Søk i nettsamfunnet

Petrus Valand har i artikkelen "Gunnbjørnsfolket i Rogaland og Agder. Corrigenda et addenda." (Ætt og Heim 1967, s 143) gjort oppmerksom på en dom fra 1670, hvor ekteparet Roald Ånonsson og Gunnhild Torjusdotter på rådstuen i Stavanger fikk medhold i deres påstand om at Ola Bjørnsson Mydlands (i Sokndal) enke Gro og hennes barn ikke hadde betalt dem landskyld på 28 år for bruken av 1/2 pund i Nedre Åmot. Jeg har grunn til å anta at Gunnhild opprinnelig kom fra nedre Vigmostad i Vigmostad sokn, Vest-Agder. Spørsmålet mitt er om noen kjenner ekteparet omtalt i andre kilder eller i litteratur? Gjør oppmerksom på at navnet Roald også kan være skrevet Vrål.

I forbindelse med en tiltenkt fortsettelse av artikkelserien Agdernøtter trenger jeg litt hjelp med å finne relevante kilder om folk på gården nedre Vigmostad. Det kan være opplysninger fra tingbøker, regnskaper, pantebøker og skifter, eller henvisninger til kilder nevnt i slektslitteratur. Har laget et første utkast basert på kilder jeg allerede har kjennskap til, men tenker at primærkildene har mer å by på: Folk på Vigmostad-gårdene Navnegården Vigmostad var på 1600-tallet, kanskje også noe tidligere oppdelt i en nedre og en øvre gård. Den øvre gården tilhørte Valle (S-A) prestebol og skyldte 2 huder. Mer interessant i denne sammenhenger er at nedre Vigmostad var bondegods og skyldte det tredobbelte av øvre Vigmostad. Den nedre gården var dessuten oppdelt i et vestre og et østre bruk med lik skyldverdi (3 huder hver). Todelingen av nedre Vigmostad fremkommer riktignok ikke i jordeboka for 1617, da følgende landskyldeiere nevnes: Torjus Tordsson 1 1/2 hud, Gard med sine medeiere 1 1/2 hud, Torjus Olsson og medeiere 1 hud, Per Vatne (Holum) i Mandal 1 hud og Lars Bjørnsson på Hundingsland (Austad) 1 hud. Deler av sistnevntes landskyldpart kan relateres til et diplom fra 1609, hvor Are Heddeland (i Øyslebø) og Lars Bjørnsson på Hundingsland skifter jord seg i mellom. Det fortelles da at far til Lars tidligere har gitt Are 10 engelsk i vestre Heddeland mot å få 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås i Vigmostad i Foss tingsted. Are godkjenner nå Lars som eier av de 12 engelsk, og partene bekrefter at landskyldpartene er gitt odel for odel. Lars Bjørnssons far, Bjørn Larsson på Hundingsland, er kjent fra mange kilder i tiden 15 -16. Kildene gir likevel ingen pekepinn om når og hvorfor han makeskiftet til seg landskyldpartene i Vigmostad. Ei heller får vi vite om han fra før av eide jord i nedre Vigmostad. Hudskylden han skatter av i 1617 betyr at han arvet eller på annet vis må ha ervervet 13 engelsk til i gården. Diplomet fra 1609 avslører at Are Olsson på Heddeland opprinnelig eide 7 engelsk i Vigmostad og 5 engelsk i Landås. Et dokument fra 1598 viser at han var sønn av Ola Aresson og bror til Per Olsson på Vatne i Holum. Brødrene hadde den gang en tvist om deres mors odelsgård Vatne og farens odelsgård Heddeland. Per Vatne eier i 1617 1 hud i nedre Vigmostad, like mye som Lars Bjørnsson sitter med. Siden begge brødrene eide i nedre Vigmostad, er det god grunn til å anta at det var jord de hadde arvet etter en av foreldrene. Det er dermed ingen grunn til å holde fast ved den gamle hypotesen om Pers kone Gunnild Andersdotter som datter av Andor Vigmostad. Skattematrikkelen for 1647 viser at nedre Vigmostad da er oppdelt i en østre og vestre gård som hver skylder 3 huder. Østre Vigmostad har på samme tid følgende brukere og eiere: Per Vigmostad og hans brødre 1 1/2 hud og Jakob Vigmostad 1 1/2 hud. I vestre Vigmostad eier og bruker Astrid 1 hud, Tord 1/2 hud mens Kristen Sjævesland (Øyslebø sokn) i Mandals len eier 1 1/2 hud som han leier ut til Tord, Per og Jakob (1/2 hud til hver). Bortsett fra Kristen Gjurdsson på vestre Sjævesland er det uvisst hvilke relasjoner eierne i 1647 har til eierne i 1617. I følge bygdebokforfatter Paul Sveinall ser «… det ut til at kona må ha