Toppliste

Her er tidligere riksarkivar John Herstads debattinnlegg i Dag og Tid den 29.august i år: "Arkivverket – en demontert kulturinstitusjon I Dag og Tid 15. og 22. august skriver Jan H. Landro og Anne Svånaug Blengsdalen kritisk om utviklingen i Arkivverket. Det er viktige innlegg som jeg skal sette i et videre perspektiv. Arkivverket var inntil 2014 en av landets viktigste kulturinstitusjoner med solide åpningstider, stor formidlingsaktivitet, utgivelse av kildeutgaver og et betydelig forskningsinnslag innenfor administrasjonshistorie. Inntil da var Arkivverket ikke bare den suverent største arkivinstitusjonen i Norge, den var også som statlig etat, den eneste i sitt slag i landet som hadde som lovpålagt hovedoppgave å ta vare på og gjøre tilgjengelig statlige arkiver både i samtiden og for en overskuelig fremtid. Denne etaten som er bygget opp over vel 200 år, er i løpet av det siste tiåret vingeklippet og går på lavbluss. Arkivverket – altså Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv – huser statlige arkiver fra middelalderen og dansketid og fra den nye norske statens historie etter 1814 frem til i dag. I tillegg er Arkivverket også landets største institusjon for arkiver etter ulike typer privat virksomhet. Det er i Arkivverket brorparten av de skriftlige kildene til landets historie befinner seg. Arkivverket kan ikke bare opptre som forvaltningens tjener, det må også ta ansvar som kulturvern- og kulturinstitusjon og beskytte rettssikkerheten for folk flest. Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 Utnevnelsen av ny riksarkivar i 2014 skulle vise seg å kaste helt om på hvilken rolle Arkivverket skulle spille i fremtiden. Arkivverket har i løpet av det siste tiåret blitt en stadig mer lukket institusjon. Hverken profesjonelle forskere eller det vanlige publikum får nå fysisk tilgang til arkivene i samme grad som før, og man har bygget ned den historiske og arkivfaglige kompetansen og veiledningen som ofte er helt nødvendig for en optimal utnyttelse av kildematerialet. De siste årene har flere omtalt denne utviklingen, men uten at de ansvarlige myndigheter har behøvd å bry seg særlig om dem. Den nye arkivledelsen lever under den vrangforestilling at det er lett å ta seg frem i arkivene på egen hånd, bare de er digitalisert. Det er feil, og når det kvalitetsmessige forfallet på Digitalarkivet samtidig er åpenbart, er det også der lite trøst å finne. Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket Kontrasten til utviklingen i Nasjonalbiblioteket er oppsiktsvekkende. Arkivverket og Nasjonalbiblioteket utgjør hver sin halvdel av vår skriftlige kollektive hukommelse. Hovedoppgaven deres inntil 2014 var forankret i parallelle lover, henholdsvis arkivloven fra 1992 og pliktavleveringsloven fra 1989. Mens Arkivverket har kapslet seg mer og mer inn i seg selv og lagt inn sperrer for i størst mulig grad å unngå publikums fysiske oppmøte eller mer personlig kontakt med etatens ansatte, har Nasjonalbiblioteket utviklet seg i stikk motsatt retning, på toppen av et omfattende digitalt tilbud. Samtidig som det satses kraftig på digitalisering i Arkivverket er det viktig å forstå at dette er langt mer krevende enn å digitalisere bøker. Jeg antar at bare fem prosent av arkivmaterialet er digitalisert. De resterende 95 prosentene er unike dokumenter på papir. Staten betaler store beløp for å oppbevare dem, samtidig som publikums adgang til dem er sterkt redusert. Åpningstidene i Nasjonalbibliotekets hovedanlegg i Oslo, herunder lesesalene, er fra 9 til 21 mandag til fredag og fra 10 til 18 på lørdager. Riksarkivet, Arkivverkets hovedanlegg i Oslo, er åpent bare til 15 eller 17 fire dager i uken. I statsarkivene, slik Landro og Blengsdalen gjør rede for, er åpningstidene ytterligere redusert. I hele Arkivverket har det dessuten vært full sommerstengning i fire uker de siste årene. Arkivene er folkets eiendom Det strider mot den grunnleggende ide som arkivinstitusjonene bygger hele sin eksistensberettigelse på når man begrenser den fysiske adgangen til arkivene. I et demokratisk samfunn er arkivene, og særlig de offentlige arkivene, i bunn og grunn folkets eiendom, og arkivinstitusjonene er til nettopp for å gjøre arkivene tilgjengelig for et bredt publikum. Men en særlig forpliktelse er det å legge forholdene til rette for