Toppliste

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Nr. 64: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236968 Nr. 65: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236969 Nr. 66: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236970 Nr. 67: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/236971 Publisering av nr. 68-95 er satt opp på en kortsiktig arbeidsplan. Nr. 64-67 vil vises i søk/treff fra og med i morgen: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-04000000000725&source_types[]=TBOK&start_year=1800

Jeg har merket denne begrensningen, men jeg kommer rundt det ved å alltid friske opp innholdet i en fane (F5) før jeg legger forekomsten i person/familiekurv. Dvs. jeg har flere faner åpne samtidig, og så frisker jeg opp A, legger A i kurv, bytter til B, frisker opp B, legger B i kurv osv.

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Det er bare en håndfull ansatte på IT-drift som har skrivetilgang i det fillageret hvor bildefilene er lagret, og som dermed kan rotere ei bildefil. Jeg vet ikke hvor komplisert eller tidkrevende det er, men slike oppgaver har vanligvis ikke blitt prioritert.

Hei Gjeldende for Konfirmerte i 1846. Her er de konfirmerte 19. April 1846 merket med konfirmerte i 1836. Går du inn på konfirmerte i 1846 og blar deg bakover finner du konfirmerte 19. April 1846. Om der er flere feilmerkinger i boken vet jeg ikke, altså det har jeg ikke sjekket. Arkiv og arkivdel SAB-A-76101: Korskirken sokneprestembete Serie og underserie(r) H: Kyrkjelege handlingar Haa: Kyrkjebøker Stykke/mappe L0067: Mini A2 residerende kapellan Kildetype Residerende kapellans bok Protokollnr./tidsrom nr. A 2 /1844 - 1854 https://www.digitalarkivet.no/kb20061122020321 Mvh Mathias Beyer

I 1699 ble det holdt besiktigelse av løytnantkvarteret Gamkinn i Gran på Hadeland. I stevningen som er datert 31. juli 1699 nevnes Angier Andersdaatter med sampt Eders Sønner, Anders, Amund, Abraham og Rytteren Hans Toresønner som hadde bodd på Gamkinn før, men nå bodde på Grinaker. Videre nevnes løytnant Christen Pedersen hans effterlatte Enke Johanne Olsdaatter som nå bodde på Helmen. Og til slutt Rytteren Erich Olsen, som nu beboer og bruger Gaarden Gamkind. Dokumentet er et upaginert løst vedlegg som er stukket inn i skifteprotokoll nr. 2 for Ringerike og Hallingdal. Ikke lett å finne hvis man leter i kilder fra Hadeland! Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/H/Ha/L0002: Skifteprotokoll, 1698-1701 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090126350329

Etter å ha - trolig - desertert fra den norske hæren og krysset grensen, vervet han seg i 1792 i Garnisonsregimentet i Göteborg (Stedingkska regemente). Her ble han i 1794 korporal, og beskrives da i mønsterrullen som 33 5/12 år gml., ugift, luthersk og 5 alen 10 ½ tommer høy. Han er i 1798 vitne i en krigsrettssak. I rullen for 1800 er han oppført som rømt. Kilder: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0052077_00127#?xywh=-1122%2C-87%2C6416%2C3087&cv=126 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030048_00276#?cv=275&xywh=-1106%2C0%2C7290%2C4159 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030049_00197#?cv=196&xywh=962%2C547%2C3359%2C1916 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030049_00384#?cv=383&xywh=-96%2C739%2C3786%2C2160 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0030050_00115#?cv=114&xywh=-753%2C209%2C6608%2C3770 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0065876_00328#?q=Granberg&hi=1&cv=327&xywh=1522%2C69%2C4172%2C2962

som sagt ... litt meir innvikla. Her spørs det også kva ein legg i (delvis) "myndig". Og så kan lova ha vore modifisert med ymse føresegner. Etter Norske Lov 3-19-41 måtte ho ha lagverje, som skreiv under med henne på avtalar m.m.

