Toppliste

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Ja, dette er noe som er glemt igjen fra utviklingsversjonen hvor vi har vært interessert i å sjekke tiden det tar på nedlasting. Vi tar det nok vekk i neste versjon. Vi så det like før release, men tenkte at det ikke gjør noe. Den nye familiemodellen har færre kall til Digitalarkivet. Det gjør at siden kommer opp raskere og vi belaster Digitalarkivet mindre.

Jeg kan bekrefte at de bodde på Sanne. Min ane Hans Olsen Berger ble hans etterfølger. Hans ble utnevnt som klokker og skolemester i 1767. Etter at Hans flyttet inn på Sanne, lå han i langvarig strid på tinget med enken etter Fredrik Bjørnsen om manglende vedlikehold av husene på Sanne. Saken inneholder interessante detaljer om alle bygningene der. Saken er gjengitt i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/5ymije5tauvb1ac1784gy/128-129.pdf?rlkey=c4uw4r2nozkartxcdprx9h4si&dl=0

Den nye visningen er tydeligere, men den blir lett noe lengre enn tidligere. Da vil nok mange se feil i registreringen av familieforhold som de ikke har lagt merke til tidligere. Jeg kan fortelle om prinsippene. Først er det grupper av familier der alle barna i familien har samme forhold til foreldrene, feks. far og mor, far og stemor, fosterfar og fostermor. Hver av gruppene sorteres etter alder på eldste barnet og ved samme alder skal far og mor først. I noen familier kan det da være far og mor og flere barn og så far og stemor med de samme barna. Øverst i listen med barn kan det stå "Denne personen: NN" for å vise hvor personen med personsiden hører hjemme. Samme foreldrepar med relasjon skal bare stå en gang. Det er den kjente bugen som ble vist i Arild Makas eksempel. Men merk at hvis ikke foreldrene er lenket, vil systemet tro at det er en annen person. Det ser man best ved å trykke på "Vis lenking av familiemedlemmer" Tilsvarende gjelder listen med partner. Da må vi også vise tydelig om dette er stebarn til partner eller stebarn til denne personen. Også her skal det sorteres etter alder på eldste barn og biologiske foreldre først. Grunnen til sortering etter alder på eldste barn er at det normalt vil medføre rekkefølgen på ekteskapene. Jeg antar at denne endringen medfører at flere legger vekt på å få riktig registrering av foreldre. Det er bra. Det blir lettere når vi får en release som forklarer hvilken linje i livsløpstabeller som medfører at en person står i familieoversikten. Endringer i familieforholdene rettes først og fremst med å fjerne feil personforekomster i livsløpstabellen og dernest med feilhåndtering. Vi skal finne en bedre måte å endre dette på, men det tar tid. Det samme gjelder feil i familieforholdene som skyldes feil i kirkeboken eller transkriberingen av denne. Det er mange kompliserte familier, og jeg blir ikke overrasket om vi finner flere feil. Det er bare si fra her eller i epost til histreg@nr.no.

Jon Sørensen fra Hadeland I min gjennomgang av tingbøkene for Ringerike og Hallingdal kom jeg over en sak på tinget Norderhov 1.12.1718 der fogden stevnet flere som hadde begått leiermål. Blant disse var Christine Søfrensdaatter, besaavet af Joen Søfrensen fra Hadeland. Jon Sørensen var ikke stevnet. Christine ble dømt til å betale en bot på 6 riksdaler innen 15 dager. Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-81/F/Fa/Faa/L0028: Tingbok, 1716-1719, s. 233 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090227310337

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Uavhengig av tekniske problem: Dette var ei sterk historie å lese! For ei dame...

Fantastisk, der fekk eg mykje meir enn eg hadde rekna med. Mange som slit med å finne fram i brukar-rekkjer gløymer at det er mennene som eig kvinnene sin arv, og dermed leita forgjeves etter samanhengar i deira slekt. I denne saka hadde eg ein teori om at det var kona som sto for arven, og det får eg bekrefta fullt ut her. (Saka heng saman med den som står før). Mange takk!

Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 3. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 16. marts 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 23. februar 1778 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 20. maj 1757 Mediestream - Kiøbenhavns Kongelig alene priviligerede Adresse-Contoirs Efterretninger (1759-1854), 9. april 1782 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795 Mediestream - Kiøbenhavnske Danske Post-Tidender (1749-1762), 15. maj 1752 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 12. januar 1767 Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 22. maj 1795 Sikkert mye som ikke tilhører Hadeland her, men dere får "sile ut " 🙂 Det er i hvertfall en kjempefin tråd/lenke dere har her

Johannes var nok ikke født i Gran, men i Grue. Se BILD - må åpne lenken til en av de andre familiemedlemmene. Se også her pf01038041004443 takk likevel! Pjd

Sverige Personer i hushållet Fam. nr 1 Danielsson, Johannes, f. 1852 i Gran (Norge), Bonde Jonasdotter, Sara, f. 1848 i Rätan Jämtlands län Jonas, f. 1876 i Rätan Jämtlands län Olof Daniel, f. 1879 i Rätan Jämtlands län Johannes, f. 1881 i Rätan Jämtlands län Per Anton, f. 1884 i Rätan Jämtlands län Anna Charlotta, f. 1888 i Rätan Jämtlands län

Det er mange meldinger her om ulike effekter av de nye personsidene og også noe som har i de gamle. Jeg kan si generelt: 1. Noen manger vises riktig fødselsår først når noen manuelt har lagret dette på personsiden. Vi har ikke klar prioritert å finne ut av hvorfor. 2. Det er noen bug i de nye personsidenen. Vi retter en og en av disse. Det skal være samsvar mellom personsidene slik at hvis A er foreldre til B så står dette på både sidene for A og B. Vi ser på eksemplene som nevnes her. 3. Familierelasjonene er enten fra kirkebøker eller lagt inn i histreg. Alt som er i histreg kan bidragsytere endre.

De feil-konverterte datoene er nå rettet. Søking i de rettede datoene er først tilgjengelig fra i morgen av.

Da har vi endret slik at ikke innloggede kan se på personsider og søke i histreg. Men de må registrere med recapture. Det skal derfor ikke være så lett for søkemotorer å laste ned mange sider. Vi er spent på utviklingen.

Jeg fant en Ingeborg Karine Nielsdatter som mor på Riis Eier i 1827. Det kan jo være tilfeldig, men det er jo tenkelig at barnet som dør i 1821 er oppkalt etter henne. Nr 6 på høyre side her Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/G/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1819-1829, s. 708 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061108030130

Jeg har kommet til at det trolig står "efter Lehnsmand Tønnessens bemyndigelse forretter dennes Vices". https://meyersfremmedordbog.dk/ordbog?query=vices "Vices - pl., midlertidig Overtagelse af ens Forretninger el. Træden i ens Sted; paa­tage sig ens Vices, overtage hans Forret­ninger. S. vice".

Vi ser at for hvert tiltak vi innfører, så tar det noen timer før botene igjen overbelaster systemet. Ingen av tiltakene vi har innført har rammet innloggete. Flere av endringene er laget for at histreg skal fungere når det er stor belastning. Effekten for innloggede er bare at Digitalarkivet er overbelastet og ikke klarer å svare. Derfor har vi stengt personsidene og søkesiden for personer som ikke er innlogget. Det er skrevet at dette er midlertidig frem til senest torsdag 30. Foreløpig ser det ut til å virke. Først får vi se om det virker i flere dager og det gir oss tid til å finne en varig løsning. I morgen er det slektsforskerdagen med stor aktivitet over hele landet. Da er det viktig at histreg hvert fall virker for innloggede.

Vdr pkt 2, så er min erfaring at det ikke har noe å si om stedet er lagt inn. Det som betyr noe er om du har lagret dataene. La oss si at du har en profil uten tidspunkt for død. Så tar du og kobler denne profilen med en kilde som viser tidspunkt for død (begravelse, DODR etc). Da vil det i feltet "Død" vises en dato for når denne personen døde. Men denne datoen er ikke lagret i databasen. Så hvis du nå ser på en familievisning der vedkommende er med, så vil du ikke se denne datoen. Hvis du etter å ha koblet inn kilden velger "Rediger persondata" og så "Lagre endringene" (uten å gjøre noen endringer) vil datoen/årstallet bli lagret og kan da hentes frem i en familievisning. Dette helt uavhengig av om du har lagt inn et "sted". Hvis du ofte har valgt "Rediger persondata" og lagt inn et "sted", så kan du kanskje tro at det vil spille en rolle selv om det egentlig er "Lage endringene" som faktisk er det essensielle.

