Toppliste

Det høres kanskje rart ut, men på mange måter er det helt greit å slå seg til ro med at det antagelig er umulig å finne Alma - og sikkert mange andre også. Som nevnt, fikk jeg mye hjelp tilbake i 2022, og jeg har fått mye hjelp nå også. Det betyr at historien om farmor etterhvert er blitt ganske tydelig for meg. Jeg husker henne som en streng liten gammel dame, som jeg både var litt redd og litt glad i. Lite visste jeg den gangen hva slags oppvekst hun hadde hatt. Hun var uekte barn av ei taterjente og en ung mann som var sønn av en av Hedrums mektige storbønder. I mitt stille sinn har jeg mer en en gang tenkt at Alma var resultat av voldtekt på en bygdefest. Det må ha vært en tøff oppvekst i et lite og gjennomsiktig bygdesamfunn. Jeg vet hun var på legd, og hun fortalte selv at hun som barn gjette buskap om vinteren i bare tresko. Stort annet fortalte hun ikke. Farmor døde i 1975, og det var ikke før flere år etter at min far og min tante døde at jeg fant ut av vi er av reisendeslekt. Farmor var skarp som et barberblad. Hun var alltid velkledd i drakt, cardiganjakke og pene sko - selv når hun stelte i hagen. Hun gjorde karriere som kontordame og var politisk aktiv. Jeg legger ved et bilde av henne og min farfar Nicolai, som takk for all hjelpen jeg har fått av dere. Som en kuriositet har jeg også lyst til å nevne at i disse to er tre av Norges urfolk og nasjonale minoriteter representert; Nicolai hadde samisk mor og kvensk far. Farmor var halvt romani. Igjen ønsker jeg å takke både alle som har hjulpet meg med Alma nå og i 2022, og alle som gjennom årene har delt av sine kunnskaper og gitt av sin tid for å hjelpe meg i arbeidet med å sy sammen min egen families ganske så brokete historie. Med ønske om at dere alle skal få en fredfull adventstid og en god jul Morten Aa

Selv om det var "vanlig" eller "forventet" at det var en del dødfødsler og spedbarnsdødlighet i hine hårde dager, så var det nok allikevel hardt nok for dem det gjaldt. Jeg synes det er viktig å få alt med for å klare å danne seg et helhetsbildet av hvor tøft og vanskelig livet faktisk kunne være for en del, men det kommer jo helt an på hvilket formål dette slektstreet skal ha. Skal det være en grafisk framstilling av etterkommere i flere generasjoner, så blir det jo fort "rotete" å ha med alle som ikke levde opp. Men lager man en database med oversikt over alle par og deres barn og andre livshendelser, så bør man ha med alt der.

Folketellinga 1920 er "komplett", i den forstand at alle kommuner nå er søkbare. Men i enhver folketelling vil det på landsbasis alltid være noen lister som har kommet bort gjennom årenes løp, ikke minst i ei folketelling som 1920-tellinga, hvor hver eneste person skulle ha en egen personseddel. Ved null treff må det derfor alltid tas høyde for at personseddelen til personen man søker, har kommet bort, foruten at vi heller ikke kan utelukke at husstander og enkeltpersoner som følge av feil og misforståelser aldri ble talt i utgangspunktet. Det er dessuten mange som telleren har fått ufullstendige opplysninger om, ofte fordi telleren ikke snakket med personene direkte, men fikk opplysninger fra andre. Her er noen eksempler på "feilsituasjoner": Personseddelen mangler, men på grunnlag av kontekst har det vært mulig å opprette en personpost for en person som må ha vært talt: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074081000197 Kun bostedsinformasjon og kjønn utfylt på personseddelen: https://www.digitalarkivet.no/fs10761812835329 Personseddel for en omstreiferske, hvis navn "er umulig for telleren å få vite": https://www.digitalarkivet.no/fs10771819211781 Personseddel hvor de fleste opplysninger, bortsett fra navn, er utfylt: https://www.digitalarkivet.no/fs10771818511291 Personseddel hvor de fleste opplysninger, bortsett fra navn og fødselsdato, er utfylt: https://www.digitalarkivet.no/fs10771814418721 I Son er flere av personsedlene uleselige pga. fuktskader (se https://www.digitalarkivet.no/fs10761728900827), slik at navn o.a. er transkribert med spørsmålstegn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073670000297

Johan Anton og Else Marie må ha truffet hverandre på skipet Balblom. Se deres kartotekkort i arkivet AV/RA-S-3545 Direktoratet for sjømenn: https://www.digitalarkivet.no/ds20130117060389 https://www.digitalarkivet.no/ds20130117098752 Her går det fram at Else Marie var dansk statsborger, men at hun ervervet norsk statsborgerskap i 1959.

