Toppliste

"Den norske Sovjet-staten ………" De som kan litt om historie, vet hva Sovjetunionen var og hvordan forholdene der var. Diktatorens Stalins terrror-regime der alle kritikere ble dratt ned i en kjeller og skutt, eller dømt til livstids slaveri i konsentrasjonsleire i Sibir. Tvangskollektivisering av landbruket i Ukraina som medførte at millioner av mennesker sultet i hjel. Statens politi KGB som overvåket alle i samfunnet og arresterte alle som ikke klappet for diktatoren. Nå styres Russland av en tidligere KGB-offiser som brutalt har angrepet Ukraina. Dagens offentlige administrasjon i Norge er så langt unna Sovjet-staten som det er mulig å komme. Begrepet "den norske Sovjet-staten" er ikke bare fullstendig historieløst, men er direkte uhørt! Slike begreper har ikke noe i en seriøs debatt å gjøre!

Når man trykker på "Vis familiemedlemmer" på søkesiden, vises nå også foreldre.

Det er litt tilfredsstillande at DA har oversikta over kva eg har lese og skrive dei siste 173 millionar åra...

Vi har rukket en siste release før jul. Den er nyttig når man skal finne feillenker. Men den er komplisert, så mange vil sikkert klare seg uten. Når man trykker på "Vis lenking av familiemedlemmer" kommer det opp en tabell for linje i livsløpstabellen. Den viser hvilken linje i livsløpstabellen som er knyttet til dette familiemedlemmet. For kirkebøker gjelder det personer som er nevnt i livsløpstabellen. For familierelasjoner registrert manuelt og fra folketellinger, gjelder det at det er registrert en familierelasjon mellom PFIDen i samme folketelling/kilde for de to familiemedlemmene. Dette hjelper en med å finne kilden der de to familiemedlemmene er knyttet sammen og hvilke linje som evt. skal fjernes fra livsløpstabellen. Søsken er koblet via foreldre, og da er det ikke registrert en direkte familieforbindelse. Når det er feil familierelasjoner, lett først etter om noen linjer skal fjernes for personen eller fra et familiemedlem. Deretter kan det være aktuelt å fjerne selve familierelasjonen.

Du tar opp en viktig problemstilling som dessverre også har en plagsom negativ effekt, og som derfor trenger en prinsipiell diskusjon. Jeg jobber bl.a. med en kommune som har stor dekning i HBR. Jeg ønsker derfor å sette meg i rollen som bruker av den aktuelle informasjonen i HBR for å kunne teste resultatet. Jeg har gjort dette jevnlig ila. det siste året og observerer et plagsomt problem. Det aktuelle test-scenariet er som følger: Jeg leser en historisk artikkel i kommunens lokalavis eller en post på Facebook fra den aktuelle kommunen, med omtale av en person som er født på 1800-tallet. Det første jeg gjør er å søke opp personen i HBR. Målet er å eventuelt kunne legge inn en omtale i "Biografi og merknader" eller legge inn en referanse på personsiden. Jeg starter med å søke etter personen med navnet som står artikkelen og med kommunenavnet. Plagsomt ofte får jeg 0 treff. Forbausende ofte er navnet som står artikkelen dessuten identisk med det som står på personsiden. Deretter benytter jeg oppsamlet erfaring og teft fra 5 år i HBR-prosjektet og får treff etter hvert. Det plagsomme er at jeg opptrer i rollen som en tilfeldig bruker av HBR og lykkes ikke uten å ha sort belte i HBR-søk. En slik effekt vil gjøre at den tilfeldige brukeren som treffer dette scenariet, vil nokså fort gi opp HBR som ubrukelig. Det er vel ikke meningen. Brukere som har behov for å søke på denne måten er vel sannsynligvis blant HBR sine viktigste kunder i framtiden. For øvrig bruker jeg følgende prinsipp når jeg legger inn et navn på personsiden. Jeg velger den navne-kombinasjonen fra kildene som jeg mener er det navnet som mest sannsynlig ble brukt på vedkommende da vedkommende døde. Det gjør at det er større sannsynlighet for at det er nettopp dette navnet som brukes i omtale av vedkommende i årene som følger. Om mulig ønsker jeg meg altså en endring av søkefunksjonen i HBR som (oppsjonelt?) også inkluderer navnet på personsiden som søkealternativ. Jeg kunne dessuten ha ønsket meg en søkefunksjon på søkeord i "Biografi og merknader", men skjønner at det kan være utfordrende på grunn av (sannsynligvis?) manglende indeksering.

I den femte skifteprotokollen nevnes det en rekke personer bosatt i Halse sokn i Mandals len. De var alle lottseiere i Raubergsfisket ved elva Audnas utløp. Såvidt jeg husker, foreligger det en fulltranskribert utgave av denne og de fire foregående skifteprotokollene. Den er tilgjengelig på Statsarkivet i Kristiansand, men som jeg tidligere har påpekt i dette forumet er transkripsjonen full av feil. Den må derfor leses i sammen med de skannede versjonene av tingbøkene. Lister 5 (1666-1666): https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8 Fol. 5b-7a: Under et målestevne 6. mars 1666 på marken «Danmark» mellom Underøya på den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» på den andre siden nevnes mange lottseiere til de respektive gårdene. Med en stevning datert Christiansand 21. feb. og en stevning utstedt fra kongsgården på Huseby (Vanse) 16. des. 1665 har David Anderssøn saksøkt Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere. Saksøkeren krever en rettferdig markegang mellom Underøy og Rauberg. (Fol 6a): De saksøkte hevder at deres lottseiere i samme gods og fiskerier ikke er stevnet. Nils Håland navngir i den forbindelse følgende medeiere i Raubergs gård og fiskeri: Sjurd Håland (Halse), Gullau Høksås (Halse), Torbjørn Hjorteland (Halse), Ommund «Eland» (trolig Erland i Sør-Audnedal), Kristoffer Skadberg (Halse), Ola Hogganvik (Halse), Ånon og Bjørn Ime (Halse), Nils Håland (Halse), Sjurd Haddeland (Holum), Erik Hilløy (Halse), Trond Valand (Halse), Gullau og Bent Skjeibstad (Halse), Lars Drivenes i Torridal, Ola Berge i Halse sokn, Fredrik Halså (Halse), Ånon vestre Skogsfjord (Halse) og Ola Halså (Halse). Per Spilling (Vigmostad) navngir på sin side Knut Birkenes’ barn i Søgne, nemlig Atlak, Bjørn, Nils, Torgeir, Ola, Torgi med to piker, Torgi og Per Spilling, Vrei Rauberg, Tollak Greipstads kvinne, Per Lyngsvågs kvinne, Eivind Spilling, Huje Skofteland, Olaug («Ollu») Vigelands barn, Lars Hennestads arvinger, Atlak Lande og Rasmus «(f)ødie». Foruten seg selv mener Vrei Rauberg at Skaje («schoie») Rolvsson Ramsland i Øyslebø sokn, Roes oppsittere i Halse sokn, Eskelands oppsittere og Torbjørn Halsås arvinger bør stevnes. Trond Rauberg oppgir Øyu Eiåsland i Å sokn, Jon og Ola Gjemlestad, Endre Brådland, Bent Rauberg og Rasmus Oftenes. Mot dette trekker David Anderssøn frem et vitneprov fra Reidar Eigeland og (fol 6b) Ola Sigmundsson Eigeland. De var med ham til Rauberg og traff der Vrei, den eldste og mest betydningsfulle lottseieren. På spørsmål om hvem som var hans lottseiere svarte Vrei at det er vanskelig å si, men vi er bare fire, nemlig meg, Trond, Per Spilling og Torkjell Skogsfjord. Deretter spør David Anderssøn de innstevnede Eigelands menn og lottseiere, nemlig Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Gunnar, Reidar og Jørgen Eigeland, Per Ånonsson Rema (Spangereid) og en «gammel bedaged Mand» Gjest Skjeggestad om de vil tilegne seg deres rette endestav mellom Rauberg og Underøya. De svarer at flom og is har spylt deres endestav, men at den går mot den vestre kant av Danmark, mot elvebredden. Raubergs lottseiere hevder at de ikke vil svare før de alle er stevnet etter Landsloven. Det sies også at Torkjell Skogsfjord, som på sine barns vegne er en av de beste lottseiere, etter Tingfårbalkens 9. kapittel ikke er lovlig stevnet. Saken fortsetter 6. juli (fol. 25b-29a), og denne gangen fremlegges det også gamle brev. David Anderssøn opptrer nå på vegne av sin stefar, velfornemme mann Jesper Hanssøn. Eigeland og Hommes menn, representert ved Bjørn på sin far Simen Eigelands vegne, Reidar, Ola og Jørgen Eigeland. De fremlegger et pergamentbrev fra 1487 som omhandler en semje. Av semjen fremgår det at endestaven mellom Eigeland og Homme og Kvåfjord og Homme da sto uti «Danmark» utenfor «Echerøen». På vegne av seg selv om Hommes menn forteller Børu Bjørnsson at de som endestav mellom Homme og Eigeland holdt seg til den nedfalne steinen på Danmarks elvebredd. (Semjen er på fol. 26b omtalt som «deres forfedres semjebrev»). David Anderssøn fremlegger et kjøpebrev datert Fredriksborg 22. juli 1647, hvor det fremgår at hans avdøde far Anders Jonssøn av kongen har ervervet seg 2 huder i Underøya. Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der står det at Raubergs eiendom strekker seg til åmunningen. En dom fra 1530 (evt. 1430) angir også Raubergs grunn. Deretter drar lagretten vestover, gjennom Naversundet til Furuholmen. Der fortelles det at et markebrev fra 1550 angir at grensen mellom Rauberg og Lone skal gå i Tjaum. I mot David Anderssøns krav på land og fiskeri sør for Furuholmen fremlegger Raubergs eiere et fjerde brev, et odelsskifte datert 20. des. 1597 hvor det oppgis at alt fiske ligger under Rauberg. Det femte brevet fra Raubergs eiere viser at Thorgier Thostenszøn i 1546 ga 5 1/2 månedmatsleie i Underøy i S-A til bispestolen (i Stavanger). Til gjengjeld skulle det holdes en årlig sjelemesse for ham og alle kristne sjeler. (Merknad PRC: Årstallet er trolig feil fordi kirken etter reformasjonen ikke lenger hadde lov til å ta i mot donasjoner for sjelehjelp. Etter konteksten kan Torgeir ha tilhørt ætta på Rauberg.) I deres siste brev (fol 28a), utstedt på Valle kirkegård 14. mars 1666, vitner 12 lagrettemenn at de aldri har hørt noe fra deres forfedre enn at Underøy-mannen har eid eller tilegnet seg noe over Naversund, hverken på land eller i laksefiskeriet. Fiskeriet har alltid ligget under Rauberg. I dommen (fol 28b-29a) støtter retten seg til innholdet i de gamle brevene, og grensene fastsettes. Angitt at markegangen ble gått fra Danmark i Audnedalselva, deretter vest mot Snig, opp heia og ned til Furuholmen. * * * * * Fol. 12b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/15/ I forbindelse med en sak om Grimestad (i Herad), legges det fram en ”Contragt och Semie” av 10. okt 1599 mellom Siffuer Oftte og Bjørn Grimestad på den ene side, og Thorre Loeg, Lauridtz Nord Haßel, och Peder Kiør Klef på den andre. Kontrakten forteller at Sjur og Bjørn har kjøpt hver sin halvpart i Buleje, som liger imellum grimestad och Kiør Kleff. * * * * * Fol. 13a-14a og 20b-23a: I en sak om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal, navngis Anders Hanßen Eigelands mange arvinger. (Merknad): Anders, som var fra Gullestad, døde trolig rundt 1651. Det ble skiftet mellom ham og søsknene hans 3.7 1623, jf Lister 23 (1696-1698), fol. 72a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28666/74/ Samme skifte omtales i 1666 (fol. 22a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/24/) Det sies da å være skiftet etter Hans och Ragnelle Gullestad. På fol. 22b står det at skiftet fant sted i 1623. Fol. 21a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/23/ I fortsettelse av saken om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal nevnes det at Gundbiør thil holdende paa Øye opptrer som vitne. Hun er oppgitt å være 84 år gammel og vitner om da hun tjente herr Laurits (prest i Kvinesdal). Flere eldre vitner, stort sett rundt 60 år gamle. * * * * * Fol. 14b–17b (28.4 1666, Helvik tingsted): http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/17/ Saken gjelder arv etter Grunde Staaleßønn Ombland under Helvik tingsted (Åmland i Vanse, hvor oppsitteren heter Grunde både i 1594 og 1600). Grundes oldebarn Anders Willumßøn ved Farsund har stevnet Anne tolleffsdatter (Tollachsdatter) Ombland med hennes barn og lagverge. Anders (i fol. 15b kalt "skredder"), som er "føresløs" og "Boeszleden" (dvs. at han ikke har egen gård å drive), stevner henne for hans forfedre og mødrene gods, nevnte Åmland. To menn vitner at det på "godset" (dvs. Åmland) først bodde en mann kalt blinde Peder. Han var født i Jylland og var leilending på gården, men hvem som innsatte ham visste de ikke. Gunnar Helvig vitnet om at blinde peder, och Olle Gunderszøn, som Vahr hans Suoger, bodde og brukte Vassbotten av samme Åmlands eiendeler (Vassbotten ligger i 1617 under Åmland i Vanse og skylder 1 hud (nr 2223–2224)). Også en Gunder Leffszøn brukte samme Vassbotten og godset (dvs. Åmland?), men hvem som leide det til ham visste Gunnar Helvig ikke. Flere vitnemål før Anne Tollevsdotters verge (hennes bror, jf. fol. 15b), Jakob Tollaksson Skeime (Vanse) legger i rette en seksmanns dom datert 18.6 1606, om at Vassbotten aldri før hadde vært fraskilt Åmland og at det heller aldri var betalt leidang av Vassbotten. Jakob Skeime fremlegger også en seddel som beviser at Anne Åmlands salige mann innløste godset. Seddelen, datert Feda 22.1 1644, viser at Hans Jenszøn, borger i Stavanger og bosatt i Feda, kunngjør at Hans Mogenszøn paa Ombland har innløst av ham en halvpart i Åmland som han har hatt i pant. Anders Villumsson legger i rette en dom datert 10.4 1665, om at han etter Landsloven skal vært nest til løsen, dog etter åsetesmannen. I følge Jakob Skeime har Anders bare krav på en søsterpart. (fol. 16a): Ættlegg: Det oppgis at salige avdøde Grunde Staaleszønn Ombland etterlot seg 3 huder 6 engelsk, som ble skiftet mellom hans tre sønner Monsz, Olle och Staalle grunde sønner, og to døtre gundele och Turj grundes døttere. Etter arvetallsregning fikk hver sønn 14 1/2 engelsk på sine brorlodd og døtrene 7 1/4 engelsk på sine søsterlott. Anders Vilhelmssons mor, som het Aszle (Åshild), var Monsz grundis daatter (Mons Grundessons datter). Det hevdes at Mons døde før sønnen hans Monszen, og at Olle grundeszøn innløste hele Åmland. Den tredje broren, Stolle, som døde for en "rom tid" siden, har etterlatt seg arvinger, men løste ikke sin del av godset, som hans far hadde pantsatt til fremmede. En detaljert opplistning følger, som viser hva Hans Monsson Åmland som eldste brorsønn arvet, og hva hans far og farbrødre arvet etter deres to barnløse søstres død. De fikk 4 2/3 engelsk hver. Av dette beløper Aaszele monszdaatters arvepart seg like i overkant av 7 engelsk. Flere arvinger melder seg, blant annet Grunde Stålesson (må være sønn av Ståle Grundesson), som tjener sitt brød i utlandet. [Mer om etterkommere i tingbok nr 51, fol 125a og 260b-261a. Se også tb nr 43, fol 117b, hvor det i en sak om 7 engelsk i Åmland ble irettelagt en dom datert 9.4 1608, hvor med Citanterne Vilde bevise, at Erik Hoskuldsnes, som hadde Grunde Åmlands søster til ekte er tilfunnet og stede og feste både det pantegodset han hadde og de 14 engelsk i Åmland som han arvet. Mons og Ola Grundesønner oppgis å være neste menn til å leie nevnte gods.] * * * * * Fol. 35a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/37/ I en sak om Refstein [i Feda] legges det fram en bygselseddel fra 24. april 1615, utgitt av Niels Nielßøn smed, Indvoener i bergen, och velb. frue Anne Rosenkrandtzis fuldmechtig i Lister Lehn, huor med hand haffr bøgt och fest til Aanon Sigbiørnsøn, halffparten vdi Fedde, som Oßmund Lauridtsøn, for hans forseelße er fradømpt. Det legges også fram en guitandtsseddel ang Ånon Sigbjørnsons betaling, datert 20. mai 1615. Videre et nytt bygselsbrev av 8. nov. 1620 ang. bygsling og festing til Ånon og Korßmis Sigbjørnsønner. Det legges også fram dokumenter fra 1626, 1650 og 1662, og videre fra 1621 og 1665. * * * * * Fol. 42a–42b : Vass tingsted 11.9 1666: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/44/ Søren Salvesson Loege stevner thorre och Olluff Nedre Steenßland, Olluff och hans moder, Astrj øgxnedahl for retten til 1/2 hud i Yksnedal (i Hægebostad). Søren hevder at han på vegne av sin kone, (Ast)rj Raszmusdatter, bør være nest odelsberettiget fordi deres mor, Thorbor Andersz daatter, lot seg beligge mens hun bodde hjemme hos sine foreldre og før deres jordegods ble skiftet (i Landsloven var dette grunn nok til å gjøre døtre arveløse). Tore og Ola på Stensland fremlegger et skiftebrev datert 4. påskedag 1607, om at den søsteren som er tatt for leiermål er innskiftet med hennes bror Toro(.) til en søsterlott i Gletne (Eiken). Dernest ble det med tre andre brev bevist at Torbor Andersdaatter pantsatte sin arvepart til fremmede menn, noe også hennes brorsønner gjorde (litt uklar tekst her). Dom: Siden skiftebrevet viser at thorbiør sammen med hennes andre tre søsken og brødre har fått fast jordegods i Gletne, kan hun ikke etter Søren schaffers påstand kjennes arveløs. Den arv hans datterbarn tilkommer av hennes farsarv i Yksnedal skal hun etter lovlig skifte følge, etter Arvebolkens 7. kapittel. Og etter som det ikke kan benektes at Søren schaffers kvinne jo er av den eldste brorgrenen, da skal hun etter Landsloven være nærmere til løsen av hennes fedrene gods enn fremmende.