Vi håper at det bare er snakk om noen få dager. Men det kan skje noe overraskende slik som den plutselige overbelastningen av systemet. Vi skjønner godt at man gjør feil, arbeider sakere eller bruker tiden på noe annet om systemet ikke fungerer helt som man ønsker. Vi forsøker å løse dette så raskt vi kan.

Nå har vi lagt inn en 10 sekunders forsinkelse på visning av personside når man ikke er logget inn. Vi håper at det hjelper. Vi har også lansert den nye visningen av familier som gjør det lettere å få oversikt over komplekse familier. Vi vet om en bug her, men vi la den ut nå fordi dette belaster systemet mindre. Videre arbeid prioriterer vi å håndtere overbelastningen, så fjerne denne bugen på familiesidene og så visning vise hvilke linjer i persontabellen som medfører at en person er i familieoversikten. Det siste gjør det lettere ved en del feilsituasjoner.

Dette var nytt for meg. Da skal vi endre dette i histreg koden. Det er imidlertid andre ting som må gjøres først. Arkivverket skal snart ferdigstille en ny gjennomgang av emigrantmaterialet. Når det er ferdigstilt, skal vi forsøke å arbeide mer med denne kilden. Vi er også i dialog med noen amerikanske miljøer og håper å etablere en metode for å lenke nordmenn som emigrerte til amerikanske kilder. Ofte er det så lite informasjon i emigrantprotokollene at det er vanskelig å etablere en sikker lenke

"ante nuptias" - før ekteskapet.

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/80424873/ole-k-madison Capt Ole K. Madison Birth 19 Nov 1867 Herdla, Askøy kommune, Hordaland fylke, Norway Death 3 Sep 1936 (aged 68) Vashon, King County, Washington, USA Burial Vashon Island Cemetery Vashon, King County, Washington, USA Plot Block 6, Lot 48, Space 6

Skibsfører og huseier står det Rogaland fylke, Stavanger, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 12265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10171506370708 Dåpen må være denne, nr 254, født 18.7.1850 Rogaland fylke, Domkirken, Frue, Hetland i Stavanger, Ministerialbok nr. A 15 (1844-1854), Fødte og døpte 1850, Side 184 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051214031105 Fars navn Lars Mortensen, rettet til Larsen. Her er sjømannsrullen, men jeg ser ikke at han var skipper på Lyna, hovedsakelig på Reform og Glimt, så dette var kanskje et blindspor Rogaland fylke, Hovedrulle nr. 7 (1869-1880), Protokollside, Side 207 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170209

Det er Peder Søndre Onues Søn: Søren som her er døpt 8. desember 1793. Barnet er altså født på Søndre Ono, også kalt Nedre Ono. I Hedrums kirkebøker finnes ikke fødsels- og dødsdatoer notert før omkring 1812 (husker ikke nøyaktig).

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1858 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Eg har ført slike lange utgreiingar i merknadsfeltet utan å bry meg om at det blir noko avvik frå felt. Og i merknadsfeltet visest det heile både hjå meg i Augustus-programmet og etter konvertering/publisering i Digitalarkivet. Dei lange utgreiingane må i alle høve vera med!

Rune har funnet riktig uthus. Mange detaljer på begge fotografier viser det. For å nevne noen: En fløy til venstre for låvebrua. Luftelyrene på mønene. Hanebjelken. Antall porter, vinduer og rister i fasaden. Veien opp til låvebrua går i en bue. Jeg så på hvordan skyggene falt, før Ivar sitt innlegg, og kom til at låvebrua pekt mot vest. (Bildet tatt senere på dagen enn Ivar antok.) Hovedmønet øst vest. Terrenget faller rett øst for låven, men en ås lenger mot øst. Og det stemmer med kartet. https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=15&lat=6512387.30&lon=144349.99 Kartet viser dagens situasjon. Kun den store hvite byggningen til venstre eksister i dag. Ved å ta en kikk på https://kart.1881.no/ "Historisk" ser mann at den flotte låven ble revet mellom 1982 og 1987. Mvh Ove Gunnar

Kjenner nokon til kor denne veldige uthusbygningen kan vera? Fotografiet er etter morbror min, Olav O. Lurås (1912–1985). Han var rektor på Frogner småbruksskole i Gjerpen (Skien) fram til midten av 1960-talet, og elles ein særs aktiv mann i landbrukssamanheng og politikk. Biletet er ikkje frå Frogner småbruksskole, og tvilsamt om det er frå Telemark. Eit så stort uthus finst på garden Uvdal i Bø, men det er ikkje derifrå. Eg tenkjer kanskje i retning av ein landbruksskule eller forsøksgard ein stad på Austlandet, men kan ta feil. Alle personane som er oppstilte framføre uthusbygningen kan tyde på at her er eit møte, framvisning eller arrangement av noko slag. Tidfesting er vel på femtitalet ein gong.

