Toppliste

Med tanke på alle negative anmerkninger vedr. bruken av de nye tjenestene for skannede kirkebøker, fra alle typer brukere, så ser vi jo at Kristian Hunskaar, og andre kjente navn i Nasjonalarkivet for oss brukere, forsøker å forklare og ev. rettlede, og tusen takk for det. Jeg/vi har forstått at indeksering og tekniske registreringsrelaterte endringer har medført en nødvendig endring av programvaren. Men mine store spørsmål er: Vil noen av disse konkrete anmerkninger føre til at det blir foretatt endringer i programvaren? Ikke litt fiksing på uteglemte småsaker her og der, med vil de som har programmert dette, sette seg sammen, gå igjennom alle anmerkninger, og faktisk rette på programmet, i tråd med de innspill som har kommet fra oss brukere? Foreligger det noen planer for det? Jeg vet ikke hvilket resultat av dette nye visningsprogrammet man så for seg, i forhold til det gamle, hva var det man skulle oppnå? For hvem skulle dette programmet være en forbedring? Sett fra programmerenes side, og de som bestilte endringen, anses de kravene som oppfylt? Er dette en endelig versjon som vi brukere må leve med? I så fall, hvorfor det?

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Jeg skrev et svar på et spørsmål som dukket opp på Facebook, og ble oppfordre til å legge dette inn på en knapp merket Tilbakemeldinger på Digitalarkivet, og her i dette forumet. Knappen Tilbakemelding har jeg ikke funnet. Ja, jeg har prøvd, og prøvd, og lest og prøvd å forstå hvorfor man må gjøre endringer. Jeg er på ingen måte imot endringer, og jeg forstår at man må gjøre noe basert på noe av det som skrives, men når man har brukt det som har vært i mange år, ja så har man laget noen rutiner som man synes fungerer ganske så fra, som f.eks. hvordan man bygger opp et register over kildene man henter opplysninger fra. Jeg har bygget opp hele kilde registeret mitt med tekststrengen som i gammel versjon står oppe i høyre hjørne, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Jeg har mange hundre slike. For Møre og Romsdal alene har jeg 172 ulike tekststrenger som refererer seg til ulike kirkebøker, både ministeriel bøker og klokker bøker. Jeg kan ikke finne igjen denne tekststrengen. I den gamle versjonen er det også mulig å hente ut en kobling som tar deg direkte til innholdsfortegnelsen for en enkelte kirkebok, f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/77522. Denne er også dypt savnet. I den gamle versjonen finnes det et ikon, som når man trykker på dette, så blir det kopiert en tekststreng til utklippstavlen på pc'n, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Fødte og døpte 1927, Side 11 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711610240013 Hva som kommer med, kan man styre fra en egen meny. Disse tre tingene, jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette uten disse når jeg har mange tusen kildereferanser som er basert på det som har vært. Jeg håper at det er mulig å få disse tingene med videre.

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Må fortsatt spørre om det faktisk på død og liv er/var "nødvendig" å inkludere kirkebøkene i den "nye" visningen?? og gjøre det umulig å bruke den gode gamle visningen noe mer?. Selv om den "nye" dårligere visningen kanskje kan fungere en gang i fjern framtid, så fungerte jo den gamle visningen BEDRE enn den nye uansett!!.... Så hvorfor ikke bare beholde den gamle visningen på ALT (hvertfall kirkebøker og andre ting som den nye dårligere løsningen nå dessverre inkluderer!!)??? Da hadde man jo spart seg alt (det mulig da helt unødvendige!) arbeidet med å lage noen ny (dårligere) visning på f.eks kirkebøker!. (vet ikke eksakt hvilke ting som er tatt med i denne nye dårligere visningen digitalarkivet/nasjonalarkivet har funnet opp.) Om det "dessverre ikke går an" å reversere denne dårlige nye visningen tilbake til den gamle visningen for kirkebøker etc, hvorfor ikke da bare beholde BEGGE visningene, og la brukerne VELGE hvilken visning de vil bruke og IKKE gjøre noe mer??. Denne nye visningen er jo både mer krøkkete å bruke og manøvrere i, vises totalt anderledes enn den gamle og alle ikoner er på forskjellige steder og når man prøver å flytte på siden, uansett om man bruker piltastene eller drar med musa så "jobber" siden mer for å kunne flytte den. Listen er dessverre for lang til at jeg kan liste opp det jeg ikke er fornøyd med med denne nye dårligere visningen som digitalarkivet/nasjonalarkivet har funnet opp. Så, alt i alt.....på tross av at jeg har stor nytte av kirkebøkene, er jeg nå tvunget til å vurdere å IKKE se på noen kirkebok igjen pga denne nye visningen fordi den er så dårlig i forhold til den gamle. Har drevet slektsgransking i 40 år siden jeg var 9, og jeg er kanskje gammeldags, men den gamle visningen bare virket helt ypperlig, så hvorfor forandre den i det hele tatt?? Kirkebøkene burde man hvertfall ALDRI tatt med i den nye visningen!. Og det burde absolutt være mulig å BEHOLDE BEGGE visningene dersom den nye dårligere nye visningen "ikke kan" skrotes/reverseres.....og brukerne burde få VELGE hvilken visning de vil bruke. (Gamle var best uansett). Måtte bare få ut litt frustrasjon....den dårligere nye visningen gjør rett å slett at jeg ikke får lyst til å se i noen som helst kirkebok noensinne igjen!!.