Så er tallet blitt 28: Lister 28 (1703-1703): Fol 18a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650084 Under vårtinget på nedre Vigeland i Foss tingsted behandles en sak mellom Kristen Gunnarsson Røstad [S-A] og folk han har innstevnet for å bevise deres rett til «en del gods i Røstad». De innstevnede er Anders Børusson på Kviljo på Lista, Børu Torkjellsson, Hallkjell Torjusson, Børu Torgisson og Torgi Toresson, de fire sistnevnte bosatt på Løland, samt Torkjell Børusson Røstad. Etter at saksøker har bedt dem om å fremlegge deres pantebrev og atkomster de har til Røstad så fremlegger de et makeskiftebrev fra 1630, utgitt av Bjørn Homme og Børu Røstad. I brevet fremgår det at Bjørn Homme makeskifter halvparten av Røstad, som er 15 engelsk, til Børu Røstad, mot at sistnevnte gir ham 1/2 hud i Eigeland og 5 engelsk i nedre Foss. Kristen Gunnarsson Røstad hevder at han er nærmeste løsningsberettigede til jorda i Røsstad. Saken skal etter loven settes opp på åstedet Røsstad, slik at saksøkeren kan fremlegge brev som bestyrker hans påstand. * * * * * Fol 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650086 På vegne av Jakob Reiersson Njerve og Rasmus Eriksson Åvigen, som var formyndere for Samuel Karstensson Gares datter, oppbyr Tore Stusvig [til salgs] Mali Samuelsdotters tilfalne midler og løsøre etter hennes «fader farfader og morfader». * * * * * Fol 27b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650094 I en sak om Naglestad fremlegges Ståle Ommundsson øvre Gyslands pantebrev på 1 hud i «Gysland eller Naglestad», utstedt 1.6 1648 til Susanna Danielsdotter, enke etter Hans Jenssøn. * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650101 Under et målestevne og ekstrarett (fol 32b-35b) på «Saudan» [i Austad] 8.6 1703 fremlegges det et [marke]skiftebrev datert 11.11 1636, uten at innholdet virker å være gjengitt. * * * * * Fol. 69b, hele saken til fol 72b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650136 I en tvistesak mellom de ulike brukene på Trædal legges det fram en semje mellom Torp og Trædal, datert Valle (Sør-Audnedal) 22.1 1600. Flere av aktørene i 1703 er fra Møll i Holum.

Den nye arkivloven, Lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon, bør vi alle ønske velkommen. Det ligger et stort og viktig arbeide bak utarbeidelsen av den nye loven og tilhørende forskrifter. Det er særlig viktig i et samfunn med stadig hurtigere utvikling av kommunikasjonsmetoder og teknologi. Som tidligere arkivar i statlige virksomheter har jeg mange ganger vært frustrert over manglende arkivering. Særlig etter at bruken av e-post ble vanlig. Da ble det lettere å la være å arkivere, enn å sørge for at dokumentasjonen ble tatt vare på for ettertiden. Interne kurs for saksbehandlere, diskusjoner i møter og innlegg på intranettsider har aldri nådd helt fram. Et viktig prinsipp som det arbeides med er innebygd arkivering. Det vil si at systemene og verktøyene som saksbehandlere benytter skal være lagt til rette for rask og enkel arkivering. Det må bli enklere å arkivere, enn å la være. Det å ta vare på viktig dokumentasjon i offentlig forvaltning er veldig viktig, både for nåtid og for ettertid. I nåtid slik at presse og publikum kan følge med på forvaltningens beslutninger og disposisjoner. Og for å unngå korrupsjon og hemmelighold. Norge har en av verdens beste lovgivninger for offentlighet i forvaltningen og for arkivering og bevaring av forvaltningens dokumentasjon. Selv i land som vi er nært alliert med, forekommer det hemmelighold og fjerning av dokumentasjon som er ubehagelig for politisk ledelse. I "gamle dager" ble det skrevet brev. Disse ble ekspedert ut av arkivtjenesten i virksomhetene, og det ble alltid arkivert kopier av det som ble sendt ut. Og arkivtjenesten hadde ansvar for å motta post inn til virksomheten. Saksbehandlerne fikk aldri et brev til behandling før det var registrert i arkivet. Med utstrakt bruk av e-post har dette blitt snudd på hodet. For ikke å snakke om tekstmeldinger, innlegg på sosiale medier og mange andre kommunikasjonskanaler Jeg har nylig vært på Riksarkivets lesesal og sett gjennom dokumenter vedrørende et viktig forhold under andre verdenskrig. Arkivene etter den norske administrasjonen i eksil i London er godt bevart. Ikke bare inn- og utgående brev. Men også interne notater og referater fra møter og telefonsamtaler. Det er uvurderlig at slik dokumentasjon blir tatt vare på, særlig fra en krisetid. Da kan vi i ettertiden sette oss inn i vurderinger som ble gjort og beslutninger som ble tatt. Og beslutninger som ble endret på grunn av at forholdene utviklet seg annerledes en forutsett. Alle de dokumentene jeg så på denne sammenhengen var stemplet "Hemmelig". Det var selvfølgelig da av hensyn til rikets sikkerhet. Men takket være lovgivningen om offentlighet, har det blitt frigitt og er nå åpent tilgjengelig for alle interesserte. En stor takk til de som har utarbeidet loven og tilhørende regelverk for arkivering og bevaring av dokumentasjon!

Som hevdet i overskriften er dette en annerledes julekalender. Og med det endres spillereglene. Det viser seg at kalenderen har flere luker. Ved slutten av 1600-tallet skal vi følge gamle konflikter inn i et nytt århundre: Lister 25 (1699-1701): Fol 1b-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610438 I en sak om jord i Stave på Lista fremlegges Rasmus Salvessons kjøpebrev på 1 hud i Stave 22.10 [16]55. * * * * * Fol 30b-31a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610468 Sorenskriver og seks lagrettemenn er 21.11 1700 forsamlet på Tjaum i Valle sokn, innkalt av Kristoffer Kåveland for å avgjøre en tvist mellom ham og hans søsterbarn, som etter en skriftlig kallseddel ser ut til å ha vært Rasmus og Ola Bjørnssønner samt Ingeborg Øykjellsdotter, hun representert av monsr: David Anderssøn Undahl. Sistnevnte fremlegger en seddel fra 1651 som viser at Øykjell Tjaum den gang hadde gitt 50 rdr i første take for bøkselen av østre Tjaum, men av skiftebrevet etter salig Salve Osmundsson Kåveland 15.4 1669 erfares det at Øykjell Tjaum Decorterit af same penge 20 rd for førepenge og for de øfrige 30 rd: bekom til udleg 4 Engl: gotz i Tiøm og arvet paa sin qvindis vegne der i 4 2/11 Engl:. Undahl gjentar Kristoffer Kåvelands påstand om at han har tilbakebetalt 10 rdr til sin søster, som hun af hendes søns Patrimonium hadde lånt ham. [Merknad PRC: Se for øvrig skiftet etter Øykjell Bårdsson Tjaum 2.10 1680 som viser at enka Torborg Salvesdotter var mor til hans åtte barn, jf Lister sk.prot 1682-1688, fol 204, samt Lister sskr, tb nr 41, fol 65 og 67b-68a hvor det oppgis at skiftet etter Ingeborg Øykjellsdotters mor Torborg Salvesdotter ble avholdt 9.7 1698. I den siste kilden nevnes det også noen pantebrev på Tjaum og Lone.] * * * * * Fol 36b-37: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610475 Under en forsamling på Hausvig i Austad 1.10 1700 fremlegges et kjøpebrev på 1/2 hud i Hausvigstranda som Pål Osmundsson 23.4 1656 solgte til Jon Persson. Ellers referert til flere brev fra 1600-tallet. * * * * * Fol 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610482 Et byttebrev fra 1623, sluttet av arvingene etter salig Bjørn på vestre Rom, fremlegges på høsttinget i Berge tingsted. Nevnt at brevet viser hvordan Bjørns arvinger skiftet deres fars gods seg i mellom. Saken fortsetter på fol. 56b (57a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610495 Et dokument fra 1623 som legges fram på Berge tingsted i nov. 1700, viser at Bjørn Roms sønner har skiftet seg imellom odelsgodset deres; heriblant har Vestre Rom og underliggende ødegårdsplasser blitt delt. Ti år senere, som Var Ao 1633, ervervet Salve Bjørnsson Rom dom mot to av sine brødre, om at de ikke mer skulle bruke åker og eng på hans side av elva. * * * * * Fol. 54a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610492 På Feda tingsted 18. nov. 1700: Guttorm Jerdahl har stevnet Christopher Jerdahl, og Kristoffer legger fram et gammelt pergamentbrev datert 27. januar 1438 (trykt i DN 23, nr. 90, som feilaktig har dateringen 28. januar). Brevet forteller at Huge Harichsen på dødsleiet ga til prestens bord 8 månedmatsleier i Jerdal for at presten alltid skulle gi Huge og hans kone Tore et måltid på klemetsmessedag. Hvis presten ikke overholder avtalen, skal jorda gå tilbake til arvingene.

Og så er endelig luke 24 klar. Det gikk fort å formidle disse referatene, atskillig kjappere enn jobben som ligger bak. Hva mer kan man si, annet enn å ønske dere som leser dette en riktig God jul! Lister 24 (1698-1699): Fol. 37b og 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610329 Fol 44a-45a: I en sak mellom Biørn Fidian og Siver Fidland om ulovlig skogshogst, legges det fram et dokument fra 3. påskedag 1593 der to ikke navngitte menn forklarer et skifte mellom Birkeland, Liland (eller Lindland, fol. 44a), Fidland og Kalland. Ny henvisning til brevet fra 1593 på fol 44b. Vitnet Tjødge Løvdal oppgis å være beslektet til Knut Vettesdal. Han gjengir da hva hans stegodfader Per og hans godmoder Gunnhild for 12 år siden fortalte ham på Birkeland. Et annet vitne, Gunnuf Fidje, som har vært gift med Jon Møldals kvinnes søster som nå er død, er i 2. og 3. ledd beslektet til Knut Vettesdal. Flere andre slektsforhold omtales, likeledes Knut Vettesdals leilendinger. * * * * * Fol 50a: I en sak om Rom i Å sokn, Lyngdal fremlegges et makeskifte av 17.3 1656 mellom Per Rasmusson og Øystein (Heliesen), videre en dom av 6.7 1633, «… kjent på skiftet mellom hovedgården Rom og ødegården. * * * * * Fol 51b-52a: Da høsttinget 1.10 1698 går av stabelen på Vigeland i Foss tingsted, gjenopptas en sak mellom Per Olsson Rema og konsorter på den ene siden og Hallkjell og Tosten Grønsfjord. Med kallseddel fra 17.8 har Hallkjell (som opptrer på sin mors vegne) innstevnet [sine medarvinger] Torkjell Kjepsøy, Ånon Austads arvinger, Guri Fjellskårs arvinger og Tosten Grønsfjord til å møte for retten med sine skifter og brev. For Torkjell Kjepsøy møter sønnen Ådne Lene og fremlegger skiftebrevet etter sal. Ådne Grønsfjord, dat. 22.10 [16]72. Tosten Grønsfjord har på sin side med seg Ola Mikkelsson Molands pantebrev til Ådne Grønsfjord på[lydende] 4 engelsk, hans kvinnes gods i samme Grønsjord, utgitt for 20 rdr 2.6 [16]31, samt hans stesønn Aslak Remas stedfestelse på samme pant 12.9 [16]36. Ingen av Ådne Austads arvinger møter. Hallkjell Grønsfjord svarer på vegne av Guri Fjellskårs arvinger at de nøyer seg med det som de andre brødre godtar. Saksøkeren Per Olsson hevder at [jorde]godset er bedre enn pengene som er gitt og krever at panthaverne enten må betale etter [takst]menns kjennelse eller få godset til bruk igjen om de har penger til det. Det inngås forlik om at Torkjell Kjepshøy som åsetesmann skal betale saksøkerne tilsvarende hva hver bror- og søsterlott har arvet av (til omtvistede) jorda. * * * * * Fol 52a-b: Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel tilspurde Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet. [NB Kilden fra 1581 er ikke inntatt i Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611.] * * * * * Fol. 83a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/85/ På vårtinget på Foss tingsted 18. mars 1699 blir Mikkel Omland stevnet av Søren Stålesson Omland. Søren er umyndig og representeres av Peder Reiersson Reime. Han framlegger først en dom fra 28. nov. 1614 som forklarer at åsetet på Omland er tildømt Joen Sivers. og hans quinde. Deretter framlegger han et kjøpebrev fra 8. juni 1616 som viser at Jon Siversson har betalt Sobmund Gunders. arvinger 4 ½ rd. for åsetet på Omland. Det legges også fram en kontrakt fra 1662 mellom Siver og Nils Omland på den ene side, og deres stemor på den andre. (Merknad PRC: Trolig Åmland i Spangereid, som i 1617 (1 1/2 hud) var eid av prestebolet i Audnedal. I fol. 83b nemlig nevnt at 7 1/2 eng. i gården var benefisert gods) * * * * * Fol. 90b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/93/ 20. april 1699 på Foss tingsted stevner Rejer Christophersen Saanumb [i Halse] Jens Pedersen på nedre Hadeland [Haddeland i S-A, senere i Halse] og sønnen Joen Jenßen ang. bruk av ei kvernstø. Det legges fram et gammelt pergamentbrev som sier at i 1485 Domminica Lectori (trolig menes det her Dominica Laetare, noe som gir datoen 13.3 1485) hadde Niels Einersen solgt et kvernsted i Hadelandseie til Siver Rejersen. Jens og Jon hevder på sin side at Nils Einarsson ikke kunne selge noe hans far allerede hadde gitt bort, noe som framgår av et brev fra 12. jan. 1602. Etter forespørsel antyder oppsitterne at deres formenn på Haddeland har hatt kvernhus et annet sted, hvor (st)enderne råtnet ned. Saken ender med at Reier Kristoffersson Sånum for 12 rdr. avstår den rett og adgang han og hans medarvinger kan ha til kvernstøet, til Jens og Jon på Haddeland nedre, til odel og eie for dem og deres arvinger.

