Toppliste

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Jeg har fått spørsmål om noen tanker jeg har gjort meg.Jeg sitter med laptop, eller stasjonær pc, bruker kun Chrome. Mine kommentarer er altså ikke om bruk på telefon (jeg bruker aldri telefon i denne sammenhengen). Jeg er sikker på at mange har meldt inn mye av dette allerede. Jeg har lagt mine tanker i en pdf, håper det er greit. Jeg har nok mange flere tanker om dette, men jeg skal ikke være for negativ, jeg hater nemlig endringer, og det farger nok mitt syn. Jeg har derfor begrenset meg til det jeg ønsker skulle vært anderledes. 🙂 (pdf-filen er skannet og virusfri). nytt Digitalarkiv for hvem.pdf

Invitasjon til Arkivverket & Kristian . Besøk på Nauen Slektsenter – Erfaringer med ny visning av skannede kirkebøker Kjære Arkivverket, Vi ønsker å invitere dere til et besøke Slektsenter på Nauen for å gi et innblikk i hvordan den nye visningen av skannede kirkebøker påvirker brukere – spesielt oss som jobber med slektsforskning. Mange opplever at utviklingen av denne løsningen ikke helt samsvarer med behovene til slektsforskere, og det virker som utviklerne mangler innsikt i hvordan vi faktisk arbeider. Derfor vil vi gjerne at dere tar turen innom senteret vårt for å se hvordan endringene påvirker oss i praksis, og for å få direkte tilbakemeldinger fra aktive brukere. Her får dere mulighet til å oppleve hverdagen til en slektsforsker, med alle de små og store utfordringene det innebærer. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til Nauen Slektsenter, og håper dere tar dere tid til å besøke oss. Sammen kan vi bidra til å gjøre kirkebøkene enda mer tilgjengelige og brukervennlige for alle som leter etter sine røtter. Ta gjerne kontakt for å avtale tidspunkt for besøket. Vi ser frem til å møte dere og ha en god samtale om veien videre! Med vennlig hilsen Leder Slektsenter, Nauen

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Jeg bruker hovedsaklig skannet kirkebøker og har nå testet de "nye" sidene i noen dager. Dette var ikke bra. Ved tidligere kontakt med dere ble det oppgitt at "brukslenke for sidevisning" ikke skulle endres og har derfor kun brukt denne som kilde. Men nå skal dere likevel endre den? Mye bortkastet arbeid med andre ord. Hvorfor kan ikke det gamle oppsettet med visning og menysett brukes også i det nye "Digitalarkivet"? Det nye dere har laget minner meg mer om tivoli enn en seriøs nettside. Det blir for mye rot med alle de grønne knappene fordelt rundt kirkebøkene og kan virke ut som at knappene nå skal være mye mer viktigere og fancy enn selve kirkeboken. Greit at man skal oppgradere basen. Men det går likevel an å bruke den gamle oppsettet og evenuelt legge inn et par ekstra knapper oppe til andre ting. Nå er det bare fælt å se på og mye mer tungvint å bruke. Ser nesten ut som at dere har kopiert Ancestry. Men gjort det mer styggere. Digitalsidene er også blitt merkeligere å bruke. Hvorfor gå over til å bruke dagens kommuner i også de gamle kirkebøkene. Dette blir helt feil og stemmer ikke med virkeligheten. Når man velger fylke så blir alle kommunene merket. Hvorfor? Tidligere kunne man enten velge "alle" eller bare enkle kommuner/sokn. Nå legges det opp til at man må gjøre flere valg for å komme til den rette kommunen og dermed mer tungvint å bruke nettsiden når man bruker den digitale versjonen. Nei, så dette var ikke bra. Skjønner at dere må gjøre endringer inne i basen for å kunne utvikle nettsiden, slik at det blir plass til mer. Men man trenger jo ikke å endre selve nettsidene, med menyer og skjermbilder. Dette kunne ha vært likt og evenuelt hatt noen ekstra knapper for tilpasse seg den nye databasen. Men så velger dere å total endre alt og gjøre det verre å bruke for brukerne. Blant annet at de nye "skanna" kirkebøkene får et mer tivoli-preg. Lurer på hvor mye det har kostet?

Vil muligheten å flytte det skannede bildet ved å bruke piltastene på tastaturet komme? Tidlig i tråden skrev DA angående dette: "Vi er spent om det vil være konsensus i tilbakemeldingene fra brukerne, når det gjelder dette." Ja, det er uansett viktig for meg, og sikkert også for det tause flertall. De svenske og danske digitalarkivene har piltastemuligheter ved bildevisningene. Så dette viser behovet.

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Kjeldeinformasjon er etter mi meining nyttig på mange måtar, og der står det også om spesielle forhold som f.eks. at årstal manglar, sider i protokollen er blitt borte eller andre ting som er nyttig å få med seg. Men kjeldeinformasjonen høyrer etter mi meining heime på innhaldssida, slik som det var i det gamle systemet. Ein treng ikkje å dragse på detaljert kjeldeinformasjon når ein skal bla frå side til side i protokollen.

Sukk. Den permanente brukslenken for sidevisning blir altså ikke permanent lenger, selv om vi ble lovet det ved forrige korsvei. Så langt jeg kan se blir systemet langt mer tungvint å bruke, spesielt når man skal notere ned kildehenvisningen. Jeg går igjennom en aktuell kirkebok og noterer ned, som jeg pleier, følgende: Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426620227 (Det siste nummeret legger jeg selv til.) Det er denne informasjonen vi oppgir i debatter her i Digitalarkivet, og det er samme henvisning jeg legger inn i mine private slektsoversikter. Hvis man nå skal sammenstille "Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1826-1843, s. 10, nr. 15" må man kopiere flere rader i det nye opplegget for å få samme resultat. Dette er tungvint og lite brukervennlig. DTH

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000044324598 Ved forsøk på å gå til skanna versjon hamnar eg her: Etter å ha bladd meg fram til rett side i det gamle systemet: https://media.digitalarkivet.no/view/8597/245 får eg følgjande referanse: Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 9 (1776-1821), Fødte og døpte 1819, Side 492-493 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319630576 Men dersom eg klikkar på den permanente lenka er eg like langt, den går til den same tekstsida som over. Så oppdagar eg så og seie ved ei rein tilfeldigheit at dersom eg zoomar ut sida får eg opp ein boks til høgre: Men eg ser framleis ikkje noko kyrkjebok. Det nye systemet er uansett håplaust, sidan alt anna enn den skanna sida tek opp størstedelen av skjermen. Ver så snill. Ikkje øydelegg dei skanna kyrkjebøkene! La oss i det minste få behalde den gamle visninga til alle barnesjukdommane i det nye visningsprogrammet er luka vekk!

