Toppliste

Takker! Jeg oversendte manuset til et forlag. De mente det ville bli for kostbart å utgi det og for lite inntekter. Så jeg fant ut at da var det like greit å utgi det som en elektronisk bok. Jeg kunne nok fortsatt tatt betalt for en elektronisk bok. Men jeg når nok ut til flere lesere ved å gi den ut gratis, og det blir ikke en administrasjonsjobb med innkreving av penger. Så derfor ble boka er gratis!

Jeg har lagt ut e-boka Stavangers vikingtid og middelalder på: https://kvitrud.no/Stavangers hjerte.pdf Den er til fri benyttelse. Boka har 148 sider, 125 nummerte figurer og 781 noter. Den er på pdf-format på 11Mb.

Jeg har vært på arkivet i Edinburgh i dag og sett på sasines. Det er stort sett trykket indekser til disse for hvert fylke slik at det er mulig å finne alle steder en person er nevnt, men det er likevel vanskelig å finne indeksene andre steder enn på arkivet. I indeksen for Orknøyene og Shetland, som bare dekker årene 1617-1660 så jeg en del referanser til Norge og begynte å skrive dem ned. Merk at jeg har kun sett på indeksen her. Jeg har ikke sett på selve registeret. Registeret er skannet men er likevel kun tilgjengelig på arkivet dessverre, men det skal være mulig å bestille bildene mot betaling. Men håndskrift fra denne perioden er tyngre å lese enn håndskrift fra etter 1660 da de bruker mange flere forkortelser og ligaturer. Indeksen for Orknøyene og Shetland har dessverre ingen datoer i motsetning til indeksene for de øvrige fylkene. Referansen gir en indikasjon ettersom den inneholder volume i romertall. Men registerdatoen betyr heller ikke at en person er i live denne datoen. Vedkommende er bare nevnt i forbindelse med eiendomstransaksjonen som f. eks. kan liste opp tidligere eiere. Listen er basert på det jeg mer eller mindre tilfeldig kom over. Det kan være mye mer der. Kanskje er det mulig å identifisere disse personene i Norge. Dessverre brukes slektsnavnet sjelden i borgerboken i Bergen på 1600-tallet. Margaret Scollay ("quha went to Norroway"), daughter of William Scollay in Hourston. RS.43 II.206 Michael Scollay, burgess of Bergen, RS.43 V.260. David Scott, son of David Scott, burgess of Bergen, RS.44 III.117 David Scott, son of David Scott, udaller of Reafirth, RS.44 III.115 Henry Halcro, cooper, Bergen, son of William Halcro, merchant, Kirkwall RS.43 IV.413 V.239 262 277. William Halcro's spouse Jean Spence. William Halcro, burgess of Trondheim (Trandham), Norway, son of Robert Halcro of Cava. RS.43 V.55. Alexander Irving, burgess of Bergen, RS.43 V.230 Hendrick (Heirak) Johnson, in Storoe (Stour), Norway, RS.44 II.35 36 37, spouse of Katherine Olasdochter. Thomas Louttit, brabiner, Bergen, udaller in ?Button (Blettinswart), Ireland, RS.43 V.189 VI.404 407 Violet Louttit, daughter of Gelis Paplay and spouse of John Fraser, burgess of Bergen, RS.43 III.219 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, formerly in Walls (Wawis), RS.43 VI.67 76 218 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, son of Thomas C., merchant there, RS.43 VI.67 William Cromarty, in Bergen, Norway, son of Thomas C. in Kirbister, RS.43 IV.277 Thomas Cromarty, in Kirbister, Walls, RS.43 IV.277 397 David Spence, in Bergen, Norway, RS.43 IV.129 250 William Tait, in Bergen, RS.43 IV.117 Marjorie Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of James Seatter, burgess of Bergen, RS.43 VI.454 459 VII.19 Mary Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of William Pottinger, burgess of Bergen, RS.43 VII.19 James Widack (Windwick), in Bergen, Norway, RS.43 IV.304 305 Index to Particular Registers of Sasines for Sheriffdoms of Orkney and Shetland Preserved in HM General Register House volume I 1617-1660, edited by Peter D. Anderson. Published by Scottish Record Office 1990. Referansene er hentet fra indeksen og skal leses slik: RS.43 - Orkney Vol I - 01.09.1617-16.05.1621 Vol II - 04.06.1621 - 12.01.1625 Vol III - 00.01.1625 - 15.07.1626 Vol IV - 08.05.1630 - 06.08.1633 Vol V - 01.03.1634 - 02.02.1639 Vol VI - 06.02.1639 - 16.06.1647 Vol VII - 25.06.1647 - 24.06.1654 Vol VIII - 24.06.1654 - 09.06.1656 RS.44 - Shetland Vol II - 01.07.1623 - 30.07.1634 Vol III - 01.08.1634 - 09.07.1660 Det siste tallet i referansene er sidenummer i registeret. Dersom man ønsker å bestille bilder av registeret så er arkivet sitt katalognummer f. eks. slik: RS43/2/206 (i stedet for RS.43 II.206)

Vel - då er spenninga utløyst - med negativt forteikn. Birgitte Simonsdtr ser ikkje ut til å vere dotterdotter til Susanne. Haplogruppa vi har på Susanne si dotter Sofie er J1c-C16261T Testen vi no har fått etter Birgitte Simonsdtr har fått gruppa J1c7 - altså eit godt stykke unna kvarandre. Eg har gått gjennom morslinja til begge restarane ein gong til, men kan ikkje sjå noko som ikkje stemmer. Jaja, det er ikkje mange tre som veks inn i himmelen.

Mange takk Kristian for at du har ledet meg på rett vei. Brødrenes foreldre var fjellfinn Thomas Aslaksen Baal og Anne Marie Persdotter Päiviø. Begge var født i Karesuando i Finland, men Thomas vokste opp i Kautokeino. Per Thomas var født i 1914 i Bardu, men døpt i Lyngen i 1915. Foreldrene hadde da opphold i Skibotn. Aslak ble født i 1920 og hjemmedøpt av sin far. Dåpen ble stadfestet i Kirken i Lyngen i 1921. De oppholdt seg da på Helligskogen øverst i Storfjorden på grensen mot Finland, men foreldrene hadde ingen fast bosted. Familien var en omflakkende reindriftsame, noe de to sønnene også drev med, i hvert fall i yngre år. Det ser vel ut til at familien hadde en forankring til Storfjorden. Nå ble Storfjord utskilt fra Lyngen som egen kommune først i 1950. Når det gjelder Baalsrud er vi i dag vel bare fire gjenlevende som møtte Baalsrud under hans dramatiske flukt.

