Jump to content
Arkivverket

Search the Community

Showing results for tags 'aust-agder'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • The National Archives of Norway
    • Spør Arkivverket
  • The Digital Archives
    • Brukernes eget forum
    • Tyding av skannede kilder
    • Kilderegistrering
    • Spør Digitalarkivet
    • Arkiv
  • Miscellaneous
    • Tekniske tilbakemeldinger

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Found 7 results

  1. Torbjørn Steen-Karlsen

    Kvinnenavnet INGELEIV i Aust-Agder

    Navnet Ingeliv - Ingeleif osv. dukker opp forskjellige steder i Aust-Agder i andre halvdel av 1500-tallet og utorver 16- og 1700-tallet. Noen eksempler: Ingeleiv Jørgensdatter. Gift med Jon Kittilsen Nærstad fra Haugen ytre i Gjerstad. Ingeleiv Jørgensdatter, som var «gudmoder» (skal visst være godmor, d.v.s. bestemor) til Jon Lunde i et vitneprov palmesøndag 31. mars 1588 opplyste at hun var bortimot 80 år gammel, født og oppvokset på Ljøstad, og gift med Jon Kittelsen Nærstad. Faren er en ellers ukjent Jørgen på Ljøstad på Vegårshei. «Halffuor sletten» (Sletta i Holt) opptrer i 1595 som nr. 3 av 3 menn (fra Holt) som bevitner at de har hørt Ingeleiv Jørgensdatter avlegge vitneprov på at gården Vormvik tilhører Våje på Vegårshei.[1] «halduordt Sletten i holtt sogenn» blir 2. april 1596 innstevnet av Bendix Olsen, fogd over Nedenes len og Råbyggelaget, til å møte på Våje for seks uvillige menn 27. juni, for å gjengi Ingeleiv Jørgensdatters ord om retten til ødegården Vormvik i Vågseiken.[2] Den 2. april 1581 bevitner fem menn at de var tilstede da Alv Gunnarsen, hans hustru Maritte Ragnvaldsdatter og hennes mor Ingeleiv Jørgensdatter, solgte til ærlig og velbyrdig mann Erik Munk til Hjørne, halvparten i Sletta i Holt i Strengereid skibrede, og at selgerne har fått full betaling. Ingelif Arnesdatter. Død 30. januar 1672 på Vestøl i Gjerstad. Etter all sansynlighet gift med Jon Vestøl, født ca. 1592. (72 år i 1664). Nevnes 1634-1669. Eide bl.a. 3 huder i Sandåker i Gjerstad. Deres datter: N. N. Jonsdatter Vestøl. Hun har nok hatt med seg Vestølgods, som barna senere sitter med parter i. I skiftet etter sønnen Halvor i 1711 får vi vite at han har arvet 1 hud 6 kalveskinn i Sandåker i Gjerstad etter sin mor. Gift med Gregers Halvorsen Sletta i Holt, født ca. 1620 (44 år i 1664 og 46 år i 1666).[1] Nevnt 1645-1669. Skifte på Sletta 12. september 1693.[2] En av deres barn er: Ingeliv Gregersdatter. Skifte 1. oktober 1705. Gift med Nils Larsen Vestøl i Gjerstad. Tilstede på skiftet, enkemannens far Lars Nilsen Vestøl og hans søstermann Ånon Olsen Lunden. Skifte etter Nils 1731 Barn: 1. Gregers Nilsen, født ca. 1705. ¾ år på skiftet etter moren. Gift 14. juli 1727 i Gjerstad med Anne Eriksdatter Vevstad. En sønn flytta til Bamble. Nils ble gift (2) med Helje Halvorsdatter Trydal. Enke i 1732 og ga seg i follaug til stesønnen Gregers Nilsen Vestøl. Barn: 2. Ingeliv Nilsdatter, født 1708. Gift (1) 15. juli 1736 i Gjerstad med Torbjørn Andersen Ulltveit og kom dit. Død 22. februar 1747. Fem barn. Ingeliv ble gift (2) 30. juni 1748 med Torbjørn Olsen Mo. Død i juli 1748. På Ulltveit. 3. Torborg Nilsdatter, født 1710. Gift 20. oktober 1739 i Gjerstad med Nils Gunsteinsen Landsverk. 4. Åslaug Nilsdatter, født 1714. Død 22. januar 1763 på Lunden, 49 år 9 uker gammel. Det skrives enkelte steder at Albret Berge i Holt.[1] Nevnt 1583-1591, hadde en datter Ingeleiv Albretsdatter. Hvor kilden til dette ligger vet jeg ikke. Og Ingeleivnavnet sprer seg utover Aust-Agder. I Folk på Agder 1560-1611 av Per Reidar Christiansen - https://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-3/20/ - nevnes de to Jørgensdatter Ingeleivene og to fra Vest-Agder. Jeg er litt interessert i og vite om noen kan finne en fellesnevner blant disse. Hvor kommer alle Ingeleivnavnene fra. Er det mulig, hvis vi skal bruke Hallvard Tveitens ord, og finne den ultimate UR-INGELEIV. Hva vet vi om navnet på Agder, og finnes det flere. 🙂 Mvh. Torbjørn. [1] At han skal ifølge Sv. Svendsen ha ha vært sønn til Torvild Jørgensen Ljøstad som mye litteratur har skrevet om, finnes det ingen bevis for og må være en ønsketenkning bassert på navnelikhet. En Chr. Svendsen mente dette var tvilsomt. [1] I 1664 kalles han Gregius og i 1666 for Gereers, så dette navnet var vanskelig. [2] Nevnes i sønnens skifte i 1711. Det står i Gjerstad bygdebok at skiftet holdes på Vestøl, men i gjengivelsen står det at skiftet ble holdt på Sletten som er Sletta i Holt. [1] Referert i sak 7. september 1604, jf. NHKI-avskrift av AAA-diplom papir (778). Olav O. Vaaje, Våjearkivet. 5) [2] AAA-diplom papir. Olav O. Vaaje. Ubergsmoen. 3.