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Alt jeg har sett så langt av denne nye tjenesten virker amatørmessig. Her har det sviktet på alle plan; fra utviklere som neppe driver med slektsforskning og kjenner systemet og hva brukerne trenger og vil ha av funksjonalitet og brukergrensesnitt, til de som sitter med ansvaret og har sluppet denne oppdateringen ingen har spurt etter. Lenge før en slik oppdatering/alfa-versjon skulle nådd brukere flest skulle dette blitt testet ut av en testgruppe som bruker disse tjenestene jevnlig. Istedet har man kun tatt imot tilbakemeldinger på Facebook. Så lenge den gamle/nåværende versjonen er oppe og fungerer holder jeg meg til den, så “kaster jeg inn håndkledet” når den nye versjonen blir eneste mulighet når den tid kommer.

Jeg er så hjertens enig. Og den "skrivemaskin-fonten fra 70-tallet" som er brukt på informasjonen er slitsom for øya. Trodde først det var en "programmeringsside" eller noe sånt... 😂

Takk, Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s.10 skal nok fungere (og så trenger jeg bare å legge til nummerhenvisningen). Hadde jo vært kjekt om "Kirkebok" fikk en nærmere spesifikasjon etter hvert ... Men jeg må altså tilbake fra fullskjermløsningen for å få kopiert den nye brukslenken (?), hadde vært en fordel med færre operasjoner ... DTH

På kyrkjebøkene føretrekkjer eg med få unntak "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene". Er det mogeleg å få behalde denne mogelegheita i tillegg til det velkjende formatet som @Dag T. Hoelseth etterlyser ovanfor?

Bildene har blitt bedre en de uskarpe bildene. Men de er fortsatt litt utydelige. Det er ikke så bra som det var før disse endringene ble foretatt. Se forskjellen i disse to skjermbildene. Det øverste er slik det var før. Det nederste er slik det har blitt nå. Dette er slitsomt for øynene når man skal lese gjennom mange protokollsider. Vil det bli gjort noe med å skjerpe og kontrastjustere bildene, slik at de blir like bra igjen som før?

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

Var akkurat inne å skulle se i noen kirkebøker igår, og merket jo selvagt at det da "plutselig" hadde blitt ny visning for å se på kirkebøker osv!. Må vel kort og godt si at den gamle løsningen var bedre!!. Altfor mye scrolling og klikking for å få manøvrert meg gjennom denne nye måten, og for min del et klart tilbakeslag når det gjelder ALT ang det gjelder å lete i kirkebøkene. Mer tungvint, og tar lenger tid også!!. Noen måte å kunne velge å bruke den gamle GODE måten å se kirkebokvisningen på?? (Håper virkelig det!!). Dette er ikke noen ideell løsning!

Då hadde eg altså rett. Dette var skuffande, sidan endringa truleg vil vere til det verre for størstedelen av brukarane. Men var det ikkje krav til universell utforming også då den forrige løysinga vart utvikla rundt 2016? Likevel fekk ein til ei løysing der ein brukte mindre luft, mindre skrift, færre knappar og som har fungert svært godt.

Det som var kjekt med den gamle løysinga (på PC) var at ein kunne flytte biletet lynraskt opp, ned eller til sides ved hjelp av piltastane, samt bla like raskt frå side til side med shift+piltast. Å måtte klikke i biletet og føre det rundt er mykje meir tungvint. Eg har heller ikkje noko scrollehjul på touchpaden. Utviklarane må hugse at mange brukarar sit med bærbar PC på rundt 15 tommar, og då kan ein ikkje vise heile biletet på ein gong samstundes som det er zooma inn slik at teksten er lesbar. Det er heller ikkje alle brukarar som ser like godt. Difor må det vere enkelt å flytte biletet rundt.

Ja - det store spørsmålet er "for kven" - og eg med fleire har brukt svært mykje tid på Histreg siste tida, som er begynt å bli ei svært god kjelde. Med litt innøvde teknikkar kan eg lenke saman ei heil rekkje oppføringar på kort tid. Men det forutset at eg får kontrollere den skanna originalen, sidan mange av oppføringane er forvrengde til det ukjennelege. Eg prøvde å revidere ein person med 10 postar som alle måtte kontrollerast - og eg må heilt ærleg seie: Dette gidd eg ikkje. SÅ mykje ledig tid har eg ikkje.

Dette sjokket har eg også fått i dag - i staden for å kome rett til skanna versjon og kontrollere avskrifta på 3 sekund - frykteleg demotiverande må eg seie..

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

Jeg har brukt Digitalarkivet og alle de gode løsningene som var der så langt tilbake jeg kan huske, ca 90-tallet. Jeg har vært veldig fornøyd, men etter den siste transkriberingen, hvor det var uhyggelig mye feil, er det en nødvendighet og få opp original kirkebok for å få med seg riktig og nødvendig informasjon, som rette navn, rett fødsel/dåp, rette foreldre og bosted, samt faddere. Dette var enkelt, men har nå blitt en arbeidskrevende og unødvendig vanskelig prosedyre. Må bare si at disse nye løsningene fungerer dårlig og gjør at jeg er svært misfornøyd ! Sånn kan det ikke være. Det ødelegger gleden ved en kjær hobby. mvh Gerd Wera Karlsen

