Søk i nettsamfunnet

Deling er viktig for slektsforskere. Ved å gjøre det oftere bidrar vi til å spre ny kunnskap som igjen øker takten i kunnskapsjakten. Mye god kunnskap om slekt er bokstavelig talt gått i graven fordi man ventet på det siste funnet, det som skulle gjøre produktet perfekt. Selv om jeg håper å ha minst et par tiår foran meg som genealog, har ønsket om å dele fått økt prioritet. Gjøres det ikke i tide, kan deler av innsatsen bli forgjeves. Jeg kommer derfor med ujevne mellomrom til å legge ut funn og slektsnotater som ellers ville blitt liggende i den digitale skrivebordsskuffen. Listen er lavere når det gjelder struktur og hvordan jeg ordlegger meg ift. artikkelpublisering, men jeg håper det ikke går for mye på bekostning av det faglige innholdet. Og skulle det mot formodning skje, er korrigering enkelt og raskt på denne plattformen. Lone og Skjøllungstad på 1600-tallet I prestemanntallet fra 1666 oppgis det at Øykjell Ånonsson er 60 år og bruker 15 engelsk i Skjøllungstad. 24-årige Ånon Øykjellsson, som åpenbart er sønnen hans, bruker en like stor andel av gården, mens 36-årige Tosten Ommundsson bruker den andre halvparten av gården. Også en jordebok fra 1661 gir Øykjells patronym, i det den oppgir at «Ochiell Aansen» eier og bruker 1/2 hud i Skjøllungstad. Foruten sin egen eierpart leier han 1/2 hud av Bård på Djupesland på Skipmannsheia (i Finsland) og 1/2 hud av Vrål Listad i Mandal. Den andre oppsitteren på Skjøllungstad er Tosten, som leier 1 1/2 hud av Bjørn Fuglestveit i Mandal (Øyslebø). Øykjell Ånonsson og Bjørn råder bøkselen for hver sin halvpart av gården, som oppgis å skylde 3 huder 2 1/4 engelsk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). En annen jordebok fra samme år (1661) kompletterer bildet av jordeieren Øykjell Skjøllungstad, i det den viser at han også eier en landskyldpart på 6 1/3 engelsk i gården Lone i Valle sokn (S-A), samt 1/3 hud i Høyland i Spangereid. I denne jordeboken beskattes bare eiendom som ikke brukes av jordeieren selv, så her nevnes ikke eiendommen i Skjøllungstad (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Lister len). Jordeboken later også til å ha fått med seg et generasjonsskifte på Djupesland, i det det nå er Ola Bårdsson Djupesland som nå eier 1/2 hud. Ola sitter også med 4 engelsk i en gård Høyland, som viser seg å være i den samme Høyland-gården som Øykjell eier i (Landkommisjonen 1661, odelsjordebok Mandals len). Like store landskyldparter i to gårder tyder på slektskap mellom Bård Djupesland og Øykjell Ånonsson Skjøllungstad, evt. mellom deres ektefeller. Øykjell Skjøllungstad var utvilsomt far til Guttorm Spetteland, trolig også til den Ånon Øykjellsson som nevnes i skiftet etter Guttorms første kone. Boet skyldte et mindre beløp til ham (Mandal sk.prot. nr 1, fol 16a-17a). Og i skiftet etter Torkjell Jørgensson på Spetteland 1.12 1685 er Guri Øykjellsdotter nevnt som mor til barna til hans avdøde sønn Sjurd Torkjellsson Vatndal (i Holum), til stede. Sjurd og Guris barn arvet små skyldparter i Spetteland og Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 161a-b). I skiftet etter Sjurd 31.1 samme år fremgår viser det seg at det i boets få gjeldsposter finnes små summer av gjeld til Øykjell Skjøllungstad og Guttorm Spetteland. Ikke oppgitt verger for hverken enke eller barn. Bjørn Slettan (s 678) hevder at Sjurd hørte til den gamle slekta på Vatndal (Mandal sk.prot. nr 2, fol 139a-b). Hvem eide så Skjøllungstad før 1661? I 1647 er gården delt i tre parter på 1/2 hud hver, eid av Øykjell, Vrål Harildstad og Bård Djupesland. Ommund Skjøllungstad eier den andre halvdelen av gården, som altså noe senere faller i hendene på Bjørn Gunnarsson Fuglestad. I 1617 er skylden like stor, og Lars Erseid i S-A eier da hele gården på vegne av sin kone (Lister lens jordebok ca 1617, nr 1991). Bjørn Fuglestveit, sønn av Gunnar Olsson på Gangså, var i følge bygdebokforfatter Paal Sveinall gift med Olaug Tostensdotter fra Hogganvik i Halse. Sveinall har ingen god forklaring på eiendommen i Skjøllungstad, utover at han mistenker at den er kommet inn med Bjørns kone (Øyslebø, gard og ætt, bd 2, s 486). I den alminnelige jordeboken for 1661 er eierforholdene til Lone gjengitt i detalj. Gården er da relativt likt fordelt mellom tre eierkretser (A-C), og vi legger merke til Øykjell Bårdsson og Øykjell Ånonsson: A) Børull Lone eier og bruker 6 eng. I tillegg leier han 6 eng. av sin bror Øykjell Bårdsson, 3 eng. av Knut Tordsson, 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson og 2 1/2 eng. av Ola Knutsson i Mandal. B) Torgi Lone eier og bruker 6 eng. Leier i tillegg 6 eng. av Bent Bårdsson, 2 1/2 eng. av Gjest Knutsson, 3 eng. av Knut Bårdsson og 1 1/2 eng. av Hellik Helliksson. C) Nils Ånonsson eier og bruker 5 2/3 eng. Leier også 5 2/3 eng. av Øykjell Ånonsson og av sin(e) brorbarn 5 2/3 eng. Oppgitt at hver bruker råder bøkselen av sitt bruk (NRA, RK, ROA, legg 20.4, alminnelig jordebok Lista len). Siden Øykjell Ånonsson eier 5 2/3 engelsk ville det ikke vært urimelig om Øykjell Bårdsson faktisk eide 6 1/3 engelsk, lik det Øykjell Skjøllungstad skatter av samme år. Den muligheten kan vi likevel avfeie ved å vise til Øykjell Skjøllungstads patronym nevnt både i den andre jordeboka fra 1661 og i 1666-manntallet. Sistnevnte eide med andre ord 5 2/3 engelsk i Lone, det samme som Nils Ånonsson og hans brorbarn. Vi kan dermed slutte at Øykjell Skjøllungstad var bror til Nils Ånonsson på Lone, og at de hadde en bror som døde før 1661.