All aktivitet

Tusen takk skal du ha!

Så vidt jeg kan se, er alt transkribert. Det som står i den røde sirkelen er "Mand" og "hans kone".

Dette er såpass "nylig" at jeg pga slektninger ikke ønsker å være konkret om hvem det gjelder. Beklager. Jeg lurte kun på om det var umulig å finne opplysninger om barnets far hvis barnes underhold ble sørget for privat - eller om han kunne finnes i noen arkiver likevel. Svaret fra Arkivverket ved Kristian Hunskaar forstår jeg slik at "Privat forsørget" ikke sier noe om hva slags opplysninger som kan finnes om barnets far. Så da må jeg lete videre. Vigdis

Jeg leter etter en som emigrerte til England før 1855 og gikk der under navnet William Johnson. Alle folketellinger der oppgir hans alder slik at det stemmer med født 1828 (+/- 1 år). I følge eldre i familien skal hans foreldre ha drevet hotell (eller lignende) i Christiania, men hans far skal også ha vært sjømann. Jeg la ut spørsmål om William her: Vigdis

Hei, det står noe om John og Astrid i tredje kolonne i originalen som ikke er transkribert her, nemlig om Hvad enhver Person er i Familien: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058313000333 Kan noen hjelpe? Kan det være slik at John og Astrid er foreldrene til Ole, som driver gården med kone og barn (se litt lenger opp)?

Takk for dine betraktninger, Dag Per nå fremstår Tveito som den sterkeste kandidaten til å være Ågots opphav. Likevel er det ett punkt som fremdeles skaper usikkerhet – nemlig oppkallingen av Birgit. De alternative kandidatene fra Holvik [Ågots mor Birgit] og Vålun/Haukås [Ågots farmor Birgit] har nære aner hvor navnet passer naturlig inn i oppkallingsrekken for Ågot Våtveits barn. Det kan selvsagt være tilfeldig, og at tredje barn ble oppkalt etter en "ikke-slektning", men jeg synes likevel dette er et moment som bør betraktes. Et annet tilfelle finner vi hos Åse Gunnulvsdatter (Ågots og Gunnulf Våtveits datter) og hennes ektemann Ole Pedersen Kåse/Bøhagen. Da de fikk sin tredje datter i 1862, ble hun også gitt kvinnenavnet Birgit. Som hos Ågot selv, ser det ikke ut til at oppkallingen kan knyttes til slektslinjene verken på Gunnulv Jonsens eller Ole Pedersens side. Dette åpner opp for at navnet kan ha komme fra morssiden, og at både Ågot og datteren Åse videreførte et navn som ikke kan forklares gjennom ektemennenes aner. Dersom det skulle være tilfelle, peker det igjen mot Holvik eller Vålun/Haukås som et "mer sannsynlig" opphav [ettersom ingen kjente aner av Tveito hette Birgit]. Disse to kandidatene faller derimot i "sidelinjen" etter de momentene som ble nevnt tidligere i forumet. Når du trekker inn eiendomshistorien for Vågen og Juvik, må jeg si at jeg i dag ikke har oversikt fra før fradelingen tilbake til 1600-tallet. Har ikke fokusert på dette, selvom det hadde vært interessangt å finne ut av. Det må i så fall sjekkes ut grundigere i de eldre kildene som angår eigendomsforhold.

Kleiberg tilkommer i 1875 etter at han samme året kjøpte bruk nr 3 av Kleiberg, Nedstrand. Har nok hatt et jordstykke til, siden han er oppført med to løpenr. i FT 1875.

Takk Virker som han kallet seg Einar Johannessen Kleiberg

Skipper Haave Født/dåp 25/3-1832 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040531358 Johannes Olsen Vielse, folketellinger død: https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pg00000002884876

Født/dåp 25/3-1832 i Stavanger Død på Nærstrand den 30de April aar 1909 Vigsel 1862 - St. Petri sokn med Inger Folketelling 1865 - Stavanger, skibstømmermand, gift med Inger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 203 11/4-1859 skipper Lie på Saga i Stavanger til England - av 14/2-1860 i Stavanger 24/2-1860 skipper Jensen på Atalante i Stavanger til England - av 24/11-1860 i Stavanger 5/4-1861 skipper Monsen på Mjølner i Stavanger til Egersund - av 29/5-1861 i Stavanger 2/4-1862 skipper Tonning på Saga i Stavanger til Stockholm - av 29/4-1863 i Stavanger 2/4-1864 skipper Haavel? på Avance i Stavanger til Newcastle - av 2/2-1865 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 203 Ingen mønstringer, kun merknad om død. Klarer noen skipperens navn i 1864? Og finner noen mer om han?

