Toppliste

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Veldig godt spørsmål. Dette bør jo også være aktuelt for flere som etterhvert mister litt av synsdybden som man en gang hadde. Jeg kjenner flere som er svaksynte som har studert både på Universitet og BI, som nå er i full jobb. Som regel er tilpasningen et eget program på datamaskinen som forstørrer, regulerer kontrast, lys/mørk og leser opp det som står/beskriver. Samme på mobil. Men i ditt tilfelle regner jeg med at det er håndskrevne kilder som er problemet, man kan jo ikke stole 100% på noe som er transkribert eller tolket, så opplesing av håndskrift, eller at AI beskriver hva et bilde viser av detaljer som du ikke ser, vil jo ikke da gi deg et helt troverdig resultat. Selv har jeg ikke utfordringer med synet (men det kan jo komme), har to skjermer (skal bli tre), en arbeidsskjerm og en som er snudd sideveis, slik at jeg kan lese A4-sider i full størrelse, eller for å zoome inn detaljer o.a. på.

Jeg kan bekrefte at de bodde på Sanne. Min ane Hans Olsen Berger ble hans etterfølger. Hans ble utnevnt som klokker og skolemester i 1767. Etter at Hans flyttet inn på Sanne, lå han i langvarig strid på tinget med enken etter Fredrik Bjørnsen om manglende vedlikehold av husene på Sanne. Saken inneholder interessante detaljer om alle bygningene der. Saken er gjengitt i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/5ymije5tauvb1ac1784gy/128-129.pdf?rlkey=c4uw4r2nozkartxcdprx9h4si&dl=0

Dine tremenninger (de du har felles oldeforeldre med) vil som regel ligge mellom 90 og 400 cM selv om de av og til kan ligge utenfor dette området i begge ender. Når du da har 54 og 64 cM så er det felles opphavet trolig lenger ut en felles oldeforeldre, mest trolig felles tippoldeforeldre eller tipp-tippoldeforeldre, altså dine 4- eller 5-menninger. Mulig også en eller to generasjonsforskyvninger. Eneste måten å få dette bekreftet på er å slekstforske din linje bakover og de du har treff med bakover for å finne et felles opphav. Her har du et kart jeg liker å bruke for å finne sammenheng mellom cM og slektsskap. https://dnapainter.com/tools/sharedcmv4 Remi

https://www.newspapers.com/article/the-sequim-gazette-ragnar-temte/185446644/

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Uavhengig av tekniske problem: Dette var ei sterk historie å lese! For ei dame...

Fantastisk, der fekk eg mykje meir enn eg hadde rekna med. Mange som slit med å finne fram i brukar-rekkjer gløymer at det er mennene som eig kvinnene sin arv, og dermed leita forgjeves etter samanhengar i deira slekt. I denne saka hadde eg ein teori om at det var kona som sto for arven, og det får eg bekrefta fullt ut her. (Saka heng saman med den som står før). Mange takk!

Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 3. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 16. marts 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 23. februar 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 20. maj 1757 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 9. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 15. maj 1752 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 12. januar 1767 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 22. maj 1795 Sikkert mye som ikke tilhører Hadeland her, men dere får "sile ut " 🙂 Det er i hvertfall en kjempefin tråd/lenke dere har her

Johannes var nok ikke født i Gran, men i Grue. Se BILD - må åpne lenken til en av de andre familiemedlemmene. Se også her pf01038041004443 takk likevel! Pjd

Sverige Personer i hushållet Fam. nr 1 Danielsson, Johannes, f. 1852 i Gran (Norge), Bonde Jonasdotter, Sara, f. 1848 i Rätan Jämtlands län Jonas, f. 1876 i Rätan Jämtlands län Olof Daniel, f. 1879 i Rätan Jämtlands län Johannes, f. 1881 i Rätan Jämtlands län Per Anton, f. 1884 i Rätan Jämtlands län Anna Charlotta, f. 1888 i Rätan Jämtlands län

Det er mange meldinger her om ulike effekter av de nye personsidene og også noe som har i de gamle. Jeg kan si generelt: 1. Noen manger vises riktig fødselsår først når noen manuelt har lagret dette på personsiden. Vi har ikke klar prioritert å finne ut av hvorfor. 2. Det er noen bug i de nye personsidenen. Vi retter en og en av disse. Det skal være samsvar mellom personsidene slik at hvis A er foreldre til B så står dette på både sidene for A og B. Vi ser på eksemplene som nevnes her. 3. Familierelasjonene er enten fra kirkebøker eller lagt inn i histreg. Alt som er i histreg kan bidragsytere endre.

