Toppliste

Jeg har ikke noe svar ad. hjelpemidler. Men jeg kan si at du aldri må være redd for å spørre om hjelp og tro at du maser. De fleste her på forumet er glade for og hjelpe. Så din bekymring er ubegrunnet. Lykke til videre med dine studier, fremtidige historiker🌹

Foreslår landbruksskolen på Holt:

Hei! Jeg heter Adèle Marie , og jeg studerer historie samtidig som jeg driver mye med slektsforskning og lokalhistorie. Jeg jobber mye med håndskrevne kilder fra Digitalarkivet – kirkebøker, fattigprotokoller, skifter osv. – og jeg elsker virkelig dette arbeidet. Jeg er også svaksynt (diabetesretinopati), og synet varierer mye fra dag til dag. Jeg har ikke fått alle hjelpemidler ennå – f.eks. lese-TV og spesialutstyr – så foreløpig bruker jeg bare det jeg har tilgjengelig: iPad, forstørrelse, zoom, sterkere lys og noen digitale løsninger. Og… ja, jeg bruker KI innimellom, men for å være helt ærlig: Den klarer ikke alltid å lese gotisk skrift eller utydelige bilder (kremt 😉). Jeg må derfor ofte prøve lenge selv først, og når jeg til slutt spør om hjelp, føler jeg noen ganger at jeg «maser». Samtidig vil jeg jo lære! Og mestre så mye som mulig selv. Derfor er jeg nysgjerrig: 🔹 Er det andre her som er svaksynte eller har synsutfordringer og jobber med slektsforskning eller arkivkilder? 🔹 Hvordan løser dere det i praksis, før dere fikk hjelpemidler – eller selv med hjelpemidler? 🔹 Har dere tips til arbeidsmetoder, programvare, strategier, kontraster, verktøy eller måte å organisere forskning på? 🔹 Og hvordan balanserer dere det å spørre om hjelp med ønsket om å gjøre mest mulig selv? Jeg blir veldig glad for alle innspill, enten det er tekniske tips, erfaringer eller tanker rundt hvordan det er å være svaksynt i et fag som krever mye detaljlesing. Takk for at dere tar dere tid – dette forumet betyr mye for meg og gjør slektsforskningen morsommere og tryggere 💛 Vennlig hilsen Adèle Marie

Mange ønsker seg ting til jul, gjerne ting man ikke har fra før av. Jeg har tatt konsekvensen av ønskene og tilbyr herved en annerledes julekalender. Den må sies å være for spesielt interesserte. I motsetning til julenissen tilbyr jeg ikke materielle gavepakker. De heldige vil derimot kunne ta del i utvalgte opplysninger fra noen lokale tingsamlinger i siste halvdel av 1600-tallet. Har du ikke aner fra Lister sorenskriveri i Vest-Agder trenger du ikke å lese mer av denne tråden. For de med avstamning fra området kan det derimot være potensielt sett mye av interesse i kalenderen. For folk møttes i hopetall og hadde mye i bagasjen når sorenskriver og lagrettemenn åpnet tingene i Feda, Helvig, Berge, Vass og Foss tingsteder. Å legge ut referater av eldre rettsakter som en julekalender kan fremstå litt useriøst. Arbeidet som ligger bak er imidlertid seriøst nok. Bakgrunnen for tingbokreferatene er undersøkelser avdøde Leif Erik Nilsen (LEN) gjorde for prosjektet Folk på Agder 1560-1611. Målet var å finne referanser til dokumenter eldre enn 1620. Nilsens grundige undersøkelser ga vektige bidrag til personpostene i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Referatene ble korrekturlest av meg (PRC). Senere har jeg gjennomgått de samme tingbøkene (nr 1-55) med tanke på noe yngre dokumenter, og for å utvide referatene. Det er blitt mye tekst, men likevel bare en brøkdel av hva fullstendige transkripsjoner innebærer. Selv om det kan fremstå som nokså tilfeldig hva vi har kommet over, vil jeg fra et slekts- og gårdshistorisk perspektiv påstå at vi jevnt over har plukket ut de mest interessante sakene fra diverse ting. Noen tingsamlinger har hatt mye innhold å by på, andre lite. Her spiller sakssammensetning og sorenskriverens fokus en ikke uvesentlig rolle. Det var ikke alle skrivere som prioriterte bøndenes vidløftige odelssaker. Selv må jeg innrømme at jeg i større grad har prioritert saker fra Foss tingsted. Hvorfor kommer disse referatene nå som en julekalender og ikke som hel ved? Etter min mening blir kildematerialet på dette viset enklere å absorbere og ikke så raskt glemt som om man hadde fått alt i fanget samtidig. Skulle jeg i førjulsstria ikke rekke en dag eller to, vil det selvfølgelig bli rettet opp ved anledning. Det er gitt direktelenker til de fleste sakene. For mange av disse kildene har flere opplysninger å tilby for de som er i stand til å lese den gamle skriften og forstå hva den handler om. Våre referater må bare forstås som en første inngang til rikere saksopplysninger. Dessverre har jeg ikke tid og kapasitet til å utvide servicen. Av erfaring vet jeg at forespørslene kommer, men jeg gir som nevnt ikke noen form for hjelp, hverken i form av transkripsjon, identifikasjon av gårder og personer nevnt i sakene, eller tolkning av kontekst. Om noen vil gå videre med enkeltsaker anbefales det å opprette egne tråder i samme forum. Suppleringer og korrekturmerknader er velkomne bidrag. * * * * * Første tinget i julekalenderen er tingbok nr 1, som omfatter tidsrommet 18.4 1657 til 18.9 1660. Som en av få tingbøker, er den indeksert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/28644 I lanseringen av denne kilden må jeg dessverre skuffe håpefulle. De mange notisene i tingbok nr 1 er knappe og tilfører oss i liten grad dypere sakskunnskap. Det er knapt nok referert til ett eneste eldre dokument, og det er heller ikke behandlet en eneste odelssak. Saker fra Foss og Vass tingsteder er dessuten ikke kommet med. Som slektshistorisk kilde har denne tingboka derfor begrenset verdi. Eneste opplysning av en viss interesse virker å være denne: Fol 9a: https://media.digitalarkivet.no/view/28644/10 Under tinget på Berge [i Å sokn] 30.3 1658 bøtlegges Vrål Gammelsson og Gunnhild Håvardsdotter, begge [beslektet] i tredje ledd. [Merknad PRC: Vrål og Gunnhild ble straffet fordi de som nærbeslektede hadde fått barn med hverandre]. Mer i vente i morgen?