Arkivverket har nærmere 2000 kirkebøker, primært fra 1900-tallet, samt noen fra tidlig 2000-tallet, som er ferdig skanna. Disse har ikke blitt publisert så langt, fordi Arkivverket i lang tid har manglet et effektivt verktøy for "indeksering" av kirkebøkene, det vil de arbeidsoperasjonene som må til for å registrere hva hver enkelt skanna bildefil viser (sidetall, listetype og årstall). Nå skal det lages et nytt verktøy. I den forbindelse trenger Arkivverket å få alle kirkebøkene publisert, selv om de ikke er indeksert ennå. Arkivverket har publisert noen kirkebøker uten indeksering fra før, men i tida som kommer, vil det bli virkelig mange av dem. Som brukere vil dere særlig legge merke til at disse kirkebøkene har 100 års sperring fra sluttåret, uavhengig av om deler av kirkebøkene kunne vært fritt tilgjengelige. Uten indeksering av hver enkelt bildefil, finnes det nemlig ingen informasjon i databasen som kan styre om de enkelte bildefilene skal være fritt tilgjengelige eller ikke. En artikkel på digitalarkivet.no gir ytterligere informasjon, og spørsmål til Arkivverket vil som hovedregel bli besvart med henvisning til denne artikkelen: https://www.digitalarkivet.no/content/1698/skanna-kirkebøker-publiseres-inntil-videre-uten-indeksering La meg understreke at Arkivverket ønsker å få kirkebøkene indeksert så raskt som mulig, slik at alt som kan være fritt tilgjengelig for allmennheten, blir fritt tilgjengelig. Det er en ubetinget fordel for Arkivverket, at allmennheten er selvbetjente i størst mulig utstrekning. Still gjerne oppklarende spørsmål, dersom noe er uklart, så skal vi svare etter beste evne. Vi kommer derimot ikke til å gå inn i diskusjoner omkring valg og prioriteringer, utover det som er redegjort for i den nevnte artikkelen og i dette innlegget.

Interessant å sjå at ho KANSKJE var frå Bergen, og at dei ikkje veit opphavet hennar - men det fell altså på plass no. Fødd i Bergen av far frå Nordfjord. Familiebakgrunnen i Nordfjord er dramatisk, med ein ikkje fullbyrda dødsdom mot farmora hennar, som fekk barn med svogeren sin medan ektemannen var ved svenskegrensa som soldat under den store nordiske krigen.

Det dreier seg om det norrøne substantivet kveðja (f), som kan oversettes med hilsen. Se Fritzners Ordbog over det gamle norske Sprog: https://www.nb.no/items/4552850110752bcf0fdbcca272b5640d?page=385

Takk til Per Jacob for disse opplysningene og koblingen til min slekt fra Røysum på Hadeland. Han viser til mitt slektsnotat. Dette har jeg nå oppdatert med de nye opplysningene. Det kan ikke være tvil om at denne Lars Iversen "ved Sagene" var han som kom fra Røysum, siden han kalles Røsum da han giftet seg andre gang. I forlovererklæringen står det at det var holdt skifte etter hans første kone. Og at de hadde bare ett barn. De andre to må følgelig være døde i mellomtiden. Jeg ikke klart å finne noe skifte i skifteprotokollen for Aker. Da hans barn ble døpt i 1753 er det tilføyet i kirkeboka: meldt til Extr. Sk. mandt. Jeg vet ikke hva det betyr.

Bosted på nedre Ihlen som skipstømmermann, 51 år med fødested Lesja Verk. 2 sønner: Hans 15 år og Ole 13 år - begge med fødested Ihlen: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylke, Ekstrarulle nr. 11.1 (1771-1804) - side 68 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60055365000399 Side 71: Ole Olsen Qvam, 34 år med fødested Gudbrandsdalen - sædvanlig opholdsted Høvringen: https://www.digitalarkivet.no/db60055365000400

Sjøinnrulleringen - Trondhjemske distrikt, Utskrivningsvesnet, Sjøutskrivningen, Ekstraruller for Trondhjem distrikt, 1771 - 1804. #78 som det henvises til i rulle 1789, ref Grete sitt innlegg: Jens Iverssen Börde, f. 1768 i Gudbrandsdalen, bosted Købennhavn. Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylke, Ekstrarulle nr. 11.1 (1771-1804) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60055365000246 (Han er nevnt under gården Børde (Bøle) i Svatsumdalen, Vestre Gausdal i Ringebuslekter, men kun med fødselsår).

Si ikke det: "Det i Sagen under 31te Marts sidstleden optagne Præliminaire Forhør". Det er bevart forhørsprotokoll for perioden i arkivet etter Foto sorenskriveri: https://www.arkivportalen.no/entity/8de9808d-cb61-4d64-b72b-a57b90dda2f8?ins=AV Men de er ikke digitalisert og man må se dem på Statsarkivet i Oslo. "et under 18de f. M. ved Drammens Byes Jurisdiction erhvervet Forhør, Det finnesen forhørs- og politiprotokoller for Drammmen byting, i byfogdens arkiv. https://www.arkivportalen.no/entity/f75c02eb-0135-4606-a39c-bbef9ff64aff?ins=AV Heller ikke disse er digitalisert. Man må derfor til Statsarkivet på Kongsberg for å se på den.

Nå har vi fulgt opp to forslag fra dette forumet og endret litt på søkesiden: Det er laget en liten boks i øvre høyre hjørne med "Skru av variantsøk". Hvis man krysser av her, får man bare treff på eksakt samme stavemåte på fornavn og etternavn som i søkefeltet. F.eks. skriver man "Aleksander" får man ikke treff på "Alexander". I tillegg er det gjort en endring i bruken av tidsintervall. Nå er det hendelsesintervall. Tidligere ga det treff for kilder som overlappet med dette intervallet. De som har brukt Digitalarkivet mye, vil kjenne til disse mulighetene fra deres søkeside

Jeg er uvant med eldre svensk, men her er et forslag: Anno 1764 den 12te November vore undertecknade efter begiäran af Förmyndaren Rasmus Anderson i Diurskog och hölt laga(?) Boupteckning hos Enckan Anna Rasmus dotter i Diurskog efter hennes afledne Man Rasmus Rasmuson som aflade tilsamans ett Flicke Barn vid namn Ingiärd, för hvilcken är Förmyndare Rasmus Anderson i Diurskog som, then omyndigas räte bevactar, och befinnes som efterföljar, Nemligen:

