Toppliste

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Mange ønsker seg ting til jul, gjerne ting man ikke har fra før av. Jeg har tatt konsekvensen av ønskene og tilbyr herved en annerledes julekalender. Den må sies å være for spesielt interesserte. I motsetning til julenissen tilbyr jeg ikke materielle gavepakker. De heldige vil derimot kunne ta del i utvalgte opplysninger fra noen lokale tingsamlinger i siste halvdel av 1600-tallet. Har du ikke aner fra Lister sorenskriveri i Vest-Agder trenger du ikke å lese mer av denne tråden. For de med avstamning fra området kan det derimot være potensielt sett mye av interesse i kalenderen. For folk møttes i hopetall og hadde mye i bagasjen når sorenskriver og lagrettemenn åpnet tingene i Feda, Helvig, Berge, Vass og Foss tingsteder. Å legge ut referater av eldre rettsakter som en julekalender kan fremstå litt useriøst. Arbeidet som ligger bak er imidlertid seriøst nok. Bakgrunnen for tingbokreferatene er undersøkelser avdøde Leif Erik Nilsen (LEN) gjorde for prosjektet Folk på Agder 1560-1611. Målet var å finne referanser til dokumenter eldre enn 1620. Nilsens grundige undersøkelser ga vektige bidrag til personpostene i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Referatene ble korrekturlest av meg (PRC). Senere har jeg gjennomgått de samme tingbøkene (nr 1-55) med tanke på noe yngre dokumenter, og for å utvide referatene. Det er blitt mye tekst, men likevel bare en brøkdel av hva fullstendige transkripsjoner innebærer. Selv om det kan fremstå som nokså tilfeldig hva vi har kommet over, vil jeg fra et slekts- og gårdshistorisk perspektiv påstå at vi jevnt over har plukket ut de mest interessante sakene fra diverse ting. Noen tingsamlinger har hatt mye innhold å by på, andre lite. Her spiller sakssammensetning og sorenskriverens fokus en ikke uvesentlig rolle. Det var ikke alle skrivere som prioriterte bøndenes vidløftige odelssaker. Selv må jeg innrømme at jeg i større grad har prioritert saker fra Foss tingsted. Hvorfor kommer disse referatene nå som en julekalender og ikke som hel ved? Etter min mening blir kildematerialet på dette viset enklere å absorbere og ikke så raskt glemt som om man hadde fått alt i fanget samtidig. Skulle jeg i førjulsstria ikke rekke en dag eller to, vil det selvfølgelig bli rettet opp ved anledning. Det er gitt direktelenker til de fleste sakene. For mange av disse kildene har flere opplysninger å tilby for de som er i stand til å lese den gamle skriften og forstå hva den handler om. Våre referater må bare forstås som en første inngang til rikere saksopplysninger. Dessverre har jeg ikke tid og kapasitet til å utvide servicen. Av erfaring vet jeg at forespørslene kommer, men jeg gir som nevnt ikke noen form for hjelp, hverken i form av transkripsjon, identifikasjon av gårder og personer nevnt i sakene, eller tolkning av kontekst. Om noen vil gå videre med enkeltsaker anbefales det å opprette egne tråder i samme forum. Suppleringer og korrekturmerknader er velkomne bidrag. * * * * * Første tinget i julekalenderen er tingbok nr 1, som omfatter tidsrommet 18.4 1657 til 18.9 1660. Som en av få tingbøker, er den indeksert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/28644 I lanseringen av denne kilden må jeg dessverre skuffe håpefulle. De mange notisene i tingbok nr 1 er knappe og tilfører oss i liten grad dypere sakskunnskap. Det er knapt nok referert til ett eneste eldre dokument, og det er heller ikke behandlet en eneste odelssak. Saker fra Foss og Vass tingsteder er dessuten ikke kommet med. Som slektshistorisk kilde har denne tingboka derfor begrenset verdi. Eneste opplysning av en viss interesse virker å være denne: Fol 9a: https://media.digitalarkivet.no/view/28644/10 Under tinget på Berge [i Å sokn] 30.3 1658 bøtlegges Vrål Gammelsson og Gunnhild Håvardsdotter, begge [beslektet] i tredje ledd. [Merknad PRC: Vrål og Gunnhild ble straffet fordi de som nærbeslektede hadde fått barn med hverandre]. Mer i vente i morgen?

Av praktiske hensyn tilgjengeliggjøres to luker samtidig. Neste påtenkte slipp blir da fredag 5. desember. Bakgrunnen er at to saker i tingbok nr 3 ble videreført på tinget året etter, slik at fortsettelsen dermed ble innført i tingbok nr 4. Saksopplysningene står best til hverandre når de leses i sammenheng. Lister 3 (1663-1663): Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434 Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med stevning datert Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn. Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdommet tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev (av) hilløyfolket ikke regnes. Fol. 22b–24a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610438 Olluff Ærsæid [Ola Erseid i S-A], Annon Onneland och Hellie Wattland [Vatland] går til sak mot Osßmund (Stålesson) Verisland och Laie ibd: om retten til 1 hud "leiegods" i Versland i Liknes, som Er med gifting Vdkommen etter deres salige morbror Reiar Annonssz: och hans sl børnn. Saksøkerne mener de er rette arvinger, og at Osmund og Laie [Lage] bruker og disponerer hudskylden til største skade for dem som avdødes arvinger. Osmund og Laie med deres konsorter, som Er aff dend broder gren, Oßmund omundßen, hevder at de er nærmere arven etter som de er brødrungbarn mens deres motpart er søstrungbarn. Nevnt det bruk Laie hadde på Osmunds barns vegne, men også nevnt at Laie disponerer sitt gods på sin kvinnes vegne (er hun Osmunds enke?). Saken utsettes så Helge Vatland kan møte alle loddseiere på brorleggen, som etter Omund Versland og Lars Jakobssons beretning består av følgende personer: Osmund Versland, Lauritz biercke Land, Laie Versland, Gundell Rønisdall og Thore Knarffuestølle på sine barns vegne. Saken kommer opp igjen 19.4 1664 – da i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 28b–29b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610507 Aanun Vnneland, Hellj Vatland och Olle Erßeied møter igjen for retten i saken mot Osmund Veresland och Lauge ibm. Sammen med Osmund og Lage Versland er deres medeiere; Tore Knarstøls barns, representert av Ommund Vatne, samt Lars Birkeland og Stian (Stigan) Strisland (i Konsmo?) på sine kvinners vegne. Ommund Vatne hevder at gamle osmun Veresland var arving etter Reier Aanonsen, og mener at arven derfor skal følge brorleggen. Innført at saken står mellom brødrungebarn (broder vngebørn) på den ene siden og søstrungbarn (søster uvngebørn) på den andre siden, om hvem som skal ha arven som ble tømt etter den ene broren Reiar Ånonsson, som døde barnløs etter sin bror osmund aanundsen (skriveren har formulert seg litt krøkkete her, men teksten på s. 29b levner ingen tvil om at Osmund døde først). Etter brorens død var det tre døtre i live: Marite Aanons daater, som avlet barn etter seg, Ollug Aanons daater, som døde barnløs, og Toedne, som også hadde barn etter seg. Oppgitt at det angivelig skulle være en brorsønn til ved navn Halffuor, men det kan ikke bevises om han har arvinger etter seg. Retten konstaterer at ættleggen er riktig, og at saksøkere og deres motpart alle er etterkommere av Aannon Suege, far til Reier, Osmund som døde først og Marit, Oddlaug og Tone. Reier arvet Versland etter sine foreldre, men siden broren Osmund – Osmund Stålesens morfar – allerede var død og Landslovens arvebolk ennå gjaldt (ny lov innført sommeren 1605), ble han arvet av sine gjenlevende søstre (opplysningen midt på fol. 29b, der det sies at arven ble fordelt for 60 år siden, bør ikke tas helt bokstavelig all den tid poenget var å få frem at de aktuelle dødsfallene skjedde mens landsloven ennå gjaldt). Saksøkerne var etterkommere av søstrene som hadde barn, altså Marit og/eller Tone, og siden slektsbegrepet søstrungbarn brukes bør de i prinsippet ha vært deres barnebarn. En slik slektsrelasjon korrelerer med omtalen av de saksøkte når det gjelder Osmund Stålesson som brødrungebarn (han var barnebarn av Osmund Ånonsson), samtidig som den ikke er i overensstemmelse med teksten i 1663 som omtaler Reier Ånonsson som morbror til saksøkerne. Andre kilder vil trolig kunne avdekke de korrekte slektsforholdene. Fol. 37a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610453 Rolff schomager aff Mandals Lehn har stevnet Nils Moland, Vrei Jåsund med alle deres medeiere for en arv hans kone – Ingerj Roduffsdaater – ikke fikk (etter [Nils og] Siri Hesteland). Rolf omtales også som Rolff Hansen. De innstevnede er gruppert etter tingsted: Først Nils Moland, Torkjell Tjorteland på sin kvinnes vegne, Vrei Jåsund på sin kvinnes vegne, Sjurd og Nils Moland, unge Ånon Vivlemo, Bjørn Spetteland, Øystein "Roedesen Søuffdland" (Saudland) og Hallvord Helle fra Foss tingsted. Deretter fra Hægebostad sokn og Vass tingsted: Ola Reiersson Jåddan, Torkjell Tollevsson Jåddan, Torgrim Snartemo, Mikkel ytre Foss og Nils Tredal. (Fol. 37b): Nils Moland angir selv å ha følgende medarvinger: Ånon Grønsfjords arvinger, Ånon og Torkjell Erikstad og Torkjell Stokka (de skal trolig tolkes som Ånon Grønsfjords arvinger). Gunnhild Snartemos arvinger, som fikk en full søsterlott, nemlig Jakob Skjeggestad, Tosten Sunde, Torkjell Sunde, Tosten quel: (=Kvelland?), Ola abbelsze (stedsnavn?), Torkjell Taraldsson, Ingeborg Øysteinsdotter Li, Elling og Ståle Støle på deres kvinners vegne, Knut Nepstad i Konsmo sokn, Gisle «Biergel:» (=Bjerland i Bjelland) på sin kvinnes vegne, Ådne Hørisland i Heil: sokn (trolig Høvårsland i Hægeland), Gunnvald Tjødvaldssons sønner (trolig fra Jåddan i Hægebostad) som er i Holland, Kari Jåddan (Hægebostad), Jofre "Stentland" (Steinsland i S-A?) som var av den ene søsteren, Sjurd Omland, Nils Omland, Tjødvald Jåddans døtre som har solgt sitt gods til de andre av sine medarvinger, Børield (manns- eller kvinnenavn?) Hundesland, samt Torbør Gitlesteins arvinger som er Einar med sine søsken. (Fol 38a): Nils Moland vedgår at Ingeri Roduffsdotter er av en søsterlegg mens han selv er av eldste brorlegg. Av tingrettens oppsummering fremgår det at Rolv Hansson begjærer å få vite når skiftebrevet etter sin kvinnes oldefar ble opprettet. Saken kommer opp igjen i 1664 – i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 9b-10a og 11a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 (Fol 9b): Rolv Hansson skomaker krever overfor Nils Moland at hans kvinne Jngerj Rodus daater får sin del av arven som falt og tømtes etter salige Sirj Hesteland. Nils Moland svarer på seg og sine medkonsorters vegne med å fremlegge et skiftebrev av 12. april 1604 (på fol 11a fremgår det at skiftebrevet var etter Niels och Sirj Hesteland). Rolv Hansson spør Nils Moland om Siri Nilsdotter Snartemo (Sirj Nielsdaater Snartemoe) var død da skiftet ble avholdt (fol 10a). Nils svarer da at han ikke vet, at han aldri kan huske å ha sett henne (dvs Siri Snartemo) selv om han nå er 66 år gammel. Rolv Hansson spør så Nils Moland og «Consorter» om de benekter at hans kvinne Ingri Rodusdotters bestemor Siri Nilsdotter Snartemo arvet hennes foreldre som var Nils og Siri Hesteland. Nils Ånonsson og Vrei Jåsund svarer da at Siri Snartemo døde før hennes foreldre. Derfor fikk ikke hennes barn noen arv etter dem (konklusjonen er at Siri Snartemo senest døde i 1604, siste året Landslovens arvelov gjaldt). (Fol 11a): Saken fortsetter 12. februar ved at Rolv skomaker spør Nils Moland om de har flere brev. Nils svarer at skiftebrevet (fra 1604) er godt nok. Torkjell Jåddan og Ånon Vivlemo svarer på samme spørsmål ved å angi at de har en likelydende gjenpart av samme skiftebrev, unntatt et skiftebrev som hand Epter hans sl: fader haffuer bekommedt. Rolv skomaker har ingen brev og spør om ikke en slig arffue søgning iche til foerne at vere beuist før Jon Omland gjorde sitt vitnesbyrd. Rettens oppsummering og domslutning: Med referanse til skiftebrevet Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne innga (fol 11b), ser retten nærmere på det påstevnede godset som i 1604 ble skiftet dem i mellom etter Nils og Siri Hesteland. Av skiftebrevet erfarer retten at Rolv Hanssons kvinnes godmor (dvs bestemor), som var en søster ved navn Siri Nilsdotter etter den gamle lov ble utelukket fra å arve fordi hun døde før sine foreldre. Etter arvetallets første kapittel i den gamle loven fikk Siri Nilsdotter - hennes sønn Rolluff som er Jngrij Rolleffsdaaters fader - ingen arv så lenge brødrebarn var til. Nevnt Rolv skomakers tingsvitne fra Tore Reidarsson og Barbra Olsdotter opptatt 24.3 1663, hvor Tore og Barbra hevder at Siri Snartemo - som var Rolv Hanssons kvinnes mor - skulle ha levd tre år etter at den nye loven kom her i landet (dvs til 1607). Retten mener at vitnebrevet ikke rokker ved skiftebrevet, som ellers har vært upåtalt i over 60 år av Rolv Hanssons kvinnes far og farbrødre. Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne skal derfor fortsatt følge arven. Fol. 38b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610455 Sak om Gitlevåg i Spangereid. Det henvises til et brev fra 1594. Merknader: Jeg (LEN) mener brevet omtaler en Torgrim Leland. (PRC): Brevet fra 1594 uttrykker at en torgrim leland enten har arvet eller på annen måte hatt eller fått eierskap til 14 engelsk i Gitlevåg. Saksøkeren i 1664, Beintein Lauen (i Hægebostad) hevdet at hans forfedre har arvet Torgrim (behøver ikke å ha vært livsarvinger, kan også ha vært utarvinger). "torgrim leland" kan også tolkes som "torgier leland", men siden oppsitteren Torgrim i 1617 eier 19 1/2 engelsk i Gitlevåg er den første navneformen mer sannsynlig (SAK, Lista sskr., tingbok 4 (1664), fol 38b–39a). Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468 Målstevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del. (Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Aslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug) Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Aslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket. (Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka. Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a): Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a) Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland. Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663. Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger. Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland. OBS (LEN: En halvdårlig avskrift av denne saken og resten av tingboka er å finne i SAK. PRC: Vårt referat over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift). (PRC): I en sak om Rødland på tinget i 1739 (Lister tb 54, fol 304a-b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081203650306 nevnes saksøkeren Ola Olsson Rødlands værfars far Salve Olsson og [hans søster] Magnhild Olsdotter, samt Rasmus i Vaslia med Knut Knutsson Vettesdals opprettede makeskiftebrev 3.12 1683, skiftebrevet etter Salve Olsson dat 8.9 1694 med forklaring om gods overdratt Per Syrdal. Sistnevnte kan noe senere identifiseres med saksøkerens svigerbror Per Olsson som i 1716 gikk i kongens tjeneste som matros. [PRC: Salve Olsson hørte trolig hjemme på Syrdal] Lister 4 (1664-1664): Fol. 9a-11b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 Hesteland og Snartemo omtalt, med henvisning til skiftebrev 1604, nevnt i ref. fra tb. nr 3. Fol. 24a–26a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610501 Anders Moedtland [Motland i Liknes] vitner om at for 28 aar sidenn Kiøbte hand tou fure trehr aff gammell Sl. Tholag Dyrli.