Av praktiske hensyn tilgjengeliggjøres to luker samtidig. Neste påtenkte slipp blir da fredag 5. desember. Bakgrunnen er at to saker i tingbok nr 3 ble videreført på tinget året etter, slik at fortsettelsen dermed ble innført i tingbok nr 4. Saksopplysningene står best til hverandre når de leses i sammenheng. Lister 3 (1663-1663): Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434 Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med stevning datert Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn. Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdommet tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev (av) hilløyfolket ikke regnes. Fol. 22b–24a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610438 Olluff Ærsæid [Ola Erseid i S-A], Annon Onneland och Hellie Wattland [Vatland] går til sak mot Osßmund (Stålesson) Verisland och Laie ibd: om retten til 1 hud "leiegods" i Versland i Liknes, som Er med gifting Vdkommen etter deres salige morbror Reiar Annonssz: och hans sl børnn. Saksøkerne mener de er rette arvinger, og at Osmund og Laie [Lage] bruker og disponerer hudskylden til største skade for dem som avdødes arvinger. Osmund og Laie med deres konsorter, som Er aff dend broder gren, Oßmund omundßen, hevder at de er nærmere arven etter som de er brødrungbarn mens deres motpart er søstrungbarn. Nevnt det bruk Laie hadde på Osmunds barns vegne, men også nevnt at Laie disponerer sitt gods på sin kvinnes vegne (er hun Osmunds enke?). Saken utsettes så Helge Vatland kan møte alle loddseiere på brorleggen, som etter Omund Versland og Lars Jakobssons beretning består av følgende personer: Osmund Versland, Lauritz biercke Land, Laie Versland, Gundell Rønisdall og Thore Knarffuestølle på sine barns vegne. Saken kommer opp igjen 19.4 1664 – da i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 28b–29b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610507 Aanun Vnneland, Hellj Vatland och Olle Erßeied møter igjen for retten i saken mot Osmund Veresland och Lauge ibm. Sammen med Osmund og Lage Versland er deres medeiere; Tore Knarstøls barns, representert av Ommund Vatne, samt Lars Birkeland og Stian (Stigan) Strisland (i Konsmo?) på sine kvinners vegne. Ommund Vatne hevder at gamle osmun Veresland var arving etter Reier Aanonsen, og mener at arven derfor skal følge brorleggen. Innført at saken står mellom brødrungebarn (broder vngebørn) på den ene siden og søstrungbarn (søster uvngebørn) på den andre siden, om hvem som skal ha arven som ble tømt etter den ene broren Reiar Ånonsson, som døde barnløs etter sin bror osmund aanundsen (skriveren har formulert seg litt krøkkete her, men teksten på s. 29b levner ingen tvil om at Osmund døde først). Etter brorens død var det tre døtre i live: Marite Aanons daater, som avlet barn etter seg, Ollug Aanons daater, som døde barnløs, og Toedne, som også hadde barn etter seg. Oppgitt at det angivelig skulle være en brorsønn til ved navn Halffuor, men det kan ikke bevises om han har arvinger etter seg. Retten konstaterer at ættleggen er riktig, og at saksøkere og deres motpart alle er etterkommere av Aannon Suege, far til Reier, Osmund som døde først og Marit, Oddlaug og Tone. Reier arvet Versland etter sine foreldre, men siden broren Osmund – Osmund Stålesens morfar – allerede var død og Landslovens arvebolk ennå gjaldt (ny lov innført sommeren 1605), ble han arvet av sine gjenlevende søstre (opplysningen midt på fol. 29b, der det sies at arven ble fordelt for 60 år siden, bør ikke tas helt bokstavelig all den tid poenget var å få frem at de aktuelle dødsfallene skjedde mens landsloven ennå gjaldt). Saksøkerne var etterkommere av søstrene som hadde barn, altså Marit og/eller Tone, og siden slektsbegrepet søstrungbarn brukes bør de i prinsippet ha vært deres barnebarn. En slik slektsrelasjon korrelerer med omtalen av de saksøkte når det gjelder Osmund Stålesson som brødrungebarn (han var barnebarn av Osmund Ånonsson), samtidig som den ikke er i overensstemmelse med teksten i 1663 som omtaler Reier Ånonsson som morbror til saksøkerne. Andre kilder vil trolig kunne avdekke de korrekte slektsforholdene. Fol. 37a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610453 Rolff schomager aff Mandals Lehn har stevnet Nils Moland, Vrei Jåsund med alle deres medeiere for en arv hans kone – Ingerj Roduffsdaater – ikke fikk (etter [Nils og] Siri Hesteland). Rolf omtales også som Rolff Hansen. De innstevnede er gruppert etter tingsted: Først Nils Moland, Torkjell Tjorteland på sin kvinnes vegne, Vrei Jåsund på sin kvinnes vegne, Sjurd og Nils Moland, unge Ånon Vivlemo, Bjørn Spetteland, Øystein "Roedesen Søuffdland" (Saudland) og Hallvord Helle fra Foss tingsted. Deretter fra Hægebostad sokn og Vass tingsted: Ola Reiersson Jåddan, Torkjell Tollevsson Jåddan, Torgrim Snartemo, Mikkel ytre Foss og Nils Tredal. (Fol. 37b): Nils Moland angir selv å ha følgende medarvinger: Ånon Grønsfjords arvinger, Ånon og Torkjell Erikstad og Torkjell Stokka (de skal trolig tolkes som Ånon Grønsfjords arvinger). Gunnhild Snartemos arvinger, som fikk en full søsterlott, nemlig Jakob Skjeggestad, Tosten Sunde, Torkjell Sunde, Tosten quel: (=Kvelland?), Ola abbelsze (stedsnavn?), Torkjell Taraldsson, Ingeborg Øysteinsdotter Li, Elling og Ståle Støle på deres kvinners vegne, Knut Nepstad i Konsmo sokn, Gisle «Biergel:» (=Bjerland i Bjelland) på sin kvinnes vegne, Ådne Hørisland i Heil: sokn (trolig Høvårsland i Hægeland), Gunnvald Tjødvaldssons sønner (trolig fra Jåddan i Hægebostad) som er i Holland, Kari Jåddan (Hægebostad), Jofre "Stentland" (Steinsland i S-A?) som var av den ene søsteren, Sjurd Omland, Nils Omland, Tjødvald Jåddans døtre som har solgt sitt gods til de andre av sine medarvinger, Børield (manns- eller kvinnenavn?) Hundesland, samt Torbør Gitlesteins arvinger som er Einar med sine søsken. (Fol 38a): Nils Moland vedgår at Ingeri Roduffsdotter er av en søsterlegg mens han selv er av eldste brorlegg. Av tingrettens oppsummering fremgår det at Rolv Hansson begjærer å få vite når skiftebrevet etter sin kvinnes oldefar ble opprettet. Saken kommer opp igjen i 1664 – i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 9b-10a og 11a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 (Fol 9b): Rolv Hansson skomaker krever overfor Nils Moland at hans kvinne Jngerj Rodus daater får sin del av arven som falt og tømtes etter salige Sirj Hesteland. Nils Moland svarer på seg og sine medkonsorters vegne med å fremlegge et skiftebrev av 12. april 1604 (på fol 11a fremgår det at skiftebrevet var etter Niels och Sirj Hesteland). Rolv Hansson spør Nils Moland om Siri Nilsdotter Snartemo (Sirj Nielsdaater Snartemoe) var død da skiftet ble avholdt (fol 10a). Nils svarer da at han ikke vet, at han aldri kan huske å ha sett henne (dvs Siri Snartemo) selv om han nå er 66 år gammel. Rolv Hansson spør så Nils Moland og «Consorter» om de benekter at hans kvinne Ingri Rodusdotters bestemor Siri Nilsdotter Snartemo arvet hennes foreldre som var Nils og Siri Hesteland. Nils Ånonsson og Vrei Jåsund svarer da at Siri Snartemo døde før hennes foreldre. Derfor fikk ikke hennes barn noen arv etter dem (konklusjonen er at Siri Snartemo senest døde i 1604, siste året Landslovens arvelov gjaldt). (Fol 11a): Saken fortsetter 12. februar ved at Rolv skomaker spør Nils Moland om de har flere brev. Nils svarer at skiftebrevet (fra 1604) er godt nok. Torkjell Jåddan og Ånon Vivlemo svarer på samme spørsmål ved å angi at de har en likelydende gjenpart av samme skiftebrev, unntatt et skiftebrev som hand Epter hans sl: fader haffuer bekommedt. Rolv skomaker har ingen brev og spør om ikke en slig arffue søgning iche til foerne at vere beuist før Jon Omland gjorde sitt vitnesbyrd. Rettens oppsummering og domslutning: Med referanse til skiftebrevet Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne innga (fol 11b), ser retten nærmere på det påstevnede godset som i 1604 ble skiftet dem i mellom etter Nils og Siri Hesteland. Av skiftebrevet erfarer retten at Rolv Hanssons kvinnes godmor (dvs bestemor), som var en søster ved navn Siri Nilsdotter etter den gamle lov ble utelukket fra å arve fordi hun døde før sine foreldre. Etter arvetallets første kapittel i den gamle loven fikk Siri Nilsdotter - hennes sønn Rolluff som er Jngrij Rolleffsdaaters fader - ingen arv så lenge brødrebarn var til. Nevnt Rolv skomakers tingsvitne fra Tore Reidarsson og Barbra Olsdotter opptatt 24.3 1663, hvor Tore og Barbra hevder at Siri Snartemo - som var Rolv Hanssons kvinnes mor - skulle ha levd tre år etter at den nye loven kom her i landet (dvs til 1607). Retten mener at vitnebrevet ikke rokker ved skiftebrevet, som ellers har vært upåtalt i over 60 år av Rolv Hanssons kvinnes far og farbrødre. Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne skal derfor fortsatt følge arven. Fol. 38b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610455 Sak om Gitlevåg i Spangereid. Det henvises til et brev fra 1594. Merknader: Jeg (LEN) mener brevet omtaler en Torgrim Leland. (PRC): Brevet fra 1594 uttrykker at en torgrim leland enten har arvet eller på annen måte hatt eller fått eierskap til 14 engelsk i Gitlevåg. Saksøkeren i 1664, Beintein Lauen (i Hægebostad) hevdet at hans forfedre har arvet Torgrim (behøver ikke å ha vært livsarvinger, kan også ha vært utarvinger). "torgrim leland" kan også tolkes som "torgier leland", men siden oppsitteren Torgrim i 1617 eier 19 1/2 engelsk i Gitlevåg er den første navneformen mer sannsynlig (SAK, Lista sskr., tingbok 4 (1664), fol 38b–39a). Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468 Målstevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del. (Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Aslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug) Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Aslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket. (Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka. Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a): Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a) Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland. Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663. Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger. Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland. OBS (LEN: En halvdårlig avskrift av denne saken og resten av tingboka er å finne i SAK. PRC: Vårt referat over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift). (PRC): I en sak om Rødland på tinget i 1739 (Lister tb 54, fol 304a-b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081203650306 nevnes saksøkeren Ola Olsson Rødlands værfars far Salve Olsson og [hans søster] Magnhild Olsdotter, samt Rasmus i Vaslia med Knut Knutsson Vettesdals opprettede makeskiftebrev 3.12 1683, skiftebrevet etter Salve Olsson dat 8.9 1694 med forklaring om gods overdratt Per Syrdal. Sistnevnte kan noe senere identifiseres med saksøkerens svigerbror Per Olsson som i 1716 gikk i kongens tjeneste som matros. [PRC: Salve Olsson hørte trolig hjemme på Syrdal] Lister 4 (1664-1664): Fol. 9a-11b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 Hesteland og Snartemo omtalt, med henvisning til skiftebrev 1604, nevnt i ref. fra tb. nr 3. Fol. 24a–26a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610501 Anders Moedtland [Motland i Liknes] vitner om at for 28 aar sidenn Kiøbte hand tou fure trehr aff gammell Sl. Tholag Dyrli.

