Toppliste

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter" Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080 Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det: "Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut- tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl: 12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk], og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk] paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...] Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor- gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...] forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be- talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer, børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel, Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have, Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]" Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

Det er litt tilfredsstillande at DA har oversikta over kva eg har lese og skrive dei siste 173 millionar åra...

Denne feilen rettet nå.

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611. De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene. Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder. Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting. Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.

Det er nok navnet Vrei som er blitt til Uredd ettersom jeg ukritisk gjenga navneformen slik både DN nr 1075 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17919&s=n&str= og Seland 1962/63, s 35 opererer med https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=35&searchText="per seland" I FiNML1560-1611 har jeg registrert tre forekomster under navnet Vrei (se under) . Ser man nærmere på teksten i kursiv, som viser kildenes skrivemåte, skjønner man også hvorfor flere har tolket navnet som Uredd. I eldre dokumenter kan bokstaven U også være skrevet V eller W. Hvordan man deretter tolker ord med V eller W avhenger dermed av ord, kontekst og skriver. Men etter det jeg kan se fra FiNML1560-1611 er vi enige om det er Vrei, ikke Uredd, selv om det siste egentlig ville gitt mening i en tid hvor personlig mot var verdsatt. Vrei; ; Farestad; Halse;. Vreiid Farrestad er 10.11 1561 nr. 6 av 10 lagrettemenn i Mandal (nr. 1 av 3 fra Halse) som frikjenner Bjørn Torgeirsson for mistanke om at han har tilegnet seg en (lakse)not Bodvar Sodeland skulle ha (NRA-diplom perg.). Tjodulv; Vreisson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Thyddu wredszø paa mielhus er 31.3 1565 på Håland i Holum, hvor han vitner om en varde på Poddefjede hvor fire marker (Støle og Birkeland i S-A og Møgland og Håland i Holum) møtes (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847). Vrei; Lydiksson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Wred Miøllhus er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han som nr 2 av 2 lagrettemenn i Audnedalen kunngjør et forlik om Hesså (store) og lille i Bjelland (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Wred Miøllhus nevnes 21.9 1592 som nr 4 av 5 lagrettemenn i Audnedal som sammen med lensmannen i Lyngdal gikk markegang mellom Einarsmo og Spilling i Vigmostad to dager tidligere (NHKI-avskrift av skinndiplom, fra AH 1939. P. P. Spilling, Vigmostad. 2). Wreid Mjølhus, svoren lagrettemann, er 2.11 1595 (sammen med prest og lensmann) med på å sigillere et brev om pantsettelse av 1 hud i Roland (NRA-diplom papir, Skofteland 1556–1661). Wrejd liijdicksøn paa Mjølhus er 12.3 1597 på Vigmostad kirkegård, hvor han for 90 daler tilpanter seg Homestad i Laudal sokn av Asbjørn Nilsson på Homestad. Uredd skal ha gården som brukspant («et brukelig pant») resten av Asbjørns levetid, men siden skal Asbjørns barn kunne innløse jorden. Innen året er omme skal Asbjørn ha fraflyttet gården, slik at Uredd kan leie gården til hvem han vil. Asbjørn viser frem et brev sigillert av to dannemenn, som bevis for at han har kjøpt Homestad av sin svigerfar, Ånon Bjørnsson (NRA-diplom papir, innlånt fra AH. 165. Torleif Tjomsland, Vigmostad. 2). Vræ Lødickßøn paa Melhuus er 14.6 1597 på Foss (i S-A), hvor han med åpent brev kunngjør at han har fått et sølvstaup verdt 10 daler av ærlig mann Tore Persson på Foss, samt 12 gamle daler (som kompensasjon) for en ikke navngitt gård (navnet uteglemt, men i RA-diplom papir av 19.5 1596, samt NRA, Innlån II, brev nr 21 navngis den som Eigeland i Konsmo) i Trylands manntall og Foss tingsted. Dersom gården blir innløst av Vreis brødre eller "våres" (andre?) arvinger skal Tore ha pengene og sølvstaupet tilbake. Som vitnesbyrd har Uredd trykt sitt segl nedenfor sammen med seglet til ærlig mann Tore Tollevsson. Yngre påskrift på baksiden av brevet om at det er lest på Sunde lagting i Lista len 15.9 1612 (SAK-diplom papir, diplomer fra Skofteland 1556–1662. Mikrofilm i SAK, dep. 974). Wrei Melhuus er 29.10 1600 på øvre Skofteland i Audnedal, hvor han som nr 2 av 4 lagrettemenn i Audnedal kunngjør et jordeskifte mellom salige Tore Skoftelands barn og hans enke (inntatt i rettsakt datert 13.11 1727, NHKI-avskrift, publisert i V-Agder-brev, bd 8, s 135. Solberg i Bjelland, V.Agder. 1). I et brev utstedt fra Underøy i S-A 18.2 1601, stevnes Vre Melhuss og fire andre menn av Einar Kristensson, lensmann i Audnedal, til å møte på første vårting på Foss. Der skal de vitne om et bygderykte om at Hallkjell Skofteland skal ha bedrevet hor med Torgrim Skoftelands kvinne. De må også fortelle om ryktet er satt ut av Lars tømmermann eller en annen person (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847).