Jeg ser at Dorte hadde farsnavn Andersdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000057386 I 1751 er det en Ole Andersen og Maren Harch som har datteren Wenche Cathrine til dåpen i Nykirken i Bergen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006050212

Se side 343 i gårdshistorien fra Øksnes, Gnr 80 Instøya https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108033?page=346

Etter oppfordring lager jeg en egen tråd om leilighetsfunn av ringerikinger. Heddal, 1745, Første søndag etter påske 'blev döbt et uægte Börn Moderen[?] '..[?] nu den afdöde Huusmand Erich Alfsöns datter Margit 'Faderen blev berettet at ...[?] være Johannes Gulbrandsön, som var kommen fra Ringerige, i[?] som hafde tienet i Hitterdal paa Tveter hos Björn Olsön, og i Vinter ...[?] herfra; Barnet blev kaldet Ole. https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320326

#58 (1845), Dimitteret Slave Gulbrand Johnsen Blili, f. på Hadeland, 56, middels, grått hår, blå øyne, ankom Fr.stad 3. sept. fra Slaveriet, forpasset til Hadeland. Fredrikstad politikammer, AV/SAO-A-10055/H/Ha/Haa/Haac/L0004: Passjournal, 1841-1862 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156759000013 #123 (1847), Dimitteret Slave Halvor Knudsen, f. Jevnager, 65, midels, grått hår og blå øyne, fra Slaveriet, forpasset 12. nov. til Jevnager. NB! På linja under navnet tror jeg det står «Lap», men er usikker. Fredrikstad politikammer, AV/SAO-A-10055/H/Ha/Haa/Haac/L0004: Passjournal, 1841-1862 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156759000017

Hei, Jan. Et forsøk på 1730-dokumentet i gjenpartsboken. Som Ivar prekevérte lenke til over. (Takk, Ivar!). Litt vrient å finne ut av skriverens små og store bokstaver, likeledes enkel- og dobbelt-v, «e» eller «æ». Og endel andre ord, for all del. 😉 Men skitt au - [541, siste innførsel] 01 Vii underteignede bekiender og tilstaar, at 02 have med hinanden indgaaet og slutted denne eftterskref- 03 ne Contract og foreening! 04 Først bekiender og tilstaar ieg Lars Olsen Sølfberg 05 og hermed giør vitterligt: at saa som der effter Guds 06 forsiun og fellis Venners raad og samtøcke, er be- 07 slutted een kierlig Ægteskabspagt imellem den Ær- 06 lige Unge Karl Ole Pedersen Berfelte[?] og min kiere 07 Stefdatter Ane Rasmusdatter Sølfberg, saa lover 08 og tillsiger ieg herved, at saa snart de virkelig ere 09 sammenkommen udj Ægteskab, skall de faa den hal- 10 ve Deel udj min paa boende Jord Sølfberg der skyl- 11 der tilhaabe 2pund 6marker Smørs Leye, med mig till 12 Brugs, dog saaledes, at de skall vere med mig udj 13 fellig saa lenge ieg og min Hustrue tilsammen Lever 14 og imidlertid skall ieg omgaaes med dennem som een 15 rett Fader imod sine Børn saalenge de skicker vell 16 imod mig, og saaledes udj fellig, som forskrevet 17 staar, med mig forbliver, Men naar ieg el- 18 ler min Hustrue ved Døden afgaar, vill ieg have 19 min egen villie og frihed, hvad enten ieg da 20 siden vill Bruger forblive med dennem udj fellig 21 eller og ieg, eftter min Hustrues Død , vill indlade [542] 01 mig udj nyt Ægteskab igien, og da ernære mig 02 sielf paa min egen tilhørende halve Deel som er 03 1pund 3marker udj Gaarden, saa jeg derom vill icke have 04 ringeste tilltale eller Disputter i nogen maade; 05 Og paa det disse toe unge Mennisker, som agter 06 sig udj Ægteskab at sammen komme, kand have 07 noget vist at heffte ved, da effterdj Bemelte min Stef- 08 datter Ane Rasmusdatter till det fulde Brug er Odels- 09 baaren og berettiged / : hvoraf ieg dog den største Deel 10 fra fremmede har indløst og tilbage Kaldet : / saa skall 11 de nu herved foruden de 4 marker Smørs Leye, som Pigen self 12 er eyende, hos mig Bekomme till fuldkommen Odel og 13 Eiendom – 23 marker Smørs Leye i samme Gaard, hvil- 14 ket giør tilsammen 1pund 3marker Smørs Leye, som er den 15 halve Deel af forskrefne Godtz udj Gaarden Sølfberg 16 saaledes som forskrevet staar, dog skall samme 23marker 17 Jordegodtz staa udj bemelte min Stedatters fulde ar- 18 velod, naar der skifftes skall enten effter mig eller 19 min Hustrue, saaledes som Loven tillholde, Men naar 20 ieg er død, skall bemelte min Stefdatter med hendes til- 21 kommende Mand Ole Pedersen have magt og frihed till 22 at indløse den anden helfften[?] udj Gaarden, uden ringeste 23 Hinder eller Forfang af dem eller de, udj hvis hender 24 Godtzed da kand vere falden, saa der da icke hellere 25 maa vere ringeste Disputte eller tiltale om denne post[?] 26 i nogen maade. 27 Derimod belover og forpligter ieg Ole Pedersen mig, for 28 mig og bemelte min tilkommende Hustrue Ane Rasmus- 29 datter, at saa lenge vi ere udj fellig med bemelte vores 30 Stefader Lars Olsen, skall vi alle tider vere hannem 31 hørrige og Lydige, og i alle ting som hans Børn, rette 32 og forholde os effter hans villie og Befahling, og om 33 det saa skulle hende sig, at hand effter sin nu till Æg- 34 tehavende Hustrues Død skulle enten ville vere for sig 35 self, eller og indlade sig udj nyt Ægteskab igien paa 36 det halve Brug udj Gaarden, saaledes som forskrevet 37 staar, da skall vi hverken føre nogen prætention paa 38 Godtzeds indløsning saa lenge hand Lever, ey hellere 39 forhindre, at hans da sidst igienlevende Enke maa 40 io sidde og ernære sig derpaa, saa lenge hun er god 41 derfor og udj Eenlig Stand forbliver, Og at denne 42 Contract og Foreening saaledes paa alle sider skall 43 blive fuldbyrdet og effterlevet, har baade ieg Lars 44 Olsen Sølfberg, saa og ieg Ole Pedersen tilligemed 45 min kiere fader Peder Bersetter[?] som gvarandeur[?] paa 46 min side, dette tillhaabe med egne Hender underskrevet 47 saa og venligen ombedet underteignede tvende Dan- 48 nemænd af Lavrettet, de dette med os till vitterlighed 49 ville forseigle, Actum Tonings Tingstue d: 13 martj 1730 50 Lars Olsen Sølberg, Ole OPSB Pedersen Berset 51 Peder PeASB Abrahamss: Lars[?] Boemerke 52 Bersettnes Boemerke till vitterlighed forseigler 53 Lars (LS) Rumme[?] Lars (LS) Frosetteren[?] Mvh