Takk for mange gode innlegg. Vi setter stor pris på det arbeidet som gjøres i dugnaden og anerkjenner selvsagt de problemene dere opplever. Vi skal gjøre to endringer relativt raskt: - personer der dødssted er merket, skal heller ikke endres med automatisk lenking. Det innebærer at bidragsytere kan låse en side i forhold til maskinelle endringer. - cloudflare skal fjernes fra søkesiden nå man er innlogget. Vi planlegger også flere mindre endringer før vi starter på å gjøre det lettere å fjerne familierelasjoner. Litt generelt om systemet. Det er hele tiden mange forbedringer av systemet vi ønsker å gjøre. Men det tar tid og vi har begrenset med ressurser. Jeg lenker også mye manuelt så jeg har god innsikt i de opplevelsene dere har. Vi er også avhengig av maskinell lenking. Vi har nå lenket ca 27 mill. personforekomster. Hvis man manuelt lenker 100 personforekomster i timen, svarer dette til ca 125 arbeidsår. Algoritmer har laget over 90% av lenkene (hvor mye over er jeg usikker på) og vi er avhengig av disse. De aller fleste sider er laget av algoritmer. Hvis alle disse merkes som usikre, vil nesten alle sider merkes som usikre. Det er 6,4 mill personsider med minst to forekomster. Det er lett å finne personsider som er helt feil. De fleste av disse er laget med algoritmer, men ikke alle. Jeg har ikke noe presist estimat, men jeg tror ca 1% av lenkene er feil. Jeg tror vi skal klare å redusere det med ytterligere lenker. Nå har vi en så høy lenkingsandel, at en manglende forekomst hos en person oftere er feillenket til en annen person, i motsetning til å være ulenket slik det oftere var tidligere. Når vi flytter forekomsten til riktig person, fjerner vi også en feil. Markering av at sider er usikre vil også hjelpe. Da blir brukere litt mer nøye, og vi markerer som sikre lenker litt oftere. Når man er inne på en side, vil man kanskje oftere rette den opp. Vi får mer erfaring og stille større krav til algoritmene. Foreløpig har vi et problem at algoritmene ikke kan se hendelsesdato på begravelser. Vi har hatt noen IT-utfordringer med den planlagte måten å få disse på. Nå har en større andel av personene blitt lenket til begravelser (hovedsakelig ved hjelp av algoritmer utført et sted som har disse kildene), slik at dette har blitt en større problem som vi må løse.

Jeg er veldig glad dette problemet endelig har blitt anerkjent og er på agendaen, når jeg ser tilbake på mine innlegg her har jeg vært frustrert over dette i lang tid. Arild her har (som alltid) gode og gjennomtenkte tanker og forslag som jeg støtter fullt ut. Vi må ha en forsikring om at det manuelle arbeidet som legges ned ikke kan endres av en algoritme. Dette gjelder ikke bare lenking/delenking, men også at merknadene og referansene følger riktig profil samt at navn som er korrigert forblir det. Mange av oss har holdt på med dette så lenge og har lagt inn så mange timer med arbeid at skal vi orke å fortsette så er dette egentlig en forutsetning. Det er kvaliteten på innholdet som avgjør suksessen, ikke kvantiteten av antall lenkinger.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i Brukerforumet.