Veldig godt spørsmål. Dette bør jo også være aktuelt for flere som etterhvert mister litt av synsdybden som man en gang hadde. Jeg kjenner flere som er svaksynte som har studert både på Universitet og BI, som nå er i full jobb. Som regel er tilpasningen et eget program på datamaskinen som forstørrer, regulerer kontrast, lys/mørk og leser opp det som står/beskriver. Samme på mobil. Men i ditt tilfelle regner jeg med at det er håndskrevne kilder som er problemet, man kan jo ikke stole 100% på noe som er transkribert eller tolket, så opplesing av håndskrift, eller at AI beskriver hva et bilde viser av detaljer som du ikke ser, vil jo ikke da gi deg et helt troverdig resultat. Selv har jeg ikke utfordringer med synet (men det kan jo komme), har to skjermer (skal bli tre), en arbeidsskjerm og en som er snudd sideveis, slik at jeg kan lese A4-sider i full størrelse, eller for å zoome inn detaljer o.a. på.

Jeg kan bekrefte at de bodde på Sanne. Min ane Hans Olsen Berger ble hans etterfølger. Hans ble utnevnt som klokker og skolemester i 1767. Etter at Hans flyttet inn på Sanne, lå han i langvarig strid på tinget med enken etter Fredrik Bjørnsen om manglende vedlikehold av husene på Sanne. Saken inneholder interessante detaljer om alle bygningene der. Saken er gjengitt i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/5ymije5tauvb1ac1784gy/128-129.pdf?rlkey=c4uw4r2nozkartxcdprx9h4si&dl=0

Svecus betyr vel her "svenske", vi finner det beyttet av samme prest ved en vielse og dåp året etter (Jaen Jaensen Svecus), samt i Aker 1719 (venstre side: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106040639)

Vielsen, side 393 (høyre side) - https://www.digitalarkivet.no/kb20110302320507 Utmeldt av Statskirken, #3 nedenfra og opp - Oslo fylke, Trefoldighet i Oslo, Ministerialbok nr. VI 2 (1891-1918), Utmeldte 1916, Side 135, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060607010346

Det står en god del i avisene på Nasjonalbibliotekets nettsider. Og han hadde grunn til å omtale seg som entrepenør i 1891, men det ble nok med planene. I januar 1886 holdt han dansekurs i Skien. https://www.nb.no/items/38d9d84e17e4fd3e24fa32dc05be8a85?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I slutten av mars samme år avsluttet han kurs i Stavanger. https://www.nb.no/items/869fdd0f3b9d0212df45e7aec55c7b78?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I mai avsluttet han undervisning i Kristiansund. https://www.nb.no/items/55de304da860ff7e3c23d06b136f5fee?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I september holdt han kurs i Ålesund. https://www.nb.no/items/22f3b73269ca362b5b2e9d95920bb1ad?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Her forsøkte han seg visstnok på å karikere sogneprest Oftedal, som hadde kastet danselæreren ut av logiet. Presten ville ikke dele logi med en danselærer. https://www.nb.no/items/46714a98971d18e084b880b23cdfc01f?page=1&searchText="Jacob Wedøe" I september holdt han også kurs i Bergen. https://www.nb.no/items/c93f38e6f25ef3aff4df4ebdb75df10a?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I desember holdt han tydeligvis kurs i Kristiansund igjen. Flere foreldre var misfornøyde med at han byttet lokaler for undervisningen. https://www.nb.no/items/a5d3b86a5ac2005bd9077a658fc31d95?page=0&searchText="Jacob Vedøe" Han averterte i avisene langs ruten før han la ut på reisene, og holdt kurs der det ble mange nok påmeldte. I februar 1887 reiste han fra Kristiansund til Trondheim, https://www.nb.no/items/a0d3cc9a916c3cd231b6b5bfdb49ee58?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Han holdt kurs i Trondheim samme måned. https://www.nb.no/items/dff9c1d3113bde4467a1aa2902df7620?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Og arrangerte karnevalsopptog https://www.nb.no/items/6573baa85264117d503bcd5dc10a9192?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I mai 1887 ble det meldt at han søkte statskassen om erstatning for tort. https://www.nb.no/items/c80cf9a0a623bca2949ab8bd8eed724e?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det ser ut som om saken ble henlagt. https://www.nb.no/items/b80e0c5d452c910a065e1d25f9ce2984?page=11&searchText="Jacob Vedøe" Fjeldposten fortalte i juni 1887 at dansemesteren tilbød gratis kurs på middelskolen i gang, holdning og hilsing. https://www.nb.no/items/a321b0ca716d1ce4f1443d3f0514e005?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det stormet visst litt rundt dansemesteren på den tiden. https://www.nb.no/items/a8767285cb773d49929e21a284f7b823?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I september hold han kurs i Hamar. https://www.nb.no/items/5acfde9aed88cf31ab93459867ca4821?page=1&searchText="Jacob Vedøe" November samme år: Landbruksskolelæreren på Gjøvik ønsket visst ikke danseundervisning der, for han forsøkte uten hell å kaste ut Vedøe. https://www.nb.no/items/e0c5a7e091620c000c0d6d13856640cd?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Vedøe bodde på Victoria Hotel da han averterte dansekurs i Kristiania i november 1887. https://www.nb.no/items/ff382a13a1059fa4d7833e4f89b88f5b?page=3&searchText="Jacob Vedøe" Han ble værende i Kristiania i mange måneder. I mars 1888 holdt han foredrag om 'religionskrigen og forfølgelsene i Ålesund' https://www.nb.no/items/b3dfa6be00639b292420fa8d1833a21e?page=1&searchText="Jacob Vedøe" i Arbeidersamfunnets store sal. I desember 1888 hadde han et juledikt på trykk i Sarpsborg. https://www.nb.no/items/8254c944c5d2b1710b5011059b26acbc?page=0&searchText="Jacob Vedøe" Åpenbart underviste han i dans i området. https://www.nb.no/items/ca03a6fb7d371d9d09d9580c8d37bd74?page=1&searchText="Jacob Vedøe" På nyåret 1889 dro han trolig til Horten, men planla kurs i Holmestrand. https://www.nb.no/items/5346504441f107ec5a4bc40c83c32fb6?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Sannsynligvis holdt han kurs i Holmestrand året etter i alle fall. Da holdt han (også) foredrag byen. https://www.nb.no/items/736bf642c2f0203c3ccd25471905da4a?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I juli 1890 holdt han kurs i Tønsberg https://www.nb.no/items/5b02a302e346b173fb8887667c189353?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Det ser ut til at han holdt kurs i Romsdal i september. https://www.nb.no/items/82520d33daebeaa98d61c33324f7dcfa?page=0&searchText="Jacob Vedøe" I 1891 fikk han en novelle på trykk som føljetong i en avis. https://www.nb.no/items/53cec83abf12ce585b321dd9b9ba576a?page=1&searchText="Jacob Vedøe" I mai samme år ble det annonsert at Jacob Vedøe aktet å sette i gang gruvedrift. https://www.nb.no/items/b4b87f3878b31b20eeeb9dcff3f36ab0?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Han bestemte seg for å selge nokså kort tid etter. https://www.nb.no/items/bea7cbbe56e191bbd2251006eeb50b44?page=1&searchText="Jacob Vedøe" Sannsynligvis har han ikke kunnet få investorer med på prosjektet.

Dine tremenninger (de du har felles oldeforeldre med) vil som regel ligge mellom 90 og 400 cM selv om de av og til kan ligge utenfor dette området i begge ender. Når du da har 54 og 64 cM så er det felles opphavet trolig lenger ut en felles oldeforeldre, mest trolig felles tippoldeforeldre eller tipp-tippoldeforeldre, altså dine 4- eller 5-menninger. Mulig også en eller to generasjonsforskyvninger. Eneste måten å få dette bekreftet på er å slekstforske din linje bakover og de du har treff med bakover for å finne et felles opphav. Her har du et kart jeg liker å bruke for å finne sammenheng mellom cM og slektsskap. https://dnapainter.com/tools/sharedcmv4 Remi