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

En snau uke før julaften venter spennende tingboksaker i luke 18: Lister 18 (1691-1692): Fol. 5a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000006 Sak om Yksnedal [i Bakke/Sirdal]. Blant flere dokumenter et pergamentsbrev utstedt 16.5 1639 av Eibrand, Tollak og Hoskuld Evertsønner til Peder Nilssøn, borger i Stavanger, pålydende all deres odel i Yksnedal til pant. * * * * * Fol. 26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000027 Omtalt en seksmannsdom 4.11 1625 og en lagmannsdom 19.10 1626 om grenseskillet mellom Svenevig og Eiåsland i Bergs Tingsted, dog uten at innholdet er gjengitt. * * * * * Fol. 29b-30b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000031 Referert til flere 1600-talls brev i en sak på Berge tingsted 2.9 1691. Saksøkeren Kristen Bergsager har stevnet Sommund Eriksson Ramsland om en fordring på et pantebrev. Det eldste pantebrevet, datert 25.11 1622 (tgl. 26.6 1634) og stilet til herr Rasmus Madssøn, sokneprest i Lyngdal, ble fremvist for retten på Ramsland 4.10 1639. Oppgitt at pantebrevet var notert da arvingene etter herr Rasmus skiftet løsøre seg imellom 22.5 1651. Sommund Eriksson Ramsland viser til en semje av sorenskriver og seks menn 9.4 1646 og et kjøpebrev av Ljøl Rødland og konsorter på 1/2 hud i Ramsland, utgitt til Sommund Eriksson 15.11 1677. Endelig en kvittering fra herr Rasmus’ hånd for 30 rdr som Marta Rødland hadde betalt etter en semje på Ramsland 4.10 1630. Saken gjenopptatt på fol 35b: Her vises det til et brev av 25.11 1622, hvor Tomas Nenningsland og Ånon «Biørsen» [Bjørnsson?] for 30 rdr har pantsatt halvparten i Ramsland i Å sokn [senere i Spangereid] til dend hederlige og Vellærde mand Salig Her Rasmus Madtzen, fordomb Sogne Præst till Aae Prestegield. Brevet tinglyst 26.6 1634 og vært i rette på Ramsland 4.10 1639. Videre opplyst at sokneprest til Å, herr Rasmus Madssøns eldste sønn Jens Rasmussøn ved skiftebrev 22.5 1651 sammen med «fem hans søsken» arvet 1 1/2 hud odelsgods i Nenningland i Spind og en part i en unevnt gård i «Karsund» (Karmsund?). Samtidig oppgis det at Jens var Kristen Bergsagers svigerfar. På fol 36a får vi dessuten vite om Erik Tomasson og hans søsken som sammen med Marte Rødland møtte i retten 9.4 1646, samt at Ljøl Rødland og «hans konsorter» Orm Gitlestein og Eli Rødland 15.11 1677 selger jord i indre Ramsland. Avsluttes på fol 38b. * * * * * Fol. 53b–56b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000055 I et målestevne (sak om gårdsgrenser) mellom ytre Jåddan og fremmergaarden Jaddaen (Jåddan) 14.9 1691 framlegger de innstevnede oppsittere fra sistnevnte gård, Torchild Tallachsen, Aanon og Rejer Ollesønner saa og Olle Hæbager, skiftebrevet etter Nils Hesteland, datert Hesteland 12. april 1604, som viser at deres part i fremmergården har gått i arv mann etter mann i fem ledd (nederst fol. 55a). En 70 år gammel mann vitner at det stod et jordskifte mellom ytregården og fremmergården mens han for 48 år siden tjente salig Aanon Jaddaen. En 62-åring vitnet at han for 47 år siden tjente Ola Stålesson Jåddans far, Ståle Jåddan (fol. 55b). En 73-årig mann vitner at salig Aanon Joddaen, som var Torchild Joddans svigerfar, leide en slåtte i heia i nedre Grytslands eng (fol. 56a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000070 Jørgen Hanssøn Undal og Jon Hansen Lens (=Lentz) fremlegger på vegne av deres hustruer Adelus og Boel Olsdøtre en skriftlig kallseddel dat. 9.6 1691 til deres bror Hans Olssøn Abelnes (Hidra) for en arv han har inne for sin bror Laurits Olssøn, samt en kiste og to tønner på Abelnes. * * * * * Fol. 74b–77b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630252 På et alminnelig saketing, avholdt 21.10 1691 på nedre Vigeland i Foss tingsted, fremgår det at Knud Knudtzen Vettesdall ved skriftlig kallseddel har innstevnet Knud Olßen meelhuus for hans odel og jordegods i Mjølhus. Teksten er litt uklart formulert, men kan tolkes som at saken ikke gjelder 1 hud han som saksøkeren etter atkomstbrev 8.6 1683 er tildømt som odel, men 6 1/2 eng. som han hevder å ha arvet etter sin far samt 1/2 hud som er kjøpt av salig tore Leifsen. Fol 74b: Innstevnet tore leifsens arvinger samt Legs (..a.r), og Laurits Tveden med sine søsken på deres mors vegne, også Torbjørn Lysestøl (Ljosestøl) på sin kvinnes vegne, Åsne Ertseid på egne vegne. Til samme tid møtte også Torgie Løsland (Løfland?). Det omtvistede godset utgjør samlet 16 1/2 eng. Knut Knutsson Vettesdal legger frem en dom han i 1683 fikk på den ene huden hans far kjøpte i Mjølhus. Videre et kjøpebrev om at tore le(g)sen Meelhuus 5.4 1650 for 30 rdr solgte 1/2 hud i Mjølhus til Knud Knudtzen VigeLand (tgl. 3.10 1651 og vært i rette på Bustad 24.3 1652). KKV har ingen dokumentasjon på de 6 1/2 eng, som han hevder er farsarv. Fol. 75a: Knut Olsson fremlegger for sin del et pantebrev på 1/2 hud, som hans far Olle Knudtzen 7. feb. 1645 tilpantet seg fra Tore Legsen for 30 rdr. Videre et forhøyelsespantebrev fra Siri Olles datter Meelhuusz, som var Tore Leifssons siste kone, til Knut Olsson Mjølhus, datert 2.2 1667, tgl. 23.2 1672. Dernest fremlagt en dom datert 29.4 1617 som forteller at Tore Legssons andel i Mjølhus var en tredjedel av gårdens fire huder (dvs 1 hud 6 2/3 eng.). Videre legger Knut Olsson fram et pantebrev på en liten plass under Mjølhus, kalt Bakken, tilpantet for 5 rdr. av Jon Lauritzen thoes. Han beretter at Jons kone, som var Tore Leivssons datter, fikk Bakken i hjemmegave fra sin far. Knut legger også frem et brev datert 24. mars 1602 som forteller at Villumb GunValsen gribsLand har pantsatt 3 huder i Mjølhus til Olle Robbertzen. Etter dette oppgir han at han ikke har flere brev å fremføre, noe som får Knut Knutsson til å protestere. Sistnevnte hevder at Knut Olsson av sin morsøster Tora Torsdatter tidligere (fol. 75b) har vært innstevnet for å legge frem alle brev han har om den halve huden han har fra Tore Leivsson, og han argumenterer med at hans far kjøpte denne delen av Tore fem år senere enn Knuts pantebrev ble utstedt. Saken utsettes til dagen etter. Fol. 76a (og 77b): Like etter følger en annen sak som også omhandler Mjølhus, nærmere bestemt en skyldpart på 6 engelsk som Torgi Augland (i Torridalen i Oddernes) pansatte til Knut Knutsson på øvre Vigeland 30.11 1652 (tgl 1.12 s. å.). Dernest en dom av 14.4 1662 om at Torgi Auglands pantsatte 6 engelsk er tildømt Knut Knutsson Vettesdals mor, Olu Øfre VigeLand. Og Knut Knutsson Mjølhus, hvis svigerfar oppgis å være Børu Skoftelandsmoen. Fol. 76b: Dom i saken mellom Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson: Førstnevnte gis medhold med henvisning til sorenskriverdommen datert Vigelands allminnelige saketing 8.6 1683. Knut Knutsson Vettesdal oppgis å være sønn av Knut Knutsson øvre Vigeland, som i 1650 kjøpte 1/2 hud av Tore Leivsson. Kjøpebrevet strider mot det eldre pantebrevet, men anses likevel å være sterkere juridisk siden det er et kjøp. Knut Olsson frikjennes likevel for å svare landskyld av de 29 år han har brukt de omtvistede 6 1/2 eng. To kjøpebrev på Mjølhus tinglyses for øvrig 11.3 1692. Først (fol 108a) Torbjørn Lysestøl og Ånon (E)r(s)eids skjøte til Knut Olsson Mjølhus på så mye odelsgods de har arvet etter deres salige far i Mjølhus. Solgt 7.7 1684 for 20 rdr. Deretter (fol 108b) Kristen Tollaksson Heddeland i Øyslebø, (….) Lysestøl i Vigmostad, Tollak Hollemsland i Valle sokn og Gunnar Klefs(øe) i Søgne selger 26.11 1685 1/6-del av Mjølhus til Knut Olsson Mjølhus. * * * * * Fol 85a-86a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000086 I en sak om 3 huder i øvre Råstad i Vanse fremgår det at Øystein Tostensson Råstad har stevnet Rasmus, Bjørn og Anders Berge, Tollev Kvelland på sin kvinnes vegne. Torbjørn Angersmyr, Robert Holte på sin kvinnes vegne, Magnhild flæs(e)land, Asgaut Helleråsen på sin kones vegne, Rasmus Tingvatten, Trond Helle, Ola Lauen på sin kones vegne, Simen Osmundsson Birkeland på konas vegne, Gard Hægbostad i like måte, Anna Trælskår i Kvinesdal og Ståle Åsen. Det vises til et pantebrev på 2 huder, pålydende 240 rdr og datert 4.1 1645. Videre et aagaangsbref fra Nils Salvesson, om at han på samme gods har mottatt 40 rdr 3.8 1652. Robert Holte i Lyngdal svarer på vegne av de innstevnede og krever at saken utsettes inntil alle Salve Roms arvinger er innstevnet. Ellers nevnes det pantepenger (390 rdr) som Øystein Råstads svigerfar Brynnild Davidsson Råstad (jf fol 170) har utlagt på 2 1/2 hud i Råstad. Opplyst at gården den gang skyldte 3 huder, men at ny takst nå er 2 1/2 hud. Det skal ikke være mulig å søke regress i det øvrige hos Salve Tingvattens arvinger. * * * * * Fol 170a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 Under et saketing i Helvig tingsted 7.7 1692 tinglyses Ola Knutsson Mabergs pantebrev til Brynnild Råstad (jf fol 85) på ødegården Wadstøll [Vasstøl i Austad, jf bygdebok for Austad, bind 1, s. 322.], datert 3.12 1633. * * * * * Fol 170a-173a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 På samme ting en sak om Slevdal i Vanse. Berge Slevdal saksøker Aslak Andersson og brødre. Berge hevder at han er bøkselsmann til en tredjedel av Slevdal, som han har fått hånd om ved semje og forlik med deres far Anders Aslaksson. Fra før av eide han halvparten av Slevdal, som er hans odels- og arvegods. (Nederst fol 170b nevnes Anders Slevdals sønner Aslak, Jon og Hoskuld). (Fol 171b): Kontrapartene har på sin side stevnet Torkjell Olsson Bringsjord og Torborg Steinarsdotter for å besvare Berge Nilssons «pretensjon». De fremlegger tre brev: En semje datert Vanse 5.4 1645, inngått mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Nils Olsson Straumsland. Deretter et makeskiftebrev av 20.11 1647 mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Aslak Torkjellsson. Sistnevnte får av sin far 1 hud i Slevdal mot å avstå 18 engelsk i vestre Bringsjord. Til slutt et forlik 14.3 1691 mellom Torborg Steinarsdotter Spinderåsen, Torkjell Olsson Bringsjord og Aslak Andersson Slevdal. Flere opplysninger. * * * * * Fol 173b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630353 Lensmannen i Berg tingsted, Pål Henriksson, stevner på vegne av aktbare og fornemme mann sr. Laurits Jakobssøn følgende personer; Nils Askildsson (Åskjellsson) Helle, avdøde Styrme Børresson [eg. Børusson] Helle, hans svoger Nils Rasmusson Helle og Nils Persson Skårdal (Skorvedal) på deres avdøde svigerfars vegne som har beseglet Kolbein Helles pantebrev på Tore Hanssons forrige hus i Korshavn (usikkert om det var svigerfaren selv eller de som beseglet brevet, men etter konteksten bør det ha vært svigerfaren). Mats og Gjeru Eigeland bevitner at disse tvende/trende(?) menn er beslektet eller besvogret til Kolbein Helle som samme pantebrevet har beseglet (her menes det vel utstedt?). (Fol 174a): Mats og Gjeru Eigeland avlegger ed på at Nils Askildsson på egne vegne er tredie Beslegtit til Kolbein Helle (dvs. beslektet i tredje ledd). Videre oppgir de at avdøde Styrme Børressen Helle, som også beseglet samme brev, var i svogerskap med Kolbein Helle, så nær at han før hadde hatt Kolbeins søster. Kolbein Helle, som også er innstevnet gir vitnene rett. * * * * * Fol 183b-184b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630363 På et ting på nedre Vigeland 21.10 1692 har Torbjørn Vrålsson stevnet Ånon Tjorteland for at denne skal ha tilskiftet seg hans (Torbjørns) kvinnes odelsgods som hun har arvet etter sin avdøde far. Torbjørn hevder at det ikke ble riktig angitt for skriveren i skiftet etter hennes avdøde mann at det har vært hennes forfedres odelsgods, og at han etter hans salige sønn har latt det skifte som om det var løsøre eller pantegods. Deretter fremlegges et makeskiftebrev datert Palmelørdag 1631, hvor det formenes at Helge Sørensson, som er saksøkerens kvinnes farfar, har tilbyttet og makeskiftet av Ommund Osmundsson og hans tre brødre to parter i vestre Stiland (S-A), som var Omunds odel, for 1/2 hud i Sjævesland (Schiefvisland) og så mye som han arvet i Mjåland (Laudal), Abåsland (Laudal), Kåland (Bjelland) (Mioland Abisland, Koeland) og så mye i Augland i Konsmo sokn som var Helge Sørenssons arve(de) odel. [Makeskiftebrevet er også referert i tb nr 44, fol 246b og 254b]. Videre et kjøpebrev datert 23.6 1639 som forklarer at hans kvinnes farfar foruten det han tidligere hadde makeskiftet til seg også hadde kjøpt av Johannes Sørenssons odelsgang i en tredjepart i vestre Stiland. Deretter hadde han løst samme tredjepart av Jens Eigeland. Torbjørn Vrålsson viser videre til at hans kvinnes bestefar for 40 rdr hadde pantsatt 1 hud i vestre Stiland til Gunnar Andersson. Dette godset var Helge Sørenssons arv og odel. Etter at brevene var lest opp ble Gjest Ånonsson, som er bror til Torbjørn Vrålssons kvinnes første mann, forespurt om ikke Klaus Helgesson som var svigerfar til hans salige bror, ikke med sine egne penger innløste hudskylden hans (Klaus sin) salige far Helge (fol 184a) Sørensson hadde pantsatt Gunnar Foss. Videre henvises det til skiftebrevet 22.10 1690 etter Gjest Ånonssons bror, avdøde Jon Ånonsson, som tidligere hadde hatt Torbjørns kvinne. Av skiftebrevet etter Klaus Helgesson ble det forklart at 1 hud 5 engelsk i Stiland var innført som odelsgods. Halvparten ble da tilskiftet hans kone som fortsatt lever og resten gikk til hans barn. Som følge av dokumentasjonen mener saksøkeren det at den halve huden i vestre Stiland bør henne alene tilhøre siden det bevises å være hennes arvede odel og hennes svigerfar Ånon Torusson Tjorteland ikke har noe (fol 184b) der på vegne av sin avdøde sønn. Ånon Tjorteland oppgis å være hans (dvs kvinnes) formanns far. Gjest Ånonsson på sin svigermors vegne, som er Klaus sin søster, hevder å være berettiget til å innløse godset deres far arvet. Saken utsettes til leidangstinget i Valle sokn 12.12. NB Fortsettelsen av saken er notert i tingbok nr 19, fol 36a-37b. Retten gir da et godt resymé av sakens forløp og det henvises til 1631-dokumentet og sies at Helge Sørensson Stiland byttet bort sin odel i Sjævesland, Mjåland, Åbåsland, Kåland og Augland for to parter i vestre Stiland. Anbefales å lese fol 36b! Saken går til endelig dom på tinget på Vigeland i 1694, da ved at Toru Ånonsson Tjorteland saksøker Torbjørn Vrålsson, jf tingbok 21, fol 2a-3a).

