Toppliste

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Nr. 64: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236968 Nr. 65: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236969 Nr. 66: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236970 Nr. 67: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236971 Publisering av nr. 68-95 er satt opp på en kortsiktig arbeidsplan. Nr. 64-67 vil vises i søk/treff fra og med i morgen: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-04000000000725&source_types[]=TBOK&start_year=1800

Etter nesten fem års leting, fant jeg svaret. Nøkkelen lå i et kjærlighetsbrev som mannen sendte fra Grimsby i England 23. desember 1920. Der skrev han blant annet at han var på et båt som het Nord. Etter mye leting i norske og svenske mønstringsjournaler, fant jeg endelig navnet hans på en liste over svenske sjømenn i Gävle. Læring: - Ikke stol for mye på anslåtte fødselsår (Det ble antydet at mannen ble født i 1890/91, men fødselsåret var 1897) - Det finnes nesten alltid kilder man ikke visste om ... - Tålmodighet 🙂

Etter å ha - trolig - desertert fra den norske hæren og krysset grensen, vervet han seg i 1792 i Garnisonsregimentet i Göteborg (Stedingkska regemente). Her ble han i 1794 korporal, og beskrives da i mønsterrullen som 33 5/12 år gml., ugift, luthersk og 5 alen 10 ½ tommer høy. Han er i 1798 vitne i en krigsrettssak. I rullen for 1800 er han oppført som rømt. Kilder: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0052077_00127#?xywh=-1122%2C-87%2C6416%2C3087&cv=126 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030048_00276#?cv=275&xywh=-1106%2C0%2C7290%2C4159 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030049_00197#?cv=196&xywh=962%2C547%2C3359%2C1916 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030049_00384#?cv=383&xywh=-96%2C739%2C3786%2C2160 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030050_00115#?cv=114&xywh=-753%2C209%2C6608%2C3770 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0065876_00328#?q=Granberg&hi=1&cv=327&xywh=1522%2C69%2C4172%2C2962

som sagt ... litt meir innvikla. Her spørs det også kva ein legg i (delvis) "myndig". Og så kan lova ha vore modifisert med ymse føresegner. Etter Norske Lov 3-19-41 måtte ho ha lagverje, som skreiv under med henne på avtalar m.m.

Ny hadelending som ender opp i Sverige: Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, sønn av forpakter Steffen Olsen Tømmeråsvolden (1810-1889) og Marte Nilsdatter (1818-1875). Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 54 https://media.digitalarkivet.no/view/8966/43748/53 Ved folketellingen for 1865 bor han med foreldrene på Tømmeråsvolden: https://media.digitalarkivet.no/view/38070/86 Ved folketellingen for Christiania kjøpstad 1870 er han bosatt i Strandgata 25 i Pipervika, som ugift jæger sammen med en rekke andre militære (nummer 023): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324041213 Fra militæret går han etter hvert over til ordensmakten. I 1879 dukker han nemlig opp som poliskommissarie Christian Stefensen Wold f. i «Norge och Jevnaker» 18/1 1851, i Skutskär i Uppland. Älvkarleby (C) AI:21 (1876-1885) s. 14: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0002915_00019#?xywh=-231%2C2713%2C3615%2C1722&cv=18 Dette er nesten garantert samme «C.S. Wold från Norge» som ifølge Post- och inrikes tidningar 21 februar 1879 underdanig har søkt om svensk medborgarrätt/statsborgerskap. (Påkrevet for å kunne utnevnes til kommissarie?) https://tidningar.kb.se/8slz3mbl399gbgc/part/1/page/1?q=%22c%20s%20wold%22 Christian skal ifølge kirkebøkene ha kommet flyttende fra Stockholm i 1879, men jeg har ikke klart å finne ham der (ennå). En poliskommissarie har etterforskningsansvar og er overordnet politibetjenter, og stillingen forutsatte et visst utdannings-/opplæringsnivå. Det er ikke urimelig å anta at han fikk opplæringen i Stockholm. (Det fantes ingen fagutdanning for politifolk i Christiania/Oslo før i 1920.) I de følgende årene kan man i avisene følge noen av C. S. Wolds aktiviteter som politi og privatperson, bl.a. som oppsynsmann for lakse- og sikfisket nederst i Dalälven (Faluposten 8. mars 1879), skatteoppkrever (Gestrikland, 11. feb 1880), bidragsyter til det nystartede geografiske forskningsfondet Vegafonden (Aftonbladet 24. juli 1880), samt som hotellgjest i Gävle. Etter vel fire år i Skutskär dør han 27. april 1883 av bröstsjukdom, altså tuberkulose. Älvkarleby (C) F:4 (1874-1884) Bild 76: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0016368_00076#?xywh=-530%2C537%2C5662%2C3197&cv=75&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!A0016368%2Frange%2Fr1-1-10 Politimannen fra Jevnaker er ikke oppført med noen ektefelle eller barn i de svenske kirkebøkene.

