Toppliste

"Den norske Sovjet-staten ………" De som kan litt om historie, vet hva Sovjetunionen var og hvordan forholdene der var. Diktatorens Stalins terrror-regime der alle kritikere ble dratt ned i en kjeller og skutt, eller dømt til livstids slaveri i konsentrasjonsleire i Sibir. Tvangskollektivisering av landbruket i Ukraina som medførte at millioner av mennesker sultet i hjel. Statens politi KGB som overvåket alle i samfunnet og arresterte alle som ikke klappet for diktatoren. Nå styres Russland av en tidligere KGB-offiser som brutalt har angrepet Ukraina. Dagens offentlige administrasjon i Norge er så langt unna Sovjet-staten som det er mulig å komme. Begrepet "den norske Sovjet-staten" er ikke bare fullstendig historieløst, men er direkte uhørt! Slike begreper har ikke noe i en seriøs debatt å gjøre!

Det er litt tilfredsstillande at DA har oversikta over kva eg har lese og skrive dei siste 173 millionar åra...

Vi har rukket en siste release før jul. Den er nyttig når man skal finne feillenker. Men den er komplisert, så mange vil sikkert klare seg uten. Når man trykker på "Vis lenking av familiemedlemmer" kommer det opp en tabell for linje i livsløpstabellen. Den viser hvilken linje i livsløpstabellen som er knyttet til dette familiemedlemmet. For kirkebøker gjelder det personer som er nevnt i livsløpstabellen. For familierelasjoner registrert manuelt og fra folketellinger, gjelder det at det er registrert en familierelasjon mellom PFIDen i samme folketelling/kilde for de to familiemedlemmene. Dette hjelper en med å finne kilden der de to familiemedlemmene er knyttet sammen og hvilke linje som evt. skal fjernes fra livsløpstabellen. Søsken er koblet via foreldre, og da er det ikke registrert en direkte familieforbindelse. Når det er feil familierelasjoner, lett først etter om noen linjer skal fjernes for personen eller fra et familiemedlem. Deretter kan det være aktuelt å fjerne selve familierelasjonen.

Du tar opp en viktig problemstilling som dessverre også har en plagsom negativ effekt, og som derfor trenger en prinsipiell diskusjon. Jeg jobber bl.a. med en kommune som har stor dekning i HBR. Jeg ønsker derfor å sette meg i rollen som bruker av den aktuelle informasjonen i HBR for å kunne teste resultatet. Jeg har gjort dette jevnlig ila. det siste året og observerer et plagsomt problem. Det aktuelle test-scenariet er som følger: Jeg leser en historisk artikkel i kommunens lokalavis eller en post på Facebook fra den aktuelle kommunen, med omtale av en person som er født på 1800-tallet. Det første jeg gjør er å søke opp personen i HBR. Målet er å eventuelt kunne legge inn en omtale i "Biografi og merknader" eller legge inn en referanse på personsiden. Jeg starter med å søke etter personen med navnet som står artikkelen og med kommunenavnet. Plagsomt ofte får jeg 0 treff. Forbausende ofte er navnet som står artikkelen dessuten identisk med det som står på personsiden. Deretter benytter jeg oppsamlet erfaring og teft fra 5 år i HBR-prosjektet og får treff etter hvert. Det plagsomme er at jeg opptrer i rollen som en tilfeldig bruker av HBR og lykkes ikke uten å ha sort belte i HBR-søk. En slik effekt vil gjøre at den tilfeldige brukeren som treffer dette scenariet, vil nokså fort gi opp HBR som ubrukelig. Det er vel ikke meningen. Brukere som har behov for å søke på denne måten er vel sannsynligvis blant HBR sine viktigste kunder i framtiden. For øvrig bruker jeg følgende prinsipp når jeg legger inn et navn på personsiden. Jeg velger den navne-kombinasjonen fra kildene som jeg mener er det navnet som mest sannsynlig ble brukt på vedkommende da vedkommende døde. Det gjør at det er større sannsynlighet for at det er nettopp dette navnet som brukes i omtale av vedkommende i årene som følger. Om mulig ønsker jeg meg altså en endring av søkefunksjonen i HBR som (oppsjonelt?) også inkluderer navnet på personsiden som søkealternativ. Jeg kunne dessuten ha ønsket meg en søkefunksjon på søkeord i "Biografi og merknader", men skjønner at det kan være utfordrende på grunn av (sannsynligvis?) manglende indeksering.

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Så er tallet blitt 28: Lister 28 (1703-1703): Fol 18a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650084 Under vårtinget på nedre Vigeland i Foss tingsted behandles en sak mellom Kristen Gunnarsson Røstad [S-A] og folk han har innstevnet for å bevise deres rett til «en del gods i Røstad». De innstevnede er Anders Børusson på Kviljo på Lista, Børu Torkjellsson, Hallkjell Torjusson, Børu Torgisson og Torgi Toresson, de fire sistnevnte bosatt på Løland, samt Torkjell Børusson Røstad. Etter at saksøker har bedt dem om å fremlegge deres pantebrev og atkomster de har til Røstad så fremlegger de et makeskiftebrev fra 1630, utgitt av Bjørn Homme og Børu Røstad. I brevet fremgår det at Bjørn Homme makeskifter halvparten av Røstad, som er 15 engelsk, til Børu Røstad, mot at sistnevnte gir ham 1/2 hud i Eigeland og 5 engelsk i nedre Foss. Kristen Gunnarsson Røstad hevder at han er nærmeste løsningsberettigede til jorda i Røsstad. Saken skal etter loven settes opp på åstedet Røsstad, slik at saksøkeren kan fremlegge brev som bestyrker hans påstand. * * * * * Fol 19a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650086 På vegne av Jakob Reiersson Njerve og Rasmus Eriksson Åvigen, som var formyndere for Samuel Karstensson Gares datter, oppbyr Tore Stusvig [til salgs] Mali Samuelsdotters tilfalne midler og løsøre etter hennes «fader farfader og morfader». * * * * * Fol 27b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650094 I en sak om Naglestad fremlegges Ståle Ommundsson øvre Gyslands pantebrev på 1 hud i «Gysland eller Naglestad», utstedt 1.6 1648 til Susanna Danielsdotter, enke etter Hans Jenssøn. * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650101 Under et målestevne og ekstrarett (fol 32b-35b) på «Saudan» [i Austad] 8.6 1703 fremlegges det et [marke]skiftebrev datert 11.11 1636, uten at innholdet virker å være gjengitt. * * * * * Fol. 69b, hele saken til fol 72b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650136 I en tvistesak mellom de ulike brukene på Trædal legges det fram en semje mellom Torp og Trædal, datert Valle (Sør-Audnedal) 22.1 1600. Flere av aktørene i 1703 er fra Møll i Holum.

Den nye arkivloven, Lov 20. juni 2025 nr. 96 om dokumentasjon, bør vi alle ønske velkommen. Det ligger et stort og viktig arbeide bak utarbeidelsen av den nye loven og tilhørende forskrifter. Det er særlig viktig i et samfunn med stadig hurtigere utvikling av kommunikasjonsmetoder og teknologi. Som tidligere arkivar i statlige virksomheter har jeg mange ganger vært frustrert over manglende arkivering. Særlig etter at bruken av e-post ble vanlig. Da ble det lettere å la være å arkivere, enn å sørge for at dokumentasjonen ble tatt vare på for ettertiden. Interne kurs for saksbehandlere, diskusjoner i møter og innlegg på intranettsider har aldri nådd helt fram. Et viktig prinsipp som det arbeides med er innebygd arkivering. Det vil si at systemene og verktøyene som saksbehandlere benytter skal være lagt til rette for rask og enkel arkivering. Det må bli enklere å arkivere, enn å la være. Det å ta vare på viktig dokumentasjon i offentlig forvaltning er veldig viktig, både for nåtid og for ettertid. I nåtid slik at presse og publikum kan følge med på forvaltningens beslutninger og disposisjoner. Og for å unngå korrupsjon og hemmelighold. Norge har en av verdens beste lovgivninger for offentlighet i forvaltningen og for arkivering og bevaring av forvaltningens dokumentasjon. Selv i land som vi er nært alliert med, forekommer det hemmelighold og fjerning av dokumentasjon som er ubehagelig for politisk ledelse. I "gamle dager" ble det skrevet brev. Disse ble ekspedert ut av arkivtjenesten i virksomhetene, og det ble alltid arkivert kopier av det som ble sendt ut. Og arkivtjenesten hadde ansvar for å motta post inn til virksomheten. Saksbehandlerne fikk aldri et brev til behandling før det var registrert i arkivet. Med utstrakt bruk av e-post har dette blitt snudd på hodet. For ikke å snakke om tekstmeldinger, innlegg på sosiale medier og mange andre kommunikasjonskanaler Jeg har nylig vært på Riksarkivets lesesal og sett gjennom dokumenter vedrørende et viktig forhold under andre verdenskrig. Arkivene etter den norske administrasjonen i eksil i London er godt bevart. Ikke bare inn- og utgående brev. Men også interne notater og referater fra møter og telefonsamtaler. Det er uvurderlig at slik dokumentasjon blir tatt vare på, særlig fra en krisetid. Da kan vi i ettertiden sette oss inn i vurderinger som ble gjort og beslutninger som ble tatt. Og beslutninger som ble endret på grunn av at forholdene utviklet seg annerledes en forutsett. Alle de dokumentene jeg så på denne sammenhengen var stemplet "Hemmelig". Det var selvfølgelig da av hensyn til rikets sikkerhet. Men takket være lovgivningen om offentlighet, har det blitt frigitt og er nå åpent tilgjengelig for alle interesserte. En stor takk til de som har utarbeidet loven og tilhørende regelverk for arkivering og bevaring av dokumentasjon!

Som hevdet i overskriften er dette en annerledes julekalender. Og med det endres spillereglene. Det viser seg at kalenderen har flere luker. Ved slutten av 1600-tallet skal vi følge gamle konflikter inn i et nytt århundre: Lister 25 (1699-1701): Fol 1b-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610438 I en sak om jord i Stave på Lista fremlegges Rasmus Salvessons kjøpebrev på 1 hud i Stave 22.10 [16]55. * * * * * Fol 30b-31a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610468 Sorenskriver og seks lagrettemenn er 21.11 1700 forsamlet på Tjaum i Valle sokn, innkalt av Kristoffer Kåveland for å avgjøre en tvist mellom ham og hans søsterbarn, som etter en skriftlig kallseddel ser ut til å ha vært Rasmus og Ola Bjørnssønner samt Ingeborg Øykjellsdotter, hun representert av monsr: David Anderssøn Undahl. Sistnevnte fremlegger en seddel fra 1651 som viser at Øykjell Tjaum den gang hadde gitt 50 rdr i første take for bøkselen av østre Tjaum, men av skiftebrevet etter salig Salve Osmundsson Kåveland 15.4 1669 erfares det at Øykjell Tjaum Decorterit af same penge 20 rd for førepenge og for de øfrige 30 rd: bekom til udleg 4 Engl: gotz i Tiøm og arvet paa sin qvindis vegne der i 4 2/11 Engl:. Undahl gjentar Kristoffer Kåvelands påstand om at han har tilbakebetalt 10 rdr til sin søster, som hun af hendes søns Patrimonium hadde lånt ham. [Merknad PRC: Se for øvrig skiftet etter Øykjell Bårdsson Tjaum 2.10 1680 som viser at enka Torborg Salvesdotter var mor til hans åtte barn, jf Lister sk.prot 1682-1688, fol 204, samt Lister sskr, tb nr 41, fol 65 og 67b-68a hvor det oppgis at skiftet etter Ingeborg Øykjellsdotters mor Torborg Salvesdotter ble avholdt 9.7 1698. I den siste kilden nevnes det også noen pantebrev på Tjaum og Lone.] * * * * * Fol 36b-37: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610475 Under en forsamling på Hausvig i Austad 1.10 1700 fremlegges et kjøpebrev på 1/2 hud i Hausvigstranda som Pål Osmundsson 23.4 1656 solgte til Jon Persson. Ellers referert til flere brev fra 1600-tallet. * * * * * Fol 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610482 Et byttebrev fra 1623, sluttet av arvingene etter salig Bjørn på vestre Rom, fremlegges på høsttinget i Berge tingsted. Nevnt at brevet viser hvordan Bjørns arvinger skiftet deres fars gods seg i mellom. Saken fortsetter på fol. 56b (57a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610495 Et dokument fra 1623 som legges fram på Berge tingsted i nov. 1700, viser at Bjørn Roms sønner har skiftet seg imellom odelsgodset deres; heriblant har Vestre Rom og underliggende ødegårdsplasser blitt delt. Ti år senere, som Var Ao 1633, ervervet Salve Bjørnsson Rom dom mot to av sine brødre, om at de ikke mer skulle bruke åker og eng på hans side av elva. * * * * * Fol. 54a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610492 På Feda tingsted 18. nov. 1700: Guttorm Jerdahl har stevnet Christopher Jerdahl, og Kristoffer legger fram et gammelt pergamentbrev datert 27. januar 1438 (trykt i DN 23, nr. 90, som feilaktig har dateringen 28. januar). Brevet forteller at Huge Harichsen på dødsleiet ga til prestens bord 8 månedmatsleier i Jerdal for at presten alltid skulle gi Huge og hans kone Tore et måltid på klemetsmessedag. Hvis presten ikke overholder avtalen, skal jorda gå tilbake til arvingene.

