Toppliste

"Den norske Sovjet-staten ………" De som kan litt om historie, vet hva Sovjetunionen var og hvordan forholdene der var. Diktatorens Stalins terrror-regime der alle kritikere ble dratt ned i en kjeller og skutt, eller dømt til livstids slaveri i konsentrasjonsleire i Sibir. Tvangskollektivisering av landbruket i Ukraina som medførte at millioner av mennesker sultet i hjel. Statens politi KGB som overvåket alle i samfunnet og arresterte alle som ikke klappet for diktatoren. Nå styres Russland av en tidligere KGB-offiser som brutalt har angrepet Ukraina. Dagens offentlige administrasjon i Norge er så langt unna Sovjet-staten som det er mulig å komme. Begrepet "den norske Sovjet-staten" er ikke bare fullstendig historieløst, men er direkte uhørt! Slike begreper har ikke noe i en seriøs debatt å gjøre!

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter" Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080 Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det: "Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut- tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl: 12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk], og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk] paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...] Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor- gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...] forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be- talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer, børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel, Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have, Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]" Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

Det er litt tilfredsstillande at DA har oversikta over kva eg har lese og skrive dei siste 173 millionar åra...

Denne feilen rettet nå.

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Så er tallet blitt 28: Lister 28 (1703-1703): Fol 18a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650084 Under vårtinget på nedre Vigeland i Foss tingsted behandles en sak mellom Kristen Gunnarsson Røstad [S-A] og folk han har innstevnet for å bevise deres rett til «en del gods i Røstad». De innstevnede er Anders Børusson på Kviljo på Lista, Børu Torkjellsson, Hallkjell Torjusson, Børu Torgisson og Torgi Toresson, de fire sistnevnte bosatt på Løland, samt Torkjell Børusson Røstad. Etter at saksøker har bedt dem om å fremlegge deres pantebrev og atkomster de har til Røstad så fremlegger de et makeskiftebrev fra 1630, utgitt av Bjørn Homme og Børu Røstad. I brevet fremgår det at Bjørn Homme makeskifter halvparten av Røstad, som er 15 engelsk, til Børu Røstad, mot at sistnevnte gir ham 1/2 hud i Eigeland og 5 engelsk i nedre Foss. Kristen Gunnarsson Røstad hevder at han er nærmeste løsningsberettigede til jorda i Røsstad. Saken skal etter loven settes opp på åstedet Røsstad, slik at saksøkeren kan fremlegge brev som bestyrker hans påstand. * * * * * Fol 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650086 På vegne av Jakob Reiersson Njerve og Rasmus Eriksson Åvigen, som var formyndere for Samuel Karstensson Gares datter, oppbyr Tore Stusvig [til salgs] Mali Samuelsdotters tilfalne midler og løsøre etter hennes «fader farfader og morfader». * * * * * Fol 27b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650094 I en sak om Naglestad fremlegges Ståle Ommundsson øvre Gyslands pantebrev på 1 hud i «Gysland eller Naglestad», utstedt 1.6 1648 til Susanna Danielsdotter, enke etter Hans Jenssøn. * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650101 Under et målestevne og ekstrarett (fol 32b-35b) på «Saudan» [i Austad] 8.6 1703 fremlegges det et [marke]skiftebrev datert 11.11 1636, uten at innholdet virker å være gjengitt. * * * * * Fol. 69b, hele saken til fol 72b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650136 I en tvistesak mellom de ulike brukene på Trædal legges det fram en semje mellom Torp og Trædal, datert Valle (Sør-Audnedal) 22.1 1600. Flere av aktørene i 1703 er fra Møll i Holum.

Den nye arkivloven, Lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon, bør vi alle ønske velkommen. Det ligger et stort og viktig arbeide bak utarbeidelsen av den nye loven og tilhørende forskrifter. Det er særlig viktig i et samfunn med stadig hurtigere utvikling av kommunikasjonsmetoder og teknologi. Som tidligere arkivar i statlige virksomheter har jeg mange ganger vært frustrert over manglende arkivering. Særlig etter at bruken av e-post ble vanlig. Da ble det lettere å la være å arkivere, enn å sørge for at dokumentasjonen ble tatt vare på for ettertiden. Interne kurs for saksbehandlere, diskusjoner i møter og innlegg på intranettsider har aldri nådd helt fram. Et viktig prinsipp som det arbeides med er innebygd arkivering. Det vil si at systemene og verktøyene som saksbehandlere benytter skal være lagt til rette for rask og enkel arkivering. Det må bli enklere å arkivere, enn å la være. Det å ta vare på viktig dokumentasjon i offentlig forvaltning er veldig viktig, både for nåtid og for ettertid. I nåtid slik at presse og publikum kan følge med på forvaltningens beslutninger og disposisjoner. Og for å unngå korrupsjon og hemmelighold. Norge har en av verdens beste lovgivninger for offentlighet i forvaltningen og for arkivering og bevaring av forvaltningens dokumentasjon. Selv i land som vi er nært alliert med, forekommer det hemmelighold og fjerning av dokumentasjon som er ubehagelig for politisk ledelse. I "gamle dager" ble det skrevet brev. Disse ble ekspedert ut av arkivtjenesten i virksomhetene, og det ble alltid arkivert kopier av det som ble sendt ut. Og arkivtjenesten hadde ansvar for å motta post inn til virksomheten. Saksbehandlerne fikk aldri et brev til behandling før det var registrert i arkivet. Med utstrakt bruk av e-post har dette blitt snudd på hodet. For ikke å snakke om tekstmeldinger, innlegg på sosiale medier og mange andre kommunikasjonskanaler Jeg har nylig vært på Riksarkivets lesesal og sett gjennom dokumenter vedrørende et viktig forhold under andre verdenskrig. Arkivene etter den norske administrasjonen i eksil i London er godt bevart. Ikke bare inn- og utgående brev. Men også interne notater og referater fra møter og telefonsamtaler. Det er uvurderlig at slik dokumentasjon blir tatt vare på, særlig fra en krisetid. Da kan vi i ettertiden sette oss inn i vurderinger som ble gjort og beslutninger som ble tatt. Og beslutninger som ble endret på grunn av at forholdene utviklet seg annerledes en forutsett. Alle de dokumentene jeg så på denne sammenhengen var stemplet "Hemmelig". Det var selvfølgelig da av hensyn til rikets sikkerhet. Men takket være lovgivningen om offentlighet, har det blitt frigitt og er nå åpent tilgjengelig for alle interesserte. En stor takk til de som har utarbeidet loven og tilhørende regelverk for arkivering og bevaring av dokumentasjon!