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Må få ut litt mer frustrasjon ang den nye visningen, som jeg nok ALDRI kommer til å bli fornøyd med….siden den gamle har virket VELDIG bra og fortsatt gjør det! Jeg er nok litt negativ til nye ting, men kommer aldri til å skjønne poenget eller vitsen med å lage et nytt bildevisningssystem når det gamle var/er både BRA og fungerte/fungerer helt PERFEKT!. Er jo ikke noe vits i å ha noe nytt ”system” da?!. Har derfor prøvd å gjøre en grundig gjennomgang av noen forskjeller mellom den gamle og nye bildevisningen. Den gamle er UANSETT BEST!. (Kan ha glemt f.eks oversiktene over kirkebokinndelingen og annet ”småplukk”, men dette er det jeg har kommet over så langt) Jeg har ikke brukt mobilvisning noensinne siden jeg anser den for mer ubrukelig enn fra vanlig datamaskin. (Den nye bildevisningen er hvertfall ubrukelig i forhold til den gamle!). DESSVERRE er kirkebøker inkludert i den nye dårligere visningen. Men det ser heldigvis ut til at alle folketellinger fortsatt ER(?) i den gamle GODE visningen!. (Heldigvis, og det gjelder hvertfall skiftekort også!). Kirkebøker og andre ting burde ALDRI vært tatt inn i den nye visningen i det hele tatt. For å sammenligne har jeg basert meg på folketellinger fra den gamle GODE bildevisningen https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 , og basert meg på kirkebøker https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 fra den nye DÅRLIGERE visningen. 1 Jeg har benyttet F11 for å gjøre siden til fullskjerm, dette kan gjøres i begge ”visninger”, men den gamle visningen er MEST optimal. Gamle visningen gir BEST oversikt. 2 De 2 visningene er totalt forskjellige, noe som gjør ALT mer forvirrende, og det er også andre ikoner i den nye DÅRLIGE visningen enn det er i den gamle GODE visningen. 3 Den gamle GODE visningen er veldig oversiktlig i forhold til den andre ”visningen”. Øverst i den gamle visningen får man oversikt over hvor kirkeboksiden er å finne inkl bilde-ID, og under der hvilken folketelling det er og fra hvor og når. VELDIG greit og lettvint!!. 4 I den nye DÅRLIGERE visningen derimot er det øverst viet totalt unødvendig stor plass til info om kirkeboka etc og også ”Lenker”, ”Restriksjoner” og ”Teknisk informasjon” og disse tar også FOR STOR plass på siden øverst der, og enda har man ikke kommet ned til selve kirkeboksiden engang!. DÅRLIG!. 4a Den gamle GODE visningen av selve kirkeboka er VELDIG grei i forhold til den andre ”visningen”!. I denne visningen er det flere ikoner rett over selve kirkeboka, f.eks det borterste (3 streker) som inkl husk zoom, posisjon og skjul oversiktskart, men også de andre ikonene der, spesiellt det med fullskjerm av og på, kopier til utklippstavle, og last ned. VELDIG lett å laste ned eller gjøre ALT i den gamle visningen. Det er jo også en knapp å klikke der som man kan gå til neste eller forrige side. VELDIG nyttig!. 4b Og når man bruker hjulet på musa i gamle visningen beveger man siden ned og opp og man kan bruke + og – tegnene til forstørring og forminskning av siden…helt YPPERLIG i forhold til den andre ”verre visningen”!! 5 Den nye DÅRLIGERE visningen derimot….. Over kirkeboka, ser man riktignok at det f.eks er døde og begravede og årstallet, men ikonene ved siden av er unødvendig store og FORSKJELLIGE fra den gamle GODE visningen, noe som gjør ting forvirrende. 6 Dessuten ligger ikonene i den nye DÅRLIGE visningen ”RUNDT” kirkeboka og IKKE over kirkeboka, slik som i den gamle GODE visningen. 7 Videre i den DÅRLIGE nye løsningen….hjelper det ikke bare å begynne å bruke ”musehjulet” slik som i den GODE gamle visningen….neida!....når jeg bruker ”musehjulet” i den nye DÅRLIGERE visningen beveger bare deler av siden seg og jeg kommer ikke nedover til selve kirkeboka om jeg ikke benytter ”musehjulet” på rette delen av siden(!). Virkelig irriterende!. 8 Angående ikoner i den nye DÅRLIGERE visningen så er jo noen selvsagt like som i den gamle (de 4 på SIDEN av selve kirkeboka, men de ikonene er STØRRE. 9 Og for hver eneste gang man bruker ”musehjulet” på den nye DÅRLIGE visningen så blir kirkeboksiden bare enten mindre eller større og det er MYE vanskeligere å manøvrere også siden man må gjøre det på rette delen av siden for å få det til i det hele tatt!. 10 Det går riktignok an å trykke F11 og så trykke ikonet for ”åpne fokusmodus” (kalt fullskjerm av/på i den gamle GODE visningen), men det er allikevel uansett MER tungvint å bruke den nye DÅRLIGERE bildevisningen enn den gamle pga alt sammen!....bl.a manøvreringen på den nye ”visningen”. 11 Og det å finne f.eks ”husk zoom”, posisjon eller ”skjul oversiktskart” i den nye DÅRLIGE visningen er jo en vitenskap i seg selv!!. UTROLIG TUNGVINT!. Bl.a disse er jo UTROLIG MYE lettere tilgjengelig i den gamle GODE visningen!!. 12 Det å laste ned i den nye DÅRLIGERE visningen er også en vitenskap å måtte finne ut av. MYE lettere å gjøre det i den gamle GODE versjonen siden den jo har en knapp å trykke på for å gjøre det og er MYE ryddigere også. 13 På grunn av alt tullet med denne nye DÅRLIGERE bildevisningen får man IKKE noe mer lyst til å se på noen som helst kirkebok noensinne igjen!!. Den nye DÅRLIGERE visningen ( https://nye.digitalarkivet.no/source/1134/parish/24f9a266-e885-45cb-854b-8208d79bc363 ) er rett å slett så å si nesten unavigerbar, forvirrende, tar opp mer plass på siden, mye mer komplisert og vanskelig å finne det man leter etter, og derfor totalt unødvendig hele den nye visningen (hvertfall for kirkebøker sin del). Unødvendig også spesiellt med tanke på at den gamle visningen fungerte helt fint og uten problemer, og har stortsett de samme mulighetene, men LETTERE å finne dem når man trenger dem!. Den gamle GODE visningen ( https://media.digitalarkivet.no/view/37001/671 ) derimot gir et VELDIG MYE mer ryddig bilde av både kirkeboka og ikonene og LETTERE å finne fram til alt også!. Den er også veldig ryddig med (verken for store eller for mange) de nyttigste ikonene….og de er stortsett samlet på ett sted også! Alt i alt: 1 Man får IKKE noe mer lyst til å se i noen kirkebok noen gang noensinne med denne nye DÅRLIGERE visningen. 2 Den gamle GODE visningen fungerte helt YPPERLIG på f.eks kirkebøker, så hvorfor på død og liv overføre ”noe som helst” til noen ny DÅRLIGERE visning?? (for det er jo det den nye visningen er!). 3 Digitalarkivet/nasjonalarkivet ØDELEGGER hele den gode opplevelsen med å lete i kirkebøkene (og andre ting), og hvorfor ØDELEGGE/Ruinere en ordning som allerede fungerer helt YPPERLIG?? 4a Så…..gamle visningen: Helt YPPERLIG! 4b Nye visningen: nesten UBRUKELIG! 4c Og det er INGEN vits i å lage ny ”versjon” av den gamle visningen dersom den gamle visningen fungerer fint….og det gjør den jo!. 5 Så….SKROT den nye visningen totalt, eller BEHOLD BEGGE så kan brukerne VELGE hvilken av visningene de vil bruke til enhver tid….eller i det minste TA VEKK kirkebøkene fra den nye DÅRLIGERE visningen….. Jaja….måtte bare lufte dette litt….(må jo lure på om de ”utviklerne” av nye ting faktisk mister jobben dersom de ikke ”finner opp” noe nytt som INGEN vil ha?!).