Ja, de kunne få dødsannonse i avisene. Det tok gjerne litt tid før familiene fikk dødsbudskapene, og dermed kunne det også ta tid fra dødsfallene fant sted, til de ble kunngjort. Med den sensuren som var i pressen, vil jeg anta at omstendighetene omkring dødsfallene ikke ble veldig konkretiserte. Dødsannonser kan du lete etter på Nasjonalbibliotekets nettsider: https://www.nb.no/search?mediatype=aviser Jeg antar at det er dødsfallet til "din" Hans Johan Nilsen som ble kunngjort i Folden 26. januar 1942: https://www.nb.no/search?q="Hans Nilsen"~1&mediatype=aviser&place=Fredrikstad&fromDate=19420101&toDate=19420131 Og det synes å være dødsfallet til "din" Reidar Oliver Olsen som ble kunngjort i Folden 22. juni 1942: https://www.nb.no/search?q="Reidar Olsen"~1&mediatype=aviser&place=Fredrikstad&fromDate=19420221&toDate=19421231

#68 (1825), Jacob Nilsen afsk: Artil., født i Gran sogn, 30, høy, brunt hår og blå øyne, til Christiania. Fredrikstad politikammer, AV/SAO-A-10055/H/Ha/Haa/Haac/L0001: Passjournal, 1816-1841 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156756000023 #40 (1828), Fridrik Nissen, født i Gran Sogn, 18, svær av vekst, lyst hår og blå øyne, til Christiania. Fredrikstad politikammer, AV/SAO-A-10055/H/Ha/Haa/Haac/L0001: Passjournal, 1816-1841 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156756000026 #70 (1831), Skorsteinsfeier Johannes Christophersen, 31, født på Hadeland, med kone Marie Andersdatter og [5.. ....ge Pigebørn], fra Frederikshald til Trondhjem. Disse ser ut til å være en del av et større følge. Fredrikstad politikammer, AV/SAO-A-10055/H/Ha/Haa/Haac/L0001: Passjournal, 1816-1841 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60156756000031

Jeg starter opp dette emnet siden jeg tilfeldigvis oppdager mange som er født i utlandet i mine søk i eldre digitaliserte kilder fra Trondheim. Fødested er, som vel kjent, ikke oppgitt i FT1801, så funn fra 1700-tallet kan i denne forbindelse være interessant. Håper på mange bidrag og man trenger for all del ikke gjøre det så omstendelig som nevnt her under - viktigst er navn og kilde 👍 Takk til @Per Morset og hans emne ref strays fra Gudbrandsdalen - ble inspirasjon til dette emnet 🙂 Man benytter (så langt det lar seg gjøre) den "mal" som gir en ryddig oversikt (enklere å finne igjen innlegg ved bruk av søkefunksjoner), slik Tore H. Vigerust viste til under strays-forumet på Slektsforum (mal) 2008: Sitat: Fra: sted, kirkesogn, fylke/amt og land hvis ikke Norge. Her fører du inn stedet individet/ene kommer fra. Bruk moderne ortografi på stedsnavnet hvis du kan dette, eller kildetekstens skrivemåte hvis du er usikker. * Til: sted, kirkesogn, fylke/amt og land hvis ikke Norge. Her skriver du navnet på stedet de er på. Moderne navn, eller kildetekstens stavemåte hvis du er usikker * Kilde: NB! Nøyaktig kildeangivelse Kildetekst: Nøyaktig avskrift fra kilden, i opprinnelig ortografi eller (også) i direkte ord-for-ord oversettelse i moderne språk. Ikke tolk kilden. * Dette er to nyttige hjelpemidler: NORGES CIVILE, GEISTLIGE OG JUDICIELLE INDDELING 1STE OKTOBER 1917 Dag Jukvam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen

Flyttet rundt her og der? I Minnesota E A Sather Census • United States Census, 1900 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M99R-GKS I Oregon Evin A Sather Census • United States Census, 1910 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MLY2-15G

3. august 1750: samme karen? Oldermand for Smede Lauget. https://www.digitalarkivet.no/db60160636000039 Samme karen? Ørchedalsøren under gaarden Hoff udi Ørchedals tinglaug. Død ca 1782 - ....ved døden afg. smeed Joen Christophersen Bierch

Brodahl, Johan Ernst Olaus Trondhjems borgerbok 1 1678 - 1743 13. april 1739: Joen Christophersen, født i Gudbrandsdalen, smed. Sør-Trøndelag fylke, Publikasjoner nr. 1 (1678-1743) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60150945000215 Brodahl, Johan Ernst Olaus Trondhjems borgerbok 2 1744 - 1793 6. mars 1747: Bredo Amundsen, født i Gudbrandsdalen, sadelmager. Sør-Trøndelag fylke, Publikasjoner nr. 2 (1744-1793) Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60160636000024