De feil-konverterte datoene er nå rettet. Søking i de rettede datoene er først tilgjengelig fra i morgen av.

Da har vi endret slik at ikke innloggede kan se på personsider og søke i histreg. Men de må registrere med recapture. Det skal derfor ikke være så lett for søkemotorer å laste ned mange sider. Vi er spent på utviklingen.

Jeg fant en Ingeborg Karine Nielsdatter som mor på Riis Eier i 1827. Det kan jo være tilfeldig, men det er jo tenkelig at barnet som dør i 1821 er oppkalt etter henne. Nr 6 på høyre side her Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/G/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1819-1829, s. 708 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108030130

Med forbehold om at skriften er vanskelig å lese: Jeg leser det som at Kari etterlot seg enkemannen Niels Mortensen og to barn: Ingebrigt Nielsen 7 år, og Inger Nielsdatter 4 år.

Skiftet etter Mons på Reed viser at broren Jon Jonsen var busett på Mid Kandal. Truleg same Jon som det vert skifta etter 21. des. 1812, dvs. kun nokre månader etter Mons. Dessverre ingen fleire opplysningar om syskjena hans i dette skiftet. Kun eigne born og enkja Anne Andersdatter. Laugverga hennar er Absolon Andersen Rygg, som skiftet etter Mons fortel var gm Mons (og Jon) sin halvsyster Christi ... Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0021b: Skifteprotokollar, 1808-1813, s. 1724-1725 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201670443 sønner Ole 9 år og Anders 6 år, dattera Johanne 16 år. Formynderar for gutane er Ole Antonsen Skarstein, for Johanne er Absolon A. Rygg.

Skifte etter fullbror Mons Jonsen Reed 28. jan. 1812. Her er nok kjelda til at Eilef var utkommandert i 1812. Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0021b: Skifteprotokollar, 1808-1813, s. 1614-1615 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201670388 arvingane er enkja Gulborg Olsdatter og brørene Jon Mid Kandal og Eilef Jonsen som er utkommandert, fullsøster Borni, 34 år ugift og halvsøster Christi g.m Absolon Andersen Rygg. Står dessverre ikkje noko om kvar Eilef er stasjonert .

Gjev vel ikkje nokon ny informasjon som sådan, men her er iallefall skiftet i levande live etter ektefolket Jon Jonsen og Gunhild Monsdatter Indre Kandal frå 1786. I det minste kjeldelegger det at Jon har ein son Eilef ... Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0018a: Skifteprotokollar, 1785-1787, s. 186b-187a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201640189 fire felles born - Jon 19 år, Mons 12 år, Eilef 5 år og Borni 8 år. I tillegg hennar datter med forrige mann Ole, Christi Olsdatter 25 år gml. Skiftet ellers falitt, ingenting å arve for borna pga høg gjeld i boet.

Både Preststeen og Prestsand er plasser i Gran. Dversand kjenner jeg ikke til. Men jeg er enig at det ligner Dver- her.

@Roy-Petter Askim Tror det er han som du finner her i FS https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QHV-V3DB-G2JP?view=index&personArk=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A68SV-PY71&action=view&cc=3754697&lang=no&groupId=

Født/dåp 20/8-1840 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538294 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002434 1885 Enken: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290009367 Her litt mer om omstendighetene og brannen på Frigga hvor han døde: https://www.nb.no/items/c6295fdfa4534558e639c43577f1137a?page=1&searchText=%22elling%20lode%22 29/6-1878 America i Stavanger til Cardiff - av August 1881 i Brhaven (styrmand)

Hvis du tilhøyrer den generasjonen som lærte skjønnskrift har du ei force framfor dei som ikkje kan skrive leseleg handskrift i det heile. Det er ikkje så mange, vil eg tru, som her i landet kan skrive gotisk handskrift. Eg et ein av dei som har prøvd det, med vekslande hell, men eg meiner eg skal greie å gjere meg forstått. Lykke til!

