[#15554] Peder Christensen Trane - født 1550

[Gjest Per Nermo]

Hvis det var Ingeborg (og ikke Inger) som var g.m. Jacob Mathiesen, så ser jeg ikke grunnen til å koble Laurids Jacobsens seneste f.år mot f.året for Ingers (første) barn med Peder Clausen (1658). Kan du forklare, Simon ? (Og kan du være så snill å liste barna til Lauritz Eschildsen i den rekkefølge de er nevnt i 1650 ?)Peder Clausen skal tidligere ha vært g.m. Abild Brøchen og en Gunborg (begr. 10 Apr 1658). På Abild har jeg notert begr.dato 20 Apr 1668, som vel er feil, med mindre de ble skilt ? (Var Abild forresten søster av Johan Brøchen, som fikk datteren Margrethe, g. Trondhjemsborger Jørgen Lemand (skifte 1706) ?

[Gjest Simon Ellefsen]

Du har fuldstendig ret Per, det var vist ikke helt gennemtænkt - hvis Ingeborg er mor så kan Laurids Jacobsen selvfølgelig være født så sent som 1672.I skiftet 1650 nævnes (uddrag i NST): Ingeborg, avdøde Lauritz Eschildsens, hennes mesten alle um. 9 barn Eschil, Peder, Inger, Maren, Gertrud, Karen, Kirsten, Ingeborg og Maren, brorlodd 95, svoger Peder Hansen.Jeg kender intet til Peder Clausens evt. tidligere ægteskabet.

[Gjest arne kvitrud]

Om en skal løse en oppgave er det av og til greit å stille seg selv en del spørsmål. De kan være rettet rett mot målet og spørsmål som ikke nødvendigvis vil gi svaret, men som kan være med på å utelukke alternativer eller sirkle seg inn på de svarene en er på jakt etter. Jeg prøvde i vår å stille en del spørsmål om den eldste generasjonen av Trane-familien i Stavanger. Ikke alle spørsmålene var like veloverveide. Spesielt ble spørsmål 3 utilsiktet dårlig formulert, selv om spørsmålet i seg selv er viktig! Jeg klarte forhåpentligvis å gi noen ”nye” opplysninger og andre – spesielt Randi Rostrup, har gitt mange nye opplysninger. Jeg vil begynne forsikt forfra igjen for å se om det er mulig å få mer ut av kildene.Til innlegg (4) om at Tranefamilien kunne komme fra Tyskland.Det ble her spurt om Trane-familien kunne være fra Tyskland. Jeg vil tro at det er en nær knytning mellom seglmerket og familienavnet. Hva som kom først (seglmerket eller familienavnet) kan en likevel bare gjette på. Familienavnet vil jeg tro har oppstått i et område der ordet Trane betydde fuglen trane. Etter min tysk-norske-ordbok så er ikke ordet ”trane” brukt på tysk om denne fuglen. Det kan nok likevel ha vært tyske varianter (?), slik at for eksempel Slesvig ikke helt kan utelukkes.Til innlegg (4) om Christen Trane i KøbenhavnRandi Rostrup (2002, side 30) skriver at det er Trane-familier alle steder i Danmark i perioden 1428-1594. Det er på Jylland, Slesvig, Fyn, Langeland, Loland, Falster, København, flere steder på Skjælland og Malmø. De hun navngir er de to som heter Christen Trane: Christiern Tranne bodde 4.4.1542 (Rostrup, 2002, side 31, med referanse til Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 6, side 35) i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet. Rostrup mente ut fra sammenhengen at han overlater huset til en annen. En annen eller samme Christenn Trane betalte i 1582 (Rostrup, 2002, side 31, med referanse til Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 1, side 524) leie av en gård eller en grunn ved Vollen i København.Når Randi Rostrup i tillegg systematisk har lett etter personer i Danmark med navnet Trane og bare har funnet to som heter Christen Trane – begge i København, er nok hypotesen om at Christen Trane fra 1542, er far til Christen C Trane i Stavanger den beste vi har. I en familie hvor det tydeligvis er flere varianter av ”mine og dine” barn, er det heller ikke åpenbart at hele søskenflokken har vokst opp sammen eller i samme del av Danmark.Randi Rostrup bruker i tillegg til navnet (Christen) også et annet indisium – nemlig hvem som var Christen C Tranes første arbeidsgiver i Norge. Fogdene må ha vært en av lensherrenes mest betrodde personer. Vi kan se for oss at rekrutteringen kan ha skjedd på flere måter som for eksempel slektsforbindelser, kunnskap om dyktigheten til en person, gjennom anbefalinger fra allerede etablert fogder, engasjement av fogder som har jobbet for andre, søsken som får yngre søsken inn i stillinger, noen som har arbeidet for familien tidligere, eller at en engasjerte noen en kjente godt fra ungdommen, studietiden eller sosialt. Et indisium på at Christen C Trane var fra Skjælland basert på at Jørgen Daa var fra Skjælland er et indisium, men jeg vil tolke det som et svakt indisium.Vi ser i 1593 (Gro Elisabeth Bastiansen: Bergen Rådstueprotokoll, Internett, 2002) at Peder Trane var fogd for Peder ”Taatt”. Vi vet ellers at Peder Thott skrev seg til Boltinggaard. Er det noen som vet hvilken del av Danmark det er i?