Når man trykker på "Vis familiemedlemmer" på søkesiden, vises nå også foreldre.

I den femte skifteprotokollen nevnes det en rekke personer bosatt i Halse sokn i Mandals len. De var alle lottseiere i Raubergsfisket ved elva Audnas utløp. Såvidt jeg husker, foreligger det en fulltranskribert utgave av denne og de fire foregående skifteprotokollene. Den er tilgjengelig på Statsarkivet i Kristiansand, men som jeg tidligere har påpekt i dette forumet er transkripsjonen full av feil. Den må derfor leses i sammen med de skannede versjonene av tingbøkene. Lister 5 (1666-1666): https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8 Fol. 5b-7a: Under et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden nevnes mange lottseiere til de respektive gårdene. Med en stevning datert Christiansand 21. feb. og en stevning utstedt fra kongsgården på Huseby (Vanse) 16. des. 1665 har David Anderssøn saksøkt Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere. Saksøkeren krever en rettferdig markegang mellom Underøy og Rauberg. (Fol 6a): De saksøkte hevder at deres lottseiere i samme gods og fiskerier ikke er stevnet. Nils Håland navngir i den forbindelse følgende medeiere i Raubergs gård og fiskeri: Sjurd Håland (Halse), Gullau Høksås (Halse), Torbjørn Hjorteland (Halse), Ommund «Eland» (trolig Erland i Sør-Audnedal), Kristoffer Skadberg (Halse), Ola Hogganvik (Halse), Ånon og Bjørn Ime (Halse), Nils Håland (Halse), Sjurd Haddeland (Holum), Erik Hilløy (Halse), Trond Valand (Halse), Gullau og Bent Skjeibstad (Halse), Lars Drivenes i Torridal, Ola Berge i Halse sokn, Fredrik Halså (Halse), Ånon vestre Skogsfjord (Halse) og Ola Halså (Halse). Per Spilling (Vigmostad) navngir på sin side Knut Birkenes’ barn i Søgne, nemlig Atlak, Bjørn, Nils, Torgeir, Ola, Torgi med to piker, Torgi og Per Spilling, Vrei Rauberg, Tollak Greipstads kvinne, Per Lyngsvågs kvinne, Eivind Spilling, Huje Skofteland, Olaug («Ollu») Vigelands barn, Lars Hennestads arvinger, Atlak Lande og Rasmus «(f)ødie». Foruten seg selv mener Vrei Rauberg at Skaje («schoie») Rolvsson Ramsland i Øyslebø sokn, Roes oppsittere i Halse sokn, Eskelands oppsittere og Torbjørn Halsås arvinger bør stevnes. Trond Rauberg oppgir Øyu Eiåsland i Å sokn, Jon og Ola Gjemlestad, Endre Brådland, Bent Rauberg og Rasmus Oftenes. Mot dette trekker David Anderssøn frem et vitneprov fra Reidar Eigeland og (fol 6b) Ola Sigmundsson Eigeland. De var med ham til Rauberg og traff der Vrei, den eldste og mest betydningsfulle lottseieren. På spørsmål om hvem som var hans lottseiere svarte Vrei at det er vanskelig å si, men vi er bare fire, nemlig meg, Trond, Per Spilling og Torkjell Skogsfjord. Deretter spør David Anderssøn de innstevnede Eigelands menn og lottseiere, nemlig Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Gunnar, Reidar og Jørgen Eigeland, Per Ånonsson Rema (Spangereid) og en «gammel bedaged Mand» Gjest Skjeggestad om de vil tilegne seg deres rette endestav mellom Rauberg og Underøya. De svarer at flom og is har spylt deres endestav, men at den går mot den vestre kant av Danmark, mot elvebredden. Raubergs lottseiere hevder at de ikke vil svare før de alle er stevnet etter Landsloven. Det sies også at Torkjell Skogsfjord, som på sine barns vegne er en av de beste lottseiere, etter Tingfårbalkens 9. kapittel ikke er lovlig stevnet. Saken fortsetter 6. juli (fol. 25b-29a), og denne gangen fremlegges det også gamle brev. David Anderssøn opptrer nå på vegne av sin stefar, velfornemme mann Jesper Hanssøn. Eigeland og Hommes menn, representert ved Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Reidar, Ola og Jørgen Eigeland. De fremlegger et pergamentbrev fra 1487 som omhandler en semje. Av semjen fremgår det at endestaven mellom Eigeland og Homme og Kvåfjord og Homme da sto uti «Danmark» utenfor «Echerøen». På vegne av seg selv om Hommes menn forteller Børu Bjørnsson at de som endestav mellom Homme og Eigeland holdt seg til den nedfalne steinen på Danmarks elvebredd. (Semjen er på fol. 26b omtalt som «deres forfedres semjebrev»). David Anderssøn fremlegger et kjøpebrev datert Fredriksborg 22. juli 1647, hvor det fremgår at hans avdøde far Anders Jonssøn av kongen har ervervet seg 2 huder i Underøya. Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der står det at Raubergs eiendom strekker seg til åmunningen. En dom fra 1530 (evt. 1430) angir også Raubergs grunn. Deretter drar lagretten vestover, gjennom Naversundet til Furuholmen. Der fortelles det at et markebrev fra 1550 angir at grensen mellom Rauberg og Lone skal gå i Tjaum. I mot David Anderssøns krav på land og fiskeri sør for Furuholmen fremlegger Raubergs eiere et fjerde brev, et odelsskifte datert 20. des. 1597 hvor det oppgis at alt fiske ligger under Rauberg. Det femte brevet fra Raubergs eiere viser at Thorgier Thostenszøn i 1546 ga 5 1/2 månedmatsleie i Underøy i S-A til bispestolen (i Stavanger). Til gjengjeld skulle det holdes en årlig sjelemesse for ham og alle kristne sjeler. (Merknad PRC: Årstallet er trolig feil fordi kirken etter reformasjonen ikke lenger hadde lov til å ta i mot donasjoner for sjelehjelp. Etter konteksten kan Torgeir ha tilhørt ætta på Rauberg.) I deres siste brev (fol 28a), utstedt på Valle kirkegård 14. mars 1666, vitner 12 lagrettemenn at de aldri har hørt noe fra deres forfedre enn at Underøy-mannen har eid eller tilegnet seg noe over Naversund, hverken på land eller i laksefiskeriet. Fiskeriet har alltid ligget under Rauberg. I dommen (fol 28b-29a) støtter retten seg til innholdet i de gamle brevene, og grensene fastsettes. Angitt at markegangen ble gått fra Danmark i Audnedalselva, deretter vest mot Snig, opp heia og ned til Furuholmen. * * * * * Fol. 12b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/15/ I forbindelse med en sak om Grimestad (i Herad), legges det fram en ”Contragt och Semie” av 10. okt 1599 mellom Siffuer Oftte og Bjørn Grimestad på den ene side, og Thorre Loeg, Lauridtz Nord Haßel, och Peder Kiør Klef på den andre. Kontrakten forteller at Sjur og Bjørn har kjøpt hver sin halvpart i Buleje, som liger imellum grimestad och Kiør Kleff. * * * * * Fol. 13a-14a og 20b-23a: I en sak om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal, navngis Anders Hanßen Eigelands mange arvinger. (Merknad): Anders, som var fra Gullestad, døde trolig rundt 1651. Det ble skiftet mellom ham og søsknene hans 3.7 1623, jf Lister 23 (1696-1698), fol. 72a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28666/74/ Samme skifte omtales i 1666 (fol. 22a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/24/) Det sies da å være skiftet etter Hans och Ragnelle Gullestad. På fol. 22b står det at skiftet fant sted i 1623. Fol. 21a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/23/ I fortsettelse av saken om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal nevnes det at Gundbiør thil holdende paa Øye opptrer som vitne. Hun er oppgitt å være 84 år gammel og vitner om da hun tjente herr Laurits (prest i Kvinesdal). Flere eldre vitner, stort sett rundt 60 år gamle. * * * * * Fol. 14b–17b (28.4 1666, Helvik tingsted): http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/17/ Saken gjelder arv etter Grunde Staaleßønn Ombland under Helvik tingsted (Åmland i Vanse, hvor oppsitteren heter Grunde både i 1594 og 1600). Grundes oldebarn Anders Willumßøn ved Farsund har stevnet Anne tolleffsdatter (Tollachsdatter) Ombland med hennes barn og lagverge. Anders (i fol. 15b kalt "skredder"), som er "føresløs" og "Boeszleden" (dvs. at han ikke har egen gård å drive), stevner henne for hans forfedre og mødrene gods, nevnte Åmland. To menn vitner at det på "godset" (dvs. Åmland) først bodde en mann kalt blinde Peder. Han var født i Jylland og var leilending på gården, men hvem som innsatte ham visste de ikke. Gunnar Helvig vitnet om at blinde peder, och Olle Gunderszøn, som Vahr hans Suoger, bodde og brukte Vassbotten av samme Åmlands eiendeler (Vassbotten ligger i 1617 under Åmland i Vanse og skylder 1 hud (nr 2223–2224)). Også en Gunder Leffszøn brukte samme Vassbotten og godset (dvs. Åmland?), men hvem som leide det til ham visste Gunnar Helvig ikke. Flere vitnemål før Anne Tollevsdotters verge (hennes bror, jf. fol. 15b), Jakob Tollaksson Skeime (Vanse) legger i rette en seksmanns dom datert 18.6 1606, om at Vassbotten aldri før hadde vært fraskilt Åmland og at det heller aldri var betalt leidang av Vassbotten. Jakob Skeime fremlegger også en seddel som beviser at Anne Åmlands salige mann innløste godset. Seddelen, datert Feda 22.1 1644, viser at Hans Jenszøn, borger i Stavanger og bosatt i Feda, kunngjør at Hans Mogenszøn paa Ombland har innløst av ham en halvpart i Åmland som han har hatt i pant. Anders Villumsson legger i rette en dom datert 10.4 1665, om at han etter Landsloven skal vært nest til løsen, dog etter åsetesmannen. I følge Jakob Skeime har Anders bare krav på en