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/80424873/ole-k-madison Capt Ole K. Madison Birth 19 Nov 1867 Herdla, Askøy kommune, Hordaland fylke, Norway Death 3 Sep 1936 (aged 68) Vashon, King County, Washington, USA Burial Vashon Island Cemetery Vashon, King County, Washington, USA Plot Block 6, Lot 48, Space 6

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Eg har ført slike lange utgreiingar i merknadsfeltet utan å bry meg om at det blir noko avvik frå felt. Og i merknadsfeltet visest det heile både hjå meg i Augustus-programmet og etter konvertering/publisering i Digitalarkivet. Dei lange utgreiingane må i alle høve vera med!

Rune har funnet riktig uthus. Mange detaljer på begge fotografier viser det. For å nevne noen: En fløy til venstre for låvebrua. Luftelyrene på mønene. Hanebjelken. Antall porter, vinduer og rister i fasaden. Veien opp til låvebrua går i en bue. Jeg så på hvordan skyggene falt, før Ivar sitt innlegg, og kom til at låvebrua pekt mot vest. (Bildet tatt senere på dagen enn Ivar antok.) Hovedmønet øst vest. Terrenget faller rett øst for låven, men en ås lenger mot øst. Og det stemmer med kartet. https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=15&lat=6512387.30&lon=144349.99 Kartet viser dagens situasjon. Kun den store hvite byggningen til venstre eksister i dag. Ved å ta en kikk på https://kart.1881.no/ "Historisk" ser mann at den flotte låven ble revet mellom 1982 og 1987. Mvh Ove Gunnar

Tror kanskje det er denne: nr. 298: https://media.digitalarkivet.no/view/255249/152 . i pleiestiftelsen.

Nr 4700 er her: https://media.digitalarkivet.no/view/39412/638 Han var ute fra 95 til 98.