Jeg har merket denne begrensningen, men jeg kommer rundt det ved å alltid friske opp innholdet i en fane (F5) før jeg legger forekomsten i person/familiekurv. Dvs. jeg har flere faner åpne samtidig, og så frisker jeg opp A, legger A i kurv, bytter til B, frisker opp B, legger B i kurv osv.

Christian hadde selskap til Biri av sin bror (Vilhelm) Edvard Kaufeldt (1826-1875). 28. mars 1855 ble Edvards og hustru Anna Cajsa Olsdotter Forsbergs datter, Caroline Vilhelmine Kaufeldt, født i Jevnaker. Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 74 nr. 31 på nedre halvdel. https://media.digitalarkivet.no/view/8966/76 Et brev datert 11. februar 1855, fra skolelærer på Hadelands Wærk Hans J. Hansen, viser at Edvard bare var på Jevnaker i kort tid: «Edvard Kaufeldt med kone, 3 små barn og tjenestepike kom også hit for å arbeide til de skal flytte til Biri». Gjengitt i Årbok for Hadeland 1971: https://www.nb.no/items/d6bd7e6073862eba00343f806b7bebd1?page=33&searchText=%22edvard%20kaufeldt%22 I en husförhörslängd for Eda i Värmland fra 1861 finner vi familien igjen, og får et innblikk i deres arbeidsvandringer mellom ulike glassverk i Norge og Sverige. Eda (S) AI:20 (1856-1861) Bild 548 / sid 542 (AID: v10751.b548.s542, NAD: SE/VA/13091) Namn Född Ort Glasbl. Edv. Kaufeldt 1826 Svälvik i Norge Hust. Anna Cajsa 1826 Glafva Fredrik Wilhelm 1850 Eda Anna Christina 13/11/50 Hurdalen Gustaf Adolf 3/1/54 Hurdalen Carolina 27/3/55 Hadeland Carl Johan 28/8/56 Birid Alfred 17/5/58 Birid Hans Peter Emil 29/5/60 Eda Maria Lovisa 21/12/61 Eda Familien ble nå værende i Sverige. Carolina døde 8. februar 1931 i Södertälje, som Karolina Vilhelmina Karlsson f. Karlfeldt (sic!), barnløs skomakerenke. Södertälje (AB) FI:5 (1924-1939) Bild 1590 / sid 151 (AID: v274515.b1590.s151, NAD: SE/SSA/1572)

LØST!!! Til alle som har bidratt i denne saken. Vi har funnet og kommet i kontakt med etterkommerne. Saken er dermed løst. Hjertelig takk til alle store og små bidrag som førte til at den jeg hjalp fikk svar på spørsmålene sine.

Kaptein Ole Smedsrud i Norske militærbiografier: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=417&searchText=smedsrud Ole (von) Schmedsrud var ifølge utklippet bror til Halvor Syversen Smedsrud på Hadeland. I Randi Bjørkviks arkiv opplyses at Halvor er født ca. 1727, og sønn av Syver Olsen (Smedsrud) og Ingeborg Halvorsdatter. På Syvers registerkort står det at Syver var tambur under (oberstløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment Iver?) Coucheron. Her er også Ole oppført som døpt 11. april 1734. Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1732-1744, s. 32: https://media.digitalarkivet.no/view/9340/34 Skiftet etter Ole Syversen von Schmedsrud kan følges i Norske Intelligenssedler. https://www.nb.no/search?q=schmedsrud&mediatype=aviser&viewability=ALL