Hei Jeg forstår din frustrasjon. Kanskje menigmann ikke bør søke direkte i HBR, men bruke en link som noen har lagt ut? Jeg ønsker også å søke i data lagt inn på personsiden. Men slik systemet er i dag, så finnes det ingen geografi-informasjon på denne siden. Så skulle en søke, så ville en få treff for hele landet, og dermed vil de fleste søk gi mange treff. Og det å legge inn geografi-informasjon vil være tilnærmet umulig ettersom folk ofte flytter på seg. Mulig det kanskje lar seg løse med en kombinasjon av søk i kildedata og persondata. F. eks. har jeg nå tatt for meg flere tusen personer i en folketelling og lagt inn korrekt fødselsdato. Men søker jeg på Ole Olsen født i 1913, får jeg opp treff på Ole Olsen født både i 1912, 1913 og 1914, og jeg får ikke nødvendigvis den jeg er på jakt etter fordi det i kilden er lagt inn 1912. Slikt er frustrerende. Du tar også opp et annet spørsmål: hvilket navn skal en bruke på personen? Noen velger å legge inn flere varianter (Olav/Olaf), noen velger å ramse opp alle navn vedkommende har brukt, noen velger fødenavn/pikenavn og noen velger som du det navnet vedkommende sannsynligvis brukte mot slutten av livet. Her blir det umulig å lage en felles policy. Det viktige er dog at det er relativt enkelt å finne personen igjen. For det er dette navnet som vises når en søker etter en person. Noen mener derfor det er essenselt å ta med gårdsnavnet slik at det er mulig å finne igjen den riktige Ole Olsen når en får opp 100 treff med Ole Olsen. Men det har jeg valgt å ikke gjøre, så får heller noen være uenige med meg.

Hei, Eili Eg er ein av dei mange etterkommarane av dette ekteparet. Eg hadde ein artikkel om saka i Firdaposten i sommar: https://www.firdaposten.no/drapet-pa-lars-palsson-skorpa/f/5-16-920261 Den ligg bak ein liten betalingsmur. Eg har ikkje hatt kontroll med illustrasjonane, og der er det litt tullball. Eg legg ved min versjon her. Drapshistorie.pdf

Det er ganske vanlig å gi litt mer kontekst rundt kilden til det spørsmål som stilles. Er det kanskje opplysninger som kan hjelpe å datere seglet, f.eks. på brev eller brevomslag. Hvor i landet er det funnet? Brevet det er snakk om, kjennes mottaker? Det er også vanlig å stille spørsmålet som Grethe stilte over, idet vi prøver å unngå ren gjettelek. Alt har en kontekst og det er spørsmålsstiller oppgave å bidra med alle kjente opplysninger helt uoppfordret. Vi er ikke tankelesere, så du bør nok yte litt mer innledningsvis, og heller takke for at folk spør i den hensikt å hjelpe deg å finne det svar du er ute etter. Mvh Are

Halvveis ut i julekalender er det tid for å åpne luke 12: Lister 12 (1684-1684): Fol 23: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620442 12.7 1684 er retten til stede på Birkeland i Bjelland, for å avgjøre en arvesak. Blant aktørene er Gisle Matsson og brødre samt deres mor Asborg Gislesdotter. Omtalt jordeiendom i Bjerland. * * * * * Fol 38a-39a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300039 Bent Olsson Skjeibstad av Halse sokn møter 26.9 1684 på saktinget på Vigeland med en riksstevning mot Bjørn Sigmundsson Gåsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen med flere av deres konsorter. Han har stevnet dem for 31 rdr som hans avdøde svigerfar Jørgen Olsson Eigeland med sin datter Astrid Jørgensdotter for ca 18 år siden betalte Simen Eigeland, for at hun for sin livstid skulle bli ved 1/2 hud 3 engelsk i Eigeland. Da hennes første mann Ola Sigmundsson etter 2 1/2 års ekteskap døde uten livsarvinger måtte hun likevel kvittere (dvs forlate) gården. Bent krever nå erstatning for dette, samt alle stevnemål, reiser og omkostninger. Til sakens opplysning har han innstevnet Reier Roland, Ola Syrdal og Birgitte Fasseland til å fremføre prov, til tross for at motparten hevder at de (tre) er beslektet og besvogret med ham. De blir derfor ikke forhørt under ed. Det blir derimot Tjodge Opshus som svarer at han ikke kjenner til andre penger enn «noe» til hans (Jørgens) sønn Gunnbjørn. Bent fremfører skiftebrevet uten at det blir referert. Bjørn Gåsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen fremfører et skriftlig innlegg om at Bent Olsson på sin kvinnes vegne vil innvinne 31 rdr fra sal. Sigmund Eigelands arvinger. De hevder at han (Bent) er beslektet med de tre vitnene, slik at det bare er Tjodge Opshus som ikke er pårørende. Tingretten erklærer at Bents grunnlag er for spinkelt til å de kan felle dom i saken. Motparten tildømmes kost og tæring. * * * * * Fol. 45a–46a (samt noe rundt fol 42-43): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300046 3.11 1684 avholdes det ting i Farsund foranlediget av Mads Pederß i Farsund stevning over Finkel Skeime og hans konsorter. Mats krever at de gir retten innsyn i flere dokumenter som angår Sann anger (= Sennegre, g.nr 47 i Vanse, som i 1668 skrives Sænanger. Ligger like ved Håle, g.nr 46. Siden Sennegre ikke er nevnt i 1647 lå trolig gården ennå under Håle, jf. konteksten i saken under). (45b) Finkel fremlegger først en sorenskriverdom datert Farsund 22.10 1624, hvor Finchel skeime tilkjennes to søsterparter, først Ranis part som er hans mor, deretter hans moster Ingeborgs part, som hans farfader innløste fra kongens fogd. I samme dom nevnt et makeskiftebrev, som Mads Pederß krever å få se, men som Finkel Skeime benekter å ha i sitt eller sine medkonsorters verge. Videre en semje fra 6.7 1636 om at Ole Sann anger bekjenner at Michel skeime (i 1647 bruker Mikkel Skeime nedre) er hans husbond og (ikke har?) skikket seg i mot ham etter loven og kongens bokstaver. Videre et pantebrev datert 12.4 1640, som Michel Gundßen skeime har utgitt til Peder Nielß for 60 rdr mot hans gods i San anger. En påskrift om at pantet er (eller ikke er) innløst. Også inngitt Capitain Michel Tønneßens missiv, som forskyter saken inntil han blir innstevnet. Ellers ble af hans broder bemte. Finchel sagt at kapteinen tilkommer halvparten i Sam anger. I like måte bekjente Casper tiørfve (Tjørve) å ha innløst den andre halvparten i S(an(n anger, 1/4 hud fra Peder Abelnes og 1/4 hud fra Erich scheime på hans kvinne og stebarns vegne, noe Erik selv for retten erkjente. Mats Persson legger selv frem et brev datert 10.3 1624 om et jordskifte Aaßel Haale har gjort med sine søsken (3 huder i Håle i Vanse eies i 1617 (nr 2152) av Åsulv Håle og hans medeiere). Dessuten et pergamentsbrev fra 1476 om at Østen torgierß bekjenner at han eier Håle og ødegården der under. Nok et kjøpebrev om at Anne Arnes datter i 1624 selger sin arvepart i Sannanger til sin søster Thodne. (fol.46a) Mats Persson hevder på bakgrunn av dette at (Anne?) Jølle, som er kapteinens kvinne, bør nyte de 11 engelsk i Senn anger, siden hennes bestemor Thodne Aadnes dater (Tone Arnesdotter) arvet en halvpart og kjøpte den andre halvparten av sin søster Anna. Derfor mener han at citanten Raßmus Jøl(le) på sin kvinnes vegne bør nyte de øvrige 9 eng. i Sann anger, som 33 riksdaler hjemler etter fremlagte dom. Rasmus Jølle oppfordres til å saksøke kaptein Mikkel (Tønnessen/Tomessen?), Kasper Tjørve og Erik Skeime på sin kvinne og stebarns vegne (om) makeskiftebrevet.

Tusen takk. Jeg tror også det står "uden Klockers Ringen"

Hei! Ja, de to første bindene kom i 2023 (dekker alle gårdene) og det tredje og siste bindet er planlagt utgitt nå i 2026 (tettstedene & registre). Verket er ikke digitalisert, det foreligger som ordinære trykte bøker. For ordens skyld nevner jeg at jeg sitter i redaksjonen for prosjektet og er således en av medforfatterne. mvh Erik

Og jeg som skulle ha tak i noe fra tirsdagen før… mvh Morten Aasberg 😂😂😂

Til årets nest siste dag har vi følgende rettsreferater å by på: Lister 30 (1705-1705): Fol 27a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650289 Bondelensmannen i Vass har stevnet Gunnleiv Olsson Brøggesåk for leiermål med Asgerd Gunnusdotter. De er i 3. ledd beslektet med hverandre. Gunnleiv har nå dratt til Kristiansand for å få et benådningsbrev, slik at de kan gifte seg med hverandre. * * * * * Fol 37b-38a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650300 Lars Osmundsson Feland i grensesak mot Bjerges oppsittere [i Spangereid] som er Lars Gjestsson, Per Ånonsson og Tosten Taraldsson. Flere folk er innstevnet for å fremlegge eldre brev. Av disse er det bare Gjest Møgedal som ikke møter. Retten får se åtte gamle pergamentsbrev, men er med ett unntak ikke i stand til å lese eller forstå dem. Unntaket er et makeskifte mellom gods i Bjerge i Spangereid og gården Drange i Briseid sokn i Helvig tingsted, uten at innholdet gjengis. Ellers vist til en markegang mellom østre Reme, Feland og Bjerga, avholdt av sorenskriver Laurits Kjellssøn og seks lagrettemenn 12.7 1648. * * * * * Fol 47a-48b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650310 Under vårtinget i Vass tingsted behandles en sak om odelsløsning i gården Grostøl i Eiken, mellom saksøkeren Ånon Pålsson Grostøl og Ola Olsson Eiken. Gjennom sin fullmektig Jens Bergsager fremlegger saksøkeren: (fol 47b) «Een forEning og Jordeskifte» av 4.11 1640, inngått mellom Odd Ommundsson Birkeland i Konsmo sokn og Foss tingsted, Ånon Ommundsson Drange i Helvig tingsted, Ola og Salve Ommundssønner i Å sokn og Berge tingsted på deres egne vegne, samt Salve og (Rer) Reidar(?) Tollevssønner på vegne av deres kvinner Randi og Åse Ommundsdøtre, med deres mor og svigermors samtykke, om alt det gods som deres avdøde far Ommund Rosfjord og deres mor (Olu) Olaug Stålesdotter etterlater seg. Eldste bror Odd får to parter i gården Blåka og ødegården Grostøl i Eiken sokn, som var deres fars arvepart der. Han får i tillegg 18 daler av sine søsken for å ta sitt hovedbøl i Blåka og Grostøl. De andre søskene fikk deres part i Rosfjord og ødegården «tos(k)e» og i øvre Berge i Å sokn. Brevet er lest på ytre Berge 24.3 1641 og på Tingvatn 12.4 1644. På spørsmål om hvilken ættlegg saksøkerens kone er av, svarer han at hun er av den nest eldste bror, nemlig Ånon Ommundsson Dranges gren. Han var hennes farfar. (fol 48a) Motparten Steinar Olsson Vatne og Ola Olsson Eiken fremlegger for sin del et brev datert lille Bryggesåk 20.8 1645, hvor Odd Birkeland med sin sønns samtykke for 160 rdr pantsetter halvparten av Grostøl til Gunnleiv lille Bryggesåk. Videre et kjøpebrev utgitt fra Eiken 20.9 1657 av Salve Ommundsson til Gunnleiv lille Bryggesåk, på all hans ågang og arv, samt broren Odd Birkelands ågang og arv i Grostøl, tinglyst på Vass ting 27.1 1664. * * * * * Fol 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650320 På Feda tingsted tinglyses det 3.7 1705 et odelsbyttebrev som Nils Matsson gjorde med Salve Sigbjørnsson «… på nedre Haugeland og Løland.» Brevet oppgis å være datert «Houland»[Haugeland i Feda eller Hidra?] 30.1 1619. * * * * * Fol 80b-81a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650345 Fra Foss ting en sak om pantebrev i Neset [trolig i Spangereid]. Majoriteten av eierne oppgis å være fra Osestad. Nevnt brev fra 1669 og forklaringer om slektskap. * * * * * Fol 83a-84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650347 På samme ting en sak om Trædal, med en dom fra 2.12 1659 om fordelingen av jordegodset etter avdøde Trond Trædal, hans siste kone og barn. (Se også tb nr 31, fol 26b-27a)

Ikke rart om man føler seg litt gammel en gang i blant.😊

Peder Klemetson Kirkeide må vere stryning.