Tror kanskje det er denne: nr. 298: https://media.digitalarkivet.no/view/255249/152 . i pleiestiftelsen.

Dette ser ut som en kokosnøtt (ekstra vanskelig å åpne). Muligens er det noe å finne i forbindelse med konfirmasjonen, hvis Margretha Kannik ble konfirmert. Hun ble oppført som tilhørende statskirken i voksen alder. Derfor er det sannsynlig at konfirmasjonen finnes. Den er bare ike tilgengelig på nett ennå. Hun var altså født 20/05 1897, med mor gift kone Inger Gabrielsen født Leland eller Laland, far ukjent, men ikke Ingers mann, i henhold til Margarethas dåp i 1902. Barnet bodde hos Inger Kannik, som var fadder. Fadder var også L.G. Kannik. Jeg har ikke funnet noen referanse noen Margaret* født denne datoen før dåpen flere år senere. Det ble født en Margit i Bergen, men hun hadde gifte foreldre med andre navn. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007573184 Margaret må ha vært et eller annet sted i 1900-tellingen. Hun var ikke hos sin oppgitte biologiske mor, heller ikke hos fadderene ved dåpen i 1902, dvs. Inger Kannik https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252001500 Inger Kannik drev kolonialhandel på den tiden Margaretha ble født. https://www.nb.no/items/8acb78b4b537c0d2b0676e72d5e8cb8d?page=1&searchText="Inger Kannik" og drev fortsatt handel da Margaretha ble døpt. https://www.nb.no/items/e301c3e9b5c9cc1684e901e2d27c7375?page=1&searchText="Inger Kannik" Margaretha bodde heller ikke hos Lars G. Kannik, som var gift med barn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252022903 Fødselsdato er stort sett ikke oppgitt i tellingen, bare alder. Men det var flere Margareth* som var pleiebarn. En var Margaretha Olsen, på et barnehjem i Stavanger. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252028109 L. G Kannik var handelsfullmektig i 1900. For å se litt nærmere på fadderene til Margretha Kannik: I 1910-tellingen står Margrete Kannikk f. 20/5 1897 som datter av enkemannen L.G. Kannik, som også hadde barna Gabriel og Elida. Hun bodde ikke sammen med Inger Kannikk da. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615013324 I 1920-tellingen var Margrete Kannik med samme fødselsdato beskrevet som født i Kristiania, pleiedatter av Inger Kannik. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935054563 Margrete Kannik døde i 1928 https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004433693 Det er for kort tid siden til at kirkeboken er tilgjengelig på nett. Den antatte biologiske moren og hennes famiie: Inger Gabrielen f. Leland hadde giftet seg med Karl Emil Gabrielsen i 1886 https://www.digitalarkivet.no/kb20070102320560 Han var skibsfører. Hun hadde Margrete som mellomnavn. Laura Maries dåp i 1887 https://www.digitalarkivet.no/kb20070105310902 Erlings dåp i 1888 https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340234 I 1891-tellingen hadde de barna Laura Marie og Erling. Selv om mannen var på sjøen hadde ikke Inger Margrete Gabrielsen f. Leland noen hushjelp boende hos seg. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915003698 I 1892 fikk de et dødfødt barn. https://www.digitalarkivet.no/kb20060801010303 Det finnes sjømannsrull for Karl Emil, Sjømannsruller 1860-1900 for Stavanger, så det går an å finne ut hvor lenge han var borte av gangen rundt 1897. Men den ser ikke ut til å ligge på nett. https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000000411775 I 1900-tellingen var Karl Emil Gabrielsen også på sjøen, Inger Margrete Gabrielsen hadde bare Laura Marie boende hjemme. En Inger Margrethe Gabrielsen døde i 1938. Hun hadde en slags pensjon. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001251908 Karl Erling Gabrielsen ser ut til å ha dødd samme år. https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004571995 Det må nødvendigvis bli ren spekulasjon, men det er mulig at Margaretha Olsen på barnehjem i Stavanger i 1900 var den Margaretha som ble pleiebarn hos Inger Kannik. Det er også mulig at Margaretha Kanniks patronym skulle ha vært Larsen, og at hun var datter av Lars G Kannik. For ikke å snakke om Margaretha'er født i Oslområdet.