[Gjest Simon Ellefsen]

Boltinggård ligger et par km SV om byen Ringe på Fyn.

[Gjest arne kvitrud]

Til mine spørsmål 1-4 i innlegg (3) om Peder Trane og Karine Mikkelsdatter har Randi Rostrup gitt meget gode svar i innlegg (13).Det gjenstår her å se hvilke bokstaver som står over seglmerket til Peder Trane.18.4.1596 skrev Mikkel Eskildson et brev til lagmannen Morten Nilsson i Stavanger (Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen – avskrift av avskrift i skuffen for Rogaland og Hordaland). Brevet er skrevet på Halsnøy. Han viser til at Peder Trane hadde samtykket i at Morten Nilsson fikk leie en tomt. Mikkel Eskildson ga sitt samtykke, mot at Morten Nilsson betalte grunnleie. Mikkel Eskildson og Peder Trane eide da trolig sammen en tomt. Trolig er det her snakk om en tomt i Stavanger, selv om det ikke er skrevet direkte. Peder Trane kan da ha hatt en tidligere tilknytning til Stavanger enn de andre kildene gir.9.9.1621 er det i rådstueretten i Stavanger (Erik Gundersen: Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953, side 11) omtalt at Gabriel Mikkelsen for rundt i landet. Han hadde sitt tilhold hos søsteren - avdøde Hans Simensens hustru på ”Spiltevig” på Sunnmøre. Det er nok da Karen Mikkelsdatter. I 1599 var Gabriell Mikkelsen skoleelev i Stavanger (Axel Kiellands avskrifter fra Stavanger tingbøker fra 1622, Kielland samlinger pakke 4b, Stavanger bibliotek). Er det noen som har støtt på denne Gabriel Mikkelsen i andre anledninger? I webdebatt nummer 15718 har Bjørn Jonson Dale i innlegg (14) kommet med en hypotese om en mulig ny søster til Karen Mikkelsdatter: ”Peder Jacobsen (på Vestnes) kan ha vore gift med ei søster av Karine Michelsdt i Spjelkavik, først gm Peder Trane, sidan med Hans Simonsen. Peder Jacobsen og denne Michelsdatra kan så ha hatt sonen Michel Pedersen, tingskrivar på Sunnmøre.”Er det noen som vet noe mer om foreldrene til Karen Mikkelsdatter og Gabriel Mikkelsen?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Dersom Randi Rostrup er online vil ho kunne stadfeste at Mikkel Eskildson er far til Karine og Gabriel.Karine Michelsdt omtalte Peder Jacobsen (bror til futen Peter Jacobsen Falch) som ''suoger'', og dette svogerskapet gikk neppe gjennom andre enn den ukjente kona hans. (Peder Jacobsen ser ellers ikkje ut til å ha hatt etterslekt.) Ho kan ha vore t.d søster av Karine M, Peder Trane eller, for den saks skuld, Hans Simonsen.

[Gjest arne kvitrud]

I 1611 og 1612 møter vi en Willum Trane (avskrift i Kiellands samlinger – trolig fra lensregnskapene) som soldat fra Jæren og Dalane. Han kan ha vært sønn til Christen C Trane eller Peder Trane. Siden han ikke er omtalt i skiftene, kan han ha dødd ung. Vet vi noe mer om ham?