"Sperreplakaten" ble laget på et tidspunkt hvor det eneste innholdet i "skanna skiftemateriale" som hadde restriksjoner, var dødsfallsprotokollene. På det tidspunktet var det ikke skanna skifteprotokoller lenger fram enn til ca. 1910. Følgelig omtaler "sperreplakaten" bare dødsfallsprotokoller. Senere har det blitt skanna skifteprotokoller fra store deler av 1900-tallet. Nasjonalarkivet praktiserer en restriksjon på 100 år for skifteprotokoller i Digitalarkivet. "Sperreplakaten" burde vært oppdatert, men det er den dessverre ikke. Men om du trykker på den røde trekanten øverst til venstre i skjermbildet, er det der opplyst hvilken dato det aktuelle oppslaget i skifteprotokollen blir fritt tilgjengelig i Digitalarkivet.

Skulle gjerne visst mer om odelsfolkene på Kvås og nedre Austad. Når brødrene Ola og Anders Hallvordssønner begge kårer seg Kvås som hovedbøl så er det rimelig å anta at de som eier og bruker øvre og ytre Kvås tidlig på 1600-tallet er etterkommere eller gift med etterkommere. Det er nok det som er bakgrunnen for at Oddleif Lian, som ofte er forsiktig med å trekke slutninger, nevner (bd 4, s 234) at Ola "... var sikkert far til den Halvor (Halvard) Andersen som er nevnt på Dydland i 1586." Han antyder imidlertid ikke at sistnevnte kan være far til hallvordssønnene Vrål Kvås, Sigbjørn ytre Vemestad og Anders, nevnt som brødre i 1629. Vrål eide imidlertid 5 huder i Kvås i 1617, sammen med Ommund ytre Kvås. Jeg mener derfor at Lian kunne tillatt seg å trekke slutningen om at de er sønner av Hallvord Andersson Dydland og barnebarn av Anders Hallvordsson Kvås. De blir dermed oldebarn av Hallvord Torgeirsson fra ytre Eigeland i Kvinesdal og Hilleborg (Hensesdotter?). Gitt at disse slutningene er riktige, oppstår det raskt et kronologisk problem, i alle fall om vi skal tro at Vrål Hallvorssons sønn Sigmund Vrålsson Kvås var født i 1585, slik det implisitt fremgår av manntallene i 1660-årene. Det er en kjent sak at alderen til eldre folk gjerne er overdrevet i disse manntallene. Sigmunds første kildebelagte opptreden er først i 1627 og hans eldste barn er angivelig født noen år senere. Tror derfor at vi kan slå av så mye som ti år på alderen, slik at kronologien ikke blir fullt så anstrengt. Per Seland har utredet slekten på ytre Eigeland i NST bd 19 (1963), s 115-145 om noen vil prøve kronologien i forhold til andre etterkommere av brødrene Hallvord, Vrål og Berg Torgeirssønner. Jeg tror da at man vil innse at brødrene var svært gamle på midten av 1500-tallet (Vrål var sågar død før 1553). Hva gjelder Sigmund Kvås nevnt 1591 så kan han, om vi legger navneoppkalling til grunn være sønn av Ola Hallvordsson som i 1566 bodde på Austad, men som senest 1574 fikk Kvås som hovedbøl og dermed bosted. Og da passer det jo utmerket inn i Valands hypotese om at Ola var gift med en datter til Sigmund Tostensson på Rafoss (jf også din påvisning av at Eigebrokk i Liknes åpenbart var utskilt fra øvre Omland). Avslutter med Vrål Møskeland, som i 1617 har eiendom i Rafoss manntall. Han var sønnesønn til Vrål Torgeirsson og i følge Lian (bd 2, s 435) gift med en datter eller søster av Ståle Karlsson på Møskeland. Sistnevntes mor var Vrål Torgeirssons brordatter Randi Hallvordsdotter. Var Vrål Stålesson Møskelands kone søster av Ståle Karlsson, ja så var de beslektet i 3. ledd og akkurat innenfor det man i de tider kunne få til med en kongelig dispensasjon. Og nettopp giftermål med nære slektninger var nokså vanlig blant jordeiende bønder.

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese. "Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås. Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås. I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.

Dyrueeyet, dvs under Dyrud på Einastranda, nå i Vestre Toten kommune. Lå i Gran prestegjeld til 1851.

Dette ser ut som en bug i familiemodellen. Vi vet det er noen sjeldne feil igjen. Vi har prioritert å gjøre noen andre mindre endringer først. På siden til foreldrene Ole og Marte ser det ut til at de er foreldre til begge barna Karen og Oline. Men på Karin og Olines sider, ser det ut til at de er barn av begge foreldrene mens søsteren bare er barn av faren. Vi ser på det.