Som hevdet i overskriften er dette en annerledes julekalender. Og med det endres spillereglene. Det viser seg at kalenderen har flere luker. Ved slutten av 1600-tallet skal vi følge gamle konflikter inn i et nytt århundre: Lister 25 (1699-1701): Fol 1b-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610438 I en sak om jord i Stave på Lista fremlegges Rasmus Salvessons kjøpebrev på 1 hud i Stave 22.10 [16]55. * * * * * Fol 30b-31a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610468 Sorenskriver og seks lagrettemenn er 21.11 1700 forsamlet på Tjaum i Valle sokn, innkalt av Kristoffer Kåveland for å avgjøre en tvist mellom ham og hans søsterbarn, som etter en skriftlig kallseddel ser ut til å ha vært Rasmus og Ola Bjørnssønner samt Ingeborg Øykjellsdotter, hun representert av monsr: David Anderssøn Undahl. Sistnevnte fremlegger en seddel fra 1651 som viser at Øykjell Tjaum den gang hadde gitt 50 rdr i første take for bøkselen av østre Tjaum, men av skiftebrevet etter salig Salve Osmundsson Kåveland 15.4 1669 erfares det at Øykjell Tjaum Decorterit af same penge 20 rd for førepenge og for de øfrige 30 rd: bekom til udleg 4 Engl: gotz i Tiøm og arvet paa sin qvindis vegne der i 4 2/11 Engl:. Undahl gjentar Kristoffer Kåvelands påstand om at han har tilbakebetalt 10 rdr til sin søster, som hun af hendes søns Patrimonium hadde lånt ham. [Merknad PRC: Se for øvrig skiftet etter Øykjell Bårdsson Tjaum 2.10 1680 som viser at enka Torborg Salvesdotter var mor til hans åtte barn, jf Lister sk.prot 1682-1688, fol 204, samt Lister sskr, tb nr 41, fol 65 og 67b-68a hvor det oppgis at skiftet etter Ingeborg Øykjellsdotters mor Torborg Salvesdotter ble avholdt 9.7 1698. I den siste kilden nevnes det også noen pantebrev på Tjaum og Lone.] * * * * * Fol 36b-37: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610475 Under en forsamling på Hausvig i Austad 1.10 1700 fremlegges et kjøpebrev på 1/2 hud i Hausvigstranda som Pål Osmundsson 23.4 1656 solgte til Jon Persson. Ellers referert til flere brev fra 1600-tallet. * * * * * Fol 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610482 Et byttebrev fra 1623, sluttet av arvingene etter salig Bjørn på vestre Rom, fremlegges på høsttinget i Berge tingsted. Nevnt at brevet viser hvordan Bjørns arvinger skiftet deres fars gods seg i mellom. Saken fortsetter på fol. 56b (57a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610495 Et dokument fra 1623 som legges fram på Berge tingsted i nov. 1700, viser at Bjørn Roms sønner har skiftet seg imellom odelsgodset deres; heriblant har Vestre Rom og underliggende ødegårdsplasser blitt delt. Ti år senere, som Var Ao 1633, ervervet Salve Bjørnsson Rom dom mot to av sine brødre, om at de ikke mer skulle bruke åker og eng på hans side av elva. * * * * * Fol. 54a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610492 På Feda tingsted 18. nov. 1700: Guttorm Jerdahl har stevnet Christopher Jerdahl, og Kristoffer legger fram et gammelt pergamentbrev datert 27. januar 1438 (trykt i DN 23, nr. 90, som feilaktig har dateringen 28. januar). Brevet forteller at Huge Harichsen på dødsleiet ga til prestens bord 8 månedmatsleier i Jerdal for at presten alltid skulle gi Huge og hans kone Tore et måltid på klemetsmessedag. Hvis presten ikke overholder avtalen, skal jorda gå tilbake til arvingene.

Og så er endelig luke 24 klar. Det gikk fort å formidle disse referatene, atskillig kjappere enn jobben som ligger bak. Hva mer kan man si, annet enn å ønske dere som leser dette en riktig God jul! Lister 24 (1698-1699): Fol. 37b og 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610329 Fol 44a-45a: I en sak mellom Biørn Fidian og Siver Fidland om ulovlig skogshogst, legges det fram et dokument fra 3. påskedag 1593 der to ikke navngitte menn forklarer et skifte mellom Birkeland, Liland (eller Lindland, fol. 44a), Fidland og Kalland. Ny henvisning til brevet fra 1593 på fol 44b. Vitnet Tjødge Løvdal oppgis å være beslektet til Knut Vettesdal. Han gjengir da hva hans stegodfader Per og hans godmoder Gunnhild for 12 år siden fortalte ham på Birkeland. Et annet vitne, Gunnuf Fidje, som har vært gift med Jon Møldals kvinnes søster som nå er død, er i 2. og 3. ledd beslektet til Knut Vettesdal. Flere andre slektsforhold omtales, likeledes Knut Vettesdals leilendinger. * * * * * Fol 50a: I en sak om Rom i Å sokn, Lyngdal fremlegges et makeskifte av 17.3 1656 mellom Per Rasmusson og Øystein (Heliesen), videre en dom av 6.7 1633, «… kjent på skiftet mellom hovedgården Rom og ødegården. * * * * * Fol 51b-52a: Da høsttinget 1.10 1698 går av stabelen på Vigeland i Foss tingsted, gjenopptas en sak mellom Per Olsson Rema og konsorter på den ene siden og Hallkjell og Tosten Grønsfjord. Med kallseddel fra 17.8 har Hallkjell (som opptrer på sin mors vegne) innstevnet [sine medarvinger] Torkjell Kjepsøy, Ånon Austads arvinger, Guri Fjellskårs arvinger og Tosten Grønsfjord til å møte for retten med sine skifter og brev. For Torkjell Kjepsøy møter sønnen Ådne Lene og fremlegger skiftebrevet etter sal. Ådne Grønsfjord, dat. 22.10 [16]72. Tosten Grønsfjord har på sin side med seg Ola Mikkelsson Molands pantebrev til Ådne Grønsfjord på[lydende] 4 engelsk, hans kvinnes gods i samme Grønsjord, utgitt for 20 rdr 2.6 [16]31, samt hans stesønn Aslak Remas stedfestelse på samme pant 12.9 [16]36. Ingen av Ådne Austads arvinger møter. Hallkjell Grønsfjord svarer på vegne av Guri Fjellskårs arvinger at de nøyer seg med det som de andre brødre godtar. Saksøkeren Per Olsson hevder at [jorde]godset er bedre enn pengene som er gitt og krever at panthaverne enten må betale etter [takst]menns kjennelse eller få godset til bruk igjen om de har penger til det. Det inngås forlik om at Torkjell Kjepshøy som åsetesmann skal betale saksøkerne tilsvarende hva hver bror- og søsterlott har arvet av (til omtvistede) jorda. * * * * * Fol 52a-b: Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel tilspurde Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet. [NB Kilden fra 1581 er ikke inntatt i Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611.] * * * * * Fol. 83a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/85/ På vårtinget på Foss tingsted 18. mars 1699 blir Mikkel Omland stevnet av Søren Stålesson Omland. Søren er umyndig og representeres av Peder Reiersson Reime. Han framlegger først en dom fra 28. nov. 1614 som forklarer at åsetet på Omland er tildømt Joen Sivers. og hans quinde. Deretter framlegger han et kjøpebrev fra 8. juni 1616 som viser at Jon Siversson har betalt Sobmund Gunders. arvinger 4 ½ rd. for åsetet på Omland. Det legges også fram en kontrakt fra 1662 mellom Siver og Nils Omland på den ene side, og deres stemor på den andre. (Merknad PRC: Trolig Åmland i Spangereid, som i 1617 (1 1/2 hud) var eid av prestebolet i Audnedal. I fol. 83b nemlig nevnt at 7 1/2 eng. i gården var benefisert gods) * * * * * Fol. 90b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/93/ 20. april 1699 på Foss tingsted stevner Rejer Christophersen Saanumb [i Halse] Jens Pedersen på nedre Hadeland [Haddeland i S-A, senere i Halse] og sønnen Joen Jenßen ang. bruk av ei kvernstø. Det legges fram et gammelt pergamentbrev som sier at i 1485 Domminica Lectori (trolig menes det her Dominica Laetare, noe som gir datoen 13.3 1485) hadde Niels Einersen solgt et kvernsted i Hadelandseie til Siver Rejersen. Jens og Jon hevder på sin side at Nils Einarsson ikke kunne selge noe hans far allerede hadde gitt bort, noe som framgår av et brev fra 12. jan. 1602. Etter forespørsel antyder oppsitterne at deres formenn på Haddeland har hatt kvernhus et annet sted, hvor (st)enderne råtnet ned. Saken ender med at Reier Kristoffersson Sånum for 12 rdr. avstår den rett og adgang han og hans medarvinger kan ha til kvernstøet, til Jens og Jon på Haddeland nedre, til odel og eie for dem og deres arvinger.