[Gjest Per Nermo]

(55/56): Skulle denne (ukjente) Michelsdatter ev. ha vært g. 1) Peder C. Trane, 2) Peder Jacobssøn Falch og 3) Hans Simenssøn ? Eller i en annen rekkefølge ? Den mulige s. av (2) Michel Pedersen er vel f. rundt 1610 ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Dama er ukjent og har kanskje aldri funnest. Men i fall Peder Jacobsen på Vestnes var ''svoger'' til Karine Michelsdatter - ho brukte jo dette uttrykket om han - så gikk svogerskapet svært lite trulig gjennom danskane Peder Christensen Trane og Hans Simonsen. Dermed kan det ha gått via Karine si slekt; derimot ser det ikkje ut til at noken av lagmannsbarna ellers (''Falch'')hadde ektemakar som kom fra stavangerkanten.Som eg skreiv i førre innlegget: Det er lite trulig at Peder Jacobsen på Vestnes hadde barn, for så vidt eg huskar er han ikkje nemnt i faren si gravskrift. Ein hypotese om at tingskrivaren Michel Pedersen på Slinningen var son av Peder Jacobsen, er grei nok, men når vilkåra for å falsifisere hypotesen er så dårlige som her, bør ein avstå.Det som er heilt visst, er at Karine Michelsdt kalte Peder Jacobsen ''svoger'' 1618, men inneburden av dette uttrykket kunne vere så mangt på denne tida.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (18) - spørsmål 4 om Mogens Jonsen og Else.8.11.1628 (Gundersen Erik : Stavanger rettsprotokoller 1617-1722 i utdrag etter A E Erichsens og Axel Kiellands manuskripter, Samlinger til Stavangers historie, tredje bind, Dreyer forlag, Stavanger, 1953, side 35) får vi vite at avdøde Mogens Joensen og avdøde Mogens Nielsen hadde fått bygd en stol i Domkjerka i Stavanger. De hadde også bekostet en stol på kvinnesiden. Disse stolene var siden gått i arv. Albert Mogenson og Jesper Kristenson ble stevnet av Anna enka til Brynill Nilsson. Hun mente å ha retten fra sin avdøde far og etter sin brors hjemmelsbrev. Anna fikk ni slette mark. Det er trolig at Mogens Jonsen var ”vår” Mogens Jonsen. Mogens Nilsson er kjent i Stavanger i perioden 1588-1599. Noen av de omtalte kan da være barn eller barnebarn til Mogens Jonsen og Else.

[Gjest arne kvitrud]