Jeg skal være forsiktig med selve oversettelsen, og nedenstående forsøk på transkripsjon er neppe feilfri. Men jeg tolker dette som et tingsvitne av seks lagrettemenn i Askvoll skipreite om et skibbrudd ved Korsund, der reisen beskrives, samt andelene til (noen av?) medeierne til lasten. Skipperen vat Claas Hansen og skipet "d'Emanuel" ser ut til å ha vært lastet med sild ("Haringt"). Avslutningsvis nevnes slik jeg tolker det losen Lasse Simonsen "Daarhelder", bosatt i Sunnfjord, muligens i forbindelse med at han og skipperen hadde vitnet for lagrettemennene. Det vises også til ordonnansen av 21 mar 1705, uten at jeg har sjekket denne nærmere. Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder Ole aben: Joan en Andfind Wage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. doen tewetin(?) dat in den Jare 1722 den 3. October wij vergudett waren tot Korsund in Aschwold Schibbrede en Sondtfiord Voogderije in ‘t Stift bergen ten versoiten(?) van Schipper Claas Hanse voerend een Crager van van[sic] Bergen gevaaret d’Emanuel, wuarvan de Ruders en Eygenaars waam(?) ditt(?) Cassier Wyby fo(?) voor 1/9 part, d’Jt Ole Smit voor 1/9 part endewed: Jacob Jense tot Christiania voor 1/9 part, en Waarende tiy voornemens was omme van kiertegaan na Bergen en vervolgens van daar sijn reijse voorttsetten na Christiania Side 2 en was het Schip geladen met Haringt ‘t geene hier tot Sundfiord was getogt en ingenomen: maar op desselfs reijse na Bergen nu dat hy den 25. September gegaan was van de Stadt Olsmidt, daar hy syn ladinge ingenomen hadt en geadvanceert was door Korsundt hier in Sundfiordt op den 26 dito, sou is hy kort daar na opdenselue dags bezugde Korsynd verongelukt, en hoedanigt het selue verongelucken is geschict, daar van versogt hij een wettige Attestatie en verklaring van het Schiepsvolk die met hem gevaaren hebben, ‘t geene wy hem niet hebben kommen weijgeren, maar hebben hem hetzelue toe gestaan in gevolge syn Majesteijts allergenadigste nytgegene ordonnantie van den 21. Maart 1705 en was tegenwoordigt bij het ondervragen(?) den voorengem: Schipper Claas Hanssen als meede den Louts Lasse Simonse Daarhelder /: hier tot Sundfiord woonagtigt 😕

Boets Hus[e?] staaende paa Byens Grund imellem Ole Her[?]- mansens[?] Gaard paa østre og Ole Mar[?] [??] paa væstre Side, taxeredes for - - - 150 Paa denne Gaard anmeldtes intet at skyldes; derimod paahviler Boet forskl. løs Gjæld, saasom Og så kommer de tre kreditorene. Mvh

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten. Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135 Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik). I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson: 2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30). 2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125). Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

Tusen takk. Jeg tror også det står "uden Klockers Ringen"

Kan det vere "klochersringen" eller noko tilsvarande ? Sjå neste kolonne same side Dom: 4 p pasch: d: 24 april ved jordfestinga av Christen Fladbys barn der ordet i nokolunde same bokstavering ser ut til å vere brukt ...

Hei! Ja, de to første bindene kom i 2023 (dekker alle gårdene) og det tredje og siste bindet er planlagt utgitt nå i 2026 (tettstedene & registre). Verket er ikke digitalisert, det foreligger som ordinære trykte bøker. For ordens skyld nevner jeg at jeg sitter i redaksjonen for prosjektet og er således en av medforfatterne. mvh Erik

Hei! Bernt, hans foreldre og søsken er omtalt i gårds- og slektshistorien for Hurum, s. 889 (se vedlegg). Bernts mor var Gunhild Marie Andersdatter fra Halvorshavn, f. 1827. Hun var dtr. av Anders Olsen, f. 1791 i Halvorshavn, og Marie Nilsdatter, f. 1798 i Trøgstad i Østfold (se Hurum G&S, s. 925). Karen Johanne var født i 1848 i Kvingebakken 24 i Holmsbustøa. Hun var dtr av Ole Fredriksen og Johanne Marie Fredriksdtr. Ole var fra Myre i Strømm (Svelvik), mens Johanne var fra Knivsvik på Hurum (se Hurum G&S, s. 300).

Og jeg som skulle ha tak i noe fra tirsdagen før… mvh Morten Aasberg 😂😂😂

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf

Til årets nest siste dag har vi følgende rettsreferater å by på: Lister 30 (1705-1705): Fol 27a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650289 Bondelensmannen i Vass har stevnet Gunnleiv Olsson Brøggesåk for leiermål med Asgerd Gunnusdotter. De er i 3. ledd beslektet med hverandre. Gunnleiv har nå dratt til Kristiansand for å få et benådningsbrev, slik at de kan gifte seg med hverandre. * * * * * Fol 37b-38a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650300 Lars Osmundsson Feland i grensesak mot Bjerges oppsittere [i Spangereid] som er Lars Gjestsson, Per Ånonsson og Tosten Taraldsson. Flere folk er innstevnet for å fremlegge eldre brev. Av disse er det bare Gjest Møgedal som ikke møter. Retten får se åtte gamle pergamentsbrev, men er med ett unntak ikke i stand til å lese eller forstå dem. Unntaket er et makeskifte mellom gods i Bjerge i Spangereid og gården Drange i Briseid sokn i Helvig tingsted, uten at innholdet gjengis. Ellers vist til en markegang mellom østre Reme, Feland og Bjerga, avholdt av sorenskriver Laurits Kjellssøn og seks lagrettemenn 12.7 1648. * * * * * Fol 47a-48b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650310 Under vårtinget i Vass tingsted behandles en sak om odelsløsning i gården Grostøl i Eiken, mellom saksøkeren Ånon Pålsson Grostøl og Ola Olsson Eiken. Gjennom sin fullmektig Jens Bergsager fremlegger saksøkeren: (fol 47b) «Een forEning og Jordeskifte» av 4.11 1640, inngått mellom Odd Ommundsson Birkeland i Konsmo sokn og Foss tingsted, Ånon Ommundsson Drange i Helvig tingsted, Ola og Salve Ommundssønner i Å sokn og Berge tingsted på deres egne vegne, samt Salve og (Rer) Reidar(?) Tollevssønner på vegne av deres kvinner Randi og Åse Ommundsdøtre, med deres mor og svigermors samtykke, om alt det gods som deres avdøde far Ommund Rosfjord og deres mor (Olu) Olaug Stålesdotter etterlater seg. Eldste bror Odd får to parter i gården Blåka og ødegården Grostøl i Eiken sokn, som var deres fars arvepart der. Han får i tillegg 18 daler av sine søsken for å ta sitt hovedbøl i Blåka og Grostøl. De andre søskene fikk deres part i Rosfjord og ødegården «tos(k)e» og i øvre Berge i Å sokn. Brevet er lest på ytre Berge 24.3 1641 og på Tingvatn 12.4 1644. På spørsmål om hvilken ættlegg saksøkerens kone er av, svarer han at hun er av den nest eldste bror, nemlig Ånon Ommundsson Dranges gren. Han var hennes farfar. (fol 48a) Motparten Steinar Olsson Vatne og Ola Olsson Eiken fremlegger for sin del et brev datert lille Bryggesåk 20.8 1645, hvor Odd Birkeland med sin sønns samtykke for 160 rdr pantsetter halvparten av Grostøl til Gunnleiv lille Bryggesåk. Videre et kjøpebrev utgitt fra Eiken 20.9 1657 av Salve Ommundsson til Gunnleiv lille Bryggesåk, på all hans ågang og arv, samt broren Odd Birkelands ågang og arv i Grostøl, tinglyst på Vass ting 27.1 1664. * * * * * Fol 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650320 På Feda tingsted tinglyses det 3.7 1705 et odelsbyttebrev som Nils Matsson gjorde med Salve Sigbjørnsson «… på nedre Haugeland og Løland.» Brevet oppgis å være datert «Houland»[Haugeland i Feda eller Hidra?] 30.1 1619. * * * * * Fol 80b-81a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650345 Fra Foss ting en sak om pantebrev i Neset [trolig i Spangereid]. Majoriteten av eierne oppgis å være fra Osestad. Nevnt brev fra 1669 og forklaringer om slektskap. * * * * * Fol 83a-84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650347 På samme ting en sak om Trædal, med en dom fra 2.12 1659 om fordelingen av jordegodset etter avdøde Trond Trædal, hans siste kone og barn. (Se også tb nr 31, fol 26b-27a)