I originalen står vel Nakkerud og Skretteberg https://www.digitalarkivet.no/sk20081028620332

Utlendinger i Skedsmo 1711 En svenske gift med en ukjent hadelending «Anders Biörensen föed i Sverig I scharebergs Lehn I Wester Jydland, beretter at vere bleven fangen for Marstrand Anno 1677 Dae Hand var Soldat under det Svensche Regiment Som dae blef fangen, og Som Hand Dae er Kommen til Norge, og Veret paa Hadeland i Nogle Aar og er Der Blefuen Gifft, og Siden boet paa Morch Eier i Hachedahlen. Er nu 66 aar Gammel.» Kristiania stiftamt, AV/SAO-A-10386/G/Gc/L0001: Utlendinger i Akershus stift, 1710-1735, s. 28 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60040139000187

Ane Marie (Giertsdatter) Holst og visepastor Lars Hylling https://www.nb.no/items/36b7d266debd5a5a48e4303e7da517bf?page=413&searchText=%22lars%20hylling%22 Han var Kapelan 1732-34 i Finnøy. som dør 1835. Krusedullen er kanskje K??

Hvis jeg ikke vet hvor mange barn en dame fikk (eller hvor), syns jeg at der det bra å ha dato for alle födsler. Hvis der er en dödfödsel eller död för dåpen i et "hull" mellom födsler, er det noen ganger mulig a se at der ikke er rom for et (over)levende barn der. Jeg liker å sette födselsdato = dödsdato for de barn som döde ved födselen.

Interessant og noe vidløftig familie. Den eneste Gudbrand Knudsen som passer på Hadeland var døpt på Kingeeie i Jevnaker 12.4 1801, av foreldre Knut Halvorsen (trolig fra Kantum – et Olumeie) og Ingeborg Hansd. Begge plasser lå langs skoleveien min på 1950-tallet. Denne Gudbrand var bror til Martin Knudsen som var omtalt i Strays her 16 og 17. november dette år, også kalt «lappen» og som ble livsvarig slave. Familien flyttet ut av bygda etter 1801. Randi Bjørkvik har notert om Gudbrand, med kilde Jevnaker Prestegårds arkiv 1818-1834: hans fødselsdato og foreldre osv – og «efter eget sigende konf. i Akers kirke 1817, og oppholder seg i Chria – att. J.krk. 30.1 1825. Er nok nr 20 her: https://media.digitalarkivet.no/view/7691/177. og her: nederst på høyre side her https://media.digitalarkivet.no/view/757/169 : Gulbrand Knudsen ved Saugene? født i Gran på Hadeland, 16 år. Det er ingen slik er født i Gran som passer. Her er hele familien – og noen videre funn Knut Halvorsen, 44 år i 1801 trolig f Kantum – OlumE i 1763, konf 1788, gmJ fra Vang 7.1 1790 Ingeborg Hansd, på Vang, fc 1761, 40 år i 1801, usikkert opphav, (Ringerike? det er fadder fra Hønefoss i 1791) FT 1801 på Kinge i Jevnaker,HM uten jord. Knuts mor het Abigal. Familien må ha flyttet utenbygds, men det er tydelig at dattera Anne ble konfirmert i Jevnaker Mulig samme Knut Halvorsen som hadde et barn som ukonfirmert i 1787 – denne sønnen bodde i Lunner B: 1 Abigal Knutsd dp BratvalE 20.3 1791 ei Abigal Knutsd konfirmert Galgeberg 1805, 16 år det kan godt være henne ei Abigal Knutsd gmAker 28 år fra Saugene 14.4 1819 skredder Engebret Jørgensen 24 fra Saugene nr 10 https://media.digitalarkivet.no/view/7691/166 B: Jørgen Engebretsen f 8.4 1819, Jørgen Engebretsen f 28.9 1820 Jørgen f 1820 konfirmert som slave nr 214 på Akershus slaveri 1839 https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000002918652 Abigal og Engebret er faddere til Annes barn, se under Abigal døde på tukthuset i Xia 1848. 4. gangs tyveri. https://media.digitalarkivet.no/view/5413/95. Det står mer 2 Halvor Knutsen dp HåvelsrudE 25.5 1794 Han ble kalt «Lappen» - kanskje etter et gardsnavn i Lier. Halvor dømt for tyverier en rekke ganger på 1820-tallet, slave på livstid, løslatt 1847, se Strays november 2024 3 Anne Knutsd dp KjørvenE 14.2 1796, konf. Hauger i Jevnaker 1812 Innflyttet til Aker 1824, til Tømte i Maridalen, med korrekt dåpsdato, fra Jevnaker! https://media.digitalarkivet.no/view/7714/111 Barn i Aker fra Tømte med gårdmann Kristen BakkeE /Kristen Kristoffersen Ødegården i Maridalen B1: Maren Karine Kristensen fu Tømte 28.5 1825 https://media.digitalarkivet.no/view/7719/153– nr 116 (Abigal og mannen er faddere!) Her kalles barnet Anne Karine og faren Kristen Kristoffersen https://media.digitalarkivet.no/view/7693/142 Barn i Aker fra Tømte med samme mann B2; Kristoffer Kristensen fu Tømte 3.4 1828 Her gifter hun seg i 26.12 1833 med Anders Tronsen 21 år «født her» /Tron Andersen; Kalles nå Anne Marie Knutsd - hun født i Jevnaker, far Knud Halvorsen Begge Åsen under Sagene https://media.digitalarkivet.no/view/7720/434 nr 8 (?Bror til Anders: Jørgen Tronsen giftet seg dagen etter, se nr 10) B: Andreas August Tronsen f Sagene 12.12 1835, far var møller https://media.digitalarkivet.no/view/7694/100 Jeg vet ikke noe mer om Anne 4 Gudbrand Knutsen dp KingeE 12.4 1801, konf i Aker 1817 og opholder seg i Xia 1825 Det må være han som fikk utstedt reisepass fire ganger i 1822, til Hadeland, Halden og Gøteborg, og utflyttet til København i 1824 – landsforvist? (se nye innlegg fra Tjernshaugen) og reisepass til Hadalend og England i 1825! Gulbrand Knudsen – kalt «Lappe-knud» - «en alminnelig bekjent tyvearrestant, rømte fra arresten i xia i 1824: https://www.nb.no/items/da297595eeb13710a71ce7ee83f64647?page=0&searchText=%22gulbrand%20knudsen%22 Jeg finner ham ikke nevnt i avisene seinere. Det er noen Gudbrand Knutsen som er ektefelle og far i Aker på den tiden. Passer ikke godt Hvor ble det av foreldrene? (Den eneste Knut Halvorsen født ca 1763 som jeg finner begravet Aker er: Knud Halvorsen Lien 40 år, b Aker (slottsmenigheten) 9.7 1804 slave fra Kongsberg. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002331254 ------------------------ Så er det Christine Johannesd fc 1798 som skulle til Bergen i 1822. Jeg har ikke funnet noen som passer -nærmest er ei husmannsdatter i Tingelstad som het Kirsti Johannsdatter. Men: «legitimasjon Generalmajor Aubert» - som kan være Benoni Aubert (da sjef for Krigsskolen) som var gift med Jacobine Henriette Thaulow. Hennes bror Jens var sorenskriver på Velo i Jevnaker fra 1809. Kanskje Christine hadde vært på Velo? mvh PJD