@Lillian Larsen har gitt en god oppsummering i sitt svar. Arkivverket kan sannsynligvis hjelpe deg (@Jan-Lien) ved å finne fram ditt registerkort i det norske folkeregisteret. Der vil ditt fødselsnummer være oppført. For at Arkivverket skal kunne finne ditt registerkort, vil det trolig være avgjørende for Arkivverket å få opplyst din adresse mens du bodde i Norge i 1983. Informasjon om hvordan du henvender deg til Arkivverket finner du her: https://www.arkivverket.no/tjenester/sok-innsyn-til-personlige-formal/andre-henvendelser-om-innsyn-til-personlig-formal Her skal du egentlig legitimere deg med elektronisk ID, men du vil nok bli nødt til å legitimere deg ved å sende et brev med kopi av legitimasjon. Husk at dette er et åpent forum som alle kan lese, og hvor du ikke bør dele sensitive opplysninger. Jeg kommer derfor til å fjerne de personnumrene du har oppgitt i ditt innlegg.

Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795

Skorsteinsfeieren fra Hadeland(?) dukker opp som fange i Nora kronohäkte i Västmanland sju år senere. 1838-04-23 Skorstens Fäijaren Johannes Christopherson, från Hadeland i Norrge: Stöld. Afbidar Ransakning. Dito hans Hustru Anna Christina. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2860 (AID: v568408.b2860, NAD: SE/RA/1340101) På urtima (ekstraordinære) häradstinget i Grythyttan i mai ble de to dømt til å bøte 28 riksdaler, men avtjente grunnet manglende midler tolv dager på vann og brød i stedet. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2980 (AID: v568408.b2980, NAD: SE/RA/1340101)

Tilgjengelighet og responstider har vært upåklagelig i hele sommer, og så vidt jeg kan se av statistikken har det vært bra aktivitet fra mange av de faste bidragsyterne. Måtte det fortsett lenge!

Masfjordboka. B. 1

¨Hei Yngve Jeg tror du kan glemme at Einar har engelske aner. Han var født i Masfjorden av Lars Einarsen Risnes og Marite Hansdatter. UK står for ungkar. Du vil sikkert finne mer om hans slekt i bygdeboka for Masfjorden Mvh Ivar

Med adskillig usikkerhet: uægte barn 1756 N-7d 12 Decmbr blev Eli Nils datter støens datter døbt Gulud fader Nils Olsen Rogstad Lars Halvorsen ved Leyet ad[?] til?? Æncken Maren Pedersd: ved Leyet : Hans Biørnsen støens H: Jens Olsens H: ved Leyet og Faderen til barnet angives at være Peder Pedersen Nyborg hans anden gangs forselse og hendes 3die gangs forselse den hund første gang har begaaet Leyer Maal Med Peter Halmstad[?] og den Anden og trædige gang Med her[?] wen[?] Meldete Peder Pedersen Nyborg Mvh

At hun da står som svensk, og at de står som gift ved utreise, selv om de gifter seg når de kommer fram, det får vi vel bare runde av, og tro at vi er innafor. 😊

Jeg tror du har funnet rett utreise (selv on hun var oppført med etternavnet Gulbrandsen). Hun ble nemlig ført med etternavnet Berg ved ankomst. Hun er innført øverst på siden og blar man 1 side tilbake så finner man Svend Gulbrandsen (nederst på siden). New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists 1820-1957 - Lenke til FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPN-K8L7?lang=en Name Marie Berg Gender Female Ethnicity/ Nationality Swedish Age 22 Birth Date abt 1860 Place of Origin Sweden Departure Port Liverpool, England and Queenstown, Ireland Destination USA Arrival Date 9 Jun 1882 Arrival Port New York, New York, USA Ship Name Adriatic

Nå skal begge Anne Marie Nilsdatter være bedre oppdatert i histreg 😊 Den etterspurte: https://www.histreg.no/index.php/person/pf01038039004196 og den andre: https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000033037692 Tror jeg skal ha fått med det meste som er framme i tråden her. Men garantert mulig å få det enda bedre.

Kan ikke si jeg har vært borti Lislebø på Eiker. Brukere av Lilleby 1591-1610 Oluf Trolig Appelone mellom Oluf og Laurits 1617-1641 Laurits Eiere var godt spredd med mange parter. Eiker, Lier, Bragernes, Sande, Skoger, Stokke og Våle. Oppdatering med et utsnitt av ei tavle lagd til et artikkelutkast som har 35 års jubileum i år. Jan

Konfirmert Nr 61 https://media.digitalarkivet.no/view/6033/31049/47 her er fødselsdato 5/8

Det var litt meir innvikla... Kvinner vart ikkje myndige i det heile. Menn vart delvis myndige ved 18 år, og fullmyndige ved 25 år. Han fekk hand om midlane sine ved 18 år, men ein kurator vart oppnemnd for å føre tilsyn. For spørsmålet her (ein 17-åring) gjer det vel ingen skilnad.