Og så er endelig luke 24 klar. Det gikk fort å formidle disse referatene, atskillig kjappere enn jobben som ligger bak. Hva mer kan man si, annet enn å ønske dere som leser dette en riktig God jul! Lister 24 (1698-1699): Fol. 37b og 44a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610329 Fol 44a-45a: I en sak mellom Biørn Fidian og Siver Fidland om ulovlig skogshogst, legges det fram et dokument fra 3. påskedag 1593 der to ikke navngitte menn forklarer et skifte mellom Birkeland, Liland (eller Lindland, fol. 44a), Fidland og Kalland. Ny henvisning til brevet fra 1593 på fol 44b. Vitnet Tjødge Løvdal oppgis å være beslektet til Knut Vettesdal. Han gjengir da hva hans stegodfader Per og hans godmoder Gunnhild for 12 år siden fortalte ham på Birkeland. Et annet vitne, Gunnuf Fidje, som har vært gift med Jon Møldals kvinnes søster som nå er død, er i 2. og 3. ledd beslektet til Knut Vettesdal. Flere andre slektsforhold omtales, likeledes Knut Vettesdals leilendinger. * * * * * Fol 50a: I en sak om Rom i Å sokn, Lyngdal fremlegges et makeskifte av 17.3 1656 mellom Per Rasmusson og Øystein (Heliesen), videre en dom av 6.7 1633, «… kjent på skiftet mellom hovedgården Rom og ødegården. * * * * * Fol 51b-52a: Da høsttinget 1.10 1698 går av stabelen på Vigeland i Foss tingsted, gjenopptas en sak mellom Per Olsson Rema og konsorter på den ene siden og Hallkjell og Tosten Grønsfjord. Med kallseddel fra 17.8 har Hallkjell (som opptrer på sin mors vegne) innstevnet [sine medarvinger] Torkjell Kjepsøy, Ånon Austads arvinger, Guri Fjellskårs arvinger og Tosten Grønsfjord til å møte for retten med sine skifter og brev. For Torkjell Kjepsøy møter sønnen Ådne Lene og fremlegger skiftebrevet etter sal. Ådne Grønsfjord, dat. 22.10 [16]72. Tosten Grønsfjord har på sin side med seg Ola Mikkelsson Molands pantebrev til Ådne Grønsfjord på[lydende] 4 engelsk, hans kvinnes gods i samme Grønsjord, utgitt for 20 rdr 2.6 [16]31, samt hans stesønn Aslak Remas stedfestelse på samme pant 12.9 [16]36. Ingen av Ådne Austads arvinger møter. Hallkjell Grønsfjord svarer på vegne av Guri Fjellskårs arvinger at de nøyer seg med det som de andre brødre godtar. Saksøkeren Per Olsson hevder at [jorde]godset er bedre enn pengene som er gitt og krever at panthaverne enten må betale etter [takst]menns kjennelse eller få godset til bruk igjen om de har penger til det. Det inngås forlik om at Torkjell Kjepshøy som åsetesmann skal betale saksøkerne tilsvarende hva hver bror- og søsterlott har arvet av (til omtvistede) jorda. * * * * * Fol 52a-b: Under en sak på nedre Nordhassel i Vanse 10.10 1698 fremlegges det et påstevnet brev av 13.5 1581 som forklarer at Niels og Lasse paa Mehassel tilspurde Lars som hadde bodd på Midthassel om skiftet mellom Midthassel og Nordhassel. Deretter følger en beskrivelse av grensene før det står at der som Biørn holder skifte, det er deres gjerde på Midthassel, saa og at torchel østhasel bekjente at dersom Bjørn har slått staur i jorden, er langt fra skiftet. [NB Kilden fra 1581 er ikke inntatt i Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611.] * * * * * Fol. 83a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/85/ På vårtinget på Foss tingsted 18. mars 1699 blir Mikkel Omland stevnet av Søren Stålesson Omland. Søren er umyndig og representeres av Peder Reiersson Reime. Han framlegger først en dom fra 28. nov. 1614 som forklarer at åsetet på Omland er tildømt Joen Sivers. og hans quinde. Deretter framlegger han et kjøpebrev fra 8. juni 1616 som viser at Jon Siversson har betalt Sobmund Gunders. arvinger 4 ½ rd. for åsetet på Omland. Det legges også fram en kontrakt fra 1662 mellom Siver og Nils Omland på den ene side, og deres stemor på den andre. (Merknad PRC: Trolig Åmland i Spangereid, som i 1617 (1 1/2 hud) var eid av prestebolet i Audnedal. I fol. 83b nemlig nevnt at 7 1/2 eng. i gården var benefisert gods) * * * * * Fol. 90b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28667/93/ 20. april 1699 på Foss tingsted stevner Rejer Christophersen Saanumb [i Halse] Jens Pedersen på nedre Hadeland [Haddeland i S-A, senere i Halse] og sønnen Joen Jenßen ang. bruk av ei kvernstø. Det legges fram et gammelt pergamentbrev som sier at i 1485 Domminica Lectori (trolig menes det her Dominica Laetare, noe som gir datoen 13.3 1485) hadde Niels Einersen solgt et kvernsted i Hadelandseie til Siver Rejersen. Jens og Jon hevder på sin side at Nils Einarsson ikke kunne selge noe hans far allerede hadde gitt bort, noe som framgår av et brev fra 12. jan. 1602. Etter forespørsel antyder oppsitterne at deres formenn på Haddeland har hatt kvernhus et annet sted, hvor (st)enderne råtnet ned. Saken ender med at Reier Kristoffersson Sånum for 12 rdr. avstår den rett og adgang han og hans medarvinger kan ha til kvernstøet, til Jens og Jon på Haddeland nedre, til odel og eie for dem og deres arvinger.

Uavhengig av feil av mangler, dere gjør en fantastisk jobb, indeksering og standardisering vil nødvendigvis ta tid, så får en være glad for alle innspill 🙂 God Jul, alle