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

Dette ser ut som en bug i familiemodellen. Vi vet det er noen sjeldne feil igjen. Vi har prioritert å gjøre noen andre mindre endringer først. På siden til foreldrene Ole og Marte ser det ut til at de er foreldre til begge barna Karen og Oline. Men på Karin og Olines sider, ser det ut til at de er barn av begge foreldrene mens søsteren bare er barn av faren. Vi ser på det.

Boets Hus[e?] staaende paa Byens Grund imellem Ole Her[?]- mansens[?] Gaard paa østre og Ole Mar[?] [??] paa væstre Side, taxeredes for - - - 150 Paa denne Gaard anmeldtes intet at skyldes; derimod paahviler Boet forskl. løs Gjæld, saasom Og så kommer de tre kreditorene. Mvh

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten. Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135 Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik). I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson: 2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30). 2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125). Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

Tusen takk. Jeg tror også det står "uden Klockers Ringen"

Kan det vere "klochersringen" eller noko tilsvarande ? Sjå neste kolonne same side Dom: 4 p pasch: d: 24 april ved jordfestinga av Christen Fladbys barn der ordet i nokolunde same bokstavering ser ut til å vere brukt ...

Hei! Ja, de to første bindene kom i 2023 (dekker alle gårdene) og det tredje og siste bindet er planlagt utgitt nå i 2026 (tettstedene & registre). Verket er ikke digitalisert, det foreligger som ordinære trykte bøker. For ordens skyld nevner jeg at jeg sitter i redaksjonen for prosjektet og er således en av medforfatterne. mvh Erik

Hei! Bernt, hans foreldre og søsken er omtalt i gårds- og slektshistorien for Hurum, s. 889 (se vedlegg). Bernts mor var Gunhild Marie Andersdatter fra Halvorshavn, f. 1827. Hun var dtr. av Anders Olsen, f. 1791 i Halvorshavn, og Marie Nilsdatter, f. 1798 i Trøgstad i Østfold (se Hurum G&S, s. 925). Karen Johanne var født i 1848 i Kvingebakken 24 i Holmsbustøa. Hun var dtr av Ole Fredriksen og Johanne Marie Fredriksdtr. Ole var fra Myre i Strømm (Svelvik), mens Johanne var fra Knivsvik på Hurum (se Hurum G&S, s. 300).

Og jeg som skulle ha tak i noe fra tirsdagen før… mvh Morten Aasberg 😂😂😂

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf

Til årets nest siste dag har vi følgende rettsreferater å by på: Lister 30 (1705-1705): Fol 27a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650289 Bondelensmannen i Vass har stevnet Gunnleiv Olsson Brøggesåk for leiermål med Asgerd Gunnusdotter. De er i 3. ledd beslektet med hverandre. Gunnleiv har nå dratt til Kristiansand for å få et benådningsbrev, slik at de kan gifte seg med hverandre. * * * * * Fol 37b-38a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650300 Lars Osmundsson Feland i grensesak mot Bjerges oppsittere [i Spangereid] som er Lars Gjestsson, Per Ånonsson og Tosten Taraldsson. Flere folk er innstevnet for å fremlegge eldre brev. Av disse er det bare Gjest Møgedal som ikke møter. Retten får se åtte gamle pergamentsbrev, men er med ett unntak ikke i stand til å lese eller forstå dem. Unntaket er et makeskifte mellom gods i Bjerge i Spangereid og gården Drange i Briseid sokn i Helvig tingsted, uten at innholdet gjengis. Ellers vist til en markegang mellom østre Reme, Feland og Bjerga, avholdt av sorenskriver Laurits Kjellssøn og seks lagrettemenn 12.7 1648. * * * * * Fol 47a-48b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650310 Under vårtinget i Vass tingsted behandles en sak om odelsløsning i gården Grostøl i Eiken, mellom saksøkeren Ånon Pålsson Grostøl og Ola Olsson Eiken. Gjennom sin fullmektig Jens Bergsager fremlegger saksøkeren: (fol 47b) «Een forEning og Jordeskifte» av 4.11 1640, inngått mellom Odd Ommundsson Birkeland i Konsmo sokn og Foss tingsted, Ånon Ommundsson Drange i Helvig tingsted, Ola og Salve Ommundssønner i Å sokn og Berge tingsted på deres egne vegne, samt Salve og (Rer) Reidar(?) Tollevssønner på vegne av deres kvinner Randi og Åse Ommundsdøtre, med deres mor og svigermors samtykke, om alt det gods som deres avdøde far Ommund Rosfjord og deres mor (Olu) Olaug Stålesdotter etterlater seg. Eldste bror Odd får to parter i gården Blåka og ødegården Grostøl i Eiken sokn, som var deres fars arvepart der. Han får i tillegg 18 daler av sine søsken for å ta sitt hovedbøl i Blåka og Grostøl. De andre søskene fikk deres part i Rosfjord og ødegården «tos(k)e» og i øvre Berge i Å sokn. Brevet er lest på ytre Berge 24.3 1641 og på Tingvatn 12.4 1644. På spørsmål om hvilken ættlegg saksøkerens kone er av, svarer han at hun er av den nest eldste bror, nemlig Ånon Ommundsson Dranges gren. Han var hennes farfar. (fol 48a) Motparten Steinar Olsson Vatne og Ola Olsson Eiken fremlegger for sin del et brev datert lille Bryggesåk 20.8 1645, hvor Odd Birkeland med sin sønns samtykke for 160 rdr pantsetter halvparten av Grostøl til Gunnleiv lille Bryggesåk. Videre et kjøpebrev utgitt fra Eiken 20.9 1657 av Salve Ommundsson til Gunnleiv lille Bryggesåk, på all hans ågang og arv, samt broren Odd Birkelands ågang og arv i Grostøl, tinglyst på Vass ting 27.1 1664. * * * * * Fol 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650320 På Feda tingsted tinglyses det 3.7 1705 et odelsbyttebrev som Nils Matsson gjorde med Salve Sigbjørnsson «… på nedre Haugeland og Løland.» Brevet oppgis å være datert «Houland»[Haugeland i Feda eller Hidra?] 30.1 1619. * * * * * Fol 80b-81a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650345 Fra Foss ting en sak om pantebrev i Neset [trolig i Spangereid]. Majoriteten av eierne oppgis å være fra Osestad. Nevnt brev fra 1669 og forklaringer om slektskap. * * * * * Fol 83a-84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650347 På samme ting en sak om Trædal, med en dom fra 2.12 1659 om fordelingen av jordegodset etter avdøde Trond Trædal, hans siste kone og barn. (Se også tb nr 31, fol 26b-27a)