På dag 29 kan vi friste med følgende innhold: Lister 29 (1704-1704): Fol. 6b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650172 I en sak på Helvik tingsted våren 1704 mellom Tolleiv Olsen Sande og hans nabo og stefar Aslak Olsen Sande legges det fram en lagmannsdom avsagt på Røberg [Rauberg i Sør-Audnedal] i 1577 av laugmanden som den gang var Mogens Børgesen [Mons Bårdsson]. Saken fortsetter på fol 7b-8a. * * * * * Fol. 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650184 På vårtinget 28. mars 1704 på Foss tingsted er det en odelssak om ødegården Augland i Konsmo. Partene er saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo og kontrapartene Ånon Torgesson og Peder Ånonsson (patronymikonene sees på fol. 52a) Augland. Det legges flere atkomstbrev: Et kjøpebrev utstedt 26.11 1657 av Gunnar Gunnarsson Skofteland, pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland, tinglyst 24.9 1673. Kjøperne er Odd(?) Olsson og Ola Børresson(?). Nok et (kjøpebrev?), utstedt 26.9 1650 av Rolv Gunnarsson Skofteland, også her pålydende 3 1/2 engelsk og 1/4 engelsk i Konsmo og Augland og tinglyst 10.9 1650. Kjøperen oppgis å være Leif Olless:(?) Konsmo. Et pantebrev fra 1617 utgitt av Bjørn Augland (Biørn Ougeland) til Ommund Trondsson (Omund Tronsen) pålydende 3 engelsk i Konsmo og «den fjerde» (=1?) engelsk i Augland. På sin fars vegne svarer Per Augland at de vil fremlegge sine atkomstbrev til Augland når alle lottseiere til gården er stevnet. Saksøkeren stevner nå Bjørn Røysland i Valle sokn, Per Guttormsson Vigmostad, Torgrim Guttormsson Lien og Lars Konsmo, de tre siste på sine kvinners vegne, til å møte på neste ting. Saken kommer opp igjen på sommertinget 31. juli: Fol 50b og 52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Også her legges det frem flere brev (fol 50b-51a): Pantebrev fra 1617 om at Biørn Ugland pandtsetter til Omund Trondsen tre engelsk i Konesmoe, og den 4de i Ugland til brugelig pantt for halvfembtende Rixdaler. En dom om markestrengen mellom Konsmo og Nepstad, dat. 18. Sept. 1649 (eller 1629). Rollaug Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev til Leif Olsson Konsmo pålydende 3 1/2 engelsk og fjerdeparten i en 1/2 (=1/4) engelsk for 61 1/2 rdr, dat. 26.9 1650. Gunnar Gunnarsson Skoftelands kjøpebrev dat. 26.9 1657 Et pantebrev datert 12. mai 1621 og utgitt av Bjørn Augland. Her fortelles det at han har pantsatt den eierandel han hadde i Augland sammen med sin kone, samt hennes sønn (fol. 52a – på fol. 50b står det hans Søn) Ådne Ådnessons (Aadne Aadnesens) andel, til sammen 4 ½ engelsk, til «ærlig mann» Knut Ånonsson Bue. Samme brev forteller også at Knud Aanensen haver indløst sin moders Eeget odel, Saa og haver hand udlagt 12 rdr til Gunild Konesmoe, som Aadne Torgesen ga til Ola Klausson (Oluf Clausen) for at han det optog af øde (dvs ryddet ødegården). Tinglyst på Kalleland tingstue 19. okt. 1622. Et skiftebrev forfattet effter Sal. Knud Bues Børn og arvinger datert 22. mai 1657, som viser at 1/2 hud i Augland med mere gods ble overtatt av Knuts sønn Torgi Knutsson. Et skiftebrev etter Torgi Knutsson Bues kone Asbjørg Leiks/Leifsdotter (Asbiør Legsdatter) 4. pinsedag 1659, som beviste at 1/2 hud i Augland er tilskiftet hennes etterlevende barn Et skiftebrev etter Torgi Knutssons sønn Aanon Torgisen fra 1696 (11. febr., jf fol 52b). Av skiftet erfares det at han var var tilholdende 4 engelsk i Augland som ble utdelt til hans barn. (Fol 52a-b): Dagen etter avsier retten sin betenkning. De vektlegger at den omtvistede jorda ved skiftet 11.2 1696 er falt i 3. arv og ættlinje og at den for mer enn 47 år siden ble skiftet for odel. Det vises til lovens 5. boks 5. kap., 1. art. Som sier at jord som kalles odelsjord og har ligget under en ættlegg i 20 vintre eller lenger … De som besitter godset skal derfor beholde det. Saksøkeren Kristen Nilsson Konsmo idømmes saksomkostninger. * * * * * Fol 50b-51b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650216 Ola Matsson og Asgaut Olsson Fladstad har til tinget 31. juli innstevnet Torkjell Nilsson Stokke. De spør om hvorleedis hand er komen til at bruge og la bruke godset han etter semje og skiftebrev etter deres foreldre 22.9 1668 er tilskiftet han og deres forældre. De oppfordrer ham til å fremlegge bevis for godset som saksøkerne hevder er deres søsterpart så vel som hans (Torkjells) brorpart. Videre krever de at Gunnar Hundingsland i like måte fremlegger brev som hans salige far Teis Hundingsland bekom av Torkjell Nilsson Stokke på Fladstad 4.6 1704. Dagen etter (fol 52b-53b) vises det til en semje opprettet i 1654, mellom Torkjell Nilsson født på Reme og nå bosatt på Stokke, og Nils Asgautsson. Semjen forklarer at Torkjell som eldste brorsønn etter sin bestefar Bertel Stokke tilfalt 1 hud 1/3 engelsk i Stokke samt 15 engelsk med åsete i Lindals ødegård. Torkjell avstod da til sitt søskenbarn Nils Asgautsson mot at denne (fol 53b) hjemlet sin arvepart i hovedgården Stokke for alle hans søsken. I Ulrik Fredrik Gyldenløves skjøte fra 1666, konfirmert i 1670, oppgis det at Torkjell Nilsson, Nils Asgautsson med sine søsken, Teis Aslaksson og Henrik Eriksson av Kongen har kjøpt 1/2 hud i ødegården Lindal under Stokke, med bøksel og herlighet. Det vises til flere brev og det gis flere opplysninger. Saken kommer opp igjen på fol 73b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650239 Lagrettemennene Ola Matsson Fladstad og Jan Omland trer da midlertidig ut av retten i det de er parter i saken. Det henvises da til et skiftebrev av 25.11 1667, i mellom hans avdøde far Mats og hans søsken. Jord i Fladstad, Lindal og Stokke. På fol 76b [til fol 77a] oppgis det at skiftebrevet fra 1667 var etter Mari Asgautsdotter, faster til saksøkeren Ola [Matsson] Fladstad. Og med henvisning til semjen i 1654 gis Torkjell Nilsson Stokkes bestefar feilaktig navnet «Bertor» Stokke. Nevnt Torkjells søskenbarn Nils Asgautsson.

Den saksøkte Tormod (Svenningsen) sitt bosted kan leses "Hagstad" i akkurat denne sammenhengen: Ellers i denne tingsaken omtales han imidlertid som "Tormoe Hogstad": Tormod hadde sitt bosted på gården Hogstad i Hidra (gnr. 51 i nåværende Flekkefjord kommune).

Godt å være tilbake med innhold, selv om det heller ikke denne gangen er så mye å skryte av. Som alltid er det ønskelig med korrigeringer, stedspresiseringer og eventuelle henvisninger til slektslitteratur hvor aktørene i disse kildene er omtalt. Lister 27 (1702-1703): Fol 17a-19b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650017 Under et ekstrating på Eide på Hidra 25.4 1702 fremlegger begge parter flere atkomstbrev til gården. Det eldste var et brev fra 11.4 1650 «som forklarer» at Nils Eide avstod sitt gods og sin åsetesrett for «follaug» [underhold] hos Knut Eide. Ellers mange brev fra siste kvartal av 1600-tallet. På fol 18a gis vitners odels- og ættledning om at salig Knut Eide ble neste odels- og åsetesmann til Eide fordi Lars Østhus, som var Tormod Hagstads kvinnes morfar, og hans søsken ikke ville gi Nils Eide follaug. På fol 18b refereres det til ytterligere to brev fra 1650, henholdvis fra 11.4 og 28.11. I det eldste pantsetter Nils Eide, Tarald Eide og deres søster Ingeborg gården i pant til Peder Abelsnes, i det yngste fortelles det at Knut Eides svigermor, som var Lars Østhus’ mor Ingeborg Villumsdotter, var gjort brorgild av eldste bror. Det gis for øvrig en rekke opplysninger utover dette. * * * * * Uviss side, her har vi dessverre glemt å notere sidehenvisning, men for de som måtte være nysgjerrige på kilden er det bare å spole frem til høsttinget i Vass 1702. Her omtales et pantebrev på 1/2 hud som Nils Andersson «Grinnem» i 1638 utstedte til velaktet mann Hans Jensson Fedebygd. Brevet oppgis å være tinglyst 14.11 1743, som da åpenbart er feil for 1643. Tilbake til 1702 så er det da Gabriel Hanssons barn og svogre som er arvtakere til Hans Jenssons rettigheter. Når saken kommer opp igjen i 1704 (Lister tb nr 29, fol 85b) omtales et pantebrev fra 1639 som Hans Jenssøn, borger til Stavanger, tinglyste 1.11 1643 [altså ikke 1743 som tidligere nevnt].

I tingbok nr 22 har vi bare referert til to saker, fra henholdsvis Vass og Foss tingsteder. Legg merke til kursiveringen. Dette særtrekket i Leif Erik Nilsens tidligere referater ble gjort for å vise skrivemåter i primærkildene. Ulempen er at det vanskeliggjør søk etter normaliserte navneformer. Med tid og stunder håper jeg å få satt inn normaliserte navneformer som et supplement. Lister 22 (1695-1696): Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610062 På Vass tingsted legges det i oktober 1695 fram Een forlig Passerit paa Faaland hvor af seeis at Thorra Tharelßen Pandt sette til Andsten foland 1 half huud (?) for Penge 20 ½ Rdr dat. 1619. Dette pantebrevet legges senere fram for retten i en sak mellom Hans Gundlofßen Heldetvedt og Olla hundland og hans medarvinger angående den halve huds gods som hans far skal ha overdratt til deres forfedre, fol. 84a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28665/86/. Her sies det at pantebrevet viser at Thodne Olsdatter og hennes mann Thollach Tharrelßen som er Citantens quindes goemoder og goefader, hadde pantsatt den halve hud til Todnes svoger Andsten Folland. Hans Gunlovsson legger også fra et skiftebrev fra 1630 (?) mellom Jørgen Vaaland på sine stebarns vegne og Laers Evindßen på sin og sine søskens vegne. Saken kommer opp igjen 13. mars 1696, fol. 107a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610109 Her er det tydelig at skiftebrevet er fra 1630. Tone Olsdotter kalles dessuten bestemor [synonym for godmor] til Hans Gunlovsen. * * * * * Fol. 108a–110a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610110 På tinget på nedre Vigeland 15.3 1696 er det to saker om Mjølhus. Først lovbyr Knut Knutsson Vettesdal 1 3/4 hud i gården samt 1/4 hud i Lien under Mjølhus til nærmeste odelsberettigede. Hvis det innen tidsfristen ikke gjøres bruk av innløsningsretten vil han bruke gården selv. Rett etter følger Tora Torsdotters stevning mot Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson Mjølhus. Tora krever at de vedgår et løfte de angivelig skal ha gitt henne om kjøpegodset i Mjølhus, og at de klargjør om de kjøpte Mjølhus av hennes far eller av «Lølandsmannen». (Fol 108b) Til sitt forsvar viser Knut og Knut til en dom fra 1683 mellom dem og Tora Torsdotter, hvor de den gang la frem hele 13 brev. Disse refereres i rekkefølge: Av brev nr 1 fra 1640 (tgl 3.10 1649) fremgikk det at Tore Leigs: paa Melhuusz for lån og renter på tilsammen 50 rdr solgte 1 hud i Mjølhus til Gunsteen Løeland. Gunsten Villumsz: paa løland avstår i 1647 Mjølhus til sin Søn (!) lille Gunsteen Torgiußen som så videreselger gården til Knut Knutsson Mjølhus 18.11 1647 (dette kjøpebrevet skal ha blitt tinglyst i 1631, noe som åpenbart er feil for et annet årstall, f.eks 1651) Tore Mjølhus sitt pantebrev av 1 hud i Mjølhus til Gunstein Løland i 1617, pantsatt for 20 rdr. Retten gjør oppmerksom på at Tore Leivsson Mjølhus var far til saksøkeren, Tora Torsdotter. Enkens (dvs Toras) fullmektig Peder Karstensson Gare krever at Knut Olsson Mjølhus som Toras lovverge bør svare på hennes pretensjoner. Knut Vettesdal svarer at han ikke har mer å tilføye i saken, men at lølandsfolkene også vil ha brev å vise frem når de blir stevnet. Knut Knutsson (feil for Olsson) Mjølhus fremlegger så et brev fra 7.2 1645, om at Tore «Leigsson» for 20 rdr har pantsatt 1/2 hud i Mjølhus til Ola Knutsson Mjølhus. Flere brev andre refereres, men det virker som om de fleste av disse allerede er referert i Lister 18, fol 74b ff. Det gis imidlertid andre interessante opplysninger, som f.eks Knut Olsson Mjølhus sin påstand om at han er nærmere odelen enn Tora Torsdotter siden han er av eldste søstergren (fol 109b).

Dagens tall er 3 og 21. Det siste tallet for dato, luke og nummer i serien av tingbøker, 3 for antall saker vi fant nevneverdige: Lister 21 (1694-1695): Fol 73b-76: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630743 Under et målestevne på Nøkland i Eiken sokn 30.8 1694 legges det i rette flere eldre brev, bl.a. Helje La(rs.øi.?) pantebrev som han med sin fader har bebrevet 20.7 1633, tinglyst 18.10 1690. Saken omhandler også jord i Rossevatn og ødegården Hommestøl. Videre nevnt et follaugsbrev hvor Bjørn Nøkland skal ha oppgitt sin part i Nøkland til sin sønn Øyu og sin sønnesønn Helge. (Fol 74b): Brevet settes i forbindelse med et brev fra 14.7 1634, tgl 18.10 1690, hvor det også gis opplysninger om en pantsettelse. Motparten Ola Handeland gir i 1694 i rette et pantebrev utgitt av Lars Bjørnsson, som var Helge Larssons far, til Bentein Lauen (LouVen). Nevnt at det var en tredjepart som han tok på sin arvedel, datert 21.6 1634, tgl 23.11 1653. (Fol 75a): Et pantebrev dat. 20.9 1655. NB Fortsettelse av saken på fol. 87b-89a. * * * * * Fol. 111a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630780 Under et saketing i Feda tingsted 5.3 1695 tinglyses det enkelte dokumenter vedrørende 1/2 hud i gården Seland. Nevnt en kontrakt og semje mellom gårdens oppsittere 13.3 1619 og Sigbjørn Tomasson Risøyas pantebrev til Ola Larsson Urdal på «all hans tilstand» i Urdal, datert 10.4 1649. * * * * * Fol 114a (ymse fra Spind sokn) Fol. 115b–116b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630785 I en sak 8.3 1695 der Laurids Madsen har innstevnet Jørgen Eitland på hans stebarns vegne angående 1/2 hud i Østre Egeland i Spind sokn, som deres far arvet etter sin mor, legges det fram et vitnebrev fra 4.12 1590 som viser at Aamund Stillusen har forstått hvordan Egeland er kommet under kronen. Det skjedde fordi en Osmundt Bertorsen, som eide hele Egeland, slo i hjel sin sønns kone. Det legges også fram et skiftebrev fra 22. des. 1602 mellom Aamund Qvaalsvig og Stillof Egeland, en lagtingsdom fra Undahls laugtingstue av 7. des. 1595, som viser at Osmund Bertorsen har eid Egeland, og enda et vitnebrev (innholdet ikke gjengitt) fra Spind kirkegård 1594 kiere(?)søndag. Fra 15. aug. 1666 er det utgitt et skjøte fra hans Maÿtz. [dvs Kronen] til Lars Madsens morbror Gierru Egeland på 1 hud gods i Egeland, konfirmert 26.9 1670. Jørgen Eitland forklarer på vegne av sin kone og stebarn at denne Gjeru var gift med Jørgens stebarns farmor. Barnas far var Jacob Jacobsen.

Jeg har aldri vært på facebook, og har ikke tenkt å bli medlem der. Så lenge Arkivverket har en nettside hvor alle kan komme til inormasjon uten noe slags medlemskap, så bør det brukes. At man logger seg inn i arkivverket/digitalarkivet for å bruke tjenestene er helt OK, det er tilgjengelig for alle norske borgere. At arkivverket skal tvinge folk inn i en komersiell tjemeste hvor mine ord plutselig eies av en utenlandsk organsisasjon, som fritt kan bruke dem til hva de ønsker, er for meg helt ubegripelig, og utenkelig. For meg strider det imot alt våre nasjonale arkiver står for.

