Toppliste

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Jeg har fått spørsmål om noen tanker jeg har gjort meg.Jeg sitter med laptop, eller stasjonær pc, bruker kun Chrome. Mine kommentarer er altså ikke om bruk på telefon (jeg bruker aldri telefon i denne sammenhengen). Jeg er sikker på at mange har meldt inn mye av dette allerede. Jeg har lagt mine tanker i en pdf, håper det er greit. Jeg har nok mange flere tanker om dette, men jeg skal ikke være for negativ, jeg hater nemlig endringer, og det farger nok mitt syn. Jeg har derfor begrenset meg til det jeg ønsker skulle vært anderledes. 🙂 (pdf-filen er skannet og virusfri). nytt Digitalarkiv for hvem.pdf

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Jeg bruker hovedsaklig skannet kirkebøker og har nå testet de "nye" sidene i noen dager. Dette var ikke bra. Ved tidligere kontakt med dere ble det oppgitt at "brukslenke for sidevisning" ikke skulle endres og har derfor kun brukt denne som kilde. Men nå skal dere likevel endre den? Mye bortkastet arbeid med andre ord. Hvorfor kan ikke det gamle oppsettet med visning og menysett brukes også i det nye "Digitalarkivet"? Det nye dere har laget minner meg mer om tivoli enn en seriøs nettside. Det blir for mye rot med alle de grønne knappene fordelt rundt kirkebøkene og kan virke ut som at knappene nå skal være mye mer viktigere og fancy enn selve kirkeboken. Greit at man skal oppgradere basen. Men det går likevel an å bruke den gamle oppsettet og evenuelt legge inn et par ekstra knapper oppe til andre ting. Nå er det bare fælt å se på og mye mer tungvint å bruke. Ser nesten ut som at dere har kopiert Ancestry. Men gjort det mer styggere. Digitalsidene er også blitt merkeligere å bruke. Hvorfor gå over til å bruke dagens kommuner i også de gamle kirkebøkene. Dette blir helt feil og stemmer ikke med virkeligheten. Når man velger fylke så blir alle kommunene merket. Hvorfor? Tidligere kunne man enten velge "alle" eller bare enkle kommuner/sokn. Nå legges det opp til at man må gjøre flere valg for å komme til den rette kommunen og dermed mer tungvint å bruke nettsiden når man bruker den digitale versjonen. Nei, så dette var ikke bra. Skjønner at dere må gjøre endringer inne i basen for å kunne utvikle nettsiden, slik at det blir plass til mer. Men man trenger jo ikke å endre selve nettsidene, med menyer og skjermbilder. Dette kunne ha vært likt og evenuelt hatt noen ekstra knapper for tilpasse seg den nye databasen. Men så velger dere å total endre alt og gjøre det verre å bruke for brukerne. Blant annet at de nye "skanna" kirkebøkene får et mer tivoli-preg. Lurer på hvor mye det har kostet?

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

Jeg skrev et svar på et spørsmål som dukket opp på Facebook, og ble oppfordre til å legge dette inn på en knapp merket Tilbakemeldinger på Digitalarkivet, og her i dette forumet. Knappen Tilbakemelding har jeg ikke funnet. Ja, jeg har prøvd, og prøvd, og lest og prøvd å forstå hvorfor man må gjøre endringer. Jeg er på ingen måte imot endringer, og jeg forstår at man må gjøre noe basert på noe av det som skrives, men når man har brukt det som har vært i mange år, ja så har man laget noen rutiner som man synes fungerer ganske så fra, som f.eks. hvordan man bygger opp et register over kildene man henter opplysninger fra. Jeg har bygget opp hele kilde registeret mitt med tekststrengen som i gammel versjon står oppe i høyre hjørne, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Jeg har mange hundre slike. For Møre og Romsdal alene har jeg 172 ulike tekststrenger som refererer seg til ulike kirkebøker, både ministeriel bøker og klokker bøker. Jeg kan ikke finne igjen denne tekststrengen. I den gamle versjonen er det også mulig å hente ut en kobling som tar deg direkte til innholdsfortegnelsen for en enkelte kirkebok, f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/77522. Denne er også dypt savnet. I den gamle versjonen finnes det et ikon, som når man trykker på dette, så blir det kopiert en tekststreng til utklippstavlen på pc'n, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Fødte og døpte 1927, Side 11 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711610240013 Hva som kommer med, kan man styre fra en egen meny. Disse tre tingene, jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette uten disse når jeg har mange tusen kildereferanser som er basert på det som har vært. Jeg håper at det er mulig å få disse tingene med videre.