søsterpart. (fol. 16a): Ættlegg: Det oppgis at salige avdøde Grunde Staaleszønn Ombland etterlot seg 3 huder 6 engelsk, som ble skiftet mellom hans tre sønner Monsz, Olle och Staalle grunde sønner, og to døtre gundele och Turj grundes døttere. Etter arvetallsregning fikk hver sønn 14 1/2 engelsk på sine brorlodd og døtrene 7 1/4 engelsk på sine søsterlott. Anders Vilhelmssons mor, som het Aszle (Åshild), var Monsz grundis daatter (Mons Grundessons datter). Det hevdes at Mons døde før sønnen hans Monszen, og at Olle grundeszøn innløste hele Åmland. Den tredje broren, Stolle, som døde for en "rom tid" siden, har etterlatt seg arvinger, men løste ikke sin del av godset, som hans far hadde pantsatt til fremmede. En detaljert opplistning følger, som viser hva Hans Monsson Åmland som eldste brorsønn arvet, og hva hans far og farbrødre arvet etter deres to barnløse søstres død. De fikk 4 2/3 engelsk hver. Av dette beløper Aaszele monszdaatters arvepart seg like i overkant av 7 engelsk. Flere arvinger melder seg, blant annet Grunde Stålesson (må være sønn av Ståle Grundesson), som tjener sitt brød i utlandet. [Mer om etterkommere i tingbok nr 51, fol 125a og 260b-261a. Se også tb nr 43, fol 117b, hvor det i en sak om 7 engelsk i Åmland ble irettelagt en dom datert 9.4 1608, hvor med Citanterne Vilde bevise, at Erik Hoskuldsnes, som hadde Grunde Åmlands søster til ekte er tilfunnet og stede og feste både det pantegodset han hadde og de 14 engelsk i Åmland som han arvet. Mons og Ola Grundesønner oppgis å være neste menn til å leie nevnte gods.] * * * * * Fol. 35a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/37/ I en sak om Refstein [i Feda] legges det fram en bygselseddel fra 24. april 1615, utgitt av Niels Nielßøn smed, Indvoener i bergen, och velb. frue Anne Rosenkrandtzis fuldmechtig i Lister Lehn, huor med hand haffr bøgt och fest til Aanon Sigbiørnsøn, halffparten vdi Fedde, som Oßmund Lauridtsøn, for hans forseelße er fradømpt. Det legges også fram en guitandtsseddel ang Ånon Sigbjørnsons betaling, datert 20. mai 1615. Videre et nytt bygselsbrev av 8. nov. 1620 ang. bygsling og festing til Ånon og Korßmis Sigbjørnsønner. Det legges også fram dokumenter fra 1626, 1650 og 1662, og videre fra 1621 og 1665. * * * * * Fol. 42a–42b : Vass tingsted 11.9 1666: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/44/ Søren Salvesson Loege stevner thorre och Olluff Nedre Steenßland, Olluff och hans moder, Astrj øgxnedahl for retten til 1/2 hud i Yksnedal (i Hægebostad). Søren hevder at han på vegne av sin kone, (Ast)rj Raszmusdatter, bør være nest odelsberettiget fordi deres mor, Thorbor Andersz daatter, lot seg beligge mens hun bodde hjemme hos sine foreldre og før deres jordegods ble skiftet (i Landsloven var dette grunn nok til å gjøre døtre arveløse). Tore og Ola på Stensland fremlegger et skiftebrev datert 4. påskedag 1607, om at den søsteren som er tatt for leiermål er innskiftet med hennes bror Toro(.) til en søsterlott i Gletne (Eiken). Dernest ble det med tre andre brev bevist at Torbor Andersdaatter pantsatte sin arvepart til fremmede menn, noe også hennes brorsønner gjorde (litt uklar tekst her). Dom: Siden skiftebrevet viser at thorbiør sammen med hennes andre tre søsken og brødre har fått fast jordegods i Gletne, kan hun ikke etter Søren schaffers påstand kjennes arveløs. Den arv hans datterbarn tilkommer av hennes farsarv i Yksnedal skal hun etter lovlig skifte følge, etter Arvebolkens 7. kapittel. Og etter som det ikke kan benektes at Søren schaffers kvinne jo er av den eldste brorgrenen, da skal hun etter Landsloven være nærmere til løsen av hennes fedrene gods enn fremmende.

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Det er ganske vanlig å gi litt mer kontekst rundt kilden til det spørsmål som stilles. Er det kanskje opplysninger som kan hjelpe å datere seglet, f.eks. på brev eller brevomslag. Hvor i landet er det funnet? Brevet det er snakk om, kjennes mottaker? Det er også vanlig å stille spørsmålet som Grethe stilte over, idet vi prøver å unngå ren gjettelek. Alt har en kontekst og det er spørsmålsstiller oppgave å bidra med alle kjente opplysninger helt uoppfordret. Vi er ikke tankelesere, så du bør nok yte litt mer innledningsvis, og heller takke for at folk spør i den hensikt å hjelpe deg å finne det svar du er ute etter. Mvh Are

Halvveis ut i julekalender er det tid for å åpne luke 12: Lister 12 (1684-1684): Fol 23: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620442 12.7 1684 er retten til stede på Birkeland i Bjelland, for å avgjøre en arvesak. Blant aktørene er Gisle Matsson og brødre samt deres mor Asborg Gislesdotter. Omtalt jordeiendom i Bjerland. * * * * * Fol 38a-39a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300039 Bent Olsson Skjeibstad av Halse sokn møter 26.9 1684 på saktinget på Vigeland med en riksstevning mot Bjørn Sigmundsson Gåsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen med flere av deres konsorter. Han har stevnet dem for 31 rdr som hans avdøde svigerfar Jørgen Olsson Eigeland med sin datter Astrid Jørgensdotter for ca 18 år siden betalte Simen Eigeland, for at hun for sin livstid skulle bli ved 1/2 hud 3 engelsk i Eigeland. Da hennes første mann Ola Sigmundsson etter 2 1/2 års ekteskap døde uten livsarvinger måtte hun likevel kvittere (dvs forlate) gården. Bent krever nå erstatning for dette, samt alle stevnemål, reiser og omkostninger. Til sakens opplysning har han innstevnet Reier Roland, Ola Syrdal og Birgitte Fasseland til å fremføre prov, til tross for at motparten hevder at de (tre) er beslektet og besvogret med ham. De blir derfor ikke forhørt under ed. Det blir derimot Tjodge Opshus som svarer at han ikke kjenner til andre penger enn «noe» til hans (Jørgens) sønn Gunnbjørn. Bent fremfører skiftebrevet uten at det blir referert. Bjørn Gåsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen fremfører et skriftlig innlegg om at Bent Olsson på sin kvinnes vegne vil innvinne 31 rdr fra sal. Sigmund Eigelands arvinger. De hevder at han (Bent) er beslektet med de tre vitnene, slik at det bare er Tjodge Opshus som ikke er pårørende. Tingretten erklærer at Bents grunnlag er for spinkelt til å de kan felle dom i saken. Motparten tildømmes kost og tæring. * * * * * Fol. 45a–46a (samt noe rundt fol 42-43): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300046 3.11 1684 avholdes det ting i Farsund foranlediget av Mads Pederß i Farsund stevning over Finkel Skeime og hans konsorter. Mats krever at de gir retten innsyn i flere dokumenter som angår Sann anger (= Sennegre, g.nr 47 i Vanse, som i 1668 skrives Sænanger. Ligger like ved Håle, g.nr 46. Siden Sennegre ikke er nevnt i 1647 lå trolig gården ennå under Håle, jf. konteksten i saken under). (45b) Finkel fremlegger først en sorenskriverdom datert Farsund 22.10 1624, hvor Finchel skeime tilkjennes to søsterparter, først Ranis part som er hans mor, deretter hans moster Ingeborgs part, som hans farfader innløste fra kongens fogd. I samme dom nevnt et makeskiftebrev, som Mads Pederß krever å få se, men som Finkel Skeime benekter å ha i sitt eller sine medkonsorters verge. Videre en semje fra 6.7 1636 om at Ole Sann anger bekjenner at Michel skeime (i 1647 bruker Mikkel Skeime nedre) er hans husbond og (ikke har?) skikket seg i mot ham etter loven og kongens bokstaver. Videre et pantebrev datert 12.4 1640, som Michel Gundßen skeime har utgitt til Peder Nielß for 60 rdr mot hans gods i San anger. En påskrift om at pantet er (eller ikke er) innløst. Også inngitt Capitain Michel Tønneßens missiv, som forskyter saken inntil han blir innstevnet. Ellers ble af hans broder bemte. Finchel sagt at kapteinen tilkommer halvparten i Sam anger. I like måte bekjente Casper tiørfve (Tjørve) å ha innløst den andre halvparten i S(an(n anger, 1/4 hud fra Peder Abelnes og 1/4 hud fra Erich scheime på hans kvinne og stebarns vegne, noe Erik selv for retten erkjente. Mats Persson legger selv frem et brev datert 10.3 1624 om et jordskifte Aaßel Haale har gjort med sine søsken (3 huder i Håle i Vanse eies i 1617 (nr 2152) av Åsulv Håle og hans medeiere). Dessuten et pergamentsbrev fra 1476 om at Østen torgierß bekjenner at han eier Håle og ødegården der under. Nok et kjøpebrev om at Anne Arnes datter i 1624 selger sin arvepart i Sannanger til sin søster Thodne. (fol.46a) Mats Persson hevder på bakgrunn av dette at (Anne?) Jølle, som er kapteinens kvinne, bør nyte de 11 engelsk i Senn anger, siden hennes bestemor Thodne Aadnes dater (Tone Arnesdotter) arvet en halvpart og kjøpte den andre halvparten av sin søster Anna. Derfor mener han at citanten Raßmus Jøl(le) på sin kvinnes vegne bør nyte de øvrige 9 eng. i Sann anger, som 33 riksdaler hjemler etter fremlagte dom. Rasmus Jølle oppfordres til å saksøke kaptein Mikkel (Tønnessen/Tomessen?), Kasper Tjørve og Erik Skeime på sin kvinne og stebarns vegne (om) makeskiftebrevet.

