligens også være til hjelp ved videre nøsting mht hvem som er avbildet på det øverste kvinnebildet (kan det være samme person?).

Jeg beklager dersom jeg ødelegger denne tråden for deg. Det kan jo være at du har oppdaget en annen feil enn den som rammer meg. Her er et eksempel på 100 prosent visning av ei kirkebokside: Dersom jeg reduserer skjermvisningen til 90 prosent dukker følgende opp:

Av og til klarer jeg ikke å finne den personen jeg søker ved å gjøre et vanlig søk i transkriberte data. Da må jeg gjerne inn i kirkeboka og lete manuelt. Når jeg så finner denne personen har jeg så langt testet ut forskjellige pfid-er for å finne ut hvilken ID som er koblet til denne innføringen. Da viser det seg gjerne at det er en feil eller mangel i transkribsjonen som gjør at søket ikke virket som forventet. Så det at jeg kan åpne en side og se hver enkelt transkribsjon vil gjøre at jeg sparer mye tid. Jeg har ikke brukt den nye funksjonen enda, men jeg håper den gir meg det jeg trenger for å koble kilden opp i Histreg/HBR, evt linke den inn i andre dokumenter.

Elsie Carolyn Buland blei født den 1.11.1926 i Rochester, MN. Hennes foreldre var Iver Buland og Helga. Begge hadde innvandrt 1912-13, og gifta seg 1915. Elsie var yngst av 4 søsken. De tre eldre søsknene: George Teodor, Clifford Conrad og Ida Helene har jeg funnet mange opplysninger om på www, og trenger ikke mer. Men Elsie har vært vanskeligere å følge i USA. Dette er hva jeg mener å vite Elsie f. 1926 – død etter 2003 1.Gift med Robert Wilkinson- Skilt. Barn: Robert 2. Gift 1955 med Merton Clifford Jordet. (1923 – 75) Barn: Brian Layne (1955 -), Mathias Claire (1959 – 90) Kristine Ann (1960 - ) 3. Gift 1965 med Knut Straum. (1937 – 2016). Skilt 1987. Barn: John Patrick (1965 - ), Knut Christian (1968 -92) 4. Sammen med Robert igjen i 2003 Spørsmål: a. Når blei hun og Robert Wilkinson gift (og skilt)? b. Når blei sønnen Robert født (hvis han finnes?) c. Hvor var ekteparet under US census 1950? d. Giftet hun seg om igjen med Robert Wilkinson (de er nevnt som "par" i obituary etter broren Clifford i 2003) e. Når og hvor døde hun? Finnes det et gravminne på "Find a grave"?

Jeg har nå lenket alle født i 1908 til 1920 for "min" kommune, og ser at jeg har tilnærmet 100% lenkingsgrad mellom 1910 og 1920. Det er noen få som flytter til et annen kommune, men de blir funnet igjen. Det som dog forundrer meg er at det er mye mer feil i f. dato for 1910-tellingen enn 1920-tellingen. Generelt skulle en tro at jo nærmere en er jo mer riktig ville det være, slik at for de født i 1908-1910 burde f. dato i 1910-tellingen vært mer korrekt enn i 1920-tellingen, men slik er det ikke. Nå er ikke 1910-tellingen linket direkte opp, så jeg har ikke brukt tid på å sjekke originalen, men jeg vil tro at avskriften er riktig. Det er gjerne ett siffer som er feil enten i dato eller år. Etter å ha gjort en komplett linking av alle disse + partnere, ca 1.600 personer, så er det litt overraskende at jeg klarer å følge alle fra vugge til grav inkl folketellinger og koble de til sine foreldre. For de aller fleste har jeg også funnet vielsesdato, mens jeg for noen få må nøye meg med lysningen i avis eller kirkebok.

Hei, Jeg forsøkte å bruke det skjema for innsyn i skilsmissedokumentasjon til Nasjonalarkivet, i forbindelse med en skilsmisse mellom min oldefar Ole Kristian Aasen og hans daværende ektefelle Dagny Sivertsen. Begge er født før 1920, Ole Kristian (30.12.1892) og Dagny (05.05.1889), så jeg får ikke fylt ut skjemaet. Noen råd eller tips til hvordan jeg skal få fylt ut skjemaet? Skilmissen fant sted på 1920/1930-tallet en gang, i Oslo kommune og ble trolig satt ved dom av Oslo tingrett.

Nei, det hjelper ikkje å zoome ut. Kyrkjebøkene er ikkje ein del av bildet.

En bønn til Arkivverket. Les innlegget fra Daniel Fosstvedt nøye, og legg legg dere dette på minne. Det gir en god rettesnor for det videre arbeidet med hvordan den nye løsningen for kirkebøker MÅ forandres. Jeg anbefaler Arkivverket å invitere personer fra dette forumet til å bidra i det videre arbeidet. Det kan enkelt gjøres med en egen lukket gruppe på Facebook som får tilgang til testversjoner av de foreslåtte endringene. Det er mange personer i dette forumet som har lang erfaring med bruk av digitalarkivet i sitt "arbeide" med "slektsforskning" og vet hva som virker bra og hva som virker dårlig.

Takk:-) Fint med refleksjoner omkring dette. Jeg har ikke funnet at far overtok eiendommen, så høres sannsynlig ut det du antar.