En ting som jeg umiddelbart har lagt merke til med den nye løsningen, er at rulling med muse-hjulet gir zoom inn/ut. Ikke som før, rulling opp og ned i bildet, og høyre/venste når du holder skift-tasten nede. Dette blir veldig tungvint når man holder på med avskrift fra protokoller. Da må man skifte mellom skjermbilder, flytte bildet oppover manuelt og så til bake til Word. I tillegg til flere manuelle operasjoner, medfører det økt belastning på håndleddet med påfølgende risiko for plager og betennelse. Rulling med muse-hjul betyr i aller fleste programmer skrolling opp og ned i bildet. Slik er det i alle nettlesere og i Word og mange andre programmer. I de aller fleste programmer kan man zoome inn/ut med å holde ctrl-tasten nede og rulle med muse-hjul. Slik er det i gammel versjon i Digitalarkivet. Og slik bør det fortsatt være i ny versjon,

Jeg takker for de bidragene du har kommet med. Vi skal innføre så raskt vi kan at hvis sted for dødsfall er fylt ut, så skal det ikke lenkes maskinelt. Det vil låse personsider for maskinell lenking og delenking som jeg tror i stor grad vil tilfredsstille det du og flere andre har bedt om. Allerede nå kan man begynne å fylle ut dette feltet. Jeg skal varsle når det er implementert. Foreløpig regner jeg med at det blir før påske.

Vi hadde en release i dag der det legges inn en advarsel på personsider hvis systemet mistenker feillenking. Varslet fjernes enten ved å delenke eller å markere som sikre. Vi vurderer å legge inn flere sjekker og kanskje også advarsler når man lenker. Som mye annet, er det en prioritering av ulike forbedringer og fjerning av bug. Oppgraderingen medførte at histreg var utstabil rundt kl 15 i dag. Vi legger vekt på redusere feillenking både med algoritmer og i brukergrensesnittet. Vi oppdaget at en del feillenker er laget manuelt. Vi håper advarslen vil bidra til å redusere antall feil og også at flere lenker markeres som sikre der både brukere og algoritmer kan tro at det er feil. For øyeblikket er 10% av flere forekomster i samme folketelling markert som sikre. Det er en mye større andel som er korrekte og som bør markeres som sikre. Det gjelder også ved stor variasjon i fødselsår og navn mellom ulike kilder. Advarselen vises også når man ikke er innlogget. Men teksten er litt kortere. Det står ikke at advarselen kan fjernes med å markere lenker som sikre. I denne releasen har vi også gjort endringer i fanen slik at denne tar mindre plass når vinduet blir smalere. Vi legger stadig nye personer i lister med feillenker, omtrent i samme tempo som de fjernes. Dette har var slik de siste 1-2 årene. Listen er så lang at mange personer blir liggende i listen lenge før de sjekkes. Vi har planer om å legge inn et system som fjerner personer som er rettet opp, men det må prioriteres opp mot andre endringer.

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Jeg har orientert meg med utviklere og IT-driftere. Det er noen ulike problemer akkurat nå: For det første er det en generell treghet i Digitalarkivet, som skyldes stor pågang fra IP-adresser i Asia. IT-drift antar at dette er en form for bot-angrep. Man forsøker å blokkere IP-adresser og gjør sikkert også andre tiltak. For det andre er det dette med uskarpe bilder som blir skarpe etter noen reloads. Det viser seg at det pågår flytting av bildefiler fra et gammel fillager (som skal legges ned) til et nytt. Når en bruker forsøker å hente et bilde i visningstjenestene, vil det pr. nå være tilfeldig om forespørselen blir rutet til det gamle eller til det nye fillageret. Forespørsler til det gamle fillageret gir et skjerpet og kontrastjustert bilde tilbake, mens forespørsler til det nye fillageret pr. nå gir et ubehandlet bilde tilbake. Her ser det ut til at denne flytteprosessen må få lov til å bli fullført.

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Takk for engasjerte og gode innlegg. Undertegnede har lest alle, selv om jeg bare har svart på noen få av dem.

Jeg har nå lenket alle født i 1908 til 1920 for "min" kommune, og ser at jeg har tilnærmet 100% lenkingsgrad mellom 1910 og 1920. Det er noen få som flytter til et annen kommune, men de blir funnet igjen. Det som dog forundrer meg er at det er mye mer feil i f. dato for 1910-tellingen enn 1920-tellingen. Generelt skulle en tro at jo nærmere en er jo mer riktig ville det være, slik at for de født i 1908-1910 burde f. dato i 1910-tellingen vært mer korrekt enn i 1920-tellingen, men slik er det ikke. Nå er ikke 1910-tellingen linket direkte opp, så jeg har ikke brukt tid på å sjekke originalen, men jeg vil tro at avskriften er riktig. Det er gjerne ett siffer som er feil enten i dato eller år. Etter å ha gjort en komplett linking av alle disse + partnere, ca 1.600 personer, så er det litt overraskende at jeg klarer å følge alle fra vugge til grav inkl folketellinger og koble de til sine foreldre. For de aller fleste har jeg også funnet vielsesdato, mens jeg for noen få må nøye meg med lysningen i avis eller kirkebok.

Det er åpenbart en "bug" i systemet som av og til forstørrer feltet for metadata i venstre del av den nye bildevisningen. Jeg får samme problem som deg ved bruk av Explorer, men løser det ved å zoome ut vha mus eller "ctrl" og "minus" på tastatur. Jeg er ellers enig med deg og Mathias i at det må være "Ræne" som er stedsnavnet.

Første bokstav er skrevet likt som R flere steder på siden. Jf Rasmus fire linjer ovenfor. K-ene mangler den runde buen oppe mot venstre. Jf Kindens kierke to linjer over, eller Kielchenæs linjen under, der K-en har en skarp vinkel her er en Rasmus Reine i 1742 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003558185

Eg har vel nemnt det før, men eg føretrekkjer at kjeldeinformasjonen er på ei innhaldsside slik som tidlegare, i staden for at dette skal ta opp plass når ein blar i kyrkjeboka. Alle lenker, innstillingar osv. fekk plass i ein meny som ein lett kunne aktivere/deaktivere med innstillingsknappen (den med tre prikkar) heilt til høgre. Dette var ei god løysing, og ein greidde seg då med ei knapperad over biletet. Litt av problemet er vel at ein startar med eit visst design (jf. framsida til Digitalarkivet) som ein så ynskjer å gjennomføre over alt, og så må ein tilpasse tenestene (f.eks. skanna kyrkjebøker) til designet. Dette er å byrje i feil ende. Ein burde heller ta utgangspunkt i behovet tenesta skal dekke, og så får ein lage designet ut frå det. Så får det heller våge seg om designet for dei skanna kyrkjebøkene blir ulikt designet for Digitalarkivet som heilheit.