  2. Juhu folkens. Jeg nærmer meg avslutning på min morfars slekt (hvem lurer jeg. Finnes ingen slutt men dog) Men noen oppgaver igjen. Slekta mi går tilbake til Aslau Gunsteinsdatter, født ca. 1644. Enke og bruker på Landsverk i 1701. Død 1711, 67 år gammel. Hun ble gift med Lasse Vrålsen Landsverk, født ca. 1647. (19 år i 1666). Død før 1701. Jeg har alltid trodd at hun var fra Øvre Haugen i Gjerstad, og nå finnes beviset. Etterskrevne Lasse Erikssen Liådahl, Niels Oelsen Trydahl, Niels Knudssen Østerholt, Niels Ellevsen Sunde, Oele Erikssen Vævestad, og Lars Larsen Tveidt bekiender herved, og for alle vitterlig Giør, at vi frivillig og velbetenkt, haver afhændet Transporteret og overdraget fra os vore hustruer, børn og arvinger, ettersckrevne Jordegods udj i fra Haugen i Gierestad Sogen hvortil hans hustrue Kirsten Jacobsdaatter er Odehl og Aasædes Berættiged saa som hun er afgangne Gunstein Hovens ældste søn Kidel Gunsteensøns Daater, Jeg Lasse Erichssen som er af samme ædtlæg, dog icke saa nær til Oddelet berættiget, saasom min mor moeder Aaslow gunsteensdaatter, var bendt: Gunsteens Hovens Daatter, haver afhændet udi ermældte Howen 1 huud 10 ½ skinn[1] for 112 dlr. 2 ort, huilcket Goeds Jeg ved Dom afsagt paa Næskihlens Ting dend 22 July 1726, mig Løsnings Rætten haver tilvundet, og fra Pant haveren Oele Trydahl og Hans arvinger indløst, for huilcken Proecesses bekostning. Bent: Tellev Alvsøn haver betalt mig efter giorde forenning – 20 dlr: Overmældte femb mænd som paa egne og hustruers vegne er Oele Gislesen Trydahls arvinger ….. og overdrager til bente: Tellev Alvsøn 1 ½ skind for 7 daler 2 ort (hvilket?) halvandet kalvskinn ere Pantegods med det overmeldte …. af Lasse Ericksen blev paast….et og at Jeg undertegnede etc………. Underskrevet av 2de Lagrettemædn, Anders Svendsen Lunden og Simen Torstensen Landsværck og datert Ljaadal 12. April 1729.(1) Men i denne teksten er det noe rart med slektskapet. Det står at (Tellev Alvsen Haugen øvres) kone Kjersti Jakobsdatter har odels og åseterett til Haugen øvre og at hun er avgagne Gunstein Haugens eldste sønn Kittil Gunsteinsens datter. Gunstein Aslaksson Nordre Lauvdal i Bygland. Nevnt 1546-1567. Gift. ______________________________I_______________________________ Nils Torbjørnsen Øvre Haugen. Nevnt 1610-1624. Gift med Aslaug Gunsteinsdatter Lauvdal i Bygland. Nevnt 1621-1624. ________________I_________________________ Gunstein N(ilsen) Øvre Haugen født ca. 1592. (72 år i 1664). Eide gods i Vehus ______________________________________________________________________________________________I____________________________________________________________________________ Kittil Gunsteinsen Øvre Haugen Aslaug Gunsteinsdatter født ca. 1626. Husmann under Øvre født ca. 1644. Enke og bruker på Landsverk i 1701. Haugen i 1664, da 38 år gammel. Død 1711, 67 år gammel. G Gift. Gift med Lasse VrålsenLandsverk _____________I___________________________________________________ Nils ?Tone ?Mikkel ???Kjersti??? Kittilsen Kittilsdatter Nilsen Jakobsdatter født ca. 1663. Begravet 23. Vehus Født ca. 1697 Han var 1 år juni 1695 som Gift 1695 Død 1731 i 1664. Kittil Haugens med Rannei Gift med Tellev datter. Åselsdatter Alvsen Haugen øvre Er det noen som kjenner mer til Denne slektssammenhengen som foreløpig ikke henger på greip. Kan hun være Kittils kones barn eller Kittils barnebarn. Men hvordan er da arvegangen. Det går rundt i huet mitt her. 🙂 Mvh. Torbjørn. [1] Skjøte 16. november 1698 fra Ola Tengelsen til Eivind Leiuldsen Ljådal på 1 hud 10 kalveskinn i Øvre Haugen i Gjerstad for 200 riksdaler. Ola Olsen Nordre Lunden og Ånon Olsen Nordre Lunden skrev under. (1) SAK, Nedenes sorenskriveri før 1824, G/Gb/L0004: Pantebok nr. 4, 1721-1730, s. 209 https://media.digitalarkivet.no/view/17670/211?indexing
  3. Torbjørn Steen-Karlsen