For både Jon Olsen Heyeren og sønnen Jonas er det fullt mulig å gjøre en god del undersøkelser uten å oppsøke lesesalen ved Statsarkivet på Kongsberg: Hajeren er ganske riktig et vann i Sandsvær. Det ligger langt innpå åsen på grensen mot Hof. Jeg kjenner ikke til fast bosetning rundt vannet, enda mindre noen som har brukt navnet som etternavn. I dette tilfellet kommer imidlertid etternavnet Heyeren fra Heieren i Norderhov på Ringerike. Det får vi vite 16/5 1744 da han og Anna Olsdtr. fra Strømsø i Drammen døpte deres «uekte» datter Marta på Kongsberg. De losjerte begge hos Jørgen Torkildsen i Glitre og hadde lovet hverandre ekteskap, står det. Eskild Abrahamsens enke Kirsten Jonsdtr., Åse Mikkelsdtr., Johannes Andersen, Jens Magnussen og husverten Jørgen Torkildsen sto faddere. Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 147 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610445 Vielsen sto 2/6 1745. Da opplyses det at Jon var enkemann og fra «Nordrehoug». Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 250 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610548 Går vi så til Ringerike slektshistorielags sider for transkriberte kirkebøker for Norderhov, finner jeg i Ministerialbok 2B 1726-1739 s. 155 nevnt: Kirkebøker (ringerike-slektshistorielag.com) Jon Olsen og Marte Olsdatter Heieren ved Ask g 1734 - barn: Mari 1735 27/11 Vielsen deres er notert under 14/1 1734, og da får vi vite at Jon var fra Heieren (s. 116). Men også de synes å ha «tjuvstartet», for under 22/2 1733 finner jeg denne dåpen (s. 48) selv om det ikke er anført noe om at barnet er født utenfor ekteskap: 2202 Nh Ole, f: Joen Olsen fra Hejren og Marthe Olsd: - fadd: Niels Pedersen, Erich Andersen, Berthe Sörensd:, Kari Andersd: I tillegg til sønnen Jonas, finner jeg kun en dåp i tillegg på Kongsberg der faren oppgis med etternavnet Heyeren: Jon, døpt 5/10 1749 Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 79 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610374 Her er spranget fra forrige dåp mistenkelig lang, så det der mulig at de kan ha oppholdt seg andre steder i mellomtiden. Det kan kommunikantprotokollene kanskje gi svar på. Der vil en kanskje også kunne få svar på når Jon kom til byen og om han da fortsatt var gift med den først kona si. Henne finner jeg ikke gravlagt i Norderhov. Jeg har ikke forsøkt å undersøke hvordan det gikk med de andre barna. Det må være sønnen Jonas vi finner i Sølvverkets 1765-manntall som 13 år og jungslemmer/bühntrekker ved et av verkets pukkverk med 6 års tjenestetid. Han oppgis å være født på Kongsberg, bo hos Abraham Hansen og være foreldreløs (Fad. og mod. Løs). Jonnas Joensen - Kongsberg Sølvverk 1623-1816, Saksarkiv - fagarkiv, Ansatte, pensjoner, bergallmuen, fattigvesen, kirker og skoler mv., Manntall, nr. 1b: Manntall over Kongsberg Sølvverks arbeidere, 1765 - Digitalarkivet Faren hans er nok den Jon Olsen Heyeren – eller Sorte-Jon – gammel gift mann fra Gamlegrenda og uten pensjon fra Sølvverket som 74 år gammel ble gravlagt på Kongsberg 12/1 1765. Han fikk et lite barn med seg i kisten, noe en mente at betød lykke på veien til det hinsidige! Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 264 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620139 Jeg finner ikke noe skifte etter ham, heller ikke er han eller de to konene hans nevnt i skifteregisteret for Kongsberg. Går vi til kommunikantprotokollen finner jeg Jon Olsen Heyeren til nattverd siste gang 2. pinsedag (11/6) 1764 som gift mann, og så får vi vite at kona, Anna Olsdtr., hadde gått fra ham (8. linje nedenfra på venstre side): Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/M/Ma/L0006: Kommunikantprotokoll nr. 6, 1761-1766, s. 179 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311405080181 Utfra det som står om Jonas i 1765-manntallet, er det sannsynlig at hun hadde reist fra byen. Grunnen til at hun var gått fra mannen finner vi nok i kirkebokas avdeling for åpenbare skriftemål i 1759. Først 11/10 skriftet piken Else Margrethe Pedersdtr. Tapelap for leiermål med gift mann Jon Olsen Heyeren i Gamlegrenda. Hun er hos Johan Henrik Danielsen Schielbach ved Mønsterplassen, står det. Det er i motsatt ende av byen fra Gamlegrenda. 6/12 s.å. skriftet Jon for leiermål med henne uten at det fremkommer noen flere opplysninger. Kongsberg kirkebøker, AV/SAKO-A-22/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1756-1768, s. 305 og 306 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620178 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620179 Jeg finner ingen barn av Else Margrethe døpt på Kongsberg, så enten må det dreie seg om et dødfødt barn eller så var det født og evt. døpt et annet sted. Jeg har heller ikke funnet Jon og Annas sønn Jonas konfirmert på Kongsberg eller gravlagt der inntil fylte 20 år. Han nevnes heller ikke i Sølvverkets 1771-manntall som imidlertid langt fra er komplett og omfatter bare rundt halvparten av de ansatte. Selv om jeg selvsagt kan ha oversitt noe, tyder dette på at Jonas forlot Kongsberg mens han fortsatt var tenåring noen år etter farens død. Kildene sier ikke noe om hvor han evt. dro, men en kan jo gjette på at han dro til moren – som altså var drammenser – hvor nå hun tok veien. Et par merknader til slutt: Tydeligvis en annen Jon Olsen Heieren, 71 år, gravlegges ved Norderhov kirke 3/2 1771. Abraham Hansen, Jonas’ husvert i 1765, synes ikke å være noe godt spor. Det eneste berøringspunktet jeg finner til ham er at også han bodde i Gamlegrenda og at han i 1765 var overslemmer ved Stadspukkverket. Han kan dermed ha vært Jonas’ overordnede og/eller arbeidskamerat. Selv var han født i 1730 med foreldre født h.h.v. på Kongsberg og i Christiania. Han var gift to ganger og begge konene hadde minst én utenlandskfødt forelder. Abraham Hansen - Kongsberg Sølvverk 1623-1816, Saksarkiv - fagarkiv, Ansatte, pensjoner, bergallmuen, fattigvesen, kirker og skoler mv., Manntall, nr. 1b: Manntall over Kongsberg Sølvverks arbeidere, 1765 - Digitalarkivet

Det er en egen tråd her på DA om bergversslekten Mago/Maggo for dem som er interessert. ------ Christen Christensen Kleve, født i Gudbrandsdalen. Konfirmert i Kleive kirke 13. okt. 1793, 16 år gammel. Møre og Romsdal fylke, Molde, Reknes hospital, Bolsøy, Kleive i Bolsøy, Ministerialbok nr. 555A01 (1759-1793), Konfirmerte 1792-1793, Side 157 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070911630065