Saman med formyndar/verje kunne vel også umyndige gjere avtalar - men då er det nok spesifisert at begge er med.

Systematisk oppføring av konfirmanter i Tune starter først i 1805, så du kan ikke forvente å finne noen der som er født før ca 1790. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/7495?archive_key=&clerical_parishes[0]=0130P&start_year=1796&end_year=1805&text= Hun er ikke ført i Rakkestad.

Her er en liten kronologisk bildeserie som viser endringene i bebyggelse og nummerering. De siste tre er fra https://kart.finn.no. Det som heter Sygehusgaden 91 til 106 i det eldste kartet, heter Elvegata i de senere kartene. Sygehusgaden 109-128 heter fortsatt Sykehusgata, men så vidt jeg forstår må det ha blitt omtalt som Elvegata i 1875. Det var jernbanen som delte den opprinnelige Sykehusgata i to. Den ble vedtatt bygget i 1873 og ble åpnet i 1879. 1868 1886 1905 Dagens kart

Jeg synes det er bra å legge inn en referanse til WikiTree i histreg. Tilsvarende gjelder for andre nettsteder som holder tilfredsstillende kvalitet og har permanente lenker. Det er fint om teksten i referansen er på formen "WikiTree, Michaelsen, Maren". Ved å se på referanselisten vil man da kunne finne hvor mange personer som er lenket til WikiTree, se hvordan dette er gjort og kunne se forskjell på referansene i referanselisten. Det er fint om man kan legge inn referanse til histreg på WikiTree (og tilsvarende på andre nettsteder) for å øke synligheten av histreg. Tilsvarende ønsker vi at referanser ikke skal være "Dåp", "Konfirmasjon", "Vielser", "Begragelse" men på formen "Møre og Romsdal fylke, Grytten i Grytten, Ministerialbok nr. 544A06 (1887-1924), Fødte og døpte 1889, Side 9" Da vil man lett kunne finne andre personer som har referanser til samme kirkebok eller område.

Dette er veldig imponerende tall. Nå er 82% av personene i 1920-tellingen som levde i 1910, lenket til 1910-tellingen nasjonalt. Det er noe lavere for de tidligere folketellingene, ca 70% mellom 1900 og 1910. I kommunene med høyest lenkingsandel er ca 95% lenket, og jeg har trodd at det har vært krevende å komme høyere enn dette. Det forutsetter en lav andel født i utlandet og lav nasjonal migrasjon. Generelt er det større migrasjon langs kysten. Når vi når en høy lenkingsandel, kan vi se på problemstillinger som hvor mange personer har ikke blitt registrert i kildene (kirkebøker og folketellinger), hvor mange er registrert flere ganger i folketellingene og vi kan i større grad følge personer uten fast bopel eller som reiser mye.

Jeg vet ikke hvor mange i Oppland som er bidragsytere, men det er sjelden jeg finner personer som verken jeg eller en algoritme har koblet opp. Jeg bruker det meste av tiden nå på å gjøre en komplett oppkobling for alle personene i "min" kommune for FT 1920. Dette er ca. 2500 personer og med partnere blir det ca. 5.000 personer. Er nå ferdig med 1918 til 1920. Så langt har jeg klart å følge alle fra vogge til grav inkl. vielser. For en partner født i Sverige har jeg ikke klart å dokumentere f. dato, så der har jeg gått ut i fra det som står på gravsteinen. Det er litt overraskende at jeg klarer å koble alle, og også finne dødsannonse og foreldre på alle (for et par i hovedstaden finner jeg kun en notis for dødsfallet). For noen få klarer jeg ikke å finne vielsesdato da de gifter seg etter 1950, så der må jeg ta til takke med lysningen. Har også tatt for meg alle født før 1850 fra samme folketelling, og også der klarer jeg å finne praktisk talt alt. Så databasen er nå så komplett at vi i stor grad klarer å følge livsløpet til en person.