Dette ser ut som en kokosnøtt (ekstra vanskelig å åpne). Muligens er det noe å finne i forbindelse med konfirmasjonen, hvis Margretha Kannik ble konfirmert. Hun ble oppført som tilhørende statskirken i voksen alder. Derfor er det sannsynlig at konfirmasjonen finnes. Den er bare ike tilgengelig på nett ennå. Hun var altså født 20/05 1897, med mor gift kone Inger Gabrielsen født Leland eller Laland, far ukjent, men ikke Ingers mann, i henhold til Margarethas dåp i 1902. Barnet bodde hos Inger Kannik, som var fadder. Fadder var også L.G. Kannik. Jeg har ikke funnet noen referanse noen Margaret* født denne datoen før dåpen flere år senere. Det ble født en Margit i Bergen, men hun hadde gifte foreldre med andre navn. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007573184 Margaret må ha vært et eller annet sted i 1900-tellingen. Hun var ikke hos sin oppgitte biologiske mor, heller ikke hos fadderene ved dåpen i 1902, dvs. Inger Kannik https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252001500 Inger Kannik drev kolonialhandel på den tiden Margaretha ble født. https://www.nb.no/items/8acb78b4b537c0d2b0676e72d5e8cb8d?page=1&searchText="Inger Kannik" og drev fortsatt handel da Margaretha ble døpt. https://www.nb.no/items/e301c3e9b5c9cc1684e901e2d27c7375?page=1&searchText="Inger Kannik" Margaretha bodde heller ikke hos Lars G. Kannik, som var gift med barn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252022903 Fødselsdato er stort sett ikke oppgitt i tellingen, bare alder. Men det var flere Margareth* som var pleiebarn. En var Margaretha Olsen, på et barnehjem i Stavanger. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252028109 L. G Kannik var handelsfullmektig i 1900. For å se litt nærmere på fadderene til Margretha Kannik: I 1910-tellingen står Margrete Kannikk f. 20/5 1897 som datter av enkemannen L.G. Kannik, som også hadde barna Gabriel og Elida. Hun bodde ikke sammen med Inger Kannikk da. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615013324 I 1920-tellingen var Margrete Kannik med samme fødselsdato beskrevet som født i Kristiania, pleiedatter av Inger Kannik. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935054563 Margrete Kannik døde i 1928 https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004433693 Det er for kort tid siden til at kirkeboken er tilgjengelig på nett. Den antatte biologiske moren og hennes famiie: Inger Gabrielen f. Leland hadde giftet seg med Karl Emil Gabrielsen i 1886 https://www.digitalarkivet.no/kb20070102320560 Han var skibsfører. Hun hadde Margrete som mellomnavn. Laura Maries dåp i 1887 https://www.digitalarkivet.no/kb20070105310902 Erlings dåp i 1888 https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340234 I 1891-tellingen hadde de barna Laura Marie og Erling. Selv om mannen var på sjøen hadde ikke Inger Margrete Gabrielsen f. Leland noen hushjelp boende hos seg. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915003698 I 1892 fikk de et dødfødt barn. https://www.digitalarkivet.no/kb20060801010303 Det finnes sjømannsrull for Karl Emil, Sjømannsruller 1860-1900 for Stavanger, så det går an å finne ut hvor lenge han var borte av gangen rundt 1897. Men den ser ikke ut til å ligge på nett. https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000000411775 I 1900-tellingen var Karl Emil Gabrielsen også på sjøen, Inger Margrete Gabrielsen hadde bare Laura Marie boende hjemme. En Inger Margrethe Gabrielsen døde i 1938. Hun hadde en slags pensjon. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001251908 Karl Erling Gabrielsen ser ut til å ha dødd samme år. https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004571995 Det må nødvendigvis bli ren spekulasjon, men det er mulig at Margaretha Olsen på barnehjem i Stavanger i 1900 var den Margaretha som ble pleiebarn hos Inger Kannik. Det er også mulig at Margaretha Kanniks patronym skulle ha vært Larsen, og at hun var datter av Lars G Kannik. For ikke å snakke om Margaretha'er født i Oslområdet.

Dette blir en avsporing fra spørsmålet her (som jeg anser som løst med Holt), men gården på dette bildet er ikke Fløysbonn. finner det som Karset gård i Vang på Hedmarken, nå Hamar. https://digitaltmuseum.no/011012767166/flyfoto-karset-gard-vang

Legger merke til at det er forskjellig tonasje. Men samme skipper 2505 her: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/57 Hillebert Arnt Ingebretsen, som vel er samme Matthias fant over.

Kandidat? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234014071 https://media.digitalarkivet.no/view/39410/364

Det er klart at en tematisk inndeling av saker i brukerforumet kan ha sine fordeler, men jo mer tilspisset inndelingen blir, jo vanskeligere blir det til slutt å treffe "rett" kategori - både for vedkommende som begynner debatt-tråden og for brukerne som ønsker å svare. Store emneord som for eksempel "Utvandring til Amerika" er det ikke noe problem å lage en tematisk bolk utav, men det blir verre for de mange enkeltstående sakene med flere åpne spørsmål, som dessuten kan ta ulike vendinger underveis i debatten. Ved at de innkomne sakene er samlet under ett, er det i tillegg langt flere brukere som får med seg hva de enkelte trådstarterne faktisk spør om. Leter man kun etter saker i en gitt kategori, kan det allikevel være mange aktuelle man går glipp av. Om man kun er interessert i enkelte temaer eller geografiske områder, får man nøye seg med søkefunksjonen om man ikke vil lese gjennom de enkelte overskriftene. Vi oppfordrer allikevel alle til å skrive så dekkende overskrifter som mulig. Det kan også være verdt å nevne at trådstarter har mulighet til å legge til nøkkelord ("Add tags") for at sakene skal være lettere å finne.