Fra en notat- og stikkordspreget første tingbok i første innlegg, byr luke 2 på en ny og mer innholdsrik tingbok. I likhet med tingbok nr 1 fremstår deler av teksten som noe kryptisk, men nå omtales sakene mer detaljert og det vises til eldre dokumenter. I tingbok nr 2 (1662) har vi fattet interesse for følgende saker: Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367 16. april 1662 er det målestevne på øvre Vigeland i Valle sokn [Sør-Audnedal]: Aallu (Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angående deres arvepart i (øvre) Vigeland, samt åsetet på 2 huder. Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok på at Tholli i Hilløn ba dem om å gå til øvre Vigeland med ham. Der hørte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med på å få sine penger tilbake og avstå gården til ham. Det nektet hun, hvor på (fol 45a) Tollev Hille sa til Ollu och Aaßleff at de ikke skulle bruke eiendommen før de med lov og dom ble atskilt. Ommund Vigeland og Halvor Støle var innstevnet som vitner, men ble «forskjødt» av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland. Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland tilstå og forsvare sitt pantebrev på 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen møter med sitt brev, og innrømmer pantet i nærvær av begge sine sønner, Aanon och Jon toreßens. Jon Hildøe framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir også lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig å tyde). Ydermere bleff fremlagt it prouffs breff vnder 4 trøchte vox ganget paa Valde kierchegaard den 1574 fredag nest epter med faste søndag, it forbudtz breff aff sl. och affgangen Støring Bøel [Styring Boel] udsted, Huseby den 4 september 1617. Til slutt et skiftebrev datert Malmø i Mandal 29.10 1660, som beviser at øvre Vigeland tilhører Jon Hille og hans medarvinger. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at de Sveinalls folk (di Suinagels folch) har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland (utstedt) av torchil(d) suensen Øffre Løffdall med flere. Joehnn Hildøe (menes trolig Jon Hille!) står frem med en påstand om at han etter fremlagte seksmannsdom må kunne overta åsetet og de to hudene i øvre Vigeland, samt odelsgangen etter det makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror. Kristoffer Bustad svarer på sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere burde med all rett følge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjøpe- og makeskiftebrev. Jens Andersen hevder på kongens vegne at stevnemålene ikke har noe å gjøre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel på 15 1/4 engelsk. Kari Stiland fremtrer for retten med påstand om at hun på sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det påstevnede godset i Vigeland. DOM (fol 45b–46a): Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at ollug Vigelantz sl: mand, Nemlig Knud Knuds Vigeland er kommet av Sveinallsgrenen (aff den Suin Agels grenn), som er første utspring av en søsterlegg og derfor er rett odelsmann på den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland på samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland. Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at "de Hille folk" (dj Hildøe folch) er av den gren, [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part ibidem, som ikke er så nær den grenen. Jon Hille og hans medeiere bør nyte åsetesretten etter seksmannsdommens slutning. Angående Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland på sin arvepart, så bør den kunne løses fra Ollug Vigeland og hennes medarvinger, slik at hun får sine penger tilbake. (Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten på Bustad saketing 27.9 s. å. etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer på vegne av de innstevnede at de bør være fri for tiltale siden saken er ført til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan avbevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og Rødland, så kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark. «Oppsettelsesdommen» datert Bustad 11.12 1661 er også bevart i original, jf NRA, Avskriftssamlingen, Oskar Olsen, Hildøy. 1. https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453 Fol. 49b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610372 Seks lagrettemenn er 2.6 1662 på vestre Rema i Spangereid for å dømme i en åstedssak. På egne og medeieres vegne har Reier Nerue (Reidar Njerve) 12. april stevnet sin mor Gunduor Reiersdaater, samt peder, och Ellin(n) Aanons børn med deres lagverger, for et arveskifte som skal være «gangen noen tid forleden». Reidar påstår at han i mot Norges lov har lidd stor urett og at det samme skiftet burde være ugyldig. Gunnvor Reidarsdotter og hennes siste barn fremlegger da det påstevnede skiftebrevet, opprettet 18. jan. (16)62. På spørsmål svarer saksøkerne at de ikke søker løsøret, men det faste godset. Gunnvor viser så frem en lagmannsdom avsagt i Farsund 17.9 1616 av sl. Bendix Olsen, da laugmand offuer Augdesiden. I dommen fortelles det at Gunnvors første mann, sl: peder Jachobs Remme (Per Jakobsson Rema) skal holde seg til sitt gavebrev som gjelder den ene huden og er gitt av Aanon Stenners (Ånon Steinarsson) til hans sønn Reier Aanonssen (Reier Ånonsson). Lagmannen begrunner sin dom ved å henvise til Odelsbolkens 2. kap., som forklarer at dersom to eller flere brødre eller kvinne (som odel skal følge og som er datter eller sønnedatter) skal skifte deres odel i mellom, da skal hver (av dem) med lodd fange odelen som siden skal bli hos deres gren eller avkom. Tilbake til 1662, så kommer sorenskriveren og de seks lagrettemennene frem til at siden Gunnvor Reidarsdotters første barn sammen med deres mor er odelsbåren til den halve hud, så bør det førnevnte odelsskiftebrev anses som ugyldig og ikke komme første barn (dvs første barnekull), som også er odelsbårne, til skade eller hinder. Reidar Njerve og hans eldste bror og helsøsken skal derfor ha halvparten av den påstevnede og omtvistede halve hud, som med hennes siste mann er lagt til helmingsfelag. De har derfor etter deres mors død krav på 5 engelsk i vestre Rema etter Arvebolkens 7. kap. og de skal også nyte åsetesretten på vestre Rema fremfor deres halvsøsken. (fol. 50b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610373 Under en tingsamling 4.6 1662 på Fasseland i S-A fremfører Trond Hallkjellsson Foss på vegne av sin datter Berte (og Randi Fasseland) innholdet i sin stevning mot Ola på vestre Skogsfjord, Ånon Larsson ibid., Ånon Gunnbjørnsson ibid., Tarald Gullaugsson og Tarald Knutsson Hogganvik og Askjell Ånonsson på Tuftenes. De seks mennene, alle bosatt i Halse sokn i Mandals len, anklages for ulovlig skoghogst. (fol. 58a) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610380 Seks lagrettemenn er 18.6 1662 til stede på ødegården Birkestøl under Foss, hvor Nils og Sjurd Ljødusønner egne og medeieres vegne viser frem en stevning over Nils Moland, Mons Roland, Vrei og Trond Rauberg, Ulv og Ånon Fardal og Kristen Bue. Også Bjørn Homme med flere av sine lottseiere var stevnet. De inngår et forlik om at Bjørn Homme og Einar Gunnarsson Foss med sine medarvinger skal gi 80 rdr til Sjurd Ljødusson mot at Sjurd lar sin arvepart på 7 1/2 engelsk i Foss og tilliggende herligheter tilfalle Foss’ lottseiere. [Merknad PRC: I 1719 er det sak om Homme. I den anledning nevnes skiftebrevet etter Sjurd Bjørnsson 8.5 1702, samt noen skyldfolk (jf tb nr 42, fol 8b-9b og 12a). Skiftet etter Bjørn Børusson Homme 22.7 1669 er vel så interessant. Bjørns gjenlevende søstre og svogre nevnes, og det omfattende jordegodset (herav jord i Foss og Birkestøl) han etterlater seg fordeles på hans mange barn (jf Lister sskr., sk.prot. nr 2, fol 133b-135a).]

Veldig godt spørsmål. Dette bør jo også være aktuelt for flere som etterhvert mister litt av synsdybden som man en gang hadde. Jeg kjenner flere som er svaksynte som har studert både på Universitet og BI, som nå er i full jobb. Som regel er tilpasningen et eget program på datamaskinen som forstørrer, regulerer kontrast, lys/mørk og leser opp det som står/beskriver. Samme på mobil. Men i ditt tilfelle regner jeg med at det er håndskrevne kilder som er problemet, man kan jo ikke stole 100% på noe som er transkribert eller tolket, så opplesing av håndskrift, eller at AI beskriver hva et bilde viser av detaljer som du ikke ser, vil jo ikke da gi deg et helt troverdig resultat. Selv har jeg ikke utfordringer med synet (men det kan jo komme), har to skjermer (skal bli tre), en arbeidsskjerm og en som er snudd sideveis, slik at jeg kan lese A4-sider i full størrelse, eller for å zoome inn detaljer o.a. på.

Dette er et vanskelig og "umulig" tema. Hva jeg gjør med en person er veldig avhengig av hvem det er. Personer jeg legger inn i mitt eget slektstre prøver jeg å koble sammen så komplett som mulig. Det vil si å finne alle kilder der vedkommende er med. Men, hvis vedkommende er fadder eller trolover, så finner jeg nok ikke alle. For tiden holder jeg på med FT 1920 for "min" kommune. Og for de jeg kobler opp der prøver jeg å lage en komplett oppkobling. Disse har jo stort sett barn som er født "for sent" slik at det pr nå blir dåp, folketelling, muligens konfirmasjon og bryllup og til slutt død. Men disse har jo også foreldre og søsken, og skal en gjøre en koplett kobling av disse, så blir en jo aldri ferdig. Så for foreldrene tar jeg "bare" nok til å ha en sikker identifisering, vanligvis en folketelling eller to. Og etterhvert som jeg jobber meg bakover med årskullene, så vil jeg for de aller fleste familiene komme til foreldrene etter hvert, og da er jo alle barna ferdig koblet opp. Som Bodil skriver, så er en kobling bedre enn ingen kobling. Så alt du gjør bidrar i positiv retning. Noen synes det er nok å koble opp den ene kirkeboken hvis opplysninger finnes i flere (begge) kirkebøker. Der er jeg helt uenig. Hvis jeg kobler opp en person fra Ministerialboka kan vi risikere at noen andre kobler opp samme person fra Klokkerboka og plutselig er samme person koblet opp med et livsløp i 2 forskjellige familier. Med litt flaks er personen også registrert 2 ganger i en folketelling og kaoset er komplett. Men i bunn og grunn, alt du gjør er bedre enn ingen ting, så får noen andre evt fullføre det du ikke rekker over. For du har jo bare x timer å bruke på dette, så om du bruker x timer på å koble 10 personer helt ferdig, eller x timer på å koble 50 personer halvferdig, så har du i bunn og grunn bidratt med x timers arbeid.