Zoom-funksjonen må bli langt mer følsom. Nå har jeg testet ny og gammel side ved side og i ny versjon klarer jeg rett og slett ikke å "stoppe" zoomen. Det bli enten for lite eller for stort.

Det finnes sikkert noe funksjonalitet som er bedre med det nye uten at jeg så langt har funnet noen. Det jeg derimot har funnet er mange store grønne sirkler som ikke er skalerbare og som legger seg oppå hverandre om en minsker høyden på vinduet. I den gamle løsningen var disse funksjonene samler på en linje over bildet og tok minimalt med plass. Så la oss få denne linja tilbake og fjern unødvendig luft mellom linjene. Infoknappen (i) erstatter her hele sidemenyen og er en mye bedre løsning. Noe annet som jeg betrakter som en direkte feil er bruken av ikonet X for å gå tilbake "normalvindu" etter at en har valgt fullskjerm (To piler ut fra sentrum.) I alle andre applikasjonen, etter det jeg kan huske, så benyttes ikonet X for å lukke et vindu. Som ikon for å gå tilbake til "normalvindu" bør en bruke et Ikon med to piler som peker mot sentrum.

Det skrives veldig mye bra fra oss brukere i tråden her. Jeg er enig med det aller meste. Mye arbeid gjenstår fra utviklerne som gjør jobben. Jeg har full forståelse for tekniske behov på "backend", men det skulle vel ikke være nødvendig å snu opp ned på funksjonalitet og utseende for brukernes 'frontend'? Om det er totalt andre/nye utviklingsverktøy som brukes, var det jo bare å kopiere funksjonalitet, og tone ned jalla-jalla-faktoren på 'frontend'. Noen grafiske UI-designere har vært på kurs, og helt glemt behovet for funksjonalitet og brukervennlighet? Min helt konkrete konstruktive tilbakemelding: Jeg kan ikke finne innstillingen for "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene", dvs. visningen for vanlige folk, som ikke er arkiv-sentrisk. (Jeg har ingen behov for å vite hvor kirkeboka er arkivert/lagret, den ligger på nett hos Digitalarkivet!!) Som Dag T. Hoelseth o.a. beskriver over, var det denne linja i gammel visning som jeg kopierte som del av kildehenvisningen, samt brukslenke for sidevisning. Vel, dette er jo et tydelig signal om at slektsforskningen må legges på is (eller avsluttes?), inntil minst noe av funksjonaliten kommer tilbake. Det var kjekt så lenge det varte...