Ikke rart om man føler seg litt gammel en gang i blant.😊

Peder Klemetson Kirkeide må vere stryning.

På dag 29 kan vi friste med følgende innhold: Lister 29 (1704-1704): Fol. 6b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650172 I en sak på Helvik tingsted våren 1704 mellom Tolleiv Olsen Sande og hans nabo og stefar Aslak Olsen Sande legges det fram en lagmannsdom avsagt på Røberg [Rauberg i Sør-Audnedal] i 1577 av laugmanden som den gang var Mogens Børgesen [Mons Bårdsson]. Saken fortsetter på fol 7b-8a. * * * * * Fol. 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650184 På vårtinget 28. mars 1704 på Foss tingsted er det en odelssak om ødegården Augland i Konsmo. Partene er saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo og kontrapartene Ånon Torgesson og Peder Ånonsson (patronymikonene sees på fol. 52a) Augland. Det legges flere atkomstbrev: Et kjøpebrev utstedt 26.11 1657 av Gunnar Gunnarsson Skofteland, pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland, tinglyst 24.9 1673. Kjøperne er Odd(?) Olsson og Ola Børresson(?). Nok et (kjøpebrev?), utstedt 26.9 1650 av Rolv Gunnarsson Skofteland, også her pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland og tinglyst 10.9 1650. Kjøperen oppgis å være Leif Olless:(?) Konsmo. Et pantebrev fra 1617 utgitt av Bjørn Augland (Biørn Ougeland) til Ommund Trondsson (Omund Tronsen) pålydende 3 engelsk i Konsmo og «den fjerde» (=1?) engelsk i Augland. På sin fars vegne svarer Per Augland at de vil fremlegge sine atkomstbrev til Augland når alle lottseiere til gården er stevnet. Saksøkeren stevner nå Bjørn Røysland i Valle sokn, Per Guttormsson Vigmostad, Torgrim Guttormsson Lien og Lars Konsmo, de tre siste på sine kvinners vegne, til å møte på neste ting. Saken kommer opp igjen på sommertinget 31. juli: Fol 50b og 52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Også her legges det frem flere brev (fol 50b-51a): Pantebrev fra 1617 om at Biørn Ugland pandtsetter til Omund Trondsen tre engelsk i Konesmoe, og den 4de i Ugland til brugelig pantt for halvfembtende Rixdaler. En dom om markestrengen mellom Konsmo og Nepstad, dat. 18. Sept. 1649 (eller 1629). Rollaug Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev til Leif Olsson Konsmo pålydende 3 1/2 engelsk og fjerdeparten i en 1/2 (=1/4) engelsk for 61 1/2 rdr, dat. 26.9 1650. Gunnar Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev dat. 26.9 1657 Et pantebrev datert 12. mai 1621 og utgitt av Bjørn Augland. Her fortelles det at han har pantsatt den eierandel han hadde i Augland sammen med sin kone, samt hennes sønn (fol. 52a – på fol. 50b står det hans Søn) Ådne Ådnessons (Aadne Aadnesens) andel, til sammen 4 ½ engelsk, til «ærlig mann» Knut Ånonsson Bue. Samme brev forteller også at Knud Aanensen haver indløst sin moders Eeget odel, Saa og haver hand udlagt 12 rdr til Gunild Konesmoe, som Aadne Torgesen ga til Ola Klausson (Oluf Clausen) for at han det optog af øde (dvs ryddet ødegården). Tinglyst på Kalleland tingstue 19. okt. 1622. Et skiftebrev forfattet effter Sal. Knud Bues Børn og arvinger datert 22. mai 1657, som viser at 1/2 hud i Augland med mere gods ble overtatt av Knuts sønn Torgi Knutsson. Et skiftebrev etter Torgi Knutsson Bues kone Asbjørg Leiks/Leifsdotter (Asbiør Legsdatter) 4. pinsedag 1659, som beviste at 1/2 hud i Augland er tilskiftet hennes etterlevende barn Et skiftebrev etter Torgi Knutssons sønn Aanon Torgisen fra 1696 (11. febr., jf fol 52b). Av skiftet erfares det at han var var tilholdende 4 engelsk i Augland som ble utdelt til hans barn. (Fol 52a-b): Dagen etter avsier retten sin betenkning. De vektlegger at den omtvistede jorda ved skiftet 11.2 1696 er falt i 3. arv og ættlinje og at den for mer enn 47 år siden ble skiftet for odel. Det vises til lovens 5. boks 5. kap., 1. art. Som sier at jord som kalles odelsjord og har ligget under en ættlegg i 20 vintre eller lenger … De som besitter godset skal derfor beholde det. Saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo idømmes saksomkostninger. * * * * * Fol 50b-51b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Ola Matsson og Asgaut Olsson Fladstad har til tinget 31. juli innstevnet Torkjell Nilsson Stokke. De spør om hvorleedis hand er komen til at bruge og la bruke godset han etter semje og skiftebrev etter deres foreldre 22.9 1668 er tilskiftet han og deres forældre. De oppfordrer ham til å fremlegge bevis for godset som saksøkerne hevder er deres søsterpart så vel som hans (Torkjells) brorpart. Videre krever de at Gunnar Hundingsland i like måte fremlegger brev som hans salige far Teis Hundingsland bekom av Torkjell Nilsson Stokke på Fladstad 4.6 1704. Dagen etter (fol 52b-53b) vises det til en semje opprettet i 1654, mellom Torkjell Nilsson født på Reme og nå bosatt på Stokke, og Nils Asgautsson. Semjen forklarer at Torkjell som eldste brorsønn etter sin bestefar Bertel Stokke tilfalt 1 hud 1/3 engelsk i Stokke samt 15 engelsk med åsete i Lindals ødegård. Torkjell avstod da til sitt søskenbarn Nils Asgautsson mot at denne (fol 53b) hjemlet sin arvepart i hovedgården Stokke for alle hans søsken. I Ulrik Fredrik Gyldenløves skjøte fra 1666, konfirmert i 1670, oppgis det at Torkjell Nilsson, Nils Asgautsson med sine søsken, Teis Aslaksson og Henrik Eriksson av Kongen har kjøpt 1/2 hud i ødegården Lindal under Stokke, med bøksel og herlighet. Det vises til flere brev og det gis flere opplysninger. Saken kommer opp igjen på fol 73b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650239 Lagrettemennene Ola Matsson Fladstad og Jan Omland trer da midlertidig ut av retten i det de er parter i saken. Det henvises da til et skiftebrev av 25.11 1667, i mellom hans avdøde far Mats og hans søsken. Jord i Fladstad, Lindal og Stokke. På fol 76b [til fol 77a] oppgis det at skiftebrevet fra 1667 var etter Mari Asgautsdotter, faster til saksøkeren Ola [Matsson] Fladstad. Og med henvisning til semjen i 1654 gis Torkjell Nilsson Stokkes bestefar feilaktig navnet «Bertor» Stokke. Nevnt Torkjells søskenbarn Nils Asgautsson.