Helt enig med Olaf Larsen, håper på svar på dette innlegget fra Kristian Hunskaar som er primus motor her. Jeg har ikke lest igjennom alle innleggene som er skrevet i denne lenken, og det kan hende jeg gjentar hva andre har kommentert. Vet det tar tid til å omstille seg og bli vant til et nytt system, men det er noen ting jeg ønsker å trekke frem som jeg synes er kronglete med det nye visnings-formatet: *En begrensning bør legges inn i fht å bevege seg horisontalt i bildet. Man kan nå bevege seg langt utover selve siden i kirkeboka på både høyre og venstre side. I og med at det er treghet i systemet så er det vanskelig å "treffe" på margen. *Det bør legges inn om det er Ministerialbok eller Klokkerbok under opplysniger på venstre side *Det er veldig mye "lagging" i systemet (ifht det som var tidligere) både når man skal gå fra side til side og opp og ned på siden, noe som fremstår som det største problemet. Den gamle visningen lagger også nå. (kan komme av nettleseren, som noen har påpekt) *Det er vanskelig å kopiere/treffe blink på kildehenvisningene (kan komme av lagging i systemet). Lenkene burde ligge høyere opp på siden så man ikke må scrolle for å se dem. Kanskje best der de lå tidligere - på høyre side. *Når man holder musa over f.eks. dp (fødte døpte) eller gr (døde begravede) i en spesifikk kirkebok i det gamle visnings-formatet, så kommer årstallene som boka dekker opp. Nå kommer bare teksten opp (fødte døpte/døde begravede) og man må klikke inn i boka for å se hvilke årstall som blir dekket av den spesifikke boka. Dette er veldig tungvint. *For meg er det mye uhensiktsmessig tekst på venstre side under Digitalarkive og kildeinformasjonen. Dette kunne vært gjort mye smidigere, det blir en del scrolling opp og ned.

Det er nå litt enklere hvis man ikke er logget inn. Vi har nå fjernet bruken av CAPTCHA (bildegjenkjenning for å bekrefte at man er et menneske) med en teknologi Cloudflare som skal klare å gjenkjenne om brukeren er menneske. Dette brukes på søkesiden og personsidene. Nå er det slutt på å gjenkjenne biler, sykler, broer etc. i bilder for de som ikke er logget inn. Vi håper dette virker og ikke overbelaster systemet. Neste skritt er å sørge for at histreg igjen blir indeksert av søkemotorer. Vi har også endret slik at personsider der sted for dødsfall er fylt ut, vil ikke bli delenket ut fra algoritmer. Ved å fylle ut dødssted, reduserer man sannsynligheten for at siden blir endret. Det er mulig å fylle ut med "Ukjent". Det vil også hindre delenking. Uansett ønsker vi at lenker skal markeres som sikre hvis det er avvik i fødselsår, flere ganger i samme folketelling og lignende.

Artikkelen om Johanne Lovise Glad m/familie ble tidkrevende når hovedpersonen har brukt mange forskjellige navn i sitt liv, men den vil bli publisert i høst-nummeret av Genealogen.

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Ja, ein har mange kyrkjebøker som aldri vil bli indekserte i det gamle visningsprogrammet. Men det burde vere mogeleg å la gammal uoppdatert versjon i gammalt visningsprogram leve side om side med nytt visningsprogram, på same måten som at "gamle" Digitalarkivet levde i fleire år side om side med dagens digitalarkiv. "Alle" visste at "gamle" Digitalarkivet ikkje vart oppdatert. Også her ville Nasjonalarkivet skru dette av så raskt som mogeleg, men snudde etter massivt press frå brukarane. Begge visningsprogramma bør som minimum få leve side om side fram til det nye visningsprogrammet er ferdig utvikla, alle manglane retta opp og visningsprogrammet er grundig testa. Der er ein ikkje på lenge enno. Dette vil gjere at ein kan teste nytt visningsprogram opp mot det gamle. Eg brukar f.eks. gammalt visningsprogram for å få ein skikkeleg kjeldereferanse av gammal type, med nummer på kyrkjebok osv. Så får ein heller i mellomtida setje på ein STOR varseltrekant om at materialet ikkje vil bli oppdatert, og at mange (fyrst og fremst nyare) kyrkjebøker manglar eller vil mangle indeksering. Vil ein sjå desse kyrkjebøkene må ein då velje å gå til det nye visningsprogrammet.

Nei, dette er ikke bare en vanesak. Slik det er i gammel versjon, kan man på PCen ha et annet program (for eksempel Microsoft Word) aktivt i et vindu i redusert størrelse, og skrive i dette. Samtidig kan man ha den skannede kilden i et ikke aktivt vindu i bakgrunnen. Med den rette innstillingen i Windows kan man da flytte og zoome bildet i bakgrunnen med musehjul, uten å aktivt gå ut av Word. Med den nye versjonen må man forlate Word, gå til det skannede bildet og flytte, og så tilbake til Word. Etter min mening betydelig mer tungvint. Og, som jeg har skrevet før, stikk i strid med det som er standard i mange andre programmer, for eksempel på en nettside. Her er et eksempel på hvordan jeg jobber. Det er riktignok fra en tingbok, men jeg regner med at alt skal over på den nye løsningen etter hvert. Her har jeg Word i aktivt vindu, mens tingboken ligger bak. Her kan jeg med musehjulet flytte tingboken opp og ned og sidelengs uten å forlate Word.