Ikke rart om man føler seg litt gammel en gang i blant.😊

Peder Klemetson Kirkeide må vere stryning.

På dag 29 kan vi friste med følgende innhold: Lister 29 (1704-1704): Fol. 6b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650172 I en sak på Helvik tingsted våren 1704 mellom Tolleiv Olsen Sande og hans nabo og stefar Aslak Olsen Sande legges det fram en lagmannsdom avsagt på Røberg [Rauberg i Sør-Audnedal] i 1577 av laugmanden som den gang var Mogens Børgesen [Mons Bårdsson]. Saken fortsetter på fol 7b-8a. * * * * * Fol. 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650184 På vårtinget 28. mars 1704 på Foss tingsted er det en odelssak om ødegården Augland i Konsmo. Partene er saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo og kontrapartene Ånon Torgesson og Peder Ånonsson (patronymikonene sees på fol. 52a) Augland. Det legges flere atkomstbrev: Et kjøpebrev utstedt 26.11 1657 av Gunnar Gunnarsson Skofteland, pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland, tinglyst 24.9 1673. Kjøperne er Odd(?) Olsson og Ola Børresson(?). Nok et (kjøpebrev?), utstedt 26.9 1650 av Rolv Gunnarsson Skofteland, også her pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland og tinglyst 10.9 1650. Kjøperen oppgis å være Leif Olless:(?) Konsmo. Et pantebrev fra 1617 utgitt av Bjørn Augland (Biørn Ougeland) til Ommund Trondsson (Omund Tronsen) pålydende 3 engelsk i Konsmo og «den fjerde» (=1?) engelsk i Augland. På sin fars vegne svarer Per Augland at de vil fremlegge sine atkomstbrev til Augland når alle lottseiere til gården er stevnet. Saksøkeren stevner nå Bjørn Røysland i Valle sokn, Per Guttormsson Vigmostad, Torgrim Guttormsson Lien og Lars Konsmo, de tre siste på sine kvinners vegne, til å møte på neste ting. Saken kommer opp igjen på sommertinget 31. juli: Fol 50b og 52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Også her legges det frem flere brev (fol 50b-51a): Pantebrev fra 1617 om at Biørn Ugland pandtsetter til Omund Trondsen tre engelsk i Konesmoe, og den 4de i Ugland til brugelig pantt for halvfembtende Rixdaler. En dom om markestrengen mellom Konsmo og Nepstad, dat. 18. Sept. 1649 (eller 1629). Rollaug Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev til Leif Olsson Konsmo pålydende 3 1/2 engelsk og fjerdeparten i en 1/2 (=1/4) engelsk for 61 1/2 rdr, dat. 26.9 1650. Gunnar Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev dat. 26.9 1657 Et pantebrev datert 12. mai 1621 og utgitt av Bjørn Augland. Her fortelles det at han har pantsatt den eierandel han hadde i Augland sammen med sin kone, samt hennes sønn (fol. 52a – på fol. 50b står det hans Søn) Ådne Ådnessons (Aadne Aadnesens) andel, til sammen 4 ½ engelsk, til «ærlig mann» Knut Ånonsson Bue. Samme brev forteller også at Knud Aanensen haver indløst sin moders Eeget odel, Saa og haver hand udlagt 12 rdr til Gunild Konesmoe, som Aadne Torgesen ga til Ola Klausson (Oluf Clausen) for at han det optog af øde (dvs ryddet ødegården). Tinglyst på Kalleland tingstue 19. okt. 1622. Et skiftebrev forfattet effter Sal. Knud Bues Børn og arvinger datert 22. mai 1657, som viser at 1/2 hud i Augland med mere gods ble overtatt av Knuts sønn Torgi Knutsson. Et skiftebrev etter Torgi Knutsson Bues kone Asbjørg Leiks/Leifsdotter (Asbiør Legsdatter) 4. pinsedag 1659, som beviste at 1/2 hud i Augland er tilskiftet hennes etterlevende barn Et skiftebrev etter Torgi Knutssons sønn Aanon Torgisen fra 1696 (11. febr., jf fol 52b). Av skiftet erfares det at han var var tilholdende 4 engelsk i Augland som ble utdelt til hans barn. (Fol 52a-b): Dagen etter avsier retten sin betenkning. De vektlegger at den omtvistede jorda ved skiftet 11.2 1696 er falt i 3. arv og ættlinje og at den for mer enn 47 år siden ble skiftet for odel. Det vises til lovens 5. boks 5. kap., 1. art. Som sier at jord som kalles odelsjord og har ligget under en ættlegg i 20 vintre eller lenger … De som besitter godset skal derfor beholde det. Saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo idømmes saksomkostninger. * * * * * Fol 50b-51b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Ola Matsson og Asgaut Olsson Fladstad har til tinget 31. juli innstevnet Torkjell Nilsson Stokke. De spør om hvorleedis hand er komen til at bruge og la bruke godset han etter semje og skiftebrev etter deres foreldre 22.9 1668 er tilskiftet han og deres forældre. De oppfordrer ham til å fremlegge bevis for godset som saksøkerne hevder er deres søsterpart så vel som hans (Torkjells) brorpart. Videre krever de at Gunnar Hundingsland i like måte fremlegger brev som hans salige far Teis Hundingsland bekom av Torkjell Nilsson Stokke på Fladstad 4.6 1704. Dagen etter (fol 52b-53b) vises det til en semje opprettet i 1654, mellom Torkjell Nilsson født på Reme og nå bosatt på Stokke, og Nils Asgautsson. Semjen forklarer at Torkjell som eldste brorsønn etter sin bestefar Bertel Stokke tilfalt 1 hud 1/3 engelsk i Stokke samt 15 engelsk med åsete i Lindals ødegård. Torkjell avstod da til sitt søskenbarn Nils Asgautsson mot at denne (fol 53b) hjemlet sin arvepart i hovedgården Stokke for alle hans søsken. I Ulrik Fredrik Gyldenløves skjøte fra 1666, konfirmert i 1670, oppgis det at Torkjell Nilsson, Nils Asgautsson med sine søsken, Teis Aslaksson og Henrik Eriksson av Kongen har kjøpt 1/2 hud i ødegården Lindal under Stokke, med bøksel og herlighet. Det vises til flere brev og det gis flere opplysninger. Saken kommer opp igjen på fol 73b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650239 Lagrettemennene Ola Matsson Fladstad og Jan Omland trer da midlertidig ut av retten i det de er parter i saken. Det henvises da til et skiftebrev av 25.11 1667, i mellom hans avdøde far Mats og hans søsken. Jord i Fladstad, Lindal og Stokke. På fol 76b [til fol 77a] oppgis det at skiftebrevet fra 1667 var etter Mari Asgautsdotter, faster til saksøkeren Ola [Matsson] Fladstad. Og med henvisning til semjen i 1654 gis Torkjell Nilsson Stokkes bestefar feilaktig navnet «Bertor» Stokke. Nevnt Torkjells søskenbarn Nils Asgautsson.