Med luke 20 ser julaften ut til å være innen rekkevidde. Kan det holde hele veien? Lister 20 (1693-1694): Fol 77b-80b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630597 En sak om jordegods i Austad i Austad sokn kommer for retten 2.11 1693 ved Henrik Gundersen Lervigas innstevning av Stenu Jakobsson, Steinu Kristoffersson og (deres mor, oppgitt på fol 79a) Torborg Nilsdotter samt Gammel Bonevold (jf fol 79a). Henrik hevder at han på vegne av sin kvinne og svigerbrødre har arvet godset. Han har derfor innstevnet Lars Austad med kvinne for landskyld og annen rettighet han i sitt barneombud ikke har levert. Saksøkeren fremlegger følgende dokumenter: En sorenskriver Michel Block og seks menns skifteforretning etter Stenu Austad (Stennu Oustad ), datert 20.5 1634. I skiftet var et utdrag av Augustinus Olufssøns dom avsagt i Farsund 11.9 1633. Samme skiftebrev forklarer hvordan godset er blitt skiftet og fordelt mellom arvingene til Stenu Vatland (!). En semjedom datert 2.4 1655 mellom Stenu og Bjørn Olsson, om at de er enige om at Stian (!) skal ha sin del i Oustad og Tollev og Grim deres deler i Lerviga og Ougstad skog. En sorenskriver og seks manns dom datert Austad 12.4 1659 i mellom Biørn og Stenner Olsønner angående hus og jordskifte. En skifteforretning etter avdøde Mette Torgrimsdotter, som var saksøkerens svigermor. I skiftet datert Austad 10.6 1665 forklares det at godset som ble skiftet dem i mellom var 18 1/3 engelsk i Austad, 1/2 hud i Lerviga og 6 2/3 engelsk i Austadskogen. Eldste bror fikk da 14 engelsk i Austad, den andre bror 4 1/3 engelsk i Austad, 6 2/3 engelsk i Austadskogen og 3 engelsk i Lerviga. Søsteren fikk 7 engelsk i Lerviga. Rasmus Austad ble da ordinert som formynder for barna. En skyldsettingsdom datert 9.6 16(4)3 som forklarer at Austad med skogen skylder 4 huder. På forespørsel oppgir saksøkeren at dette er hans brev, men at han antar at Lars Austad også har noen brev. Lars svarer på sin side at alle brev han fikk av saksøkerens stefar Ola Gunnusson (Olle gunuszen) har han levert tilbake. Rasmus Berge (Berie) får samme spørsmål og svarer at alle hans brev er levert tilbake til Stenu Austad og Henrik Lerviga etter deres begjær. (Fol 79a): Grim Soddan (Sådland i Å sokn) forklarer retten at Lars Austad er en fremmed mann til godset, og at han har leid ham (Lars) det han (Grim) har arvet etter sine forfedre. Han sier det er mulig at han sitter med noen brev han kan vise frem dersom han blir lovlig innstevnet. Stenu Jakobsson, Stenu Kristoffersson, deres mor Torborg Nilsdotter og Gammel Bonevold Fremlegger så en sorenskriver og seks menns dom mellom Nils Bessesson i Austadskogen og Ola Ommundsson på Austad, (fol 79b) datert 11.12 1649. Enighet om at dersom Nils og kona innen tidsfrist betaler deres gjeld på 8 rdr så skal Ola ikke ha noe mer mer Austadskogen. (NB Besse Nilsson Kragestøl nevnt fol 80b ifbm en annen odelssak). To vitner forteller om gaven Henrik Lervigas kvinnes bror, Ola Bjørnsson, ga dem. Saken utsettes til Grim Sådland stevnes til å legge frem sine brev. Fol 135a: Saken tas opp igjen senere på året etter at Grim Soddan, Harald og Sigbjørn Ås er blitt stevnet for å fremlegge brev og dokumenter til sakens opplysning. Grim legger da frem to brev. Det ene er en kontrakt inngått 8.7 1662 mellom Bjørn Olsson, Tollev Knutsson Ås og S(t)ener Olsson, det andre et utbyttelsesbrev forrettet 26.-27.3 1663 av sorenskriver og seks menn. Av det erfares det at Bjørn Olsson, som var Henrik Lervigas svigerfar, først fikk utskiftet 3 engelsk i Austad samt foruten det 14 engelsk i samme Austad. De andre fikk like mye (nevnt 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen). Austads oppsittere fremlegger på sin side skiftebrevet etter deres bestefar Nils Bessesson og hans fire døtre, datert 23.12 1666, samt et skyldsettingsbrev på Austadskogen datert 13.6 1651. Sigbjørn Ås kan på sin side vise til et makeskiftebrev av 24.4 1665 mellom Tollev Knutsson Ås, som var hans far, og Grim Soddan. Av det fremkommer det at Grim fikk 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen. Dessuten en dom fra Bergs tingstue 17.3 1656, mellom Nils Bessesson, som da bodde i Austadskogen og Grim Soddan. En noe krøkkete formulert tekst tyder på at sistnevntes krav ble fradømt og underkjent. [NB1 Fortsettelse av saken i tingbok nr 21, fol 6a-9a, 102b-103a og 104a105a-. Det henvises til flere dokumenter og på fol 102b navngis flere interessenter som innstevnet. NB2 I tingbok nr 22, fol 90a-91b er det en sak om øvre Austad i Austad med flere slektsangivelser, men uten at det refereres til dokumenter. NB3 I tingbok nr 51, fol 356a fortelles det i 1732 om et skifte etter citantens farfar Steinu Olssons foreldre, avholdt 26.27.3 1663.] * * * * * Fol 81b-82b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630601 På øvre Birkeland i Vass tingsted avholdes det 30.11 1693 et saketing, hvor Ola Olsson Ros-Eigeland har stevnet Ola Torkjellsson Ros-Eigeland for et stykke eng og åker. Det henvises til et skiftebrev datert Ros-Eigeland 20.11 1621, hvor partenes forfedre delte hver sin side av bekken. Det henvises også til en sorenskrivers dom datert Helle 1.7 1682. * * * * * Fol 140a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630659 I en sak om jordegods i Drange fremgår det at Torkjell Andersson Drange var farfar til Jakob Andersson Kvåle. Det vises også til et pantebrev fra 20.10 1649.

Jeg har ikke Facebookkonto.. Er det andre steder en kan få informasjon om dette? @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

Fra mange saker i forrige tingbok til bare tre kortfattede i det 19. desember står for tur. Men som vanlig er primærkilden mer innholdsrik enn våre referater, som bare er å regne som pekere til rettslige handlinger. Vil man vite mer, må man også jobbe for kunnskapen! Lister 19 (1692-1693): Fol 1a-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000003 25.10 1692 avholdes det et rettsmøte, ikke angitt hvor. Knut Knutsson Vettesdal har da innstevnet Bjørn Lølland etter som hans (dvs Bjørns) kvinnes bestefar, salig Torgi Ugland (Augland i Oddernes) har pantsatt 6 engelsk i Mjølhus til hans (Knuts) far Knut Knutsson Vigeland. Knut hevder at hans mor har ervervet dom på godset og at Bjørn to ganger har pantsatt samme gods til Børu Andersson Skoftelandsmoen. Knut vinner saken, men siden Bjørn i mellomtiden er død må han få dekket sine saksomkostninger hos dennes arvinger. * * * * * Fol 15b-16b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630391 I en sak om Fåsdal (i Gyland) og Modalsli (i Bakke) fremlegges det et skiftebrev av 6.3 1656, hvor saksøkernes bestefar Ola Kidelsson nevnes sammen med motpartens bestefar Ånon Kidelsson. Mange involverte. * * * * * Fol 42b-43a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000045 Sak om Ramsland i Spangereid. Foruten navnene til en rekke innstevnede medarvinger henvises det også til dommer/dokumenter av 11.9 1638, 6.10 1653, 5.12 1662 og 12.5 1670 samt et par skiftebrev.

Pirk, men tror det skal være Af Major Poumeaus (underforstått hans kompani) Mvh

Fra tingbok nr 17 har vi trukket frem disse sakene: Lister 17 (1689-1690): Fol. 1b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000003 I en sak som har vært utsatt fra forrige tingmøte, legges det fram en dom fra 1601, men ingen navn nevnes. * * * * * Fol 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000004 I en sak om Slimestad nevnes et brev av 27.4 1638. Brevet, som gjelder herr Peders kjøp av et fiskeri i Eigeland av Anders Hemmingsson på Sunde, omtales også noe senere i saken. * * * * * Fol 5b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000007 Sjurd (SiffVert) Kollemo tinglyser Ola Osmundssons pantebrev på alt «Ham(…), datert Tingvatten 16.6 1651. * * * * * Fol 8a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000009 Vrei Jåsund, Torkjell Stokka og Torgrim Snartemo på egne og medarvingers [vegne], deres kontrakt med Rolv Hansen og Hågen(Classen) skomaker om «… Nogen dem tilfalt …», dat. Christiansand 10.9 1664. * * * * * Fol 8b: Under et ting på Vigeland (Foss tingsted) lovbyr Knut Vettesdal på vegne av Gunnhild Fladstad 8 3/4 engelsk i Litland i Herad i Helvig Tingsted, dersom neste odelsmann ønsker å innløse det. Knut begjærer tingsvitner på at skyldparten er lovbudt. Fol 19a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000020 Knut Vettesdal tar saken videre til Helvig tingsted 28.10 1689, ved sin fullmektig som tinglyser at han (Knut) på sin kones vegne hevder at han er nærmest berettiget til 17 1/2 engelsk gods i Litland med underliggende gårder, som hans kones to morbrødre har avhendet til Hans Litland. * * * * * Fol 10a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000011 David Andersen stiller i 1689 på tinget, hvor han har innstevnet Torkjell Nilsson Stokka til å høre Nils Rauberg og Salve Eigeland bevitne påstanden om at hans (dvs Davids) kone (Torborg?) Øykjellsdotter er Bertel Nilsson Stokkas søsterdatter. Før vitnene rekker å fremføre sine prov erkjenner Torkjell Nilsson Stokka at David Andersens kone var hans (Bertels) rette søsterdatter. Torkjell stevnes så for en «old» [dvs gammel] arv som for en tid siden falt etter hans kvinnes oldefar Bertel Stokka og dennes kvinne. David hevder at hans kone har lidd urett ved at hun ikke har fått arven etter sin oldefar, som hennes mor fikk. [fol 10b] Han krever nå at hans [avdøde] kone skal få nyte søsterlotten etter sine oldeforeldre [på samme vilkår] som om hun hadde vært i live. Partene forlikes om at David Andersen Undahl skal ha 3/4 hud i Tjorteland til odel og eie. Kommentar (PRC): Gjennom arven i Tjorteland kan det se ut til at David Andersen Undals kone var datter av den Øykjell Tjorteland som i 1647, i likhet med Torkjell Tjorteland skatter av 1/4 hud i Tjorteland. Torulv Tjorteland skatter igjen av 1/2 hud i samme gård. * * * * * Fol 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000022 I en sak om Borhaug fremlegges det flere dokumenter fra 1650-1670-årene, bl.a. Volkvard Broderssøns pergamentsskjøte på 1 1/2 hud i Borhaug, solgt 8.12 1651 til Anders Sørensson for 126 rdr. Anders selger så gården videre til Jens Jonsson i 1664. (fol 59a-61a) Ny behandling av saken finner sted under et saketing på Helvig 17.3 1690. Det vises til flere brev. * * * * * Fol 21b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000023 Tollak Persson har innstevnet Hans Tollevsson og Jørgen Log [i Herad] angående en semje av 28.6 [16]83 om deres felles tilfalne [jorde]gods. * * * * * Fol 22b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000024 I en sak på tinget 18.11 1689 nevnes det at Jørgen Hanssøn Undals kone Adelus Olsdatter og deres barn skal nyte, bruke og beholde det nedre kvernstøet i Bekkedalen i Hidra etter salige velb: Tron Teistes utgitte gavebrev dat. 13.4 1640. Kristen Anderssons pantebrev av 9.7 1655 nevnes også. * * * * * Fol 25b-26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000027 Jon Gunnarsson Sveindal (Sveinall?) påtaler 1 hud i ytre Ramsland som hans svigerfar Osmund Osmundsson hadde pantsatt Hans Jensson. Vist til pantebrev av 17.12 1650, tgl. 15.3 1651. Osmund omtales annet sted som Osmund Skomrag (i Å sokn), svoger til Nils Einarsson. Fol 58a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000059 Fortsettelse av saken under saketinget på Helvig 17.3 1690. Omtalt Ånon Osmundsson Skomrags pantsettelse av 1 hud i ytre Ramsland til Hans Jenssøn «Feddebøigd», datert 28.4 1642 og pålydende 100 rdr, videre forhøyelse av pantet 17.(12?) 1650 og et brev datert 14.5 1653 (samme brev også nevnt i tb nr 55, fol 49b). * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000036 Torkjell Åsulvsson fremlegger en dom om skjell og skifte mellom Loga og Sunde, datert 25.5 1601. (Merknad PRC: Dommen er for øvrig bevart i form av et SAK-diplom papir). * * * * * Fol: 54a-55b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000055 Under et saketing på ytre Berge 14.3 1690 har Kristen Ivarsson Rom innstevnet sin mor Ranni Bergsdotter for at hun «forholder» ham og hans søsken en del arv og ombud(?) som de har arvet etter sin far. Kristen fremlegger skiftebrevet etter Ivar Pallesson, avholdt 4.5 1652. (fol 55a) Rannis ombudsmann Torkjell Bringsjord viser med et skiftebrev at Kristen og hans søsken skal ha arvet 3 3/4 engelsk i Sigvaldstøl etter deres avdøde far Ola Eigeland. Kristen Ivarsson beviser med et skiftebrev dat. 12.8 1628 at hans bestefar Palle Ivarsson innløste hele Sigvaldstøl av sine søsken. Senere kjøpte så hans far Ivar samme gård av sin far Palle Ivarsson 28.10 1643. Kristen Eigeland viser så til et brev av 4.4 1652, om at Kristens søstre arvet 6 engelsk i Sigvaldstøl og da Ivars kone kom i follaug så ga hun sin løsningsrett til halvparten av gården. Også nevnt flere brev fra 1670-årene. * * * * * Fol. 70b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000072 Under et målestevne på Flottorp legges det fram en dom fra 1597 som omhandler en stein som kalles staven, dog uten at personer nevnes.

Kan denne mannen følges videre i livet? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038725517

Det er da ingen som "hakker" på noen. Det er derimot slik at du forventes å presentere deg med fullt navn. Pseudonymer og dess like (nick names etc) har ingen plass i den meningsutveksling som finner sted på dette forumet. De gode hjelpere oppfatter alle spørsmål som seriøse, og forventer samtidig at alle spørsmålstillere er tilsvarende seriøse. At moderator ikke håndhever regelen om fullt navn raskt nok og fullstendig nok, er da ikke noe godt argument for at du ikke skal følge de samme reglene. "Trusselen" om å slette profilen virker bare i en verden der du muligvis ønsker å oppfattes som viktigere enn de du ønsker hjelp fra, og kan vanskelig oppfattes som annet enn tilløp til en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Det er i grunn såre enkelt, om du følger reglene og reduserer litt på forventingen om særbehandling, så vil du trolig få mer hjelp og samtidig bidra til et bedre nettmiljø. Mvh Are

Grensesaken omhandler gården Lille Omland (gnr. 154) i Kvinesdal. Grensene mot nabogårdene Skjekkeland (gnr. 153), Baskår (gnr. 151), "Solberg" (Solbjørg, gnr. 169) og Eikebrokk (gnr. 168) blir oppgått. Gården Solbjørum (gnr. 152) kalles Rudlend eller Rullen i dagligtale og er også omtalt som Baskår-Rullen eller Solberg-Rullen. Det er en viss mulighet for at "Olle Rudlende" hørte til på den gården. Ifølge lensregnskapet for regnskapsåret 1614-15 bygslet "Oluff Trolle" en liten plass under Baskår "kaldes Solberg, som inted er tilforn affgangen, och Hanns Bardschor haffuer oplet for hannom". Siden sistnevnte "Solberg" lå under Baskår må det være gården Solbjørum/Rullen det er snakk om.