at brukere av alle slag - profesjonelle forskere, journalister og andre - ikke skal være tvunget til å stykke opp sitt arbeid for å tilpasse seg snaue åpningstider. Visstnok kan man søke om ytterligere adgang, men det er håpløst tungvint. Videre er det svært betenkelig at Arkivverket har manøvrert seg inn i en formidlingspolitisk bakevje. Arkivverkets utadvendte virksomhet, med publisering, arrangementer for publikum og individuell, skriftlig veiledning, ligger nå nærmest brakk. Riksarkivarens personalpolitikk Personalpolitikken som Riksarkivaren har ført fra 2014 har kritisk redusert muligheten for å få profesjonell hjelp. Dette skyldes at arkivarstillinger både i Riksarkivet og statsarkivene er inndratt. Den administrasjonshistoriske kompetansen har representert en rik ressurs som det nå bare er fragmenter igjen av. Arkivmeldingen fra 2012 Vingeklippingen av Arkivverket etter 2014 har skjedd i et samspill mellom Riksarkivaren og Kulturdepartementet. Den er i strid med det et samlet Storting sluttet seg til da arkivmeldingen fra 2012, St.meld. nr. 7 (2012–2013) trakk opp de politiske retningslinjene for den framtidige organiseringen av Arkivverket, deriblant statsarkivenes sentrale rolle innenfor Arkivverket. For det første ble det vist til at statsarkivene utgjør et profesjonelt fagmiljø med spesialisert kompetanse på det materialet de forvalter. Dette omfattet blant annet kunnskap om administrasjonshistorie og endringer i administrativ inndeling, Meldingen slo fast at statsarkivene «skal vere møteplassar for dei historie- og arkivinteresserte i regionane». I tillegg la arkivmeldingen vekt på at også veiledning og tilsyn med arkivskaperne burde gjennomføres av institusjoner med regionbasert spesialkompetanse. Hovedkonklusjonen i arkivmeldingen var etter dette klar: Nettverket av statsarkiver i regionene burde opprettholdes. Statsarkivene eksisterer fremdeles, men de er bygget ned, umyndiggjort og fratatt kompetanse og ressurser. Familie- og kulturkomiteen i Stortinget sluttet seg enstemmig til «de signalene meldingen gir om den fremtidige organiseringen av Arkivverket». Meldingen ble endelig behandlet i Stortinget 4. april 2013. Bruddet med 2012-meldingens politikk Mindre enn to år senere satte imidlertid den nye riksarkivaren i gang et internt organisasjonsprosjekt som endte opp med et forslag til nyorganisering av etaten. Her var det nettopp statsarkivene som fikk unngjelde. Prosjektet representerte i realiteten et direkte angrep mot det grunnleggende premisset om å opprettholde statsarkivene som egne regionale enheter. Klare uttalelser fra en samstemt fagkomite i Stortinget gir lite rom for skjønn. Ønsker regjeringen å fravike slike føringer, vil det både være god skikk og politisk ryddighet å konsultere Stortinget på nytt. Det kan knapt sies å ha skjedd i forbindelse med det omorganiseringsprosjektet som ble igangsatt innenfor Arkivverket i 2015. Bare i budsjettproposisjonen for 2016 var det en bemerkning om at Arkiv-verket for å møte nye utfordringer knyttet til elektronisk saksbehandling var i gang med en større om-stilling knyttet til arbeidsprosesser, kompetanse og organisering. Det var i denne sammenheng ingen referanse til arkivmeldingen. Regjeringsskiftet 2013 Den rødgrønne regjeringen som la fram arkivmeldingen i 2012, måtte gå av etter å ha tapt valget høsten 2013. Når det gjaldt spørsmålet om organiseringen av Arkivverket, hadde imidlertid ingen av opposisjonspartiene hatt merknader. Vi må derfor legge til grunn at de var å regne som forpliktende for den nye regjeringen. Det bør være en spennende oppgave for en gravende kulturjournalist å finne ut av den politiske og byråkratiske prosessen bak denne helomvendingen. Det synes ganske opplagt at demonteringen av Arkivverket som kulturinstitusjon er uløselig knyttet til skifte av riksarkivar våren 2014. Kulturdepartementet benyttet da anledningen til å fravike de føringene som både departementet og regjering var politisk forpliktet av gjennom arkivmeldingen. Dermed fikk Kulturdepartementet og riksarkivaren lett spill både mot ansatte og mot dem som offentlig ytret motstand. Resultatet ser vi i dag: et skadeskutt og demontert Arkivverk med en ledelse blottet for den grunnleggende forståelsen av arkivenes betydning for alle innbyggere i et moderne demokratisk samfunn. John Herstad"