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Jeg er så hjertens enig. Og den "skrivemaskin-fonten fra 70-tallet" som er brukt på informasjonen er slitsom for øya. Trodde først det var en "programmeringsside" eller noe sånt... 😂

Takk, Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s.10 skal nok fungere (og så trenger jeg bare å legge til nummerhenvisningen). Hadde jo vært kjekt om "Kirkebok" fikk en nærmere spesifikasjon etter hvert ... Men jeg må altså tilbake fra fullskjermløsningen for å få kopiert den nye brukslenken (?), hadde vært en fordel med færre operasjoner ... DTH

Kjeldeinformasjon er etter mi meining nyttig på mange måtar, og der står det også om spesielle forhold som f.eks. at årstal manglar, sider i protokollen er blitt borte eller andre ting som er nyttig å få med seg. Men kjeldeinformasjonen høyrer etter mi meining heime på innhaldssida, slik som det var i det gamle systemet. Ein treng ikkje å dragse på detaljert kjeldeinformasjon når ein skal bla frå side til side i protokollen.

På kyrkjebøkene føretrekkjer eg med få unntak "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene". Er det mogeleg å få behalde denne mogelegheita i tillegg til det velkjende formatet som @Dag T. Hoelseth etterlyser ovanfor?

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044324598 Ved forsøk på å gå til skanna versjon hamnar eg her: Etter å ha bladd meg fram til rett side i det gamle systemet: https://media.digitalarkivet.no/view/8597/245 får eg følgjande referanse: Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 9 (1776-1821), Fødte og døpte 1819, Side 492-493 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319630576 Men dersom eg klikkar på den permanente lenka er eg like langt, den går til den same tekstsida som over. Så oppdagar eg så og seie ved ei rein tilfeldigheit at dersom eg zoomar ut sida får eg opp ein boks til høgre: Men eg ser framleis ikkje noko kyrkjebok. Det nye systemet er uansett håplaust, sidan alt anna enn den skanna sida tek opp størstedelen av skjermen. Ver så snill. Ikkje øydelegg dei skanna kyrkjebøkene! La oss i det minste få behalde den gamle visninga til alle barnesjukdommane i det nye visningsprogrammet er luka vekk!

Artikkelen om Johanne Lovise Glad m/familie ble tidkrevende når hovedpersonen har brukt mange forskjellige navn i sitt liv, men den vil bli publisert i høst-nummeret av Genealogen.

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Jeg har brukt Digitalarkivet og alle de gode løsningene som var der så langt tilbake jeg kan huske, ca 90-tallet. Jeg har vært veldig fornøyd, men etter den siste transkriberingen, hvor det var uhyggelig mye feil, er det en nødvendighet og få opp original kirkebok for å få med seg riktig og nødvendig informasjon, som rette navn, rett fødsel/dåp, rette foreldre og bosted, samt faddere. Dette var enkelt, men har nå blitt en arbeidskrevende og unødvendig vanskelig prosedyre. Må bare si at disse nye løsningene fungerer dårlig og gjør at jeg er svært misfornøyd ! Sånn kan det ikke være. Det ødelegger gleden ved en kjær hobby. mvh Gerd Wera Karlsen