Når jeg lager en slektsbok, vil jeg gjerne referere til kilden for opplysningen jeg gir, som for eksempel en fødsel/dåp. I den gamle visningen var det enkelt å stedfeste hvor i landet, hvilken bok og hvilket sogn/prestegjeld dåpen skjedde ved å kopiere "tittelen" øverst i bildet, som: Hedmark fylke, Innset, Kvikne i Kvikne, Ministerialbok nr. 5 (1841-1862), Fødte og døpte 1855, Side 46 For egen del lagrer jeg denne tittelen i slektsprogrammets kildebase. I den nye visningens "fokusmodus" ser det slik ut: Kvikne prestekontor, AV/SAH-PREST-064/H/Ha/Haa/L0005: Kirkebok for Kvikne, 1841-1862, s.46 Dette gir alt for dårlig informasjon. Arkivreferansen er totalt uinteressant som kilde. Få tilbake den gamle tittelen. For Kvikne spesielt, det ligger et sogn i Oppland med samme navn: Oppland fylke, Kvikne i Nord-Fron, Klokkerbok nr. 2 (1851-1883), Fødte og døpte 1855, Side 25 Ingen tvil om hvor i geografien vi er. Ny visning: Nord-Fron prestekontor, AV/SAH-PREST-080/H/Ha/Hab/L0002: Klokkerbok for Kvikne, 1851-1883, s.25. Kjære Digitalarkivet, ta bort arkivreferansen og sett inn "tittel" etter gammel modell! Arkivreferansen finner man jo alikevel, når man lukker "fokusmodus"!

Har nokon i Nasjonalarkivet sagt dette? Kvifor har dei slikt hastverk? Då "gamle" Digitalarkivet til slutt måtte stengast var det på grunn av programvare som ikkje kunne oppdaterast gjorde systemet sårbart for hacking. Dette er vel ikkje noko gyldig argument for å fjerne kyrkjebøkene frå det gamle visningsprogrammet, som vel skal brukast til folketeljingar, skiftemateriale, pantebøker og alt anna ei stund til?

Positivt å se at det (av og til) faktisk tas hensyn til brukernes ytringer og ønsker. Det jeg savner fra den gamle løsningen, hva sidenavigeringen angår, så gjelder det bruk av musen i kombinasjon med tastaturet: Musehjulet: Ruller siden opp/ned (vertikalt) Shift + musehjulet: Ruller siden mot høyre/venstre (horisontalt) Ctrl + musehjulet: Zoom inn og zoom ut For eget vedkommende så er dette blitt min raskeste måte å jobbe på i sidevisningen. (Kansje litt) overraskende: Begynner faktisk å bli mer komfortabel med det nye konseptet, og at det er "øvelse gjør mester" som gjelder også her. Som 70-åring og inngrodd i gamle rutiner så innser jeg at TTT 😂

Det har vore litt fram og tilbake når det gjeld skjerpinga av svart-kvitt-bilete, men eg tykkjer generelt at svart-kvitt-bileta i det gamle visningsprogrammet er blitt dårlegare enn før. Samstundes legg eg merke til at bileta ser betre ut i det nye visningsprogrammet. Eksempel: Gammalt visningsprogram: https://media.digitalarkivet.no/view/1982/277 Same side i nytt visningsprogram: https://www.digitalarkivet.no/kb20050818031204 Dette bør gjerast noko med, sidan det gamle visningsprogrammet er einaste mogelegheit for visning av alt anna enn kyrkjebøker. Eg lurer på følgjande: Kva er årsaka til at bileta tilsynelatande er skarpare i det nye visningsprogrammet? Vil det bli gjort noko for å få til tilsvarande forbetring i det gamle visningsprogrammet?

Litt gode tilbakemeldinger før påsken angående aktører som sikkert de fleste av oss benytter mye i slektsforskningen: 1: Nasjonalbiblioteket: Bare funker! Jeg ønsker at flere aviser slutter å tviholde på sine gamle-gamle utgaver, og gir slipp. Det lov å drømme... 2: Kartverket: Ny versjon av norgeskart.no kom nå i midten av mars. Litt tilvenning er det jo, men er blitt mye bedre, kjappere og "snappy". Nå kan man merke en gård/bruk (som også tidligere), men nå sende URL'en/linken på mail eller poste her, og valgene om merking o.l følger med i URL'en, og vises på samme måte hos epost-mottaker eller forumleser!! Særdeles bra! (En og annen ting mangler i forhold til den gamle versjonen. Gjelder også her gamle lenker. Jeg har sendt melding om det til Kartverket. De har tidligere kommet ønsker i møte på en relativt kjapp måte.) 3: RHD: Spesielt viktig med Matrikkelen for 1886. Enkel måte å kjapt konvertere Løpenr. til Gnr/Bnr. Ser ut til å ha stabilisert seg. Det var mye nedetid i fjor. 4: Trinitatis.no: Bare er der, og virker... Så til, 5: Nasjonalarkivet: Mye er sagt her i tråden (også av meg), og savner som Olaf Larsen (like over her) en tilbakemelding/anerkjennelse ("ja, vi dr*** på draget, og jobber med saken"). Jeg så nylig den humoristiske YouTube filmen fra Forbrukerrådet om nesten det samme tema: A Day in the Life of an Ensh*ttificator Tankene gikk straks hit til forumet og omtalen av den nye løsningen... God påske, alle!

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i "Spør Arkivverket – Tekniske spørsmål".