Forumet til Arkivverket opplevde et spam-angrep lørdag 13. september. Dette ble stanset, men har medført at enkelte av våre brukere fikk mange varsler om nye poster. Vi vil rette en takk til brukere som rapporterte spam-innleggene, noe som bidro til responsen vår. Vi jobber med tiltak og beklager ulempene dette har medført for enkelte.

Iløpet av sommeren har Norsk Slektshistorisk Forening flyttet til Skedsmokorset. Der deler vi lokaler med Romerike historielag i Vestvollveien 54, like over veien for Skedsmo kirke. Denne høsten har vi vært travelt opptatt med å komme inn i nye lokaler og planlegging av neste års 100-årsjubileum. Men vi har satt av noen kvelder der vi viser frem våre lokaler og i tillegg arrangerer vi noen webinarer (digitale møter). Nå i Oktober kan nevnes: 8. okt. Webinar: DNA: Haplogrupper og SNP-er i slektsforskning Foredragsholdere:Frode og Klaus Johan (info blir sendt ut) Vert: David W. Howden 9. okt. Kveldsmøte i våre nye lokaler kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune 25. okt. Slektsforskerdagen Ellers følg med på våre nettsider

Man kan hente originalen manuelt RA, Folketelling 1910 for 1843 Bodin herred, 1910, s. 400 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60145976000352 men oppgaven om hjemvendte Amerikafarere er ikke utfylt RA, Folketelling 1910 for 1843 Bodin herred, 1910, s. 399 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60145976000351

Her er den franske fødselsattsten til Christian f. 22.07.1895 i Dieppe, Frankrike (# 391): 4 E 11630 - 01/01/1895-31/12/1895 Archives Départementales de la Seine-Maritime - Archives de la Seine-Maritime

??? Ingwald J. Kaisen død 1. august 1864 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/247540599/ingswald-j-kaisen Carl J. Kaisen død 2, oktober 1866 i Illinois https://www.findagrave.com/memorial/248429772/carl-j-kaisen Begge er gravlagt på Graceland Cemetery i Chicago, hhv grav nr 288 og 289.

Da vi har hatt et større SPAM angrep på debattforumet, har vi inntil videre stengt muligheten til å opprette nye brukere.

Det er bare en håndfull ansatte på IT-drift som har skrivetilgang i det fillageret hvor bildefilene er lagret, og som dermed kan rotere ei bildefil. Jeg vet ikke hvor komplisert eller tidkrevende det er, men slike oppgaver har vanligvis ikke blitt prioritert.

Jeg er en del av kundeteamet i Arkivverket og er en av de som står ansvarlig for Samarbeidsrådet. Det som Kristian Hunskaar sier ovenfor stemmer. Samarbeidsrådet består av ulike produktledere av tekniske løsninger i forhold til det som utvikles til Digitalarkivet og "kunder" som publiserer innhold til Digitalarkivet. Med en gang man blir en avtalepartner/kunde som driver med opplastning, publisering og gjøre arkivmateriale tilgjengelig på Digitalarkivet, så blir man invitert inn i Samarbeidsrådet. Det er fordi publiseringsløsningen til Digitalarkivet er en fellesløsning for hele ABM-sektoren. Det er derfor naturlig å ha en møteplass for de som driver med utvikling av tjenester til Digitalarkivet og de som da bruker publiseringsløsningen. Uansett hvor stor eller liten organisasjon man er, så har de en plass i Samarbeidsrådet. Når det er møte i Samarbeidsrådet, så informerer produktledere om nye prosjekt eller presenterer hva som det jobbes med for tiden. Det er derfor et viktig fora for å kunne dele informasjon og avtalepartnerne kan da komme med innsigelse eller kommentarer. Det vil da si at de som bruker publiseringsløsningene og publiserer arkivmateriale til Digitalarkivet, har en mulighet til å påvirke hvordan fremtidige produkter skal fungere også for dem. Det er også et fora der ulike avtalepartnere kan vise produkter eller løsninger som de har utviklet. På den måten samarbeider Arkivverket med sine partnere i fellesløsningen Digitalarkivet, der vi forsøker å optimalisere funksjonalitet, bidra til informasjon og innhenter informasjon som kan gjøre bruk og funksjonaliteter i publiseringsløsningen bedre for alle parter. Med vennlig hilsen Bjørn Sivertsen Arkivverket

Årstalet skal nok vera 1875: styrmann frå 5.9.75 (medan han var om bord på Svea, sjå under). Etter beste evne har eg skriva av rullen Hovedrulle, 1860-1879 (den eg lenka til), NB! Det som er markert med rødt er henta frå rullen du lenka til (Hovedrulle, 1860-1881) . Under rullenr. 247 står: 16/6 73 Skipper. (dvs. han fekk skipperpatentet («sertifikatet») den datoen. Det ser ikkje ut til at han var skipper i praksis). Specielle Oplysninger: Ei Ubequem [= lågaste ståkarakter ved skippereksamen]. Haft Styrmnds Pat, siden 6/10 51. Påmønstringsdato | Skip | Kor påmønstra | Skipet skulle (først) til || Avmønstringsdato | kor avmønstra | 23/2 74 | Daphne 2. Styrmd | Fr.stad | Liverpool || 7/12 74 | Frstad 14/5 75 | Svea Matros | Frstad| Østersøen || 17/12 75 | Frstad 15/3 76 | Thor 2. Styrmd | Chr.ania | Calais || 27/5 76 | Stockholm 24/7 76 | Ilo Matros | Xania | Skotland || 14/9 76 | Christiania 21/9 76 | Herolden Matros | Christiania | Skotland || 17/11 76 | Xania 20/6 77 | Resolution(?) 2. Styrmd | Xania | England || 27/8 77 | Drammen 7/9 77 | Susanna 2. Styrmd | Christiania | Skotland || 15/10 77 | Christiania 20/12 77 | Kamschatka 2. Styrmd | Xania | England || 29/11 78 | New York 21/12 78 | ???? 1. Styrmd | Newcastle | New York || 30/4 79 Newcastle 5/7 79 | Minerva Matros | Holmestrand | Holland || 5/8 79 | Laurvig 19/10 79 | Hugo & Otto Matros | Xania | Fra ?Roterdam? til Amerika || 9/5 80 | Chr.ania 2/3 81 | Prins Oskar Matros | Xania | (Le) Havre til Amerika || tomt | tomt 2/3 81 | Prinds Oskar | (Le) Havre | America || 12/11 81 | Fr.hald [gjentaking av linje over med fleire opplysn.] 25/2 82 | Therese Matros | Xania | Irland || 21/12 82 | Fr.stad 12/2 83 | Oceola Matros | Chrania | Scotland || 15/5 83 | Xania 21/5 83 | Alexandra 2. Styrmd | Xania | England || 2/7 83 | Christiania 9/7 83 | Familien(?) Matros | Chrania | Scotland || 30/8 83 | Xania 8/9 83 | Scandia Matros | Chrania | Udl[and] | 6/11 83 | Christiania 25/2 84 | Deodata Matros | Chrania | Havre || 24/9 85 | Cardiff Xania=Chrania=Christiania, Fr.hald=Halden, Frstad=Fredrikstad