Et par Gulbrand Knudsener til, så kan man lure på om dette er samme mann. Ved den siste spesifiseres fødestedet til Jevnaker, og det blir så langt stille fra ham etter at han blir forpasset til England. #14, 19. januar 1825, Gulbrand Knudsen (23), f. på Hadeland, pass til Hadeland, middels høyde og bygning, blå øyne og mørkt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000075 #105, 6. april 1825, Gulbrand Knudsen (22) født i Jevnager, pass til England, 63 ½ tomme, middels bygning, grå øyne, lyst hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000078 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Noen funn som gjelder noen helt andre personer: #460, 26. august 1824, Hattemagerdreng Niels Jørgensen Beck (47) f. på Hadeland, «Eckmanns Attest», forpasset til Laurvig. middels høyde og bygning, blå øyne og mørkt hår. Skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000067 #36, 15. februar 1825, Hattemagersvend Peder Pedersen (25), født på Hadeland, «Hansens Attest», pass til Bergen, middels høye og bygning, blå øyne og lysebrunt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000076 #494, 26. november 1825, Snedker Engebret Bjørnstad (55) født på Ringerike, pass til Hadeland, attest etter S. Amundsens forlangende. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000095 #16, 13. januar 1826, Drengen Poul Olsen (18) født i Gran, pass til Gran «efter Ordre», liten og middels bygning, blå øyne og brunt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000098

Trondheim, register over domsognets menighet 1768-1770. Side 418, side 326 Ytre Ihlen omskrevet: Nr. 12,3: Peder Olsen Domaas og hustru Marith Fridrichsdatter fra Lerchen (Lesja?) i Gulbrandsdalen. Kommunikanter 1. juli 1770. Registratur over Domsognets Mandtal for 1768 - 1770 / holdt af Daniel Hveding

#55, Pass utstedt 1. mars 1822 for Guldbrand Knudsen, 19 ½ født i Jevnager, for en reise til Hadeland, middels høy, middels bygning, blå øyne, brunt hår, ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000016 #86, #55, Pass utstedt 28. mars 1822 for Guldbrand Knudsen, 19 ½ født i Jevnager, utstedt etter Adjutant Logns tillatelse for en reise til Frederikshald. Samme signalement som ved forrige innførsel, bortsett fra hårfargen som nå nyanseres til lysebrunt. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000017 #238, Pass utstedt 13. juni 1822 for Gulbrand Knudsen, 19 ½ født i Norge. Utstedt etter politimesterens ordre for en reise til Gøteborg. Signalementet er lik de som er beskrevet ovenfor, så dette er ganske sikkert samme person. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000024 #359, Pass utstedt 19. august 1822 etter Logns ordre for en reise til Frederikshald for Gulbrand Knudsen (20). Her er fødestedet oppgitt å være Christiania, og håret sies å være lyst, men ellers er alt likt som de ovenfor, og jeg gjetter på at det er samme mann. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000028 #309, Pass utstedt 24. juli 1822 av Generalm. Auberts for en reise til Bergen for «Pigen Christine Johannesdatter» (24) født på Hadeland. Middels høy, middels bygning, blå øyne og brunt hår. Ikke skrivefør. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000026

Dette trur eg er Nesbø i Aurlandsdalen https://www.kulturpafatet.no/osterbo_nesbo_no Og her endå tydelegare: https://digitaltmuseum.no/0210111792504/nesbo-aurlandsdalen-i-sogn/media?slide=0

KB Nannestad 1726, 21. e. trin.: Introdusert Ingrj Canstensdaatter fra Hadeland. Nannestad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10414a/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1716-1753 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103060219

Det står verken Bruer eller Brandstad, men Boende tæt ved Hølen Gjelder både nr 20 og 25

Da har vi lagt inn to av de forslagene som har kommet i denne diskusjonen: I søket er det mulig å søke på emigrasjon, skiftrett, fangevesen, rettergang og dødsfall. Vi har forkortet teksten i fanen fra "Histreg-... " til "HBR-....". Hvis man har mange faner oppe, er det lettere å se hva som er innholdet i hver fane uten å åpne fanen. I tillegg er det nå lagt inn flere personer på listen over mulige feil, nederst på fanen for Feilhåndtering. De nye personene er stort sett personer som har flere personforekomster i folketellingen 1865. Mange av disse er krevende å splitte og maskinell delenking har ikke fungert så godt foreløpig. Fint om flere ser på denne listen.