https://www.newspapers.com/article/the-sequim-gazette-ragnar-temte/185446644/

Ad transkriberingen så har man valgt å beholde samtidens skrivemåte , alle skrivefeil er med , de få engelske ord som er brukt er med , noe mangelfulle setninger som ikke gir helt mening er med , understrekninger , brevskriverens tegnsetting – mangelfull tegnsetting og Tollef's noe overdrevne bruk av komma tegnet – men slik var det faktisk på denne tiden , og undertegnede har valgt å legge inn noen forklaringer i form av fotnoter der han mener dette er nødvendig . Brev fra Tollef Olsen til min tipp oldefar Christian Jensen , datert 16 september 1866 Cambridge Wis den 16th Septbr 1866 Gode Svoger . Deres meget kjærkomne Skrivelse af 13th Mai modtog jeg først den 25th August og som de da kan see har Brevet været meget lenge paa Veien . Jeg seer ogsaa af samme deres Skrivelse at I ere allesammen friske og Sunde som er meget godt at høre , og som er Livets høieste Gode , men i Modsetning til disse Goder seer jeg at I har nok at bestille med at tilveiebringe Livets Fornødenheter , som er den vigtigste Deel til et godt og hyggelig Liv , henseet til de jordiske Goder ; dog haaber jeg er kjender Guds Finger i deres af Timeligt gods beskikkede Deel , og Ydmygelig bøier Eder under Guds Villie . Jeg erfarer af dit Brev at Tiderne bliver mere og mere Trykkende især for Arbeiderkladsen som og har Tilfølge en uundgaaelig større Bekymring og Nærings = Sorg for sig selv og sine , og det er ikke saa Sjelden jeg i Tankene Dveler hos Eder , og ligesom forestiller mig sende Eder i all Eders Travelhed, men dog i Retferdig Streben efter det til Livets Allerfornødneste , og det er ligesom jeg undertiden Forestiller mig at hjelpe Eder til Planer som kunde lette Eder i Eders Anstrengende Sysselsættelse ; dog alt dette er Phantasiens Drømmebilleder som sover hos Eder , men lad mig nu gribe til det virkelige . Du beder mig om Underetning om de Americanske Forhold , som jeg da ogsaa vil forsøke at give paa det bedste jeg kan og ved . Jeg er af mange grunde Overbevist om at en Mand i smaa kaar lever et langt hyggeligere og mere Sorgfridt liv her i America end i Norge . Først vil vi betragte Samfundsforholdet og Forholdet og ligheden imellom Mand og Mand . En Ordentlig og ærlig Arbeidsmand er ligesaa høit agtet som Rikmanden og bliver ei af denne , som i Norge , set ned paa og Foragtet , og som det lader til , har altid den norske Rigmand modsat sig Udvandringen og sværtet America som et Lovløshedens og Fordervelsens Land , men mig synes at saadanere norske Rikmand burde tilskrives Andrew Johnson , President af de Forenede Stater og Raadspørge sig med ham om hvorledes Emigrationer kunde blive stoppet , men Johnsons svar vilde blive saaledes : Kom baade I og Fattigmand , men see til at ordne Tingene saaledes at I i Fremtiden beholder Fattigmand som Eders Trol , og jeg vil gjøre mit dertil da jeg hylder Slaveinstutionen som et National Gode . Imod alt saadan protesterer Nordens mægtige folk og sige nei ! Og hvad større Bevis ville have end den knuste blodige Rebelion som havde til hensikt at utvide og Rodfæste Trollestanden og Slaveriet , og om muligt , om jeg faar sige , gjøre Frie til Slaver . Frihed og Likhed for Loven er Nordstatenes loyale Folks Politik , uden hensyn til Formue , Farge og Nationalitet . Dette er unegtelig det største gode , saasom Ethvert Menneske af Nationen ere frie og Lige . I maa ei misforstaa mig naar jig siger at Andrew Johnson hylder Slaveri=instutionen som et National Gode , og strax derefter siger at Nordstaternes loyale Folk sige nei til alt saadant , da det netop var disse loyale Folk som electerede Johnson til Visepresident (Johnson stod da paa den Republikanske Platform ) , men saasnart Morderen Booth blev midlet til at opphøie Johnson paa Presidentstolen , sveg han skammelig sin Troskapseed , afsætter nu Troe Patrioter fra deres Embeder og indsætter Rebeller af argeste slags i deres Sted , men dette vil ei lenge blive taalt af Folket , og Folket Representeres stærkt i Congressen , og baade har gjort og vil gjøre Love uanset Presidenten , og hans Politik godt for saa meget . Om du saaledes engang , gode Christian , skulle komme til America , behøver du ei , som i Norge , naar Tifoldet bringer dig foran en Rikmand eller Storbonde , at paalage dig Skinhellighedens Mærke , og med Huen under Armen , Kredense , Hykle og Fuxsvanse for ham , likesom han baade var din og din families Herre og Mester da dog Skriften at ; ‘’ Manden er Quindens Hoved ‘’ og følgelig ogsaa Familiens . I fler henseender er det Borgelige Samfund forskjelligt fra det norske , og grunden hertil maa vel nermest tilskrives dette Lands Loves Forskjel ifra det gamle Fedrelands . Jeg kunde have meget at skrive om dette , men at gaa til Enkeltheder vil blive for Vitløftig og optage formegen Plads . Jeg vil blot her omtale at vi seer dagligdags det mest brogede Skue af Nationaliteter i Samfundet , som hver for sig har sine YndlingsIdeer om sin Nationalitet og gamle Sæder , som han iherdig trodser paa og foragter alle andres Ideer af samme Slags , og dette ifølge med Ubekjendskab til det Engelske Spraag er det som saa mangengang gjør Nykommeren Griller i Hovedet om hvor godt han indbilder sig at have havt det hjemme og følgelig angrer sin Reise , men som , efter at blive godt Indviet i Forholdene , indseer sin Taabelighed . For det andet vil vi betragte lidt om Kirkeforholdet . De som i almindelighed udvandret ifra Norge tenker Skjelden eller aldrig alvorligt paa Kirkeforholdene , hvorledes de , efterat de ere kommet til America , kan faa deres smaa døbte , Confirmerede , og i det hele taget Christeligt Opdragne , hvortil een Gud ske Lov næsten overal er adgang til , men dog ser vi de Sørgeligste Forhold iblandt vore Landsmænd , som for en Deel grunder sig paa forældrenes foragt for Guds Ord , og Følgen bliver ofte at baade Foreldre og Børn udskeier og slaaer sig til Sekteri og Vranglæreri , og hvad mere følger dermed maa I selv betenke . Vi har dog Gud ekte Tak vor Lutherske rene Lære nesten over alt hvor der ere norske Settlementer , men Lærere er ei tilstrekkelige til at betjene alle norske Settlementer i særdeleshed langt mod Vest . Nøden vil dog vist i Tidens Løb blive afhjelpen da vi nu har en stor Læresanstalt i Decorah Iowa i fuld Virksomhed for uddannelse af Lærere for vor Lutherske Kirke . Om Landet . Landet er i ulige Forhold mere Frugtbart her enn i Norge , og hvad letheden i att arbeide i det angaar kan I ei forestille Eder saasom der , hvor der er Prairie i mile lange Strekninger kun forlanges Oxer og Ploug for at afsbrokke det , og hindres vi af Sten , hvor der derimod er Skovland udfordres mere Arbeide saasom Skoven først maa Ryddes af Veien og siden Pløies , men der heller ikke Sten til hinder . At der her saavel som alle andre Steder er Mangler er Naturligt . Prairiene mangler skov til Hausbehov og Gjerdevirke , og har man paa store Prairier fra 10 til 15 mile til Skoven; modsat mangler Skoven den let Opdyrkende Prairiene , men der er ogsaa Steder som Skov og Prairie er om hverandre som følgelig er