I 1663-saken om øvre Vigeland stevnes Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for retten. På det tidspunktet eide brødrene ikke jord i øvre Vigeland, men de må ha vært delvis hjemmelsmenn for pantene Knut Vigelands enke og barn satt med. Jeg skriver delvis, for i 1662 hevdes det at en velbeseglet tolvmannsdom beviser at Olaug Vigelands avdøde mann Knut Knutsson [skrivefeil for Ånonsson] Vigeland er kommet av aff den Suin Agels grenn [Sveinallsgrenen], som er første utspring av en søsterlegg. Enkas påstand var da at Knut var rett odelsmann, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant hadde samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland. Påstanden om Knuts herkomst fra sveinallsgrenen, som var «første utspring av en søsterlegg», kan tolkes som at odelsretten stammet fra hans ukjente mor. Hun var i så fall del av søsterleggen, og dermed beslektet med ormssønnene. Gitt denne tolkningen er spørsmålet om ikke Knut kan ha vært sønn av den Ånon på øvre Laudal som i 1624 (Odelsjordeboka nr 1148) skattet av giftningsgods i Vigeland i Valle sokn (2 eng), Rødland i samme sokn (1 eng), Mjåland (2 eng), Abisland (1 eng) og Kittelsdal i Åseral (4 eng). Klarer man å påvise den eksakte tilknytningen mellom Knut Vigeland og ormssønnene fra Sveinall, så vil man også ha de beste forutsetningene til å tolke hva som ligger i påstanden om «første utspring av en søsterlegg». Av rosstjenesten 1644 (Lensr.sk. Lista len, legg 15.6) fremkommer det at Knut øvre Vigeland skatter av 2 huder i øvre Vigeland, 1 1/4 engelsk i øvre Homme i Bjelland, 2 1/2 engelsk i Brastad i Konsmo og 1/2 hud 6 engelsk i Eskeland i Halse. Den siste landskyldparten peker mot at kona Olaug Stiansdotter muligens var datter av Stian Lande i Halse. Grundigere undersøkelser vil trolig kunne avdekke mer jordegods og slikt sett gjøre det lettere å finne hans nærmeste forfedre. Dette innlegget er ment som et utgangspunkt for eventuelle senere undersøkelser. Nøyer meg derfor med å påpeke enkelte kilder som spor på veien. Også Ulv T. på østre/nedre Laudal eide i Mjåland og Abisland. Han skatter i 1624 av 4 huder i østre Laudal, 10 engelsk i «Mieland» (og 5 eng. i pant), 15 engelsk i «Abisland» og 1 hud 4 engelsk i Manneråk (Odelsmt. 1624, nr 1144). Ulv er imidlertid dobbeltført, for det samme jordegodset finner vi også under nr 1138. Her oppgis det imidlertid at jorda i Manneråk var giftegods. Ormssønnene er nevnt. Det var trolig deres far Orm Sveinall som 14.4 1618 ervervet en tolvmannsdom hvor det var innført en ættlegg. Dessverre kjennes ikke innholdet i ættleggen. Orm Sveinall skatter i 1624 (nr 1139) av følgende odelsgods: 1 hud i Vigeland i Valle sokn, 5 eng i Rødland i samme sokn og 14 eng i Sveinall, samt et pant på 1/2 hud i Sveinall. Samtidig skatter Torgi Augland (nr 1128) av 9 engelsk odelsgods i Vigeland i Valle sokn og Knut Stokkeland (nr 1129) av 8 engelsk i samme gård, også det odelsgods, samt en part på 5 engelsk, uvisst hvilken kategori og 14 engelsk pant i Stokkeland. Som en hypotese kan vi sette opp muligheten for at denne Knut senere flytter til øvre Vigeland. Torgi og Knut beskattes for øvrig fra Øyslebø sokn, men gårdene de bodde på hørte i 1610 til Laudal, soknet hvor Sveinall-gårdene var sentrale. * * * * * Så skal vi se nærmere på hva en omfattende rettssak om åsetet på Sveinall kan fortelle om slektsforhold og eldre brev. I saken som 12.6 1655 ble avholdt på lagtinget i Christiansand lagstue og domhus får vi vite mye om svigerfamilien til Orm Gunnarsson på Sveinall. Referatet er hentet fra FiNML1560-1611: Gunnar Ormsson på Sveinall har saksøkt arvingene til sorenskriver Rasmus Lauritssøn og de seks lagrettemenn som 24.10 1629 avsa dom mellom hans mor Steinvor Sveinall og hennes verge på den ene siden og morsøsteren Allaug (Oddlaug) Torkjellsdotter med ektemann Torkjell Urestad på den andre siden. Også morsøsteren og hennes ektemann er stevnet. Utgangspunktet for saken den gang var skiftebrevet etter avdøde Stein Skuland og hans kone Torborg Olsdotter, utstedt på Skuland 11.10 1624. Steins arvinger var fem døtre, i skiftet representert av Orm Sveinall på vegne av kona Steinvor som eldste søster, Torkjell Urestad på vegne av kona Åse, Rolv Skuland på vegne av sine barn, Gunnar Skuland på vegne av sin kone Guro og Torstein Espeland på vegne av sin kone Ingeborg. I boet var det 1 hud 6 engelsk i Skuland, 1/2 hud i øvre Haraldstad, 1/2 hud i "Lindgiord" (Linjord i Åseral), 4 engelsk i Sjævesland (i Øyslebø), samt 9 engelsk pantegods i (nedre) Laudal. Steinvor Sveinall hadde i 1629 også henvist til et kjøpebrev fra 12.5 1615, som dokumenterte hennes ektemann Orm Suinagers kjøp av 1 hud i østre Sveinall og 4 engelsk i vestre Laudal av Jon Bjørnsson og dennes søster Siri Bjørnsdotter. I Torkjell Olsson Urestads tilsvar nekter han å ha gjort Steinvor urett ved å bygsle sin halvpart av østre Sveinall til hennes sønn Torjus. Han hevder at tilbudet først gikk til Steinvor, hennes mann Orm og deres sønn Gunnar. Torkjell forteller så hvordan hans avdøde svigerfar Stein Skuland fordelte jordegodset mellom sine fem døtre mens han ennå levde. Stein tok da forbehold om 8 engelsk i