En snau uke før julaften venter spennende tingboksaker i luke 18: Lister 18 (1691-1692): Fol. 5a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000006 Sak om Yksnedal [i Bakke/Sirdal]. Blant flere dokumenter et pergamentsbrev utstedt 16.5 1639 av Eibrand, Tollak og Hoskuld Evertsønner til Peder Nilssøn, borger i Stavanger, pålydende all deres odel i Yksnedal til pant. * * * * * Fol. 26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000027 Omtalt en seksmannsdom 4.11 1625 og en lagmannsdom 19.10 1626 om grenseskillet mellom Svenevig og Eiåsland i Bergs Tingsted, dog uten at innholdet er gjengitt. * * * * * Fol. 29b-30b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000031 Referert til flere 1600-talls brev i en sak på Berge tingsted 2.9 1691. Saksøkeren Kristen Bergsager har stevnet Sommund Eriksson Ramsland om en fordring på et pantebrev. Det eldste pantebrevet, datert 25.11 1622 (tgl. 26.6 1634) og stilet til herr Rasmus Madssøn, sokneprest i Lyngdal, ble fremvist for retten på Ramsland 4.10 1639. Oppgitt at pantebrevet var notert da arvingene etter herr Rasmus skiftet løsøre seg imellom 22.5 1651. Sommund Eriksson Ramsland viser til en semje av sorenskriver og seks menn 9.4 1646 og et kjøpebrev av Ljøl Rødland og konsorter på 1/2 hud i Ramsland, utgitt til Sommund Eriksson 15.11 1677. Endelig en kvittering fra herr Rasmus’ hånd for 30 rdr som Marta Rødland hadde betalt etter en semje på Ramsland 4.10 1630. Saken gjenopptatt på fol 35b: Her vises det til et brev av 25.11 1622, hvor Tomas Nenningsland og Ånon «Biørsen» [Bjørnsson?] for 30 rdr har pantsatt halvparten i Ramsland i Å sokn [senere i Spangereid] til dend hederlige og Vellærde mand Salig Her Rasmus Madtzen, fordomb Sogne Præst till Aae Prestegield. Brevet tinglyst 26.6 1634 og vært i rette på Ramsland 4.10 1639. Videre opplyst at sokneprest til Å, herr Rasmus Madssøns eldste sønn Jens Rasmussøn ved skiftebrev 22.5 1651 sammen med «fem hans søsken» arvet 1 1/2 hud odelsgods i Nenningland i Spind og en part i en unevnt gård i «Karsund» (Karmsund?). Samtidig oppgis det at Jens var Kristen Bergsagers svigerfar. På fol 36a får vi dessuten vite om Erik Tomasson og hans søsken som sammen med Marte Rødland møtte i retten 9.4 1646, samt at Ljøl Rødland og «hans konsorter» Orm Gitlestein og Eli Rødland 15.11 1677 selger jord i indre Ramsland. Avsluttes på fol 38b. * * * * * Fol. 53b–56b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000055 I et målestevne (sak om gårdsgrenser) mellom ytre Jåddan og fremmergaarden Jaddaen (Jåddan) 14.9 1691 framlegger de innstevnede oppsittere fra sistnevnte gård, Torchild Tallachsen, Aanon og Rejer Ollesønner saa og Olle Hæbager, skiftebrevet etter Nils Hesteland, datert Hesteland 12. april 1604, som viser at deres part i fremmergården har gått i arv mann etter mann i fem ledd (nederst fol. 55a). En 70 år gammel mann vitner at det stod et jordskifte mellom ytregården og fremmergården mens han for 48 år siden tjente salig Aanon Jaddaen. En 62-åring vitnet at han for 47 år siden tjente Ola Stålesson Jåddans far, Ståle Jåddan (fol. 55b). En 73-årig mann vitner at salig Aanon Joddaen, som var Torchild Joddans svigerfar, leide en slåtte i heia i nedre Grytslands eng (fol. 56a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000070 Jørgen Hanssøn Undal og Jon Hansen Lens (=Lentz) fremlegger på vegne av deres hustruer Adelus og Boel Olsdøtre en skriftlig kallseddel dat. 9.6 1691 til deres bror Hans Olssøn Abelnes (Hidra) for en arv han har inne for sin bror Laurits Olssøn, samt en kiste og to tønner på Abelnes. * * * * * Fol. 74b–77b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630252 På et alminnelig saketing, avholdt 21.10 1691 på nedre Vigeland i Foss tingsted, fremgår det at Knud Knudtzen Vettesdall ved skriftlig kallseddel har innstevnet Knud Olßen meelhuus for hans odel og jordegods i Mjølhus. Teksten er litt uklart formulert, men kan tolkes som at saken ikke gjelder 1 hud han som saksøkeren etter atkomstbrev 8.6 1683 er tildømt som odel, men 6 1/2 eng. som han hevder å ha arvet etter sin far samt 1/2 hud som er kjøpt av salig tore Leifsen. Fol 74b: Innstevnet tore leifsens arvinger samt Legs (..a.r), og Laurits Tveden med sine søsken på deres mors vegne, også Torbjørn Lysestøl (Ljosestøl) på sin kvinnes vegne, Åsne Ertseid på egne vegne. Til samme tid møtte også Torgie Løsland (Løfland?). Det omtvistede godset utgjør samlet 16 1/2 eng. Knut Knutsson Vettesdal legger frem en dom han i 1683 fikk på den ene huden hans far kjøpte i Mjølhus. Videre et kjøpebrev om at tore le(g)sen Meelhuus 5.4 1650 for 30 rdr solgte 1/2 hud i Mjølhus til Knud Knudtzen VigeLand (tgl. 3.10 1651 og vært i rette på Bustad 24.3 1652). KKV har ingen dokumentasjon på de 6 1/2 eng, som han hevder er farsarv. Fol. 75a: Knut Olsson fremlegger for sin del et pantebrev på 1/2 hud, som hans far Olle Knudtzen 7. feb. 1645 tilpantet seg fra Tore Legsen for 30 rdr. Videre et forhøyelsespantebrev fra Siri Olles datter Meelhuusz, som var Tore Leifssons siste kone, til Knut Olsson Mjølhus, datert 2.2 1667, tgl. 23.2 1672. Dernest fremlagt en dom datert 29.4 1617 som forteller at Tore Legssons andel i Mjølhus var en tredjedel av gårdens fire huder (dvs 1 hud 6 2/3 eng.). Videre legger Knut Olsson fram et pantebrev på en liten plass under Mjølhus, kalt Bakken, tilpantet for 5 rdr. av Jon Lauritzen thoes. Han beretter at Jons kone, som var Tore Leivssons datter, fikk Bakken i hjemmegave fra sin far. Knut legger også frem et brev datert 24. mars 1602 som forteller at Villumb GunValsen gribsLand har pantsatt 3 huder i Mjølhus til Olle Robbertzen. Etter dette oppgir han at han ikke har flere brev å fremføre, noe som får Knut Knutsson til å protestere. Sistnevnte hevder at Knut Olsson av sin morsøster Tora Torsdatter tidligere (fol. 75b) har vært innstevnet for å legge frem alle brev han har om den halve huden han har fra Tore Leivsson, og han argumenterer med at hans far kjøpte denne delen av Tore fem år senere enn Knuts pantebrev ble utstedt. Saken utsettes til dagen etter. Fol. 76a (og 77b): Like etter følger en annen sak som også omhandler Mjølhus, nærmere bestemt en skyldpart på 6 engelsk som Torgi Augland (i Torridalen i Oddernes) pansatte til Knut Knutsson på øvre Vigeland 30.11 1652 (tgl 1.12 s. å.). Dernest en dom av 14.4 1662 om at Torgi Auglands pantsatte 6 engelsk er tildømt Knut Knutsson Vettesdals mor, Olu Øfre VigeLand. Og Knut Knutsson Mjølhus, hvis svigerfar oppgis å være Børu Skoftelandsmoen. Fol. 76b: Dom i saken mellom Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson: Førstnevnte gis medhold med henvisning til sorenskriverdommen datert Vigelands allminnelige saketing 8.6 1683. Knut Knutsson Vettesdal oppgis å være sønn av Knut Knutsson øvre Vigeland, som i 1650 kjøpte 1/2 hud av Tore Leivsson. Kjøpebrevet strider mot det eldre pantebrevet, men anses likevel å være sterkere juridisk siden det er et kjøp. Knut Olsson frikjennes likevel for å svare landskyld av de 29 år han har brukt de omtvistede 6 1/2 eng. To kjøpebrev på Mjølhus tinglyses for øvrig 11.3 1692. Først (fol 108a) Torbjørn Lysestøl og Ånon (E)r(s)eids skjøte til Knut Olsson Mjølhus på så mye odelsgods de har arvet etter deres salige far i Mjølhus. Solgt 7.7 1684 for 20 rdr. Deretter (fol 108b) Kristen Tollaksson Heddeland i Øyslebø, (….) Lysestøl i Vigmostad, Tollak Hollemsland i Valle sokn og Gunnar Klefs(øe) i Søgne selger 26.11 1685 1/6-del av Mjølhus til Knut Olsson Mjølhus. * * * * * Fol 85a-86a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000086 I en sak om 3 huder i øvre Råstad i Vanse fremgår det at Øystein Tostensson Råstad har stevnet Rasmus, Bjørn og Anders Berge, Tollev Kvelland på sin kvinnes vegne. Torbjørn Angersmyr, Robert Holte på sin kvinnes vegne, Magnhild flæs(e)land, Asgaut Helleråsen på sin kones vegne, Rasmus Tingvatten, Trond Helle, Ola Lauen på sin kones vegne, Simen Osmundsson Birkeland på konas vegne, Gard Hægbostad i like måte, Anna Trælskår i Kvinesdal og Ståle Åsen. Det vises til et pantebrev på 2 huder, pålydende 240 rdr og datert 4.1 1645. Videre et aagaangsbref fra Nils Salvesson, om at han på samme gods har mottatt 40 rdr 3.8 1652. Robert Holte i Lyngdal svarer på vegne av de innstevnede og krever at saken utsettes inntil alle Salve Roms arvinger er innstevnet. Ellers nevnes det pantepenger (390 rdr) som Øystein Råstads svigerfar Brynnild Davidsson Råstad (jf fol 170) har utlagt på 2 1/2 hud i Råstad. Opplyst at gården den gang skyldte 3 huder, men at ny takst nå er 2 1/2 hud. Det skal ikke være mulig å søke regress i det øvrige hos Salve Tingvattens arvinger. * * * * * Fol 170a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 Under et saketing i Helvig tingsted 7.7 1692 tinglyses Ola Knutsson Mabergs pantebrev til Brynnild Råstad (jf fol 85) på ødegården Wadstøll [Vasstøl i Austad, jf bygdebok for Austad, bind 1, s. 322.], datert 3.12 1633. * * * * * Fol 170a-173a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 På samme ting en sak om Slevdal i Vanse. Berge Slevdal saksøker Aslak Andersson og brødre. Berge hevder at han er bøkselsmann til en tredjedel av Slevdal, som han har fått hånd om ved semje og forlik med deres far Anders Aslaksson. Fra før av eide han halvparten av Slevdal, som er hans odels- og arvegods. (Nederst fol 170b nevnes Anders Slevdals sønner Aslak, Jon og Hoskuld). (Fol 171b): Kontrapartene har på sin side stevnet Torkjell Olsson Bringsjord og Torborg Steinarsdotter for å besvare Berge Nilssons «pretensjon». De fremlegger tre brev: En semje datert Vanse 5.4 1645, inngått mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Nils Olsson Straumsland. Deretter et makeskiftebrev av 20.11 1647 mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Aslak Torkjellsson. Sistnevnte får av sin far 1 hud i Slevdal mot å avstå 18 engelsk i vestre Bringsjord. Til slutt et forlik 14.3 1691 mellom Torborg Steinarsdotter Spinderåsen, Torkjell Olsson Bringsjord og Aslak Andersson Slevdal. Flere opplysninger. * * * * * Fol 173b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630353 Lensmannen i Berg tingsted, Pål Henriksson, stevner på vegne av aktbare og fornemme mann sr. Laurits Jakobssøn følgende personer; Nils Askildsson (Åskjellsson) Helle, avdøde Styrme Børresson [eg. Børusson] Helle, hans svoger Nils Rasmusson Helle og Nils Persson Skårdal (Skorvedal) på deres avdøde svigerfars vegne som har beseglet Kolbein Helles pantebrev på Tore Hanssons forrige hus i Korshavn (usikkert om det var svigerfaren selv eller de som beseglet brevet, men etter konteksten bør det ha vært svigerfaren). Mats og Gjeru Eigeland bevitner at disse tvende/trende(?) menn er beslektet eller besvogret til Kolbein Helle som samme pantebrevet har beseglet (her menes det vel utstedt?). (Fol 174a): Mats og Gjeru Eigeland avlegger ed på at Nils Askildsson på egne vegne er tredie Beslegtit til Kolbein Helle (dvs. beslektet i tredje ledd). Videre oppgir de at avdøde Styrme Børressen Helle, som også beseglet samme brev, var i svogerskap med Kolbein Helle, så nær at han før hadde hatt Kolbeins søster. Kolbein Helle, som også er innstevnet gir vitnene rett. * * * * * Fol 183b-184b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630363 På et ting på nedre Vigeland 21.10 1692 har Torbjørn Vrålsson stevnet Ånon Tjorteland for at denne skal ha tilskiftet seg hans (Torbjørns) kvinnes odelsgods som hun har arvet etter sin avdøde far. Torbjørn hevder at det ikke ble riktig angitt for skriveren i skiftet etter hennes avdøde mann at det har vært hennes forfedres odelsgods, og at han etter hans salige sønn har latt det skifte som om det var løsøre eller pantegods. Deretter fremlegges et makeskiftebrev datert Palmelørdag 1631, hvor det formenes at Helge Sørensson, som er saksøkerens kvinnes farfar, har tilbyttet og makeskiftet av Ommund Osmundsson og hans tre brødre to parter i vestre Stiland (S-A), som var Omunds odel, for 1/2 hud i Sjævesland (Schiefvisland) og så mye som han arvet i Mjåland (Laudal), Abåsland (Laudal), Kåland (Bjelland) (Mioland Abisland, Koeland) og så mye i Augland i Konsmo sokn som var Helge Sørenssons arve(de) odel. [Makeskiftebrevet er også referert i tb nr 44, fol 246b og 254b]. Videre et kjøpebrev datert 23.6 1639 som forklarer at hans kvinnes farfar foruten det han tidligere hadde makeskiftet til seg også hadde kjøpt av Johannes Sørenssons odelsgang i en tredjepart i vestre Stiland. Deretter hadde han løst samme tredjepart av Jens Eigeland. Torbjørn Vrålsson viser videre til at hans kvinnes bestefar for 40 rdr hadde pantsatt 1 hud i vestre Stiland til Gunnar Andersson. Dette godset var Helge Sørenssons arv og odel. Etter at brevene var lest opp ble Gjest Ånonsson, som er bror til Torbjørn Vrålssons kvinnes første mann, forespurt om ikke Klaus Helgesson som var svigerfar til hans salige bror, ikke med sine egne penger innløste hudskylden hans (Klaus sin) salige far Helge (fol 184a) Sørensson hadde pantsatt Gunnar Foss. Videre henvises det til skiftebrevet 22.10 1690 etter Gjest Ånonssons bror, avdøde Jon Ånonsson, som tidligere hadde hatt Torbjørns kvinne. Av skiftebrevet etter Klaus Helgesson ble det forklart at 1 hud 5 engelsk i Stiland var innført som odelsgods. Halvparten ble da tilskiftet hans kone som fortsatt lever og resten gikk til hans barn. Som følge av dokumentasjonen mener saksøkeren det at den halve huden i vestre Stiland bør henne alene tilhøre siden det bevises å være hennes arvede odel og hennes svigerfar Ånon Torusson Tjorteland ikke har noe (fol 184b) der på vegne av sin avdøde sønn. Ånon Tjorteland oppgis å være hans (dvs kvinnes) formanns far. Gjest Ånonsson på sin svigermors vegne, som er Klaus sin søster, hevder å være berettiget til å innløse godset deres far arvet. Saken utsettes til leidangstinget i Valle sokn 12.12. NB Fortsettelsen av saken er notert i tingbok nr 19, fol 36a-37b. Retten gir da et godt resymé av sakens forløp og det henvises til 1631-dokumentet og sies at Helge Sørensson Stiland byttet bort sin odel i Sjævesland, Mjåland, Åbåsland, Kåland og Augland for to parter i vestre Stiland. Anbefales å lese fol 36b! Saken går til endelig dom på tinget på Vigeland i 1694, da ved at Toru Ånonsson Tjorteland saksøker Torbjørn Vrålsson, jf tingbok 21, fol 2a-3a).