Viser til innlegg (56) og Sydvesten nr 3 i 2003 om Mikkel Eskildsen.I 1581 (Storm, 1881, side 582 med referanse til København Universitetsbibliotek AM 85 qv) hadde Mikkel Eskildsen en lovsamling. På baksiden av det første bladet i boka er det skrevet 'Thenne bog er mig skienckitt aff mynn broder och gode wenn Michel Eskellsen. Chresten Tranne, mynn egen handt.' Slik jeg kan se det, er nok denne Chresten Tranne med stor sannsynlighet den eldre Christen C. Trane, men det kan en kontrollere med å sammenlikne underskriften med andre underskrifter i andre dokumenter.Hvem er så denne Mikkel Eskildsen? Vi møter ham første gang 22.6.1565 ( Johnsen, 1929, side 24) og utover som fogd over Halsnøy klosters gods. Hos Absalon Pedersen Beyer (Nicolaysen, 1858, side 291) omtales fogden på Halsnøy i 1565 som Mikkel Jude – det vi si Mikkel fra Jylland. I 1567 (NLR V side 125) fikk Mikkel på Halsnøy utlevert mat på Bergenhus for en reise til Oslo. Det var trolig i forbindelse med krigen. 19.2.1570 (Nicolaysen, 1858, side 368) var en Mikkel fogd for Anna Benkestokk, men om det var Mikkel Eskildsen er uvisst.Første gang vi møter Mikkel Eskildsen i tilknytning til Rogaland var 27.7.1578 (Thomle, 1893, side 59). Han laget da et brev til bøndene på Jæren om fisket i elvene. 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) møter vi Mikkel Eskyldsen (uten tittel) i domkapitlet i Stavanger. Fra 17.6.1587 ble Mikkel Eskildsen omtalt som fogd over Jæren og Dalane (Kiellands samlinger). 16.1.1588 (Kielland samlinger - avskrift fra ”ad dipl”) var Mikkel Eskildson fogd over Jæren og Dalane samt befalingsmann over Halsnøy kloster. 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 39) var han fortsatt fogd over Jæren og Dalane, samt befalingsmann(ens fogd?) over Halsnøy kloster. Noen år etter hadde broren Christen C. Trane overtatt Mikkel Eskildsens stilling som fogd over Jæren og Dalane.6.4.1594 (Haukanes og Haukanes, 1944, side 258) var Mikkel Eskildsen fogd i Hardanger. Seglmerket han brukte var et bumerke – uten bilde av en trane. Det er det samme seglmerket som en ”M E” brukte under et dokument om Sele laksefiske i 1579 (Engen, 1963, side 186) Det er rimelig å tro at det også var Mikkel Eskildsens segl. ”M E” satte av sitt seglmerke etter Christen Trane. Det kan tyde på at Christen Trane var eldst eller hadde høyest rang av de to.12.4.1594 (NHD for 1599, side 149) var Mikkel Eskildson fogd i Hardanger.18.4.1596 (Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen – avskrift av avskrift) skrev Mikkel Eskildson til lagmannen Morten Nilsson i Stavanger. Brevet er skrevet på Halsnøy. Han sendte da 10 daler til Morten Nilsson for husleie. Han omtaler at Morten Nilsson vil vedlikeholde og gjøre huset bedre. Videre viser han til at Peder Trane hadde samtykket i at Morten Nilsson fikk leie en tomt. Mikkel Eskildson ga sitt samtykke, mot at Morten Nilsson betalte grunnleie. Mikkel Eskildson leide altså et hus i Stavanger som Morten Nilsson eide. Videre eide Mikkel Eskildson og Peder Trane trolig sammen en tomt. Hvorfor de i så fall hadde denne eiendommen sammen vet vi ikke. Trolig er det her snakk om hus og tomter i Stavanger, selv om det ikke er skrevet direkte.6.7.1599 (NHD for 1599, side 55) er Mikkel Eskildson omtalt som fogd på Halsnøy kloster. Det er siste gang jeg har funnet ham omtalt. 9.7.1599 (NHD, 1599, side 87) var Mats Jørgenson omtalt som fogd på Halsnøy klosters gods.Jens Mikkelsen som var ektefødt sønn til Mikkel Eskildsen og Karen (Erichsen, 1903, side 78-79) fortalte i 1620 at faren hadde vært fogd over Jæren og Dalane, ombudsmann over Halsnøy kloster og Hardanger. Stillingene som sønnen oppgir stemmer altså med det vi ellers kan finne av kildene. Karin er også omtalt i brevet av 18.4.1596. Jens Mikkelsen var prest i Vang i Valdres ca i perioden 1607-1621. Han var oppvokst i Stavanger (Erichsen, 1903, side 78-79). Er det noen med kjennskap til kilder fra Vang, som kjenner kilder knyttet til Jens Mikkelsen, og som forteller noe mer om foreldrene eller om han hadde søsken?Det er likevel slik at en ikke alltid la det samme i ordet ”broder” på 1500-tallet, som i dag - se også innlegg (17). 