Tusen hjertlig takk 😊

Kirkeboka ble skanna i slutten av august, men jeg har dessverre ikke vært på ballen før nå. En kollega i Bergen har like så godt skanna hele kirkeboka i farger. Den nye bildeserien begynner umiddelbart etter det siste bildet som er skanna fra mikrofilm (s. 272), med et bilde av kirkebokas framre ytterperm: https://www.digitalarkivet.no/kb60239095000001 Den delen av kirkeboka som mangler på mikrofilmen, starter med s. 292 (egentlig oppslaget folio 272b/292a), som forteller at folio 273-291 er tatt ut ved restaurering i 1950: https://www.digitalarkivet.no/kb60239095000239 Deretter følger dåp nr. 76-81 for 1847, dåp nr. 1-24 for 1848, dagsregister og autorisasjon. Pr. nå får jeg dessverre ikke gjort noe mer med bilderekkefølge og indeksering, så det er kun oppsummert i merknadsfeltet, at det finnes ny og komplett skanning bakerst: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11529

Da er arkivet Heggen og Frøland sorenskriveri komplett i Digitalarkivet, hva gjelder tingbøker og ekstrarettsprotokoller: https://media.digitalarkivet.no/rg/browse?archives[]=no-a1450-02000000000057

Født/dåp 26/6-1840 i Aardal Tinglag https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039877355 Thore Thosen Ervigen Enig med Even: 3/4-1862 skipper Holmboe på Amicitra i Arendal til Amsterdam - av står tom - Merkand: Rømt i London den 26/8-1862 fra skib "Amisitra" Får ikke mange treff på Amicitra, bortsett fra at det er referert i boka om Strand, der det er gjengitt at han rømte: https://www.nb.no/items/113aa79662a5b3b2f7c2e1171bc76be8?page=433&searchText=%22amicitra%22 , tror det er snakk om Amicitia som var et Oslo skip, selv om han mønstret i Arendal.

Då kan vel målform og stil ha noko å seie. Tittelen tyder på ein bokmålstekst. - og det er kanskje heller snakk om ein konservativ variant og ikkje radikalt bokmål? Og det er ordbøker frå 1970-talet eller før, som er aktuelle. "Bokmålsorboka" kom i 1986 (og den elektroniske utgåva kan vere endra sidan det). "Det norske akademis ordbok" (som Dag lenkjar til) kom i 2018, og byggjer på "Norsk Riksmålsordbok", 1937-59 (m 2 tilleggsbind, 1995). Der står det (i b. II.1, 1947 )" litt. foreld., (særl. om noget ondt ell. ubehagelig) opstå; forefalle; inntreffe; komme på." i paakommende tilfælde (Ibs. SV. XV 213) https://www.nb.no/items/18255621478a9db8ec72b27483dd6d75?page=475&searchText=påkomme Det spørs om ikkje gjennomkøyringa må avgrensast til nauds- og sær-tilfelle: sjukdom, annan veg mellombels stengd (når det vanlegvis er alternativ veg), spesiell transport om det ikkje finst annan veg (større byggevarer, kanskje nytt kjøleskap?), m.m. Elles - om det "dreg seg til"... Det er ein omfattande rettspraksis for rettsstridar mellom grannar. Det finst sikkert noko for slike tolkingar. Juristane ville sikkert søkt gjennom Rettstidende og Lovdata etter noko liknande.

I tillegg til fattiglegd som beskrives her, finnes det også soldatlegd. Det dreier seg vel egentlig om visse plikter en gruppe gårder har overfor samfunnet. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Legd

"...efter at være rømt dersteds fra Skib Ledaal..."