En ting som jeg umiddelbart har lagt merke til med den nye løsningen, er at rulling med muse-hjulet gir zoom inn/ut. Ikke som før, rulling opp og ned i bildet, og høyre/venste når du holder skift-tasten nede. Dette blir veldig tungvint når man holder på med avskrift fra protokoller. Da må man skifte mellom skjermbilder, flytte bildet oppover manuelt og så til bake til Word. I tillegg til flere manuelle operasjoner, medfører det økt belastning på håndleddet med påfølgende risiko for plager og betennelse. Rulling med muse-hjul betyr i aller fleste programmer skrolling opp og ned i bildet. Slik er det i alle nettlesere og i Word og mange andre programmer. I de aller fleste programmer kan man zoome inn/ut med å holde ctrl-tasten nede og rulle med muse-hjul. Slik er det i gammel versjon i Digitalarkivet. Og slik bør det fortsatt være i ny versjon,

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i Brukerforumet.

Det er nå litt enklere hvis man ikke er logget inn. Vi har nå fjernet bruken av CAPTCHA (bildegjenkjenning for å bekrefte at man er et menneske) med en teknologi Cloudflare som skal klare å gjenkjenne om brukeren er menneske. Dette brukes på søkesiden og personsidene. Nå er det slutt på å gjenkjenne biler, sykler, broer etc. i bilder for de som ikke er logget inn. Vi håper dette virker og ikke overbelaster systemet. Neste skritt er å sørge for at histreg igjen blir indeksert av søkemotorer. Vi har også endret slik at personsider der sted for dødsfall er fylt ut, vil ikke bli delenket ut fra algoritmer. Ved å fylle ut dødssted, reduserer man sannsynligheten for at siden blir endret. Det er mulig å fylle ut med "Ukjent". Det vil også hindre delenking. Uansett ønsker vi at lenker skal markeres som sikre hvis det er avvik i fødselsår, flere ganger i samme folketelling og lignende.

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

Då hadde eg altså rett. Dette var skuffande, sidan endringa truleg vil vere til det verre for størstedelen av brukarane. Men var det ikkje krav til universell utforming også då den forrige løysinga vart utvikla rundt 2016? Likevel fekk ein til ei løysing der ein brukte mindre luft, mindre skrift, færre knappar og som har fungert svært godt.

Takk for engasjerte og gode innlegg. Undertegnede har lest alle, selv om jeg bare har svart på noen få av dem.

Zoom-funksjonen må bli langt mer følsom. Nå har jeg testet ny og gammel side ved side og i ny versjon klarer jeg rett og slett ikke å "stoppe" zoomen. Det bli enten for lite eller for stort.

Valg av fonter. Stor i (I), liten L (l) og tallet 1 kan ved enkelte fonter være vanskelig å skille fra hverandre. (Ser du i denne fonten noen forskjell på stor I og liten l?) Et tips til de som har laget den nye løsningen er derfor å lese dette. En annen ting utviklerne bør sette seg inn i er bruken av ikoner. X brukes som symbol for å lukke en applikasjon eller side. For å forstørre et bilde brukes to piler ut fra sentrum og for å forminske et bilde brukes to piler som peker inn mot sentrum. Bruken av X for å gå tilbake fra fullsidevisning er derfor feil og bør endres.

Dersom man huker av for "Vis oversiktskart" eller "Skjul oversiktskart" må man laste inn siden på nytt for at funksjonen skal virke. Liten filleting, men kjedelig at oppdateringer og såkalte forbedringer krever flere klikk enn den versjonen de skal erstatte.

Det som var kjekt med den gamle løysinga (på PC) var at ein kunne flytte biletet lynraskt opp, ned eller til sides ved hjelp av piltastane, samt bla like raskt frå side til side med shift+piltast. Å måtte klikke i biletet og føre det rundt er mykje meir tungvint. Eg har heller ikkje noko scrollehjul på touchpaden. Utviklarane må hugse at mange brukarar sit med bærbar PC på rundt 15 tommar, og då kan ein ikkje vise heile biletet på ein gong samstundes som det er zooma inn slik at teksten er lesbar. Det er heller ikkje alle brukarar som ser like godt. Difor må det vere enkelt å flytte biletet rundt.