Den saksøkte Tormod (Svenningsen) sitt bosted kan leses "Hagstad" i akkurat denne sammenhengen: Ellers i denne tingsaken omtales han imidlertid som "Tormoe Hogstad": Tormod hadde sitt bosted på gården Hogstad i Hidra (gnr. 51 i nåværende Flekkefjord kommune).

Godt å være tilbake med innhold, selv om det heller ikke denne gangen er så mye å skryte av. Som alltid er det ønskelig med korrigeringer, stedspresiseringer og eventuelle henvisninger til slektslitteratur hvor aktørene i disse kildene er omtalt. Lister 27 (1702-1703): Fol 17a-19b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650017 Under et ekstrating på Eide på Hidra 25.4 1702 fremlegger begge parter flere atkomstbrev til gården. Det eldste var et brev fra 11.4 1650 «som forklarer» at Nils Eide avstod sitt gods og sin åsetesrett for «follaug» [underhold] hos Knut Eide. Ellers mange brev fra siste kvartal av 1600-tallet. På fol 18a gis vitners odels- og ættledning om at salig Knut Eide ble neste odels- og åsetesmann til Eide fordi Lars Østhus, som var Tormod Hagstads kvinnes morfar, og hans søsken ikke ville gi Nils Eide follaug. På fol 18b refereres det til ytterligere to brev fra 1650, henholdvis fra 11.4 og 28.11. I det eldste pantsetter Nils Eide, Tarald Eide og deres søster Ingeborg gården i pant til Peder Abelsnes, i det yngste fortelles det at Knut Eides svigermor, som var Lars Østhus’ mor Ingeborg Villumsdotter, var gjort brorgild av eldste bror. Det gis for øvrig en rekke opplysninger utover dette. * * * * * Uviss side, her har vi dessverre glemt å notere sidehenvisning, men for de som måtte være nysgjerrige på kilden er det bare å spole frem til høsttinget i Vass 1702. Her omtales et pantebrev på 1/2 hud som Nils Andersson «Grinnem» i 1638 utstedte til velaktet mann Hans Jensson Fedebygd. Brevet oppgis å være tinglyst 14.11 1743, som da åpenbart er feil for 1643. Tilbake til 1702 så er det da Gabriel Hanssons barn og svogre som er arvtakere til Hans Jenssons rettigheter. Når saken kommer opp igjen i 1704 (Lister tb nr 29, fol 85b) omtales et pantebrev fra 1639 som Hans Jenssøn, borger til Stavanger, tinglyste 1.11 1643 [altså ikke 1743 som tidligere nevnt].

I tingbok nr 22 har vi bare referert til to saker, fra henholdsvis Vass og Foss tingsteder. Legg merke til kursiveringen. Dette særtrekket i Leif Erik Nilsens tidligere referater ble gjort for å vise skrivemåter i primærkildene. Ulempen er at det vanskeliggjør søk etter normaliserte navneformer. Med tid og stunder håper jeg å få satt inn normaliserte navneformer som et supplement. Lister 22 (1695-1696): Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610062 På Vass tingsted legges det i oktober 1695 fram Een forlig Passerit paa Faaland hvor af seeis at Thorra Tharelßen Pandt sette til Andsten foland 1 half huud (?) for Penge 20 ½ Rdr dat. 1619. Dette pantebrevet legges senere fram for retten i en sak mellom Hans Gundlofßen Heldetvedt og Olla hundland og hans medarvinger angående den halve huds gods som hans far skal ha overdratt til deres forfedre, fol. 84a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28665/86/. Her sies det at pantebrevet viser at Thodne Olsdatter og hennes mann Thollach Tharrelßen som er Citantens quindes goemoder og goefader, hadde pantsatt den halve hud til Todnes svoger Andsten Folland. Hans Gunlovsson legger også fra et skiftebrev fra 1630 (?) mellom Jørgen Vaaland på sine stebarns vegne og Laers Evindßen på sin og sine søskens vegne. Saken kommer opp igjen 13. mars 1696, fol. 107a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610109 Her er det tydelig at skiftebrevet er fra 1630. Tone Olsdotter kalles dessuten bestemor [synonym for godmor] til Hans Gunlovsen. * * * * * Fol. 108a–110a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610110 På tinget på nedre Vigeland 15.3 1696 er det to saker om Mjølhus. Først lovbyr Knut Knutsson Vettesdal 1 3/4 hud i gården samt 1/4 hud i Lien under Mjølhus til nærmeste odelsberettigede. Hvis det innen tidsfristen ikke gjøres bruk av innløsningsretten vil han bruke gården selv. Rett etter følger Tora Torsdotters stevning mot Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson Mjølhus. Tora krever at de vedgår et løfte de angivelig skal ha gitt henne om kjøpegodset i Mjølhus, og at de klargjør om de kjøpte Mjølhus av hennes far eller av «Lølandsmannen». (Fol 108b) Til sitt forsvar viser Knut og Knut til en dom fra 1683 mellom dem og Tora Torsdotter, hvor de den gang la frem hele 13 brev. Disse refereres i rekkefølge: Av brev nr 1 fra 1640 (tgl 3.10 1649) fremgikk det at Tore Leigs: paa Melhuusz for lån og renter på tilsammen 50 rdr solgte 1 hud i Mjølhus til Gunsteen Løeland. Gunsten Villumsz: paa løland avstår i 1647 Mjølhus til sin Søn (!) lille Gunsteen Torgiußen som så videreselger gården til Knut Knutsson Mjølhus 18.11 1647 (dette kjøpebrevet skal ha blitt tinglyst i 1631, noe som åpenbart er feil for et annet årstall, f.eks 1651) Tore Mjølhus sitt pantebrev av 1 hud i Mjølhus til Gunstein Løland i 1617, pantsatt for 20 rdr. Retten gjør oppmerksom på at Tore Leivsson Mjølhus var far til saksøkeren, Tora Torsdotter. Enkens (dvs Toras) fullmektig Peder Karstensson Gare krever at Knut Olsson Mjølhus som Toras lovverge bør svare på hennes pretensjoner. Knut Vettesdal svarer at han ikke har mer å tilføye i saken, men at lølandsfolkene også vil ha brev å vise frem når de blir stevnet. Knut Knutsson (feil for Olsson) Mjølhus fremlegger så et brev fra 7.2 1645, om at Tore «Leigsson» for 20 rdr har pantsatt 1/2 hud i Mjølhus til Ola Knutsson Mjølhus. Flere brev andre refereres, men det virker som om de fleste av disse allerede er referert i Lister 18, fol 74b ff. Det gis imidlertid andre interessante opplysninger, som f.eks Knut Olsson Mjølhus sin påstand om at han er nærmere odelen enn Tora Torsdotter siden han er av eldste søstergren (fol 109b).