Forslag – med store spørsmålstegn bak: 1: Skaalbækken af Moe Anex 2: Skoemagers 3: Atemyhr. Mvh

Med en særdeles tvilsom 52 år gammel tyskeksamen – et likeledes tvilsomt forsøk: Adressat ist nicht zu finden, hat Oxford verlassen, daher nach Ablauf der Lagerfrist[?] retour. [signatur, dato.] Mvh

I Smuget ved Bitsch Svelvik løyst v hj av ministerialboka: https://www.digitalarkivet.no/kb20060516090484

Det næraste eg kjem er "cystopyenefritt", feilskriving for cystopyelonefritt, "betennelse i blæra, nyrebekkenet og nyren" (Norsk medisinsk ordbok).

Jeg fikk min datter til å søke med AI på bildet hvor Josephine sitter og spiller gitar. Teksten på remmen ble da lesbar og som antatt var det en religiøs tekst der, som vist under. Svaret fra AI gir også en rekke steder som jeg kan kontakte. Jeg har også fått adressen til en haug av andre steder å kontakte for å finne giftermålet til Josephine. Svaret om teksten på reimen er gitt under her. «ja, dette gir oss et nytt og veldig lovende spor. Teksten på remmen leses nå overbevisende som «…bærer af Verdens Synd…» (eldre rettskriving), altså den klassiske bibelfrasen «Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1:29). Det peker sterkt mot et kristent miljø som brukte sang/musikk aktivt – typisk norske lutherske menigheter og/eller Frelsesarmeen i Great Falls på 1890-tallet. Her er de mest relevante miljøene å lete i – med konkrete steder å spørre og hva du bør be om: 1) Norske lutherske menigheter i Great Falls • Our Savior’s Lutheran Church (Great Falls) – menigheten sies å være etablert i 1890 av en Norwegian Synod-prest (Nils Boe) for den skandinaviske/norske kolonien. Be dem/arkivet om: medlemslister, kvinneforening/sangforening, konfirmant- og ekteskapsprotokoller ca. 1895–1900, og eventuelle foto/album. • Montana Synod / ELCA-arkivspor – den lutherske synoden i Montana har historikk om norske synoder i staten og peker på at flere norske menigheter fantes parallelt i samme by rundt 1890-årene. Spør etter arkivplassering for Our Savior’s og andre norsk-lutherske menigheter i Cascade County (hvor kirkebøker/foreningsprotokoller fysisk oppbevares). 2) Frelsesarmeen (Salvation Army), Great Falls • Frelsesarmeen var svært musikkdrevet (korps, sang, strengeinstrumenter) og var aktive i Great Falls allerede på 1890-tallet (lokalavis omtaler 121-års markering → start ca. 1893). Be om: soldat-/medlemsruller, «songsters»/band-lister, fotografier, og om de kjenner rekvisitter/tekster på norsk. (Kontakt det lokale korpset + divisjon/territorialt arkiv). 3) Norske sang-/misjonsforeninger (norsk-amerikanske) • Norwegian-American Historical Association (NAHA) har en egen Norwegian-American Singing Societies-samling (vedtekter, medlemslister, programmer, foto, m.m.). Be dem søke på Ulvestad / Ulvesta / Larsen / Larson og Great Falls / Cascade County i 1890-årene. • Bibliografi «Scandinavians in Montana» lister kilder om norske miljøer i Montana – nyttig for å finne lokalhistoriske notiser/sanglag som kan ha virket i Great Falls (sjekk indekser for «singing», «choir», «society»). 4) Språksporet bekrefter tolkningen • Frasen «(Guds Lam) som bærer verdens synd» er standard i liturgi/salmer (Agnus Dei) – helt i tråd med at teksten kan stå på et kristent «banner»-bånd/rem brukt i foto. Dette styrker koblingen til kirke/misjons- eller Frelsesarme-miljø»