Ja - det store spørsmålet er "for kven" - og eg med fleire har brukt svært mykje tid på Histreg siste tida, som er begynt å bli ei svært god kjelde. Med litt innøvde teknikkar kan eg lenke saman ei heil rekkje oppføringar på kort tid. Men det forutset at eg får kontrollere den skanna originalen, sidan mange av oppføringane er forvrengde til det ukjennelege. Eg prøvde å revidere ein person med 10 postar som alle måtte kontrollerast - og eg må heilt ærleg seie: Dette gidd eg ikkje. SÅ mykje ledig tid har eg ikkje.

Dette sjokket har eg også fått i dag - i staden for å kome rett til skanna versjon og kontrollere avskrifta på 3 sekund - frykteleg demotiverande må eg seie..

Det finnes sikkert noe funksjonalitet som er bedre med det nye uten at jeg så langt har funnet noen. Det jeg derimot har funnet er mange store grønne sirkler som ikke er skalerbare og som legger seg oppå hverandre om en minsker høyden på vinduet. I den gamle løsningen var disse funksjonene samler på en linje over bildet og tok minimalt med plass. Så la oss få denne linja tilbake og fjern unødvendig luft mellom linjene. Infoknappen (i) erstatter her hele sidemenyen og er en mye bedre løsning. Noe annet som jeg betrakter som en direkte feil er bruken av ikonet X for å gå tilbake "normalvindu" etter at en har valgt fullskjerm (To piler ut fra sentrum.) I alle andre applikasjonen, etter det jeg kan huske, så benyttes ikonet X for å lukke et vindu. Som ikon for å gå tilbake til "normalvindu" bør en bruke et Ikon med to piler som peker mot sentrum.

Det skrives veldig mye bra fra oss brukere i tråden her. Jeg er enig med det aller meste. Mye arbeid gjenstår fra utviklerne som gjør jobben. Jeg har full forståelse for tekniske behov på "backend", men det skulle vel ikke være nødvendig å snu opp ned på funksjonalitet og utseende for brukernes 'frontend'? Om det er totalt andre/nye utviklingsverktøy som brukes, var det jo bare å kopiere funksjonalitet, og tone ned jalla-jalla-faktoren på 'frontend'. Noen grafiske UI-designere har vært på kurs, og helt glemt behovet for funksjonalitet og brukervennlighet? Min helt konkrete konstruktive tilbakemelding: Jeg kan ikke finne innstillingen for "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene", dvs. visningen for vanlige folk, som ikke er arkiv-sentrisk. (Jeg har ingen behov for å vite hvor kirkeboka er arkivert/lagret, den ligger på nett hos Digitalarkivet!!) Som Dag T. Hoelseth o.a. beskriver over, var det denne linja i gammel visning som jeg kopierte som del av kildehenvisningen, samt brukslenke for sidevisning. Vel, dette er jo et tydelig signal om at slektsforskningen må legges på is (eller avsluttes?), inntil minst noe av funksjonaliten kommer tilbake. Det var kjekt så lenge det varte...

Jeg takker for de bidragene du har kommet med. Vi skal innføre så raskt vi kan at hvis sted for dødsfall er fylt ut, så skal det ikke lenkes maskinelt. Det vil låse personsider for maskinell lenking og delenking som jeg tror i stor grad vil tilfredsstille det du og flere andre har bedt om. Allerede nå kan man begynne å fylle ut dette feltet. Jeg skal varsle når det er implementert. Foreløpig regner jeg med at det blir før påske.