Takk skal dere ha får se om det kan være en kobling til Tønnel , men det kan vel også være en pyntesak.

Det ble utstedt bevilling i 1946 - https://www.nb.no/search?q="anta navnet Tønnel" Navnebevillinger lå under Justisdepartementet for denne perioden, du kan lese mer her: https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/fodsel-dod-og-navn/kom-i-gang-navneendring Lenke til Arkivportalen - https://www.arkivportalen.no/entity/754228bb-6568-408b-ad25-89150f9fdcf2?ins=AV Du kan forsøke å sende inn en forespørsel for å se om det evt. kan stå noe om begrunnelsen for navneskifte - https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/andre-henvendelser#!/form/0

Står ikke hvorfor, men når: https://www.nb.no/items/dc57cf9bd8df1310ccbcc95620fe30e8?page=643&searchText="forandret til tønnel"

Er det noen som vet hvorfor Wilhelm Tønnel skifter etternavn fra Jensen til Tønnel ?Det står skrevet om han at han tok navnet etter en adelig slektsgård på Fosen. Kan han ha en tilknytting til Tønnel gård i Bjugn.? Hans far het Ole Jensen Indergård f 1873 Lensvik i Agdenes .Det finnes en gård Tøndel i Lensvika ,er det herfra han har tatt navnet? Jeg har spurt om det samme på slektsforum ,og fått svar på hvem han var men ikke hvorfor han skiftet navn. Kan man gjøre det uten å ha noen tilknytting til en slektsgård? Hans mor er fra Berg gård i Rissa og er min oldemors søster. Hilsen Anita Bakken

Født/dåp 12/5-1816 i Saude prestegjeld (Njedel i rullen, men døpt Nils) øverst venstre: https://media.digitalarkivet.no/view/15849/23 Vielse 1846 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002808826 Karen/Anders Nilsen Ved vielse 2 første ekteskap avgått ved døden 17/7-1884 Kari død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004264130

Ja, men jeg tenkte litt på at sønnen til John Hansen skal være født 1828-1830. Datteren til gjestgiveren på Gardermoen er fadder i et dåp i 1834. Jeg forstår det slik at Vigdis O. lurer på om far til Margrethe, Johns Hansen på Gardermoen, potensielt kan være identisk med far til William..

Privat forsørget (forkortet Pf) forekommer som svaralternativ for personsedlenes spørsmål 6 om levevei. Se f.eks.: https://www.digitalarkivet.no/fs10151606034738 Her skulle man oppgi hva man levde av, f.eks. yrke eller pensjon. Men mange kunne ikke forsørge seg selv, og da var man enten offentlig forsørget (f.eks. av fattigvesenet) eller privat forsørget. Også barn som bodde hjemme hos sine egne foreldre, vil i mange tilfeller være oppført som privat forsørgede. Formålet med folketellinga var utarbeidelse av statistikk, og man hadde ikke noen ambisjon om å samle opplysninger om hvordan den private forsørgelsen var organisert i hvert enkelt tilfelle. Så om det står at barnet er privat forsørget av slektninger, er det ikke mulig å si noe mer konkret ut fra folketellinga alene. Om faren betalte underholdsbidrag, må du søke opplysninger om det i andre arkiver. Les mer i Liv Myklands Håndbok for brukere av statsarkivene (2005), s. 271-273: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729375

I may be correct. However, even with access to records, a link in the lineage can be uncertain. In the parish registry ("kyrkjebok") of Hjørundfjord: For married couples, the (full) names of the fathers are included from 1830. Before that, only patronymicons are included. For baptized children, the full name of the father seems to be included from 1733; the mother's name is included from 1752 (this is quite early; for neighbouring Volda and Ørsta, only patronymicon of the child is included before 1802) When you go before the 1733, there are few sources, as mentioned - especially for whomen/mothers. "We find no other alternative" appears to be the basis of many links. But not all people are recorded in a (surviving) source.