'Broder' ble også periodevis brukt som ord for det vi i dag kaller ”svoger”. I 1571 (Nicolaysen, 1858, side 435-436) var Mikkel Eskildsen gift. Kona hadde da en ugift søster. Teksten er i følge Nicolaysen delvis uleselig, men ut fra sammenhengen er det rimelig å tro at hun bodde i Hardanger. Dersom ”broder” er å forstå som svoger, må Christen C Trane hatt to søstre i Hardanger. En annen mulighet til et nært slektskap er at Mikkel Eskildsen var far til Karine Mikkelsdatter – som var gift med Peder Trane (Rostrup, 2000, side 64, note 19), jamfør også innlegg (56). En skulle da likevel forvente at et annet ord enn ”broder” ble brukt - 'svoger' hadde nok vært mer rett. En kan altså ikke helt utelukke at Christen Trane har brukt ordet ”broder” i en videre betydning, men en så vid bruk av ordet ”broder” var ikke vanlig. Jeg har ikke sett andre eksempler på at noen kaller brorens svigerfar for ”broder”. Dersom Christen Trane her har brukt ordet 'broder' om brorens svigerfar, må vi nok også tenke på om vår tolkning av ordene bror og søster mellom Christen, Peder og Else også er rett.Rekkefølgen på søsknene betyr en del for å finne fram til foreldrene. Mikkel Eskildsen var neppe yngre enn 25 år da han var fogd i 1565. Det setter fødselstidspunktet til før 1540. Dersom vi skal tolke dokumentet fra 1579 (Engen, 1963, side 186) slik at Mikkel Eskildsen i tillegg var yngre enn Christen C. Trane, - får vi en avgrensning til perioden 1527/33-1540. 12.7.1600 (Kielland, 1935) døde Kristen Trane 67 år gammel. Han kan da være født i 1532 eller 1533. Kilden er et epitafium, som nå er i Stavanger museum (se foto hos Elgvin, 1955 side 66, Rostrup, 2000 side 54 og Rostrup, 2002, side 28). Etter Paul Tranes stambok (Rostrup, 2000, side 63 note 7) var Christen C Trane født i 1527-28. Dersom Peder Trane og Christen C Trane hadde samme far, må vi i så fall sette fødselsåret til Peder Trane til omlag 1530-1535. Randi Rostrup (2002, side 28) har vurdert Peder Trane til mest sannsynlig å være født omkring 1545-55 ut fra de opplysningene vi har om hans karriere og hans barn, men utelukker ikke en større tidsramme. På tross av dokumentet fra 1579 kan likevel Christen C Trane være eldst. Det er ikke alltid rangeringen etter alder blant likemenn ble fulgt når en satte av seglmerker. Selve teksten i dokumentet kan kanskje si oss noe mer om rangeringen dem i mellom. Jeg har foreløpig ikke fått anledning til å se originalen. På møtet i domkapitlet i Stavanger 2.3.1581 (Brandrud, 1901, side 26) var Mikkel Eskyldson rangert etter superintendenten (Jørgen Eriksen), men før kannikene. Det viser at han hadde en høy rang. 6.12.1599 (Brandrud, 1901, side 109-110) var Peder Tranes søster Else gravid, eller så hadde hun nylig vært det. Kvinner kan få barn så lenge de har menstruasjon – fra ca 14 år til ca 50 år. I praksis vil den aktuelle tidsperioden være kortere. Else var nok med stor sannsynlighet født en god del etter 1550. Det er ikke enkelt å få kabalen til å gå opp, så en må fortsatt være åpen for flere mulige sammenstillinger av familieforholdene. Det enkleste er å gjøre Mikkel Eskildsen til storebror, men det er ikke nødvendigvis rett.En har ikke klart å finne ut hvem som er foreldrene til Christen C. Trane, Peder Trane eller Else. Mikkel Eskildsen var altså fra Jylland. Uansett hvordan en regner ”mine og dine barn”, er det mulig at Trane-søsknene vokste opp på Jylland. Ved å lete på Jylland etter Mikkel Eskildsens foreldre har en en ubrukt innfallsvinkel til også å komme lengre med Trane-familien.Dette innlegget er skrevet uten bruk av primærkildene - en gjennomgang av hvert enkelt dokument kan gi flere opplysninger.Referanser:Brandrud Andreas: Stavanger Domkapitels Protokol: 1571-1630, Christiania, 1901. Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland, band II, Stavanger, 1963. Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903 Haukanes K og Jon Haukanes: Segl og bumerker fra Hardanger, Oslo, 1944 Johnsen Oscar Albert: Aktstykker til de norske stendermøters historie 1548-1661, bind I, Oslo, 1929 Kielland Axel C: Samlinger, pakke 2. Håndskrift i Stavanger biblioteks magasin. Nicolaysen N. (utgiver): Absalon Pedersøns kapitelsbog 1552-1572, i Norske Magasin bind 1, Christiania, 1858. Rostrup Randi: Hvem var mor til Christen Tranes barn: Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge?, Ætt og heim, 2000. Rostrup Randi: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen, med eksempler fra eldste og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd, Genealogen, nummer 2, 2002. Storm Gustav: Norges gamle love indtil 1387, fjerde bind, Christiania, 1885. Thomle E A: Norske Herredags-Dombøger, første rekke, første bind, Dombog for 1578, Christiania, 1893.