Hei Jeg forstår din frustrasjon. Kanskje menigmann ikke bør søke direkte i HBR, men bruke en link som noen har lagt ut? Jeg ønsker også å søke i data lagt inn på personsiden. Men slik systemet er i dag, så finnes det ingen geografi-informasjon på denne siden. Så skulle en søke, så ville en få treff for hele landet, og dermed vil de fleste søk gi mange treff. Og det å legge inn geografi-informasjon vil være tilnærmet umulig ettersom folk ofte flytter på seg. Mulig det kanskje lar seg løse med en kombinasjon av søk i kildedata og persondata. F. eks. har jeg nå tatt for meg flere tusen personer i en folketelling og lagt inn korrekt fødselsdato. Men søker jeg på Ole Olsen født i 1913, får jeg opp treff på Ole Olsen født både i 1912, 1913 og 1914, og jeg får ikke nødvendigvis den jeg er på jakt etter fordi det i kilden er lagt inn 1912. Slikt er frustrerende. Du tar også opp et annet spørsmål: hvilket navn skal en bruke på personen? Noen velger å legge inn flere varianter (Olav/Olaf), noen velger å ramse opp alle navn vedkommende har brukt, noen velger fødenavn/pikenavn og noen velger som du det navnet vedkommende sannsynligvis brukte mot slutten av livet. Her blir det umulig å lage en felles policy. Det viktige er dog at det er relativt enkelt å finne personen igjen. For det er dette navnet som vises når en søker etter en person. Noen mener derfor det er essenselt å ta med gårdsnavnet slik at det er mulig å finne igjen den riktige Ole Olsen når en får opp 100 treff med Ole Olsen. Men det har jeg valgt å ikke gjøre, så får heller noen være uenige med meg.

Hei, Eili Eg er ein av dei mange etterkommarane av dette ekteparet. Eg hadde ein artikkel om saka i Firdaposten i sommar: https://www.firdaposten.no/drapet-pa-lars-palsson-skorpa/f/5-16-920261 Den ligg bak ein liten betalingsmur. Eg har ikkje hatt kontroll med illustrasjonane, og der er det litt tullball. Eg legg ved min versjon her. Drapshistorie.pdf

Det er ganske vanlig å gi litt mer kontekst rundt kilden til det spørsmål som stilles. Er det kanskje opplysninger som kan hjelpe å datere seglet, f.eks. på brev eller brevomslag. Hvor i landet er det funnet? Brevet det er snakk om, kjennes mottaker? Det er også vanlig å stille spørsmålet som Grethe stilte over, idet vi prøver å unngå ren gjettelek. Alt har en kontekst og det er spørsmålsstiller oppgave å bidra med alle kjente opplysninger helt uoppfordret. Vi er ikke tankelesere, så du bør nok yte litt mer innledningsvis, og heller takke for at folk spør i den hensikt å hjelpe deg å finne det svar du er ute etter. Mvh Are

Jeg blir aldri helt ferdig med noen! Men jeg benytter anledningen, når jeg søker og viser familiemedlemmer, til å lenke sammen andre personer. Det er en grei måte å eliminere disse fra den jeg egentlig søker på. Og da kan det hende at jeg begynner å sjekke disse eliminerte også. De er meg helt uvedkommende, men jeg gjør vel en god gjerning, likevel.

Halvveis ut i julekalender er det tid for å åpne luke 12: Lister 12 (1684-1684): Fol 23: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620442 12.7 1684 er retten til stede på Birkeland i Bjelland, for å avgjøre en arvesak. Blant aktørene er Gisle Matsson og brødre samt deres mor Asborg Gislesdotter. Omtalt jordeiendom i Bjerland. * * * * * Fol 38a-39a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300039 Bent Olsson Skjeibstad av Halse sokn møter 26.9 1684 på saktinget på Vigeland med en riksstevning mot Bjørn Sigmundsson Gåsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen med flere av deres konsorter. Han har stevnet dem for 31 rdr som hans avdøde svigerfar Jørgen Olsson Eigeland med sin datter Astrid Jørgensdotter for ca 18 år siden betalte Simen Eigeland, for at hun for sin livstid skulle bli ved 1/2 hud 3 engelsk i Eigeland. Da hennes første mann Ola Sigmundsson etter 2 1/2 års ekteskap døde uten livsarvinger måtte hun likevel kvittere (dvs forlate) gården. Bent krever nå erstatning for dette, samt alle stevnemål, reiser og omkostninger. Til sakens opplysning har han innstevnet Reier Roland, Ola Syrdal og Birgitte Fasseland til å fremføre prov, til tross for at motparten hevder at de (tre) er beslektet og besvogret med ham. De blir derfor ikke forhørt under ed. Det blir derimot Tjodge Opshus som svarer at han ikke kjenner til andre penger enn «noe» til hans (Jørgens) sønn Gunnbjørn. Bent fremfører skiftebrevet uten at det blir referert. Bjørn Gåsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen fremfører et skriftlig innlegg om at Bent Olsson på sin kvinnes vegne vil innvinne 31 rdr fra sal. Sigmund Eigelands arvinger. De hevder at han (Bent) er beslektet med de tre vitnene, slik at det bare er Tjodge Opshus som ikke er pårørende. Tingretten erklærer at Bents grunnlag er for spinkelt til å de kan felle dom i saken. Motparten tildømmes kost og tæring. * * * * * Fol. 45a–46a (samt noe rundt fol 42-43): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300046 3.11 1684 avholdes det ting i Farsund foranlediget av Mads Pederß i Farsund stevning over Finkel Skeime og hans konsorter. Mats krever at de gir retten innsyn i flere dokumenter som angår Sann anger (= Sennegre, g.nr 47 i Vanse, som i 1668 skrives Sænanger. Ligger like ved Håle, g.nr 46. Siden Sennegre ikke er nevnt i 1647 lå trolig gården ennå under Håle, jf. konteksten i saken under). (45b) Finkel fremlegger først en sorenskriverdom datert Farsund 22.10 1624, hvor Finchel skeime tilkjennes to søsterparter, først Ranis part som er hans mor, deretter hans moster Ingeborgs part, som hans farfader innløste fra kongens fogd. I samme dom nevnt et makeskiftebrev, som Mads Pederß krever å få se, men som Finkel Skeime benekter å ha i sitt eller sine medkonsorters verge. Videre en semje fra 6.7 1636 om at Ole Sann anger bekjenner at Michel skeime (i 1647 bruker Mikkel Skeime nedre) er hans husbond og (ikke har?) skikket seg i mot ham etter loven og kongens bokstaver. Videre et pantebrev datert 12.4 1640, som Michel Gundßen skeime har utgitt til Peder Nielß for 60 rdr mot hans gods i San anger. En påskrift om at pantet er (eller ikke er) innløst. Også inngitt Capitain Michel Tønneßens missiv, som forskyter saken inntil han blir innstevnet. Ellers ble af hans broder bemte. Finchel sagt at kapteinen tilkommer halvparten i Sam anger. I like måte bekjente Casper tiørfve (Tjørve) å ha innløst den andre halvparten i S(an(n anger, 1/4 hud fra Peder Abelnes og 1/4 hud fra Erich scheime på hans kvinne og stebarns vegne, noe Erik selv for retten erkjente. Mats Persson legger selv frem et brev datert 10.3 1624 om et jordskifte Aaßel Haale har gjort med sine søsken (3 huder i Håle i Vanse eies i 1617 (nr 2152) av Åsulv Håle og hans medeiere). Dessuten et pergamentsbrev fra 1476 om at Østen torgierß bekjenner at han eier Håle og ødegården der under. Nok et kjøpebrev om at Anne Arnes datter i 1624 selger sin arvepart i Sannanger til sin søster Thodne. (fol.46a) Mats Persson hevder på bakgrunn av dette at (Anne?) Jølle, som er kapteinens kvinne, bør nyte de 11 engelsk i Senn anger, siden hennes bestemor Thodne Aadnes dater (Tone Arnesdotter) arvet en halvpart og kjøpte den andre halvparten av sin søster Anna. Derfor mener han at citanten Raßmus Jøl(le) på sin kvinnes vegne bør nyte de øvrige 9 eng. i Sann anger, som 33 riksdaler hjemler etter fremlagte dom. Rasmus Jølle oppfordres til å saksøke kaptein Mikkel (Tønnessen/Tomessen?), Kasper Tjørve og Erik Skeime på sin kvinne og stebarns vegne (om) makeskiftebrevet.

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten. Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135 Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik). I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson: 2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30). 2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125). Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

Tusen takk. Jeg tror også det står "uden Klockers Ringen"

Kan det vere "klochersringen" eller noko tilsvarande ? Sjå neste kolonne same side Dom: 4 p pasch: d: 24 april ved jordfestinga av Christen Fladbys barn der ordet i nokolunde same bokstavering ser ut til å vere brukt ...

Hei! Ja, de to første bindene kom i 2023 (dekker alle gårdene) og det tredje og siste bindet er planlagt utgitt nå i 2026 (tettstedene & registre). Verket er ikke digitalisert, det foreligger som ordinære trykte bøker. For ordens skyld nevner jeg at jeg sitter i redaksjonen for prosjektet og er således en av medforfatterne. mvh Erik

Hei! Bernt, hans foreldre og søsken er omtalt i gårds- og slektshistorien for Hurum, s. 889 (se vedlegg). Bernts mor var Gunhild Marie Andersdatter fra Halvorshavn, f. 1827. Hun var dtr. av Anders Olsen, f. 1791 i Halvorshavn, og Marie Nilsdatter, f. 1798 i Trøgstad i Østfold (se Hurum G&S, s. 925). Karen Johanne var født i 1848 i Kvingebakken 24 i Holmsbustøa. Hun var dtr av Ole Fredriksen og Johanne Marie Fredriksdtr. Ole var fra Myre i Strømm (Svelvik), mens Johanne var fra Knivsvik på Hurum (se Hurum G&S, s. 300).