…… når det gjelder din ane nr 18040 så het han Bjørn Sevaldsøn Lunner f. 1475-1485 og død "etter 1528 men lenge før 1599 …… Har du lest mine slektsnotater (pdf) med avskrift av de kilder jeg har funnet og min argumentasjon og vurderinger der? Primærkilder har jeg skrevet av jeg i fullstendig og ordrett gjengivelse, og jeg har alltid med kildehenvisninger. Jeg kjenner til litteraturen som du nevner og annet som er skrevet om denne slekten. Men jeg baserer aldri mine slektsnotater utelukkende på litteratur. Jeg finner alltid fram til primærkilder, skriver av disse ordrett og vurderer nøye opplysningene som finnes der. Litteratur er ikke primærkilder. Utfordringen er at det finnes to kilder om slekten på Lunner som delvis står i motsetning til hverandre: · Dom i herredagen 22.8.1599. Der framgår det at Dag Erlandsen Lunner og hans medarvinger var ”sønnesønns sønner” og ”tredje mann fra” Bjørn Lunner, videre at Claus Varlo var gift med Karen Bjørnsdtr. som var deres farfars søster. Dag Erlandsen Lunner var sønn av Erland Bjørnsen Lunner. I følge opplysningene i dommen må Erland Bjørnsen Lunner ha vært sønn av en Bjørn Bjørnsen Lunner og sønnesønn av Bjørn Lunner (den eldre). Videre må Karen Bjørnsdtr. Varlo ha vært søster av Bjørn Bjørnsen Lunner og datter av Bjørn Lunner (den eldre). · Slektstavle fra omkring 1640-tallet. Der oppgis det at Torsten var sønn av Dag, Dag var sønn av Erland, Erland var sønn av Bjørn og Bjørn var sønn av Sevald Lunner og bror av Dyre lagmann. I dette oppsettet er det en generasjon mindre. Hvilken av de to kildene er mest troverdig? Jeg vil anta at opplysningene i herredagsdommen er mest troverdig. Den er omkring 50 år eldre enn slektstavlen. Dag Erlandsen Lunner en av partene i saken for herredagen, og det var han som oppga slektsforholdet til Bjørn Lunner (den eldre). Det blir uttrykt på tre forskjellige måter: at Dag var sønnesønns sønn, at han var tredje mann etter Bjørn, og at Karen Bjørnsdtr. var søster av farfaren og datter av Bjørn Lunner (den eldre). Med uttrykket ”medarvinger” kan det ikke menes noe annet enn Dags søsken. Hans tre kjente søsken Bjørn Erlandsen Daler, Guri Erlandsdtr. Oren og Sevald Erlandsen Lunner var alle voksne og i live i 1599. Det kan neppe siktes til Dag Erlandsens barn, siden det var Dag selv som hadde rettighet til godset som saken dreide seg om. Jeg har derfor i mine notater valgt å føre opp Bjørn (Bjørnsen) Lunner som et ledd mellom Erland Bjørnsen og Bjørn Sevaldsen. Riktignok under tvil, slik jeg argumenterer for i mitt notat. …… han hadde en bror Dyre død før 1549 på Hanestad på Toten …… Jeg er også etterkommet etter lagmann Dyre Sevaldsen og har mye om ham og hans slekt i et eget slektsnotat. Du finner lenke til notatet i oversikten på min nettside. …… Og hans far het Sevald Dyresøn Lunner (og hans kone antagelig Kari) iflg Finne-Grønn i NST IX s284 (og hadde brødrene Erland (nevnt 1490-1514)og Gunnar (nevnt 1511-1529)) Sevald Lunner er ikke nevnt med farsnavn i noen kilder, men det er rimelig sikker at han var en sønn av Dyre Erlendsson på Sørum i Hole på Ringerike. Se argumentasjon i mitt notat. Der har jeg også med Sevald Dyressons brødre Erlend og Gunnar. At kona til Sevald Dyresson kone het Kari er en ren gjetning uten noe kjent grunnlag i primærkilder. Hans kone er helt ukjent, derfor har jeg ikke tatt med noe om henne. Hvis noen klarer å finne primærkilder med opplysninger utover det jeg har med i mine notater, vil jeg sette stor pris på å bli orientert med nøyaktig kildehenvisning.