Dåp i Heddal, Telemark 1728: «.. Söndag eftter Paasche blev Gunnild Aadnes Daatters uægte barn döbt kaldet Helge. […] Den samme ved Daaben blev udlagt til Barne-fader, som da hun stod Skrift, nemlig en Karl fra Guldbrandsdalen ved navn Ole.» Telemark fylke, Heddal, Lisleherad i Heddal, Ministerialbok nr. I 3 (1723-1783), Fødte og døpte 1727-1728, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320306

Ja, dette er korrekturtegn som brukes fremdeles i dag. https://www.korrekturavdelingen.no/korrekturtegnene.htm

Enig i at "synes" er et mer dekkende ord enn "tør". Forskningsstatus vil til enhver tid defineres av hva som publiseres, og kan slikt sett raskt endre seg. Så sent som fredag nevnte jeg Valands slutning om at Jorann Eriksdotter var søster til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Grunnlaget for slutningen, som jeg hittil ikke har rukket å kommentere, er et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne. Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var. (etter NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1). Kvitteringen som omtales i forliket kan settes i forbindelse med et diplom datert Bjelland 15.9 1558, trykt i DN 21, nr 1075 og kommentert av Per Seland (AHÅ 1962/1963, s 35). Av diplomet fremgår det at Ola Bentsson på Kåland den gang erklærte at han på grunn av gjeld ville selge ødegården Eigeland i Konsmo til høystbydende etter forgjeves å ha tilbudt den til Lydik Ureddsson på Geislafoss i Konsmo. Påskriften per paa fos på baksiden av diplomet bekrefter opplysningene fra 1598 om at gården noe senere ble solgt, men at det var Per Toresson som sikret seg atkomstdokumenter [med kvittering]. Hva har så disse opplysningene, som forteller at det rundt 1558 var tre likeverdige kjøpere til Eigeland, å si for Valands hypotese? Siden to av kjøperne var brødre skulle det normalt tilsi at også den siste tredjeparten i ødegården ble kjøpt av en bror. Blant Per Toressons vel dokumenterte forfedre er ikke navnet Erik å oppdrive. Når kona heter Jorann Eriksdotter er forklaringen trolig at hun var søster til Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland og at hun og hennes kapitalsterke ektemann Per Toresson kjøpte gårdparten på samme vilkår som hennes brødre. Konklusjonen er at analysene fremsatt i denne tråden har bidratt til å styrke denne delen av Valands todelte hypotese, samtidig som hans påstand om at også Jon Eriksson Mjåland var en bror må anses for å være svekket. Om ingen innvendinger fremsettes vil ætten på Skogsfjord og Tryland bli tema for del 8 i føljetongen Folk og ætt på Agder.