Det er lettare å få gode svar om du opptrer med fullt namn, slik du blei oppmoda om ved registrering. https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn

Det er vel egentlig et skifte etter Amund Halvorsen som døde på Nedre Vang i 1805, b. 30.3. Han var født på Roen i Jevnaker. Det var to Vang-garder i Jevnaker, Øvre og Nedre. Det gikk ut med slekta på Nedre Vang, og Amund Halvorsen 1760-1805 gift med Marte Jensd fra Øvre Vang f 1771 kjøpte garden i 1790/1797. Amund hadde bevilling som gjestgiver på Nedre Vang. Han måtte gå fra Nedre Vang i 1804 pga odelsløsning, og kjøpte da Nedre Randby i Ullensaker, skjøte 1805. Døde altså i Jevnaker, men yngste sønn Amund født på Randby 3-4 mnd etter at faren døde. Marte Jensdatter giftet seg igjen 27.3 1806, og det var vel derfor nødvendig med et arveskifte, som er datert kort tid før vielsen. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001887650 Marte Jensd døde på Randby i 1835. Hun og Amund hadde 8 barn, der 5 levde opp og er nevnt i skiftet, alder 12-0 år. Barna ble værende på Romerike. Nedre Vang skiftet nå eier flere ganger. Forvalter Lars Andreas Hammer ved Hadeland Glassverk tok over garden, og flyttet tunet nærmere Randsfjorden, dagens plassering. Steffen Halvorsen 1766-1825 overtok en del av ødegarden Toso, samt gjestgiverbevillingen på Nedre Vang. Det er mulig det gamle tunet på Nedre Vang lå nede i bakken, der det seinere het «Solbakken», eller så ble noen gamle hus flyttet ned. Gjestgiveriet fortsatte der i noen tiår. Seinere var det butikk der, et meieri ble bygd ved siden av, teglverk og mølle ikke langt unna. Et tidlig sentrum i Jevnaker. Se også Ullensaker: En bygdebok II. https://www.nb.no/items/5205955df9b5ed6d17d95a5db62c4541?page=433&searchText=%22nils%20Henriksen%22 Takk for at du fant skiftet. Jeg kjente ikke til det.

7. mars 1806, Ullensaker: Skifte på Nedre Randby etter Marthe Jensdatter, enke etter Amund Halvorsen Vang i Jevnaker. Øvre Romerike sorenskriveri, AV/SAO-A-10649/H/Hb/L0014: Skifteprotokoll nr. 14, 1798-1808, s. 648b-649a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090202350677

Jeg tror ikke på at vi snakker om feilrate på under en prosent. Hos meg dukker det nå opp flere feilkoblinger i hver familie, så inntrykket er at vi snakker om 10% heller enn 1%. Alternativt må det være noe som gjør at algortimene lettere gjør feilkoblinger på eksisterende profiler som fra før har mange hendelser. Jeg anbefaler sterkt at dere gjør en kritisk vurdering av hvordan feilkoblingen manifesterer seg. Dere bør også vurdere om det kan legges inn sperrer som gjør at "rike" (les nesten komplette) profiler blir "fredet". Jeg er i allefall lei av å bruke mesteparten av tiden på delenking av håpløse feilkoblinger.