Wlengel https://www.nb.no/items/0beb3638aede7b9d5d828f4a94ab21d8?page=1&searchText=Wlengel

eg les "hout", og det er vel hovudet på dyret; altså "Rød hout koe" - raudhovda ku; - med raudt hovud.

I samband med ei gammal slektsnøtt skulle eg gjerne visst om det finst dokumentert Y etter Geni - Tore Hanssøn Klavenes (Gokstad) (c.1654-1714)- Klavenes, Sandar - eventuelt fått hjelp til å finne ein nolevande i rein mannslinje som kan tenkje seg å ta ein Ydna-test. Eg kjenner til bøkene om denne slekta, og det ser ut som det bør vere mange mannslinjer att i dag, men sidan dei nolevande ikkje er så lett tilgjengelege på nettet, spør eg her. Ver snill å følgje DA sin praksis om å ikkje omtale nolevande i ope forum, så send eventuelle tips som gjeld slike på melding til meg.

Du har mykje rett i det du skriv her, Torbjørn. Men eg KAN IKKJE få vekk tankane på at det er KUN er omtala i ei veke-avis. IKKJE eit einaste medium lyd / tekst bryr seg !! Løgje spyr du meg ….

Beklager at denne har blitt liggende ubesvart. Jeg har tatt kontakt med kollegaer i Bergen, og så bør det være mulig å få til supplerende skanning her.

litt usikker på kvar du les "pigebarn"... Heile utsnittet: "Dom. 1ma post Trin: Prædikken paa Kiæringøen saa vel som Løverdagen tilforn. Introd: Carl Jacobs: Qvinde af Brevig, efter død Søn. item døbt Lars Olsøn og Magrethe Olsdr af Siø- sterøen(?) Deres ægte Barn" (framhald oppe til høgre, med namn på barnet, fødselsdato og faddrar) "Introd[uction]" er innleiing av mora etter ein fødsel. Her er barnet dødt, og venteleg er det ingen dåp (men eg har ikkje sjekka). Det kan hende jordfesting er innført seinare.

Alle artiklene er bak betalingsmur. https://www.dagogtid.no/cse?q=riksarkivar Men du kan skaffe deg ekstra tilgang til Nettbiblioteket og lese ukeavisen der. DTH

Er der nokon av dykk som les «Dag og Tid» ei nynorsk vekeavis ? Journlist Landro tok opp kritikk mot Riksarkivet/Arkivverket i haust (august og september). Fleire har svara, både Bolstad og han som var Riksarkivar 1982-2006. ——- Det UNDRAR meg at dette er noko som KUN ei nynorsk vekeavis er oppteken av ! Eller er det noko eg har oversett ……

Privat forsørget (forkortet Pf) forekommer som svaralternativ for personsedlenes spørsmål 6 om levevei. Se f.eks.: https://www.digitalarkivet.no/fs10151606034738 Her skulle man oppgi hva man levde av, f.eks. yrke eller pensjon. Men mange kunne ikke forsørge seg selv, og da var man enten offentlig forsørget (f.eks. av fattigvesenet) eller privat forsørget. Også barn som bodde hjemme hos sine egne foreldre, vil i mange tilfeller være oppført som privat forsørgede. Formålet med folketellinga var utarbeidelse av statistikk, og man hadde ikke noen ambisjon om å samle opplysninger om hvordan den private forsørgelsen var organisert i hvert enkelt tilfelle. Så om det står at barnet er privat forsørget av slektninger, er det ikke mulig å si noe mer konkret ut fra folketellinga alene. Om faren betalte underholdsbidrag, må du søke opplysninger om det i andre arkiver. Les mer i Liv Myklands Håndbok for brukere av statsarkivene (2005), s. 271-273: https://www.digitalarkivet.no/db10171808729375

Jeg vet dessverre ikke hvor enkelt eller krevende det vil være å innføre y som alias for ÿ, etc. Uansett er det strenge prioriteringer når det gjelder utviklingsressursene i Arkivverket, og jeg tror det skal være forholdsvis prekært, før en utvikler blir satt til å jobbe med en modul i Digitalarkivet som ikke ellers er under arbeid, eller som det ikke er planlagt å arbeide med på kort sikt. At noen Nelly er feiltranskribert som Nellÿ, er jo egentlig bare toppen av isfjellet. Det er sikkert mange andre tilfeller, hvor én, to eller flere bokstaver i Nelly har blitt feiltranskriberte. Slike små avvik kan brukerne komme rundt ved å bruke nærhetssøk. Søk på fornavn = Nelly~1 finner alle personposter med fornavn = Nelly med ett tegns avvik: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Nell%C3%BF&lastname=Nolleberg Også i Histreg kan man søke slik: https://histreg.no/index.php/searchresults?name=Nelly%7E1&surname=Nolleberg&kjonn=&birthyearfrom=&birthyearto=&birthdate=&birthplace=&place=&job=&searchresults=&fra=&til= Slik kan man som bruker finne ikke bare Nellÿ, men også en del andre varianter av Nelly, som det ellers kan være vansker med å finne.