Problemet her er ikke at en og annen profil blir "ødelagt". Problemet er at tusenvis av gjennomarbeidede profiler plutselig blir ødelagt. Når en har brukt mye tid på å finne riktige navn, riktige fødested etc, så er de rimelig fortvilt at en ny kilde skal slette alt dette og erstatte det med data som ikke er kontrollert. De aller fleste steder er det den nye kilden som blir HP og data hentes fra den. Håper derfor at følgende kan gjøres ved automatisk lenking: Hvis en profil er gjennomarbeidet, dvs at dødssted er fylt ut, så beholdes HP uendret og alle data hentes fra gammel profil, ikke gammel HP eller ny kilde. Og at tilsvarende endring kan innføres: Hvis jeg må slette en eller flere kilder, så beholdes navn, datoer etc slik at det ikke genereres på nytt selv om det evt tilordnes en ny HP. Venter med gru på at dere "snart" kobler inn FT 1930. Plutselig er 5 års arbeid slettet med ett tastetrykk.

Hvor ble det av språkvalg i kirkekbokoppslag ved søking etter person og viderekobling til kirkeboken (i flytende bilde?). Bruker engelsk språk og trenger navn på prestegjeld/sokn på dette språket i tillegg til info om sideopplysning etc. All min struktur er basert på det gamle kirkebokoppslaget du fikk ved valg av kategori (fødsler, viede, døde osv.). Ønsker det gamle bildet av kirkeboken tilbake. Såvidt jeg kan finne ut lar det seg ikke gjøre nå. Tungvint, ubrukelig er ord jeg bruker nå. Det viktigste er pr. nå engelskspråkelig funksjon i kirkeboken i den nye versjonen. Når kommer den?

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Då hadde eg altså rett. Dette var skuffande, sidan endringa truleg vil vere til det verre for størstedelen av brukarane. Men var det ikkje krav til universell utforming også då den forrige løysinga vart utvikla rundt 2016? Likevel fekk ein til ei løysing der ein brukte mindre luft, mindre skrift, færre knappar og som har fungert svært godt.

Takk for engasjerte og gode innlegg. Undertegnede har lest alle, selv om jeg bare har svart på noen få av dem.

Jeg har nå lenket alle født i 1908 til 1920 for "min" kommune, og ser at jeg har tilnærmet 100% lenkingsgrad mellom 1910 og 1920. Det er noen få som flytter til et annen kommune, men de blir funnet igjen. Det som dog forundrer meg er at det er mye mer feil i f. dato for 1910-tellingen enn 1920-tellingen. Generelt skulle en tro at jo nærmere en er jo mer riktig ville det være, slik at for de født i 1908-1910 burde f. dato i 1910-tellingen vært mer korrekt enn i 1920-tellingen, men slik er det ikke. Nå er ikke 1910-tellingen linket direkte opp, så jeg har ikke brukt tid på å sjekke originalen, men jeg vil tro at avskriften er riktig. Det er gjerne ett siffer som er feil enten i dato eller år. Etter å ha gjort en komplett linking av alle disse + partnere, ca 1.600 personer, så er det litt overraskende at jeg klarer å følge alle fra vugge til grav inkl folketellinger og koble de til sine foreldre. For de aller fleste har jeg også funnet vielsesdato, mens jeg for noen få må nøye meg med lysningen i avis eller kirkebok.

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

For meg ser det nesten ut til at Kristian har teke seg ein lang (og velfortent) ferie. Eg vil tru at han og/eller andre i Nasjonalarkivet vil komme på bana etter kvart.

Jeg er helt enig, akkurat det med hvordan man forflytter seg i bildet er veldig bra. Det er det samme i Arkivdigital, Ancestry, FamilySearch og andre. Det er andre ting som ikke egentlig har med selve bildevisningen å gjøre i det nye som er problematisk.

Hjertens enig, men tror "melkemannen" heter Madsen. Mvh

Westereng er nabo til gården Pung i Garder/Vestby. men av mine «tipper» hadde bruket en periode før han kjøpte gård i Garder. Artig! vh Jarleif

Ja, la det bli mulig å flytte ved hjelp av piltastene!. Det var det i det gamle VELDIG EKSTREMT GODE systemet i motsetning til det nye!. Finner heller ikke ut åssen det går an å kopiere en hel kirkebokside lettvint....totalt både delvis umulig og ubrukelig dette nye systemet!. Kirkeboksiden man ser er jo så liten når man først kommer inn på kirkebøkene og selve den nye ordningen er jo bare så mye mer tungvin enn den gamle. Skulle gjerne ha fortsatt å brukt den gamle løsningen til evig tid...simpelthen fordi: den virket BRA i motsetning til hva den nye gjør. Skjønner fortsatt ikke hvorfor nasjonalarkivet på død og liv skal ha noe nytt hele tiden og hvorfor man "alltid" må forandre på noe som faktisk virket ypperlig!. Tenkte liksom jeg skulle kopiere denne kirkeboksiden i sin helhet jeg (jpg) https://nye.digitalarkivet.no/source/9084/parish/8d31899c-646c-449f-8113-e2dd5d06eb4a men det gikk jo selvsagt ikke an...finnes jo ikke noe lett sted å finne ut hvordan man kopierer siden!!. EKSTREMT krøkkete å manøvrere uansett hvordan man gjør det med denne nye ordningen, bl.a med å ikke kunne bruke piltastene for å flytte siden og være tvunget til å klikke på kirkeboksiden, holde inne museknappen for deretter å flytte kirkeboksiden på den måten....tungvint!. Når det er mulighet for å søke i kirkebøkene virker det jo helt YPPERLIG, men når det kommer til at man faktisk må gå inn for å SE på selve kirkeboka virker ALT katastrofalt med denne nye løsningen nasjonalarkivet har "funnet opp"!. Får liksom ikke noe lyst til å lete i kirkebøker så lenge denne nye løsningen eksisterer i det hele tatt, selv om jeg kanskje har lyst... Beste ville være å bare reversere hele denne nye ordningen med kirkebokvisning tilbake til slik det var før!. Jaja...."uheia" nasjonalarkivet som gjør ting vanskeligere og innfører unødvendige metoder med denne kirkebokvisningen!.