Kanskje denne Lars Iversen var fra Røysum i Gran? Det er ikke mange andre Lars Iversen om passer så godt. Denne Lars og familien er også utførlig omtalt av Ole Arild Vesthagen i hans Slektsledd 1120-21., se side 19,20. Hans far var Iver Hansen Røysum, som også ble kalt Langeland, som farfaren Hans Hansen https://www.dropbox.com/scl/fi/kw0l3o2vfxplzd7t3im7h/1120-1121.pdf?rlkey=cklsbegzy179ejq8alpwozfow&e=1&dl=0 Soldat Lars Iversen f Røysum 1710 gmG 28.10 1734 Marie Jacobsd (?ca 1710-1751) Barn f i Gran 1 Hans Larsen dp DvergstenE 19.10 1735 2 Iver Larsen dp NordgardenE Skrukkeli 26.7 1739 (mora kalles Marie Larsd i KB 1739, men mange av Lars sine søsken fra Røysum er faddere, så det må være samme par) Ei Maren Jacobsd dp EnsrudE-G 3sFa 1710 – far Jacob Pedersen EnsrudE, seinere på MorstadE, MoldenE, d der 1720. Mor?? Flere søsken. Alder passer med Mari som begraves i 1751, se under. Ellers usikkert Så har familien dukket opp ved Sagene ca 1746, der en Lars Iversen får refs fordi han ikke hadde gått til alters på 6 år. De har tydelig bodd ved Lilllo – Lille Ou, og Lars har kanskje arbeidet ved Lillosaga (som seinere ble Spigerverket) I 1748 Kjøpte Lars Iversen ved Lille Ou et brunt framskap ved en auksjon på Korsvoll https://www.nb.no/items/48fbff20c600b00abee6131115f08ff7?page=297&searchText=%C2%ABLars%20iversen%C2%BB%20lillo Lars Iversen og kona Mari Jacobsd hadde barnedåp der 1747 3 Anne Larsd, ved Lilleoue dp 29.10 1747 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043326147 - https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050231 Så døde trolig Mari Jacobsd ved Saugene i 1751, fc 1710, b 18.3 1751, 41 år. Ektemann Lars Siversen! Aker MB nr 8 s 205 -: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050513 Lars giftet seg igjen seinere samme år OG KALLES DA RØSUM! trol. 19.7 1751 – enkemann Lars Iversen Røsum og pigen Karen Christophersd Oslo Domkirke MB 7 s 248 https://media.digitalarkivet.no/view/7367/128 vielse 20.10 1751 - Lars Iversen Røsum og Karen Kristoffersd / Christophersd Oslo Domkirke MB 4 s 40 https://www.digitalarkivet.no/kb20061005010199 De får 3 barn i løpet av noen få år: 4 Iver Larsen - ved Bejerbroen, dp Aker 23.4 1752 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043352661 - https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050355 5 Inger Maria Larsd - far sagmester, dp Aker 25.11 1753 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043355534 - https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050366 6 Ole Larsen - SandakerE dp Aker 25.1 1756 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043359775 https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050385 Deretter blir de borte fra Aker!? Et maken foreldrepar har et barn til dåpen i Bragernes i 1763, men om det er «vår» Lars Iversen, er helt usikkert: Berte Larsd dp Bragernes 13.1 1763. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000005542717 Hvor ble det av familien? Barna? Jeg har ikke sjekket om de døde. Annet: Lars Iversen Ou-Hougen fadder 30.6 1748 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043327121 Lars Iversen fadder i 1748 til Engebret Kristoffersen og Berte Hand LilloEs barn https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043327417 I fadderlistene ser jeg flere med farsnavnet Kristoffer som evt kan ha vært i familie med kone nr 2 Karen Kristoffersd, men jeg har ikke sett mer på det. Mvh PJD

KB Aker 1746, 7. desember: Publ. Abs. Lars Iversen ved Saugene, komen fra Hadeland, for alterets forsømmelse i 6 år.

En kar fra Lesja med flere jern i ilden: - KB Aker 1735, 13. mars: Publ. Abs. Kari Gundersdatter Hellerudejer besovet af Jacob Johansen Tienestedreng paa Tveten. - KB Aker 1735, 10. juli: Publ. Abs. Jacob Johansen tienende paa Tveten for Lejermaal med Kari Gundersdatter paa Hellerudejer. - KB Aker 1736, 18. mai: Guri Larsdatter, Tienestepige paa Tveten besovet af en Ægtemand fra Lessøe Jacob Johansen Maggo som same tiid tiente paa Tvetenog nu bortrømt saasom dette var det 3die Leiermaal han udi et aar havet begaaet.

Dette var et litt artig sammentreff. Jeg var akkurat ferdig med farsslekten til et søskenbarn av meg. Våre mødre var søstre, så det er ikke min direkte slekt. Men slekten går tilbake til Kikhorn via Rasmus Knutson's datter, Ingeborg Rasmusdtr. Kikhorn/Frislid.

Hei, Sissel! Jeg foreslår at du legger fram den konkrete problemstillinga her. For det første kan det tenkes at den lar seg løse med utgangspunkt i digitalisert arkivmateriale. For det andre vil en presentasjon av problemstillinga åpne for at flere kan delta i en diskusjon / idémyldring om hva slags arkivmateriale i Statsarkivet på Kongsberg som kan være verdt å undersøke. Man må jo ha en idé om hvilket arkivmateriale man skal lete i.

Det høres veldig rart ut. En bror kan da ikke være habil. Jeg har ikke sett at en bror har blitt oppnevnt som en av vurderingsmennene i et skifte på Nordmøre. Og jeg har gått gjennom alle på 1600-tallet og de første tiårene på 1700-tallet. Men en som var enkas lagverge, eller til stede på vegne av de umyndige, kunne også være en av de to vurderingsmennene. Naboer ble ofte oppnevnt som en av de to vurderingsmennene på 1600-tallet. Men jeg har ikke sett at en bror, eller svoger, har vært en av de to.

Nokre ord til Evens siste innlegg: Linje 29: ...Foran- Linje 30: dring.....Saligheds Eed Linje 35: 24 dennes [altså, 24 mai]