Apropos Egenes. Er du sikker på at Erik Egenes skal plasseres på Egenes i Liknes/Kvinesdal? En Erik nevnes i bygningsskatten til Akershus 1604 på Eigenes i Lyngdal: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620378

Litt gjetting fra min side, for bokstavene er jeg ikke god på: Lauardag? https://www.nb.no/items/a1158613bda35f0076f36afe1e64ba57?page=57&searchText=%22%20lauardag%22 Krampe, ¾ Aar gl i 4 fotsjord, (som var vanlig, noen på 8 fot jord) Tror det kan menes Tempervolds gd(gård) Tordenskjolds gd. (siden det dør en del med navn Tempervold fra Tordenskjoldsgd.:) Kanskje denne: Ole Torstensen Tempervold på vestre side: https://media.digitalarkivet.no/view/28193/58 L.nr. 873? https://media.digitalarkivet.no/view/28198/108 Vestre side matr. 8. Da var de vel i Tordenskjoldsgate 8.

Du er ikke så verst du heller, Even. «Teglværksarbeider» var jeg ikke på sporet av, men det passer veldig bra https://teglverk.no/malde-teglverk/ I 1864 fikk de installert en «tysk ringovn».

Jeg er enig med Even i at det må leses "Elven" og at presten har slurvet med E-en. Første bokstav i navnet Einer Knudsøn ni linjer lenger ned (begravet 10. November) har flere likhetstrekk. Teksten med noen få justeringer: "d. 1 Septembris blef Aagot Søfrensdatter (Som var trolovet Rytter Thorer Madtzøn Fossum) begra- ven ved Heni: Effterat hun disvær d. 27 Augusti falt i Elven ved Svendsrud; Som hun mod afftenen klochen ungefær 6 schulle ride der ofver. Hun var 25 Aar oc nogle Maaneder gammel".

Mer sannsynlig står D for "datter" og P for farsnavnet. Det er nok temmelig håpløst å finne ut av, for kandidatene blir så mange. Det var nok av kvinner som het Mari/Maren/Marte/Margrete Pedersdatter/Pålsdatter, for å ta de mest nærliggende alternativene. Vi vet ikke hvor gammel kvinnen var i 1806, og hun kan ha oppholdt seg i et relativt stort geografisk område.

KB Aker 19. mai 1765: Døpt Anne, uægte barn. Moderen Karen Gulbrandsd., holder til hos Ole Olsen paa Woxenejer, Storbraaten under Stubberud, er komen med Attester fra Jevnager og Gran, hvor lejermaalet er skeed, og hvor hun er publ. absolv. barnefaderen heder Ole. Faddere: Johannes Nielsen, Lars Arnesen, Anne Olsd., Ragnil Asachsd. Christopher Gulbrandsen i Hougste (ant. Haugenstua) er hendes broder. Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1749-1765, s. 138 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050468 Offentlig skriftemål her, 2. s. i faste 1765 i Gran: Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1759-1775, s. 276 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603830610

Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang er spørsmålet i overskriften. Jeg skal forsøke å utdype problemstillinger som følger med svaret. Har allerede meddelt at ikke alt på tavlen lar seg bevise, og jeg har i særlig grad sådd tvil det som gjelder folkene på Rafoss. Så da går vi rett på Sigmund Tostensson på Rafoss (n 1549-1574) og hans nærmeste familie. Her vil nok en gang Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 være et nyttig oppslagsverk for primærkilder: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/folk-i-nedenes-mandals-og-lista-len-1560-1611/ Min påstand er at det ikke kan bevises at Tosten Sigmundsson som i 1574 [i slektstavlen er feilaktig år 1570 oppgitt] bor på Rafoss var sønn av den Sigmund Tostensson som en generasjon tidligere har sin første opptreden på samme navnegård. Navnekombinasjonen er imidlertid unik. Og vi vet at Sigmund Tostensson hadde flere barn, for i kilden under omtales nemlig «alle Sigmund Rafoss’ barn»: Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Eriksson på Mjåland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Jeg mener derfor at det er nokså åpenbart at vi her står overfor far og sønn. Det er uansett ikke noe problem om påstanden mot alle odds og all logikk ikke skulle stemme, ettersom vi ikke kjenner etterkommere etter Tosten Sigmundsson. Siden det essensielle innen slektsforskning er å avdekke slektskap til nålevende etterkommere vil det i mangel av beviselige etterkommere ikke skade slektsforskningens omdømme om jeg tar feil. Mer usikkert er det om Steinvor Tostensdotter, som nevnes i samme brev som Tosten Sigmundsson, hører hjemme på tavlen. Forbeholdet er i tavlen markert med et spørsmålstegn. La oss se nærmere på kilden: Hans Jørgenssøn, sokneprest (i Audnedal), kunngjør 5.5 1634 at Tomas Tredal etter et markeskifte mellom Tredal og Valle i Sør-Audnedal ba ham om å kopiere et brev datert Rafoss (uten dag) 1574. Soknepresten forsikrer at han har utstedt rett kopi av brevet, som opprinnelig var utstedt og sigillert av Tosten Sigmundßøn paa Rafoes. På spørsmål fra Arne Trondsson om han kjente til grensene mellom Valle og Trædal, vitnet Tosten om hva han (tidligere) hadde hørt fra stenvor tosten daatter (etter vidisse på papir, utstedt 5.5 1634. SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584). I følge tavlen var Steinvor faster til Tosten Sigmundsson. Folk vitnet ofte om hva eldre slektninger hadde fortalt dem tidligere, uten at det skapte habilitetsproblemer. Som vitne ble Tosten uansett ikke regnet som inhabil. Hypotesen kan dermed kategoriseres som plausibel, altså mulig, selv om Steinvors tilknytning til ætten på Rafoss er temmelig usikker. Så lenge det ikke kan avdekkes etterkommere av henne er det heller ingen jeg må stå til ansvar overfor om jeg skulle ta feil. Større konsekvenser gir det om vi skulle bomme på Tosten Olssons tilknytning til Rafoss, i det han har en rekke nålevende etterkommere. Fra før av har vi en kilde hvor Tosten omtaler sin far og «godfader» (dvs bestefar): Tingskriver og seks lagrettemenn i Feda tingsted er 2.12 1608 på Braudeland i Liknes for å dømme i en odelssak om Braudeland, etter at thorsten Raafos og Guttorm Jerdal på vegne av sin kone har tatt ut tiltale mot Tore Drange. Saksøkerne hevder at gården er deres rette odel, som Sigmund og Ola Rafoss, Torsteins far og godfar (bestefar) hadde kvittert for. De ber om å at kvitteringene blir lest (for retten). Tore og Ola "skarffuesønner", som hevder å være ombudsmann for Tores stebarn, svarer at de ikke vil legge frem deres brev før de oppfyller en dom fra Bjellands lagting mellom de Gullestads folk og Tore angående Braudeland. Torstein og Guttorm påstår da at de ikke er ute etter noen dom på (jorde)godset, men at de bare ønsker å høre hva som står i kvitteringer og brev som deres forfedre har utgitt. For hans manglende vilje til å etterkomme saksøkernes ønske, dømmer tingretten Tore til å bøte 8 ørtug 14 skilling til kongen og kost og tæring til saksøkerne. En påskrift om at dommen er lest på Drange 20.12 1608 og på Braudeland 1.4 1642 (NHKI-avskrift av diplom folioark. Karl Rørvik, Feda, 1). Sigmund og Ola Rafoss kalles her henholdsvis Torsteins far og godfar, men i det Tosten i andre kilder er kjent under patronymet Olsson må vi gå ut fra at slektsangivelsene er gitt i feil rekkefølge. Det må derfor være Sigmund som er godfaren, en slektsbetegnelse som kan bety både farfar og morfar. Petrus Valand lanserte i artikkelen "Agderproblemer II. Rafoss – Austad – Kvås – Eigeland." (AHÅ 1965, s 64–78) en hypotese om at Ola Hallvordsson på Austad i Austad sokn var far Tosten Olsson Rafoss: https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=71&searchText=petrus valand Om det er hold i Valands hypotese hjelper den oss med å fastslå Tostens avstamning fra sin «godfader», Sigmund på Rafoss. Hvis faren er sønn av en Hallvord må det nødvendigvis være moren som stammer fra Sigmund. Og i så fall må hun være hans datter. Problemet er bare at hypotesen synes å være svakt fundert. Jeg kan egentlig ikke se at Valands argumenter er tilstrekkelige. Og med det er det i grunnen et åpent spørsmål om Sigmund var Tostens farfar eller morfar. Det er påfallende at Tosten Rafoss i 1617 står oppført som eier av hele Rafoss, en gård skyldsatt til 6 huder. Det tyder på at han ikke bare hadde odelsrett, men at han også fulgte åsetesretten til gården. Og da må han enten ha vært sønnesønn eller sønn av eldste datter i fravær av etterkommere av en sønn [Tosten Sigmundsson]. Mulig jeg tar feil, at det er ting jeg ikke ser, kilder som på mer eksplisitt vis fastslår slektskapet dem imellom. Det hadde vært fint med innspill om hvorvidt det siden 1965 er lansert konkurrerende hypoteser som står seg bedre i møtet med primærkilder. Det er sikkert noen med bedre oversikt over denne litteraturen enn meg.

For Jonsløkken: nei. Forpaktingsavtalen (lenkje frå Roy-Petter ovanfor) viser at det gjeld ein "Ladebygning" og den jorda som ikkje er bygsla bort før. Avtalen seier at han skal halde vedlike "Ladebygningen", og jorda skal "dyrkes som havn [=inngjerda] med Rotfrugter og Urter, dog ikke Potetes". Det er presisert at han ikkje skulle fiske i elva, og elles sjå til at ikkje andre gjorde det heller. (dvs. at parsellen gjekk ned til elva). Avtalen seier ikkje noko om våningshus (leige eller bygging).

Fundert litt på navnet Jensgaard, så jeg slo opp eiendomskjøpet her: https://media.digitalarkivet.no/view/20234/107 nederst høyre side der han kjøper huset for 40 riksdaler, og neste side låner 30 riksdaler men finner ikke noe om Jensgaard, så det må vel komme annetsteds fra. En Ole har bebodd huset.

Til orientering bladde jeg litt videre i skiftet etter Jørgen Jensgaard: Neste bobehandling 36/1836 nederst høyre: https://media.digitalarkivet.no/view/174469/240 Her står noe om skippernes fordringer (O.Svendsen, Lagerøe, Jensgaard) fra føste samling, som det ser ut som anses tapt eller frafalles, og Enken overtar resten av boet fritt?. (Beklager at jeg ikke mestrer denne skriften nok til å helt forstå hva som står her). L.? (Eller kan det være en S) Jensgaard var laugverge uten at jeg ser når/hvor han var oppnevnt.