Med begrenset tid til å finne svar selv spør jeg om hjelp til å finne ut mer om aktørene i Skisland-prosessen. Siden Salve Mannflå, Guro Mannflå og Ola Gautsson nevnes i prosessen så mener jeg det er grunnlag for å identifisere ollaff stor wattne med Ola Gislesson på store Vatne. Med Aslak Osestad i Sør-Audnedal, Henrik Aslaksson og Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad utvides kretsen av mennesker som på et eller annet vis hørte til gislesønnenes ætt. Kanskje var ætten likevel ikke så ubetydelig? Foreløpig har jeg følgende fakta om de mest aktuelle aktørene: Aslak; ; Osestad; Sør-Audnedal (gnr. 109);. Aslach oßestad i Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster (krigssk.). Torbjørn Sjurdsson på Hægebostad i Vigmostad: Torbiørn Hebostad er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Valle, V-A (1591-hyll.). Thorbiørn heggebostadt er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han som nr 8 av 9 lagrettemenn i Lista len dømmer sammen med lagmannen i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1594 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiørnn Hebostad i Foss tingsted skatter i 1600 av en halvgård (bygn.sk.). Torbiern Hegboestad i Foss tingsted skatter i 1611 som leilending og som odelsbonde av 1 1/2 hud (krigssk.). Torbiørnn Hegbostadt er 22.6 1612 på arvetuften ytre Ågedal i Bjelland, hvor han som nr 7 av 12 lagrettemenn i Lista len avsier dom i en eiendomstvist (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Ola; Gislesson; Vatne store; Vegusdal;. Slekt: Nevnt 1582–1624 som sønn av Gisle Toresson og bror til Gaut Gislesson. Åpenbart også bror til Eivind Gislesson. Gift med Taran Eriksdotter og trolig far til Gaut Olsson på Kjælevatn og dennes søsken Helge Haukom (halvbror?), Gisle Store Vatne og (Anne) Olsdotter. Kilder: Brødrene goed gislesenn, och Olluff gisleffsenn er 17.7 1582 på Oddernes lagting, hvor lagmannen dømmer at de (som odelsmenn) får innløse Vatne (store) med de to ødegårdene (Kjælevatn og Haukum i Vegusdal) fra Tollev Lausland i Finsland, som har kjøpt dem fra Reidar Bjørnsson. Jon Simonssons lagmannsdom (14.8 1554) blir dermed stående. Reidar Bjørnssons arvinger dømmes til å betale brødrene landskylden de har mistet etter at en kvittering ble utstedt (ekstrakt i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). gisleffs sønn, Olluff Stouruatten legger 17.4 1623 frem et brev utstedt 20.6 (eller 29.6) 1578, om at Pål Foss og Steinar Mollestad (begge bosatt i Birkenes) vitner om at de var med Gisle Toresson til Bakke lagting i Råbyggelaget, da han vant Vatne under seg og sine arvinger. Oluff gislessenn boendis paa Stour Vattenn er 17.4 1623 på Vatne store i Vegusdal, hvor han møter brorsønnen Svein Gautsson i en rettssak om ødegården Kjælevatn. Ola hevder at Kjælevatn har tilhørt Vatne store siden "Arilds tid" og at gårdene er deres odel, men at Svein har solgt den til Henrik Aslaksson i Valle sokn i Lista len og Tarald Støle i Oddernes, uten at den er lovbudt ham. Flere eldre brev legges frem for retten. Ola Gislesson vinner saken og tildømmes erstatning for tapt landskyld (halvparten av landskylden) i de 41 år 2 huder i de tre gårdene var pantsatt til Dolholt-folket (ekstrakt av papirbrev i RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). I et annet brev utstedt samme dato (17.4 1623), pantsetter Svein Gautsson i Høvåg sin odel og eiendom i Vatne store og ødegårdene Kjælevatn og Haukum til sin farbror Oluff gislessenn og dennes kone, Taran Eriksdotter. Sveins far kalles da for Gaut "Toresson", noe som åpenbart er feil for Gaut Gislesson (RA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne II). Olluff store Watten eier i 1624 1 hud i Vatne store, 1 hud i Haukum vestre og 1 hud i Kjælevatn i Vegusdal. Ingen medeiere nevnt (Odelsmt. 1624, nr 886). Ola Gislesson er trolig far til Gaute Olsson på Kjælevatn, som 26.6 1630 tilpanter seg Sigrid Olsdotters arvelott i Kjælevatn for 14 daler. Ved pantsettelsen, som foregår på Østenhus lagting, blir Sigrid representert av sin ektemann, Per Klemetsson på Natveid i Birkenes (NRA-diplom papir). I en rettssak fra 13.10 1638 nevnes halvbrødrene Helge Haukom, Gisle Store Vatne og Gaute Olsson Kjælevatn. I saken nevnt en søsterpart som Gisle Vatne har tilpantet seg fra sin søstermann, Ola Ingvarsson på Årikstad [i Vegusdal]. Søsteren er trolig identisk med den Anna Olsdotter som Helge Haukom må stå til rette for (innført i NHKI-avskrift av defekt domsakt datert 21.9 1716 – 7.10 1717, orig. i SAK, dep 466. Paul Setane, Oggevatn, 1).