nedre Laudal, som Per Laudal (nå) ønsker som vederlag for en brorlott han har krav på. Slik fordelingen nå har blitt, hevder Torkjell at hans kone har kommet dårligere ut av det enn sine søstre, bl.a. fordi hennes arvejord er ringere. Han viser så frem et kjøpebrev datert Berge 24.2 1612, pålydende en fjerdepart i østre Sveinall, som han for 60 riksdaler har kjøpt av Einar Rollevsson på Kvestad og Ragnhild Ansteinsdotter. I forbindelse med at det senere i rettsaken refereres til kjøpebrevet (Ola Torjusson Sveinall omtaler det som sin svigermor Allaug Torkjellsdotters atkomstbrev), opplyses det at gårdparten ble solgt med åsetet som tilhørte Einars svigerfar Anstein Bjørnsson, og at jorda var begge våre (selger og kjøpers?) kvinners odel. Om samme Anstein forteller Allaug Torkjellsdotter at han var sin fars eldste sønn og like god til å besitte den ene huden i Sveinall som Steinvor Sveinall var til å besitte den andre huden. Hennes hjemmel til denne halve huden skal altså være tilstrekkelig. Og siden hun i tillegg selv har arvet 1/2 hud, hevder hun eierskap til halve gården med tilhørende åsete. Gunnar [Ormsson] Sveinall fremlegger for sin del Bjørn Bjørnssons pantebrev under to trykte voks[segl], datert Sveinall anno 1596. For 60 rdr utbetalt i fe, hester og penger pantsatte Bjørn den gang fjerdeparten av østre Sveinall til Orm Gunerßønn. Gunnar lar også retten få se et kjøpebrev, datert Kvås kirke i august 1633 og bekreftet av fire menn, som Bjørn Bjørnssons sønn, Jon Bjørnsson, har utgitt på samme fjerdepart og halve hud i (østre) Sveinall. I en mer utdypende gjengivelse av brevet bekrefter Jon at han og hans søster Siri Bjørnsdotter for en stund siden har solgt Orm Sveinall samme fjerdepart, samt 4 engelsk i vestre Laudal. Det opplyses at Gunnar Ormsson på Sveinall har betalt 30 daler, inkludert 6 1/2 daler 1 mark som broren Jon la ut for ham. Etter dette skal Gunnar, Jon og alle Orm Sveinalls arvinger beholde jordegodset. Når lagmannen til slutt avsier dom i 1655, tilsidesettes seksmannsdommen fra 13.3 1629. Den nye dommen tilkjenner søskenbarna Gunnar Ormsson og Oddlaug Torkjellsdotter eierskap og besittelse av hver sin halvpart, lik 1 hudskyld, i østre Sveinall. Merknad (PRC): Mesteparten av rettssakens omfattende opplysninger om yngre slektsledd gjengis ikke her. Det henvises til avskriften publisert i V-A-brev 4, s 175–203 (ref. i NHKI-avskrift av papirdiplom 12.6 1655. Daniel Aukland, Laudal, 3). * * * * * Saken fra 1655 utelukker på det nærmeste at Orm Gunnarsson Sveinall søkte sin rett til øvre Vigeland gjennom sin kone. Vi har dermed god grunn til å regne med at Orms rett stammet fra en av hans foreldre som har vært utarvinger etter Bjørn Tjødvaldsson. Det kan ha vært flere slektsledd mellom arvelater og utarving(ene), noe som i 1618 nødvendiggjorde utarbeidelsen av en ættlegg. I starten av dette innlegget har vi kunnet lese argumentene fra Knut Vigelands enke og barn. Som motargument skal det i en velbeseglet og ukassert seksmannsdom ha vært skrevet at dj Hildøe folch [hillefolket] er av den gren [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part samme sted, som ikke er så nær den grenen. I seksmannsdommen ble Jon Hille og hans medeiere tilkjent åsetesretten. Så hvilket slektskapsforhold var det egentlig mellom Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde på den ene siden og Bjørn Tjødvaldsson Vigeland, hillefolket i Halse og ormssønnenes ætt fra Sveinall i Laudal? Vi skal se nærmere på flere påstander og tekstbrokker som omhandler den såkalte Suin Agels grenn, altså sveinallsgrenen. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at di Suinagels folch [Sveinalls folk i Laudal] har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland [utstedt] av Torkjell Sveinsson øvre Laudal med flere. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hillefolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet av Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset bevitner at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det hillefolket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. I forliket som avslutter prosessen avtales det at ingen dokumenter i fremtiden skal komme partene til skade, at ættleggsdommen [fra 1618] skal bestå til fordel for Olaug og Åslaug og deres barn og arvinger. Disse får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hille avstår for sin del alle brev mot at han og Tolle Eriksson Hille får 1 hud i Stiland. Ættleggsdommen ble altså ikke vraket, og med det beholdt de to enkene og deres barn halvparten av øvre Vigeland. Hillefolket fikk på sin side bare 1 hud i Stiland. Det kan være flere grunner til at vigelandsfolkene endte opp med det dobbelte av hillefolket. Det vi kan merke oss er at ingen av partene sto igjen tomhendt. De må igjen bety at ingen av dem heller ble ekskludert dengang utarven falt etter Bjørn Tjødvaldsson. Når Knut Vigelands enke og barn stod igjen med åsetet kan det bety at de bare hadde en noe bedre rett, som f.eks eldste bror eller søsters rett å slå i bordet med. Tror det er så langt vi kommer i denne saken, i alle fall inntil vi vet mer om Knut Vigelands slektsbakgrunn.