Tusen takk for nye Strays. Mye interessant 1 Mikkel Mikkelsen - finner ikke noen som passer 2 Bjørn Jensen fra Hovland gm 1740 enka Guri Henningsd Håvelsrud. Guri først gift med Peder Pedersen d 1738. De hadde bl.a. sønnen Hans Pedersen. Anne og Hans giftet seg, og det første barnet kom allerede i januar 1754, døpt 27.1. Anne kalles Håvelsrud ved trolovelsen Hans Pedersen Håvelsrud trJ 16.9 1753 Anne Pedersd Håvelsrud dp Kalvsjøhagen 5.9 1728 f Helleren, Asakskogen Nannestad 1726 b Håvelsrud 11.9 1800, 73 år b Håvelsrud 7.2 1773, 76 år Bruker Håvelsrud 1755-1764 P: Peder Pedersen c1691-1761 gm Anne Jensd ca 1699-1739. på Nedre Helleren, Asakskogen, Nannestad. Kilde: Nannestad-boka III Bjørke sogn s 190. ved trolovelsen 3 Ane Jensd Grimsrud ca 1731-1791. INTERESSANT Jeg tror hun var fra Grua, gift J 9.7 1739 med EM Nils Nilsen Vien ca 1699-1760. GM Vien i Gran, 8 barn sammen. Jeg har ikke funnet Anne begravet i Gran. Andre sønn Jens Nilsen dp 11sTr 1747 og yngste sønn Ole Nilsen dp Sexag 1757 har jeg heller ikke funnet igjen sikkert. Kanskje en av disse eller begge kan ha flyttet til Nannestad? 4 Peder Hansen fc 1781, må helst være Peder Hansen dp Heierbakken i Oppdalen Lunner 11.2 1781. Ingen andre passer. Kanskje det var han som giftet seg i 1818 med dattera på Askakskogen Kari Knutsd f 1793. Til Burås, der Peder døde 1855, fc 1782. Gnr 121/3 - kilde Nannestad-boka III. s 189 og s 216 5 BRA! Jacob Andersen fc 1797, må helst være Jacob Andersen dp GruaE 22.1 1797 +k1812 Flatla, trolig innflyttet Nannestad 1818 22 3/4 år, tj hos Sjønne Kjønstad gm Nannestad fra Åserud 28.12 1819 Boel Olsd, mange barn Nannestad. Jacob var fadder fra Kjønstad til det som må være broren Ole Andersens barn Ole Andersen dp GruaE 27.3 1791 +k06 Frøysli. Tjenestedreng Ole Andersen 24 år fra Lunner innflyttet til Nannestad 1815. Ole var fadder til Jacobs Andersens barn, sammen med andre søsken fra Lunner. Ole gm Nannestad 18.2 1816 Petronelle Pedersd fc 1789. Mange barn i Nannestad. Ole kalles skolelærer ved barnedåp i 1826, bodde da FossEie 6 Kristoffer Gulliksen f Skjerva i Lunner 1792, gm Nannestad 11.10 1820 Ragnhild Kristoffersd Homledalen f ca 1798, konf. Aas 1813 De hadde ett barn i Homledalen 1820, flyttet tilbake til Skjerva i Lunner, mange barn der. Ragnhild døde som HM-kone i SkjervaE 17.11 1838, 41 år. Gullik og barna til Nannestad igjen 1839 7 Elling Borgersen dp Ulven i Oppdalen i Lunner 12.12 1790, k1807 d Dølen 1880, gm Nannestad 28.12 1824 enke Marte Kristoffersd *09 f Tangen 1792; på Vesle-Vålaug Gnr 116/8, flere barn sammen fom 1821. 8 Kari Jensd fc 1791. Ei som passer er Kari Jensd dp OlumE 16.5 1790, usikker på henne mvh PJD

- 1717, 6. juni: Døpt i Norderhov Michel Michelsen fra Hadeland og Siri Haraldsdatters uekte barn Marte. (Denne har jeg kanskje hatt tidligere?) - 1753, 28. april: Forpasset fra Nannestad til Jevnaker pigen Anne Pedersd. Asachskougen, hvor hun hos manden Biørn Jensen Hovolsrud var sat udj Tieneste. - 1791, 20. juni: Begravet i Nannestad Ane Jensd. Grimsrud fra Gran, 60 år. - 1817 Innflyttet i Nannestad fra Jevnaker: Peder Hansen, 36 1/2 år, arbeidsmand paa Asachskoven. - 1818 Innflyttet i Nannestad fra Jevnaker: Jacob Andersen, 22 3/4 år, tjeneste hos Schjønne Kjønstad. - 1820 Innflyttet i Nannestad fra Jevnaker: Christopher Gullichsen Schjerven, 27 1/2 år, møller i Hombledalen. - 1820 Innflyttet i Nannestad fra Jevnaker: Elling Borgersen, 30 år, ungkar, forlovet med enken etter John Lille Wolloug i Bjerke. - 1818 Innflyttet i Skedsmo fra Jevnaker: Kari Jensdatter, 29 år, tjeneste.

A. Kristen Tronsen var ikke fra Gran. Han var trolig sønn av Tron Torbjørnsen som var på SkøyenE i Østre Aker i 1801. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043085961 I tilgangslista for Ullensaker står det at Kristen giftet seg i 1818. Han var sagmester (?), kan kanskje ha jobbet på ei sag på Hadeland (f. eks Skjerva) https://media.digitalarkivet.no/view/7646/306 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009616665 Jeg har funnet 8 barn født i årene 1820-1843, bl. a f i GlømmiE i Nittedal (der mor til Kristen døde i 1821) og i Nedre GrorudE i Aker (der far til Kristen døde i 1825), og sist i SteenE i Aker. B. Det er ingen Marte Syversd født på Hadeland som passer. Kan ha vært tilflytter til Hadeland C. Den som passer best er Ole Andersen dp GruaE 27.3 1791, konf 1806 fra Frøysli, med far Anders Pedersen gift 1790 som var på GruaE og FrøysliE, og døde der i 1851. Ole Andersen forsvinner fra Hadeland. Jeg har ikke greid å følge ham seinere. PJD

Paul Bertin med etternavnet Hansen viet 28/2 1925 Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. D 3 (1923-1940), Viede 1925, Side 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041108242027 Paul Bertin med etternavnet Paulsen døde 1929 i Canada se dødsfallmelding nr 451 Bergen fylke, Bergen, Dødsfallsprotokoll nr. 16 (1927-1929), Dødsfallsprotokollside, Side 322 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090611350323 Enken gifter seg på nytt 29/6 1929 Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. D 3 (1923-1940), Viede 1929, Side 72 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10041108242078

Helt på siden, men Bertin må ha vært et veldig populært navn på denne tiden i Herdla ...