Det er vel faren til Margrethe som var fadder, som hadde en far som var gjestgiver på Gardermoen. Det er vel gjestgiver familien hun søker opplysninger om🙂

Født/dåp 12/5-1816 i Sands prestegjeld Folketelling 1865 - Hetland, Buøen, Husmand med Jord og Jagtfører, gift med Kari Folketelling 1875 - Hetland, Skeie, Gaardbruger, Selveier, Skibsreder, Jagtfører, gift med Kari Vigsel 1886 - Stavanger domkirke med Johanna Folketelling 1891 - Stavanger, gift med Johanna Død 8/3-1904 - Stavanger, St. Johannes sokn Stavanger Aftenblad, onsdag 9. mars 1904 har dødsannonsen Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 202 1/4-1862 skipper han selv på Prøven i Stavanger til Gothenborg - av 12/6-1862 i Stavanger 23/6-1862 skipper Worsøe på Prøven i Stavanger til Gothenborg - av 19/7-1862 i Stavanger 19/7-1862 skipper han selv på Prøven i Stavanger til Bergen - av 10/11-1862 i Stavanger 24/4-1863 skipper Henriksen på Prøven i Stavanger til Gothenborg - av 10/7-1863 i Hougesund 18/4-1864 skipper Andersen (han selv) på Prøven i Stavanger til Gothenborg - av 7/7-1864 i Stavanger 31/5-1866 skipper Worsøe på Prøven i Stavanger til Gothenborg - av 7/7-1866 i Stavanger 11/3-1867 skipper Ole Andersen på Prøven i Stavanger til Bergen - av 9/7-1867 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 202 22/9-1871 Prøven i Stavanger til Indenrigs - av 5/12-1871 i Stavanger 25/7-1872 Prøven i Stavanger til Indenrigs - av 5/12-1872 i Stavanger Klarer noen finne mer om han?

Utvandret denne sønnen til USA, siden navnet ble William Johnson på engelsk? Hvor har du opplysningene fra om at faren var gjestgiveren?

Det hadde vært fint om du la ut lenke til den aktuelle folketellingen, for å se hvor i landet dette er. Vet du om noen av pleieforeldrene var i slekt med barnets foreldre? Hvor ble barnet født? Har fattigvesenet vært inne? Vergeråd? - jeg tenker på i forbindelse med plasseringen. Vet ikke om dette er aktuelt, da vi ikke vet om det dreier seg om et barn, født i Kristiania: https://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th27.html

Eg les det første (s. 1, linje 4) som "Øykjekvitlen", og det kan oppfattast som eit stadnamn. Lenger nede ser det meir ut som eit samnamn, og at det er fleire slike. "de saakaldte Øykjekvitler paa Dalen" "I disse Øykjekvitler" "de nævnte Øykjekvitler paa Dalen" "har brugt Øykjekvitlerne paa Dalen til Beite for sine Heste" "brug af Øykjekvitlerne, baade paa Indmarken og paa Dalen"