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

Og her følger et mer omfattende referat av de to Skisland-sakene: I en odelssak 16.10 1611 på Skisland i Iveland, dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hægebostad og Ola Storvatne [store Vatne] på den ene siden og Aslak Skisland. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at Guro Mannflå eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). * * * * * Odelssaken om Skisland i Iveland gjenopptas 29.6 1613, på Bakke lagting i Råbyggelaget. Etter en gjennomgang dagen i forveien, konkluderer fogden og seks lagrettemenn med at vitneprovene til Henrik Aslaksson og hans medarvinger er ugyldige som bevismateriale. Blant flere formelle feil pekes det i særlig grad på manglende innstevning av vitner, og at ingen av vitnene eksplisitt har uttalt seg om odelsretten til gården. Det vises til vitneprovene fra 16.10 1611, og vitneprov og dokumenter vist i retten for lagmann og tolv lagrettemenn 17.9 1612. Fra den siste saken (som for øvrig ikke kjennes i original) nevnes følgende dokumenter og vitneprov (A–E) A. Et brev utstedt fra Finsland 1550 (uten dato), hvor to menn kunngjør at Steinar Ljodulvsson lyste for dem at verken han eller hans far visste annet enn at Skisland var Tore Gunnarssons rette odel. B. Et brev utstedt fra Ivelands kirkegård 8.4 1582, hvor tre menn kunngjør at Torjus Ivarsson spurte Gunnar Møkjåland og Ljodulv Eieland om de var villige til å gi fra seg Skisland fremfor å møte Torbjørn Sjurdsson i retten. Gunnar og Ljodulv svarte da at selv om Skisland (var eller) hadde vært i deres eie, var de villige til å avstå gården. C. Et brev fra (15)96, hvor to menn kunngjør at Thorbiørnn Siffordzenn, paa hegbostad spurte Endre og Gunnar Nateland om de ville stå ved deres fars ord. D. En (lagmann) Peder Christenssøns dom avsagt på Bakke lagting 1583, hvor Endre Nateland ble dømt for mened. E. Også en annen gang skal Endre Nateland ha provet at Skisland var Guro Mannflås odel, et prov som på bakgrunn av 1583-dommen ikke kan regnes. Tilbake i 1613 sverger Henrik Aslakssons nye vitne, Kristen Tveit, på at han og mange andre menn for 40 år siden var på Skisland for å hogge tylvter til det første huset Aslaks far Gunnstein lot bygge. Gården lå da øde, og Kristen visste ikke hvem som hadde odelen. Henrik Aslaksson påberoper seg videre å ha stevnet flere vitner, men oppgir at de ikke har rukket frem i tide. Mot dette fremlegger Aslak Gunnsteinsson to dommer utstedt av den avdøde lagmann Peder Christenssøn. I den ene dommen, avsagt på Bakke lagting 31.7 1583, fremgår det at Nils på Birkeland i ombud Aslak Gunnsteinsson spurte etter Søren Olsson på Skisland, som hadde stevnet Aslak. Søren møtte ikke, men ble idømt bøter for ulovlig bruk av Skisland. All avl tilfalt landdrotten (dvs Aslak). I den andre dommen, avsagt på Nedenes lagting i 1583, hadde Anne Kristensdotter stevnet Søren Skisland for å ha tatt over Skisland slik at hun måtte rømme gården. Søren hadde da tilstått å ha flyttet dit uten å ha sikret seg bøkslen. Lagmannen dømmer at Anne skal ha Skisland inntil Torbjørn Sjurdsson kan tilbrigde seg gården som han hevder er sin odel. Aslak Gunnsteinsson hevder i 1613 at Skisland også har vært eid av hans far Gunnstein og hans «godfar» Aslak Ljodulvsson. Sistnevnes sønnesønn Aslak Gunnsteinsson er nå tredje mann (eller «langfedre») som sitter med gården. Dommen som avsies i 1613 er at Aslak skal beholde gården inntil Henrik Aslaksson og/eller hans medarvinger klarer å føre lovlige odelsvitner som beviser deres påståtte hevd (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Takk for den! Vi er vel framleis ein del folk her som var inne på Digitalarkivet same morgonen som lokalradioen kunngjorde at det var opna - og vi må vel kanskje hugse på at vi har opplevd eksistensielle kriser før også - som td då vi måtte finne oss i å misse vårt kjære Oldervollske system; vi var vel også den gongen overbevist om at verda kom til å gå heilt i stå? Eg vel å vere optimist, og håpar vi endar med noko som både arkivverket og vi slekts-nerdane kan leve med, men ein enkel kopieringsknapp, som den vi har hatt til no, er heilt nødvendig..

En bønn til Arkivverket. Les innlegget fra Daniel Fosstvedt nøye, og legg legg dere dette på minne. Det gir en god rettesnor for det videre arbeidet med hvordan den nye løsningen for kirkebøker MÅ forandres. Jeg anbefaler Arkivverket å invitere personer fra dette forumet til å bidra i det videre arbeidet. Det kan enkelt gjøres med en egen lukket gruppe på Facebook som får tilgang til testversjoner av de foreslåtte endringene. Det er mange personer i dette forumet som har lang erfaring med bruk av digitalarkivet i sitt "arbeide" med "slektsforskning" og vet hva som virker bra og hva som virker dårlig.

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.