Jeg blir aldri helt ferdig med noen! Men jeg benytter anledningen, når jeg søker og viser familiemedlemmer, til å lenke sammen andre personer. Det er en grei måte å eliminere disse fra den jeg egentlig søker på. Og da kan det hende at jeg begynner å sjekke disse eliminerte også. De er meg helt uvedkommende, men jeg gjør vel en god gjerning, likevel.

Det anbefales få på plass alle aktuelle folketellinger og dåp og død. Dette for å unngå at automatiske jobber som kjøres risikerer å dytte inn noe som gir feil i en profil det er jobbet med. Men pauser må man ha, og noe er bedre enn ingenting. Og det som er aller best, tar svææært mye tid - nemlig å få lenket sammen alle poster fra barnas dåp, giftemål, skifter, ruller og avisomtaler osv, markere alt sikkert som sikkert, samt supplere med en biografi eller lenke til wiki. Jeg prøver å rydde navn og sted for fødsel og død før jeg anser meg ferdig med en første gjennomgang av personprofil. Men jeg ender ofte på at det er viktigere å delenke og rydde bort feilkoplinger enn å bli «ferdig» med noen 😊

Bare hyggelig! Og hvis de kildene du vil koble sammen ligger i hver sin arkfane, så må du laste inn siden på nytt (F5) før du får lagt den i personkurven. Ofte vil du ved søk få frem flere kilder for samme person. Da er det vanligvis enklere å slå dem sammen på søkesiden i stedet for å åpne dem i hver sin arkfane. Da kan du samtidig slå sammen partnere og foreldre om ønskelig.

Jeg kan gi deg litt mer detaljert beskrivelse: 1. Åpne hovedprofil: https://histreg.no/index.php/person/pd00000022253728 2. Legg den i personkurv (logg inn først hvis du ikke er innlogget) 3. Kopier PFID som du vil legge til denne profilen: 4. Legg den inn i URL: 5. Trykk ENTER og den nye kilden kommer frem. Legg den inn i personkurven. 6. Åpne personkurven 7. Velg hvilken av kildene du ønsker som hovedforekomst. 8. Velg Lenk sammen.

Lister 11 (1682-1682): Fol 8b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200010 Stevning mot avdøde Åsulv («Ossu») på øvre Homme. Enka Guru Homme svarer for gjeld. Samme side sak om 4 1/2 engelsk i Grostøl hvor det refereres til flere dokumenter, bl.a fra 22. juni 1678. * * * * * Saken om øvre Kalleberg fortsetter i tingbok nr 11, fol 2b-3a (samt fol 17b-18b): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200004 Jon Hansson Lentz' riksstevning mot Reier Gjemlestads arvinger og Hans Litland ang. deres kjøp på 1 hud og 8 1/2 engelsk i Kalleberg, hvor velb. Anders Friis vil vinne bøkselen. De innstevnede er rette odelsmenn til gården mens Jon Hansson omtales som en fremmed. Spørsmål om gården var lovbudt for kjøpet. Torkjell Gjemlestad og Hans Litland hevder at odelsgodset i Kalleberg ble lovbudt til neste frender før det ble solgt Jon Hansson. * * * * * Fol 14a-15a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200015 Under et saketing på Vigeland 23. mars 1682 fremlegger Per Andersson i Svinør på vegne av to umyndige barn — Bård Torgersson og Gunnhild Torgersdotter — en riksstevning mot Hellik Lone. Hellik, så vel som hans formann Børu Lone, som er deres farbror, bruker deres fars åsetesgods på 6 engelsk i Lone (i Sør-Audnedal). To menn vitner om at de var på Lone da det ble skiftet etter Torger Lone. Lensmannen Tore Hegbostad tilbød da Børu Lone å være ombudsmann for hans salige brors barn, men Børu avslo da han allerede hadde to ombud fra før av. Ombudet gikk da til barnas mor, da hun var en «vederheftig» kvinne. Hun beholdt ombudet i 14/15 år. Hellik Lone tilbyr seg å gjøre rett for barnas fastegods og hevder at han vil søke de 33 rdr 2 ort hos deres mor og stefar, som hans avdøde formann Børu Lone til dem har utgitt for samme gods, i i følge et brev datert 1669. Deres stefar og formynder Omund Skomrag var innstevnet for å forklare hvorfor barnas arv er gått til deres farbror. [PRC: Bård og Gunnhild nevnes under et skifte på Høyland i Spangereid i 1694. Gunnhild er da sønnekvinne til arvelateren Magnhild Larsdotter og hennes mann Sigmund [Håkonsson] og har med sin avdøde ektemann Lars [Sigmundsson] barna Sigmund, Gunnhild og Magnhild. Bård Torgersson Åsen opptrer da på vegne av de umyndige barna. Jf. SAK, Lister sskr., sk.prot. nr 6 (1693-1695), fol 48b]. * * * * * Fol. 18b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200020 2. mai 1682 er det målstevne på Netlandsneset [i Fjotland] for å dømme Aslak Håland og Kvinlogs eiere [i Fjotland], som vil ha Netlandsneset under seg, og Netlands eiere, som krever Håland eller Vdbiørschier under seg. Her framlegges det flere gamle brev, uten at alle er nevnt. (fol. 19a): Det fortelles at Quindeloegs goeds er kjøpt for mange år siden; de siste pengene er betalt av Tore Tosteensen Aar 1403. Siden har flere kjøp og arveskifter av Kvinlogs gods funnet sted, men (uten?) at Vdbiørschier er nevnt. Den andre siden (motparten), Netlandsmennene, legger i rette et kjøpebrev fra 1508 hvor Niels Jenszen avhender til Colben Gutormsen de to ødegårdene Netland og Risnes, samt stølen Vdbora i østerfieldet. Fra Niels Jenszens foreligger det også en kvittering fra 1541 for mottatt siste betaling av Gullef Colbensen. Betalingen var en laup smør og to elghuder. Netlandsmennene hevder at det omtvistede neset lå under samme gods, og at det siden har vært upåtalt. Sorenskriveren og retten beslutter i sin dom at Kolbein Guttormsson og hans arvinger etter Odelsbolkens 1. kapittel har flere gangers hevd på Netlandsneset, slik at Aslak Håland og Kvinlogs eiere ikke kan kreve eiendommen. På samme vis kan heller ikke Torkjell Netland og hans konsorter etter deres stevning kreve Håland eller Vdbiørsheia, som den også kalles, siden det også er etablert hevd her. De som møter i retten er Aslak Håland, Tomas og Helge Kvinlog og Lars Torgrimsson på sin fars vegne på den ene siden. På den andre siden Kolbein og Kjetil Risnes (Liknes i 1647, nå i Fjotland), Sigbjørn, Ommund eller Ånon, Torkjell og Jakob Netland, Per Aslaksson Røszestøel (Røssestøl i Gyland) på sin fars vegne, Mauritz Eftestøl (Liknes, nå i Fjotland),, Hans (fol. 19b): og Hallvord Giøszdal (trolig Josdal i Tonstad), Hallvord Øvrebø [trolig Øvrebø under Josdal] og Kolbein Homstøel [Homstøl i Tonstad/Sirdal, senere Fjotland]. De erklærer seg enige i dommen, som også kalles en kontrakt og semje, og går med på at den som bryter den skal båte 60 rdr. til Kongen, Fjotlands kirke og de fattige. Merknader (PRC): Årstallet 1508 er åpenbart feil, noe Per Seland har kommentert i AHÅ 1968, s 75. Nils Jensson, som en tid var fogd og bodde på Feda, figurerer i minst seks kilder mellom 1529 og 1576. Det er derfor grunn til å anta at 1508 skal være 1528 eller 1538. Det siste årstallet er mest sannsynlig siden det ligger tettest opp til kvitteringen han ga i 1541. Kjøper kan være død i 1541, men ikke nødvendigvis, selv om det åpenbart er hans sønn som får kvitteringen. * * * * * Fol 33a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200034 Birgitte Fasseland (i Sør-Audnedal) er innstevnet på tinget på Vigeland 3. juli 1682, anklaget for å ha slått Gammel Hujesson Fasseland fem eller seks slag på Fasseland. På Birgittes vegne møtte hennes svoger Gunnbjørn Fasseland som begjærte utsettelse til neste ting slik at hun kunne føre sine prov. Da saken gjenopptas på neste ting (fol 55a-b) bøtelegges hun. Fol 33a: En Asgjer Jørgensdotter Eigeland anklages samme dag for sitt tredje leiermål, nå med Tomas korporal. Forut for det var hun ektegift med en Ingebret, deretter først besovet av Rasmus Aslaksson, så av «Leo» Naisson. Asgjer representeres av sin ikke navngitte mor. Da saken gjenopptas 3.9 (fol 55b) møter Gunnbjørn Fasseland for sin søster Asgjer Jørgensdotter. Han spør tre vitner, Ånon Kristensson Geideland og Tore og Trond Hujesønner om ekteskapsløftet Tomas korporal ga Asgjer. Asgjer mener at hun på bakgrunn av dette løftet ikke kan straffes for det tredje leiermålet. Hun hevder dessuten at hun ved de to foregående leiermålene ble lovet ekteskap. Vitnene bekrefter at Tomas Evensson korporal i godtfolks nærvær under et gjestebud begjærte å få Asgjer til sin hustru. Nå er Tomas korporal bortreist. Asgjer får 6 rdr i bot og en trussel om recessens ytterste straff. Vedrørende Tomas, så lover retten at saken tas videre til hans rette forum. * * * * * Fol 33b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200035 Innstevnet det unge mannskap i Foss tinglag (alle angitt med patronym). Tilsvarende lister fra Eiken tinglag på fol 32a og Bergs tinglag fol 35a. I Foss tinglag nevnes Ola Ånonsson Åsen, Rasmus Bjørnsson Tjaum, Bård Mikkelsson Tjaum, Ola Naisson ytre Eigeland, Tomas Nilsson lille Opshus, Lars Ånonsson Rauberg, O(mun)d Naisson Syrdal, Lars Guttormsson Erseid, Ånon Guttormsson ibid., Søren Larsson Rødl(end), Didrik Persson Tryland, Ommund Svenningsson Hegland, rømt, Lars Nilsson Lysestøl, Torgi Kristensson Løland. * * * * * Fol 59a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200060 Magnhild Fleselands riksstevning vedrørende hennes anpart i øvre Bjerga («Berrie»), etter et skiftebrev datert 24. mai 1650, fremlagt hos hennes søstre Anne «trelschaar» feil for Fjellskår?) og Gunnhild Bjerga. Annes sønn Sigbjørn Bjerga påstår at Magnhild har inngitt seg i follaug hos hennes barn og ikke er myndig til å påtale saken før alle hennes barn, og særlig eldste bror (dvs hennes eldste sønn) Bjørn Markusson stevner. Gunnhild Bjergas mann Anders Gunnarsson angir at han har skriftlige bevis for at den påstevnede part er ettergitt. Saken utsettes til alle Magnhild Fleselands arvinger stevner. * * * * * Fol. 66b-68a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200068 Det er målstevne på Oure (Ore vestre og østre i Vanse) 6. nov. 1682. Ola Ore forteller at han har bodd på Ore 48 år. Han er gift med Dordi Kristensdatter, og hun forteller at hun er 80 år gammel og født på Ore. Hennes far er Kristen Ore, og hans far igjen er Søren Ore. Både Kristen og Søren har bodd på og brukt Ore (Kristen og Ola på østre Ore i 1647, Skm. 1647, s 105).