Ny hadelending som ender opp i Sverige: Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, sønn av forpakter Steffen Olsen Tømmeråsvolden (1810-1889) og Marte Nilsdatter (1818-1875). Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 54 https://media.digitalarkivet.no/view/8966/43748/53 Ved folketellingen for 1865 bor han med foreldrene på Tømmeråsvolden: https://media.digitalarkivet.no/view/38070/86 Ved folketellingen for Christiania kjøpstad 1870 er han bosatt i Strandgata 25 i Pipervika, som ugift jæger sammen med en rekke andre militære (nummer 023): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053324041213 Fra militæret går han etter hvert over til ordensmakten. I 1879 dukker han nemlig opp som poliskommissarie Christian Stefensen Wold f. i «Norge och Jevnaker» 18/1 1851, i Skutskär i Uppland. Älvkarleby (C) AI:21 (1876-1885) s. 14: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0002915_00019#?xywh=-231%2C2713%2C3615%2C1722&cv=18 Dette er nesten garantert samme «C.S. Wold från Norge» som ifølge Post- och inrikes tidningar 21 februar 1879 underdanig har søkt om svensk medborgarrätt/statsborgerskap. (Påkrevet for å kunne utnevnes til kommissarie?) https://tidningar.kb.se/8slz3mbl399gbgc/part/1/page/1?q=%22c%20s%20wold%22 Christian skal ifølge kirkebøkene ha kommet flyttende fra Stockholm i 1879, men jeg har ikke klart å finne ham der (ennå). En poliskommissarie har etterforskningsansvar og er overordnet politibetjenter, og stillingen forutsatte et visst utdannings-/opplæringsnivå. Det er ikke urimelig å anta at han fikk opplæringen i Stockholm. (Det fantes ingen fagutdanning for politifolk i Christiania/Oslo før i 1920.) I de følgende årene kan man i avisene følge noen av C. S. Wolds aktiviteter som politi og privatperson, bl.a. som oppsynsmann for lakse- og sikfisket nederst i Dalälven (Faluposten 8. mars 1879), skatteoppkrever (Gestrikland, 11. feb 1880), bidragsyter til det nystartede geografiske forskningsfondet Vegafonden (Aftonbladet 24. juli 1880), samt som hotellgjest i Gävle. Etter vel fire år i Skutskär dør han 27. april 1883 av bröstsjukdom, altså tuberkulose. Älvkarleby (C) F:4 (1874-1884) Bild 76: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0016368_00076#?xywh=-530%2C537%2C5662%2C3197&cv=75&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!A0016368%2Frange%2Fr1-1-10 Politimannen fra Jevnaker er ikke oppført med noen ektefelle eller barn i de svenske kirkebøkene.

Dette er veldig imponerende tall. Nå er 82% av personene i 1920-tellingen som levde i 1910, lenket til 1910-tellingen nasjonalt. Det er noe lavere for de tidligere folketellingene, ca 70% mellom 1900 og 1910. I kommunene med høyest lenkingsandel er ca 95% lenket, og jeg har trodd at det har vært krevende å komme høyere enn dette. Det forutsetter en lav andel født i utlandet og lav nasjonal migrasjon. Generelt er det større migrasjon langs kysten. Når vi når en høy lenkingsandel, kan vi se på problemstillinger som hvor mange personer har ikke blitt registrert i kildene (kirkebøker og folketellinger), hvor mange er registrert flere ganger i folketellingene og vi kan i større grad følge personer uten fast bopel eller som reiser mye.

Jeg vet ikke hvor mange i Oppland som er bidragsytere, men det er sjelden jeg finner personer som verken jeg eller en algoritme har koblet opp. Jeg bruker det meste av tiden nå på å gjøre en komplett oppkobling for alle personene i "min" kommune for FT 1920. Dette er ca. 2500 personer og med partnere blir det ca. 5.000 personer. Er nå ferdig med 1918 til 1920. Så langt har jeg klart å følge alle fra vogge til grav inkl. vielser. For en partner født i Sverige har jeg ikke klart å dokumentere f. dato, så der har jeg gått ut i fra det som står på gravsteinen. Det er litt overraskende at jeg klarer å koble alle, og også finne dødsannonse og foreldre på alle (for et par i hovedstaden finner jeg kun en notis for dødsfallet). For noen få klarer jeg ikke å finne vielsesdato da de gifter seg etter 1950, så der må jeg ta til takke med lysningen. Har også tatt for meg alle født før 1850 fra samme folketelling, og også der klarer jeg å finne praktisk talt alt. Så databasen er nå så komplett at vi i stor grad klarer å følge livsløpet til en person.