Vitnemål i 1663 viser at hillefolket etter Bjørn Tjødvaldssons død ble åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. De aktuelle halvpartene kan spores i de viktigste kildene til eiendomsopplysninger. I 1617 eier Lykke Vigeland og Tjødvald Jåddan 1/2 hud hver i Rødland. Samtidig står Tjødvald Jåddan oppført med 1 1/2 hud i øvre Vigeland mens Jon Hille og hans medeiere har 1/2 hud. Den andre halvparten av øvre Vigeland beskattes av Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland med 1 hud hver. I 1647 eier Knut Vigeland 2 hud med sine medeiere, mens Ommund (Lykkesson?) sitter med 8 1/2 eng og 1 hud og Arne Langeland i Mandal har 3 ½ eng [i sum 2 huder]. Sistnevnte var sønn av Ommund Eivindsson og Barbro Lykkesdotter på Langeland i Holum, noe som gjør at hun åpenbart skal regnes som datter til Lykke på øvre Vigeland. Hva gjelder Stiland så skylder gården 2 huder i 1617. Jon [Stiland] har alt i pant, bortsett fra 5 engelsk som Jon Hille i Mandal eier. I 1647 eier Helge 1 hud, Hillefolket 1/5 hud og Knut Vigeland 4/5 hud. Parten på 1/2 hud i øvre Vigeland, som Jon Hille og hans medeiere skatter av i 1617, er trolig identisk med den halve huden odelsgods som et pergamentbrev fra 1588 viste at hillefolkets forfedre var tilskiftet. Da hillefolket i 1663 hevdet åsetesrett viste de også til en seksmannsdom datert Vigeland 25.6 1617, hvor de var tildømt deres forfedres åsetesrett på Vigeland. For å oppnå åsetesrett måtte man eie den største gårdparten. Det gjør ikke Jon Hille i odelsjordeboka for 1617, men det er dommen han samme sommer får på Vigeland som gir ham åsetesrett. Det betyr sannsynligvis at dommen omhandlet arveoppgjøret etter Bjørn Tjødvaldsson på øvre Vigeland. Bjørn ble riktignok arvet av sin far, men da faren ikke kunne arve odels- og åsetesrett så kan det være disse rettighetene Jon Hille fikk dom på i 1617. Eiendomsoppgavene bekrefter mine antagelser om at Rødland, øvre Vigeland og Stiland tidlig på 1600-tallet, trolig også en god stund forut, var delt i to like store parter mellom to eierkonstellasjoner. Den ene var Lykke øvre Vigeland og Osmund Fidland, den andre Tjødvald Jåddan, Jon Hille og Knut Vigeland. Det var den siste grupperingen som fulgte jorda som en gang i 1580-årene og tidligere hadde tilhørte Hallkjell Stiansson og broren Svein Lunde. Likedelingen av gårdene kan bety at det opprinnelig var slektskap mellom stiansønnene og forfedre til Lykke og Osmund. Hvordan er det ikke mulig å si særlig mer om, utover at de i så fall må ha ættet fra enten to brødre eller to søstre. Om hillefolket hadde åsetesrett til hele øvre Vigeland må de i så fall ha ættet fra den eldste av søsknene. Så langt det store bildet. Prosessen i 1660-årene gir mange personopplysninger. Har lyst til å kommentere enkelte av dem: Det faktum at Rasmus Opshus vitnet om den gang han var hos gamle Jon Hille for å fri til hans datter, betyr etter alt å dømme at han også lyktes å ekte henne. Et mislykket frieri var nok ikke noe man i ettertid ville snakke høyt om. Rasmus må være identisk med den Rasmus Helliksson som nevnes i 1661 og 1666 og som åpenbart var sønn av Hellik (Helge) Opshus nevnt 1589-1611. Var Rasmus nært beslektet med Tjodge (Tjodgeir), det andre vitnet fra Opshus, så kan det være forklaringen på Kristoffer Bustads påstand om at loven ikke tillot ham å fremføre hans [Tjodges] mor Torborgs ord på tinget. Etter alt å dømme har Kristoffer ment at slektskap med hillefolket gjorde henne inhabil. Tjodge kunne ellers fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Rasmus Opshus sin formodete svigerfar skal trolig identifiseres med Jon Eriksson Hille, nevnt 1591-1617. Han var farfar til saksøkerne i 1663 [Jon og Tolli Erikssønner]. Minst to vitner til ble avvist pga slektskap. Både Per Eigeland og Marte Gjeiskedal var i tredje ledd besvogret til Hilløyfolket. Per er trolig identisk med Per Reidarsson på Eigeland i Sør-Audedal, gm Kari Hoskuldsdotter. Marte har jeg foreløpig ikke identifisert. Noen som vet mer om folket på Gjeiskedal?