Dette blir en avsporing fra spørsmålet her (som jeg anser som løst med Holt), men gården på dette bildet er ikke Fløysbonn. finner det som Karset gård i Vang på Hedmarken, nå Hamar. https://digitaltmuseum.no/011012767166/flyfoto-karset-gard-vang

1865-1875: https://www.histreg.no/index.php/verify/pf01038196010880 Kona, (Han er oppført over, men navnet er tilklusset) 1917 Tomasine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004597335 Sjømannshj. 1920 Usikker, død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004598384 Arne/Sandnes 1832?? Men skipper og sjømannshjemmet Pensjon 1915: https://www.nb.no/items/413e159968de982896b8c1a7e1270eb7?page=0&searchText=hillebert Thomassine Albertine Jakobsdatter Født: 10 des 1834, Stavanger, Rogaland 10/8-1882 Gustaf Hermann i Stavanger til Sverige - av 30/10-1882 i Stavanger (baadsmand) 13/1-1885 Orlando i Skudenes til England - av 9/7-1887 i Sandnes (skipper) 27/12-1891 Gwent i Stavanger til Amerika - av 17/11-1892 i Philadelphia (styrmand) 16/3-1898 Hebron i Stavanger til England - av 4/10-1898 i Stavanger (styrmand) 29/6-1899 Anne Dorthea i Stavanger til Sverige - av 18/12-1899 i Stavanger (skipper) 4/3-1901 Bremnæs i Stavanger til Nordover - av 13/3-1901 i Stavanger (skipper) 31/5-1901 Jarlsø i Bergen til Frankrige - av 22/7-1901 i Stavanger (skipper) 28/8-1901 Jarlsø i Stavanger til Bergen & Udl. - av 30/10-1901 i Lubeck (skipper) 3/9-1902 Olga Pauline i Stavanger til Marstrand - av 17/11-1902 i Stavanger (styrmand) 16/6-1905 Holbæk i Stavanger til England - av 7/7-1905 i Florø (styrmand)

Det er klart at en tematisk inndeling av saker i brukerforumet kan ha sine fordeler, men jo mer tilspisset inndelingen blir, jo vanskeligere blir det til slutt å treffe "rett" kategori - både for vedkommende som begynner debatt-tråden og for brukerne som ønsker å svare. Store emneord som for eksempel "Utvandring til Amerika" er det ikke noe problem å lage en tematisk bolk utav, men det blir verre for de mange enkeltstående sakene med flere åpne spørsmål, som dessuten kan ta ulike vendinger underveis i debatten. Ved at de innkomne sakene er samlet under ett, er det i tillegg langt flere brukere som får med seg hva de enkelte trådstarterne faktisk spør om. Leter man kun etter saker i en gitt kategori, kan det allikevel være mange aktuelle man går glipp av. Om man kun er interessert i enkelte temaer eller geografiske områder, får man nøye seg med søkefunksjonen om man ikke vil lese gjennom de enkelte overskriftene. Vi oppfordrer allikevel alle til å skrive så dekkende overskrifter som mulig. Det kan også være verdt å nevne at trådstarter har mulighet til å legge til nøkkelord ("Add tags") for at sakene skal være lettere å finne.

Forslag – med store spørsmålstegn bak: 1: Skaalbækken af Moe Anex 2: Skoemagers 3: Atemyhr. Mvh

Med en særdeles tvilsom 52 år gammel tyskeksamen – et likeledes tvilsomt forsøk: Adressat ist nicht zu finden, hat Oxford verlassen, daher nach Ablauf der Lagerfrist[?] retour. [signatur, dato.] Mvh

Jeg har også tatt kontakt med byrået, og her er svaret jeg fikk fra dem: Dear Mr. Johannessen-- We have received your eMails. In order to answer your questions, we need to go to a different building and physically look for the paper records. Unfortunately, we have been short-staffed and very busy and have been unable to make the time to look. We have added your request to our list and when we are able to get to it, we will let you know. Warm Regards, Lenroot-Maetzold Funeral Home