    Oland i Gjøvdal

    Jeg har ei stammor med odel i gården Oland i Gjøvdal som jeg ikke kommer videre med. Etter at Per Reidar Christiansen kom med sitt fantastiske oppsett om folk på Agder 1560-1611 har det dukka opp en del nye opplysninger om gården Oland. http://www.genealogi.no/agderkilder/ Den 12. juni 1597 kunngjør Tjøstulv Olands arvinger, som er Tord Olstad i Åmli, Sveinung Sparsås i Froland, Ulv Tveitane i Nissedal og Eiliv og Gunnar Tjøstolvssønner at de og deres søstre Astrid, Torborg og Anne «thiøstilsdotter» har gjort et vennlig jordebytte seg imellom. Jorda, som de har avet etter sine avdøde foreldre, skulle fordeles slik: Sveinung Sparsås: 2 huder i Oland. Ulv Tveitane: 1 ½ hud i Tveiten i Nissedal og ½ hud i Froland (i Froland?). Eiliv Tjøstulvsen: 2 huder i Oland. Gunnar Tjøstolvsen: 1 2/3 hud i Oland og 1/3 hud i Tveiten. Så får vi opplysningen av at den siste 1/3 huden i Oland eies av Kari Hørsdal i Froland. Astrid og Torborg «thuegland» (Tviland?) 1 hud hver i Oland Anne Tveiten: 1 hud i Homdrum. Tord Olstad samtykker i å bli tilgodesett med 1 hud i Olstad og 1 hud i Homdrum. Til slutt opplyses set at nevnte søsken alle har samtykket i arvebyttet, som utrykkelig skal stå til evig odel og eiendom, og aldri påtales av dem eller deres arvinger. Arvegodset besto av 13 huder som ble delt i 5 bror- og 3 søsterlodd. Siden arveloddene er jevnt fordelt med henholdsvis 2 huder og 1 hud, og siden det ikke nevnes noen særkullsbarn, er åpenbart også Tord, Sveinung og Ulv samsøsken og sønner av Tjøstulv Oland.[1] [1] NHKI-avskrift av AAA-diplom papir, 151c4, AA 419. Dermed får vi vite at gården Oland i 1597 består av til sammen 9 huder, hvorav Tjøstolv Olands arvinger eier 7 2/3 huder og Kari Hørsdal i Froland eier den siste 1/3 huden. Hele gården. 27 år senere sies det i odelamanntalet 1624 for Gjerstad i Aust-Agder om Ola Ånonsen Trydals kvinne: «Hanns quindes oedell i Oennlannd i Omblj prestegield i Raabiugdelagitt 1/2 h.» Mye kan selvfølgelig ha skjedd på 27 år, men det sies her at hans kvinnes gods er odel, så da kan man vel si at det er arvet fra en forelder som hadde det i odel. Vi har her fem muligheter for hvordan denne godsgangen kan ha gått fra enten brødrene Sveinung, Eiliv og Gunnar eller søstrene Astrid og Torborg. Men vi vet ikke hvordan. Tidsmessig kan det kanskje tyde på at Ola Ånonsens kone kan være datter av en av disse, men neste generasjons oppkalling på Trydal gir ingen hint med barna Ånon, Angjerd og Marte. Har noen der ute noen av disse på arket, og er det noen som helst mulighet til og komme ett hakk nærmere the thruth, the whole thruth and nothing but the thruth. Mvh. Torbjørn.
  4. Dette er ein emigrant som ifølgje etterkomarar i Amerika skal ha utvandra frå Fjære i Aust-Agder, men som eg ikkje har greidd å identifisera 100%. Kanskje er det mogeleg få lite vetta hjelp fråm lokale krefter? Problemstillingi kjem fram av følgjande manuskript: ~~~~~~~~~~~~ Christi Christophersdotter Rønnei, f. {i Luster} 17.1.1863, Kristi C. Ronnei utvandra til Amerika i 1882 og gifte seg første gongen ##### (date and place of her 1st marriage? - about 1887?) med Karl Johan Olson frå ##### (opphavet hans frå Noreg? - skal ha vore frå Fjære i Aust-Agder) i Amerika kjend som Karl J. Olson. Han var son av ##### (fulle namn på foreldri hans med yrke, bustad og opphav?) og f. ##### (dato og stad cfor fødslib hans? - Fjære kring 1857?) men utvandra til Amerika i ##### (utvandringsåret hans?) Karl