Søk i nettsamfunnet

Hei. Jeg håper noen kan hjelpe meg forstå dette: I min jakt etter en servituttavtale (mellom flere grunneiere på 60- og 70-tallet) som måtte foreligge før kommunen kunne godkjenne fradeling av tomt og disp.plan så fant jeg en tilsvarende avtale på IKAH mellom to grunneiere i samme kommune. Det som er merkelig er at avtalen er datert 1966, og stemplet tinglyst av Sorenskriveren og gitt et dok.nr. MEN denne originale avtalen om veirett fremkommer verken på gammel grunnbokurskrift eller på gjeldende grunnbok for eiendommen som er gitt en bruksrett. Først når tjenende eiendom skal selge deler av sin eiendom til kommunen 8 år senere blir avtalen ført opp i begge grunnbøker, med henvisning til dok.nr på original avtale. Dette skremmer meg litt ettersom rettssikkerheten for avtalte servitutter ser ut til å være sviktende når de ikke blir grunnbokført på eiendommen som er avhengig av å bevise retten sin. Hvis jeg ved en tilfeldighet ikke hadde funnet originalen som stadfester når avtalen først ble inngått så kan det i verste fall ha et uheldig utfall hvis f.eks. lover ble endret i løpet av de 8 årene, og man ut fra grunnboken bare ser henvisning til den siste avtalen? Er det noen som kan belyse gåten? Som nevnt har sorenskriveren stemplet dokumentet som tinglyst, gitt det et dok.nr. og viser til avskrift i skjøtebok A144. Er skjøtebok og pantebok to forskjellige bøker hvor førstnevnte er unntatt grunnbokføring?? På forhånd takk for all hjelp 🤗

I Pantebok 52 1934-1941, M&R fylke, kommunenr 1514, er det oppført et skjøte, men her er det bare notert selger, kjøper og kjøpssum. Er denne informasjonen komplett, og identisk med skjøtet som eiendomseier har hatt? Eller finnes det tilleggsinnformasjon lagret hos arkivverket som bl.a. original-skjøte og servitutter e.l. som følger med eiendommen i forbindelse med tinglysing av skjøte? Her tenker jeg spesielt på vei-, naust- og bruks-retter på annen manns eiendom. I søk i panteregisteret har jeg funnet flere pantebøker med tilnærmet lik informasjon. Har det vært slik at når en pantebok ble for gammel har alt blitt skrevet opp på nytt i en ny bok, eller har det en annen funksjon?