Og jeg som skulle ha tak i noe fra tirsdagen før… mvh Morten Aasberg 😂😂😂

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf

Til årets nest siste dag har vi følgende rettsreferater å by på: Lister 30 (1705-1705): Fol 27a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650289 Bondelensmannen i Vass har stevnet Gunnleiv Olsson Brøggesåk for leiermål med Asgerd Gunnusdotter. De er i 3. ledd beslektet med hverandre. Gunnleiv har nå dratt til Kristiansand for å få et benådningsbrev, slik at de kan gifte seg med hverandre. * * * * * Fol 37b-38a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650300 Lars Osmundsson Feland i grensesak mot Bjerges oppsittere [i Spangereid] som er Lars Gjestsson, Per Ånonsson og Tosten Taraldsson. Flere folk er innstevnet for å fremlegge eldre brev. Av disse er det bare Gjest Møgedal som ikke møter. Retten får se åtte gamle pergamentsbrev, men er med ett unntak ikke i stand til å lese eller forstå dem. Unntaket er et makeskifte mellom gods i Bjerge i Spangereid og gården Drange i Briseid sokn i Helvig tingsted, uten at innholdet gjengis. Ellers vist til en markegang mellom østre Reme, Feland og Bjerga, avholdt av sorenskriver Laurits Kjellssøn og seks lagrettemenn 12.7 1648. * * * * * Fol 47a-48b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650310 Under vårtinget i Vass tingsted behandles en sak om odelsløsning i gården Grostøl i Eiken, mellom saksøkeren Ånon Pålsson Grostøl og Ola Olsson Eiken. Gjennom sin fullmektig Jens Bergsager fremlegger saksøkeren: (fol 47b) «Een forEning og Jordeskifte» av 4.11 1640, inngått mellom Odd Ommundsson Birkeland i Konsmo sokn og Foss tingsted, Ånon Ommundsson Drange i Helvig tingsted, Ola og Salve Ommundssønner i Å sokn og Berge tingsted på deres egne vegne, samt Salve og (Rer) Reidar(?) Tollevssønner på vegne av deres kvinner Randi og Åse Ommundsdøtre, med deres mor og svigermors samtykke, om alt det gods som deres avdøde far Ommund Rosfjord og deres mor (Olu) Olaug Stålesdotter etterlater seg. Eldste bror Odd får to parter i gården Blåka og ødegården Grostøl i Eiken sokn, som var deres fars arvepart der. Han får i tillegg 18 daler av sine søsken for å ta sitt hovedbøl i Blåka og Grostøl. De andre søskene fikk deres part i Rosfjord og ødegården «tos(k)e» og i øvre Berge i Å sokn. Brevet er lest på ytre Berge 24.3 1641 og på Tingvatn 12.4 1644. På spørsmål om hvilken ættlegg saksøkerens kone er av, svarer han at hun er av den nest eldste bror, nemlig Ånon Ommundsson Dranges gren. Han var hennes farfar. (fol 48a) Motparten Steinar Olsson Vatne og Ola Olsson Eiken fremlegger for sin del et brev datert lille Bryggesåk 20.8 1645, hvor Odd Birkeland med sin sønns samtykke for 160 rdr pantsetter halvparten av Grostøl til Gunnleiv lille Bryggesåk. Videre et kjøpebrev utgitt fra Eiken 20.9 1657 av Salve Ommundsson til Gunnleiv lille Bryggesåk, på all hans ågang og arv, samt broren Odd Birkelands ågang og arv i Grostøl, tinglyst på Vass ting 27.1 1664. * * * * * Fol 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650320 På Feda tingsted tinglyses det 3.7 1705 et odelsbyttebrev som Nils Matsson gjorde med Salve Sigbjørnsson «… på nedre Haugeland og Løland.» Brevet oppgis å være datert «Houland»[Haugeland i Feda eller Hidra?] 30.1 1619. * * * * * Fol 80b-81a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650345 Fra Foss ting en sak om pantebrev i Neset [trolig i Spangereid]. Majoriteten av eierne oppgis å være fra Osestad. Nevnt brev fra 1669 og forklaringer om slektskap. * * * * * Fol 83a-84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650347 På samme ting en sak om Trædal, med en dom fra 2.12 1659 om fordelingen av jordegodset etter avdøde Trond Trædal, hans siste kone og barn. (Se også tb nr 31, fol 26b-27a)

Ikke rart om man føler seg litt gammel en gang i blant.😊

Peder Klemetson Kirkeide må vere stryning.

Den saksøkte Tormod (Svenningsen) sitt bosted kan leses "Hagstad" i akkurat denne sammenhengen: Ellers i denne tingsaken omtales han imidlertid som "Tormoe Hogstad": Tormod hadde sitt bosted på gården Hogstad i Hidra (gnr. 51 i nåværende Flekkefjord kommune).

I tingbok nr 22 har vi bare referert til to saker, fra henholdsvis Vass og Foss tingsteder. Legg merke til kursiveringen. Dette særtrekket i Leif Erik Nilsens tidligere referater ble gjort for å vise skrivemåter i primærkildene. Ulempen er at det vanskeliggjør søk etter normaliserte navneformer. Med tid og stunder håper jeg å få satt inn normaliserte navneformer som et supplement. Lister 22 (1695-1696): Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610062 På Vass tingsted legges det i oktober 1695 fram Een forlig Passerit paa Faaland hvor af seeis at Thorra Tharelßen Pandt sette til Andsten foland 1 half huud (?) for Penge 20 ½ Rdr dat. 1619. Dette pantebrevet legges senere fram for retten i en sak mellom Hans Gundlofßen Heldetvedt og Olla hundland og hans medarvinger angående den halve huds gods som hans far skal ha overdratt til deres forfedre, fol. 84a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28665/86/. Her sies det at pantebrevet viser at Thodne Olsdatter og hennes mann Thollach Tharrelßen som er Citantens quindes goemoder og goefader, hadde pantsatt den halve hud til Todnes svoger Andsten Folland. Hans Gunlovsson legger også fra et skiftebrev fra 1630 (?) mellom Jørgen Vaaland på sine stebarns vegne og Laers Evindßen på sin og sine søskens vegne. Saken kommer opp igjen 13. mars 1696, fol. 107a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610109 Her er det tydelig at skiftebrevet er fra 1630. Tone Olsdotter kalles dessuten bestemor [synonym for godmor] til Hans Gunlovsen. * * * * * Fol. 108a–110a): https://www.digitalarkivet.no/rg20081209610110 På tinget på nedre Vigeland 15.3 1696 er det to saker om Mjølhus. Først lovbyr Knut Knutsson Vettesdal 1 3/4 hud i gården samt 1/4 hud i Lien under Mjølhus til nærmeste odelsberettigede. Hvis det innen tidsfristen ikke gjøres bruk av innløsningsretten vil han bruke gården selv. Rett etter følger Tora Torsdotters stevning mot Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson Mjølhus. Tora krever at de vedgår et løfte de angivelig skal ha gitt henne om kjøpegodset i Mjølhus, og at de klargjør om de kjøpte Mjølhus av hennes far eller av «Lølandsmannen». (Fol 108b) Til sitt forsvar viser Knut og Knut til en dom fra 1683 mellom dem og Tora Torsdotter, hvor de den gang la frem hele 13 brev. Disse refereres i rekkefølge: Av brev nr 1 fra 1640 (tgl 3.10 1649) fremgikk det at Tore Leigs: paa Melhuusz for lån og renter på tilsammen 50 rdr solgte 1 hud i Mjølhus til Gunsteen Løeland. Gunsten Villumsz: paa løland avstår i 1647 Mjølhus til sin Søn (!) lille Gunsteen Torgiußen som så videreselger gården til Knut Knutsson Mjølhus 18.11 1647 (dette kjøpebrevet skal ha blitt tinglyst i 1631, noe som åpenbart er feil for et annet årstall, f.eks 1651) Tore Mjølhus sitt pantebrev av 1 hud i Mjølhus til Gunstein Løland i 1617, pantsatt for 20 rdr. Retten gjør oppmerksom på at Tore Leivsson Mjølhus var far til saksøkeren, Tora Torsdotter. Enkens (dvs Toras) fullmektig Peder Karstensson Gare krever at Knut Olsson Mjølhus som Toras lovverge bør svare på hennes pretensjoner. Knut Vettesdal svarer at han ikke har mer å tilføye i saken, men at lølandsfolkene også vil ha brev å vise frem når de blir stevnet. Knut Knutsson (feil for Olsson) Mjølhus fremlegger så et brev fra 7.2 1645, om at Tore «Leigsson» for 20 rdr har pantsatt 1/2 hud i Mjølhus til Ola Knutsson Mjølhus. Flere brev andre refereres, men det virker som om de fleste av disse allerede er referert i Lister 18, fol 74b ff. Det gis imidlertid andre interessante opplysninger, som f.eks Knut Olsson Mjølhus sin påstand om at han er nærmere odelen enn Tora Torsdotter siden han er av eldste søstergren (fol 109b).

Dagens tall er 3 og 21. Det siste tallet for dato, luke og nummer i serien av tingbøker, 3 for antall saker vi fant nevneverdige: Lister 21 (1694-1695): Fol 73b-76: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630743 Under et målestevne på Nøkland i Eiken sokn 30.8 1694 legges det i rette flere eldre brev, bl.a. Helje La(rs.øi.?) pantebrev som han med sin fader har bebrevet 20.7 1633, tinglyst 18.10 1690. Saken omhandler også jord i Rossevatn og ødegården Hommestøl. Videre nevnt et follaugsbrev hvor Bjørn Nøkland skal ha oppgitt sin part i Nøkland til sin sønn Øyu og sin sønnesønn Helge. (Fol 74b): Brevet settes i forbindelse med et brev fra 14.7 1634, tgl 18.10 1690, hvor det også gis opplysninger om en pantsettelse. Motparten Ola Handeland gir i 1694 i rette et pantebrev utgitt av Lars Bjørnsson, som var Helge Larssons far, til Bentein Lauen (LouVen). Nevnt at det var en tredjepart som han tok på sin arvedel, datert 21.6 1634, tgl 23.11 1653. (Fol 75a): Et pantebrev dat. 20.9 1655. NB Fortsettelse av saken på fol. 87b-89a. * * * * * Fol. 111a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630780 Under et saketing i Feda tingsted 5.3 1695 tinglyses det enkelte dokumenter vedrørende 1/2 hud i gården Seland. Nevnt en kontrakt og semje mellom gårdens oppsittere 13.3 1619 og Sigbjørn Tomasson Risøyas pantebrev til Ola Larsson Urdal på «all hans tilstand» i Urdal, datert 10.4 1649. * * * * * Fol 114a (ymse fra Spind sokn) Fol. 115b–116b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630785 I en sak 8.3 1695 der Laurids Madsen har innstevnet Jørgen Eitland på hans stebarns vegne angående 1/2 hud i Østre Egeland i Spind sokn, som deres far arvet etter sin mor, legges det fram et vitnebrev fra 4.12 1590 som viser at Aamund Stillusen har forstått hvordan Egeland er kommet under kronen. Det skjedde fordi en Osmundt Bertorsen, som eide hele Egeland, slo i hjel sin sønns kone. Det legges også fram et skiftebrev fra 22. des. 1602 mellom Aamund Qvaalsvig og Stillof Egeland, en lagtingsdom fra Undahls laugtingstue av 7. des. 1595, som viser at Osmund Bertorsen har eid Egeland, og enda et vitnebrev (innholdet ikke gjengitt) fra Spind kirkegård 1594 kiere(?)søndag. Fra 15. aug. 1666 er det utgitt et skjøte fra hans Maÿtz. [dvs Kronen] til Lars Madsens morbror Gierru Egeland på 1 hud gods i Egeland, konfirmert 26.9 1670. Jørgen Eitland forklarer på vegne av sin kone og stebarn at denne Gjeru var gift med Jørgens stebarns farmor. Barnas far var Jacob Jacobsen.

Jeg har aldri vært på facebook, og har ikke tenkt å bli medlem der. Så lenge Arkivverket har en nettside hvor alle kan komme til inormasjon uten noe slags medlemskap, så bør det brukes. At man logger seg inn i arkivverket/digitalarkivet for å bruke tjenestene er helt OK, det er tilgjengelig for alle norske borgere. At arkivverket skal tvinge folk inn i en komersiell tjemeste hvor mine ord plutselig eies av en utenlandsk organsisasjon, som fritt kan bruke dem til hva de ønsker, er for meg helt ubegripelig, og utenkelig. For meg strider det imot alt våre nasjonale arkiver står for.