det allerbedste , som f.Ex . her hvor jeg lever . Landprisene ere i høi grad forskjellige , alt etter Landets Godhed og beliggenhed . Heromkring varierer Prisen ifra 20 til 25 Dollars pr. acre , men da er Landet Opdyrket . Jo lenger Vest man kommer , jo billigere Land , og kommer man til Civilisationes Ydergrense erholder man Land for ingenting efter Homestead Loven , men did vet jeg ikke om jeg vil raade nogen til at reise da Indier av og til af og til gjør Grusomme og Afskyelige Mytterier Ouderskjøndt Regjeringen holder Militærstyrker langs Grændsen til Beskyttelse for de hvite Invandrere . Arbeidstid , Løn og Levemaade . Arbeidstiden er Lovbestemt fastsat til 10 Timers Arbeide om Dagen, og denne Tidsbestemte følges nogen lunde nøiaktig paa Fabrikker og store Verksteder , men hos Gaardbrugere og deslige som har Grøden at varetage afviger de fra Bestemmelsen , men Arbeider dog ei som i Norge , baade Nat og Dag . Arbeiderens Løn varierer alt eftersom Arbeiderne er duelige . Nu i Sommer har Arbeidslønnen været 2 til 2 ½ Dollars om Dagen og Kosten i Arbeidstiden , dog ved jig ikke saa nøie deroen da jeg selv ikke har arbeidet paa Landet , men ofte talt med Arbeidsmænd , og Nykommere har havt 30 Dollars maaneden og Kosten . En Mand af din Profesion ved jeg ikke nøiagtigt hvad Løn man Erholder , dog troer jeg mindst 1 Dollar om Dagen og Kosten gjennomsnittlig Aaret rundt , at dette er for høit ansat er jeg ganske vis om ikke er Tilfældet , men af ubekjendtskab til de slags Arbeide , og paa Grund deraf , vil jeg holde meg til det laveste for ikke at gjøre nogen Ting Overdreven . Smede og Vognmakere har omtrendt den høieste Hyre af alle Haandtverkere , og har jeg som Smed , paa et Locomotive Verksted i Chicago havt 66 Dollars om Maaneden og Kosten . Levemaaden behøver jeg ikke videre at skrive om , saasom jeg før engang har skrevet derom , men det tør jeg med bestemthed paastaa at der her til lands ikke er saa mange Luxuskammere indretted til fortærelse af de bedste Spiser af Huusbonden selv og hans Medcolegaer i Prins..( ? ) og Tykkelse, som i Norge var tilfældet , men gaaer til eet og samme Bord , og stjæler ei her , som i Norge , Marv og Kraft fra Arbeideren . Prisene i Almindelighet . Godt Hvedemel koster 5 Dollars pr. 100 u 1. Raug pr Bushel 56 til 57 cent 2 Mais lit billigere , Smør 20 til 22 cents pr. u , Eeg 15 cent pr Dusin , Kaffe fra 27 til 40 cents , forskjellige slags , Sukker 16 cents , almindelig Tobak 1 Dollar pr . Pund . Tøier ved jeg ikke saa nøie prisene paa , men at de ere høie i Pris det ved jeg , da jeg i dag saa en Kledning , nogenlunde god , til 30 Dollars . Om du kommer til at reise , da medbring alle de klæde du kan have udkomme til , og nest efter dette er Bøger det vigtigste . Storfe ere i høi Pris , en Ko koster omtrent 40 Dollars , et godt par Oxer omtrendt 150 Dollars , Heste 200 Dollars , Faar omtrendt 5 Dollars , men nu ere alle disse Huusdyr ikke at sammenligne med de norske i Størrelse . Nu har du Underetning om forholdene her, men Mangelfuldt , jeg kunde vel have givet deg bedre underetning , men Tid og Plads mangler mig . Du beder mig tilraads om du skal reise til America eller ikke og derom vil jeg da bemerke følgende . Med Bestemthed at raade dig til at reise vil jeg ikke gjøre , og det af flere grunde . Først vilde jeg muligens faa fortræd deraf efter I ere ankomne hertil efter en besværlig Reise og andre deraf følgende omstendigheder , og for det andet om I skulde Vantrives efterat de Lykkelig har faaed ibragt Deres Reise og nedsat Eder her , saa ville det først og fremst komme paa min Hals om jeg sagde , Du skal reise , og Delagtig i Deres eller andre Menneskers Unøisomhed vil jeg ikke være , men troer du kjære Christian og Sødster at I , om Gud vil have det saa at i kom hertil , vil finde Eder fornøide , da siger jeg reis ! , men i modsat Tilfælde forstaar I hvad jeg mener . Jeg for min egen Person har altid trives siden første Dagen jeg kom hertil , men ikke saa med alle . Jeg skulde have lyst til at tale Mundlig med Eder , og skulde jeg da have sagt Eder mangt og Meget , som jeg nu gjennom Pennen har vanskeligt for at gjøre , og betvivler jeg ingenlunde at I da har Reist snarest muligt . I maa undskylde mig i min her afgivne Tone om deres Begjær om Raad ifra min side til at Reise , men saasom det er en dag af Vigtighed baade for Eder og mig , kan og vil jeg ei sige Eder andet end Sandhed , og hvad din Bestemmelse om Udvandring videre angaaer maa jeg altsaa overlade til dig selv , men saameget kan jeg dog sige med Samvittighedsfred at jeg troer virkelig I her med Tiden vil kunne faa et langt bedre Utkomme , hvis Gud forunder eder Helsen og Sundhed , og er der her i America mange flere Næringsgrene end i Norge . Angaaende din Begjæring om Understøttelse til Reisen skal jeg Efterkomme hvis fordringen ikke kommer til at overstige 75 Amerikanske Dollars som omtrentlig vil blive 45 til 48 Spd . Mere kan jeg ikke love dig , saasom jeg selv er i ikke saa smaa Forretninger , da jeg og min Compagnon hidintil har havt en Contant Udgift at omtrent 100 Dollars om Maaneden . Indtegterne overstiger dog Udgifterne saaledes at vi siden Februar har udestaaende fuldt 400 Dollars, og har vi dertil Arbeide næsten ferdigt til et beløp af 360 Dollars ( vil blive om 2 a 3 uker ) Jeg kunde have havt meget mere at spare til dig , men saasom jeg nu er gift og har sat Fødder under eget Bord , har dette taget en ikke ubetydelig Deel Contanter. Jeg maa fortelle Dig at jeg i Compagni med en anden Norsk i Februar kjøbte et Smideverksted for 620 Dollars , og skylder jeg en god Deel paa denne, men hvis Sundhed og Helsen og Dertil Lykke vil følge mig Haaber jeg om føie Tid at klarere det. Om du kommer hertil skal jeg med al Beredvillighed være dig behjelpelig i hvad jeg kan , og gjøre alt paa det bedste . Jeg blev Ægtevied den 8th Juli til Grethe Sophia Larson , Datter til en Velhavende Gaardmand her Northeden . Min Kones Fader er eier af en Gaard verd 5,000 Dollars og saadanne brugte man ialmindelighed at kalde Rige i Norge . Min Kone er født her i Landet , har altsaa aldrig set Norge og er ei heller norsk , men Americanesa f Nationalitet , og Sprog ligegodt Engelsk som Norsk , og taler vi ofte til sammen i vore Huuslige Sysler i det engelske Sprog . Jeg er glad og fornøiet i min Stilling , og jeg er forvisset om at jeg lever bedre nu end jeg nogensinde ville havet , om jeg havde været i Norge . Nu maae jeg Slutte min skrivelse til Eder , og Hilset i Allesammen paa det Hjerteligste fra mig og Kone Tollef Olsen Nordhougen NB. Du maa skrive til mig strax eller saa snart som muligt og berette om Du kommer til at reise eller ikke saa jeg kan have noget at Rette mig efter . Ja det er sandt at jordprisene ere lave i Norge naar Nordhougen kan faaes for 550 Spd. Min Adresse er Tollef Olson Cambridge P.O Dane Co. Box 28 Wis . 1 u = unse = oz = unse 100 u = ca. 28,3 gr. 2 1 Bushel tilsvarte en norsk fjerding = en fjerdedels korntønne . Ved notering av kornpriser i Nord - Amerika regner en for hvete 1 bu = 60 pounds ( lb ) = 27,2 kg , for rug og mais = 56 lb