Hei! Har forsøkt å tyde utskiftningspapir fra 1871. Jeg skriver bok om stedsnavn, og enkelte steder forstår jeg ikke hva som står i papirene. Er det noen som kan hjelpe meg med å tyde de ordene jeg har skrevet et spørsmålstegn ved slik at jeg forstår historien fullstendig? Hilsen, Erlend Side 1: Denne Bonitering tilendebragtes den 15. Oktober. Udskifntingsmendene antaker nu, at der er boniteret saameget af Indmarken som til denne Udskiftning er nødvendigst. Elling Andersen fremsatte Paastand, om, at Jordstykket Øykjekvilkj??, der ligger under samme Gjorde som den egentlige Indmark og som paa Kartet har nummer 546, skal deles mellom han, Arne Hallsteinsen og Jakob Jensen. Dei to sistnevnte påstod, at hver af de ?? Lodeierne, som har Andel i dette Jordstykke, tilkommer Del i Forhold til ?? Brugs Skyld. Lodeierne Arne Hallsteinsen, Elling Andersen og Jakob fremsatte Paastand over at de saakaldte Øykjekvikljen (eller Øykjekvilkjene?) på dalen, det vil ligge nordenfor gjerdet mellom indmarken og dalen, skal tilhøre de alene, således at de øvrige lodeierne ingen andel dere skal ha, og den øvrige del av Strækningen av Dalen og Sandrunnene skal deles etter skylden. I ??? Øykjekvilkjen, der på kartet hvor nr 547, 548, 549, 550 og 551 påstod Elling Andersen at hadde like Ret med ?hver av de andre to Lodeierne, som efter hans meining var medberegnede Arne Hallsteinsen og Jakob Jensen. Lodeiene Jakob Muri, Knut Aabrekke og Rasmus Melkevold ville ikkje erkjenne , at de nevnte Øykvevkilkjane? på Dalen alene tilhører dei tre andre lodeierene. De trodde sig berettige til andel i hele den Strekning, som ligger norden for gjerde for Indmarken, og vilde følgelig påstaa den skiftes etter skylden. Lodeierne Arne Hallsteinsen, Elling Andersen og Jakob Jensen anførte at de har brukt Øykvilkjene (usikker på bestemt form, flertall) på Dalen til beite for sine hester, mens de øvrige lodeiernes Kreatuerer ikke har beitet der. Elling Andersen bemerkede for sitt vedkommende at han hadde udøvet ligesom Stor? Bruk af Øykjevilkjerne? baade paa Indmarken og paa Dalen, som ?hver af Arne Hallsteinsen og Jakob Jensen. Side 2: De har nemling, ligesom han, ?hver sin hest, og av denne på Øykjekvilkane på Dalen voksende skog har han hugget like med dem. Det er ham visstnok bekjent at Oppsidderen på Jakob Muris Bruk til dels har hugget av skogen på Øykjevilkjene?, men dette anser han for et uberettighet tiltag?. Jakob Muri, Knud Aabrekke og Rasmus Melkevold kunde ??? At det under denne forretnings første møte var vedtatt, at strekningen dalen skulle skiftes etter skylden, og at det således neppe var adgang for nogen Lodeier til at paastaa nogen Særrettighet på denne Strækning. Det var ialfald deres Mening den gang, at de skulde faa Andel af hele Strækningen nordenfor Indmarksgjeder efter deres Brugs skyld og kunde de ikke faa dette, da vilde de paastaa deres inngaaende Overenskomst?ät være ugyldig, sååledes at de fik vederlag for deres mistende? Teiger, og deres Havnerettighet. De bemerkedere videre, at den hele strekning utvilsomt fra ?først av har ut?? Benyttet? Som sambeite af for alle gårdenes? kreaturer. Når ?nu de paa sine ?smaa Brug ikke fadner? Heste, medens de fra øvrige Lodeeiere har fadver? Nu, saa formener der at de ikke derved bør lide noget Skaar? I sin Beitningsrett, ut-leosende? De fadner?, flere af andre Kreattuer i Forhold til Bruerernes Størrelse. Arne Hallsteinsen og Jakob Jensen vilde ikke medgive, at Elling Andersen skulde have lige Ret med dem i Øykjekvilkjene. Alle lodierne gav nu eit samtykke til, at hele Strækningen Dalen skal deles efter Brugernes Skyld. Elling Andersen erklærede ?nu ??tlbake m ?? Af den Del av Øykjekvilkjen, som ligger indenfor Gjerdet mellom Indmarken og Dalen, kan deles mellom ham, Arne Hallsteinsen og Jakob Jensen efter deres Brugs skyld. Utskiftningsmendenen anser det nødvendigst for Gaardens hensikgstemessige Utskiftning, at Elling Andersen og Jakob Muris samtlige Huse samt Knud Aabrække og Rasmus Melkevolds Lader bliver flyttede.

Skjedde det noko form for etterforsking dersom ein person (i dette tilfellet eit barn) berre forsvann? Kunne ein dødsformodningsdom vere aktuell, eller skjedde det berre dersom det var noko å arve etter den bortkomne?