vore Todne Gardsdotter Vigmostad.» Sveinall hevder at Tone først var gift med en Ola Hageland og med ham hadde sønnen Gunnar Olsson Undal, i en kilde nevnt som halvbror til Ola Kristensson, sønn av Kristen Sjævesland. Sistnevntes landskyldpart på 1 1/2 hud i nedre Vigmostad mener Sveinall er den samme parten som Gard Vigmostad hadde tretti år tidligere. Ved koppskatten 1645 er det to husstander på det østre bruket på nedre Vigmostad og en på det vestre. På østregården betaler Per for seg selv, sin kvinne, en pike og Asgerd mens Jakob betaler for seg selv, sin kone, en sønn og to piker. På vestregården betaler Tord for seg selv, sin kvinne og for Astrid og hennes sønn. Landkommisjonen 1661 angir at nedre Vigmostad da er tredelt på eier- og brukersiden. Som eier og bruker av 2 huder kontrollerer Jakob Torgrimsson en tredjepart av gården. Nok en tredjepart har Per «thorgiesen» hånd om, i det han selv eier 1 1/2 hud 8 kalvskinn og i tillegg leier 2 kalvskinn av Tore Ågedal. Den siste tredjeparten er tredelt, med Tord «thorgiersen», Ånon «thorgiesen» og Astrid «thorgersdater» som eiere og brukere av 13 1/3 kalvskinn hver. En skulle i utgangspunktet da kunne regne med at de tre siste var søsken og at Astrid var gjort brorgild av sine brødre, dvs at hun hadde fått like stor arv som dem. Et skifte på Vigmostad 16. mars 1667 kullkaster denne oppfatningen, i det vi her får vite at Tord og Ånon var søsken og Astrid «Torgiersdatter» var deres mor. Faren Torjus Tordsson var allerede død. Skiftebrevet etter ham ble ikke anvist skifteretten, noe som tyder på at han hadde vært død en stund. Astrid og Torjus hadde barna Tord, Bjørn, Ånon, Malene, Tone og Randi. Døtrenes ektemenn var Jens Seland, Tore Skarp-Seland og Jens Hegland. Barna, som da må ha vært godt voksne, arvet 1 1/2 hud landskyld i Vigmostad, 5 engelsk i Akland, 6 engelsk i Støle og 2 3/5 engelsk i øvre Tryland. Sønnene fikk 9 1/2 engelsk hver i Vigmostad og løste 1/2 engelsk hver av sine søstre. I sokneprestens manntall for 1666 møter vi nok en gang aktørene og deres patronymer. 63-årige Per «Torgeszøn» bruker da 2 huder. Det samme gjør 24-årige Guttorm Jakobsson, mens «Tore Torgiusszøn og Ånon «Torgiusszøn», henholdsvis 50 og 40 år, bruker 1 hud hver. Presten hadde trolig bedre greie på navn enn fogden, siden det var han som hadde ansvaret for å gi nye soknebarn navn ved dåp. Materialet bør helst tolkes som at Per var sønn av en Torgeir, mens brødrene Tore og Ånon var sønner av Torjus Tordsson. Aldersangivelsene i 1666, som tyder på at Tore og Ånon ble født mellom 1616 og 1626, betyr at faren Torjus Tordsson helst skal identifiseres med den thørgius thordtzøn som 13.4 1607 opptrer på Foss vårting i Audnedal som nr 6 av 6 lagrettemenn i Foss tingsted ifbm. et gjeldsforlik mellom Jorunn Foss og Elin «Notstads» arvinger (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661), den Tørgiuß thordzenn paa Wigmostad som 13.4 1607 er på Foss vårting i Audnedal som nr 4 av 6 lagrettemenn i Foss tingstad i Lista len (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1556–1661) og den Torgius Wigmostad i Foss tingsted som i 1611 skatter som leilending (krigssk.). Etter navnekombinasjonen å dømme var Torjus Tordsson sønn til Tord Torjusson på Vigmostad, nevnt 1571–1594. Det nevnes for øvrig to leilendinger ved navn Torjus på Vigmostad i 1611. Den andre er åpenbart den Torjus Olsson som var måg (dvs svigersønn) til Gunnlaug Persdotter på Vigmostad. Per Seland publiserte for rundt 60 år siden en artikkel (Gamle Audnedal-slekter, AHÅ 1962/63, s. 36, 41 og 42 samt tavle mellom s. 44 og 45 (hele artikkelen s. 17–48) hvor han opplyste følgende om Gunnlaug: "Nevnt 1594-1615. Gift med Anders Vigmostad i Vigmostad. Flere barn, bl.a en datter gift med Torjus Olsen Vigmostad." Selands privatarkiv er bevart og tilhører nå Norsk Slektshistorisk Forening. Noen som der har sett en mer utførlig oversikt over Gunnlaugs etterkommere?