Utviklinga har kommet så langt, at det foreligger en versjon for testing. Det må testes grundig, og så må vi nok anta at vi finner en og annen feil. Dessuten er det noen funksjoner som ikke er på plass i denne versjonen. Jeg tror det vil gå minst et par måneder til, før programmet kan tas i bruk. Kanskje mer, men det vil være en nedtur om vi skal langt inn i 2026. Bildet er imidlertid noe mer komplekst enn som så, fordi alle indekseringsdata for skanna kirkebøker skal overføres til en ny database, som det nye indekseringsprogrammet skal skrive til. I den forbindelse har vi en mengde opprydningsarbeid å gjøre i både den nåværende databasen og i den gamle databasen (som det gamle indekseringsprogrammet skriver til). Faktisk vil man se at enkelte kirkebøker som publiseres i disse dager, publiseres med indeksering, fordi vi rydder i den gamle databasen. Tillat meg å hoppe over detaljene; kort sagt gjelder det å kvalitetssikre og overføre alle indekseringsdata som ennå bare finnes i den gamle databasen, til den nåværende databasen, slik at absolutt alle indekseringsdata kan overføres til en ny database. Da kan vi starte å bruke det nye indekseringsprogrammet til å redigere i gamle indekseringsdata og til å produsere nye indekseringsdata.

Arkivkatalogen (https://www.arkivportalen.no/entity/0477cfb3-fd22-424d-9a53-7cd3d6153bfa) viser at Statsarkivet i Bergen har mottatt ministerialbøker fra alle fire sokn fram til 1950-tallet og delvis enda lenger opp i tid. Noen av disse ministerialbøkene er digitaliserte og vil bli publiserte i Digitalarkivet, men pr. nå mangler vi indeksering på disse ministerialbøkene, og da vil de inntil videre dessverre ikke kunne være fritt tilgjengelige. Selv ministerialbøkene som starter i 1887 går fram til 1930-tallet eller senere. Manglende indeksering og hva dette innebærer for tilgjengelighet, kan du lese mer om her:

Det ser for meg ut til at problemet er avgrenset til de tilfellene hvor man søker med rolle-feltet i relatert person. Ved søk på hovedperson ser det ikke ut til å være noe problem. Rollen heter brur i databasen. I søkeskjemaet heter rollen brud, brur eller bride, avhengig av om man velger bokmål, nynorsk eller engelsk visning. Men uansett utløses et søk med ordet brud, slik vi kan lese ut av URLen for søket. Nå begynner jeg å gjette, men det kan se ut til at det ved søk på denne rollen for hovedpersonen, er lagt inn noe i programkoden (som vi ikke ser), som sørger for at søk på brud finner brur. Dette "noe" i programkoden synes da å mangle ved søk på denne rollen for relatert person. Siden rollene velges fra en nedtrekksmeny, kan vi som brukere ikke velge å søke på bru* på annen måte enn ved å manipulere URLen. Dette er naturligvis og antakelig noe de færreste tenker på. Men løsningen er heller ikke at det utløses et søk på bru*, for da vil man få med rollene brudgom, brudgommens far, brudgommens mor, bruras far og bruras mor i tillegg, og det ønsker man jo ikke. Jeg tror altså at Arkivverkets utviklere må sammenlikne programkoden for rollesøk på hovedperson med programkoden for rollesøk på relatert person, for å se om det er noe som er gjort ulikt, slik at dette kan samordnes. Samme spørsmål er stilt av @Harald Søren Storaker i 2022, hvor han dessverre ikke har fått svar: Her er noen flere relaterte tema, men det kan være flere som jeg ikke har funnet:

Jeg leser også "scenisk".

Siden du har vært folkeregisterført i Norge vil det finnes et hovedregisterkort for deg i folkeregisteret. Hovedregisterkortet vil inneholde ditt norske fødselsnummer som du nok fikk da du var registrert i Norge. Siden du ikke bodde i Norge ved fødsel, for å være nøyaktig ved folketellingen i 1960, så fikk du ikke nummer før. Vil anta at du må kontakte svenske myndigheter når det gjelder informasjon om at du var registrert med norsk statsborgerskap ved fødsel. Hovedregisterkortene er i all hovedsak oversendt til arkivverket fra folkeregisterene. Du må sende en søknad til arkivverket for å få en kopi av dette.

. . . eller scenisk ?