Interessant. Fredrik Biørnsen ble i 1733 utnevnt til degn og klokker i Gran, og hadde trolig stillingen til han døde i desember 1766, 66 år gammel, begravet som "klokker" en tirsdag uten dato Kona Elisabet Nilsd Stabel f ca 1702, b 8.1 1774, 72 år, enke etter F.B. Begge begravet i Gran. De bodde trolig på Klokkergarden Sanne. Jeg ha ikke funnet noen barn. Døde uten livsarvinger. Fredrik må ha vært en sentral person på Granvollen, og har nok hatt utallige granske barn til opplæring i lesing og kanskje skriving osv, katekisme og salmevers. I kunngjøringen til prost Schnitler dukker det opp søsken både til klokkeren og hans kone! Hennes bror student Caspar Stabel og bror Anders Stabel begge døde, men den siste i København uten at man vet med eller uten livsarvinger. Friederich Biørnsen skal ha en bror ved navn Jacob Biørnsen, færgemand i Sønderborg; og 2de søstre i Slesvig, nanvlig Mette og Dorothea begge gift Brun. Tusen takk. De andre personene i kunngjøringen vet jeg ikke noe om PJD

Du verda, det var kjapt! Takk skal du ha.

Nå har jeg sjekket ut mer. Det har alltid vært med "index.php/" i strengen til personprofiler. Det vises ved å se på alle lenker som har vært utvekslet i dette forumet tidligere. Det fungerte uten dette tillegget i noen timer i denne uken pga noen endringer utført av Arkivverket, men ikke ellers. Grunnet til at jeg tok feil i går var at vi har hatt noen problemer med disse strengene i denne uken, men heldigvis ikke med funksjoner som brukere har tilgang til.

Fint du så dette. Jeg så ikke dette selv. Dette var ikke tilsiktet og jeg regner med at det rettes tilbake. Det er viktig at disse lenkene skal være permanente, ikke bare URLen. Jeg skal sjekke ut.

Det har du rett i. Det er brukt feil datoformat for både november og desember 1807. Med andre ord enno ein god grunn for å sende melding framfor å leggje inn korrekturmelding på ein av postane.