OK. Då har eg splitta opp desse tre og kobla inn ho som døyde i 1941.

Kaster meg inn i spørsmålet til Aase: Er dette noe som Digitalarkivet må vurdere? Jeg har sett tilfeller (det har vi vel alle) hvor feil navn skyldes en forskyvelse. F.eks. fordi navn hører til posten foran eller bak. Da har jeg gått ut fra at korrektur vil rette feilen også i HBR. Men i dette tilfelle vil korrektur føre til at roller forsvinner og nye kommer til. Altså bør vi som jobber med HBR vite hvordan dette blir håndtert. Ellers må vi lage oss en liste over feil som må rettes en gang i framtida.

Rettet årstallet fra 2025 til 2024. Språkvask er nok noe jeg ville fått om det hadde blitt utgitt på et forlag. Så nå ble det som det ble. Jeg tenker nok mer på å få formuleringene riktige enn at språket skal være perfekt.

Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal

Eiker, Buskerud, 14. juni 1691: «blev en Guldbrands-döel begraven ved navn Asslak Jonssön, der hand var 24 aar, 1 maanet gammel.» Buskerud fylke, Fiskum, Haug, Bakke i Eiker, Ministerialbok nr. I 1 /1 (1683-1704), Døde og begravede 1691 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061219670211

@Torbjørn Igelkjøn har påvist at det ble skiftebehandling på hjemstedet, ved å finne skifteutlodninga 7. desember 1910. Der framgår dødsdatoen 7. februar 1910, som @Jon Torp også har funnet i amerikanske kilder. I norske offentlige arkiver er det nettopp i forbindelse med skiftebehandling at man kan forvente å finne opplysninger. Dødsfallet synes ikke å være meldt til lensmannen i Gaular (https://www.digitalarkivet.no/sk10611312193021), men det kan muligens være ekstra opplysninger i sorenskriverens skifteregistreringsprotokoll og/eller i sorenskriverens skifteforhandlingsprotokoll. Disse er imidlertid ikke skanna og må derfor brukes på lesesalen ved Statsarkivet i Bergen. At disse skal gi opplysninger utover det som går fram av avisklippet som er gjengitt over, er imidlertid svært lite sannsynlig. Man må anta at dødsbudskapet har kommet pr. brev til familien, og at dette har utløst skiftebehandlinga.

Tusen takk for hjelp!

Ganske sikker på KK, ja. Men så ser det ut som ‹litt til› – der har jeg ingen forslag. Mvh

#54, forpasset 17. mars 1823 med pass fra Jönköping og nå videre til Christiansand for Bagersvend Christian Petersen (46), f. i Gulbrandsdalen. Middels høyde og bygning, blå øyne og lysebrunt hår. Ikke skrivefør. Bla fremover og han dukker opp igjen 26. april under #102 og forpasses da videre til Carlstad. Enda lenger frem den 23. juni under #230 med pass fra Göteborg og forpasses nå videre til Vänersborg. Oslo politidistrikt, AV/SAO-A-10085/E/Ee/Eea/L0002: Passprotokoll, 1821-1830 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156795000036

Beklager sen tilbake melding..... Til dere alle Tusen takk for god hjelp:) dere er gode! Ha en Gledelig Jul

Generelt er sidelenkje/brukslenkje betre enn bilete: https://www.digitalarkivet.no/kb20050810030916 Eg les det som "Krævt".

Finner henne i Kristiania i 1920 som utleier av værelser https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073701181635 det leder meg til å tro det skal stå Pensionsvertinne Setningen under hører vel også til https://www.digitalarkivet.no/kb10711608242244 el. Berit eft. kirkeboken i Heen

KB Ullensaker, 30. juli 1696: Viet Jacob Tronssøn og Gunnille SvendsDaatter fra Gulbrandsdalen. Ullensaker prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10236a/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1689-1701, s. 96 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102040583

KB Nannestad 1728, 22. mai: Døbt et U=ægte=Barn, ved Nafn Hans, Sammenaflet efter berætning af Et qvindfolch som tiente for David Kiønstad ved Nafn Barbara, og en for hanem tienende Dreng Christopher Jonsen(?), modern er komen fra Hadeland. Nannestad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10414a/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1716-1729, s. 35 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061103060150

Jeg brukte toll* på etternavn, valgte avdød, begrenset det til Buskerud og etter 1920