Dagens tall er 3 og 21. Det siste tallet for dato, luke og nummer i serien av tingbøker, 3 for antall saker vi fant nevneverdige: Lister 21 (1694-1695): Fol 73b-76: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630743 Under et målestevne på Nøkland i Eiken sokn 30.8 1694 legges det i rette flere eldre brev, bl.a. Helje La(rs.øi.?) pantebrev som han med sin fader har bebrevet 20.7 1633, tinglyst 18.10 1690. Saken omhandler også jord i Rossevatn og ødegården Hommestøl. Videre nevnt et follaugsbrev hvor Bjørn Nøkland skal ha oppgitt sin part i Nøkland til sin sønn Øyu og sin sønnesønn Helge. (Fol 74b): Brevet settes i forbindelse med et brev fra 14.7 1634, tgl 18.10 1690, hvor det også gis opplysninger om en pantsettelse. Motparten Ola Handeland gir i 1694 i rette et pantebrev utgitt av Lars Bjørnsson, som var Helge Larssons far, til Bentein Lauen (LouVen). Nevnt at det var en tredjepart som han tok på sin arvedel, datert 21.6 1634, tgl 23.11 1653. (Fol 75a): Et pantebrev dat. 20.9 1655. NB Fortsettelse av saken på fol. 87b-89a. * * * * * Fol. 111a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630780 Under et saketing i Feda tingsted 5.3 1695 tinglyses det enkelte dokumenter vedrørende 1/2 hud i gården Seland. Nevnt en kontrakt og semje mellom gårdens oppsittere 13.3 1619 og Sigbjørn Tomasson Risøyas pantebrev til Ola Larsson Urdal på «all hans tilstand» i Urdal, datert 10.4 1649. * * * * * Fol 114a (ymse fra Spind sokn) Fol. 115b–116b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630785 I en sak 8.3 1695 der Laurids Madsen har innstevnet Jørgen Eitland på hans stebarns vegne angående 1/2 hud i Østre Egeland i Spind sokn, som deres far arvet etter sin mor, legges det fram et vitnebrev fra 4.12 1590 som viser at Aamund Stillusen har forstått hvordan Egeland er kommet under kronen. Det skjedde fordi en Osmundt Bertorsen, som eide hele Egeland, slo i hjel sin sønns kone. Det legges også fram et skiftebrev fra 22. des. 1602 mellom Aamund Qvaalsvig og Stillof Egeland, en lagtingsdom fra Undahls laugtingstue av 7. des. 1595, som viser at Osmund Bertorsen har eid Egeland, og enda et vitnebrev (innholdet ikke gjengitt) fra Spind kirkegård 1594 kiere(?)søndag. Fra 15. aug. 1666 er det utgitt et skjøte fra hans Maÿtz. [dvs Kronen] til Lars Madsens morbror Gierru Egeland på 1 hud gods i Egeland, konfirmert 26.9 1670. Jørgen Eitland forklarer på vegne av sin kone og stebarn at denne Gjeru var gift med Jørgens stebarns farmor. Barnas far var Jacob Jacobsen.

Jeg har aldri vært på facebook, og har ikke tenkt å bli medlem der. Så lenge Arkivverket har en nettside hvor alle kan komme til inormasjon uten noe slags medlemskap, så bør det brukes. At man logger seg inn i arkivverket/digitalarkivet for å bruke tjenestene er helt OK, det er tilgjengelig for alle norske borgere. At arkivverket skal tvinge folk inn i en komersiell tjemeste hvor mine ord plutselig eies av en utenlandsk organsisasjon, som fritt kan bruke dem til hva de ønsker, er for meg helt ubegripelig, og utenkelig. For meg strider det imot alt våre nasjonale arkiver står for.

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Prøv denne: https://data.eidsvollsmenn.no/index.php