Et tips til ang søking: Etter at jeg har funnet noen sikre opplysninger om en person der flere navn og fødselsår stemmer, pleier jeg å utvide søket ved å forkorte navn til bare 3 eller 2 bokstaver, fjerne årstall og geografi. Da får jeg selvsagt alt for mange treff, men da bruker jeg trikset med å sortere alle treffene etter fødselsåret og se på hva som blir listet i nærheten av profilen med de sikre opplysingene. Jeg tror dette er nevnt og demonstrert i videoen som heter: "Korleis handtere variasjon i kjeldene med søk i histreg.no". Der viser jeg også at jeg hele tiden bruker familie og søker på begge (alle) ektefellene med disse teknikkene.

Kan ta med noen tips vdr søking. Du kan kun søke på det som står i kilden. Så står det "Lars Hans." i kilden så nytter det ikke å søke etter "Lars Hansen". Da vil du få null treff. Og noen navn har en tendens til å bli skrevet på flere måter. Mange av disse ligger inne i systemet, slik at du finner både Michal og Mikal ved å søke på Mikal, men systemet takler ofte ikke endring av vokal, så du bør kanskje søke etter "Mic*|Mik*. Da får du med både Mikkel, Mikael etc. Og tenk litt på hva en inder tror står skrevet. Indere har liten peiling på norske navn, så de tolker ofte bokstavene på en helt annen måte enn vi. F. eks. har jeg sett at Sveen blir til Svun og r kan fort bli til c (Lars -> Lacs). "Lang s" blir ofte til t eller f: Hanssen -> Hantsen (søk etter Han*, så unngår du problemet). Og ifm dåp kan du gjøre søk etter både far, mor og barn. Du treffer vanligvis på en av dem. Med litt erfaring så finner du ut hvordan du bør søke.

Dette er et vanskelig og "umulig" tema. Hva jeg gjør med en person er veldig avhengig av hvem det er. Personer jeg legger inn i mitt eget slektstre prøver jeg å koble sammen så komplett som mulig. Det vil si å finne alle kilder der vedkommende er med. Men, hvis vedkommende er fadder eller trolover, så finner jeg nok ikke alle. For tiden holder jeg på med FT 1920 for "min" kommune. Og for de jeg kobler opp der prøver jeg å lage en komplett oppkobling. Disse har jo stort sett barn som er født "for sent" slik at det pr nå blir dåp, folketelling, muligens konfirmasjon og bryllup og til slutt død. Men disse har jo også foreldre og søsken, og skal en gjøre en koplett kobling av disse, så blir en jo aldri ferdig. Så for foreldrene tar jeg "bare" nok til å ha en sikker identifisering, vanligvis en folketelling eller to. Og etterhvert som jeg jobber meg bakover med årskullene, så vil jeg for de aller fleste familiene komme til foreldrene etter hvert, og da er jo alle barna ferdig koblet opp. Som Bodil skriver, så er en kobling bedre enn ingen kobling. Så alt du gjør bidrar i positiv retning. Noen synes det er nok å koble opp den ene kirkeboken hvis opplysninger finnes i flere (begge) kirkebøker. Der er jeg helt uenig. Hvis jeg kobler opp en person fra Ministerialboka kan vi risikere at noen andre kobler opp samme person fra Klokkerboka og plutselig er samme person koblet opp med et livsløp i 2 forskjellige familier. Med litt flaks er personen også registrert 2 ganger i en folketelling og kaoset er komplett. Men i bunn og grunn, alt du gjør er bedre enn ingen ting, så får noen andre evt fullføre det du ikke rekker over. For du har jo bare x timer å bruke på dette, så om du bruker x timer på å koble 10 personer helt ferdig, eller x timer på å koble 50 personer halvferdig, så har du i bunn og grunn bidratt med x timers arbeid.

Jeg blir aldri helt ferdig med noen! Men jeg benytter anledningen, når jeg søker og viser familiemedlemmer, til å lenke sammen andre personer. Det er en grei måte å eliminere disse fra den jeg egentlig søker på. Og da kan det hende at jeg begynner å sjekke disse eliminerte også. De er meg helt uvedkommende, men jeg gjør vel en god gjerning, likevel.

Det anbefales få på plass alle aktuelle folketellinger og dåp og død. Dette for å unngå at automatiske jobber som kjøres risikerer å dytte inn noe som gir feil i en profil det er jobbet med. Men pauser må man ha, og noe er bedre enn ingenting. Og det som er aller best, tar svææært mye tid - nemlig å få lenket sammen alle poster fra barnas dåp, giftemål, skifter, ruller og avisomtaler osv, markere alt sikkert som sikkert, samt supplere med en biografi eller lenke til wiki. Jeg prøver å rydde navn og sted for fødsel og død før jeg anser meg ferdig med en første gjennomgang av personprofil. Men jeg ender ofte på at det er viktigere å delenke og rydde bort feilkoplinger enn å bli «ferdig» med noen 😊

Bare hyggelig! Og hvis de kildene du vil koble sammen ligger i hver sin arkfane, så må du laste inn siden på nytt (F5) før du får lagt den i personkurven. Ofte vil du ved søk få frem flere kilder for samme person. Da er det vanligvis enklere å slå dem sammen på søkesiden i stedet for å åpne dem i hver sin arkfane. Da kan du samtidig slå sammen partnere og foreldre om ønskelig.

Jeg kan gi deg litt mer detaljert beskrivelse: 1. Åpne hovedprofil: https://histreg.no/index.php/person/pd00000022253728 2. Legg den i personkurv (logg inn først hvis du ikke er innlogget) 3. Kopier PFID som du vil legge til denne profilen: 4. Legg den inn i URL: 5. Trykk ENTER og den nye kilden kommer frem. Legg den inn i personkurven. 6. Åpne personkurven 7. Velg hvilken av kildene du ønsker som hovedforekomst. 8. Velg Lenk sammen.

Lister 11 (1682-1682): Fol 8b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200010 Stevning mot avdøde Åsulv («Ossu») på øvre Homme. Enka Guru Homme svarer for gjeld. Samme side sak om 4 1/2 engelsk i Grostøl hvor det refereres til flere dokumenter, bl.a fra 22. juni 1678. * * * * * Saken om øvre Kalleberg fortsetter i tingbok nr 11, fol 2b-3a (samt fol 17b-18b): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200004 Jon Hansson Lentz' riksstevning mot Reier Gjemlestads arvinger og Hans Litland ang. deres kjøp på 1 hud og 8 1/2 engelsk i Kalleberg, hvor velb. Anders Friis vil vinne bøkselen. De innstevnede er rette odelsmenn til gården mens Jon Hansson omtales som en fremmed. Spørsmål om gården var lovbudt for kjøpet. Torkjell Gjemlestad og Hans Litland hevder at odelsgodset i Kalleberg ble lovbudt til neste frender før det ble solgt Jon Hansson. * * * * * Fol 14a-15a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200015 Under et saketing på Vigeland 23. mars 1682 fremlegger Per Andersson i Svinør på vegne av to umyndige barn — Bård Torgersson og Gunnhild Torgersdotter — en riksstevning mot Hellik Lone. Hellik, så vel som hans formann Børu Lone, som er deres farbror, bruker deres fars åsetesgods på 6 engelsk i Lone (i Sør-Audnedal). To menn vitner om at de var på Lone da det ble skiftet etter Torger Lone. Lensmannen Tore Hegbostad tilbød da Børu Lone å være ombudsmann for hans salige brors barn, men Børu avslo da han allerede hadde to ombud fra før av. Ombudet gikk da til barnas mor, da hun var en «vederheftig» kvinne. Hun beholdt ombudet i 14/15 år. Hellik Lone tilbyr seg å gjøre rett for barnas fastegods og hevder at han vil søke de 33 rdr 2 ort hos deres mor og stefar, som hans avdøde formann Børu Lone til dem har utgitt for samme gods, i i følge et brev datert 1669. Deres stefar og formynder Omund Skomrag var innstevnet for å forklare hvorfor barnas arv er gått til deres farbror. [PRC: Bård og Gunnhild nevnes under et skifte på Høyland i Spangereid i 1694. Gunnhild er da sønnekvinne til arvelateren Magnhild Larsdotter og hennes mann Sigmund [Håkonsson] og har med sin avdøde ektemann Lars [Sigmundsson] barna Sigmund, Gunnhild og Magnhild. Bård Torgersson Åsen opptrer da på vegne av de umyndige barna. Jf. SAK, Lister sskr., sk.prot. nr 6 (1693-1695), fol 48b]. * * * * * Fol. 18b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200020 2. mai 1682 er det målstevne på Netlandsneset [i Fjotland] for å dømme Aslak Håland og Kvinlogs eiere [i Fjotland], som vil ha Netlandsneset under seg, og Netlands eiere, som krever Håland eller Vdbiørschier under seg. Her framlegges det flere gamle brev, uten at alle er nevnt. (fol. 19a): Det fortelles at Quindeloegs goeds er kjøpt for mange år siden; de siste pengene er betalt av Tore Tosteensen Aar 1403. Siden har flere kjøp og arveskifter av Kvinlogs gods funnet sted, men (uten?) at Vdbiørschier er nevnt. Den andre siden (motparten), Netlandsmennene, legger i rette et kjøpebrev fra 1508 hvor Niels Jenszen avhender til Colben Gutormsen de to ødegårdene Netland og Risnes, samt stølen Vdbora i østerfieldet. Fra Niels Jenszens foreligger det også en kvittering fra 1541 for mottatt siste betaling av Gullef Colbensen. Betalingen var en laup smør og to elghuder. Netlandsmennene hevder at det omtvistede neset lå under samme gods, og at det siden har vært upåtalt. Sorenskriveren og retten beslutter i sin dom at Kolbein Guttormsson og hans arvinger etter Odelsbolkens 1. kapittel har flere gangers hevd på Netlandsneset, slik at Aslak Håland og Kvinlogs eiere ikke kan kreve eiendommen. På samme vis kan heller ikke Torkjell Netland og hans konsorter etter deres stevning kreve Håland eller Vdbiørsheia, som den også kalles, siden det også er etablert hevd her. De som møter i retten er Aslak Håland, Tomas og Helge Kvinlog og Lars Torgrimsson på sin fars vegne på den ene siden. På den andre siden Kolbein og Kjetil Risnes (Liknes i 1647, nå i Fjotland), Sigbjørn, Ommund eller Ånon, Torkjell og Jakob Netland, Per Aslaksson Røszestøel (Røssestøl i Gyland) på sin fars vegne, Mauritz Eftestøl (Liknes, nå i Fjotland),, Hans (fol. 19b): og Hallvord Giøszdal (trolig Josdal i Tonstad), Hallvord Øvrebø [trolig Øvrebø under Josdal] og Kolbein Homstøel [Homstøl i Tonstad/Sirdal, senere Fjotland]. De erklærer seg enige i dommen, som også kalles en kontrakt og semje, og går med på at den som bryter den skal båte 60 rdr. til Kongen, Fjotlands kirke og de fattige. Merknader (PRC): Årstallet 1508 er åpenbart feil, noe Per Seland har kommentert i AHÅ 1968, s 75. Nils Jensson, som en tid var fogd og bodde på Feda, figurerer i minst seks kilder mellom 1529 og 1576. Det er derfor grunn til å anta at 1508 skal være 1528 eller 1538. Det siste årstallet er mest sannsynlig siden det ligger tettest opp til kvitteringen han ga i 1541. Kjøper kan være død i 1541, men ikke nødvendigvis, selv om det åpenbart er hans sønn som får kvitteringen. * * * * * Fol 33a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200034 Birgitte Fasseland (i Sør-Audnedal) er innstevnet på tinget på Vigeland 3. juli 1682, anklaget for å ha slått Gammel Hujesson Fasseland fem eller seks slag på Fasseland. På Birgittes vegne møtte hennes svoger Gunnbjørn Fasseland som begjærte utsettelse til neste ting slik at hun kunne føre sine prov. Da saken gjenopptas på neste ting (fol 55a-b) bøtelegges hun. Fol 33a: En Asgjer Jørgensdotter Eigeland anklages samme dag for sitt tredje leiermål, nå med Tomas korporal. Forut for det var hun ektegift med en Ingebret, deretter først besovet av Rasmus Aslaksson, så av «Leo» Naisson. Asgjer representeres av sin ikke navngitte mor. Da saken gjenopptas 3.9 (fol 55b) møter Gunnbjørn Fasseland for sin søster Asgjer Jørgensdotter. Han spør tre vitner, Ånon Kristensson Geideland og Tore og Trond Hujesønner om ekteskapsløftet Tomas korporal ga Asgjer. Asgjer mener at hun på bakgrunn av dette løftet ikke kan straffes for det tredje leiermålet. Hun hevder dessuten at hun ved de to foregående leiermålene ble lovet ekteskap. Vitnene bekrefter at Tomas Evensson korporal i godtfolks nærvær under et gjestebud begjærte å få Asgjer til sin hustru. Nå er Tomas korporal bortreist. Asgjer får 6 rdr i bot og en trussel om recessens ytterste straff. Vedrørende Tomas, så lover retten at saken tas videre til hans rette forum. * * * * * Fol 33b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200035 Innstevnet det unge mannskap i Foss tinglag (alle angitt med patronym). Tilsvarende lister fra Eiken tinglag på fol 32a og Bergs tinglag fol 35a. I Foss tinglag nevnes Ola Ånonsson Åsen, Rasmus Bjørnsson Tjaum, Bård Mikkelsson Tjaum, Ola Naisson ytre Eigeland, Tomas Nilsson lille Opshus, Lars Ånonsson Rauberg, O(mun)d Naisson Syrdal, Lars Guttormsson Erseid, Ånon Guttormsson ibid., Søren Larsson Rødl(end), Didrik Persson Tryland, Ommund Svenningsson Hegland, rømt, Lars Nilsson Lysestøl, Torgi Kristensson Løland. * * * * * Fol 59a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200060 Magnhild Fleselands riksstevning vedrørende hennes anpart i øvre Bjerga («Berrie»), etter et skiftebrev datert 24. mai 1650, fremlagt hos hennes søstre Anne «trelschaar» feil for Fjellskår?) og Gunnhild Bjerga. Annes sønn Sigbjørn Bjerga påstår at Magnhild har inngitt seg i follaug hos hennes barn og ikke er myndig til å påtale saken før alle hennes barn, og særlig eldste bror (dvs hennes eldste sønn) Bjørn Markusson stevner. Gunnhild Bjergas mann Anders Gunnarsson angir at han har skriftlige bevis for at den påstevnede part er ettergitt. Saken utsettes til alle Magnhild Fleselands arvinger stevner. * * * * * Fol. 66b-68a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200068 Det er målstevne på Oure (Ore vestre og østre i Vanse) 6. nov. 1682. Ola Ore forteller at han har bodd på Ore 48 år. Han er gift med Dordi Kristensdatter, og hun forteller at hun er 80 år gammel og født på Ore. Hennes far er Kristen Ore, og hans far igjen er Søren Ore. Både Kristen og Søren har bodd på og brukt Ore (Kristen og Ola på østre Ore i 1647, Skm. 1647, s 105).