Med luke 20 ser julaften ut til å være innen rekkevidde. Kan det holde hele veien? Lister 20 (1693-1694): Fol 77b-80b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630597 En sak om jordegods i Austad i Austad sokn kommer for retten 2.11 1693 ved Henrik Gundersen Lervigas innstevning av Stenu Jakobsson, Steinu Kristoffersson og (deres mor, oppgitt på fol 79a) Torborg Nilsdotter samt Gammel Bonevold (jf fol 79a). Henrik hevder at han på vegne av sin kvinne og svigerbrødre har arvet godset. Han har derfor innstevnet Lars Austad med kvinne for landskyld og annen rettighet han i sitt barneombud ikke har levert. Saksøkeren fremlegger følgende dokumenter: En sorenskriver Michel Block og seks menns skifteforretning etter Stenu Austad (Stennu Oustad ), datert 20.5 1634. I skiftet var et utdrag av Augustinus Olufssøns dom avsagt i Farsund 11.9 1633. Samme skiftebrev forklarer hvordan godset er blitt skiftet og fordelt mellom arvingene til Stenu Vatland (!). En semjedom datert 2.4 1655 mellom Stenu og Bjørn Olsson, om at de er enige om at Stian (!) skal ha sin del i Oustad og Tollev og Grim deres deler i Lerviga og Ougstad skog. En sorenskriver og seks manns dom datert Austad 12.4 1659 i mellom Biørn og Stenner Olsønner angående hus og jordskifte. En skifteforretning etter avdøde Mette Torgrimsdotter, som var saksøkerens svigermor. I skiftet datert Austad 10.6 1665 forklares det at godset som ble skiftet dem i mellom var 18 1/3 engelsk i Austad, 1/2 hud i Lerviga og 6 2/3 engelsk i Austadskogen. Eldste bror fikk da 14 engelsk i Austad, den andre bror 4 1/3 engelsk i Austad, 6 2/3 engelsk i Austadskogen og 3 engelsk i Lerviga. Søsteren fikk 7 engelsk i Lerviga. Rasmus Austad ble da ordinert som formynder for barna. En skyldsettingsdom datert 9.6 16(4)3 som forklarer at Austad med skogen skylder 4 huder. På forespørsel oppgir saksøkeren at dette er hans brev, men at han antar at Lars Austad også har noen brev. Lars svarer på sin side at alle brev han fikk av saksøkerens stefar Ola Gunnusson (Olle gunuszen) har han levert tilbake. Rasmus Berge (Berie) får samme spørsmål og svarer at alle hans brev er levert tilbake til Stenu Austad og Henrik Lerviga etter deres begjær. (Fol 79a): Grim Soddan (Sådland i Å sokn) forklarer retten at Lars Austad er en fremmed mann til godset, og at han har leid ham (Lars) det han (Grim) har arvet etter sine forfedre. Han sier det er mulig at han sitter med noen brev han kan vise frem dersom han blir lovlig innstevnet. Stenu Jakobsson, Stenu Kristoffersson, deres mor Torborg Nilsdotter og Gammel Bonevold Fremlegger så en sorenskriver og seks menns dom mellom Nils Bessesson i Austadskogen og Ola Ommundsson på Austad, (fol 79b) datert 11.12 1649. Enighet om at dersom Nils og kona innen tidsfrist betaler deres gjeld på 8 rdr så skal Ola ikke ha noe mer mer Austadskogen. (NB Besse Nilsson Kragestøl nevnt fol 80b ifbm en annen odelssak). To vitner forteller om gaven Henrik Lervigas kvinnes bror, Ola Bjørnsson, ga dem. Saken utsettes til Grim Sådland stevnes til å legge frem sine brev. Fol 135a: Saken tas opp igjen senere på året etter at Grim Soddan, Harald og Sigbjørn Ås er blitt stevnet for å fremlegge brev og dokumenter til sakens opplysning. Grim legger da frem to brev. Det ene er en kontrakt inngått 8.7 1662 mellom Bjørn Olsson, Tollev Knutsson Ås og S(t)ener Olsson, det andre et utbyttelsesbrev forrettet 26.-27.3 1663 av sorenskriver og seks menn. Av det erfares det at Bjørn Olsson, som var Henrik Lervigas svigerfar, først fikk utskiftet 3 engelsk i Austad samt foruten det 14 engelsk i samme Austad. De andre fikk like mye (nevnt 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen). Austads oppsittere fremlegger på sin side skiftebrevet etter deres bestefar Nils Bessesson og hans fire døtre, datert 23.12 1666, samt et skyldsettingsbrev på Austadskogen datert 13.6 1651. Sigbjørn Ås kan på sin side vise til et makeskiftebrev av 24.4 1665 mellom Tollev Knutsson Ås, som var hans far, og Grim Soddan. Av det fremkommer det at Grim fikk 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen. Dessuten en dom fra Bergs tingstue 17.3 1656, mellom Nils Bessesson, som da bodde i Austadskogen og Grim Soddan. En noe krøkkete formulert tekst tyder på at sistnevntes krav ble fradømt og underkjent. [NB1 Fortsettelse av saken i tingbok nr 21, fol 6a-9a, 102b-103a og 104a105a-. Det henvises til flere dokumenter og på fol 102b navngis flere interessenter som innstevnet. NB2 I tingbok nr 22, fol 90a-91b er det en sak om øvre Austad i Austad med flere slektsangivelser, men uten at det refereres til dokumenter. NB3 I tingbok nr 51, fol 356a fortelles det i 1732 om et skifte etter citantens farfar Steinu Olssons foreldre, avholdt 26.27.3 1663.] * * * * * Fol 81b-82b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630601 På øvre Birkeland i Vass tingsted avholdes det 30.11 1693 et saketing, hvor Ola Olsson Ros-Eigeland har stevnet Ola Torkjellsson Ros-Eigeland for et stykke eng og åker. Det henvises til et skiftebrev datert Ros-Eigeland 20.11 1621, hvor partenes forfedre delte hver sin side av bekken. Det henvises også til en sorenskrivers dom datert Helle 1.7 1682. * * * * * Fol 140a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630659 I en sak om jordegods i Drange fremgår det at Torkjell Andersson Drange var farfar til Jakob Andersson Kvåle. Det vises også til et pantebrev fra 20.10 1649.

Jeg har ikke Facebookkonto.. Er det andre steder en kan få informasjon om dette? @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

I dag har Arkivverket lagt ut nyheten om at dette blir den nye løsningen for kirkebøker. Jeg har kommentert på fb og lagt denne kommentaren inn i tilbakemeldingsverktøyet. Anbefaler at flere gjør det samme. Her er det mange ting som gjør at jeg er skuffet og tror at de som har utviklet ikke selv er brukere av tjenestene og ikke har spurt brukere om hva som er viktig for oss. På søkesidene: - Hvorfor må jeg søke med fødselsdato? Er det noen kilder hvor dette er hensiktsmessig eller nødvendig? - Hvorfor har man valgt dagens geografi? Det er en smart tanke bak det gamle systemet med Norge anno 1947 - da var det mest finmasket. - Hva er logikken bak at prestegjeld og sogn ikke ligger sammen med "Geografi"? - Hvorfor kan jeg kun sortere treffene mine på "Relevanse", "Arkivreferanse" og "Sist publisert"? Hva med sortering på kildedato? - Når vi først har funnet riktig kirkebok, hvor sannsynlig er det at jeg skal bla i den fra første side? Jeg skal inn på et spesifikt år. Det er klønete å ha lagt den inngangen bak en liten utvidelsesknapp nederst på siden. Den gamle løsningen fungerer bedre. - Boksene tar for stor plass, så jeg må skrolle for å se det som er viktig for meg (i og for seg ikke bedre med eksisterende løsning). Når du først har gått inn i en kirkebok: - Hvorfor skal jeg ikke se kirkeboka i hele bredden av skjermen? Det er svært sjelden jeg trenger å se hele sida samtidig (og da klarer jeg ikke å lese hva som står på den). Jeg ser det er mulighet til å utvide til hele skjermen, men da kan jeg ikke lengre bytte mellom faner i nettleseren - og de som har drevet litt med slektsforskning skjønner at vi bytter ofte - vi må gjerne se på ulike kilder for å bekrefte at den personen vi ser på er rett kandidat. - Det å bla i kirkebøkene. Før har jeg kunnet bla fram og tilbake ved å bruke "mellomromstasten" for å bla framover. Dette virker ikke før jeg har brukt musa og bladd en side fram. Dersom jeg blar en side tilbake blar jeg videre bakover ved å trykke på mellomromtasten. Det er ulogisk for meg. - De fleste er vant til å bevege seg opp og ned på en side ved å skrolle med musa. Nå er det å skrolle med musa zoom - noe som gjør at man til stadighet zoomer inn og ut. - Tidligere har jeg sett om kirkeboka eller kilden er søkbar eller ikke. Det har jeg ikke klart å finne enkelte ved den nye løsningen. Da heller ingen mulighet for å gå til søk fra kirkeboksiden. - Kildeinformasjonen har for stor skrifttype (og forferdelig retro stil). Ser heller ingen steder å kopiere kildeinformasjonen for å legge inn i f.eks. slektsprogram. - Det er ikke intuitivt at f.eks. brukerinnstillinger ligger under kildeinformasjonen. Dette er bare noen av de innvendingene jeg har så langt. Håper utviklere Arkivverket nå tar en runde med kundebehandlere som bruker systemet, med en referansegruppe fra Slekt og Data, NSF eller slektsforskere som bruker systemet mye. Håper virkelig dere tar en skikkelig runde før dette blir eneste måte å se kirkebøker på!

Fra mange saker i forrige tingbok til bare tre kortfattede i det 19. desember står for tur. Men som vanlig er primærkilden mer innholdsrik enn våre referater, som bare er å regne som pekere til rettslige handlinger. Vil man vite mer, må man også jobbe for kunnskapen! Lister 19 (1692-1693): Fol 1a-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000003 25.10 1692 avholdes det et rettsmøte, ikke angitt hvor. Knut Knutsson Vettesdal har da innstevnet Bjørn Lølland etter som hans (dvs Bjørns) kvinnes bestefar, salig Torgi Ugland (Augland i Oddernes) har pantsatt 6 engelsk i Mjølhus til hans (Knuts) far Knut Knutsson Vigeland. Knut hevder at hans mor har ervervet dom på godset og at Bjørn to ganger har pantsatt samme gods til Børu Andersson Skoftelandsmoen. Knut vinner saken, men siden Bjørn i mellomtiden er død må han få dekket sine saksomkostninger hos dennes arvinger. * * * * * Fol 15b-16b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630391 I en sak om Fåsdal (i Gyland) og Modalsli (i Bakke) fremlegges det et skiftebrev av 6.3 1656, hvor saksøkernes bestefar Ola Kidelsson nevnes sammen med motpartens bestefar Ånon Kidelsson. Mange involverte. * * * * * Fol 42b-43a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000045 Sak om Ramsland i Spangereid. Foruten navnene til en rekke innstevnede medarvinger henvises det også til dommer/dokumenter av 11.9 1638, 6.10 1653, 5.12 1662 og 12.5 1670 samt et par skiftebrev.