Ordet sjeleregister kan "oversettes" til det mer moderne ordet personregister; det er snakk om registre over sjeler i betydningen mennesker, individer, personer (jf. https://ordbokene.no/nob/bm/sjel). Som beskrivelse på et dokument i et arkiv er sjeleregister derfor nokså vagt og upresist. Noen ganger forekommer ordet i selve dokumentet, dvs. at forfatteren eller skriveren selv har betegnet dokumentet som et sjeleregister. Andre ganger er det arkivarene som i nyere tid har valgt å bruke betegnelsen sjeleregister, når de har utarbeidet arkivkataloger, selv om ordet ikke forekommer i selve dokumentet. Arkivkatalogen for arkivet Nes prestekontor kirkebøker (AV/SAO-A-10410) inneholder en serie (L) som arkivarene har gitt betegnelsen Sjeleregistre, og denne inneholder i sin tur tre arkivstykker som alle er betegnet Sjeleregistre. Arkivkatalogens opplysninger om disse er sparsomme: L0001: https://www.arkivportalen.no/entity/90a5003c-c39a-4f6d-9356-5c4ea061b17d L0002: https://www.arkivportalen.no/entity/ac9ce558-6250-4d08-87a6-b2101ebc6aa8 L0003: https://www.arkivportalen.no/entity/18609f1e-97da-482a-b113-be7a7792a59a I Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987) har vi for noen år siden lagt til noen ekstra opplysninger, etter at vi gjorde noen enkle analyser av innholdet: L0001: Sjeleregister forfattet ca. 1734, visstnok av Peder Farup, klokker i Nes prestegjeld, og siden oppdatert med nye opplysninger. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene på siste del av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. På de to siste sidene (folio 128) er det notert diverse opplysninger om antall fødte, døde, leiermål osv. for årene 1733-36. L0002: Sjeleregisteret framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001. L0003: Sjeleregister forfattet 1760 av Niels Monrad, sokneprest i Nes prestegjeld. Sjeleregisteret er revidert i oktober 1762 (trolig i forbindelse med arbeidet med hovedmanntallet for ekstraskatten 1762) og ajourført i 1780. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene i 1760 og 1780. Det er i vår tid bevart kirkebøker for Nes prestegjeld på Romerike tilbake til 1689 (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987). De to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734) er begge kronologisk førte og har derfor ulike kirkelige handlinger om hverandre, mens ministerialboka som starter i 1734, er ført med separate avdelinger for de forskjellige kirkelige handlingene (døpte, konfirmerte, gifte, gravlagte osv.). Dette skillet i 1734 er ganske åpenbart et resultat av de påbudene biskopen i Akershus stift, Peder Hersleb, kom med om kirkebokføring på begynnelsen av 1730-tallet (jf. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Hersleb_(1689–1757)). Det er påfallende mange prestegjeld i Akershus stift hvor vi kan observere framskritt i kirkebokføringa nettopp på begynnelsen av 1730-tallet. De to eldste "sjeleregistrene" (L0001 og L0002), hvor det siste altså framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001, synes å være fra ca. 1734. De yngre hendelsene som er innført, ser nemlig ut til å være tilføyelser. Årstallet 1734 kan ikke være tilfeldig; det ser for meg ut til at disse "sjeleregistrene" er forsøk på å systematisere de kirkelige handlingene (døpte, gifte og gravlagte) som man kan lese ut av de to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734). Det ser nemlig gjennomgående ut til at dåpsdato bare er kjent for personer født/døpt i 1689 eller senere, mens de som er født før 1689 trolig har fått et fødselsår kalkulert ut fra alder ved død/begravelse. Se f.eks. https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040053 Dersom denne tolkninga er riktig, blir disse "sjeleregistrene" å betrakte som personregistre til de to første ministerialbøkene. Uten å ha foretatt noen nærmere sammenlikning av ministerialbøkene og "sjeleregistrene", skal jeg dog ikke utelukke at skriveren (visstnok klokker Farup) har inkludert tilleggsopplysninger, enten basert på egen kunnskap eller ved å spørre bygdefolket. Vi kan trolig også slå fast at det pr. 1734 ikke fantes eldre ministerialbøker for Nes prestegjeld, enn den som begynner i 1689.