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Uavhengig av tekniske problem: Dette var ei sterk historie å lese! For ei dame...

Fantastisk, der fekk eg mykje meir enn eg hadde rekna med. Mange som slit med å finne fram i brukar-rekkjer gløymer at det er mennene som eig kvinnene sin arv, og dermed leita forgjeves etter samanhengar i deira slekt. I denne saka hadde eg ein teori om at det var kona som sto for arven, og det får eg bekrefta fullt ut her. (Saka heng saman med den som står før). Mange takk!

Fra en notat- og stikkordspreget første tingbok i første innlegg, byr luke 2 på en ny og mer innholdsrik tingbok. I likhet med tingbok nr 1 fremstår deler av teksten som noe kryptisk, men nå omtales sakene mer detaljert og det vises til eldre dokumenter. I tingbok nr 2 (1662) har vi fattet interesse for følgende saker: Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367 16. april 1662 er det målestevne på øvre Vigeland i Valle sokn [Sør-Audnedal]: Aallu (Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angående deres arvepart i (øvre) Vigeland, samt åsetet på 2 huder. Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok på at Tholli i Hilløn ba dem om å gå til øvre Vigeland med ham. Der hørte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med på å få sine penger tilbake og avstå gården til ham. Det nektet hun, hvor på (fol 45a) Tollev Hille sa til Ollu och Aaßleff at de ikke skulle bruke eiendommen før de med lov og dom ble atskilt. Ommund Vigeland og Halvor Støle var innstevnet som vitner, men ble «forskjødt» av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland. Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland tilstå og forsvare sitt pantebrev på 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen møter med sitt brev, og innrømmer pantet i nærvær av begge sine sønner, Aanon och Jon toreßens. Jon Hildøe framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir også lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig å tyde). Ydermere bleff fremlagt it prouffs breff vnder 4 trøchte vox ganget paa Valde kierchegaard den 1574 fredag nest epter med faste søndag, it forbudtz breff aff sl. och affgangen Støring Bøel [Styring Boel] udsted, Huseby den 4 september 1617. Til slutt et skiftebrev datert Malmø i Mandal 29.10 1660, som beviser at øvre Vigeland tilhører Jon Hille og hans medarvinger. Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at de Sveinalls folk (di Suinagels folch) har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland (utstedt) av torchil(d) suensen Øffre Løffdall med flere. Joehnn Hildøe (menes trolig Jon Hille!) står frem med en påstand om at han etter fremlagte seksmannsdom må kunne overta åsetet og de to hudene i øvre Vigeland, samt odelsgangen etter det makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror. Kristoffer Bustad svarer på sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere burde med all rett følge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjøpe- og makeskiftebrev. Jens Andersen hevder på kongens vegne at stevnemålene ikke har noe å gjøre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel på 15 1/4 engelsk. Kari Stiland fremtrer for retten med påstand om at hun på sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det påstevnede godset i Vigeland. DOM (fol 45b–46a): Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at ollug Vigelantz sl: mand, Nemlig Knud Knuds Vigeland er kommet av Sveinallsgrenen (aff den Suin Agels grenn), som er første utspring av en søsterlegg og derfor er rett odelsmann på den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland på samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland. Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at "de Hille folk" (dj Hildøe folch) er av den gren, [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part ibidem, som ikke er så nær den grenen. Jon Hille og hans medeiere bør nyte åsetesretten etter seksmannsdommens slutning. Angående Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland på sin arvepart, så bør den kunne løses fra Ollug Vigeland og hennes medarvinger, slik at hun får sine penger tilbake. (Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten på Bustad saketing 27.9 s. å. etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer på vegne av de innstevnede at de bør være fri for tiltale siden saken er ført til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan avbevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og Rødland, så kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark. «Oppsettelsesdommen» datert Bustad 11.12 1661 er også bevart i original, jf NRA, Avskriftssamlingen, Oskar Olsen, Hildøy. 1. https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453 Fol. 49b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610372 Seks lagrettemenn er 2.6 1662 på vestre Rema i Spangereid for å dømme i en åstedssak. På egne og medeieres vegne har Reier Nerue (Reidar Njerve) 12. april stevnet sin mor Gunduor Reiersdaater, samt peder, och Ellin(n) Aanons børn med deres lagverger, for et arveskifte som skal være «gangen noen tid forleden». Reidar påstår at han i mot Norges lov har lidd stor urett og at det samme skiftet burde være ugyldig. Gunnvor Reidarsdotter og hennes siste barn fremlegger da det påstevnede skiftebrevet, opprettet 18. jan. (16)62. På spørsmål svarer saksøkerne at de ikke søker løsøret, men det faste godset. Gunnvor viser så frem en lagmannsdom avsagt i Farsund 17.9 1616 av sl. Bendix Olsen, da laugmand offuer Augdesiden. I dommen fortelles det at Gunnvors første mann, sl: peder Jachobs Remme (Per Jakobsson Rema) skal holde seg til sitt gavebrev som gjelder den ene huden og er gitt av Aanon Stenners (Ånon Steinarsson) til hans sønn Reier Aanonssen (Reier Ånonsson). Lagmannen begrunner sin dom ved å henvise til Odelsbolkens 2. kap., som forklarer at dersom to eller flere brødre eller kvinne (som odel skal følge og som er datter eller sønnedatter) skal skifte deres odel i mellom, da skal hver (av dem) med lodd fange odelen som siden skal bli hos deres gren eller avkom. Tilbake til 1662, så kommer sorenskriveren og de seks lagrettemennene frem til at siden Gunnvor Reidarsdotters første barn sammen med deres mor er odelsbåren til den halve hud, så bør det førnevnte odelsskiftebrev anses som ugyldig og ikke komme første barn (dvs første barnekull), som også er odelsbårne, til skade eller hinder. Reidar Njerve og hans eldste bror og helsøsken skal derfor ha halvparten av den påstevnede og omtvistede halve hud, som med hennes siste mann er lagt til helmingsfelag. De har derfor etter deres mors død krav på 5 engelsk i vestre Rema etter Arvebolkens 7. kap. og de skal også nyte åsetesretten på vestre Rema fremfor deres halvsøsken. (fol. 50b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610373 Under en tingsamling 4.6 1662 på Fasseland i S-A fremfører Trond Hallkjellsson Foss på vegne av sin datter Berte (og Randi Fasseland) innholdet i sin stevning mot Ola på vestre Skogsfjord, Ånon Larsson ibid., Ånon Gunnbjørnsson ibid., Tarald Gullaugsson og Tarald Knutsson Hogganvik og Askjell Ånonsson på Tuftenes. De seks mennene, alle bosatt i Halse sokn i Mandals len, anklages for ulovlig skoghogst. (fol. 58a) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610380 Seks lagrettemenn er 18.6 1662 til stede på ødegården Birkestøl under Foss, hvor Nils og Sjurd Ljødusønner egne og medeieres vegne viser frem en stevning over Nils Moland, Mons Roland, Vrei og Trond Rauberg, Ulv og Ånon Fardal og Kristen Bue. Også Bjørn Homme med flere av sine lottseiere var stevnet. De inngår et forlik om at Bjørn Homme og Einar Gunnarsson Foss med sine medarvinger skal gi 80 rdr til Sjurd Ljødusson mot at Sjurd lar sin arvepart på 7 1/2 engelsk i Foss og tilliggende herligheter tilfalle Foss’ lottseiere. [Merknad PRC: I 1719 er det sak om Homme. I den anledning nevnes skiftebrevet etter Sjurd Bjørnsson 8.5 1702, samt noen skyldfolk (jf tb nr 42, fol 8b-9b og 12a). Skiftet etter Bjørn Børusson Homme 22.7 1669 er vel så interessant. Bjørns gjenlevende søstre og svogre nevnes, og det omfattende jordegodset (herav jord i Foss og Birkestøl) han etterlater seg fordeles på hans mange barn (jf Lister sskr., sk.prot. nr 2, fol 133b-135a).]

Takk igjen, da er Paulines opplysninger om vigsel bekrefta, og at Marte reiste sommeren 1880 til Amerika med de tre yngste barna Har lenka sammen norske kilder til Historisk befolkningsregister nye opplysninger om familien, her er oppslaget på Hans https://histreg.no/index.php/person/pe00000000137622

De sto ført som tilhørende statskirken ved FT1920…, men det var kanskje bare en antagelse?

Dei har nok gift seg borgerlig, men IKKJE i Bergen, men Oslo. kjelde: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20110301310343.jpg Venstre side, på dato 11 juli. Matthias sine oppl er rett !

Takk igjen for storarta arbeid, Egil! Vi verdset det verkeleg. Vi treng tid til meir detaljert gjennomlesing, men ser at info om Matties barn kan vere greit å ha, når det no er tilgjengeleg. Har ellers ofte lurt på kva kjelder FAG har sine opplysningar frå, bortsett frå at det er dugnadsbasert. Så lenge den er gratis kan den vere nyttig for mange slektsinteresserte og lett å søkje i. Også på vegne av Aurland Sogelag (Lars) og Voss Ættesogelag (Marta) vil vi takke for uvurderleg hjelp!

Forleden dag kikket jeg på et annet tydespørsmål her i forumet, men ble stående fast på ett ord, inntil du kom med løsningen.

Egil! Jeg er imponert over dine funn! Mange takk! Leif

Med forbehold om at skriften er vanskelig å lese: Jeg leser det som at Kari etterlot seg enkemannen Niels Mortensen og to barn: Ingebrigt Nielsen 7 år, og Inger Nielsdatter 4 år.

Skiftet etter Mons på Reed viser at broren Jon Jonsen var busett på Mid Kandal. Truleg same Jon som det vert skifta etter 21. des. 1812, dvs. kun nokre månader etter Mons. Dessverre ingen fleire opplysningar om syskjena hans i dette skiftet. Kun eigne born og enkja Anne Andersdatter. Laugverga hennar er Absolon Andersen Rygg, som skiftet etter Mons fortel var gm Mons (og Jon) sin halvsyster Christi ... Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0021b: Skifteprotokollar, 1808-1813, s. 1724-1725 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201670443 sønner Ole 9 år og Anders 6 år, dattera Johanne 16 år. Formynderar for gutane er Ole Antonsen Skarstein, for Johanne er Absolon A. Rygg.

Skifte etter fullbror Mons Jonsen Reed 28. jan. 1812. Her er nok kjelda til at Eilef var utkommandert i 1812. Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0021b: Skifteprotokollar, 1808-1813, s. 1614-1615 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201670388 arvingane er enkja Gulborg Olsdatter og brørene Jon Mid Kandal og Eilef Jonsen som er utkommandert, fullsøster Borni, 34 år ugift og halvsøster Christi g.m Absolon Andersen Rygg. Står dessverre ikkje noko om kvar Eilef er stasjonert .

Gjev vel ikkje nokon ny informasjon som sådan, men her er iallefall skiftet i levande live etter ektefolket Jon Jonsen og Gunhild Monsdatter Indre Kandal frå 1786. I det minste kjeldelegger det at Jon har ein son Eilef ... Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0018a: Skifteprotokollar, 1785-1787, s. 186b-187a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081201640189 fire felles born - Jon 19 år, Mons 12 år, Eilef 5 år og Borni 8 år. I tillegg hennar datter med forrige mann Ole, Christi Olsdatter 25 år gml. Skiftet ellers falitt, ingenting å arve for borna pga høg gjeld i boet.