Pirk, men tror det skal være Af Major Poumeaus (underforstått hans kompani) Mvh

Fra tingbok nr 17 har vi trukket frem disse sakene: Lister 17 (1689-1690): Fol. 1b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000003 I en sak som har vært utsatt fra forrige tingmøte, legges det fram en dom fra 1601, men ingen navn nevnes. * * * * * Fol 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000004 I en sak om Slimestad nevnes et brev av 27.4 1638. Brevet, som gjelder herr Peders kjøp av et fiskeri i Eigeland av Anders Hemmingsson på Sunde, omtales også noe senere i saken. * * * * * Fol 5b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000007 Sjurd (SiffVert) Kollemo tinglyser Ola Osmundssons pantebrev på alt «Ham(…), datert Tingvatten 16.6 1651. * * * * * Fol 8a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000009 Vrei Jåsund, Torkjell Stokka og Torgrim Snartemo på egne og medarvingers [vegne], deres kontrakt med Rolv Hansen og Hågen(Classen) skomaker om «… Nogen dem tilfalt …», dat. Christiansand 10.9 1664. * * * * * Fol 8b: Under et ting på Vigeland (Foss tingsted) lovbyr Knut Vettesdal på vegne av Gunnhild Fladstad 8 3/4 engelsk i Litland i Herad i Helvig Tingsted, dersom neste odelsmann ønsker å innløse det. Knut begjærer tingsvitner på at skyldparten er lovbudt. Fol 19a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000020 Knut Vettesdal tar saken videre til Helvig tingsted 28.10 1689, ved sin fullmektig som tinglyser at han (Knut) på sin kones vegne hevder at han er nærmest berettiget til 17 1/2 engelsk gods i Litland med underliggende gårder, som hans kones to morbrødre har avhendet til Hans Litland. * * * * * Fol 10a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000011 David Andersen stiller i 1689 på tinget, hvor han har innstevnet Torkjell Nilsson Stokka til å høre Nils Rauberg og Salve Eigeland bevitne påstanden om at hans (dvs Davids) kone (Torborg?) Øykjellsdotter er Bertel Nilsson Stokkas søsterdatter. Før vitnene rekker å fremføre sine prov erkjenner Torkjell Nilsson Stokka at David Andersens kone var hans (Bertels) rette søsterdatter. Torkjell stevnes så for en «old» [dvs gammel] arv som for en tid siden falt etter hans kvinnes oldefar Bertel Stokka og dennes kvinne. David hevder at hans kone har lidd urett ved at hun ikke har fått arven etter sin oldefar, som hennes mor fikk. [fol 10b] Han krever nå at hans [avdøde] kone skal få nyte søsterlotten etter sine oldeforeldre [på samme vilkår] som om hun hadde vært i live. Partene forlikes om at David Andersen Undahl skal ha 3/4 hud i Tjorteland til odel og eie. Kommentar (PRC): Gjennom arven i Tjorteland kan det se ut til at David Andersen Undals kone var datter av den Øykjell Tjorteland som i 1647, i likhet med Torkjell Tjorteland skatter av 1/4 hud i Tjorteland. Torulv Tjorteland skatter igjen av 1/2 hud i samme gård. * * * * * Fol 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000022 I en sak om Borhaug fremlegges det flere dokumenter fra 1650-1670-årene, bl.a. Volkvard Broderssøns pergamentsskjøte på 1 1/2 hud i Borhaug, solgt 8.12 1651 til Anders Sørensson for 126 rdr. Anders selger så gården videre til Jens Jonsson i 1664. (fol 59a-61a) Ny behandling av saken finner sted under et saketing på Helvig 17.3 1690. Det vises til flere brev. * * * * * Fol 21b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000023 Tollak Persson har innstevnet Hans Tollevsson og Jørgen Log [i Herad] angående en semje av 28.6 [16]83 om deres felles tilfalne [jorde]gods. * * * * * Fol 22b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000024 I en sak på tinget 18.11 1689 nevnes det at Jørgen Hanssøn Undals kone Adelus Olsdatter og deres barn skal nyte, bruke og beholde det nedre kvernstøet i Bekkedalen i Hidra etter salige velb: Tron Teistes utgitte gavebrev dat. 13.4 1640. Kristen Anderssons pantebrev av 9.7 1655 nevnes også. * * * * * Fol 25b-26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000027 Jon Gunnarsson Sveindal (Sveinall?) påtaler 1 hud i ytre Ramsland som hans svigerfar Osmund Osmundsson hadde pantsatt Hans Jensson. Vist til pantebrev av 17.12 1650, tgl. 15.3 1651. Osmund omtales annet sted som Osmund Skomrag (i Å sokn), svoger til Nils Einarsson. Fol 58a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000059 Fortsettelse av saken under saketinget på Helvig 17.3 1690. Omtalt Ånon Osmundsson Skomrags pantsettelse av 1 hud i ytre Ramsland til Hans Jenssøn «Feddebøigd», datert 28.4 1642 og pålydende 100 rdr, videre forhøyelse av pantet 17.(12?) 1650 og et brev datert 14.5 1653 (samme brev også nevnt i tb nr 55, fol 49b). * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000036 Torkjell Åsulvsson fremlegger en dom om skjell og skifte mellom Loga og Sunde, datert 25.5 1601. (Merknad PRC: Dommen er for øvrig bevart i form av et SAK-diplom papir). * * * * * Fol: 54a-55b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000055 Under et saketing på ytre Berge 14.3 1690 har Kristen Ivarsson Rom innstevnet sin mor Ranni Bergsdotter for at hun «forholder» ham og hans søsken en del arv og ombud(?) som de har arvet etter sin far. Kristen fremlegger skiftebrevet etter Ivar Pallesson, avholdt 4.5 1652. (fol 55a) Rannis ombudsmann Torkjell Bringsjord viser med et skiftebrev at Kristen og hans søsken skal ha arvet 3 3/4 engelsk i Sigvaldstøl etter deres avdøde far Ola Eigeland. Kristen Ivarsson beviser med et skiftebrev dat. 12.8 1628 at hans bestefar Palle Ivarsson innløste hele Sigvaldstøl av sine søsken. Senere kjøpte så hans far Ivar samme gård av sin far Palle Ivarsson 28.10 1643. Kristen Eigeland viser så til et brev av 4.4 1652, om at Kristens søstre arvet 6 engelsk i Sigvaldstøl og da Ivars kone kom i follaug så ga hun sin løsningsrett til halvparten av gården. Også nevnt flere brev fra 1670-årene. * * * * * Fol. 70b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000072 Under et målestevne på Flottorp legges det fram en dom fra 1597 som omhandler en stein som kalles staven, dog uten at personer nevnes.

Kan denne mannen følges videre i livet? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038725517

Det er da ingen som "hakker" på noen. Det er derimot slik at du forventes å presentere deg med fullt navn. Pseudonymer og dess like (nick names etc) har ingen plass i den meningsutveksling som finner sted på dette forumet. De gode hjelpere oppfatter alle spørsmål som seriøse, og forventer samtidig at alle spørsmålstillere er tilsvarende seriøse. At moderator ikke håndhever regelen om fullt navn raskt nok og fullstendig nok, er da ikke noe godt argument for at du ikke skal følge de samme reglene. "Trusselen" om å slette profilen virker bare i en verden der du muligvis ønsker å oppfattes som viktigere enn de du ønsker hjelp fra, og kan vanskelig oppfattes som annet enn tilløp til en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Det er i grunn såre enkelt, om du følger reglene og reduserer litt på forventingen om særbehandling, så vil du trolig få mer hjelp og samtidig bidra til et bedre nettmiljø. Mvh Are

Grensesaken omhandler gården Lille Omland (gnr. 154) i Kvinesdal. Grensene mot nabogårdene Skjekkeland (gnr. 153), Baskår (gnr. 151), "Solberg" (Solbjørg, gnr. 169) og Eikebrokk (gnr. 168) blir oppgått. Gården Solbjørum (gnr. 152) kalles Rudlend eller Rullen i dagligtale og er også omtalt som Baskår-Rullen eller Solberg-Rullen. Det er en viss mulighet for at "Olle Rudlende" hørte til på den gården. Ifølge lensregnskapet for regnskapsåret 1614-15 bygslet "Oluff Trolle" en liten plass under Baskår "kaldes Solberg, som inted er tilforn affgangen, och Hanns Bardschor haffuer oplet for hannom". Siden sistnevnte "Solberg" lå under Baskår må det være gården Solbjørum/Rullen det er snakk om.

Luke 14 er herved åpen: Lister 14 (1686-1686): Fol. 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620543 Bjørn Hanßen Elde og Berrie Nielß Slefuedahl møter 19.1 1686 i retten i Farsund med en stevning over Joen Hansen Lentz, som hindrer dem i å komme til deres odelsrett i den part av Elle i Vanse som de bruker. De hevder å være odelsbårne og at han er "ganske" fremmed. Saksøkerne legger fram deres første atkomstdokument, et skjøte på 5 huder i Elle datert 28.5 1602 fra Christopher Nielß til Hane til Hans Anderß Gullestad [Merknad PRC: Adelsmannen Kristoffer Nilsson skriver seg tidlig på 1600-tallet til Hana i Høyland i Stavanger len]. De legger også fram gjenpart av en avtale fra samme år der samme Hans pantsetter halvparten av sin eiendom i Elle til Niels Thorchildsen i fleche fiord, for dennes livstid. Deretter skal pantet gå tilbake til Gullestads arvinger. Dessuten en lagmannsforretning i 1647, hvor velbyrdig Tron Teiste mottar 200 rdr av Hans Andersen Gullestads arvinger for sin odelsrett i Elle. Bjørn Hansen Elle og Berge Nilsson Slevdal (i Vanse) oppgir på forespørsel at halve Elle er dem tilskiftet mens den andre halvparten sto i pant. Jon Hansen Lentz fremlegger på sin side et pergamentsbrev fra 1647, om at Nils Torkjellsson har kjøpt halve Elle av «Gullestads arvinger». På bakgrunn av dette skjøtet hevder han at gården er odel hos Nils Torkjellssons arvinger. Dom: Saken utsettes til 2. mars, siden den oppfattes som vanskelig og vidløftig. (Fol 5b-6b): Ny runde i retten 2. mars, og da oppgis det at hele Elle gård siden den i 1602 ble kjøpt fra Christopher Nielß til Hane har fulgt Hans Gullestad og hans arvinger som odel i 45 år inntil velbyrdige salige Tron Teiste i 1647 påtalte gården og fikk 200 rdr for sin odelsrett. NB Også i 1692 (Lister 18, fol 130b-131b) er det sak om Elle i Vanse. Det vises da til et skiftebrev fra 3.8 1650, hvor brødrene Hans, Even og Anders Bjørnssønner fordeler 2 1/2 hud skinnvare som de har arvet etter sine foreldre. * * * * * Fol. 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620562 I en grensesak 4.6 1686 vitner Tarald Rafoss, 82 år gammel, om at hans bestefader Tosten Raffoes inngikk en avtale (linje 5 fol. 21a) med Peder Baarskaar (Baskår, g.nr 151 i Liknes) og Olle Rudlende (Rudlend, g.nr 118 i Liknes) om plassering av en kvern. Merknad (PRC): Det er ikke nevnt årstall for denne avtalen, men den ble inngått i Taralds barneår. Taralds alder i 1686, som tilsier fødsel i 1604, er ikke nødvendigvis overdrevet. Alderen oppgis nemlig i 1664 å være 60 år. Tosten, Per og Ola kan derfor ha inngått avtalen mellom 1615 og 1620. * * * * * Fol 47a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620588 Under saketinget på Vigeland 24.9 1686 fremlegger fogd Tholdorp en riksstevning mot Huje Torkjellsson Hægebostad på hans myndling og søskenbarn Hallkjell Torbjørnssons vegne som skal være bortvist av landet. Fogden hevder at Hallkjells arvelott og eldste brors åsetesrett dermed er forbrutt, til kongens fordel. Saken fortsetter i Lister 15 (1687), fol 20a. * * * * * Fol 50b-52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620592 Mats Stålesson stevner sin stefar Peder Mortensson for sin arv og odel i Kvåvig. Per representeres først av sin fullmektig monsr: Hans Nilssøn i Arendal, deretter av sin bror Morten Mortensson.

Et tips til ang søking: Etter at jeg har funnet noen sikre opplysninger om en person der flere navn og fødselsår stemmer, pleier jeg å utvide søket ved å forkorte navn til bare 3 eller 2 bokstaver, fjerne årstall og geografi. Da får jeg selvsagt alt for mange treff, men da bruker jeg trikset med å sortere alle treffene etter fødselsåret og se på hva som blir listet i nærheten av profilen med de sikre opplysingene. Jeg tror dette er nevnt og demonstrert i videoen som heter: "Korleis handtere variasjon i kjeldene med søk i histreg.no". Der viser jeg også at jeg hele tiden bruker familie og søker på begge (alle) ektefellene med disse teknikkene.

Kan ta med noen tips vdr søking. Du kan kun søke på det som står i kilden. Så står det "Lars Hans." i kilden så nytter det ikke å søke etter "Lars Hansen". Da vil du få null treff. Og noen navn har en tendens til å bli skrevet på flere måter. Mange av disse ligger inne i systemet, slik at du finner både Michal og Mikal ved å søke på Mikal, men systemet takler ofte ikke endring av vokal, så du bør kanskje søke etter "Mic*|Mik*. Da får du med både Mikkel, Mikael etc. Og tenk litt på hva en inder tror står skrevet. Indere har liten peiling på norske navn, så de tolker ofte bokstavene på en helt annen måte enn vi. F. eks. har jeg sett at Sveen blir til Svun og r kan fort bli til c (Lars -> Lacs). "Lang s" blir ofte til t eller f: Hanssen -> Hantsen (søk etter Han*, så unngår du problemet). Og ifm dåp kan du gjøre søk etter både far, mor og barn. Du treffer vanligvis på en av dem. Med litt erfaring så finner du ut hvordan du bør søke.