Det hadde vært nyttig å vite litt om hva som får prioritet i utvikling og feilretting, eller hvem som har rollen som produkteier for histreg.no Årstallet for dødsfall blir ikke synlig i oversiktene så lenge det står "Ukjent sted" og selv om sted er angitt i alle(?) kildene for dødsfall, så kommer "Ukjent sted" inn i personprofilen. Jeg antar at det er noe med grensesnittet mellom Arkivverket og HBR som gjør at dødsfallene ikke blir stedfestet. Pr nå bruker jeg en god andel av tiden til å manuelt legge inn sted for dødsfall, og jeg hadde veldig gjerne sett at det kom med uten manuelt arbeid.

Det hadde vært flott om en bare kunne åpne "familiekurven" (uten å leggge noe i den) og se alle familierelasjoner for hovedperson. Og så kunne en fjerne de som ikke stemte. Det måtte kanskje være 2 knapper, en som inkluderer foreldre og søsken, og en annen som tar med partnere og barn.

Og kva så ...? Har Arkiverket/Digitalarkivet ulike prinsipp for ulike kjelder? Ein kan "konstruere" og tolke frå nokre kjelder, men ikkje i andre? Og ein kan dikte inn ting (t.d. bustad) i kyrkjebøker, men ikkje i andre kjelder?

Bæverlien er husliste 32 i tellekrets 5. RA, Folketelling 1891 for 0218 Aker herred, 1891, s. 19 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft20100129310683 På personsedlene der finner du Kaja RA, Folketelling 1891 for 0218 Aker herred, 1891, s. 5130 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061010395020

Det tror jeg er feil dame - iflg. nevnte census så var hun gift med Esten Olsen og het Lisa O Stromme ved ekteskap i 1891. North Dakota, U.S., Marriages Index, 1872-2022 Name Lisa O. Stromma Marriage Date 2 Jan 1891 Marriage Place Griggs, North Dakota, USA Marriage Registration Place Griggs, North Dakota, USA Spouse Eslen Olson Iflg. slektstre hos FS var hun f. 11. januar 1868. Jeg finner henne i flere slektstrær hos Ancestry, da som Lise Antonette Olsdatter og da er vel dette henne: Norway, Select Baptisms, 1634-1927 Name Lise Antonette Olesdatter Gender Female Birth Date 11. jan 1868 (11 Jan 1868) Baptism Date 21. mai 1868 (21 May 1868) Baptism Place Herøy, Nordland, Norway Father Ole Andersen Mother Mathea Evia Pedersdatter FHL Film Number 307096 FAG - https://www.findagrave.com/memorial/60845134/lise-antonette-olsen

nokre tastefeil er meir morosame enn andre ...

Det var et interessant svar fra ChatGPT. Det riktige er at folketellinga 1891 for Aker ikke er transkribert (i alle fall ikke publisert med transkripsjon) i det hele tatt. Når ChatGPT i første svar viser til at du "sannsynligvis [må] til Tellingskrets 1 i dokumentet Nesodden og Østre Aker — Tellingskrets 1 for 1891", er det ikke så dumt, for den arkivreferansen som ligger inne i Digitalarkivet, viser til den første fysiske arkivboksen (av flere), og denne inneholder slutten av Nesodden og begynnelsen av Østre Aker: https://www.digitalarkivet.no/source/52704 Så har ChatGPT gått videre til innholdssida for tellinga (https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/52704), hvor den har funnet ut at tellingskrets 5 i Østre Aker het Abildsø, og den har funnet ut hvor hhv. huslistene og personsedlene for denne tellingskretsen starter. Det mest imponerende er at ChatGPT har resonnert seg fram til at Abildsø er den rette tellingskretsen, for det framgår ikke av Digitalarkivet, med mindre man klarer å lese kretslista (https://www.digitalarkivet.no/ft20100129310683). Jeg antar at ChatGPT har samlet informasjon om Ulsrud andre steder på Internett, og blant kretsnavnene har den forstått at Abildsø var det mest nærliggende.

Hello relative! Berger is my 5th great grandfather. Attached is the case, but only in Norwegian. Dom Berger Larsen.odt

Her vises altså far og mor som fosterfar og fostermor ifm at de har et fosterbarn. Vi fosterforeldre til hovedperson vises på samme måte og da med en opplisting av deres barn som fostersøsken? Jeg har flere tilfeller der besteforeldre er fosterforeldre og barnebarnet blir i dagens visning søsken til sin egen far eller mor. Vil anta at det også vil bli slik i ny visning hvis fosterforeldre skal tas med i visningen, og det bør de jo. I den visningen du viser et eksempel fra, ville det kanskje vært bedre om det var oppført slik: Far: Jens Engebreth Amundsen, 1820 - 1886 Mor: Gustava Hanna Henritte Josefine Amundsen Zahlqvirst, 1837 - Fostersøsken: Ragnhild Apenæs, 1858 - (evt Fosterbarn: Ragnhild Apenæs, 1858 -)

Vi skal følge opp dette. Men vi må få ferdig noe annet først.