Dette er kanskje ikkje så mykje hjelp i i forhold til spørsmålet, men eg tek det med likevel: "Blind mann kan hogge ved." "Blind mann kan også skrive bøker". https://www.nb.no/items/db7c2027517343e210431af538c7a28d?page=15

Hør hør - jeg er ikke svaksynt, men jeg er rett som det er litt tjukk i hue, og har alltid fått masse hjelp her inne. Og så vil jeg gi deg kred for å være åpen om utfordringene dine, Adele Marie. mvh Morten Aasberg PS - det slår meg i det jeg skriver, at det finnes mange her inne som er gode på å tyde krøkkete skrift, og de skriver gjerne det de hjelper til med å tyde. Kanskje de ville være villige til å lese det inn på diktafonen sin på telefonen og legge lydfilen ved som et vedlegg til svaret. Og så tror jeg du vil være tjent med å minne oss på at du har utfordringer med synet de gangene du poster noe her inne. Selv er jeg jo tjukk i huet, så jeg har også lett for å glemme sånne ting. M

Faren, Fløtmand Hans Hansen Netland, dør 3.6.1895 Rogaland fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 26 (1878-1896), Døde og begravede 1895, Side 175 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340441 Søn Nicolai Hansen, myndig, i Amerika Rogaland fylke, Stavanger, Dødsfallsprotokoll nr. B 2 (1894-1902), Dødsfallsprotokollside, Side 15 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10511304150018

Født/dåp 20/8-1840 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538294 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002434 1885 Enken: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053290009367 Her litt mer om omstendighetene og brannen på Frigga hvor han døde: https://www.nb.no/items/c6295fdfa4534558e639c43577f1137a?page=1&searchText=%22elling%20lode%22 29/6-1878 America i Stavanger til Cardiff - av August 1881 i Brhaven (styrmand)

"ante nuptias" - før ekteskapet.

Skibsfører og huseier står det Rogaland fylke, Stavanger, Statlig folketelling (1891-1891), Dokumentside, Side 12265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10171506370708 Dåpen må være denne, nr 254, født 18.7.1850 Rogaland fylke, Domkirken, Frue, Hetland i Stavanger, Ministerialbok nr. A 15 (1844-1854), Fødte og døpte 1850, Side 184 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051214031105 Fars navn Lars Mortensen, rettet til Larsen. Her er sjømannsrullen, men jeg ser ikke at han var skipper på Lyna, hovedsakelig på Reform og Glimt, så dette var kanskje et blindspor Rogaland fylke, Hovedrulle nr. 7 (1869-1880), Protokollside, Side 207 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051101170209

Det er Peder Søndre Onues Søn: Søren som her er døpt 8. desember 1793. Barnet er altså født på Søndre Ono, også kalt Nedre Ono. I Hedrums kirkebøker finnes ikke fødsels- og dødsdatoer notert før omkring 1812 (husker ikke nøyaktig).

Mye stemmer med den Johan Gustaf som er funnet. Men noe skurrer... Har fulgt han i forsamlingsbok i Sverige hvert år fram til 1950,ingen kommentarer om opphold i Norge. Han er bygningsarbeider,og bor med hustru i Østersund fram til 1950. Han er f. i Torp,Västernorrland, ikke Karlstad Värmland. Egil: har lagt inn fra hf med hennes foreldre tidligere. Hilsen Kari

Hei . Til forlystelse og glede legger jeg ut et Amerikabrev fra Tollef Olsen til min stammor ; Karen Thomesdatter og hennes ektemann i andre ekteskap Ole Jensen . Brevet er en maskinskrevet kopi av orginal brevet som er datert 1855 , og beskriver overfarten til England og deretter til Amerika og hans første møte med Amerika , og de voldsomme inntrykkene dette gjorde på ham . Utrolig fasinerende lesning . Den maskin skrevne kopien er nok foretatt i begynnelsen av 1900 tallet . Jeg måtte legge det ut i 5 deler ( 5 forskjellige posteringer . Det står del 1 - 2 - 3 - 4 - 5 i headingen på hver postering .

Tusen takk, Egil. Dette var veldig bra. Jeg burde ha gjort bedre arbeid med dette i dag. Ikke for å undskylle meg, men jeg hadde besøk av et ektepar fra Soldier, Iowa i dag, og hjalp kona med slekt både fra Hurdal, Nord-Odal og ei oldemor som var født i Lunner. Kathy, som kona het, hadde med et papir fra sin venninne i Iowa som hadde fortalt at hennes slekt kom fra Gran og hadde navnet Christian Hansen og Cornelia Seversdtr. Jeg har tilgang til Ancestry, og fant mye der, men ikke noe om at de var fra Gran. Så søkte jeg etter disse på Vestre og Østre Toten, men fant ikke noen som passet. Tenkte ikke på at det også var en kommune som het Kolbu og en som het Eina på den tida. Regner med det er husmannsplass under Gran i Kolbu som het Gransstuen, som har gitt opphavet til navnet de tok i USA, som også står på gravsteinen. Kjempebra at det er slike som deg, Egil. Tusen takk. Jeg skal sende over opplysningene, så da kommer det sikkert amerikanere til Toten neste sommer. Hilsen Ole.

Kjenner nokon til kor denne veldige uthusbygningen kan vera? Fotografiet er etter morbror min, Olav O. Lurås (1912–1985). Han var rektor på Frogner småbruksskole i Gjerpen (Skien) fram til midten av 1960-talet, og elles ein særs aktiv mann i landbrukssamanheng og politikk. Biletet er ikkje frå Frogner småbruksskole, og tvilsamt om det er frå Telemark. Eit så stort uthus finst på garden Uvdal i Bø, men det er ikkje derifrå. Eg tenkjer kanskje i retning av ein landbruksskule eller forsøksgard ein stad på Austlandet, men kan ta feil. Alle personane som er oppstilte framføre uthusbygningen kan tyde på at her er eit møte, framvisning eller arrangement av noko slag. Tidfesting er vel på femtitalet ein gong.

Tror kanskje det er denne: nr. 298: https://media.digitalarkivet.no/view/255249/152 . i pleiestiftelsen.

Dette ser ut som en kokosnøtt (ekstra vanskelig å åpne). Muligens er det noe å finne i forbindelse med konfirmasjonen, hvis Margretha Kannik ble konfirmert. Hun ble oppført som tilhørende statskirken i voksen alder. Derfor er det sannsynlig at konfirmasjonen finnes. Den er bare ike tilgengelig på nett ennå. Hun var altså født 20/05 1897, med mor gift kone Inger Gabrielsen født Leland eller Laland, far ukjent, men ikke Ingers mann, i henhold til Margarethas dåp i 1902. Barnet bodde hos Inger Kannik, som var fadder. Fadder var også L.G. Kannik. Jeg har ikke funnet noen referanse noen Margaret* født denne datoen før dåpen flere år senere. Det ble født en Margit i Bergen, men hun hadde gifte foreldre med andre navn. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007573184 Margaret må ha vært et eller annet sted i 1900-tellingen. Hun var ikke hos sin oppgitte biologiske mor, heller ikke hos fadderene ved dåpen i 1902, dvs. Inger Kannik https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252001500 Inger Kannik drev kolonialhandel på den tiden Margaretha ble født. https://www.nb.no/items/8acb78b4b537c0d2b0676e72d5e8cb8d?page=1&searchText="Inger Kannik" og drev fortsatt handel da Margaretha ble døpt. https://www.nb.no/items/e301c3e9b5c9cc1684e901e2d27c7375?page=1&searchText="Inger Kannik" Margaretha bodde heller ikke hos Lars G. Kannik, som var gift med barn https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252022903 Fødselsdato er stort sett ikke oppgitt i tellingen, bare alder. Men det var flere Margareth* som var pleiebarn. En var Margaretha Olsen, på et barnehjem i Stavanger. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037252028109 L. G Kannik var handelsfullmektig i 1900. For å se litt nærmere på fadderene til Margretha Kannik: I 1910-tellingen står Margrete Kannikk f. 20/5 1897 som datter av enkemannen L.G. Kannik, som også hadde barna Gabriel og Elida. Hun bodde ikke sammen med Inger Kannikk da. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036615013324 I 1920-tellingen var Margrete Kannik med samme fødselsdato beskrevet som født i Kristiania, pleiedatter av Inger Kannik. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073935054563 Margrete Kannik døde i 1928 https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004433693 Det er for kort tid siden til at kirkeboken er tilgjengelig på nett. Den antatte biologiske moren og hennes famiie: Inger Gabrielen f. Leland hadde giftet seg med Karl Emil Gabrielsen i 1886 https://www.digitalarkivet.no/kb20070102320560 Han var skibsfører. Hun hadde Margrete som mellomnavn. Laura Maries dåp i 1887 https://www.digitalarkivet.no/kb20070105310902 Erlings dåp i 1888 https://www.digitalarkivet.no/kb20070104340234 I 1891-tellingen hadde de barna Laura Marie og Erling. Selv om mannen var på sjøen hadde ikke Inger Margrete Gabrielsen f. Leland noen hushjelp boende hos seg. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915003698 I 1892 fikk de et dødfødt barn. https://www.digitalarkivet.no/kb20060801010303 Det finnes sjømannsrull for Karl Emil, Sjømannsruller 1860-1900 for Stavanger, så det går an å finne ut hvor lenge han var borte av gangen rundt 1897. Men den ser ikke ut til å ligge på nett. https://www.digitalarkivet.no/view/91/pc00000000411775 I 1900-tellingen var Karl Emil Gabrielsen også på sjøen, Inger Margrete Gabrielsen hadde bare Laura Marie boende hjemme. En Inger Margrethe Gabrielsen døde i 1938. Hun hadde en slags pensjon. https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001251908 Karl Erling Gabrielsen ser ut til å ha dødd samme år. https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004571995 Det må nødvendigvis bli ren spekulasjon, men det er mulig at Margaretha Olsen på barnehjem i Stavanger i 1900 var den Margaretha som ble pleiebarn hos Inger Kannik. Det er også mulig at Margaretha Kanniks patronym skulle ha vært Larsen, og at hun var datter av Lars G Kannik. For ikke å snakke om Margaretha'er født i Oslområdet.