og Kristi Olson slo seg ned på ein farm i Dundee township, Walsh Co., N.D. der Karl d. alt 5.11.1892. Kristi gifte seg so att i Grafton, N.D. 11.11.1899 med enkjemannen Ole Evenson, opphavleg frå Askildsrud i Norderhov, i Amerika kjend som Ole Evenson. Han var son av husmann og tømmermann Even Trulsson på Jobæk under Askildsrud og kona Inger Sophie, kjend som Sophia Olsdotter frå ##### (ein plass, men kva for ein?) under Skaug og f. i Norderhov 8.2.1854, men utvandra til Amerika i 1876. Ole hadde før vore gift med Marie Marifjeren (1857-1898), dotter av strandsitjarsonen Johannes Johannesson frå ein plass i Marifjøra almenning i Hafslo (1819-1902) (s.d.). Ole Evenson farma i Lampton township, Walsh Co., N.D. der Kristi d. 8.1.1918. Ole Evenson d. i Edinburg, N.D. 24.11.1934. Kristi fekk i alt sju born, tre frå første ekteskapet og fire frå det siste: ~~~~~~~~~~~~ Dg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!
  5. Good Morning, Does anybody have any information or records for Knut Tarjeisson Uppstad? He lived in the Hylestad/Setesdal area.
  6. Hallo, Damen til venstre er min beste bestemor Aasild Rysstad. Har ikke funnet for mye info om henne. Jeg har sett noen få poster om henne for folketellingen i Valle / Hylestad. Dette er det eneste kjente bildet av henne som jeg er klar over. Vil noen ha mer informasjon om henne? Kanskje enda mer informasjon om mannen sin, min gode bestefar Knut Tarjeisson Helle. Jeg vet at de bodde i Rysstadmo. På et tidspunkt bodde Knut Tarjiesson i Helle og flyttet senere til Rysstad rundt den tiden han møtte min store mormor Aasild. Er det en annen kilde som jeg sjekker i tillegg til bygdeboker-bøkene som Valle Kommune seg. Jeg sjekket dem, men informasjonen var svært begrenset. Jeg har også sjekket det digitale arkivet, men Hylestad ser ut til å mangle informasjon i visse perioder rundt 1800-tallet. Eventuelle forslag hvor jeg kunne søke eller hva slags dokumenter jeg skal se etter? Beklager for alle spørsmålene. Hvis noen er i stand til å hjelpe, ville det bli verdsatt. Jeg snakker ikke norsk. Jeg har brukt google translate til å lese dokumenter og til og med å skrive ut e-post på norsk. Takk
  7. Carl-Henry Geschwind

    Opslag i Høvåg gårds- og slektshistorie

    Please forgive me for asking this in English. One of my ancestors, Guttorm Amundsen Gjusnes/Gjusvik (probate in 1624), was married to a Torbjørg. She brought with her 1 hud in Hesnesøy (in Fjære) and 3 1/2 geitskin in Kvannes (in Høvåg) with her, which then were inherited by her daughter Tora Guttormsdatter. Because of her ownership in Kvannes she has been identified as the daughter of a Halvor Andersen, himself the son of Anders Herlofsen Tingstveit (in Øyestad), who supposedly owned part or all of Kvannes in the late 1500s. But Kjell Bråstad, in Øyestad Bygdebok, vol. 2, p. 11, when listing the sons of Anders Herlofsen does not mention a Halvor. It appears that Terje Sødal has recently published a bygdebok for Høvåg, to which I do not have access here in the U.S. Would it be possible for someone to look it up and tell me what it says about the ownership of Kvannes in the late 1500s (and in particular whether there was a Halvor Andersen Tingstveit who owned it). I am particularly interested in whether there is any primary source evidence to support the existence and family relationships of such a person. Thank you for any assistance! --Carl-Henry
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.