Kjell J. Bråstad skriver på s 76 i bind 1 av Søgneboka, Gårds- og slektshistorie for Søgne (utg. 1987) at den Nils Guttormsson som i 1670-årene overtok Odd Stianssons bruk i Kilen (gnr. 12) «… var trolig sønn av Guttorm Justnes og dattersønn av Syvert Jonsson Vige.» Så langt Bråstad som, avgrenset av bygdebokas trange rammer naturlig nok ikke opplyser om hvilke kilder som ligger til grunn for hypotesen. Jeg har med dette innlegget tenkt at det må være mulig å dykke ned i slektskretsen rundt Sjurd Jonsson på Vige, i håp om å finne ut av Nils Guttormssons opphav. Dette er på langt nær ferdigtygd materiale, så jeg håper på hjelp og tips som kan føre nærmere en oppklaring. Og kanskje finner vi i fellesskap nye og uventede ting på veien. I gårds- og slektshistorien for Vige (Søgneboka, bd 2, s 46-47), utgitt to år senere, oppgir Bråstad at Sjurd Jonsson på Vige var sønn av Jon Ormestad i Søgne. Videre at da det i 1615 ble skiftet etter Jon og Gunnhild fikk sønnen Sjurd 1 hud i Skarpeid, 1/2 hud i Ormestad samt Vige, som da skyldte 1/2 hud. Samme Bråstad hevder også at Sjurd og hans første kone, Tone Persdotter fra østre Vatne i Holum, hadde sønnen Anders og en datter som ble gift med en Guttorm. Deretter ble Sjurd Vige gift med Signe Torsteinsdotter fra Eigeland i Vennesla. De fikk datteren Tone Sjurdsdotter, gift med Nils Tollevsson på Skarpeid i Søgne. Som man ser, nevner Bråstad i den siste bygdeboka ikke Nils Guttormsson, kun en ellers ukjent svigersønn ved navn Guttorm. Sammenstilles opplysningene fra begge bindene blir det likevel klart at Bråstad trolig ikke forlot standpunktet om at disse trolig var Nils’ foreldre. * * * * * Til tross for at Bråstad etter alt å dømme har hatt tilgang på kilden, nevner han ikke et dokument som forteller at det 19.9 1659 ble skiftet odelsgods etter avdøde Sjurd Jonsson og Tone Persdotter Vige. Arvingene var deres etterlatte barn, Anders Sjurdsson Vige, Adelus Guttormsdotter og Tone Sjurdsdotter «Som ehr halffSøster». Odelsgodset ble fordelt slik at Anders fikk 1 hud i Skarpeid og Vige, Adelus 1/2 hud i Ormestad og Tone 1/2 hud i samme gods som sin (halv)bror. (NRA, Avskriftssamlingen, Hendrik J. Ormestad, Søgne. 4, orig. folioark). Landkommisjonens jordebok fra 1661 reflekterer til en viss grad skiftefordelingen, samtidig som den introduserer en ny person, det som åpenbart er en enke. Anders Sjurdsson eier og bruker da 4 kalvskinn i Vige mens Signe Tostensdotter eier og bruker 2 kalvskinn «i sin vurning» [dvs som enke]. De samme eier- og bruksforholdene gjengis under Skarpeid, da med h.h.vis 8 og 4 kalvskinn hver. Under Ormestad står det at begge oppsittere leier 1/2 hud av Adelus Guttormsdotter. Som disponent av vurningsgods må Signe Tostensdotter ha vært enke, noe som også bekreftes av flere avskrifter av utrykte diplomer fra Eigeland i Vennesla. Det er altså ingen grunn til å tvilsette Bråstads påstand om at hun var enke etter Sjurd Jonsson Vige. Samme med Anders Sjurdsson og hans [fedrene] halvsøster Tone Sjurdsdotter. * * * * * Spørsmålet jeg søker svar på, er todelt. Hvem var Adelus Guttormsdotter, hvor bodde hun og hvorfor er ikke Nils Guttormsson nevnt i 1659-skiftet? Skiftet fra 1659 levner ingen tvil om at Adelus Guttormsdotter var livsarving etter Sjurd Jonsson og Tone Persdotter på Vige. Samtidig viser det at hun arvet halvparten av det Anders Sjurdsson fikk. Ergo må hun ha fått hånd om en søsterpart. Da er det grunn til å gi Bråstad rett i påstanden om at Anders hadde en helsøster gift med en Guttorm. Det nye i forhold til Bråstad er at han ikke nevnes Adelus, så her er vi kommet et lite skritt videre. Siden Bråstads påstand om Nils Guttormssons bakgrunn er det eneste sporet vi har, bør spørsmålet undersøkes ut fra antagelsen om at bygdebokforfatteren hadde flere kilder å basere seg på, og at han faktisk kan ha hatt rett. Nils Guttormsson kan i så fall ha vært bror til Adelus Guttormsdotter, som av en eller annen grunn opptrer på egenhånd. En mulighet er at Adelus var en del år eldre, og at hun som gift eller enke ikke bare representerte seg selv, men også en mindreårig bror. Eventuelt tjenestegjorde broren som mange andre unge menn i hær eller marine og var av den grunn forhindret fra å delta.

Når man ser på de forskjellige data vedr Carl Johan Sunde, så er det noe som ikke stemmer helt. Summerer vi, ser vi dette: Født 18 aug 1834 i Bergen (No) Innskrevet som soldat 14 april 1862 i Harderwijk (Nl) 27 år Død 18 sept 1862 (i/på) Weltevreden ifølge Bronbeek, nu 28 år Det var kort militair tjeneste. Jeg stusset litt da jeg så Weltevreden som stedet han døde. Weltevreden på Java var et typisk sted for Batavia's overklasse; de som ikke ville bo i det sump truede sentrum. Ikke noe opplagt sted for en fattig aspirant-soldat fra Norge. Jeg tror jeg har funnet en mulig løsning på dette spørsmål: Transport av soldater mellom Nederland og NO Indië foregikk med skip. Et av disse skip som ble brukt var tremaster barken Weltevreden. Bygget 1836/37 i Slikkeveer, Zuid-Holland. Kunne Carl Johan Sunde ha avlidet on board på dette skip på vei til Batavia?

@Johan Stenslie Har funnet skiftet etter Margrethe i 1855.

Værksarbei- Torsten Cri-?? stensen Ber- ven og H. Rag- ne Gunnars- datter Bjørn- tangen under Bøen

Bare for å understreke potensialet i primærkildene fra Agder, kaster jeg inn denne kilden: Erik Håkonsson på egne og brorsønnen Jon Jonssons vegne, Kristen Jensson, Eiliv Gunnsteinsson, Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson er 9.9 1575 på Barbu, hvor de selger sin gård Horvedal i Froland sokn i Strengereid skipreide, som årlig renter 2 huder, til Erik Munk (NRA-diplom perg. EM 2–5). Siden de to førstnevnte, Erik Håkonsson og Jon Jonsson, kan identifiseres som henholdvis sønn og sønnesønn av Håkon i Hille, så er det logisk å identifisere Tollev Torkjellsson nevnt uten bosted i samme dokument med Tollev Torkjellsson på østre Gare i Spangereid, som jeg i de foregående innleggene har "nailet" som dattersønn av samme Håkon. Har jeg rett blir spørsmålet om de andres herkomst kan ses i lys av dette. Og her fremstår det nokså klart at enten Håkon i Hille eller hans kone tilhørte ætten som eide Rød i Øyestad. Kanskje Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 kan bidra med flere opplysninger? Synd jeg ikke har tid til å lete mer de nærmeste dagene.

https://www.dignitymemorial.com/funeral-homes/florida/davie/fred-hunters-funeral-home/3677

Det skal vi få gjort

Ein må vel finne individuelle svar for kvar kandidat. Nokon var huslærarar, andre snylta sikkert på foreldra. Hans Strøm (embetseksamen som 19-åring i 1745) flytta heim til mamma (preste-enkje) i Borgund og skal ha brukt tida på å lese seg gjennom faren sitt bibliotek m.m. https://snl.no/Hans_Strøm