Christian hadde selskap til Biri av sin bror (Vilhelm) Edvard Kaufeldt (1826-1875). 28. mars 1855 ble Edvards og hustru Anna Cajsa Olsdotter Forsbergs datter, Caroline Vilhelmine Kaufeldt, født i Jevnaker. Jevnaker prestekontor, AV/SAH-PREST-116/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1837-1857, s. 74 nr. 31 på nedre halvdel. https://media.digitalarkivet.no/view/8966/76 Et brev datert 11. februar 1855, fra skolelærer på Hadelands Wærk Hans J. Hansen, viser at Edvard bare var på Jevnaker i kort tid: «Edvard Kaufeldt med kone, 3 små barn og tjenestepike kom også hit for å arbeide til de skal flytte til Biri». Gjengitt i Årbok for Hadeland 1971: https://www.nb.no/items/d6bd7e6073862eba00343f806b7bebd1?page=33&searchText=%22edvard%20kaufeldt%22 I en husförhörslängd for Eda i Värmland fra 1861 finner vi familien igjen, og får et innblikk i deres arbeidsvandringer mellom ulike glassverk i Norge og Sverige. Eda (S) AI:20 (1856-1861) Bild 548 / sid 542 (AID: v10751.b548.s542, NAD: SE/VA/13091) Namn Född Ort Glasbl. Edv. Kaufeldt 1826 Svälvik i Norge Hust. Anna Cajsa 1826 Glafva Fredrik Wilhelm 1850 Eda Anna Christina 13/11/50 Hurdalen Gustaf Adolf 3/1/54 Hurdalen Carolina 27/3/55 Hadeland Carl Johan 28/8/56 Birid Alfred 17/5/58 Birid Hans Peter Emil 29/5/60 Eda Maria Lovisa 21/12/61 Eda Familien ble nå værende i Sverige. Carolina døde 8. februar 1931 i Södertälje, som Karolina Vilhelmina Karlsson f. Karlfeldt (sic!), barnløs skomakerenke. Södertälje (AB) FI:5 (1924-1939) Bild 1590 / sid 151 (AID: v274515.b1590.s151, NAD: SE/SSA/1572)

LØST!!! Til alle som har bidratt i denne saken. Vi har funnet og kommet i kontakt med etterkommerne. Saken er dermed løst. Hjertelig takk til alle store og små bidrag som førte til at den jeg hjalp fikk svar på spørsmålene sine.

Kaptein Ole Smedsrud i Norske militærbiografier: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=417&searchText=smedsrud Ole (von) Schmedsrud var ifølge utklippet bror til Halvor Syversen Smedsrud på Hadeland. I Randi Bjørkviks arkiv opplyses at Halvor er født ca. 1727, og sønn av Syver Olsen (Smedsrud) og Ingeborg Halvorsdatter. På Syvers registerkort står det at Syver var tambur under (oberstløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment Iver?) Coucheron. Her er også Ole oppført som døpt 11. april 1734. Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1732-1744, s. 32: https://media.digitalarkivet.no/view/9340/34 Skiftet etter Ole Syversen von Schmedsrud kan følges i Norske Intelligenssedler. https://www.nb.no/search?q=schmedsrud&mediatype=aviser&viewability=ALL

Da vi har hatt et større SPAM angrep på debattforumet, har vi inntil videre stengt muligheten til å opprette nye brukere.

Og kva så ...? Har Arkiverket/Digitalarkivet ulike prinsipp for ulike kjelder? Ein kan "konstruere" og tolke frå nokre kjelder, men ikkje i andre? Og ein kan dikte inn ting (t.d. bustad) i kyrkjebøker, men ikkje i andre kjelder?

nokre tastefeil er meir morosame enn andre ...