Når man har brukt systemet en del, lærer man seg noen effektive arbeidsmåter. Jeg har ikke sett noen naturlig sted å dokumentere dette for andre. Kanskje bør vi skrive en side i bruksanvisningen med slike tips. Jeg er imidlertid usikker på hvor mange som vil lese denne. Jeg kan skrive det jeg kommer på her: 1. Delenking: fjerne personforekomsten med HP fordi navn oppdateres. Min erfaring er at årstall også blir riktig, men det hender at dette ikke fylles ut. 2. Lenking av familiemedlemmer fra familielisten på personsiden ved å trykke på "Vis lenking av familiemedlemmer". Her kan man samtidig lenke fedre, mødre, søsken og barn ved å markere i flere av kolonnene, dvs far A med far B og mor C med mor D kan lenkes samtidig 3. Når man skal gå gjennom alle familiemedlemmene i en folketelling, endrer jeg bare et siffer i URLen istedenfor å gå via flere andre sider. Ang. feilrater. Jeg er enig i at det er naturlig å si antall feil i en algoritme er antall feil lenker av alle lenkene som algoritmen foreslår. Dette er imidlertid vanskelig å anslå. Når jeg ser på feil lenker i systemet, ser jeg på alle personene i en folketelling og ser andel personer som har feil lenker. En vurdering av dette er i tabell 8 i statistikknotatet som man finner på førstesiden. Men hver enkelt av oss vil bruke systemet på ulike måter og vi vil oppleve en feilrate i de personsidene vi ser på. Min opplevelse med min bruk, er at feilraten nå er under 1%. Men andre kan bruke systemet på andre måter og ha en annen opplevelse.

Det er kanskje han som er omtalt på side 410 i den samme bygdeboka, men der står han med fødselsår 1730, ellers stemmer opplysningene med det du har funnet Foreldrene var Elling Pederson og Gjertrud Nilsdotter Tysse https://www.nb.no/items/f49f1a3e264aa7ff3cd7df4196f13984?page=413&searchText="nils ellingson"

Jeg har i det siste (igjen) kommet over mange feilaktige profiler som helt opplagt er sammenblanding av hendelsene til ulike personer. Jeg ser også fra statistikken at det er stor aktivitet på lenking som jeg antar er automatisk generert. Jeg klikket tilfeldig på en av de siste profilene i dag: https://histreg.no/index.php/person/pf01036475009421 og denne er vel en sammenblanding av minst fire ulike personer. Jeg har nevnt det før: Det er demotiverende å måtte bruke tid på å rydde opp i slikt. Er virkelig algoritmene som brukes gode nok? Er kost/nytte nøye vurdert? Hva er begrunnelse for at kvantitet er så mye viktigere enn kvalitet? Jeg har tidligere fått beskrivelse av at automatisk lenking gjenomføres i flere faser og at opplagte feil blir korrigert til slutt. Kunne vi ha fått informasjon her om når de ulike fasene blir iverksatt? Hva som blir gjort og hva som er planen for å rydde opp og når. Det er helt greit for meg å ta en pause til vi evt får beskjed om at automatisk lenking og tilhørende opprydding har blitt fullført. Heller det enn å til stadighet støte på disse "klysene" av feilaktige personprofiler.

Ole Olsen [Storman] af Faabergs Præstegjeld. Etternavnet kan like gjerne være Storsvan, Storsveen eller Stormon. Pass utstedt 23. januar 1839 på Totens fogdekontor, ankommet og forevist på Kongsberg 4. februar, ankommet fra Toten, reist videre til Skien. Se 4. innførsel på h. side. Kongsberg politikammer, AV/SAKO-A-624/I/Ib/Iba/L0001: Passprotokoll, 1835-1938 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156939000011

Litt usikker på kva kart du har kopiert frå, men det inneheld den same informasjonen som M711-kartet (1:15000) frå 1952 (men i den serien er kartbladet delt rett sør for kapellet). Men same kva: eit kart som dette er ikkje autoritativt i nøyaktige grenser. Det er faktisk heilt irrelevant for spørsmålet du stilte her.

Trur du har rett i "24" (alternativa er 23, 24 og 25). Anten har presten søla med blekket, eller så har han skrive noko først og så retta. Og så trur eg Even har rett i "Weichard". Det kunne vere "Weickard", men eg ser ingen k å samanlikne med (og andre k-lydar skriv han som ch).