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Her er det typisk en transkriberingsfeil, og navnene bør korrigeres. En må være ytterst forsiktig med å finne løsninger for å korrigere dette i prgrammet. Da må må en være sikker på at kirkeboken ikke blir rettet på et senere tidspunkt. Det beste ville vært om noen "superbrukere" fikk tilgang til å korrigere transkripsjonen.

Når man har dette bildet oppe, Hvorfor kan ikke klikke i vinduet i bruke tastene på tastaturet til å bevege bildet opp og ned og sidelent. Her må man bruke musepekeren. For mange er tasturknappen e mye bedre. Det har noe med motorikken

Det er et mål å ha flest mulig generiske løsninger og færrest mulig spesialløsninger i Digitalarkivets programkode. Planen er derfor kun én type kildereferanse som passer for alt arkivmateriale. Det er likevel muligheter for å få i pose og sekk. Vi vil se på mulighetene for å standardisere og detaljere arkivkatalogbeskrivelsene for kirkebøker. Helt konkret tenker jeg på at alle kirkebøker må ha et navn i arkivkatalogen som beskriver kirkeboktype og prestegjeld og/eller sokn. Da vil f.eks. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 kunne vises som Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 for Stokke sokn, 1826-1843, s. 10 Men det er i tilfelle over 17000 kirkebøker som må oppdateres i arkivkatalogene, så det er ikke gjort over natta.

De nye nettsidene med "skannet kirkebøker" blir nå mer tivoli-preget med grønne knapper overalt og mye luft. Virker ut som dette er mer viktigere enn selve kirkeboken. Er det noen unger i barnehagen som har funnet på dette? Dessverre har "Digitalarkivet" nå bestemt seg for å bruke dette og kan virke ut som om de overser brukerne av nettsiden og heller satser mot barnehagene med det nye opplegget.

Kan komme langt med enkle bildebehandlingsprogram. Bruker selv Faststone til å holde orden på bilder, men kan også brukes å behandle bilder. Poenget er at programmet kan brukes til å justerenivået for svart og kvitt og mellomtoner. Så på ditt eksempel og ga det rask behandling. Kan gjøres bedre ved fininnstilling. Ble noe bedre.