Hello relative! Berger is my 5th great grandfather. Attached is the case, but only in Norwegian. Dom Berger Larsen.odt

Takk skal du ha; det skal være i orden nå: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/7139

Eydtkuhnen, som ligger rett syd for Jodringkehmen, heter nå Chernyshevskoye og er i Russland (Kaliningrad): https://en.wikipedia.org/wiki/Chernyshevskoye

La oss sammenholde med det som er forelegget for AV/SAO-A-10410/L/L0002, nemlig AV/SAO-A-10410/L/L0001 (nederst til høyre): https://www.digitalarkivet.no/kb20060209010013 Her står det tydelig Edsvold S., og når man først vet det, klarer man å se at det nok skal stå Edsvold S. også i AV/SAO-A-10410/L/L0002.

Det ligger an til at de gjenstående tingbøkene for Heggen og Frøland sorenskriveri vil bli skanna i løpet av høsten.

Så akkurat Røraas-Bergstad. Og Qvax er absolutt mulig. Takk, Trond!

Alternativ tolkning: Qvax af Roraas Bergstad

Ser at du har hatt et innlegg i et annet forum her på DA tidligere, der det fremgår navnet på din mormor. Jeg finner da at hun var gift flere ganger, første gang i 1939. I 1946 ble det lyst for ekteskap med anleggsarbeider Peder Pettersen, se Norsk Lysingsblad 6.11.1946.

Halsteenrudeie Tilbragte sine Drengeaar som omflakkende Betler i forskjellige Bygder, kom tilbage, ikke fordærvet som alm[indelig] skeer, men med et nyt, fromt Gemyt, hvilket lettede Arbeidet med ham i de trende Aar han gik for Præsten, saa at han omsider bragtes saa vidt, som man med et saa[?] gammelt Menneske uden Forkun[skaber] og uden mere end almindelig indskrænket Bereb, kunne haabe at bringe det.

Hei Per Tore, Ole Henrik endte opp i USA. Han er registrert med en rekke ulike navn; Hendrik Thorvaldsen, Henrik Thorwaldsen, Henrik Thomsen, Harry Thomsen, Harry Thompson, Harry Thomson. Yrket hans i USA var oppgitt til sjømann og havnearbeider. Her er en kort oppsummering av mine funn, med lenker til FamilySearch (FS) som jeg antar du har tilgang til: Ifølge en deklarasjon fra 1924 (LENKE FS) kom han til San Francisco 15. juni 1916. Her står det også at han tidligere hadde vært i Wellington, New Zealand. Han oppga fødestedet sitt som Lyndar (Lyngør?), og han hadde bostedsadresse i San Pedro (bydel i Los Angeles). I en ny deklarasjon fra 1938 (LENKE FS) var f. stedet endret til Normanvak (Normandvig/Normannvik), som jo stemmer ifølge hans dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029194501 I 1937 ble han registrert i Social Security Numerical Identification Files (LENKE FS), der både farens navn, Torvald Geruldsen, og morens navn, Karen, er nevnt. Han er registrert i World War I Draft Registration Cards 1917-1918 (LENKE FS) og World War II Draft Registration Cards 1942 (LENKE FS). Jeg har også lagt ved California, San Francisco, Passenger Lists, 1893-1953 fra 1919 (LENKE 1 FS og LENKE 2 FS) Ole Henrik døde 19. juni 1944 (LENKE FS) og ble gravlagt på Pacific Crest Cemetery i Redondo Beach, Los Angeles County, CA (LENKE FAG) En dødsnotis i San Pedro News Pilot fra 21. juni 1944 (San Pedro News Pilot, Volume 17, Number 92, 21 June 1944 - side 3 - LENKE) nevner at han hadde bodd i havneområdet i 29 år og var medlem av fagforeningen ILWU (International Longshore and Warehouse Union). Jeg har ikke sjekket folketellinger, men det er noe du sikkert klarer å finne ut av selv. Fra San Pedro News Pilot, 1944 Fra FAG Harry Thomson Birth 13 Feb 1882 Norway Death 19 Jun 1944 (aged 62) Los Angeles County, California, USA Burial Pacific Crest Cemetery Redondo Beach, Los Angeles County, California, USAShow MapGPS-Latitude: 33.865766, Longitude: -118.360795 Plot 4 549 2 From his death certificate: single, longshoreman Father's Name Thorwald Thomson Mother's Name Karen