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022253728

Nye Kirke Annex - ikke Myr Kirke

Jeg har kartlagt den andre familien og denne har ikke noe med Sigurd Ragnvald Kristofer Hansen å gjøre. Når disse fjernes fra familiesiden og forbindelsen til feil foreldre løses opp, samt når farsnavnet ved Sigurds vielse blir rettet i den transkriberte kilden, blir nok alt riktig. Carl Emil Hansen og Karen Mathea Martinsdatter gifter seg 22.08.1869 i Trefoldighet menighet. Fedre: Hans Svendsen og Martin Evensen. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003639596 1875-tellingen på Ankerløkken i Asker prestegjeld med to barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052041007025 1885-tellingen i Sofiegate 13 med seks barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257057969 1891-tellingen i Ruseløkveien med 7 barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721028855 1900-tellingen i Stensgate 3 med seks barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045227936 1910-telling i Stensgaten 3 med fire barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392105980 Ragnvald Hansen f. 29.12.1880 (som hører til denne familien i Stensgate 3) emigrerer med hustru og tre barn 28. mars 1908, https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001099727 Han er kun døpt Ragnvald https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025573168

I årene mellom 1668 og 1674 er det en lakune i tingbokserien. Lister 8 (1674-1674): Fol 33a-34a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620127 Våren 1674 er det sak om arvetomten Ramsland (Spangereid). Gullau Ramsland på egne vegne, Tore Steinsland, Torkjell Høyland og Lars Bjerga på deres kvinners vegne samt Tone Feland på egne vegne tar ut riksstevning mot Gunnvor Grønsfjord med hennes lagverge samt Per Mønnestad på sin kvinnes vegne. De ønsker et rettferdig odels- og arveskifte etter deres avdøde foreldre. Det opprinnelige skiftet ble avholdt 15.9 1669. Nevnt at halvparten av godset stammet fra deres salige mor Gunnvor Torkjellsdotter. * * * * * Fol 35a-36a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620129 Sak om Nakkestad (Austad). (Merknad: I Lister 19, fol 39b-42b og fol 189b-190a er det mer om Nakkestad, om Steinar, store og lille Bjørn Kjetilssønner og deres barn anno 1692.) * * * * * Fol. 40a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620132 10. april 1674 tinglyses flere dokumenter ang. prestegården i Vanse, bl.a. fra 1611 og 1612. (LEN: Men jeg oppfatter at soknepresten som nevnes (Daniel Nilson), var sogneprest i 1674, ikke i 1612 (og jeg ser på en oversikt over prester at det stemmer)). Også på fol. 50b henvises det til en dom fra 1612, lagt fram av Vemestadz eigere och opsiddere, uten at det nevnes noen navn. * * * * * Fol. 53b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620149 I en sak på Berge lagting bøtlegges Audbjørg («Wdbør») Gunnarsdotter etter kirkeordinansen for hennes slagsmål med Ommund Vegges kone. Fol 83b: Audbjørg Gunnarsdotter angivelse av Ommund Vegges leiermål med Torbjørg Bjørnsdotter. Fol. 54a: På samme lagting bøtelegges Uttorm (Wtorm) Ansteinsson Ås for et knivstikk i armen til Osmund Gunnarsson Svenevig. * * * * * Fol. 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620153 Lensmannen i Vass tinglag, Reier Toresson Ågedal, tiltales for 51 rdr 1 ort i restanse av smørskatten, i følge et dokument Reier Ågedal selv undertegnet på Huseby gård 22.5 1672. * * * * * Diverse saker fra Audnedal: Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620155 Sak i Foss tingsted 4. mai 1674. Fogden har stevnet Erseids oppsittere, Jon Eriksson, Guttorm Olsson og Ånon Olsson, i det han mener at kongen bør råde bøkselen fordi kongens part er større enn bøndenes. Bøndene la i rette atskillige brev og dokumenter. Fol. 60a: Bøkselssak mot øvre Vigelands oppsittere Ånon Ommundsson og Guttorm Ommundsson. Videre sak mot øvre Støles brukere og eiere, bl.a. Tore Hegbostad som eier 7 1/2 engelsk der og 2 1/2 i Langenes. Fredrik Aslaksson ibm fremla et skiftebrev som viser at han og hans medeiere i samme gård hver eier 1/2 3/8 engelsk (dvs 7/8 engelsk). Fol. 60b: Forrige bondelensmann Tore Hegbostad tiltales av fogden Anders Nielssøn Toldorph fordi han angivelig skal ha bidratt til å opprøre allmuen i Konsmo og Vigmostad sokn. Blant allmuen i Vigmostad fremheves Per Torjusson Vigmostad, Guttorm Jakobsson ibm., Hoskuld Bjørnsson Ljosestøl, Ånon Torgisson Vigmostad og Andor Persson ibm. Fol. 61b: Omtalt en «Rebellion» i Audnedal. Nai Eigeland er en av seks lagrettemenn. Fol. 63a: Børu skomaker, Børu Helle og Knut Geislafoss bøtelegges for å ha vært «Aarsage til dette oprør». Senere angis Børu skomaker som hovedmannen bak «dette opløb». Fol. 63b: Vrei Birkeland, fullmektig for Tora Torsdotter, stevner Knut Olsson Mjølhus for hennes arvepart etter far og mor. Knut møter da på vegne av sin far Ola Knutsson og Knut Knutsson øvre Vigeland på Jon Skårs vegne. * * * * * Fol. 64b (Kvinesheia, 10.6 1668): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620160 I en sak om grensene mellom flere ødegårder på Kvinesheia, derav ødegårdene til Moi og Gjersdal, legger Daniel Gierißtad/Gierisdahl [Jerstad] i 1668 fram et jordbyttebrev fra 1609 og et skiftebrev datert 28.8 1609. Jordbyttebrevet var utstedt av to brødre som skiftet sine odelsfedres (jord?) fra hverandre i fra Kvinesdal (østover?) til Fossebekken. I skiftebrevet fremgår det at ødegården Støle øst på heia var (brødrene?) tilskiftet etter deres forfedre. (Merknad LEN): Jeg kan ikke se at navn er nevnt i brevene på denne siden (jeg har litt problemer med deler av teksten her), men jeg vil tro det er samme skiftebrev som omtales på fol. 65b. Det er der nevnt et skiftebrev mellom de to brødrene Biørren Biør(r)nsen och Gamel Biørensøn, med flere av de samme stedsangivelsene som i skiftebrevet fra 28.8 1609. I samme sak legger Peder Rasmusson Tingvatn på vegne av Ros-Eigelands oppsittere fram en dom fra 1614 (fol. 65b), og det framlegges et pergamentbrev fra 1559 som forteller at østre Lauen har sin endestav på Kalven på Kvinesheia (fol. 66a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620164 I en sak om østre og vestre Tonstad, legges det fram dokumenter fra 1570 og 1573, men ingen navn nevnes i dokumentene. * * * * * Fol. 73a-74a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620168 Seks lagrettemenn er 9. juli 1674 forsamlet på Lone (S-A) for å dømme mellom Hellik Lone, som på vegne av sin kone Aslaug og sine stebarn har tatt ut riksstevning mot Øykjell Tjaum. Sistnevnte skal ha tilegnet seg 6 engelsk i Lone og siden avhendet skyldparten, slik at jorda hverken med skifte eller arv er tilfalt de eller (deres med)søsken. Øykjell Bårdsson Tjaum «forskjøt seg» fordi hans medsøsken Guri og Randi Bårdsdøtre Geideland ikke er lovlig innstevnet. Han viser så til at bondelensmannen og (lagrette)menn etter fogden Hans Gabrielsens påbud skal ha utstedt brev fra Huseby gård 28. feb. 1671, hvor samme 6 engelsk skal være «udbyt». I dommen sies det at Hellik Lone i sitt stevnemål hevder at Øykjell Tjaum uten hans eller andres tillatelse har tilegnet seg hans avdøde bror Knut Bårdssons arvedel på 6 engelsk. Helliks påstand avvises på bakgrunn av Hans Gabrielsens påbud, som viser at skyldparten var uskiftet mens hans bror levde. Siden Øykjell ikke har brutt stevningens innhold, skal årets avl og grøde være hans som ombudsmann for sin avdøde bror. Skyldparten skal deretter brukes og besittes av Øykjells eldste brorbarn, i mot rett landskyld ift. Arvebolkens 7. kap. Når det gjelder Øykjells egen arv på 6 engelsk etter far og mor, som han for 40 rdr har pantsatt sin bror Børu Bårdsson, så skal den følge brorsønnen Bård Børusson («Børresen») inntil Øykjell eventuelt innløser den. * * * * * Fol. 76b-77a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620172 Seks lagrettemenn møter 16. sept. 1674 på åstedet for å befare grensene for budrift mellom Syrdal og Opshus. Selv om det allerede foreligger en lagmannsdom klarer ikke partene å bli enige. Lagrettemennene presiserer noen grensesteiner. Som Opshus’ oppsittere nevnes Tjodgeir og Ådne med konsorter, mens Syrdals oppsittere navngis som Hoskuld Gjestsson og Nils B(er)gesson med konsorter. * * * * * Fol. 84b-85a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620180 Sak i Berge tingsted 10.10 1674 om Hagestad. Brev av 30.11 1639, 22.3 1648 og 17.4 1610. Just Eilivsson m.fl. nevnes.

Jeg fikk til å legge inn Carl August i 1865-tellingen i Tønsberg selv om jeg ikke er helt sikker på hvordan. 😂

Gårdene som ble oppryddet i adelens skog var "Sanduaten" og "Stakeland", det vil si gårdene Austre Sandvatn (gnr. 64) og Stakkeland på heia (gnr. 66) i Kvinesdal.

Beklager. Men jeg tenkte dette er to emner. Et for å tolke håndskriften. Og et annet for å prøve å finne personen. Men jeg skulle referert til det andre innlegget.