Vi kan ikkje legge til grunn at ei folketeljing er juridisk heilt korrekt. Far Johan er 45 år (i sitt 46. år, som det er registrert). Han er ingen "olding" - jamvel etter 1865-standard. Det kan godt vere at det var han som i praksis dreiv bruket - eller kanskje like gjerne mor Birgitte (sidan karane var på fiske). Det er ikkje noko stort bruk (4 kyr, 19 sauer, 4 geiter i vinterforing - ingen sånad registrert). At Edvard vart eigar i 1863 endra neppe så mykje på arbeidsform og arbeidsdeling dei første åra. Teljaren har fått med seg at nokon i familien stod som eigar; altså sjølveige. Det er ikkje sikkert han har fått med seg at det var son Edvard som formelt stod som eigar.

I 1865 er Johan Christian Andersen seilveier på Øvre Haugen i Torskefjord. Sønnen Edvard (Andreas) Johansen bor sammen med foreldrene og driver fiske. I 1863 var det Edvard Andreas som eide Øvre Haugen. Betyr det at faren må ha overtatt eiendommen i 1865, siden han står som selveier? Folketelling 1865: https://www.digitalarkivet.no/ft20090803690832 Pantebok: https://www.digitalarkivet.no/tl20080430640797

Nå har jeg akkurat lagt ut en ny statistikk som også oppdaterer oversikten over alle kommunene. Lenkingen i hver kommune har gått betydelig opp siden forrige statistikk fra september. Statistikken over tidsutviklingen er også noe utvidet og lagt til noen ekstra kommentarer. En av kommentarene som mange kan være interessert i: I fjor vår trakk jeg ut 200 tilfeldige personer fra 1920 folketellingen som levde i 1910, men som ikke var lenket til denne folketellingen. Jeg lenket disse 200 personene så godt jeg kunne. Ut fra dette estimerte jeg at det er mulig å oppnå 94% lenkingsgrad mellom disse to folketellingene. Av de 6% som ikke ble lenket, var ca 1/3 i utlandet. Kommunene med høyest lenkingsgrad mellom disse to folketellingene ligger på omtrent dette nivået. Lenkingsgraden i hele landet mellom disse to folketellingene er nå 86%. Dette viser noe målsetningen og hvor lagt det er igjen.

Takk for svar Anton. Ut fra passasjerlisten, som forhåpentligvis ble skrevet ved ankomst New York, kan tyde på at Oline (Olive) kom til USA i juni 1881. Selv om de ble registrert som tyske (german), stemmer alder og hvor de kom fra sånn omtrent. I protokollen for gifte, legger jeg merke til at moren til bruden, Agnethe Eriksen er oppgitt død (korstegn). Jeg legger også merke til at skjemaet, som ble utfylt, heller ikke spør bruden eller brudgommen om de har vært gift før. Johannes sine foreldres navn er riktige. Så spørsmålet er, døde Oline kort tid etter ankomst USA, eller ble de skilt? Det er den store gåten. Er det andre amerikanske registre - aviser fra f.eks. New York eller La Crosse, som kan løse denne gåten?

Nydelig, gøy å se hvordan arbeidet og databasen skrider frem.

Hei Inge, Så langt jeg har kunnet se har Lisa Knudsen ikke emigrert sammen med datteren Marie i 1903, da hennes navn ikke ligger i passasjerlisten sammen med datteren og barna. Lisa forekommer heller ikke i census 1910 med datterens familie i Minneapolis, Hennepin. Nålevende familie i USA har ikke kunnet bidra med opplysninger om Lisa. Det er funnet en person ved navn Lisa Knudsen med tilsvarende fødselsår i emigrasjoner , som iflg skipsliste kom fra en av Vestfoldbyene med kontaktpersoner der som ikke har kjent tilknytning til "min" familie. Lisa Knutsen, "New York, Passenger Arrival Lists (Ellis Island), 1892-1925" Denne Lisa har jeg sett bort fra, da jeg ikke har kunnet knytte noen av opplysningene opp mot det som ellers er kjent av familiehistorikk. Forøvrig hadde Lisa en yngre bror Edvard, som emigrerte i 1906 til Wisconsin med sin familie fra Lillehammer. Jeg har heller ikke funnet Lisa i tilknytning til noe av dokumentasjonen som er tilgjengelig om disse. Edvard Olsen - Oslo politidistrikt, Reisekontroll, Emigrantprotokoller, nr. 24: 1905-1906 - Digitalarkivet

Jeg er ikke ansatt i Arkivverket, men dog: Det er åpenbart en feil i visningen for denne nye løsningen. Av og til blir feltet for metadata i venstre del av bildevisningen forstørret slik at resten "forsvinner". Jeg løser det ved å zoome ut vha. mus eller "ctrl" og "minus" på tastatur.

Det er åpenbart en "bug" i systemet som av og til forstørrer feltet for metadata i venstre del av den nye bildevisningen. Jeg får samme problem som deg ved bruk av Explorer, men løser det ved å zoome ut vha mus eller "ctrl" og "minus" på tastatur. Jeg er ellers enig med deg og Mathias i at det må være "Ræne" som er stedsnavnet.

Halvemål hadde eg ikkje tenkt på! Takk!

Takk til begge; det verkar som ei rimeleg lesing.

Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R39/L2424: Ekstraskatten Nedenes, 1762-1767, s. 295 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110250311

Første bokstav er skrevet likt som R flere steder på siden. Jf Rasmus fire linjer ovenfor. K-ene mangler den runde buen oppe mot venstre. Jf Kindens kierke to linjer over, eller Kielchenæs linjen under, der K-en har en skarp vinkel her er en Rasmus Reine i 1742 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003558185