Det riktigste er etter min mening å følge "Kyrre", den eneste fasiten vi har for transkribering av kirkebøker. Der står det: "Kjeldetruskap. Noko av det viktigaste å tenkja på når ein registrerer kjelder for publisering, er at ein skal vera mest mogleg tru mot den originale kjelda. Registrator skal såleis ikkje tilføra informasjon ut frå opplysningar ein sit inne med frå andre kjelder, normalisera namn eller skrivemåtar, eller la sine eigne tolkingar av den originale kjelda koma til uttrykk på annan måte i det dataregistrerte materialet. Den som registrerer skal altså forsøka å formidla materialet mest mogleg likt den originale kjelda, og i størst mogleg grad overlata tolkinga til brukarane. I praksis vil ein likevel oppdaga at registrering av kjelder krev tilpassing, men dei tilpassingane 16 ein gjer skal så langt som råd berre gjelda strukturen og oppsettet, ikkje innhald." Tolkning av materialet skal overlates til brukeren. Transkriberte lister skal være rene avskrifter av kilden, uten forenklinger eller tilpasninger av noe slag. Jeg tror at det kan være en fare for at det blir mange feil hvis hver og en av oss skal lage tilpasninger etter eget hode.

Kandidat i hjemstavnsforklaringer i Bergen 1864 (se nr 86) https://media.digitalarkivet.no/view/58927/128 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/db10630508041281

Histreg har vært stabil i hele sommer. Det har vært lenket mye i sommer, stabilt på 2000 nye PFer pr dag, og noe mer siste 2 ukene da jeg har hatt tid til mye manuell lenking. I det meste av sommeren har det gått algoritmer som har funnet nye lenker. Disse lenkene leses inn i histreg i denne uken. Dette har heller forstyrret driften. Viktigste grunnen til stabiliteten tror jeg skyldes at det ikke har vært masive nedlastninger fra histreg fra personer som vi ikke vet hvem er. Vi forventer at dette vil starte igjen og må derfor fortsatt arbeide med kapasiteten i histreg. Det planlegges ikke noen releaser de første ukene. Vi nærmer oss en release av ny visning av familier. Det er omfattende og tar noe mer tid enn ventet. Vi ønsker også noe mer funksjonalitet i samme release som medfører minst en uke forsinkelse. Vi trenger litt mer tid før vi svarer på "langt navn". Ang. HBR-knappen i Digitalarkivet avgjøres dette av Arkivverket. Vi tar med alle argumentene. Det er viktig å redusere behovet for å kopiere PFIDer og det er ønskelig at brukere av Digitalarkivet enkelt kan se om histreg har utfyllende informasjon om en person.

Dette viste seg å være små hefter, snarere enn protokoller, men nå er de uansett skanna og tilgjengelige i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archives[]=no-a1450-07000000001264&source_types[]=SKRG&source_types[]=SKLI

Det publiseres stadig vekk i ganske stor utstrekning (amerikansk) reklamespam på Arkivverkets nettsider. Dette videreformidles også gjennom mailer fra Arkivverket. Hvorfor klarer ikke Arkivverket å stoppe dette misbruket gjennom kontroll med opprettelse og sletting av profiler og/eller gjennom bruk av filtre? I det minste burde det være mulig å "filterstoppe" den "aktive videreformidlingen av spam" som skjer gjennom mailutsendelser fra Arkivverket ...

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

af Græv Knuths Comp. mener jeg det står. Knuth er en dansk adelsslekt. https://da.wikipedia.org/wiki/Eggert_Christopher_Knuth_(1722-1776)

Bingo! Utanfor Østerport vart det 22/11 1744 gravlagt ein Ole Backe af Giæv(?) Knuds Comp. død af bryst syge 28 aar. https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=23833956#658455,95679611 Dermed er saka løyst.

First: the format (a table from spreadsheet?) is quite inconvenient here. Better to make a sequential list, without table format. "red" text in 1st col. (I may have missed some): "4de Martj" "Fest : Annunc:" (right) "Fer: 2da Pasch:" "Fer: Tertia Pasch:" 2nd col. "gl 8te dage" "7 maaneder" "snedker" (right) "3 uger gammel" "Schadtveds" "barn Knud 1 aar ringere End 3 uger og 1 dag" 3rd col. "Syver" "Fiøslien" "d 19 7br" [7= septem] 4th col. "Giert***" [may be Giertrud", but the last part is lost] "Giertru*" [ther may be a "d" lost at the end "G****?"