Interessant. Fredrik Biørnsen ble i 1733 utnevnt til degn og klokker i Gran, og hadde trolig stillingen til han døde i desember 1766, 66 år gammel, begravet som "klokker" en tirsdag uten dato Kona Elisabet Nilsd Stabel f ca 1702, b 8.1 1774, 72 år, enke etter F.B. Begge begravet i Gran. De bodde trolig på Klokkergarden Sanne. Jeg ha ikke funnet noen barn. Døde uten livsarvinger. Fredrik må ha vært en sentral person på Granvollen, og har nok hatt utallige granske barn til opplæring i lesing og kanskje skriving osv, katekisme og salmevers. I kunngjøringen til prost Schnitler dukker det opp søsken både til klokkeren og hans kone! Hennes bror student Caspar Stabel og bror Anders Stabel begge døde, men den siste i København uten at man vet med eller uten livsarvinger. Friederich Biørnsen skal ha en bror ved navn Jacob Biørnsen, færgemand i Sønderborg; og 2de søstre i Slesvig, nanvlig Mette og Dorothea begge gift Brun. Tusen takk. De andre personene i kunngjøringen vet jeg ikke noe om PJD

Gammelt nytt sikkert. Datering 1439 juli 19 Utfärdandeort Haug Innehåll Gotskalk Köniksson, korbroder i Hammer och kyrkoherde i Gran, Hakon Olafsson, kyrkoherde i Thingilstad, och 4 lagrättemän i Hadeland utfärdar vidimation av brev 1335 16/11 (3 brev, DN IV nr. 218-220) och 20/4 (DN IV nr. 221). SDHK, Medeltidsbrev, nr 23242 - Riksarkivet - Sök i arkiven

Det er markert i kildeinformasjonen, at brevet er utrykt:

Det har du rett i. Det er brukt feil datoformat for både november og desember 1807. Med andre ord enno ein god grunn for å sende melding framfor å leggje inn korrekturmelding på ein av postane.

Den ovenfor har andre eiere i 1875-1900 en Stener og senere Nagell i Haugesund. Her er en skisse fra Haugesund: https://www.nb.no/items/c634f1c6cd8baf331e8d7da5b40f20e5?page=23&searchText=%22jagt%20freya%22

Det er to u'er i etternavnet: Narfuerud.

Her er det manglende oppslaget: https://www.digitalarkivet.no/kb10311806120086

Nå er dette bildet på plass: https://www.digitalarkivet.no/kb10211512990306

Her er det viktig å holde tunga rett i munn for her er det snakk om Peder i mange generasjoner. Jeg skal bare ta med de som er født i Eiker. 1) Peder Pedersen født på Narverud og døpt 21 apr 1765. Flyttet etter hvert til Drammen. Sønn av 2) Peder Pedersen og Mari Hansdatter (hun vet jeg ingenting om). Denne Peder er født på Skistad og døpt 7 mai 1730. Døde på Narverud og er gravlagt 25 mar 1773. Sønn av 3) Peder Pedersen og Ragnhild Hansdatter. Denne Peder er født på Skistad og døpt 9 jan 1692. Død på Narverud og gravlagt 8 mar 1772. De hadde følgende barn som jeg kjenner til: Anders f. 1720, Olaug f. 1726, Peder f. 1730 og Johannes f. 1736. Denne Peder er sønn av 4) Peder (Larsen) Skistad og Margrete Børgesdatter. Det er denne Peder jeg lurer på når døde siden han er oppgitt med flere forskjellinge dødsår flere steder på nettet og også i gamle tråder her. Jeg mener han må være den Peder Skistad som begraves i 1728 og som du også omtaler. Han har følgende barn som jeg kjenner til: Oluf f 1689, Peder f 1692 og Børge som skal være født 1692 og død 1742 (men jeg har ikke funnet hverken dåp, gravleggelse eller skifte). Denne Peder skal være født ca 1658/9 og være sønn av Lars/Laurits Aslaksen Skistad Mvh Tore

- mulig det er et kolon etter Forlikn Mg (morgongåva) ? LoS (Lod Silver).Förlikn : mod? Carin Bengtsdr. "Förlikning och Förlikningsavtal innebär att parterna i en tvist kan komma överens om hur tvisten ska lösas istället för att domstolen ska avgöra målet genom en huvudförhandling i domstol."

Nei, i alle fall ikke på kort sikt. Det vil (foreløpig) ikke være mulig å avgrense tilgangene, så den som får tilgang, får tilgang til alt. Jeg sender forslaget videre.