Masfjordboka. B. 1

¨Hei Yngve Jeg tror du kan glemme at Einar har engelske aner. Han var født i Masfjorden av Lars Einarsen Risnes og Marite Hansdatter. UK står for ungkar. Du vil sikkert finne mer om hans slekt i bygdeboka for Masfjorden Mvh Ivar

Med adskillig usikkerhet: uægte barn 1756 N-7d 12 Decmbr blev Eli Nils datter støens datter døbt Gulud fader Nils Olsen Rogstad Lars Halvorsen ved Leyet ad[?] til?? Æncken Maren Pedersd: ved Leyet : Hans Biørnsen støens H: Jens Olsens H: ved Leyet og Faderen til barnet angives at være Peder Pedersen Nyborg hans anden gangs forselse og hendes 3die gangs forselse den hund første gang har begaaet Leyer Maal Med Peter Halmstad[?] og den Anden og trædige gang Med her[?] wen[?] Meldete Peder Pedersen Nyborg Mvh

At hun da står som svensk, og at de står som gift ved utreise, selv om de gifter seg når de kommer fram, det får vi vel bare runde av, og tro at vi er innafor. 😊

Jeg tror du har funnet rett utreise (selv on hun var oppført med etternavnet Gulbrandsen). Hun ble nemlig ført med etternavnet Berg ved ankomst. Hun er innført øverst på siden og blar man 1 side tilbake så finner man Svend Gulbrandsen (nederst på siden). New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists 1820-1957 - Lenke til FS: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPN-K8L7?lang=en Name Marie Berg Gender Female Ethnicity/ Nationality Swedish Age 22 Birth Date abt 1860 Place of Origin Sweden Departure Port Liverpool, England and Queenstown, Ireland Destination USA Arrival Date 9 Jun 1882 Arrival Port New York, New York, USA Ship Name Adriatic

Nå skal begge Anne Marie Nilsdatter være bedre oppdatert i histreg 😊 Den etterspurte: https://www.histreg.no/index.php/person/pf01038039004196 og den andre: https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000033037692 Tror jeg skal ha fått med det meste som er framme i tråden her. Men garantert mulig å få det enda bedre.

Kan ikke si jeg har vært borti Lislebø på Eiker. Brukere av Lilleby 1591-1610 Oluf Trolig Appelone mellom Oluf og Laurits 1617-1641 Laurits Eiere var godt spredd med mange parter. Eiker, Lier, Bragernes, Sande, Skoger, Stokke og Våle. Oppdatering med et utsnitt av ei tavle lagd til et artikkelutkast som har 35 års jubileum i år. Jan

Konfirmert Nr 61 https://media.digitalarkivet.no/view/6033/31049/47 her er fødselsdato 5/8

En var nok ikke myndig 18år gammel i 1750. Her fra Wikipedia I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 ble lagalderen satt til 20 år. I 1619 ble myndighetsalderen hevet til 25 år. 27. mars 1869 ble den så senket til 21 år. I 1969 ble myndighetsalderen igjen 20 år, og så i 1979 18 år. Ifølge vergemålsloven § 2, er man myndig fra den dagen man fyller 18 år.[1]

Saman med formyndar/verje kunne vel også umyndige gjere avtalar - men då er det nok spesifisert at begge er med.

Systematisk oppføring av konfirmanter i Tune starter først i 1805, så du kan ikke forvente å finne noen der som er født før ca 1790. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/7495?archive_key=&clerical_parishes[0]=0130P&start_year=1796&end_year=1805&text= Hun er ikke ført i Rakkestad.

Det vil være fint om første ordet er det geografiske stedet eller viktigste nøkkelordet slik at referansene blir samlet eller nær hverandre i den alfabetiske rekkefølgen. F.eks. starte med "Torpa", "Eidsvoldsmennene", "Wikipedia", "WikiTree" eller "Hoem" hvis det er en lenke til en person i Hoems bøker, ikke starte med "Bok", "(1)", "Kirkebok", "Dåp" etc. Jeg merker meg kommentarene som referanselisten på personsiden. Det var en teknisk grunn til at vi måtte ha en slik skjevdeling av feltene, men vi kan sikkert finne noe bedre.