Hei. Jeg vet ikke hvor kjent du er på Hadeland, men du har hatt flere innlegg om hadelendinger. Det er to matrikkelgarder som heter Bilden. Noen husmannsplasser lå i sørkanten av gardene, de fleste i nord. Bilden hadde jord nesten helt nord til Røykenvika. (Ulsnes lå her, se nr 6) Bilden grenser i sør mot Hole i Tingelstad. Det er også to matrikkelgarder med navnet Hole der. Mads Pedersen fc 1700, d BildenE 1735 gmG 26.10 1719 Tore Jensd ?fc 1693. ?d Jonsrud 1778? b fra BildenE 14.10 1735, 35 år, 6 mnd ?Thore Jensd b fra Jonsrud 3sFa 1778, 85 år, lægd Jonsrud ligger på østsida av Randsfjorden, litt nord for Jøvik. De ble trolovet 11sTri 1719, forlovere Tron Staksrud og Jacob Bilden - er bonden på Staksrud og vel Jacob Paulsen på Vestre Bilden. Ingen holdepunkter for at forloverne var i slekt med brudefolket. Begge navnene er uvanlige. En annen Mads Pedersen på JøvikE, gift (igjen?) 1722, ?døde RuaE 1747. Ei anna Tore Jensd var fra Falang, gift til Håtveit, og døde der 1761. Om barna. Grete og Sven har funnet ut en del - se over. Randi Bjørkvik har ikke fulgt opp barneflokken, med et par unntak. Jeg har forsøkt å sette opp mer, se under. Jeg har ikke funnet at Tore giftet seg igjen. Hun kan ha bodd på Bilden. Mange av barna er konfirmert derfra Barn 1 Marte Madsd dp HoleE 25sTr 1719 k38 Bilden 18 år k=konfirmert gmG 12.5 1746 Østen Nilsen Bråten dp Mjønval 1sFa 1718 /n.antonisen? Jeg vet ikke hva Bråten er her. Mjønval = Mønnevollen, ved Andfossen - Østen arver faren i 1754, var da på JøvikE 8 barn f HildenE, VennolumE, JøvikE fra 1751, på Velta (Vestsida) før 1763 Mange barn døde. [datter Karen Østensd gm 1789 Kristoffer Eriksen, KløvstadE i 1801] 2 Peder Madsen dp HoleE 13sTr 1722 k39 BildenE 16 år, konf sønd etter nyttår Peder Madsen b BildenE 4.3 1739, 19 år 6 mnd 3 Karen Madsd dp HoleE H3kD 1724 k41 BildenE 17 b BildenE 16.4 1749, 24 år ?um HvamstadE 1749 Lars Abrahamsen g55 - Kari Larsd dpu HvamstadE 13.4 1749 4 Anne Madsd dp HoleE 23sTr 1726 ikke funnet konfirmert, b BildenE 15.7 1767, 40 år ?um 1749 Lars Abrahamsen BildenE g55 - Alf Larsen dpu? dp BildenE 1sTr 1749 ?um ElkenE 1753 Jens Pedersen - Inger Jensd dpu ElkenE 6sTr 1753 ?k71 Grinaker 16 To med samme navn ?um Vien 1755 Peder Rasmussen. usikkert. 5 Jens Madsen dp BildenE 23sTr 1729 b BildenE 3sPå 1731, 1 år 5 mnd 6 Berte Madsd dp BildenE 5sFa 1731 k49 BildenE 18 ? 78 år i 1801 gmG BildenE 28.1 1757 Arne Larsen dp Ulsnes 1733, 71 år i 1801 FT 1801 HM ÅvedalE (AugedalE, OvedalE) - 8 barn på BildenE, GrimsrudE-B, Velta, BildenE, ÅvedalE - Arne Larsen overtok Velta etter sin svoger Østen Nilsen (se anmodning i 1763 om skyldsetning av Velta) ett av barna var -Jul Arnesen dp GrimsrudE 19.3 1760 +46 k78 Ulsnes 17 - d Myklebust i Askvoll/Hyllestad 4.3 1835, 78, inderst gmG Ursness/Ulsnes 1sAdv 1784 Ragnil Julsd Gjefsen ?f Brandhagen 1757-1804 FT 1801 NestEggeE i Brandbu. Barn um Øvre Årdal 1811 og um? Vikøyri 1814 Anne Jørgensd d Askvoll 1819 gm? Ane/Anne Ludvigsd. Se Digitalarkivet start 7.11 2022 Avron i ND ... søk https://www.digitalarkivet.no/kb20070511610117 KB Lavik 1823 s10 nr 18 Jul Eriksen og Marta: Anders Julsen f Lavik 13.2 1823, dp 23.2; ikke presteattest 7 Jens Madsen dp BildenE 2sH3k 1733 b 13sTr 1733, 6 mnd 8 Jens Madsen dp BildenE 11.4 1734 k50 Bilden 16 b HoleE 12.4 1801; 71 år FT 1801 HoleE-T. gift x 3 gmG 23.11 1758 Signe Kristoffersd Sigri (BildenE) c1732-84 d HoleE-T, skifte 1785 gmG 16.5 1785 enke Margrete Pedersd VildåsenE c1753-93 d HoleE-T gm?? enka Marte Kristoffersd (hun gift i 1775), FT 53 år på HoleE-T - 8 barn på BildenE i 1. ekteskap, 4 barn på HoleE-T i 2 ekteskap. vielsen for 3 ekteskap ikke funnet. Jeg kan evt sende deg mer om barna til 1, 6 og 8. Barna til 3 og 4 er jeg usikker på. Jeg kjenner ikke foreldrene. Navna er spesielle. Vår Mads Pedersen var far 8 ganger og fadder 9 ganger. Vår Tore Jensd var fadder 9 ganger. Jeg greier ikke å se noen tydelige søsken for Mads i fadderlistene. Tore Jensd kan ut fra fadderlister hatt som søsken Gudbrand Jensen i SolbergE, til Brynsås, Jørgen Jensen i Sørum i Tingelstad + Skrukkelia, og mulig Mari Jensd (gift Jonsd?) gift med Gudbrand Ellingsen i Eggehagen. De er gjensidig faddere flere ganger. Det kan ha vært flere, som jeg er usikker på. Dette er kun vage hypoteser. Hilsen PJD

Vielsen 6. desember 1807 (helt nederst på venstre side) https://www.digitalarkivet.no/kb20070321630043