[Gjest Randi Rostrup]

Ordet «broder» ble også ofte benyttet om «embedsbror», det vi i dag kaller kolleger. Både Michel Eskildsen og Christen Trane var i 1581 fogder over hhv. Halsnøy kloster (med Hardanger) og Utstein kloster. Det er nok denne betydningen av «broder» som er relevant i dette tilfellet.Ellers regnes kilder som «Stavanger Domkapitels Protokol», «Norske Herredagsdombøger», «Absalon Pedersens dagbok» og «Aktstykkene» som primærkilder, om enn i avskrift.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (62).Har du eksempler fra 1500-tallet der broder er brukt i betydningen 'embetsbror'?

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (23) - så har jeg ikke kommet så mye videre med seglmerker i Tranefamilien.I Statsarkivet i Stavanger (SAS) i privatarkiv 11 – Kielland - er det en våpenbok tegnet av Thor Kielland fra 1911. Der er det et fargelagt seglmerke av det han skriver er Tranefamilens segl. Han har dessverre ikke oppgitt hvem som brukte det eller hva som er kilden. Det viser en trane med en trane på hjelmen. Den ene foten er løftet og har en kule. Det minner om figur 8 hos Rostrup (2002).I Statsarkivet i Stavanger privatarkiv 21 boks 15 løpenummer 66I har Axel Kielland i en kopi av Stamtavle over familien Kielland, Stavanger, 1873 skrevet en del tilleggstekst under kapittelet ”Trane” på side 57 i boka. Deriblandt: ”Mogens Jonsen Trane f i Viborg sokneprest i Førslef i Skåne i 42 år, d 14.1.1613. Førte i seglet en trane. Prost.” Seglet er ikke tegnet av, og det er heller ikke gitt flere detaljer om seglet. Det skulle nok her være mulig å finne et Trane-seglmerke fra Viborg.Ellers var min antakelse i innlegg (24) om hva dokumentet fra 1594 handlet om feil! Fogden Christen Trane var her bare vitne i en lokal sak.I innlegg (32) siste avsnitt - har May Teistevoll funnet fram til at Michel Trane er omtalt i Varberg 14.5.1620 (jamfør S H Finne-Grønn:Trøgstadpresten hr. Niels Muss’ optegnelser. En slegtsbog fra 1600-tallet”, Norsk tidsskrift for genealogi med mer, bind 1, Christiania, 1910, side 223). Det er nok Michel Christoffersen Trane fra innlegg (23). Er det så noen som har truffet på Christoffer Trane? Han er av interesse fordi han har forbokstaven ”C” og fordi han kan ha brukt det samme seglmerket som ble brukt i Trane-familiene i Stavanger.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (28) og spørsmål 10 og 11 om Viborg-sporet.Statsarkivet i Stavanger (SAS) har mange av Axel Kiellands etterlatte papirer. Det er en rekke mapper hvor det på ryggen av mappene og i registeret til privatarkivet er skrevet ”Materiale til stamtavle over slekten Schanche”. Det består i hovedsak av bunker med løse ark, som er dårlig sortert. Det er også flere brev både fra enkeltpersoner (som Thomle) og institusjoner (arkiver og Dansk Adels Aarbog) . Det er også en del løse ark som ikke ser ut til å være skrevet med Axel Kiellands håndskrift. Så hvor mye som er hans egne avskrifter, hvor mye som han har fått andre til å skrive av for seg eller fått som svar på henvendelser, vil det kreve relativt en del tid å finne ut av. Han har også fått regninger for avskrifter. For eksempel har han korte utdrag fra Diplomatarium Vibergense (se også Rostrup, 2002, side 24-25). Axel Kielland har fått et referat av innholdet i Povel Tranes stambok, - som et brev fra København. Når jeg viser til Kielland nedenfor, så er det da disse bunkene med papirer. Det Kielland tok med i sin bok om Kielland-familien var da bare et utvalg av de opplysningene som han hadde. Det kan også være at en del er samlet inn etter at han utga Kiellandsboka.Om jeg tar det jeg har i innlegg (28) med de forbehold som er der, og legger til det Axel Kielland har i tillegg får en:Peder Jensen Trane (sammen med og nevnt foran Jens Pors) var rådmann i Viborg i 1514 (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 358). Det er mulig at det er den samme Peder Trane som var borgermester i Viborg i perioden 1530-32 (Institut for Navneforskning, Københavns Universitet Amager: ”Landbohistorisk Selskab, Adkomstregistrering 1513-50”, internett). Han hadde i hvert fall datteren Karen – se nedenfor.Mogens Trane var rådmann i Viborg i 1525 (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 359).Karen Pedersdatter Trane var i 1561 gift med Peder Kristensen Hegelund – tidligere rådmann i Viborg. Hun var datter av Peder Jensen Trane (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, side 364). De hadde fire (?) barn blant annet Peder Trane – se nedenfor (Kielland - SAS, Privatarkiv 21, boks 15, løpenummer 66III på et ark med overskriften ”Viborg”). Slik jeg tolker det som står hos Kielland hadde de øvrige barna Hegelund som etternavn.Niels Trane var i 1545 rådmann i Viborg (Kielland - SAS, Privatarkiv 21, boks 15, løpenummer 66III på et ark med overskriften ”Viborg”). Han er listet som nummer to av tre rådmenn (etter Jens Høg og foran Eskild Brok). Niels Trane var i 1557 borger i Viborg (Kielland - SAS, Privatarkiv 21, boks 15, løpenummer 66III på et ark med overskriften ”Viborg”). I 1563 var Niels Trane rådmann og i 1566 borger i Viborg (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, brevsamlingen, side 245 og 319). Det kan være den Niels Trane som var byfogd i Viborg i 1581-3.12.1582 (L Laursen: Kancelliets Brevbøger 1588-92, København, 1910, side 769). 19.6.1588 (Kancelliets Brevbøger 1588-92, side 31) var Anne enke etter byfogden Niels Trane i Viborg. Her er det relativt stor tid mellom Niels Trane i 1545 og 1588, så vi kan nok ikke utelukke at det her er to forskjellige Niels Trane.Peder Trane ble drept 16.7.1587 i Viborg (SAS privatarkiv 21 – Kielland, boks 14, nummer 65 IV. Slik det er skrevet ser det ut til at det er et sammendrag fra en rettsbok. Det er neppe Axel Kiellands håndskrift). Det var en omfattende sak etterpå, som endte med at Peder Tranes barn 8.10.1589 fikk utbetalt 400 slettedaler i erstatning. Peder Trane var sønn til Peder Christensen Hegelund og Karen Pedersdatter Trane – se over. Peder Trane var gift med Mette Sørensdatter. Kielland skriver at han var oppkalt etter morfaren. De ”vidløftige efterretninger om Hegelunderne og Tranerne” som Rostrup (2002, side 24) viser til, kan da godt være rettssakene etter drapet på Peder Trane.Mogens Jonsen Trane født i Viborg (SAS privatarkiv 21 boks 15 løpenummer 66I har Axel Kielland i en kopi av Stamtavle over familien Kielland, skrevet inn tilleggstekst under kapittelet ”Trane”). Han var sokneprest i Førslef i Skåne i 42 år. Han døde 14.1.1613. Han hadde en trane i seglet. Han var også prost. Han var da prest fra ca 1571. Vi kan kanskje gjette på at han er født ca 1540.Kjeld Jensen Trane var i 1547 sokneprest til Gunderup og Nørling i Viborg stift (SAS privatarkiv 21 boks 15 løpenummer 66I har Axel Kielland i en kopi av Stamtavle over familien Kielland, Stavanger, 1873 skrevet inn tilleggstekst under kapittelet ”Trane”). Han hadde en sønn – Thøger og to døtre. Datteren Maren var gift med farens ettermann som prest - Peder Olsen Schytte.Kristen Nielsen Trane var 24.7.1597 sokneprest til Byrum og Vestbø kirker på Læsø (Rostrup, 2002, side 24 – med referanse til Diplomatarium Vibergense, brevsamlingen, side 9).Vi får mange fornavn på personer som het Trane i Viborg-området. Foreløpig er det ikke funnet noen med forbokstav som begynner på ”C” før på slutten av 1500-tallet. Er det flere kjente kilder om personer som bruker navnet Trane i Viborg eller andre steder på Jylland?