Sent, men godt kommer Lister sorenskriveris tingbok nr 7 (1668) ut av luken: Fol. 7b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620009 Brev fra sokneprest Peder Clauesøn av 10. feb. 1578 om Austad kirkes eiendomsrett i Hundingsland. Brevet er også omtalt på fol. 15a. Fol. 53a–54b. (6.7 1668, Fedjestad i Gyland sokn og Feda tingstad) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620056 I en sak mellom Osmund ytre Røynestad (Oßmund yttere Rønißdall) og Suenung Knudsøn paa Kleffuen, omtales en rekke brev (1604, 1626, 1633 (to), 1639 og 1653) som skal vise at Sveinungs bestefar, hans egen far, farbrødre og farsøstre solgte en sjettedel av Fedjestad til Staalle Dirikson, som var Oßmund Røselandß (…) fader; det eldste brevet er fra 1604. Osmund Røynedal/Røyseland er trolig samme person. * * * * * Fol. 55a-57a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620057 Sak om Ore i Vanse. Tjøstel Ore ble spurt om han ville oppgi 1 hud eller tredjeparten av gården til sin sønn Nils Tjøstelsson. Kristoffer Nordhassel og hans sønn Jakob involvert. Innlagt et pantebrev av 14.12 1651 hvor Tjøstel Olsson, da bosatt på Omdal på Lista for 270 rdr pantsetter 3 huder i østre Ore til Berte Rasmusdotter Abelsnes. * * * * * Fol. 64a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620066 Nevnt Anstein Eiåslands enke Torborg Øyusdotter og deres barn Øyu, Berge, Tollak, Torborg, Gjertrud, Magnhild og Ragnhild i sak vedrørende skatterestanse(?). Hans odelsgods i Eiåsland. (Mer om Eiåsland i tb nr 53, fol 438b, hvor enken Torbor Øyusdotter og hennes barn med verger høsten 1737 er innstevnet for retten til 1/2 hud odel i Eiåsland. Enkens lagverge Ommund Nilsson Ramsland, hennes datters mann Jens Kolbeinsson og vergene fremlegger da et pantebrev på 1 hud i Eiåsland for 100 rdr, overdratt 28.1 1696 fra Odd Håkonsson til avdøde Gunnar Sveinsson og hans kvinne Torbor Øyusdotter. Ommund Nilsson begjærer å få se skiftebrevet etter Ansten Bergesson Eiåsland, saksøkerens [Ommund Knutsson Fleseland] «værfaders bæstefader», så vel som etter Anstens kvinne. I det saken settes opp til neste ting nevnes de 2. skiftebrev etter saksøkerens oldeforeldre). * * * * * Fol. 65b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620067 I en sak ang. ødegårdene kalt Teigen, som ligger under Moi (søndre) i Kvinesdal, legges det på vårparten 1668 fram flere dokumenter (fol. 66b); en dom fra 1620, brev fra 1582, 1591 og 1531. Saken omhandler hvorvidt en ødegård under Moi tilhører bondeparten eller "herreparten" av Moi (gården er nemlig i 1617 delt i to: 2 huder eies av Bjørn Nakkestad og 2 huder av fru Anne Rosenkrantz). Saksøker er velfornemme Werner Nielssøn, representert av Jakob Skeime, som har stevnet øvre og nedre Teigens oppsittere: Tronn moÿ, Joen, Hellig Niellß, And(ers)? och marite Teigen, samt Reiar sanduatten. Werner Nielssøn har kjøpt herreparten på 2 huder av Henrich Rantzau. Seks vitnesbyrd noteres (1–6): 1. Vitnesbyrd om at odelsbøndene Siurd och Jenß lånte 40 rdr av Osu B(enNßens (50 år) kvinne, som de ga Henrik Ottesson/Oddsson for å beholde ødegården; 2. Siri Torkjellsdotter, 60 år, vitnet om at hennes far, Torkjell Ellingsson, brukte ødegårdene som nå kalles øvre og nedre Teigen til vedhugst og fedrift til adelsparten (dvs. herreparten av Moi). Videre at Sandvatten og Rakeland ble oppryddet i adelens skog. Siden ville odelsbøndene på Nordre Moi tilegne seg samme skog. Da lånte Sigbjørn Ånonsson 40 rdr til Jens og (eiesmenn)?, som var odelsbønder på Nordre Moi, for at de skulle kunne bruke ødegårdene i Henrik Oddssons tid som fogd; 3. Ola Asbjørnsson, 60 år, bekreftet vitnesbyrdet; 4. Ola Persson, 62 år, vitner at da han ryddet Teigen ytre, da lå skogen og ødegårdene under herreparten til de 2 hudene i Moi søndre; 5. En hundreårings vitnesbyrd fremføres at to menn. Bekrefter at skogen og ødegårdene under herreparten til de 2 hudene i Moi søndre; 6. Tomas Geidebu, 80 år, vitnet om at ødegårdene lå øde da han tjente Gammel Moi som bodde på herreparten, men at de ble brukt til febed och Øxe gang. På de innstevnedes vegne var møtt Steinar Nakkestad på sin brors vegne og Gunnbjørn Oddsson Espeland på egne og alle medeieres vegne. Brevet fra 1582 gjaldt 8 månedmatsleier i selve gården, ikke underliggende eiendommer. I 1591-brevet oppgir en tidligere fogd at Hendrich Ransou ikke eier noen ødegård til de to huder han eier i Moi. Brevet fra 1531, skrevet på pergament, omhandler en odelsskifte "søsken og brødre" imellom. Gunnbjørn Espeland, Steinar Nakkestad og deres medeiere legger frem en seks manns dom datert Moi 24.4 1620, hvor Welb. Hendrich Ransueß fouget, sl: Hendrich Ottesøn forgjeves begjærte at ødegården Teigen på den søndre side skulle tilhøre herreparten. Retten mente den gang at odelsbondens gamle brev og hevd, slik det fremgikk av det første vitnebrevet, dokumenterte hans rett til Teigen. Ut fra det videre innholdet (fol. 67b) synes det å fremgå at ødegården er nevnt i odelsskiftet i 1531. Dom (1668): Retten tør ikke å ta stilling til motstridende bevismateriale, og lar derfor saken gå videre til lagmannen. * * * * * Fol. 14b-15a (Etter fol 68 starter ny sidepaginering, som om skriverens intensjon var å føre en ny tingbok. Etter fol 19b slutter imidlertid boken, tre dager før julaften): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620086 Under et ting i Farsund tre dager før julaften 1668 er Helles brukere og eiere innstevnet av Kristen Andersson, for at de med deres odels- og skiftebrev skal redegjøre for hva hver enkelt av dem eier i Helle (i Spind), kirkens part unntatt. Kristen hevder at kirken er bestemann og bøkselsrådig over gården. Askild Styrmersson Helle og Kolbein Helle motbeviser påstanden med et gammelt semjebrev fra 1636. Av brevet fremgår det at han og hans bror eier halvparten av Helle, både i øde og bebygde deler av gården, videre at kirkeparten ikke skylder mer enn 1/2 hud og ligger side om side med bondens part.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg mistenker at han feilaktig har blitt slått sammen med denne: https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pg00000003969051 Som Ketil skriver, er nok splitting gjort uten at "din" personprofil er blitt ryddet opp i. Jeg har endret navn og dødsdato.

Svecus betyr vel her "svenske", vi finner det beyttet av samme prest ved en vielse og dåp året etter (Jaen Jaensen Svecus), samt i Aker 1719 (venstre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106040639)

Vielsen, side 393 (høyre side) - https://www.digitalarkivet.no/kb20110302320507 Utmeldt av Statskirken, #3 nedenfra og opp - Oslo fylke, Trefoldighet i Oslo, Ministerialbok nr. VI 2 (1891-1918), Utmeldte 1916, Side 135, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060607010346

Det står en god del i avisene på Nasjonalbibliotekets nettsider. Og han hadde grunn til å omtale seg som entrepenør i 1891, men det ble nok med planene. I januar 1886 holdt han dansekurs i Skien. https://www.nb.no/items/38d9d84e17e4fd3e24fa32dc05be8a85?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I slutten av mars samme år avsluttet han kurs i Stavanger. https://www.nb.no/items/869fdd0f3b9d0212df45e7aec55c7b78?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I mai avsluttet han undervisning i Kristiansund. https://www.nb.no/items/55de304da860ff7e3c23d06b136f5fee?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I september holdt han kurs i Ålesund. https://www.nb.no/items/22f3b73269ca362b5b2e9d95920bb1ad?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Her forsøkte han seg visstnok på å karikere sogneprest Oftedal, som hadde kastet danselæreren ut av logiet. Presten ville ikke dele logi med en danselærer. https://www.nb.no/items/46714a98971d18e084b880b23cdfc01f?page=1&searchText="Jacob Wedøe" I september holdt han også kurs i Bergen. https://www.nb.no/items/c93f38e6f25ef3aff4df4ebdb75df10a?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I desember holdt han tydeligvis kurs i Kristiansund igjen. Flere foreldre var misfornøyde med at han byttet lokaler for undervisningen. https://www.nb.no/items/a5d3b86a5ac2005bd9077a658fc31d95?page=0&searchText="Jacob Vedøe" Han averterte i avisene langs ruten før han la ut på reisene, og holdt kurs der det ble mange nok påmeldte. I februar 1887 reiste han fra Kristiansund til Trondheim, https://www.nb.no/items/a0d3cc9a916c3cd231b6b5bfdb49ee58?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Han holdt kurs i Trondheim samme måned. https://www.nb.no/items/dff9c1d3113bde4467a1aa2902df7620?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Og arrangerte karnevalsopptog https://www.nb.no/items/6573baa85264117d503bcd5dc10a9192?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I mai 1887 ble det meldt at han søkte statskassen om erstatning for tort. https://www.nb.no/items/c80cf9a0a623bca2949ab8bd8eed724e?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det ser ut som om saken ble henlagt. https://www.nb.no/items/b80e0c5d452c910a065e1d25f9ce2984?page=11&searchText="Jacob Vedøe" Fjeldposten fortalte i juni 1887 at dansemesteren tilbød gratis kurs på middelskolen i gang, holdning og hilsing. https://www.nb.no/items/a321b0ca716d1ce4f1443d3f0514e005?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det stormet visst litt rundt dansemesteren på den tiden. https://www.nb.no/items/a8767285cb773d49929e21a284f7b823?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I september hold han kurs i Hamar. https://www.nb.no/items/5acfde9aed88cf31ab93459867ca4821?page=1&searchText="Jacob Vedøe" November samme år: Landbruksskolelæreren på Gjøvik ønsket visst ikke danseundervisning der, for han forsøkte uten hell å kaste ut Vedøe. https://www.nb.no/items/e0c5a7e091620c000c0d6d13856640cd?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Vedøe bodde på Victoria Hotel da han averterte dansekurs i Kristiania i november 1887. https://www.nb.no/items/ff382a13a1059fa4d7833e4f89b88f5b?page=3&searchText="Jacob Vedøe" Han ble værende i Kristiania i mange måneder. I mars 1888 holdt han foredrag om 'religionskrigen og forfølgelsene i Ålesund' https://www.nb.no/items/b3dfa6be00639b292420fa8d1833a21e?page=1&searchText="Jacob Vedøe" i Arbeidersamfunnets store sal. I desember 1888 hadde han et juledikt på trykk i Sarpsborg. https://www.nb.no/items/8254c944c5d2b1710b5011059b26acbc?page=0&searchText="Jacob Vedøe" Åpenbart underviste han i dans i området. https://www.nb.no/items/ca03a6fb7d371d9d09d9580c8d37bd74?page=1&searchText="Jacob Vedøe" På nyåret 1889 dro han trolig til Horten, men planla kurs i Holmestrand. https://www.nb.no/items/5346504441f107ec5a4bc40c83c32fb6?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Sannsynligvis holdt han kurs i Holmestrand året etter i alle fall. Da holdt han (også) foredrag byen. https://www.nb.no/items/736bf642c2f0203c3ccd25471905da4a?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I juli 1890 holdt han kurs i Tønsberg https://www.nb.no/items/5b02a302e346b173fb8887667c189353?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det ser ut til at han holdt kurs i Romsdal i september. https://www.nb.no/items/82520d33daebeaa98d61c33324f7dcfa?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I 1891 fikk han en novelle på trykk som føljetong i en avis. https://www.nb.no/items/53cec83abf12ce585b321dd9b9ba576a?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I mai samme år ble det annonsert at Jacob Vedøe aktet å sette i gang gruvedrift. https://www.nb.no/items/b4b87f3878b31b20eeeb9dcff3f36ab0?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Han bestemte seg for å selge nokså kort tid etter. https://www.nb.no/items/bea7cbbe56e191bbd2251006eeb50b44?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Sannsynligvis har han ikke kunnet få investorer med på prosjektet.