Digitalarkivet er oppe igjen nå

Arkivkatalogen (https://www.arkivportalen.no/entity/0477cfb3-fd22-424d-9a53-7cd3d6153bfa) viser at Statsarkivet i Bergen har mottatt ministerialbøker fra alle fire sokn fram til 1950-tallet og delvis enda lenger opp i tid. Noen av disse ministerialbøkene er digitaliserte og vil bli publiserte i Digitalarkivet, men pr. nå mangler vi indeksering på disse ministerialbøkene, og da vil de inntil videre dessverre ikke kunne være fritt tilgjengelige. Selv ministerialbøkene som starter i 1887 går fram til 1930-tallet eller senere. Manglende indeksering og hva dette innebærer for tilgjengelighet, kan du lese mer om her:

Det ser for meg ut til at problemet er avgrenset til de tilfellene hvor man søker med rolle-feltet i relatert person. Ved søk på hovedperson ser det ikke ut til å være noe problem. Rollen heter brur i databasen. I søkeskjemaet heter rollen brud, brur eller bride, avhengig av om man velger bokmål, nynorsk eller engelsk visning. Men uansett utløses et søk med ordet brud, slik vi kan lese ut av URLen for søket. Nå begynner jeg å gjette, men det kan se ut til at det ved søk på denne rollen for hovedpersonen, er lagt inn noe i programkoden (som vi ikke ser), som sørger for at søk på brud finner brur. Dette "noe" i programkoden synes da å mangle ved søk på denne rollen for relatert person. Siden rollene velges fra en nedtrekksmeny, kan vi som brukere ikke velge å søke på bru* på annen måte enn ved å manipulere URLen. Dette er naturligvis og antakelig noe de færreste tenker på. Men løsningen er heller ikke at det utløses et søk på bru*, for da vil man få med rollene brudgom, brudgommens far, brudgommens mor, bruras far og bruras mor i tillegg, og det ønsker man jo ikke. Jeg tror altså at Arkivverkets utviklere må sammenlikne programkoden for rollesøk på hovedperson med programkoden for rollesøk på relatert person, for å se om det er noe som er gjort ulikt, slik at dette kan samordnes. Samme spørsmål er stilt av @Harald Søren Storaker i 2022, hvor han dessverre ikke har fått svar: Her er noen flere relaterte tema, men det kan være flere som jeg ikke har funnet:

@Rune Thorstensen Her er det vi diskuterte og ble enige om å publisere i tråden. Jeg er ganske sikker på at vi har identifisert riktig familie for Regine Andersen, basert på hjemstedsforklaringen. Derimot er jeg ikke like overbevist om at det er Randi som er Regine. Jeg mistenker at det kan være søsteren, Haagine (f. 1832), som har endret sin alder og sitt navn. Det er flere ting som peker mot Haagine når man ser på forklaringen Regine ga i 1864. Hun sier hun begynte å jobbe i Christiania (Oslo) som 13-åring. Her tror jeg hun lyver på alderen, for hvis det stemmer, må hun ha kommet dit rundt 1845, og det harmonerer ikke med at Haagine ble konfirmert i 1847 (#6 - Grorudeie, Bærum). Men dersom hun “gjorde seg yngre” (f. ca 1835) så kan det jo være at hun dro rundt 1848, rett etter konfirmasjonen. Haagine (og Randi) finner jeg forøvrig i FT 1845 på Grorud. Randi’s konfirmasjon skjedde i 1850 (Grorud, Bærum). Jeg siterer fra forklaringen i 1864; “......i en alder av omtrent 13 år kom i tjeneste hos restauratør Andersen i Christiania, fra hvilket sted hun etter ¼ års forløp med ??? reiste til Trondhjem hvor hun tjente i 6 år hos nevnte Andersen, 2 år hos konsul Lorck, 2 år hos kjøpmann P. Dahl og 2 år hos konsul Finne samme sted. Den 12. desember 1860 reiste hun fra Trondhjem til Bergen fra hvilket sist nevnte sted hun om sommeren har faret med dampskip som oppvartningspike og om vinteren har hun logeret(s) ? 1861 og 1862 hos sjøfarende Lauritz Johnsen på Nordnes…….” Til sammen hadde hun da tjent i 12 år frem til 1860, dvs. hun ankom Oslo ca 1848. Regine reiste til Bergen 12. desember 1860, og fødte sønnen Ludvig Olai i april 1861. Hun må altså ha blitt gravid rundt juli 1860, mens hun fortsatt var i Trondheim. På den tiden var Randi i Bærum, hvor hun fødte datteren Caroline Sophie i desember 1859 (dåp 26. februar 1860 - bosted Grorudeie). Alt tyder på at Randi oppholdt seg i og rundt hjemstedet på denne tiden og det virker derfor usannsynlig at Randi reiste til Trondheim våren 1860, ble gravid på sommeren, og deretter flyttet til Bergen like etterpå. Randi hevder i folketellingene fra 1905 og 1907 at hun flyttet til Oslo rundt 1859/1860, men dette stemmer ikke ift. fødselen i Bærum (hun kan selvsagt ha flyttet til Oslo etter dåpen i 1860). Jeg har funnet dokumentasjon i KB på flytting til Oslo i 1870 (#63). Jeg finner ingen opplysninger om at hun flyttet tidligere i kirkeboken, men det er mulig at hun hadde flyttet før og at det først ble registrert da hun trengte en attest. Samtidig vet vi at det i KB var registrert utflytting for Haagine til Trondheim (1856) og Bergen (1865) (hadde da oppholdt seg i Bergen i 13 år - siden ca 1852). Igjen, det kan være at hun har etterspurt attest i 1856 og 1865 og at selve utflyttingen har skjedd tidligere. Folketellingen i 1870 ble avholdt 31. desember, og Randi var notert i KB som utflyttet fra Bærum til Oslo den 8. juni samme år. Selv om det er en mulighet for at hun reiste videre til Bergen og ble inkludert i tellingen der, virker det usannsynlig. Nå kan det være slik at utflyttingen skjedde tidligere enn det som er notert i KB (jmf. tidligere kommentar om utflytting). Jeg finner nemlig en Randi Grorud i Oslo i 1865-tellingen, men det er vanskelig å fastslå om det er Randi Sørensen, ettersom fødselsår avviker med tre år og bruken av etternavn avviker ift. hva hun har brukt i FT etter det (Sørensen). For Randis del er det kun Oslo som er nevnt som destinasjon for hennes flytting (i kirkeboken), i motsetning til søsteren Haagine, som er nevnt i forbindelse med både Trondheim og Bergen. Rune, du tydet faren Søren Andersens dødsfallsprotokoll fra 1852 og der fremkommer det at Haagine var i Trondheim da han døde. Dette bekrefter Regine Andersens forklaring fra 1864 om sine bevegelser, noe som gir en sterk indikasjon på at Regine egentlig er Haagine Sørensdatter (Sørensen). Det store spørsmålet er: Hva skjedde med Regine Andersen (Haagine) ? Vi vet at hun var i Bergen under folketellingen i 1870, men deretter forsvinner sporene hennes.

Jeg leser også "scenisk".

. . . eller scenisk ?

Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795

Skorsteinsfeieren fra Hadeland(?) dukker opp som fange i Nora kronohäkte i Västmanland sju år senere. 1838-04-23 Skorstens Fäijaren Johannes Christopherson, från Hadeland i Norrge: Stöld. Afbidar Ransakning. Dito hans Hustru Anna Christina. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2860 (AID: v568408.b2860, NAD: SE/RA/1340101) På urtima (ekstraordinære) häradstinget i Grythyttan i mai ble de to dømt til å bøte 28 riksdaler, men avtjente grunnet manglende midler tolv dager på vann og brød i stedet. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2980 (AID: v568408.b2980, NAD: SE/RA/1340101)

Her er du (eller Arkivverket) meir katolske enn paven; eller meir regeltru enn fut og sorenskrivar. Jau, det er ein person ført i manntalet. Han har namn og alder. Men han passa ikkje inn i kongen sitt skjema - så kongstenarane improviserte sånn dei syntest var best. Det er ganske sikkert registrert tusenvis av personar i Digitalarkivet utan namn (som "!!"), men her veit vi kva han heiter. Bruk heller tida på å få lagt ut filer som er innsende.