[418a] 01 Aar 1832 den 19de Maii, blev Retten sat i Aass Thingstue 02 til Continuation af Justitssagen mod Drengen Jørgen Diderich Christiansen 03 og Dennes Forældre; betjent af Sorenskriveren i Overvær af undertegnede 04 Vidner. Hvor da! For Referenten var Proc Sehestedt 05 tilstæde, der begjærede de Tiltalte forelæst deres Forklaring under 06 Forhøret og examinerede efter Omstændighederne. Fremtsoed Dren- 07 gen Jørgen Diderich Christiansen, løs og ledig, som, paa Examination 08 nu forklarede, at det ikke er rigtig hvad han forhen har opgivet. 09 angaaende at han kjøbte Hvedebrød for den halve Spdl han havde faaet 10 af Forældrene, da han bortkastede eller tabte Denne i Drøbak, 11 og dette gav Anledning til at han tog Tegnebogen, hvoraf han si- 12 ger at han udtog ½ Spdl som han vexlede hos Hudecke [??] 13 bortkjøbte han deraf i Hvedebrød 44s: da han hjembragte, saa- 14 vist han erindrer 16s. I Smaapenge. Han forklarer at det 15 var nogle Smaabørn som solgte Hvedebrød i Kurver, og var 16 det nok en Datter af Matros Anders Andersen paa Raakeløkken, 17 samt en Datter af Samuel Glasmester og en Datter af Halvor 18 Saltboden, men hvor meget han kjøbte af hvem kan han 19 ikke erindre, og var der heller ingen som saae at han 20 havde Tegnebogen oppe da han udtog den halve Spdl af Bogen ude 21 paa Tomten ved Samuelsens Gaard. Han havde alle Sed- 22 lerne[?] oppe ved sidstnævnte Leilighed, men om han mistede nogen 23 deraf, kunde han ikke sige, da han ej lagde Mærke dertil. 24 Drengen blev spugt, hvorfor han ikke, da han havde faaet Tegne- 25 bogen, kjøbte hvad hans Forældre havde sendt ham efter, nemlig 26 Brød og Sild, men hvortil svarede han, at han ikke tænkte der- 27 paa eller torde tage fleere Penge af Tegnebogen, men ville 28 bringe den hjem. Den anden lille Dreng Hans Christoffersen 29 benægtede at han saae sin Broder udtage Penge af Bogen, 30 Dem[?] han ikke fik see førend han, som forklaret under For- 31 høret, næsten var kommen hjem til Forældrenes Huus, 32 og fortalte hans Broder da at have taget ½ Spdl af de 33 Penge som fandtes i Tegnebogen. Bemeldte Jørgen 34 Christiansen forklarede derpaa at han vexlede den ½ Spdl hos 35 Madme. Heidecker[?], og kjøbte sammesteds ½ Fjerding Sukker 36 som han betalte med 3s, og fortærede han og Broderen Suk- 37 keret, dog var den sidste ikke med ham hos Heidecker[?] [418b] 01 Iøvrigt vedblev han sin Forklaring under Forhøret, og benæg- 02 tede at være tiltalt eller straffet forhen for nogen Forbrydelse 03 Igjen fremstoed Christian Gundersen Scheppelet[?], som fore- 04 læstes sin Forklaring under Forhøret, og som han erkjendte for rigtig; 05 og paastoed fremdeles at han ikke har taget 2s: af de Penge som 06 laae i Tegnebogen, men erkjender fremdeles at han har handlet 07 urigtig ved ikke at levere Tegnebogen tilbage ved Auctions- 08 stedet, eller i det mindste om Morgenen at søge Oplysning 09 om Ejermanden dertil, hvorimod han var godtroende nok 10 til at antage at hans Søn, saaledes som han foregiver 11 havde fundet den; Han vedblev fremdeeles at paastaae 12 at han Søn fik ½ Spdl. med sig, da han gik hjemme ifra, 13 og hvilken ½ Spdl hans Søn sagde at have Kastet bort, og samt at 14 han havde bortkjøbt i Gotter[?] paa 16s: nær, men hvilke 16s: an- 15 gjeldende Christian Schepellet[?] ikke tog til sig, efter hans Udsigende, 16 hvorimos hans Søn Jørgen siger at han lagde de 16s: i Bod- 17 skuffen da han kom hjem. Bemeldte Dreng forklarede 18 ogsaa nu at han modtog den halve Spdl af sin Moder, da 19 han gik til Drøbak. Løs og ledig var ogsaa tilstæde 20 Christian Schepellets[?] Hustrue Karine Hansdatter, som ikke 21 havde videre at forklare end hvad hun forhen har opgivet, 22 og kunde heller ikke nu angive andet end Skrækken for at have geraadet 23 i Ulykke som Aarsag til at hun gjemte Tegnebogen paa det Sted 24 hvor den blev fundet. Hun har forhen aldrig været tiltalt 25 eller straffet for nogen Forseelse. Sluttelig erkjendte hun 26 at hendes Søn modtog den ½ Spdl af hende for at kjøbe Brød 27 og Sild for og Resten bringe med sig hjem. Derefter 28 fremstoed lensmand Nordbye, som vedtog sin i Forhøret 29 vedtagne Rapport af 31 Marts sidstleden uden [??]- 30 dering eller Tillæg, og hvorpaa han aflagde ??heds Eed 31 paa Lovens Maade. Sehefeldt derefter, for at iagttage 32 det videre Fornødne i Sagen, begjærede Samme udsat til en 33 for Dommeren behagelig Tid. 34 Eragtet: 35 Sagen udstaaer til Torsdagen den 24demars[?] for igjen at fore- 36 tages Kl, 12 [underskrifter] Mvh Og et langt PS: Jeg har en lei tendens til å bli revet med av innholdet i de dokumentene jeg forsøker meg på. Og skjebnene til de innvolverte. Er dette to små gutter som har blitt sendt til byen for å kjøpe brød og sild, har funnet en lommebok og (naturlig nok) kjøper seg delikatesser som hvetebrød og sukker for rikdommene (½ Speciedaler[!]) Og blir av en eller annen grunn hektet for tyveri, Og foreldrene for heleri? Jeg har før vært imponert over datidens nitide rettsvesen - vitner for og imot, overlegninger for og imot, selv for den minste forseelse. Men her må jeg si at jeg ikke er det minste imponert . . . Akter å forsøke meg på videre tyding av de neste dokumentene, og håper at en slags rettferdighet vil skje fyllest. - I morgen en gang 😊 Mvh PPS. Formatteringen er, av en eller annen grunn, ikke venn med meg i aften. Beklager.

Vi er veldig glade for de som arbeider systematiske med å lenke et område. Det er mange enkeltpersoner som systematisk lenker en eller flere kommuner. Det kan vi se fra statistikken. For øyeblikket er det litt over 70 kommuner som har et snitt på over 5 lenkede personforekomster pr innførsel i 1910 folketellingen. Det er 4 kommuner som har over 8 i snitt. Det er Snåsa, Leksvik, Fjell og Finsland. Leksvik har bare 0,3% av personene i 1910-folketellingen som ikke er lenket til andre kilder. Jeg kan bistå de som forsøker å dekke en hel kommune med å gi lister over personer som ikke er lenket.

Jeg legger inn en merknad om innbindinga av kirkeboka ser tilforlatelig ut fra og med blad nr. 15 og det originalt påførte årstallet 1729, men at blad nr. 1-14 synes derimot å være innbundet hulter til bulter, uten at jeg her og nå kan avgjøre hva som er riktig. Det er vel sannsynlig at noen blad mangler fullstendig. Kirkeboka er restaurert og innbundet på nytt i nyere tid, trolig på begynnelsen av 1900-tallet. Sidetallene og en del årstall synes å være påført i den forbindelse, og det kan se ut til at en del blad er bundet inn i feil rekkefølge. Fra og med blad nr. 15 og det originalt påførte årstallet 1729 ser innbindinga riktig ut, men blad nr. 1-14 synes derimot å være innbundet til dels hulter til bulter. Det er sannsynlig at noen blad mangler fullstendig. De indekserte årstallene for blad nr. 1-14 må derfor tas med vesentlige forbehold. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/8483

Jeg tror det er bingo!