Hvem var Svein Lunde og broren? Rettssakene fra 1660-årene gir et vell av opplysninger. Kort fortalt ser årsaken til konflikten ut til å ha vært at folk på Sveinall i Laudal et par tiår tidligere pantsatte skyldparter i øvre Vigeland til «fremmede», altså folk [Knut Ånonsson] som ikke hadde odelsrett. Senere ble folk fra Hille, som faktisk hadde odelsrett til gården, nektet å innløse pantegodset. De måtte da føre bevis for deres rett ved å fremlegge eldre dokumentasjon og ta opp vitneprov. Jeg er interessert i vitneprovene som omhandler hillefolkets tilknytning til øvre Vigeland og to brødre, Hallkjell Stiansson og Svein Lunde, og gjengir derfor de mest aktuelle vitneutsagnene fra 1663: Sjurd Hårikstad beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Sommund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Sentralt i flere av vitnemålene var opplysningene om at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til det omtvistede jordegodset i Vigeland, Stiland og Rødland. På et tidspunkt var Bjørn Tjødvaldsson eier av godset, men han må ha dødd barnløs siden det var faren, Tjødvald Jåddan som arvet ham. Etter Tjødvalds død ville så godset falle tilbake til hilløyfolket, som hadde en brorlott i Vigeland etter Svein Lunde. Det oppgis ikke hvor Svein Lunde bor, men siden Hille-folkets forfar Erik Håkonsson bodde på Lunde i Fjære, er det nærliggende å tro at også Svein bodde der. Og det kan faktisk kildebelegges en Svein på Lunde i Fjære. Han skatter i 1610 som leilending, og i bygdeboka for Fjære (s 382) hevdes det at Svein var leilending på gården frem til 1624 og at han etter det ble avløst av en Hans Ådnesson. Saken er likevel ikke så opplagt. For samtidig lever det en Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne, kjent fra følgende to kilder: I et brev fra 21.5 1588 kunngjør Osmund Steinarsson på Rosfjord i Lyngdal at han har mottatt 21 daler fra Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne for dennes innløsning av 2 huder i vestre Lunde, som Osmund har hatt i pant. Svein har også gitt ham penger for (x antall års) leie av den samme landskyldparten. Videre oppgis det at «han» (dvs Svein) har innløst sin kones odel på vegne av hennes mor, som hevdes å være eneste odelsmann. Betalingen skal være gitt under lagtinget på «Lister» 8.9 1587 (NRA-regestseddel av innlånt diplom perg. Peter Lunde, Kr.sand, 1915). I 1610 skatter Suend Lunde fra Lunde manntall i Søgne, som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.). Det er da gått hele 22 siden 1588. Det betyr at vi ikke kan ta det for gitt at han er identisk med Svein Kristensson på vestre Lunde. Like fullt vil han fortsatt kunne være Hallkjell Stianssons bror. Når det ikke kan bevises hvem av kandidatene som var Hallkjell Stianssons bror, så kan i det minste innfallsvinkelen endres. Er det f.eks mulig å eliminere en av kandidatene? Til den jobben må vi trekke inn nok en kilde, en lagmannsdom fra 2.10 1640 som kjennes gjennom et referat gitt i en herredagsdom fra 1661 (NHD 4. rekke, bd II (Oslo, 1945), s 150 og 158-159). I dommen gis det flere slektsopplysningene, hvorav de mest relevante er følgende utsagn: I 1640 vitnet Nils Hauge om at han for 18 år siden hørte Svein Lunde fortelle hva hans [Sveins] far Jakob Kvikshaug hadde sagt om en merkestein mellom Tingstveit og Kvikshaug (s 150). Ellen Jakobsdotter vitnet samme år hva hennes bror Svein Jakobsson tidligere hadde bevitnet (s 158). Ellen innga samtidig et skriftlig vitnemål om at den gang salig Erik Munk gikk markegang fra Urdalen til Hestholmens stein, da hevdet hennes mor at også hennes far anså steinen for å være rett byttestein. På spørsmål om hva hennes far het, hadde Elines mor den gang svart at han het Jon Eriksson (s 150). Jon Eriksson er tilfeldigvis navnet på en av Erik Håkonssons sønner. Følgelig skulle man tro at vi her har funnet linken mellom Svein Lunde og ætten på Hille, men dengang ei. Opplysningen bidrar tvertimot til at vi kan konstatere at Eline og Sveins morfar Jon Eriksson ikke kan ha vært identisk med Jon Eriksson på Hille. Sistnevnte kan nemlig kildebelegges i tiden 1591-1617 mens Elines morfar allerede i Erik Munks tid som lensherre i Nedenes len [1570-1585] omtales i fortid. Jakobsbarnas morfar må derfor ha vært