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022253728

Jeg har kartlagt den andre familien og denne har ikke noe med Sigurd Ragnvald Kristofer Hansen å gjøre. Når disse fjernes fra familiesiden og forbindelsen til feil foreldre løses opp, samt når farsnavnet ved Sigurds vielse blir rettet i den transkriberte kilden, blir nok alt riktig. Carl Emil Hansen og Karen Mathea Martinsdatter gifter seg 22.08.1869 i Trefoldighet menighet. Fedre: Hans Svendsen og Martin Evensen. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003639596 1875-tellingen på Ankerløkken i Asker prestegjeld med to barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052041007025 1885-tellingen i Sofiegate 13 med seks barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257057969 1891-tellingen i Ruseløkveien med 7 barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721028855 1900-tellingen i Stensgate 3 med seks barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045227936 1910-telling i Stensgaten 3 med fire barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392105980 Ragnvald Hansen f. 29.12.1880 (som hører til denne familien i Stensgate 3) emigrerer med hustru og tre barn 28. mars 1908, https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001099727 Han er kun døpt Ragnvald https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025573168

I årene mellom 1668 og 1674 er det en lakune i tingbokserien. Lister 8 (1674-1674): Fol 33a-34a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620127 Våren 1674 er det sak om arvetomten Ramsland (Spangereid). Gullau Ramsland på egne vegne, Tore Steinsland, Torkjell Høyland og Lars Bjerga på deres kvinners vegne samt Tone Feland på egne vegne tar ut riksstevning mot Gunnvor Grønsfjord med hennes lagverge samt Per Mønnestad på sin kvinnes vegne. De ønsker et rettferdig odels- og arveskifte etter deres avdøde foreldre. Det opprinnelige skiftet ble avholdt 15.9 1669. Nevnt at halvparten av godset stammet fra deres salige mor Gunnvor Torkjellsdotter. * * * * * Fol 35a-36a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620129 Sak om Nakkestad (Austad). (Merknad: I Lister 19, fol 39b-42b og fol 189b-190a er det mer om Nakkestad, om Steinar, store og lille Bjørn Kjetilssønner og deres barn anno 1692.) * * * * * Fol. 40a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620132 10. april 1674 tinglyses flere dokumenter ang. prestegården i Vanse, bl.a. fra 1611 og 1612. (LEN: Men jeg oppfatter at soknepresten som nevnes (Daniel Nilson), var sogneprest i 1674, ikke i 1612 (og jeg ser på en oversikt over prester at det stemmer)). Også på fol. 50b henvises det til en dom fra 1612, lagt fram av Vemestadz eigere och opsiddere, uten at det nevnes noen navn. * * * * * Fol. 53b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620149 I en sak på Berge lagting bøtlegges Audbjørg («Wdbør») Gunnarsdotter etter kirkeordinansen for hennes slagsmål med Ommund Vegges kone. Fol 83b: Audbjørg Gunnarsdotter angivelse av Ommund Vegges leiermål med Torbjørg Bjørnsdotter. Fol. 54a: På samme lagting bøtelegges Uttorm (Wtorm) Ansteinsson Ås for et knivstikk i armen til Osmund Gunnarsson Svenevig. * * * * * Fol. 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620153 Lensmannen i Vass tinglag, Reier Toresson Ågedal, tiltales for 51 rdr 1 ort i restanse av smørskatten, i følge et dokument Reier Ågedal selv undertegnet på Huseby gård 22.5 1672. * * * * * Diverse saker fra Audnedal: Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620155 Sak i Foss tingsted 4. mai 1674. Fogden har stevnet Erseids oppsittere, Jon Eriksson, Guttorm Olsson og Ånon Olsson, i det han mener at kongen bør råde bøkselen fordi kongens part er større enn bøndenes. Bøndene la i rette atskillige brev og dokumenter. Fol. 60a: Bøkselssak mot øvre Vigelands oppsittere Ånon Ommundsson og Guttorm Ommundsson. Videre sak mot øvre Støles brukere og eiere, bl.a. Tore Hegbostad som eier 7 1/2 engelsk der og 2 1/2 i Langenes. Fredrik Aslaksson ibm fremla et skiftebrev som viser at han og hans medeiere i samme gård hver eier 1/2 3/8 engelsk (dvs 7/8 engelsk). Fol. 60b: Forrige bondelensmann Tore Hegbostad tiltales av fogden Anders Nielssøn Toldorph fordi han angivelig skal ha bidratt til å opprøre allmuen i Konsmo og Vigmostad sokn. Blant allmuen i Vigmostad fremheves Per Torjusson Vigmostad, Guttorm Jakobsson ibm., Hoskuld Bjørnsson Ljosestøl, Ånon Torgisson Vigmostad og Andor Persson ibm. Fol. 61b: Omtalt en «Rebellion» i Audnedal. Nai Eigeland er en av seks lagrettemenn. Fol. 63a: Børu skomaker, Børu Helle og Knut Geislafoss bøtelegges for å ha vært «Aarsage til dette oprør». Senere angis Børu skomaker som hovedmannen bak «dette opløb». Fol. 63b: Vrei Birkeland, fullmektig for Tora Torsdotter, stevner Knut Olsson Mjølhus for hennes arvepart etter far og mor. Knut møter da på vegne av sin far Ola Knutsson og Knut Knutsson øvre Vigeland på Jon Skårs vegne. * * * * * Fol. 64b (Kvinesheia, 10.6 1668): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620160 I en sak om grensene mellom flere ødegårder på Kvinesheia, derav ødegårdene til Moi og Gjersdal, legger Daniel Gierißtad/Gierisdahl [Jerstad] i 1668 fram et jordbyttebrev fra 1609 og et skiftebrev datert 28.8 1609. Jordbyttebrevet var utstedt av to brødre som skiftet sine odelsfedres (jord?) fra hverandre i fra Kvinesdal (østover?) til Fossebekken. I skiftebrevet fremgår det at ødegården Støle øst på heia var (brødrene?) tilskiftet etter deres forfedre. (Merknad LEN): Jeg kan ikke se at navn er nevnt i brevene på denne siden (jeg har litt problemer med deler av teksten her), men jeg vil tro det er samme skiftebrev som omtales på fol. 65b. Det er der nevnt et skiftebrev mellom de to brødrene Biørren Biør(r)nsen och Gamel Biørensøn, med flere av de samme stedsangivelsene som i skiftebrevet fra 28.8 1609. I samme sak legger Peder Rasmusson Tingvatn på vegne av Ros-Eigelands oppsittere fram en dom fra 1614 (fol. 65b), og det framlegges et pergamentbrev fra 1559 som forteller at østre Lauen har sin endestav på Kalven på Kvinesheia (fol. 66a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620164 I en sak om østre og vestre Tonstad, legges det fram dokumenter fra 1570 og 1573, men ingen navn nevnes i dokumentene. * * * * * Fol. 73a-74a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620168 Seks lagrettemenn er 9. juli 1674 forsamlet på Lone (S-A) for å dømme mellom Hellik Lone, som på vegne av sin kone Aslaug og sine stebarn har tatt ut riksstevning mot Øykjell Tjaum. Sistnevnte skal ha tilegnet seg 6 engelsk i Lone og siden avhendet skyldparten, slik at jorda hverken med skifte eller arv er tilfalt de eller (deres med)søsken. Øykjell Bårdsson Tjaum «forskjøt seg» fordi hans medsøsken Guri og Randi Bårdsdøtre Geideland ikke er lovlig innstevnet. Han viser så til at bondelensmannen og (lagrette)menn etter fogden Hans Gabrielsens påbud skal ha utstedt brev fra Huseby gård 28. feb. 1671, hvor samme 6 engelsk skal være «udbyt». I dommen sies det at Hellik Lone i sitt stevnemål hevder at Øykjell Tjaum uten hans eller andres tillatelse har tilegnet seg hans avdøde bror Knut Bårdssons arvedel på 6 engelsk. Helliks påstand avvises på bakgrunn av Hans Gabrielsens påbud, som viser at skyldparten var uskiftet mens hans bror levde. Siden Øykjell ikke har brutt stevningens innhold, skal årets avl og grøde være hans som ombudsmann for sin avdøde bror. Skyldparten skal deretter brukes og besittes av Øykjells eldste brorbarn, i mot rett landskyld ift. Arvebolkens 7. kap. Når det gjelder Øykjells egen arv på 6 engelsk etter far og mor, som han for 40 rdr har pantsatt sin bror Børu Bårdsson, så skal den følge brorsønnen Bård Børusson («Børresen») inntil Øykjell eventuelt innløser den. * * * * * Fol. 76b-77a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620172 Seks lagrettemenn møter 16. sept. 1674 på åstedet for å befare grensene for budrift mellom Syrdal og Opshus. Selv om det allerede foreligger en lagmannsdom klarer ikke partene å bli enige. Lagrettemennene presiserer noen grensesteiner. Som Opshus’ oppsittere nevnes Tjodgeir og Ådne med konsorter, mens Syrdals oppsittere navngis som Hoskuld Gjestsson og Nils B(er)gesson med konsorter. * * * * * Fol. 84b-85a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620180 Sak i Berge tingsted 10.10 1674 om Hagestad. Brev av 30.11 1639, 22.3 1648 og 17.4 1610. Just Eilivsson m.fl. nevnes.

Jeg fikk til å legge inn Carl August i 1865-tellingen i Tønsberg selv om jeg ikke er helt sikker på hvordan. 😂

Beklager. Men jeg tenkte dette er to emner. Et for å tolke håndskriften. Og et annet for å prøve å finne personen. Men jeg skulle referert til det andre innlegget.

Sent, men godt kommer Lister sorenskriveris tingbok nr 7 (1668) ut av luken: Fol. 7b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620009 Brev fra sokneprest Peder Clauesøn av 10. feb. 1578 om Austad kirkes eiendomsrett i Hundingsland. Brevet er også omtalt på fol. 15a. Fol. 53a–54b. (6.7 1668, Fedjestad i Gyland sokn og Feda tingstad) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620056 I en sak mellom Osmund ytre Røynestad (Oßmund yttere Rønißdall) og Suenung Knudsøn paa Kleffuen, omtales en rekke brev (1604, 1626, 1633 (to), 1639 og 1653) som skal vise at Sveinungs bestefar, hans egen far, farbrødre og farsøstre solgte en sjettedel av Fedjestad til Staalle Dirikson, som var Oßmund Røselandß (…) fader; det eldste brevet er fra 1604. Osmund Røynedal/Røyseland er trolig samme person. * * * * * Fol. 55a-57a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620057 Sak om Ore i Vanse. Tjøstel Ore ble spurt om han ville oppgi 1 hud eller tredjeparten av gården til sin sønn Nils Tjøstelsson. Kristoffer Nordhassel og hans sønn Jakob involvert. Innlagt et pantebrev av 14.12 1651 hvor Tjøstel Olsson, da bosatt på Omdal på Lista for 270 rdr pantsetter 3 huder i østre Ore til Berte Rasmusdotter Abelsnes. * * * * * Fol. 64a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620066 Nevnt Anstein Eiåslands enke Torborg Øyusdotter og deres barn Øyu, Berge, Tollak, Torborg, Gjertrud, Magnhild og Ragnhild i sak vedrørende skatterestanse(?). Hans odelsgods i Eiåsland. (Mer om Eiåsland i tb nr 53, fol 438b, hvor enken Torbor Øyusdotter og hennes barn med verger høsten 1737 er innstevnet for retten til 1/2 hud odel i Eiåsland. Enkens lagverge Ommund Nilsson Ramsland, hennes datters mann Jens Kolbeinsson og vergene fremlegger da et pantebrev på 1 hud i Eiåsland for 100 rdr, overdratt 28.1 1696 fra Odd Håkonsson til avdøde Gunnar Sveinsson og hans kvinne Torbor Øyusdotter. Ommund Nilsson begjærer å få se skiftebrevet etter Ansten Bergesson Eiåsland, saksøkerens [Ommund Knutsson Fleseland] «værfaders bæstefader», så vel som etter Anstens kvinne. I det saken settes opp til neste ting nevnes de 2. skiftebrev etter saksøkerens oldeforeldre). * * * * * Fol. 65b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620067 I en sak ang. ødegårdene kalt Teigen, som ligger under Moi (søndre) i Kvinesdal, legges det på vårparten 1668 fram flere dokumenter (fol. 66b); en dom fra 1620, brev fra 1582, 1591 og 1531. Saken omhandler hvorvidt en ødegård under Moi tilhører bondeparten eller "herreparten" av Moi (gården er nemlig i 1617 delt i to: 2 huder eies av Bjørn Nakkestad og 2 huder av fru Anne Rosenkrantz). Saksøker er velfornemme Werner Nielssøn, representert av Jakob Skeime, som har stevnet øvre og nedre Teigens oppsittere: Tronn moÿ, Joen, Hellig Niellß, And(ers)? och marite Teigen, samt Reiar sanduatten. Werner Nielssøn har kjøpt herreparten på 2 huder av Henrich Rantzau. Seks vitnesbyrd noteres (1–6): 1. Vitnesbyrd om at odelsbøndene Siurd och Jenß lånte 40 rdr av Osu B(enNßens (50 år) kvinne, som de ga Henrik Ottesson/Oddsson for å beholde ødegården; 2. Siri Torkjellsdotter, 60 år, vitnet om at hennes far, Torkjell Ellingsson, brukte ødegårdene som nå kalles øvre og nedre Teigen til vedhugst og fedrift til adelsparten (dvs. herreparten av Moi). Videre at Sandvatten og Rakeland ble oppryddet i adelens skog. Siden ville odelsbøndene på Nordre Moi tilegne seg samme skog. Da lånte Sigbjørn Ånonsson 40 rdr til Jens og (eiesmenn)?, som var odelsbønder på Nordre Moi, for at de skulle kunne bruke ødegårdene i Henrik Oddssons tid som fogd; 3. Ola Asbjørnsson, 60 år, bekreftet vitnesbyrdet; 4. Ola Persson, 62 år, vitner at da han ryddet Teigen ytre, da lå skogen og ødegårdene under herreparten til de 2 hudene i Moi søndre; 5. En hundreårings vitnesbyrd fremføres at to menn. Bekrefter at skogen og ødegårdene under herreparten til de 2 hudene i Moi søndre; 6. Tomas Geidebu, 80 år, vitnet om at ødegårdene lå øde da han tjente Gammel Moi som bodde på herreparten, men at de ble brukt til febed och Øxe gang. På de innstevnedes vegne var møtt Steinar Nakkestad på sin brors vegne og Gunnbjørn Oddsson Espeland på egne og alle medeieres vegne. Brevet fra 1582 gjaldt 8 månedmatsleier i selve gården, ikke underliggende eiendommer. I 1591-brevet oppgir en tidligere fogd at Hendrich Ransou ikke eier noen ødegård til de to huder han eier i Moi. Brevet fra 1531, skrevet på pergament, omhandler en odelsskifte "søsken og brødre" imellom. Gunnbjørn Espeland, Steinar Nakkestad og deres medeiere legger frem en seks manns dom datert Moi 24.4 1620, hvor Welb. Hendrich Ransueß fouget, sl: Hendrich Ottesøn forgjeves begjærte at ødegården Teigen på den søndre side skulle tilhøre herreparten. Retten mente den gang at odelsbondens gamle brev og hevd, slik det fremgikk av det første vitnebrevet, dokumenterte hans rett til Teigen. Ut fra det videre innholdet (fol. 67b) synes det å fremgå at ødegården er nevnt i odelsskiftet i 1531. Dom (1668): Retten tør ikke å ta stilling til motstridende bevismateriale, og lar derfor saken gå videre til lagmannen. * * * * * Fol. 14b-15a (Etter fol 68 starter ny sidepaginering, som om skriverens intensjon var å føre en ny tingbok. Etter fol 19b slutter imidlertid boken, tre dager før julaften): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620086 Under et ting i Farsund tre dager før julaften 1668 er Helles brukere og eiere innstevnet av Kristen Andersson, for at de med deres odels- og skiftebrev skal redegjøre for hva hver enkelt av dem eier i Helle (i Spind), kirkens part unntatt. Kristen hevder at kirken er bestemann og bøkselsrådig over gården. Askild Styrmersson Helle og Kolbein Helle motbeviser påstanden med et gammelt semjebrev fra 1636. Av brevet fremgår det at han og hans bror eier halvparten av Helle, både i øde og bebygde deler av gården, videre at kirkeparten ikke skylder mer enn 1/2 hud og ligger side om side med bondens part.