Arnfinn Sigurdsen og Kirsten Nilsdatters slektsforhold har lenge interessert meg. Noen betraktninger til denne tråden: Den Mette Arnfinnsdatter, som nevnes med blind sønn Mikkel Hansen i skiftet etter Kirsten Nilsdatter, må vi kunne regne som ei datter av hr. Arnfinn Sigurdsen og ei stedatter av Kirsten. Hr. Arnfinn hadde da mest trolig vært gift en gang før han ble gift med Kirsten Nilsdatter Rasch. Jeg har hittil regnet Mette som ei datter av Arnfinn, basert på denne innførselen. Jeg har også notert meg påstandene om at Margrete Olsdatter Røg var hennes mor og at hun hadde en bror Jørgen. Den Jørgen Arnfinnsen (f. ca 1640), som Thomas nevner som en mulig sønn av Arnfinn Sigurdsen, kan jo passe godt inn som denne eventuelle bror til Mette. Mette var (iht Thomas) gift med Hans Pedersen og brukere på Vikeland i Kvæfjord ved FT 1701. Hypotesa om at Arnfinn Hansen var deres sønn, synes jo å ha en hel del for seg. Jeg har ikke noe å bidra med her. Når ei datter i (det jeg antar er) andre ekteskap til hr. Arnfinn het Margrete, vil det nærmest være som forventet om første ektefelle også het Margrete. Det er jo ypperlig at Johan Marius har engasjert seg, å få redegjort for sekundærkildebelegg for et ekteskap med Margrete Olsdatter Røg er bra. Om det er rett skal vel diskuteres videre. Var Arnfinn Sigurdsen av slekta Holck? Jeg har regnet dette for å være riktig, med Finne-Grønn som hovedkilde, til Johan Marius tidligere har stilt spørsmål om primærkildebelegg for det. Jeg ser at det er gjort en del anstrengelser for å finne slikt belegg. Jeg har i mindre skala forsøkt, men ikke funnet han nevnt noe sted i primærkilder med slektsnavn. Fint at ST Dahls kilder er sjekket ut. Arnfinn har både for- og etternavn som passer til Holck-slekt. At han var den «Amphion Sigvardi» som gikk ut av Nidaros skole og ble student i 1628, problematiseres ikke. Hvilke Sigurder fra Trondheim stift kunne få sendt sin sønn til København for studier i 1628? Hr Sigurd Kristoffersen i Skogn var vel en slik, selv om han vel var død i 1628. Arnfinn var vel da ferdig utdannet 1631-32. Så har ikke jeg spor etter han før han nevnes som kapellan i koppskatten 1645 i Kvæfjord. Her er et langt tidsspenn i mellom. Var han i mellomtiden lærer eller prest? Hvor? Hallan (Skogn historie 4A: Ålmenn bygdesoge for Skogn, Frol og Levanger, s. 394) skrev: «Hr. Christopher let etter seg ein son som var kapellan i Skogn i tida like etter 1600. Denne sonen skreiv seg Sigurd Christophersen Holck, - han nytta altså det adelege ættenamnet. Holk-namnet finn vi også hos den greina av ætta som sat på Lauvøya i Åfjorden. Kapellanen Sigurd døydde visst i nokså ung alder, men han let etter seg ein son, Arnfinn Sigurdsen Holck. Han vart student i Trondheim i 1628 og utnemnt til prest i Kvæfjord i 1655[årstall i alle fall feil]». Det er jo selvsagt fullt mulig at en eventuell sønn ikke bruker et slektsnavn som hans far benyttet. Hva kan vi få ut av salgsbrevet av en bygård fra Marit Mikkelsdatter til Jens Friis i 1655? Jeg sliter med å tolke slekts og familieforholdene. Jeg får ikke benevningen svoger og stedøtre til å henge sammen. Men det ser uansett ut til at det bare er hr. Arnfinn av arvingene som er på Marit Mikkelsdatters side, de andre på Sivert Pedersens. Hvis Marit hadde egne etterkommere i live er det underlig at hr. Arnfinn skulle ende opp med hennes part.

Det er et godt spørsmål, som arkivkatalogen ikke ser ut til å gi noe svar på. Når arkivet er registrert på denne måten, med en lakune 1764-1768 og med en protokoll (L0005) som mangler 1769-1776, kan det tyde på at det finnes konkrete opplysninger om at det har eksistert en protokoll for tidsrommet 1769-1776. Det kan f.eks. være ei eldre arkivliste, gjerne fra den gangen arkivet ennå befant seg på sorenskriverens kontor, som dokumenterer protokollen. Legg merke til at L0003, som er datert 1751-1758, også "mangler". Da L0002 dekker tidsrommet 1709-1716, er det også her en lakune.

Jon Audensen Gullaug hadde søsteren Karen Audensdatter. Hun var gift med Peder Poulsen Knive på Knive i Eiker. Jeg har mer om Karen og Peder i mitt slektsnotat 4504-4505 (https://www.dropbox.com/scl/fi/mj4yzg1rkgsy48hl4q8o8/4504-4505.pdf?rlkey=ddlm71bennqr5hdyj1zgiyuho&dl=0 ) Karen og Peder hadde følgende barn som jeg har klart å identifisere: 1. Auden Pedersen Knive, født ca. 1617. Drev garden Knive sammen med moren. 2. NN Pedersdtr. Knive (fornavn ukjent). Gift med Rasmus Villumsen Knive som overtok garden etter hennes bror Auden. 3. Rønnaug Pedersdtr.Knive. Gift med Svend Lauridsen. Han brukte Knive etter Rasmus Villumsen. 4. Aase Pedersdtr., død 1677. Hun var tredje kona til sogneprest i Røyken Hans Olsen Gulbrandelinus. 5. Karen Pedersdtr. Daler. Hun var gift med Steen Erlandsen Daler, hans andre kone. Jeg tror ikke Peder Poulsen Knive var identisk med denne presten i Trøgstad. Men jeg kan ikke si sikkert om det var samme mann, eller om det ikke var det. Karen og Peder hadde en datter som var gift med en sogneprest, så det sosiale miljøet var der. Utfordringen er mangelen på kildemateriale så langt tilbake.

Det er ikkje sikkert det er nemnt i tingboka. Det kan vere større von om å finne dei i futerekneskapen (nei... ikkje skanna på DA).

Her kom forrige vielse med ved en glipp https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000556041

Døypt (ikkje død) 16. jan... Han kom nok "litt tidleg", ja. Eg finn ikkje mora innleidd (berre "egtekoner" vart det). Denne Johannes er døypt 8. mars året etter; altså nær 14 månader seinare. Det er nok ein bror av førstemann. Det ser ikkje ut til at presten har ført inn gravferder, anna enn når han har halde likpreike (det kom i tillegg til den vanlege jordfestinga). At dei brukar omatt namnet, kan tyde på at den første Johannes er død. - men eit sikkert teikn er det ikkje. Ein del familier hadde to, av og til tre, born (i live) med same namnet. (Eg kjenner til ein syskenflokk med 3 Anner i live om lag på denne tida).

Her er eit bilete av han. https://digitaltmuseum.no/021018492738/seilskuteskipper-peder-thilo-1838-budde-i-ovre-strandgate-90-i-stavanger

nokre tankar til... - kjeldekritikk? Vart det gjort sånn, eller er det berre ei "god historie" (ei sånn som ein ikkje skal øydelegge med fakta)? - ville nokon tru at det ville verke? Eg hadde ein kollega ein gong som ikkje kunne fordra pepsicola. Grunn: han hadde ein gong drukke ei blanding av pepsi og dårleg heimebrent ... og var fyllesjuk etterpå. Han påstod han fekk avsmak på pepsi - men ikkje på (dårleg) heimebrent. Forstå det den som kan.

Liste over arvingene står her Tollef Arnesen Even Tollefsen Christopher Tollefsen Svend Tollefsen Maren Tollefsdatter Ulvild Tollefsdatter mulig det skal stå -sønn, ikke -sen

Jeg har etterlyst det samme.