1865-1875: https://www.histreg.no/index.php/verify/pf01038196010880 Kona, (Han er oppført over, men navnet er tilklusset) 1917 Tomasine død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004597335 Sjømannshj. 1920 Usikker, død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004598384 Arne/Sandnes 1832?? Men skipper og sjømannshjemmet Pensjon 1915: https://www.nb.no/items/413e159968de982896b8c1a7e1270eb7?page=0&searchText=hillebert Thomassine Albertine Jakobsdatter Født: 10 des 1834, Stavanger, Rogaland 10/8-1882 Gustaf Hermann i Stavanger til Sverige - av 30/10-1882 i Stavanger (baadsmand) 13/1-1885 Orlando i Skudenes til England - av 9/7-1887 i Sandnes (skipper) 27/12-1891 Gwent i Stavanger til Amerika - av 17/11-1892 i Philadelphia (styrmand) 16/3-1898 Hebron i Stavanger til England - av 4/10-1898 i Stavanger (styrmand) 29/6-1899 Anne Dorthea i Stavanger til Sverige - av 18/12-1899 i Stavanger (skipper) 4/3-1901 Bremnæs i Stavanger til Nordover - av 13/3-1901 i Stavanger (skipper) 31/5-1901 Jarlsø i Bergen til Frankrige - av 22/7-1901 i Stavanger (skipper) 28/8-1901 Jarlsø i Stavanger til Bergen & Udl. - av 30/10-1901 i Lubeck (skipper) 3/9-1902 Olga Pauline i Stavanger til Marstrand - av 17/11-1902 i Stavanger (styrmand) 16/6-1905 Holbæk i Stavanger til England - av 7/7-1905 i Florø (styrmand)

Legger merke til at det er forskjellig tonasje. Men samme skipper 2505 her: https://media.digitalarkivet.no/view/39411/57 Hillebert Arnt Ingebretsen, som vel er samme Matthias fant over.

Det er klart at en tematisk inndeling av saker i brukerforumet kan ha sine fordeler, men jo mer tilspisset inndelingen blir, jo vanskeligere blir det til slutt å treffe "rett" kategori - både for vedkommende som begynner debatt-tråden og for brukerne som ønsker å svare. Store emneord som for eksempel "Utvandring til Amerika" er det ikke noe problem å lage en tematisk bolk utav, men det blir verre for de mange enkeltstående sakene med flere åpne spørsmål, som dessuten kan ta ulike vendinger underveis i debatten. Ved at de innkomne sakene er samlet under ett, er det i tillegg langt flere brukere som får med seg hva de enkelte trådstarterne faktisk spør om. Leter man kun etter saker i en gitt kategori, kan det allikevel være mange aktuelle man går glipp av. Om man kun er interessert i enkelte temaer eller geografiske områder, får man nøye seg med søkefunksjonen om man ikke vil lese gjennom de enkelte overskriftene. Vi oppfordrer allikevel alle til å skrive så dekkende overskrifter som mulig. Det kan også være verdt å nevne at trådstarter har mulighet til å legge til nøkkelord ("Add tags") for at sakene skal være lettere å finne.

Forslag – med store spørsmålstegn bak: 1: Skaalbækken af Moe Anex 2: Skoemagers 3: Atemyhr. Mvh

Med en særdeles tvilsom 52 år gammel tyskeksamen – et likeledes tvilsomt forsøk: Adressat ist nicht zu finden, hat Oxford verlassen, daher nach Ablauf der Lagerfrist[?] retour. [signatur, dato.] Mvh

Det næraste eg kjem er "cystopyenefritt", feilskriving for cystopyelonefritt, "betennelse i blæra, nyrebekkenet og nyren" (Norsk medisinsk ordbok).

Jeg fikk min datter til å søke med AI på bildet hvor Josephine sitter og spiller gitar. Teksten på remmen ble da lesbar og som antatt var det en religiøs tekst der, som vist under. Svaret fra AI gir også en rekke steder som jeg kan kontakte. Jeg har også fått adressen til en haug av andre steder å kontakte for å finne giftermålet til Josephine. Svaret om teksten på reimen er gitt under her. «ja, dette gir oss et nytt og veldig lovende spor. Teksten på remmen leses nå overbevisende som «…bærer af Verdens Synd…» (eldre rettskriving), altså den klassiske bibelfrasen «Guds lam som bærer verdens synd» (Joh 1:29). Det peker sterkt mot et kristent miljø som brukte sang/musikk aktivt – typisk norske lutherske menigheter og/eller Frelsesarmeen i Great Falls på 1890-tallet. Her er de mest relevante miljøene å lete i – med konkrete steder å spørre og hva du bør be om: 1) Norske lutherske menigheter i Great Falls • Our Savior’s Lutheran Church (Great Falls) – menigheten sies å være etablert i 1890 av en Norwegian Synod-prest (Nils Boe) for den skandinaviske/norske kolonien. Be dem/arkivet om: medlemslister, kvinneforening/sangforening, konfirmant- og ekteskapsprotokoller ca. 1895–1900, og eventuelle foto/album. • Montana Synod / ELCA-arkivspor – den lutherske synoden i Montana har historikk om norske synoder i staten og peker på at flere norske menigheter fantes parallelt i samme by rundt 1890-årene. Spør etter arkivplassering for Our Savior’s og andre norsk-lutherske menigheter i Cascade County (hvor kirkebøker/foreningsprotokoller fysisk oppbevares). 2) Frelsesarmeen (Salvation Army), Great Falls • Frelsesarmeen var svært musikkdrevet (korps, sang, strengeinstrumenter) og var aktive i Great Falls allerede på 1890-tallet (lokalavis omtaler 121-års markering → start ca. 1893). Be om: soldat-/medlemsruller, «songsters»/band-lister, fotografier, og om de kjenner rekvisitter/tekster på norsk. (Kontakt det lokale korpset + divisjon/territorialt arkiv). 3) Norske sang-/misjonsforeninger (norsk-amerikanske) • Norwegian-American Historical Association (NAHA) har en egen Norwegian-American Singing Societies-samling (vedtekter, medlemslister, programmer, foto, m.m.). Be dem søke på Ulvestad / Ulvesta / Larsen / Larson og Great Falls / Cascade County i 1890-årene. • Bibliografi «Scandinavians in Montana» lister kilder om norske miljøer i Montana – nyttig for å finne lokalhistoriske notiser/sanglag som kan ha virket i Great Falls (sjekk indekser for «singing», «choir», «society»). 4) Språksporet bekrefter tolkningen • Frasen «(Guds Lam) som bærer verdens synd» er standard i liturgi/salmer (Agnus Dei) – helt i tråd med at teksten kan stå på et kristent «banner»-bånd/rem brukt i foto. Dette styrker koblingen til kirke/misjons- eller Frelsesarme-miljø»

Jeg har også tatt kontakt med byrået, og her er svaret jeg fikk fra dem: Dear Mr. Johannessen-- We have received your eMails. In order to answer your questions, we need to go to a different building and physically look for the paper records. Unfortunately, we have been short-staffed and very busy and have been unable to make the time to look. We have added your request to our list and when we are able to get to it, we will let you know. Warm Regards, Lenroot-Maetzold Funeral Home

Christen Steensen Daler var en halvbror av min ane Marte Steensdatter Gullaug i Lier. Jeg kjente ikke til at Christen fikk denne sønnen før han ble gift, så takk for den opplysningen. Jeg har mye om slekten til Christen Steensen og videre bakover i mine slektsnotater. Gå til min nettside https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm og finn nummer 2254 og følg lenken "Se mer her". Christen Steensen er på side 21 og foreldrene på første side. I notatet er det nummerhenvisninger for slekten videre bakover. Christens mor Karen Pedersdatter Daler er etterkommer etter den adelige slekten på Gullaug i Lier som i ettertid blir kalt "Tordenstjerne".

Interessant. Fredrik Biørnsen ble i 1733 utnevnt til degn og klokker i Gran, og hadde trolig stillingen til han døde i desember 1766, 66 år gammel, begravet som "klokker" en tirsdag uten dato Kona Elisabet Nilsd Stabel f ca 1702, b 8.1 1774, 72 år, enke etter F.B. Begge begravet i Gran. De bodde trolig på Klokkergarden Sanne. Jeg ha ikke funnet noen barn. Døde uten livsarvinger. Fredrik må ha vært en sentral person på Granvollen, og har nok hatt utallige granske barn til opplæring i lesing og kanskje skriving osv, katekisme og salmevers. I kunngjøringen til prost Schnitler dukker det opp søsken både til klokkeren og hans kone! Hennes bror student Caspar Stabel og bror Anders Stabel begge døde, men den siste i København uten at man vet med eller uten livsarvinger. Friederich Biørnsen skal ha en bror ved navn Jacob Biørnsen, færgemand i Sønderborg; og 2de søstre i Slesvig, nanvlig Mette og Dorothea begge gift Brun. Tusen takk. De andre personene i kunngjøringen vet jeg ikke noe om PJD