Når man ser på de forskjellige data vedr Carl Johan Sunde, så er det noe som ikke stemmer helt. Summerer vi, ser vi dette: Født 18 aug 1834 i Bergen (No) Innskrevet som soldat 14 april 1862 i Harderwijk (Nl) 27 år Død 18 sept 1862 (i/på) Weltevreden ifølge Bronbeek, nu 28 år Det var kort militair tjeneste. Jeg stusset litt da jeg så Weltevreden som stedet han døde. Weltevreden på Java var et typisk sted for Batavia's overklasse; de som ikke ville bo i det sump truede sentrum. Ikke noe opplagt sted for en fattig aspirant-soldat fra Norge. Jeg tror jeg har funnet en mulig løsning på dette spørsmål: Transport av soldater mellom Nederland og NO Indië foregikk med skip. Et av disse skip som ble brukt var tremaster barken Weltevreden. Bygget 1836/37 i Slikkeveer, Zuid-Holland. Kunne Carl Johan Sunde ha avlidet on board på dette skip på vei til Batavia?

@Johan Stenslie Har funnet skiftet etter Margrethe i 1855.

Værksarbei- Torsten Cri-?? stensen Ber- ven og H. Rag- ne Gunnars- datter Bjørn- tangen under Bøen

Meer om Carl Johan Sunde. Kilde National Archives, Stamboeken Bronbeek, folio 11472 Vader: Sivert Olsen Moeder: Gjertruil Olsdatter Sted: Bergen/Noorwegen, 18 Augustus 1834 Overleden te Weltevreden (Java) den 18 September 1862 Fulgt en nøyaktig beskrivelse av ansiktet (pga mangel på foto) aangezicht: Ovaal voorhoofd: Hoog oogen: Blauw neus: Gewoon mond: Idem kin: Rond haar: Bruin wenkbrauwen: Idem merkbare teekenen: Geen Bij het Koloniaal Wefdepôt, den 14de April 1862 vrijwillig geengageerd als Soldaat voor Twaalf Jaren om te dienen in of buiten Europa, met bepaling dat de tijd welke hij in Indië zal dienen, te rekenen van en met den dag van inscheeping tot en met den dag zijner terugkomst in Nederland dubbel gerekend zal worden met Fl 120 handgeld. PS Vil du at jeg søker videre om Carl Johan Sunde hadde etterkommere da han i 1862 døde i Weltevreden (litt utenfor Batavia/Djarkarta)? Jan

Bare for å understreke potensialet i primærkildene fra Agder, kaster jeg inn denne kilden: Erik Håkonsson på egne og brorsønnen Jon Jonssons vegne, Kristen Jensson, Eiliv Gunnsteinsson, Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson er 9.9 1575 på Barbu, hvor de selger sin gård Horvedal i Froland sokn i Strengereid skipreide, som årlig renter 2 huder, til Erik Munk (NRA-diplom perg. EM 2–5). Siden de to førstnevnte, Erik Håkonsson og Jon Jonsson, kan identifiseres som henholdvis sønn og sønnesønn av Håkon i Hille, så er det logisk å identifisere Tollev Torkjellsson nevnt uten bosted i samme dokument med Tollev Torkjellsson på østre Gare i Spangereid, som jeg i de foregående innleggene har "nailet" som dattersønn av samme Håkon. Har jeg rett blir spørsmålet om de andres herkomst kan ses i lys av dette. Og her fremstår det nokså klart at enten Håkon i Hille eller hans kone tilhørte ætten som eide Rød i Øyestad. Kanskje Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 kan bidra med flere opplysninger? Synd jeg ikke har tid til å lete mer de nærmeste dagene.

https://www.dignitymemorial.com/funeral-homes/florida/davie/fred-hunters-funeral-home/3677

Nummer 62 Ole Narvesen Berg Nummer 83 Ole Modum kirkebøker, AV/SAKO-A-234/G/Ga/L0003: Klokkerbok nr. I 3, 1832-1842, s. 3-4 Permanent bilde-ID: kb20051109010627 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051109010627 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051109010627.jpg Ser forresten ut som denne herremannen var litt av en røver: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=ole&lastname=narvesen+berg&birth_year_from=&birth_year_to=&birth_date=&birth_place=&domicile=&position=&event_year_from=&event_year_to=&event_date=&related_first_name=&related_last_name=&related_birth_year=

Det skal vi få gjort

Ein må vel finne individuelle svar for kvar kandidat. Nokon var huslærarar, andre snylta sikkert på foreldra. Hans Strøm (embetseksamen som 19-åring i 1745) flytta heim til mamma (preste-enkje) i Borgund og skal ha brukt tida på å lese seg gjennom faren sitt bibliotek m.m. https://snl.no/Hans_Strøm

Det er et godt spørsmål, som arkivkatalogen ikke ser ut til å gi noe svar på. Når arkivet er registrert på denne måten, med en lakune 1764-1768 og med en protokoll (L0005) som mangler 1769-1776, kan det tyde på at det finnes konkrete opplysninger om at det har eksistert en protokoll for tidsrommet 1769-1776. Det kan f.eks. være ei eldre arkivliste, gjerne fra den gangen arkivet ennå befant seg på sorenskriverens kontor, som dokumenterer protokollen. Legg merke til at L0003, som er datert 1751-1758, også "mangler". Da L0002 dekker tidsrommet 1709-1716, er det også her en lakune.