Det er doktorens navn, Frantze. Han står oppført ved nr 10 og 13 også

Den gamle startsiden hadde en boks med tittelen Siste debattinnlegg som har forsvunnet fra den nye. På den nye startsiden har forumene blitt avspist med en knapp helt nederst på siden, under lenker. For meg er forumene en veldig viktig del av Digitalarkivets tjenester, så jeg hadde ønsket at de hadde vært mer synlig fra startsiden, slik det var i den gamle versjonen.

Nokre ord... Linje 26: forlods Linje 32: ...F. Hansens Boe...

Eg har komt over ein god del originale gamle dokument frå ein gard i Nordfjord, Sølfberg / Sølvberg Det eldste er frå 1710. Nokre av dokumenta er det laga godkjende maskinskrivne avskrifter av, men ikkje dei eldste. Det handlar nok om eigedom / kjøp / salg / skifting Vedlegga viser headingen på side 1. et er underskrive av 2 personar og ser ut som ein stadfesting / regisgrering - sjå kopi av underskrifta. Eg lurer på kvar eg skal søke om eg finn dette doumentet. Korleis kan eg eventuelt få hjelp til å "oversette" det til forståeleg tekst for meg. test dok til DA.pdf

John Johnson in the Washington, U.S., State and Territorial Censuses, 1857-1892 NameJohn JohnsonGenderMaleRaceWhiteMarital StatusSingleResidence Age30Birth Dateabt 1862Birth PlaceNorwayResidence Date1 Apr 1892Residence PlaceTacoma, Pierce, Washington, USARelation to HeadHeadLine33Page18 Household Members (Name)AgeRelationship John Johnson30Head https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/records?recordId=209122&collectionId=1018&tid=&pid=&queryId=cec2ddb2-fd9d-4503-9d28-47fc9d9ec7aa&_phsrc=ANl21&_phstart=successSource NameJohn Johnson GenderMale RaceWhite Marital StatusMarried Residence Age30 Birth Dateabt 1862 Birth PlaceNorway Residence Date1 Apr 1892 Residence PlaceTacoma, Pierce, Washington, USA Relation to HeadHead Line29 Page40 Household Members (Name)AgeRelationship John Johnson30Head Ella Johnson22 https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/records?recordId=253652&collectionId=1018&tid=&pid=&queryId=df315af8-640b-4db3-b4a8-0b0760b9208d&_phsrc=ANl22&_phstart=successSource Denne er ikke sannsynlig NameJohn Johnson GenderMale RaceWhite Marital StatusMarried Residence Age28 Birth Dateabt 1864 Birth PlaceNorway Residence Date1 Apr 1892 Residence PlaceTacoma, Pierce, Washington, USA Line2 PageJ-11 Household Members (Name)AgeRelationship Martin Johnson19Head Chris Johnson12 John Johnson28 Olga Johnson27 Mamie Johnson1 https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/records?recordId=489546&collectionId=1018&tid=&pid=&queryId=0d66ed5d-2d3a-4602-806e-c25f8a1db7e5&_phsrc=ANl24&_phstart=successSource

Tante mi (f. 1927) hadde ei brevvenninne, muligeins frå Sogn og Fj., som gifta seg med onkelen sin. Dette kan ha vore omkring 1950. Trur ikkje det er ofte det skjer, for eg har ikkje komme over noko tilfelle i dei mange bygdebøkene eg har lese.

Think it is Carthage which is in Miner county, South Dakota (or Dakota Territory).

Det var eit sterkt vitnemål - og eg trur ikkje tilhøva i Nordfjord er annleis enn på Nordmøre.

Men det var ikkje eg som knekte koden!

Forsøk: Item Samma dito bleff döpt ett pigebarn fra Aspang kallat Anna fadern Iffwer Erichson Modern Anna Olsdr. Mannfadder Asmund Andersson i Renberg[?] [neste side] Tord Olson i Prestgården : Qvinnefaddrar Anna Ing- waldsdr. i her[?], Börte Erichsdr. i Aspang. Mvh

En liten oppfølging på "feil" innbinding og datering av noen av kirkebokens sider. Siste ark i protokollen for de som er interessert. Det kan se ut som om siste side i protokollen har lidd samme skjebne som ark 7. Satt inn feil vei. Det som nå fremstår som folio 184b kan være fortsettelse av folio 11b, altså 1727. Mens folio 184a er for 1728.

@Jan Engedahl har antakelig rett i at årstallet 1725 kan være feil. Sidetallene er påført i nyere tid, sannsynligvis i forbindelse med restaurering / ominnbinding, og det samme gjelder en del av årstallene og ymse andre skriblerier. Ved restaurering kan bladene ha blitt sammen i gal rekkefølge. Det oppslaget som er indeksert med sidetallet "7" (https://www.digitalarkivet.no/kb20061220610008) har 2. juledag ("Feria 2da Nativ") som siste dato på venstre side av oppslaget, mens første dato på høyre side av oppslaget er 2. søndag etter påske ("Dom: 2 post Pascha"). Det virker helt opplagt at disse to bladene opprinnelig ikke har fulgt umiddelbart etter hverandre, og spørsmålet er om ett eller begge har blitt feildatert til hhv. 1724 og 1725 i forbindelse med restaurering. Det fremste holdepunktet i denne sammenhengen må være et forside og bakside av ett og samme blad naturligvis hører sammen. Videre kan man studere de oppgitte datoene, samt - ikke minst - den nummereringa av dåpene som skimtes i margene. Det finnes også noen holdepunkter i form av originalt påførte årstall, som "1726" på venstre side av oppslaget her: https://www.digitalarkivet.no/kb20061220610012 Når det gjelder året 1727, så starter dette med det originalt påførte årstallet "1727" på forsida av bladet som i nyere tid er nummerert "14": https://www.digitalarkivet.no/kb20061220610015 Blar vi videre til neste bilde (https://www.digitalarkivet.no/kb20061220610016), viser dette bildet til venstre naturligvis baksida av bladet med "1727" påført. Neste blad, til høyre, har det originalt påførte årstallet "1729", så mellom venstre og høyre side av dette oppslaget mangler tilsynelatende et antall blader som omfatter store deler av 1727 og hele 1728.