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (32) så er fogden Erik Trane på Moss av interesse på grunn av sitt stand – fogd, som også eldste generasjon Trane-brødre i Stavanger var. Det kan se ut til at han likevel er yngre enn dem. I innlegg (32) har May Teistevoll funnet fram til Erik Trane på Moss i 1601. 12.7.1604 (NHD for 1604, side 29) og 10.12.1604 (Axel Kielland, privatarkiv 21, i Statsarkivet i Stavanger) var Erik Trane kongens fogd på Moss. Erik Trane på Moss også er nevnt i 1619 (S H Finne-Grønn: ”Optegnelser af biskop Jens Nielsens tjener, senere sokneprest til Aas hr Bernt Jacobsen”, Norsk tidsskrift for genealogi med mer, bind 1, Christiania, 1910, side 110).

[Gjest arne kvitrud]

Videre til innlegg (32) om Trane i Skien. I 1599-1600 (Jan Christensen: ”Hans Baer Byfougid Wdj Skienns Regenskab aff Skien By Fraa Sanctj Johannis Baptistæ dag Anno 1599 Och thill Same aars dag Ao 1600”, internett) møter vi Las og Rasmus Trane i Skien. I 1600-talls regnskaper på internett finner vi også senere på 1600-tallet flere som het Trane i Skien. Se også innlegg (23) om Birgitte Trane i Skien og innlegg (32) om Niels Trane (f 1592 d 1674). Om det er noen sammenheng med Trane-familien i Stavanger er nok uvisst. Seglmerker utover Birgitte Tranes segl er ukjente for meg.