I see Matthias beat me to it, but I already finished my attempts to transcribe the entries marked in red, so I may as well post it. I use trinitatis.no to convert the feast days in the parish records An article on the feast days in Scandinavia. Baptisms Nye⸗aars dag ved Eggedal / New Year’s Day at Eggedal Haagen Kopsengs barn nafnl: / Haagen Kopseng’s child named; Kopseng is a farm Torgius Jonsøns barn nafnl: / Torjus Jonsønn’s child named Esten(?) Engebretsens b: Engebret / Reidar Engebretsen’s child: Engebret Rolv Larsens b: Giøran / Rolv Larsen’s child: Gjøran/Jøran Anders Welstads b: Ingebor / Anders Welstad’s child: Ingeborg Knud Joensøns b: Gunild / Knud/Knut Jonsen/Joensen/Jonsønn/Joensønn’s child: Gunild/Gunhild/Gunnhild [????] Jacobsen Næses b: Sessil / [????] Jacobsen Nes’ child: Sissel Burials – “gl:” is a shorter form of “gammel”, “age”, how old someone is Halvor Kraasgaarden ⸗ 99 aar / Halvor Kraasgaarden = 99 years Christopher Stensæts barn / Christopher Stensæt’s (Stenset) child nafnl: Bergit gamel 12 aar / namely Bergit, aged 12 years 2den Søndag efter Hel: Tre Kongers / 2nd Sunday after Three King’s Day/Epiphany qvinde Ollau Biørns datter gl: 56 / [Ellev Knudsen Haugen’] woman Ollau/Olaug Bjørnsdatter, aged 56 Knud Andersen Græswig gl: 64 / Knud/Knut Andersen Gressvik, aged 64 Catrine Timans datter / Cathrine Timansdatter Brachel gl: 71 aar 7 maand / Brachel (a surname), aged 71 years and 7 months [Joen Gundbiørnsen Teje] gl. 57 aar / aged 57 years Dom: Palm: Krydshered / Dominicia Palmarum, Palm Sunday (29. March in 1722) in Krødsherad Ragnild Tostensdatter Snersrud – gl 90 aar / Ragnhild Tostensdatter Snesrud, 90 years old, the wife of Thomas Svendsen. Transcribed entry. Fer: 2de Pasch: Holmen / Feria 2nd Day of Easter (Påske) Syver Jacobsen gl 83 aar / Syver Jacobsen, aged 83 years barn Berit gl 6 maaneder / child Berit aged 6 months, the daughter of Anders Gundersen Bye Gundbiørn Schatveds barn / Gundbjørn Skatvet’s child Guroe gl 18 uger / Guro, aged 18 weeks Kristi gl 17 dager / Kristi, the daughter of Knud Joensøn, aged 17 days Engagements/betrothals 2d: Søndag efter Hel: 3: Konger: v Krÿdshered / 2nd Sunday after Three King’s Day at Krødsherad Dom: Invoc: Holmen / Dominica Invocavit, sixth Sunday before Easter Helge Erichsen og Olau Pedersdatter / Helge Erichsen and Olau/Olaug Pedersdatter Biørns datter / Bjørnsdatter, i.e. daughter of Bjørn Marriages Anders Reijersen Hofar og Berit Evensdatter / Anders Reiersen Hoffar Ingebret Baarsen og Inger Gullichsdatter / Ingebret Bårdsen (Baardsen) and Inger Gulliksdatter Dom: 7 post: Trinit Krÿds[hered] / Seventh Sunday after Dominica Trinitatis, i.e. 19. July in 1722, at Krødsherad Knud Knudsøn og Ingebor Helgesdatter / Knud/Knut Knudsen/Knutsen and Ingeborg Helgesdatter Engebret Larsøn og [Margrethe????] Olsdatter / Engebret Larsen and [Margrethe????] Olsdatter Ole Engebretsen og El[se???? or El(l)en] Datter / Ole Engebretsen and El[se???? or El(l)en], her father’s name is nigh impossible to make out

Takk for svar Kristian. Slutter aldri i å forundres.... Olav B. PS. Hva skal til for at fogderegnskapene etter 1718 blir digitalisert? De 44 årene mellom tingbøkene og ekstraskatten i 1762 årene er jo en ødemark hvor store perioder i kirkebøkene har huller, det samme for skifter, og tingbøkene gir jo bare glimt av sammenhenger. Mellom siste år for ekstraskatten og 1801 er også omtrent en generasjon. Hvilken form for sivil ulydighet kan skape en bevegelse på dette punktet?

Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D