Det anbefales få på plass alle aktuelle folketellinger og dåp og død. Dette for å unngå at automatiske jobber som kjøres risikerer å dytte inn noe som gir feil i en profil det er jobbet med. Men pauser må man ha, og noe er bedre enn ingenting. Og det som er aller best, tar svææært mye tid - nemlig å få lenket sammen alle poster fra barnas dåp, giftemål, skifter, ruller og avisomtaler osv, markere alt sikkert som sikkert, samt supplere med en biografi eller lenke til wiki. Jeg prøver å rydde navn og sted for fødsel og død før jeg anser meg ferdig med en første gjennomgang av personprofil. Men jeg ender ofte på at det er viktigere å delenke og rydde bort feilkoplinger enn å bli «ferdig» med noen 😊

Bare hyggelig! Og hvis de kildene du vil koble sammen ligger i hver sin arkfane, så må du laste inn siden på nytt (F5) før du får lagt den i personkurven. Ofte vil du ved søk få frem flere kilder for samme person. Da er det vanligvis enklere å slå dem sammen på søkesiden i stedet for å åpne dem i hver sin arkfane. Da kan du samtidig slå sammen partnere og foreldre om ønskelig.

Jeg kan gi deg litt mer detaljert beskrivelse: 1. Åpne hovedprofil: https://histreg.no/index.php/person/pd00000022253728 2. Legg den i personkurv (logg inn først hvis du ikke er innlogget) 3. Kopier PFID som du vil legge til denne profilen: 4. Legg den inn i URL: 5. Trykk ENTER og den nye kilden kommer frem. Legg den inn i personkurven. 6. Åpne personkurven 7. Velg hvilken av kildene du ønsker som hovedforekomst. 8. Velg Lenk sammen.

Lister 11 (1682-1682): Fol 8b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200010 Stevning mot avdøde Åsulv («Ossu») på øvre Homme. Enka Guru Homme svarer for gjeld. Samme side sak om 4 1/2 engelsk i Grostøl hvor det refereres til flere dokumenter, bl.a fra 22. juni 1678. * * * * * Saken om øvre Kalleberg fortsetter i tingbok nr 11, fol 2b-3a (samt fol 17b-18b): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200004 Jon Hansson Lentz' riksstevning mot Reier Gjemlestads arvinger og Hans Litland ang. deres kjøp på 1 hud og 8 1/2 engelsk i Kalleberg, hvor velb. Anders Friis vil vinne bøkselen. De innstevnede er rette odelsmenn til gården mens Jon Hansson omtales som en fremmed. Spørsmål om gården var lovbudt for kjøpet. Torkjell Gjemlestad og Hans Litland hevder at odelsgodset i Kalleberg ble lovbudt til neste frender før det ble solgt Jon Hansson. * * * * * Fol 14a-15a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200015 Under et saketing på Vigeland 23. mars 1682 fremlegger Per Andersson i Svinør på vegne av to umyndige barn — Bård Torgersson og Gunnhild Torgersdotter — en riksstevning mot Hellik Lone. Hellik, så vel som hans formann Børu Lone, som er deres farbror, bruker deres fars åsetesgods på 6 engelsk i Lone (i Sør-Audnedal). To menn vitner om at de var på Lone da det ble skiftet etter Torger Lone. Lensmannen Tore Hegbostad tilbød da Børu Lone å være ombudsmann for hans salige brors barn, men Børu avslo da han allerede hadde to ombud fra før av. Ombudet gikk da til barnas mor, da hun var en «vederheftig» kvinne. Hun beholdt ombudet i 14/15 år. Hellik Lone tilbyr seg å gjøre rett for barnas fastegods og hevder at han vil søke de 33 rdr 2 ort hos deres mor og stefar, som hans avdøde formann Børu Lone til dem har utgitt for samme gods, i i følge et brev datert 1669. Deres stefar og formynder Omund Skomrag var innstevnet for å forklare hvorfor barnas arv er gått til deres farbror. [PRC: Bård og Gunnhild nevnes under et skifte på Høyland i Spangereid i 1694. Gunnhild er da sønnekvinne til arvelateren Magnhild Larsdotter og hennes mann Sigmund [Håkonsson] og har med sin avdøde ektemann Lars [Sigmundsson] barna Sigmund, Gunnhild og Magnhild. Bård Torgersson Åsen opptrer da på vegne av de umyndige barna. Jf. SAK, Lister sskr., sk.prot. nr 6 (1693-1695), fol 48b]. * * * * * Fol. 18b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200020 2. mai 1682 er det målstevne på Netlandsneset [i Fjotland] for å dømme Aslak Håland og Kvinlogs eiere [i Fjotland], som vil ha Netlandsneset under seg, og Netlands eiere, som krever Håland eller Vdbiørschier under seg. Her framlegges det flere gamle brev, uten at alle er nevnt. (fol. 19a): Det fortelles at Quindeloegs goeds er kjøpt for mange år siden; de siste pengene er betalt av Tore Tosteensen Aar 1403. Siden har flere kjøp og arveskifter av Kvinlogs gods funnet sted, men (uten?) at Vdbiørschier er nevnt. Den andre siden (motparten), Netlandsmennene, legger i rette et kjøpebrev fra 1508 hvor Niels Jenszen avhender til Colben Gutormsen de to ødegårdene Netland og Risnes, samt stølen Vdbora i østerfieldet. Fra Niels Jenszens foreligger det også en kvittering fra 1541 for mottatt siste betaling av Gullef Colbensen. Betalingen var en laup smør og to elghuder. Netlandsmennene hevder at det omtvistede neset lå under samme gods, og at det siden har vært upåtalt. Sorenskriveren og retten beslutter i sin dom at Kolbein Guttormsson og hans arvinger etter Odelsbolkens 1. kapittel har flere gangers hevd på Netlandsneset, slik at Aslak Håland og Kvinlogs eiere ikke kan kreve eiendommen. På samme vis kan heller ikke Torkjell Netland og hans konsorter etter deres stevning kreve Håland eller Vdbiørsheia, som den også kalles, siden det også er etablert hevd her. De som møter i retten er Aslak Håland, Tomas og Helge Kvinlog og Lars Torgrimsson på sin fars vegne på den ene siden. På den andre siden Kolbein og Kjetil Risnes (Liknes i 1647, nå i Fjotland), Sigbjørn, Ommund eller Ånon, Torkjell og Jakob Netland, Per Aslaksson Røszestøel (Røssestøl i Gyland) på sin fars vegne, Mauritz Eftestøl (Liknes, nå i Fjotland),, Hans (fol. 19b): og Hallvord Giøszdal (trolig Josdal i Tonstad), Hallvord Øvrebø [trolig Øvrebø under Josdal] og Kolbein Homstøel [Homstøl i Tonstad/Sirdal, senere Fjotland]. De erklærer seg enige i dommen, som også kalles en kontrakt og semje, og går med på at den som bryter den skal båte 60 rdr. til Kongen, Fjotlands kirke og de fattige. Merknader (PRC): Årstallet 1508 er åpenbart feil, noe Per Seland har kommentert i AHÅ 1968, s 75. Nils Jensson, som en tid var fogd og bodde på Feda, figurerer i minst seks kilder mellom 1529 og 1576. Det er derfor grunn til å anta at 1508 skal være 1528 eller 1538. Det siste årstallet er mest sannsynlig siden det ligger tettest opp til kvitteringen han ga i 1541. Kjøper kan være død i 1541, men ikke nødvendigvis, selv om det åpenbart er hans sønn som får kvitteringen. * * * * * Fol 33a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200034 Birgitte Fasseland (i Sør-Audnedal) er innstevnet på tinget på Vigeland 3. juli 1682, anklaget for å ha slått Gammel Hujesson Fasseland fem eller seks slag på Fasseland. På Birgittes vegne møtte hennes svoger Gunnbjørn Fasseland som begjærte utsettelse til neste ting slik at hun kunne føre sine prov. Da saken gjenopptas på neste ting (fol 55a-b) bøtelegges hun. Fol 33a: En Asgjer Jørgensdotter Eigeland anklages samme dag for sitt tredje leiermål, nå med Tomas korporal. Forut for det var hun ektegift med en Ingebret, deretter først besovet av Rasmus Aslaksson, så av «Leo» Naisson. Asgjer representeres av sin ikke navngitte mor. Da saken gjenopptas 3.9 (fol 55b) møter Gunnbjørn Fasseland for sin søster Asgjer Jørgensdotter. Han spør tre vitner, Ånon Kristensson Geideland og Tore og Trond Hujesønner om ekteskapsløftet Tomas korporal ga Asgjer. Asgjer mener at hun på bakgrunn av dette løftet ikke kan straffes for det tredje leiermålet. Hun hevder dessuten at hun ved de to foregående leiermålene ble lovet ekteskap. Vitnene bekrefter at Tomas Evensson korporal i godtfolks nærvær under et gjestebud begjærte å få Asgjer til sin hustru. Nå er Tomas korporal bortreist. Asgjer får 6 rdr i bot og en trussel om recessens ytterste straff. Vedrørende Tomas, så lover retten at saken tas videre til hans rette forum. * * * * * Fol 33b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200035 Innstevnet det unge mannskap i Foss tinglag (alle angitt med patronym). Tilsvarende lister fra Eiken tinglag på fol 32a og Bergs tinglag fol 35a. I Foss tinglag nevnes Ola Ånonsson Åsen, Rasmus Bjørnsson Tjaum, Bård Mikkelsson Tjaum, Ola Naisson ytre Eigeland, Tomas Nilsson lille Opshus, Lars Ånonsson Rauberg, O(mun)d Naisson Syrdal, Lars Guttormsson Erseid, Ånon Guttormsson ibid., Søren Larsson Rødl(end), Didrik Persson Tryland, Ommund Svenningsson Hegland, rømt, Lars Nilsson Lysestøl, Torgi Kristensson Løland. * * * * * Fol 59a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200060 Magnhild Fleselands riksstevning vedrørende hennes anpart i øvre Bjerga («Berrie»), etter et skiftebrev datert 24. mai 1650, fremlagt hos hennes søstre Anne «trelschaar» feil for Fjellskår?) og Gunnhild Bjerga. Annes sønn Sigbjørn Bjerga påstår at Magnhild har inngitt seg i follaug hos hennes barn og ikke er myndig til å påtale saken før alle hennes barn, og særlig eldste bror (dvs hennes eldste sønn) Bjørn Markusson stevner. Gunnhild Bjergas mann Anders Gunnarsson angir at han har skriftlige bevis for at den påstevnede part er ettergitt. Saken utsettes til alle Magnhild Fleselands arvinger stevner. * * * * * Fol. 66b-68a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200068 Det er målstevne på Oure (Ore vestre og østre i Vanse) 6. nov. 1682. Ola Ore forteller at han har bodd på Ore 48 år. Han er gift med Dordi Kristensdatter, og hun forteller at hun er 80 år gammel og født på Ore. Hennes far er Kristen Ore, og hans far igjen er Søren Ore. Både Kristen og Søren har bodd på og brukt Ore (Kristen og Ola på østre Ore i 1647, Skm. 1647, s 105).

https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000022253728

Nye Kirke Annex - ikke Myr Kirke

Jeg har kartlagt den andre familien og denne har ikke noe med Sigurd Ragnvald Kristofer Hansen å gjøre. Når disse fjernes fra familiesiden og forbindelsen til feil foreldre løses opp, samt når farsnavnet ved Sigurds vielse blir rettet i den transkriberte kilden, blir nok alt riktig. Carl Emil Hansen og Karen Mathea Martinsdatter gifter seg 22.08.1869 i Trefoldighet menighet. Fedre: Hans Svendsen og Martin Evensen. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000003639596 1875-tellingen på Ankerløkken i Asker prestegjeld med to barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052041007025 1885-tellingen i Sofiegate 13 med seks barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257057969 1891-tellingen i Ruseløkveien med 7 barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721028855 1900-tellingen i Stensgate 3 med seks barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045227936 1910-telling i Stensgaten 3 med fire barn: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392105980 Ragnvald Hansen f. 29.12.1880 (som hører til denne familien i Stensgate 3) emigrerer med hustru og tre barn 28. mars 1908, https://www.digitalarkivet.no/view/557/pe00000001099727 Han er kun døpt Ragnvald https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025573168