Eg trur båe du og Arkivverket ville tent på at de anten aksepterer det bidragsytarane gjer, eller kjem på betre argument i mot. Dette er iallfall for dumt. Om ein skal vere heilt kjelderett, må ein vel nesten drive fulltekst-avskrift og legge inn høveleg formatering slik at orda står sånn i høve til kvarandre som dei gjer i kjelda. Kanskje vi kan vere samde om at det ikkje er spesielt tenleg? (men det er mogeleg å søkje i fulltekstavskrifter også). Det er heller ikkje slik at ein vanlegvis heilt og fullt «skriv av teksten slik den står». Registrering inneber vanlegvis ei visst monn av «tolking». Der det er laga skjema, vart skjemaet ikkje alltid like godt å følgje. Futar og andre tilpassa innføringa så godt dei kunne/evna/brydde seg med – og det fall ut litt ymse. I somme tilfelle justerte dei litt på førelegget (malen dei hadde fått) også . Dette gjeld særleg med teikna skjema (som i MT1701), men også trykte i skjema (kyrkjebøker) har presten tilpassa innføringa, t.d. til nye retningslinjer frå bispen. Dersom manntalet seier at Hans har ein son Ole, så inneber det at Hans er far til Ole og at Ole er «Hansson» (eller Hanssen, Hanssøn, osv., alt etter korleis denne kjelda formar patronym). Jau – det kan hende at Hans eigentleg var stefar, fosterfar, verfar, farbror eller eldre bror til Ole (korleis kan ein vite det?). Men då er det kjelda, ikkje registreringa av kjelda, som er feil. Kvifor er dette eit argument? Og korleis veit du at det er slik. (Kor mange er "veldig mange"?) Vi kan heilt sikkert finne nokon som misforstår ganske mykje. Digitalarkivet får det annsamt, om de skal innrette dykk etter desse. Men: stjerne betyr ikkje at "man har gjettet seg til". Det er noko som likevel står i kjelda, men ikkje akkurat sånn det er attgjeve. Det gjeld eigentleg svært mykje som ikkje er stjernemerka også. Det er, som sagt, sjeldan mogeleg å "skrive det slik som det står". Eit opplagt døme er skifte mellom gotisk og latinsk skrift. Skriftforma inneheld informasjon som ikkje kjem med når vi skriv av. Og: den som skriv av ei heil kjelde, ser ofte ting ein brukar av einskild-opplysningar ikkje ser. Alle registreringar har opning for eigne merknader ved avskrivar. Dei er markerte med E: ... eller klammer [ ...]. Her kan ein eigentleg legge inn kva som helst. Døme kan vere normaliserte gardsnamn, krysstilvisingar til andre stadar der personen er innført (I MT1701 er mange tenarar førte både der dei bur og saman med forelda; nokre dåpsborn døyr i den same kyrkjeboka; osv.), opplysningar frå andre kjelder (som "[klokkarboka: Hansson"])

Noen betraktninger: Litt smått, ja. Skulle gjerne hatt en større skjerm til å lese det skiftet. Men skriften i seg selv er ikke så galen. Dermed er det f.eks. lett å lese nøkkelopplysningene om at Ågot er oppgitt å være 12 år og søsteren Gro (f. 1799) 9 år. På dette grunnlag er det mulig at hypotesen om at det var Ågot som ble døpt Helge i 1797 står svakere siden de fleste kildene tyder på at Ågot var født et år eller to før 1797. Se også nedenfor. Ikke uenig i det! Men her har jeg prøvd å konsentrere meg om det som er viktig for å bestemme Ågots opphav. Jeg kunne også kommentert flere som jeg så at hadde tilknytning til hennes side forutsett at hun var fra Tveito. Ja, er dette henne, var hun oldebarn av mine egne aner på Øverland! Og det meste jeg har funnet om henne knytter henne til grener av slekten derfra. Øverland ville derfor være et svært "legitimt" oppholdssted for henne. Mange ungdommer tjente for ikke altfor fjerne slektninger. Så kombinasjonen av de to fadderskapene med adresse Øverland og tilknytningen til Bøen gjennom gjensidig fadderskap for hennes egen førstefødte overbeviste meg om at dette ikke kunne være noen annen. Mitt poeng her er at eierskapet til Vågen (nok m. Juvik) tilbake på 1600-tallet lå til hennes aner på Øverland. Vi vet at Juvik ble fradelt Vågen. Kjenner du Vågens eiendomshistorie fra 1600-tallet og frem til Juviks utskilling? F.eks. hvordan gangen var fra Øverland til selveie? Jeg ville bli overrasket om ikke dette er henne. Alle bostedsnavnene som nevnes her ligger i en klynge sentralt i Austbygda rundt kirken. Og noen annen omtrent jevnaldrende Ågot Nilsdtr. i den delen av Tinn kjenner jeg ikke til. Jeg ser ingen god kandidat på Tinn, med mindre det var hun som ble konfirmert som Ågot Hagen. Hagen fins som plassnavn enten alene eller sammensatt en rekke steder på Tinn. To av de usammensatte var under Bøen og Dale i Dal. Jeg har ingen opplysninger som knytter henne til noe av de plassene, men det kan heller ikke utelukkes. I tilfelle fordrer det nok at alderen hennes ble oppgitt noen år for høyt. En mulig grunn til feil alder kan være at dåpen hennes mangler i kirkeboka slik at prestene ikke kunne sjekke hvor gammel hun virkelig var.