død senest 1585. Med Svein Jakobsson ute av bildet som en mulig halvbror til Hallkjell Stiansson, så sitter vi igjen med Svein Kristensson som den eneste kildebelagte beboer på en Lunde-gård. Han kan i så fall være en mødrene halvbror av Hallkjell, men det får vi verken verifisert eller falsifisert. Siste hjelpemiddel er kronologien, for når levde egentlig Hallkjell Stiansson? Her er vi så heldige at Statsarkivet i Kristiansand for noen år tilbake fant et dokument i sokneprestarkivet i Sør-Audnedal, hvor Hallkjell er den sentrale aktøren, i det han hadde kjennskap til ting 30-50 år tilbake i tid. Sakser fra FiNML1560-1611: Hallkjell; Steinsson; Vigeland; Sør-Audnedal;. Halkieldt Stenssøn paa Vigeland utsteder 24.5 1584 åpent brev hvor han vitner om eiendomsrettigheter. Først nevner han at avdøde herr Rasmus, sokneprest på Valle, i sin tid hadde en laksegård ved «Ruislen» ovenfor Bjørnedal. Videre forteller brevutstederen om en gårdsrydning og en markegang mellom Valle og Homme (S-A), som han og flere dannemenn foretok for (etter anmodning av) herr Klaus og Anbjørn Homme. Markegangen resulterte i at prestens mann (leilending?) beholdt kjøreveien nede i Bjørnedalen, og det ble stadfestet at Hommes mark ikke nådde så langt at «han» (Hommes eier?) kunne ha laksegård ovenfor Bjørnedalen. Det var ellers velkjent at presten skulle følge gårdsrydningen. Avslutningsvis ber Hallkjell herr Anders Sørenssøn og Bue (Bo) Jensson om å sigillere sammen med ham (Papirdiplom i SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584). Diplomets herr Rasmus skal åpenbart identifiseres med Rasmus Olavsson, kjent som sokneprest i Valle 1532–1549. Når Hallkjell ble trukket frem for å vitne om sokneprestens laksegård er det rimelig å tenke seg at han hele eller mesteparten av livet hadde bodd på Vigeland, i sokneprestenes nærhet, og at han var et av soknebarna som allerede hadde nådd en viss alder i herr Rasmus’ funksjonstid. Et fornuftig estimat kan derfor være at han ble født en gang mellom 1510 og 1530, og at han derfor var et sted mellom 54 og 74 år gammel i 1584. Om Hallkjell ikke hadde vært myndig i sokneprestens funksjonstid ville man i 1584 trolig heller funnet frem til eldre vitner. All empiri viser nemlig at eldre vitner ble foretrukket til å fortelle om forhold langt tilbake i tid. Troverdigheten økte med alderen. Derfor forsøkte man også å finne frem til de eldste åndsfriske vitnene. Hypotesen om at han var en eldre mann i 1584 understøttes for øvrig av det faktum at det ti år senere ikke nevnes noen Hallkjell på Vigeland. Ut fra det kilden indikerer om Hallkjell Stianssons livsløp så kan vi med høy grad av sannsynlighet plassere Svein Lunde i noenlunde samme periode. Det gjør at vi langt på vei kan se bort i fra de to kandidatene kalt Svein Lunde, som begge hadde farsnavn som ikke samsvarte med Hallkjell Stianssons. Det er dermed mest sannsynlig at Svein Lunde het Svein Stiansson. Kronologien åpner dessuten opp for at Svein faktisk kan ha bodd på Lunde i Fjære lenge før Svein Jakobsson kom dit fra farsgården Kvikshaug. I påvente av at nye kildefunn en gang i fremtiden skal kunne bidra til avklaring deler jeg nå en ren og skjær spekulasjon fra min side: Som en hypotese postulerer jeg at Svein Lunde kan ha vært Erik Håkonssons forgjenger på Lunde i Fjære, at hillefolket var etterkommere etter ham og at det var derfor det under rettssakene om vigelandsgodset i 1660-årene var så viktig for dem å få konstatert at Svein Lunde var bror til Hallkjell Stiansson. For siden Hallkjell bodde på øvre Vigeland eide han etter alt å dømme også deler av denne gården. Jeg antar at Hallkjells odelsgods i øvre Vigeland gjennom giftermål noe før eller etter 1600 havnet hos Tjødvald Jåddan og hans sønn Bjørn. Da Bjørn senere døde barnløs ble han arvet av faren, som noe senere kan ha blitt delvis arvet av slektninger på Sveinall i Laudal (i 1663 ble Orm Sveinalls sønner Gunnar og Jon stevnet). Odelsretten gikk imidlertid ikke til utarvinger, den fulgte kun odlerens (den som opprinnelig etablerte odelsrett for seg og sine) etterkommere. Og det er det jeg tror var den egentlige årsaken til rettssaken, at hillefolket som etterkommere av Svein Lunde kunne slå i bordet med odelsrett og kreve å få pantene innløst.