Ja, min vane tro – så slår jeg atter en gang inn dører som allerede er åpnet av Inger. Vet ikke hvilken ‹supernøtt› som bevirker din arbeidskapasitet, Inger (både her i tydeforumet og som formidabel hjelper i brukerforumet) – men med meg går det vesentlig tregere . . . Uansett, så legger jeg ved mitt forslag til tyding av ‹hele sulamitten›. «For ordens skyld» – 😉 01 Underskrevne Halvor Halvorsen 02 Muncherud boende paa Gaarden Muncherud i Aggers Sogn beliggende, ki- 03 ender og herved vitterliggiør: at have fra mig og mine Arvinger solgt og afhæn- 04 det, ligesom jeg herved sælger skjøder og afhænder til Hr. Ole Spangberg, Kiøbmand 05 i Christiania, et mig tilhørende Stykke Jord under min Gaard Muncherud i Aggers 06 Sogn beliggende, Muncherud Engen eller Jabroe Ødegaarden kaldet, og paa den sam- 07 me staaende Ladebygning, tilligemed den dertil beliggende priviligerede Saug af 08 2000de[?] Bords qvantum Matr No 66, med al dens Inventarium samt tilhørende Damme[?] 09 Fæste og Vand-falde, Tømmer og Planke Vælter med Ret til fri Opdæmming og at 10 forhøye Hoveddammen, saameget han finder for godt, upaaanket af mig og efter- 11 kommende Ejere af Gaarden Muncherud; Endvidere paa lige Maade at anlægge 12 VinterVey for Tømmer Kjørselen fra Elven som kommer ovenfra Dritud[?] og igien- 13 nem Muncherud Mark og Eng efter den gamle Vey Nordvest i Marken og lige til 14 Saugvelten; at istandsætte den gamle Sommer- og Vinter-Vey, som gaar fra Saug[en] 15 op efter Saugbakken gjennem Havnen lige over ved Pladsen Bakken ud til Kongevey[en] 16 samt at nyde den ubehindret frie Passage saavel Sommer som Vinter for al sin Kiørsel 17 til og fra Saugen, ligeledes skal Kjøberen og efterkommende Ejere aarligen og uden 19 Betaling have og nyde Sommerhavn for 4 skriver fire Kjør og en Hest i Muncherud 20 Gaards Havnegange. Ligemod med Gaardens egne Creature samt af Jabroe Engens [??] 21 Giærdefang til dens Indhægning af Muncherud Skov efter Udvisning af bemeldte Gaard[s] 22 Ejer, da svarer det halve Aarligt som udfordres til Giærdets Vedligeholdelse. I dette Kjøb 23 følger og den til ovenmeldte Jordstykke liggende Strækning Skov, hvis Grændser ere følgende[:] 24 Delelinien tager sin Begyndelse noget Nordenfor Hoveddammen der hvor et lille Bec- 24 kedrag kommer ned af Aasen, hvor der staaer et lidet Grantræe, mærket paa den søndre og 25 nordre Side, fra dette Grantræe gaaer Delelinien langsmed nysmældte Bekkedrag til 26 et oppe i Dalen staaende Grantræe, mærket på nordre og vestre Side og ligesaa paa syn- 27 dre og østre Side, da Delelinien her danner en Vinkel. Fra dette Træe over Høiden findes 28 i Delelinien tvende smaae FuruTræer; merket paa østre og vestre Side, og under Ber[?]- 29 get ved Sattig[?]bakken et lidet Grantræe, merket paa samme Maade. Fra dette Træe dan- 30 ner Delelinien en noget krum Linie opefter, vest til de store mærkede Grantræer oven- 31 for, og altsaa næsten for Tømmervelten til et lidet Bierg paa søndre Side af samme, hv[or] 32 et lidet Furutræe findes merket og saa paa samme Maade. Fra dette gaaer Delelinien 33 over en Dal til et lidet Grantræe, og fra dette til et paa Bierget staaende stort Furutræe 34 og lidt længere frem til et lidet Grantræe, hvilke alle ere mærkede. Derfra til et 35 stort Bierketræe som staaer midt i Riis[?]Giærdet, og er ogsaa merket, siden følger Dele[-} 36 linien efter ??Giærdet, og løber ind i Jabroebakken, hvor et lidet Stykke fra Veyen 37 ligger en ogsaa merket rodfæstet [??] Bierk. I den halv[?] Delelinie findes 16ten 38 merkede Træer. Og da Kiøberen, Hr. Kiøbmand Ole Spangberg i Christiania 39 haver betalt mig den omforeenede Kiøbe Summa 7000rd, skriver 7000rd DC: [dansk courant?] saa 40 skal bemeldte Stykke Jord Muncherud Engen eller Jabroe Ødegaard kaldet, med tillig- 41 gende Qvantum Saug og Skov, som ovenfor beskrevet, / : der, saa snart skee kan, skal 42 vorde skyldsat : / følge og tilhøre ovenmeldte Kiøbmand Ole Spangberg og hans Arvin- 43 ger, som deres sande Odel og Ejendom, med den samme Ret og Rettighed, som jeg den 44 ejet og brugt haver, giørende sig samme saa nyttig, som de bedst veed, vil og 45 kan, upaatalt af mig ag mine Arvinger i alle Maader, hvorfor det [??] 46 [??] Skiøde skal være dem og deres Arvinger ikke allene Qvitterende for 47 Kiøbs Summens Betaling men ogsaa Hiemmel for Kiøbet efter Loven i alle [ny side] 01 Maader, hvorfor jeg og Arvinger er Hiemmelsmænd. Dette til Bekræftelse under 02 [m]in Haand og hostrygte Signet samt 2de af mig formaaede Vitterligheds Vidners Underskrift 03-08 [diverse formalia, sted, dato underskrifter] Mvh

Nr 15 i Dødsfallprotokollen oppgir også Trondheim som fødested, Men farens navn stemmer og moren har blitt en Andersdt Hordaland fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 8 (1926-1941), Dødsfallsprotokollside, Side 37 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10611311263054

Se her 🙂 Jeg mikset og trikset i søket for å få en litt lengre henvisningstekst. Valborg lever i 1959!

"Romsdal" i 1668 må ha vore Romsdal tinglag (Inst i fjorden+dalen) eller Romsdal futedøme. Romsdals amt (med Sunnmøre og Romsdal) vart oppretta seinare. "van 't eijlant Roomsdal" tyder vek frå øya Romsdal. Det er fleire øyar i Romsdalsfjorden - men det er vel Veøy som var den viktigaste (mest kjende). Det var ein "Amel Heidendorf" som budde på Flåvær i Herøy i 1681. Han vart stemnd for husleige, og kjelda er venteleg tingboka. Det ser ikkje ut til at han er nemnd i andre kjelder. Herøy er på Sunnmøre, men han kan ha slekt i Romsdal.