Kan komme langt med enkle bildebehandlingsprogram. Bruker selv Faststone til å holde orden på bilder, men kan også brukes å behandle bilder. Poenget er at programmet kan brukes til å justerenivået for svart og kvitt og mellomtoner. Så på ditt eksempel og ga det rask behandling. Kan gjøres bedre ved fininnstilling. Ble noe bedre.

Jeg skulle ønske det også var fyllt ut fullstendig fødselsdato når men vil lenke sammen barn i en familie. Da slipper man å åpne for å sjekke.

Ja, fint å bruke "ukjent" når vi skal fylle ut sted for dødsfall for å unngå videre lenking og delenking. Jeg antar testen vil gå på tomt eller ikke tomt felt, men fint med felles terminologi. Siden dette også vil hindre videre maskinell lenking, er det viktig at den som har fylt ut manuelt har gjort en god jobb med å finne alle forekomster.

Hvem var Svein Lunde og broren? Rettssakene fra 1660-årene gir et vell av opplysninger. Kort fortalt ser årsaken til konflikten ut til å ha vært at folk på Sveinall i Laudal et par tiår tidligere pantsatte skyldparter i øvre Vigeland til «fremmede», altså folk [Knut Ånonsson] som ikke hadde odelsrett. Senere ble folk fra Hille, som faktisk hadde odelsrett til gården, nektet å innløse pantegodset. De måtte da føre bevis for deres rett ved å fremlegge eldre dokumentasjon og ta opp vitneprov. Jeg er interessert i vitneprovene som omhandler hillefolkets tilknytning til øvre Vigeland og to brødre, Hallkjell Stiansson og Svein Lunde, og gjengir derfor de mest aktuelle vitneutsagnene fra 1663: Sjurd Hårikstad beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Sommund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Sentralt i flere av vitnemålene var opplysningene om at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til det omtvistede jordegodset i Vigeland, Stiland og Rødland. På et tidspunkt var Bjørn Tjødvaldsson eier av godset, men han må ha dødd barnløs siden det var faren, Tjødvald Jåddan som arvet ham. Etter Tjødvalds død ville så godset falle tilbake til hilløyfolket, som hadde en brorlott i Vigeland etter Svein Lunde. Det oppgis ikke hvor Svein Lunde bor, men siden Hille-folkets forfar Erik Håkonsson bodde på Lunde i Fjære, er det nærliggende å tro at også Svein bodde der. Og det kan faktisk kildebelegges en Svein på Lunde i Fjære. Han skatter i 1610 som leilending, og i bygdeboka for Fjære (s 382) hevdes det at Svein var leilending på gården frem til 1624 og at han etter det ble avløst av en Hans Ådnesson. Saken er likevel ikke så opplagt. For samtidig lever det en Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne, kjent fra følgende to kilder: I et brev fra 21.5 1588 kunngjør Osmund Steinarsson på Rosfjord i Lyngdal at han har mottatt 21 daler fra Svein Kristensson på vestre Lunde i Søgne for dennes innløsning av 2 huder i vestre Lunde, som Osmund har hatt i pant. Svein har også gitt ham penger for (x antall års) leie av den samme landskyldparten. Videre oppgis det at «han» (dvs Svein) har innløst sin kones odel på vegne av hennes mor, som hevdes å være eneste odelsmann. Betalingen skal være gitt under lagtinget på «Lister» 8.9 1587 (NRA-regestseddel av innlånt diplom perg. Peter Lunde, Kr.sand, 1915). I 1610 skatter Suend Lunde fra Lunde manntall i Søgne, som husmann bosatt hos en leilending (Pengesk.). Det er da gått hele 22 siden 1588. Det betyr at vi ikke kan ta det for gitt at han er identisk med Svein Kristensson på vestre Lunde. Like fullt vil han fortsatt kunne være Hallkjell Stianssons bror. Når det ikke kan bevises hvem av kandidatene som var Hallkjell Stianssons bror, så kan i det minste innfallsvinkelen endres. Er det f.eks mulig å eliminere en av kandidatene? Til den jobben må vi trekke inn nok en kilde, en lagmannsdom fra 2.10 1640 som kjennes gjennom et referat gitt i en herredagsdom fra 1661 (NHD 4. rekke, bd II (Oslo, 1945), s 150 og 158-159). I dommen gis det flere slektsopplysningene, hvorav de mest relevante er følgende utsagn: I 1640 vitnet Nils Hauge om at han for 18 år siden hørte Svein Lunde fortelle hva hans [Sveins] far Jakob Kvikshaug hadde sagt om en merkestein mellom Tingstveit og Kvikshaug (s 150). Ellen Jakobsdotter vitnet samme år hva hennes bror Svein Jakobsson tidligere hadde bevitnet (s 158). Ellen innga samtidig et skriftlig vitnemål om at den gang salig Erik Munk gikk markegang fra Urdalen til Hestholmens stein, da hevdet hennes mor at også hennes far anså steinen for å være rett byttestein. På spørsmål om hva hennes far het, hadde Elines mor den gang svart at han het Jon Eriksson (s 150). Jon Eriksson er tilfeldigvis navnet på en av Erik Håkonssons sønner. Følgelig skulle man tro at vi her har funnet linken mellom Svein Lunde og ætten på Hille, men dengang ei. Opplysningen bidrar tvertimot til at vi kan konstatere at Eline og Sveins morfar Jon Eriksson ikke kan ha vært identisk med Jon Eriksson på Hille. Sistnevnte kan nemlig kildebelegges i tiden 1591-1617 mens Elines morfar allerede i Erik Munks tid som lensherre i Nedenes len [1570-1585] omtales i fortid. Jakobsbarnas morfar må derfor ha vært død senest 1585. Med Svein Jakobsson ute av bildet som en mulig halvbror til Hallkjell Stiansson, så sitter vi igjen med Svein Kristensson som den eneste kildebelagte beboer på en Lunde-gård. Han kan i så fall være en mødrene halvbror av Hallkjell, men det får vi verken verifisert eller falsifisert. Siste hjelpemiddel er kronologien, for når levde egentlig Hallkjell Stiansson? Her er vi så heldige at Statsarkivet i Kristiansand for noen år tilbake fant et dokument i sokneprestarkivet i Sør-Audnedal, hvor Hallkjell er den sentrale aktøren, i det han hadde kjennskap til ting 30-50 år tilbake i tid. Sakser fra FiNML1560-1611: Hallkjell; Steinsson; Vigeland; Sør-Audnedal;. Halkieldt Stenssøn paa Vigeland utsteder 24.5 1584 åpent brev hvor han vitner om eiendomsrettigheter. Først nevner han at avdøde herr Rasmus, sokneprest på Valle, i sin tid hadde en laksegård ved «Ruislen» ovenfor Bjørnedal. Videre forteller brevutstederen om en gårdsrydning og en markegang mellom Valle og Homme (S-A), som han og flere dannemenn foretok for (etter anmodning av) herr Klaus og Anbjørn Homme. Markegangen resulterte i at prestens mann (leilending?) beholdt kjøreveien nede i Bjørnedalen, og det ble stadfestet at Hommes mark ikke nådde så langt at «han» (Hommes eier?) kunne ha laksegård ovenfor Bjørnedalen. Det var ellers velkjent at presten skulle følge gårdsrydningen. Avslutningsvis ber Hallkjell herr Anders Sørenssøn og Bue (Bo) Jensson om å sigillere sammen med ham (Papirdiplom i SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584). Diplomets herr Rasmus skal åpenbart identifiseres med Rasmus Olavsson, kjent som sokneprest i Valle 1532–1549. Når Hallkjell ble trukket frem for å vitne om sokneprestens laksegård er det rimelig å tenke seg at han hele eller mesteparten av livet hadde bodd på Vigeland, i sokneprestenes nærhet, og at han var et av soknebarna som allerede hadde nådd en viss alder i herr Rasmus’ funksjonstid. Et fornuftig estimat kan derfor være at han ble født en gang mellom 1510 og 1530, og at han derfor var et sted mellom 54 og 74 år gammel i 1584. Om Hallkjell ikke hadde vært myndig i sokneprestens funksjonstid ville man i 1584 trolig heller funnet frem til eldre vitner. All empiri viser nemlig at eldre vitner ble foretrukket til å fortelle om forhold langt tilbake i tid. Troverdigheten økte med alderen. Derfor forsøkte man også å finne frem til de eldste åndsfriske vitnene. Hypotesen om at han var en eldre mann i 1584 understøttes for øvrig av det faktum at det ti år senere ikke nevnes noen Hallkjell på Vigeland. Ut fra det kilden indikerer om Hallkjell Stianssons livsløp så kan vi med høy grad av sannsynlighet plassere Svein Lunde i noenlunde samme periode. Det gjør at vi langt på vei kan se bort i fra de to kandidatene kalt Svein Lunde, som begge hadde farsnavn som ikke samsvarte med Hallkjell Stianssons. Det er dermed mest sannsynlig at Svein Lunde het Svein Stiansson. Kronologien åpner dessuten opp for at Svein faktisk kan ha bodd på Lunde i Fjære lenge før Svein Jakobsson kom dit fra farsgården Kvikshaug. I påvente av at nye kildefunn en gang i fremtiden skal kunne bidra til avklaring deler jeg nå en ren og skjær spekulasjon fra min side: Som en hypotese postulerer jeg at Svein Lunde kan ha vært Erik Håkonssons forgjenger på Lunde i Fjære, at hillefolket var etterkommere etter ham og at det var derfor det under rettssakene om vigelandsgodset i 1660-årene var så viktig for dem å få konstatert at Svein Lunde var bror til Hallkjell Stiansson. For siden Hallkjell bodde på øvre Vigeland eide han etter alt å dømme også deler av denne gården. Jeg antar at Hallkjells odelsgods i øvre Vigeland gjennom giftermål noe før eller etter 1600 havnet hos Tjødvald Jåddan og hans sønn Bjørn. Da Bjørn senere døde barnløs ble han arvet av faren, som noe senere kan ha blitt delvis arvet av slektninger på Sveinall i Laudal (i 1663 ble Orm Sveinalls sønner Gunnar og Jon stevnet). Odelsretten gikk imidlertid ikke til utarvinger, den fulgte kun odlerens (den som opprinnelig etablerte odelsrett for seg og sine) etterkommere. Og det er det jeg tror var den egentlige årsaken til rettssaken, at hillefolket som etterkommere av Svein Lunde kunne slå i bordet med odelsrett og kreve å få pantene innløst.

Bildet finnes under Rud i Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog bind 5, side 481. Det viser Gudbrand Kristoffersen (1788-1880), bruker av en del av Rud, seinere en del av Hveinemo (Vennemo), begge i Høland.