Datteren født 1879 døde 6/3 1879 Oslo fylke, Jacob i Oslo, Ministerialbok nr. 2 (1875-1879), Døde og begravede 1879, Side 191 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060921050152 Kan det være samme Berthe Lodvarsen som får en datter Mathilde Rosalie i 1880, se dåp nr 176, selv om det står første leiermål Oslo fylke, Paulus i Oslo, Klokkerbok nr. 2 (1879-1887), Fødte og døpte 1880, Side 71 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061002020079 I ft 1891 med fødselsår 1851. Datteren bor samme sted Oslo fylke, Kristiania, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 142564 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10061507018661 I fr 1900 sammen med datter og svigersønn med navnet Berthe Toresen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045183230 I 1904 bor hun forsatt sammen med datter og svigersønn med navnet Bertha Levorsen Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-16 (1904-1904), Dokumentside, Side 20027 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/of20130423104209 Denne Bertha døde 18/4 1906 med fødselsår 1839 Oslo fylke, Petrus (Sofienberg) i Oslo, Ministerialbok nr. I 10 (1904-1916), Døde og begravede 1906, Side 40 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060214040679 nr 486 i dødsfallprotokollen Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll nr. B 3 (1905-1907), Dødsfallsprotokollside, Side 105 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090513390368

Mulig denne - https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002641111 Nr. 17 - Finnmark fylke, Tana i Tana, Ministerialbok nr. 2 /1 (1861-1877), Fødte og døpte 1866, Side 25, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070108350304 Du finner henne også hos FS - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:68WS-5CGT?lang=en Kilder: https://www.familysearch.org/en/tree/person/sources/MHMB-VSG

Ååå tusen hjertelig takk Richard! Dette hjelper utrolig mye på veien videre i mysteriet rundt Johan 😄

Oslo fylke, Fattigmanntall nr. 5 (1897-1910), Protokollside, Side 443 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/od19019000000443

Ser Haldis ble gift på ny i 1924, med en Sæthre, nr 141: https://media.digitalarkivet.no/view/33575/78 Johan Fredrik Sæthre i Kjesäterkartoteket: https://media.digitalarkivet.no/view/43422/3170 Johan død, https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003319083

Tusen takk for all hjelp, dette har vært lærerikt og interessant. Så da har vi i alle fall gitt ham et "liv" her på internet. Vi er jo vant med å finne viktige hendelser som dåp og konfirmasjon, men her ser vi jo at man må benytte andre kilder. Jeg har ingen erfaringer om kvekere fra før, og lite om sjøfart også. Litt trist at Carl Johan og broren ikke fikk leve gode liv i Illinois. Tusen takk, da har jeg koblet ham opp til riktige foreldre på Familysearch. Så da fikk han "et liv" her også, tusen takk 🙂

Takk skal du ha. Årsaken er at s. 204-269 feilaktig er indekserte som fødte og døpte. Det skal vi rette. Konfirmanter i denne klokkerboka er imidlertid ikke søkbare, for de er ikke transkriberte.

https://www.familysearch.org/no/tree/person/details/GFR9-ZN4

12/3-1869 Lindley JA i Stavanger til Bergen & Udl. - av 8/7-1869 i Stavanger 27/4-1875 Amalthea JA i Stavanger til Newcastle - av 19/6-1875 i Stavanger 8/7-1875 Amalthea i Stavanger til Newcastle - av 14/7-1877 i Galway 14/2-1890 Vulcan JA i Stavanger til Havre - av 28/4-1891 i Stavanger 27/4-1894 Vulcan i Stavanger til Oporto - av 9/2-1895 i Havre 16/5-1898 Moss i Stavanger til Kjøbenhavn - av 30/11-1898 i Blyth Jeg leser tydelig Lindzey på første skip men siste på rullen før leser jeg Lizzey. Enige? Nei, han er på Lindley fra 1865-1869, dvs. i begge rullene.

Jeg mener vi har sett dette tidligere og min erfaring er at dato for dødsfall blir med i begge profilene ved oppsplitting selvom det er HP som splittes ut. Mulig det bare blir slik dersom dødsfall mangler i livsløpet til profilen som blir igjen? Jeg tenker at dette uansett er en feil som det skulle være enkelt å rette?

Fra Inga Bolstads åpningstale i Norlod 23.10.2014 https://kulturognaturreise.files.wordpress.com/2014/09/inga-bolstads-c3a5pningstale-nordlod-2014.pdf Å hurra... Hun har visst ikke vært rundt i bygningene og sett hva som er arkivert, men bakgrunn fra å være med på å digitalisere innlevering av selvangivelsen er sikkert fin på CV'en... Jeg lurer på hvilke målgrupper det er som ikke har tilgang idag? Var jeg for slem nå?