Dine tremenninger (de du har felles oldeforeldre med) vil som regel ligge mellom 90 og 400 cM selv om de av og til kan ligge utenfor dette området i begge ender. Når du da har 54 og 64 cM så er det felles opphavet trolig lenger ut en felles oldeforeldre, mest trolig felles tippoldeforeldre eller tipp-tippoldeforeldre, altså dine 4- eller 5-menninger. Mulig også en eller to generasjonsforskyvninger. Eneste måten å få dette bekreftet på er å slekstforske din linje bakover og de du har treff med bakover for å finne et felles opphav. Her har du et kart jeg liker å bruke for å finne sammenheng mellom cM og slektsskap. https://dnapainter.com/tools/sharedcmv4 Remi

https://www.newspapers.com/article/the-sequim-gazette-ragnar-temte/185446644/

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Grensesaken omhandler gården Lille Omland (gnr. 154) i Kvinesdal. Grensene mot nabogårdene Skjekkeland (gnr. 153), Baskår (gnr. 151), "Solberg" (Solbjørg, gnr. 169) og Eikebrokk (gnr. 168) blir oppgått. Gården Solbjørum (gnr. 152) kalles Rudlend eller Rullen i dagligtale og er også omtalt som Baskår-Rullen eller Solberg-Rullen. Det er en viss mulighet for at "Olle Rudlende" hørte til på den gården. Ifølge lensregnskapet for regnskapsåret 1614-15 bygslet "Oluff Trolle" en liten plass under Baskår "kaldes Solberg, som inted er tilforn affgangen, och Hanns Bardschor haffuer oplet for hannom". Siden sistnevnte "Solberg" lå under Baskår må det være gården Solbjørum/Rullen det er snakk om.

Kan ta med noen tips vdr søking. Du kan kun søke på det som står i kilden. Så står det "Lars Hans." i kilden så nytter det ikke å søke etter "Lars Hansen". Da vil du få null treff. Og noen navn har en tendens til å bli skrevet på flere måter. Mange av disse ligger inne i systemet, slik at du finner både Michal og Mikal ved å søke på Mikal, men systemet takler ofte ikke endring av vokal, så du bør kanskje søke etter "Mic*|Mik*. Da får du med både Mikkel, Mikael etc. Og tenk litt på hva en inder tror står skrevet. Indere har liten peiling på norske navn, så de tolker ofte bokstavene på en helt annen måte enn vi. F. eks. har jeg sett at Sveen blir til Svun og r kan fort bli til c (Lars -> Lacs). "Lang s" blir ofte til t eller f: Hanssen -> Hantsen (søk etter Han*, så unngår du problemet). Og ifm dåp kan du gjøre søk etter både far, mor og barn. Du treffer vanligvis på en av dem. Med litt erfaring så finner du ut hvordan du bør søke.

Margrete Schjelderup og Jacob de Lange fikk et uekte barn døpt i Årdal, Sogn og Fjordane den 9. september 1770. Kanskje det kan være til hjelp for å identifisere hvem Margrete var datter av.

Jeg tror det er riktig. Opholdssted: Kongsvinger Festning, festningsslave? Studiosus [studerende] Landværn Mvh

Vigsel? https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000202584 Og FT 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052284004233 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052284004234

Hei, Hadeland-Amerika Emigrant Forum har mange opplysninger om denne Gårdsrudfamilien, der alle søsken unntatt ei søster reiste til Amerika. De var blant de aller første som reiste fra Jevnaker, før 1850. Mange i familien brukte navnet Jackson i Amerika. Forumet har ikke hatt noen særskilte opplysninger om Lewis-Joseph Jackson annet enn han var født i Norge ca 1823, og at han døde i 1898, kona Mari døde 15.9.1900, begge i Clyde, Iowa Co., WI. Nå har Egil Johannessen postet mange gravminner for familien, med flere opplysninger som jeg ikke kjente fra tidligere. På gravsteinen er Lewis Joseph født 02.02.1824. Da er det kanskje bare å begynne å leite gjennom hele Norge. Det skal vel godt gjøres å få napp. Kanskje mannen het Lars i Norge, med farsnavn Johannesen/Johansen, Jensen, Jacobsen el.l, eller at faren het Johannesen/Johansen/Jensen osv. Det er ingen fra Hadeland som passer. [Ved personsøk i Digitalarkivet finner jeg EN Lars Johannesen f 2.2 1824, på Haukås i Hamre i Hordaland. Det forklarer ikke mellomnavnet. - se https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039669212] Det er mange feil i transkriberingene fra kirkebøkene. Fødselsdatoen til Lewis-Joseph på gravsteinen kan jo også være feil. Immigrasjonsdata? Det er vel mindre trolig at Lewis-Joseph tok navnet Jackson fra kona, Jackson var denne Gårdsrudsfamiliens etternavn i Amerika. De het Jensen, men det ble sagt at navnet ble skrevet Jackson av immigrasjonsmyndighetene, og da ble det slik. Takk til Egil for alle de flotte gravminnene. mvh PJD PS: jeg har mange opplysninger om denne familien, som jeg kan dele, dersom Sigmund er interessert. Det blir for mye å poste her.

I en julekalender forventes det at en uåpnet luke inneholder noe. Denne gangen må jeg dessverre skuffe de av dere som fremdeles henger med. «Ingen aktuelle referanser» noterte Leif Erik Nilsen i sin tid. Siden heller ikke jeg har funnet ting av interesse i tingbok nr 6, som for øvrig dekker år 1667, er det duket for fridag fra tingretten 🙂 Ellers takker jeg Jan Helge for rettelsen.

Dette er den typen som brukes i dag. Kan kjøpes hos diverse stempelleverandører: https://www.sam.no/kat/produkter/stempler-for-kontor/pregeverktoy-pregestempel-lakksignet/lakksignet/LAKKSTANG?srsltid=AfmBOop-1jobqwelowqI1arP8kaB4Or76BvkxosXuoFstRXe1gbUnz5Q

Takk igjen, da er Paulines opplysninger om vigsel bekrefta, og at Marte reiste sommeren 1880 til Amerika med de tre yngste barna Har lenka sammen norske kilder til Historisk befolkningsregister nye opplysninger om familien, her er oppslaget på Hans https://histreg.no/index.php/person/pe00000000137622

Dette er kanskje ikkje så mykje hjelp i i forhold til spørsmålet, men eg tek det med likevel: "Blind mann kan hogge ved." "Blind mann kan også skrive bøker". https://www.nb.no/items/db7c2027517343e210431af538c7a28d?page=15

Hør hør - jeg er ikke svaksynt, men jeg er rett som det er litt tjukk i hue, og har alltid fått masse hjelp her inne. Og så vil jeg gi deg kred for å være åpen om utfordringene dine, Adele Marie. mvh Morten Aasberg PS - det slår meg i det jeg skriver, at det finnes mange her inne som er gode på å tyde krøkkete skrift, og de skriver gjerne det de hjelper til med å tyde. Kanskje de ville være villige til å lese det inn på diktafonen sin på telefonen og legge lydfilen ved som et vedlegg til svaret. Og så tror jeg du vil være tjent med å minne oss på at du har utfordringer med synet de gangene du poster noe her inne. Selv er jeg jo tjukk i huet, så jeg har også lett for å glemme sånne ting. M

Dette er nok en utilsiktet konsekvens av at arkivverket.no ble fornyet denne uka. Jeg håper at det kan rettes opp i, for arkivverket.no har blitt fornyet flere ganger tidligere, uten at dette har blitt et problem. Takk for melding!

Hvis du tilhøyrer den generasjonen som lærte skjønnskrift har du ei force framfor dei som ikkje kan skrive leseleg handskrift i det heile. Det er ikkje så mange, vil eg tru, som her i landet kan skrive gotisk handskrift. Eg et ein av dei som har prøvd det, med vekslande hell, men eg meiner eg skal greie å gjere meg forstått. Lykke til!

"ante nuptias" - før ekteskapet.

Mye stemmer med den Johan Gustaf som er funnet. Men noe skurrer... Har fulgt han i forsamlingsbok i Sverige hvert år fram til 1950,ingen kommentarer om opphold i Norge. Han er bygningsarbeider,og bor med hustru i Østersund fram til 1950. Han er f. i Torp,Västernorrland, ikke Karlstad Värmland. Egil: har lagt inn fra hf med hennes foreldre tidligere. Hilsen Kari

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Dette ser ut som en kokosnøtt (ekstra vanskelig å åpne). Muligens er det noe å finne i forbindelse med konfirmasjonen, hvis Margretha Kannik ble konfirmert. Hun ble oppført som tilhørende statskirken i voksen alder. Derfor er det sannsynlig at konfirmasjonen finnes. Den er bare ike tilgengelig på nett ennå. Hun var altså født 20/05 1897, med mor gift kone Inger Gabrielsen født Leland eller Laland, far ukjent, men ikke Ingers mann, i henhold til Margarethas dåp i 1902. Barnet bodde hos Inger Kannik, som var fadder. Fadder var også L.G. Kannik. Jeg har ikke funnet noen referanse noen Margaret* født denne datoen før dåpen flere år senere. Det ble født en Margit i Bergen, men hun hadde gifte foreldre med andre navn. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007573184 Margaret må ha vært et eller annet sted i 1900-tellingen. Hun var ikke hos sin oppgitte biologiske mor, heller ikke hos fadderene ved dåpen i 1902, dvs. Inger Kannik https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252001500 Inger Kannik drev kolonialhandel på den tiden Margaretha ble født. https://www.nb.no/items/8acb78b4b537c0d2b0676e72d5e8cb8d?page=1&searchText="Inger Kannik" og drev fortsatt handel da Margaretha ble døpt. https://www.nb.no/items/e301c3e9b5c9cc1684e901e2d27c7375?page=1&searchText="Inger Kannik" Margaretha bodde heller ikke hos Lars G. Kannik, som var gift med barn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252022903 Fødselsdato er stort sett ikke oppgitt i tellingen, bare alder. Men det var flere Margareth* som var pleiebarn. En var Margaretha Olsen, på et barnehjem i Stavanger. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252028109 L. G Kannik var handelsfullmektig i 1900. For å se litt nærmere på fadderene til Margretha Kannik: I 1910-tellingen står Margrete Kannikk f. 20/5 1897 som datter av enkemannen L.G. Kannik, som også hadde barna Gabriel og Elida. Hun bodde ikke sammen med Inger Kannikk da. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615013324 I 1920-tellingen var Margrete Kannik med samme fødselsdato beskrevet som født i Kristiania, pleiedatter av Inger Kannik. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935054563 Margrete Kannik døde i 1928 https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004433693 Det er for kort tid siden til at kirkeboken er tilgjengelig på nett. Den antatte biologiske moren og hennes famiie: Inger Gabrielen f. Leland hadde giftet seg med Karl Emil Gabrielsen i 1886 https://www.digitalarkivet.no/kb20070102320560 Han var skibsfører. Hun hadde Margrete som mellomnavn. Laura Maries dåp i 1887 https://www.digitalarkivet.no/kb20070105310902 Erlings dåp i 1888 https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340234 I 1891-tellingen hadde de barna Laura Marie og Erling. Selv om mannen var på sjøen hadde ikke Inger Margrete Gabrielsen f. Leland noen hushjelp boende hos seg. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915003698 I 1892 fikk de et dødfødt barn. https://www.digitalarkivet.no/kb20060801010303 Det finnes sjømannsrull for Karl Emil, Sjømannsruller 1860-1900 for Stavanger, så det går an å finne ut hvor lenge han var borte av gangen rundt 1897. Men den ser ikke ut til å ligge på nett. https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000000411775 I 1900-tellingen var Karl Emil Gabrielsen også på sjøen, Inger Margrete Gabrielsen hadde bare Laura Marie boende hjemme. En Inger Margrethe Gabrielsen døde i 1938. Hun hadde en slags pensjon. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001251908 Karl Erling Gabrielsen ser ut til å ha dødd samme år. https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004571995 Det må nødvendigvis bli ren spekulasjon, men det er mulig at Margaretha Olsen på barnehjem i Stavanger i 1900 var den Margaretha som ble pleiebarn hos Inger Kannik. Det er også mulig at Margaretha Kanniks patronym skulle ha vært Larsen, og at hun var datter av Lars G Kannik. For ikke å snakke om Margaretha'er født i Oslområdet.