[Gjest arne kvitrud]

Videre om Mikkel Eskildson Jude.I lensregnskapet for Akershus i 1560-61 (NLR II) møter vi en Mikkel Jude. Det er nok svært usikkert om det er vår Mikkel Jude.Hos Ernst Berge Drange: Sand – gardar og folk bind 3, 2000 finner vi Mikkel Eskildson omtalt i to dokumenter: 15.1.1588 og 28.6.1592. Begge i forbindelse med Halsnøy klosters fiskeretter i Sand. 28.6.1592 finner vi Kristen Trane, Peder Trane og Mikkel Eskildson omtalt i ett dokument. Peder Trane møtte her med fullmakt fra klosterfogden (Mikkel Eskildson).Erik Valkendorf (kongens kammertjener) var lensherre over Halsnøy kloster i 1553 (NRR 1 side 169) og til 1606 (Lange: Klosterhistorie, 1856, side 369). Godset som hørte til Halsnøy var omtrent dobbelt så stort som det som hørte til Utstein kloster. Mikkel Eskildson har da hatt jobben på Halsnøy for Erik Valkendorf (til Glorup). Hvor er Glorup?

[Gjest Per Nermo]

Glorup lå (ligger) i Svindinge, Svendborg amt. På Glorup fødtes ca. 1462 Henning Axelsen Walkendorf, som først var g.m. Anne Johansdatter Oxe fra Torsö, Vemmenhög H., Malmöhus, og dernest med Sidsel Jørgensdatter Friis fra Ostrup, Odense, død 27 Feb 1562, Glorup, begr. i Svindinge Kirke, Svendborg. Var Erik Walkendorff sønn i noen av disse ekteskap ? Når døde han ?

[Gjest arne kvitrud]

For så å fortsette med de kildene som viser til Kristen Trane på 1500-tallet.Som angitt i innlegg (61) 12.7.1600 (Kielland, 1935) døde Kristen Trane 67 år gammel. Han er trolig født i 1527-28 eller 1532-1533.Kielland (1935, side 8) skriver at Kristen Trane ble borger i Stavanger: ca. 1570-1580. Elgvin (1955) og andre skriver at Kristen Trane kom til Stavanger meget nær 1570. Hva som er grunnlaget for det Elgvin skriver er ukjent for meg. Første gang jeg har funnet ham i Stavanger er i 1581.I sitt virke i Rogaland var han fogd for Utstein kloster fra 1573. Hvor han da hadde sitt bosted er usikkert. Det kan ha vært på Utstein, men også i Stavanger. Han kjøper eiendommer i Stavanger fra 1581 og kan ha bosatt seg på Skagen. Han var fogd i Rogaland fra 1590, og han var rådmann i Stavanger fra 1587. Han var nok skipsreder, drev import og trolig også detaljhandel i Stavanger. Jeg har ikke rukket å sjekke alle referansene, men det jeg har notert meg om Kristen Trane er:Vi vet at Kristen Trane var fogd over Utstein kloster i 1573 og 1574. Han hadde stillingen noen år før 1573 (fra 1571?) og han kan ha hatt stillingen til ut på 1580-tallet. 5.8.1573 (Kiellands samlinger pakke 2 og Elgvin, 1955, side 41) førte han en sak på klosterets vegne om laksefiske på Sele. Christen Trane var da Jørgen Dås fogd over klostergodset. Jørgen Då var fra Skjælland (Rostrup, 2002). 2.8.1574 (NRR 2, side 133) var det en tvist mellom superintendent Jørgen Erikson og Kristen Trane, som var fogd ved Utstein kloster. Kristen Trane hadde hatt inntekt av noe tiende som Jørgen Erikson mente tilhørte superintendenten. 4.6.1616 (Aurenes, 1957, side 4) ble det lagt fram et udatert brev fra avdøde rådmann i Stavanger Sven Tørresson og avdøde Kristen Trane fordums fogd over Utstein kloster. 19.5.1579 (Engen, 1963) undertegnet Kristen K Trane et brev om Sele laksefiske sammen med Mikkel Eskildsen. Jeg har ikke sett dokumentet, men det vil nok framgå av dokumentet om Kristen Trane da fortsatt var fogd på Utstein kloster. I et dokument fra en gang på 1580-tallet (Jåthun, 1952, side 37) var Gjert Gerding fogd på Utstein kloster. 24.7.1590 i Stavanger (NHD tilleggsbind, side 512) forklarte Christen Trane at han hadde vært fogd på Jørges Dås vegne.Vi møter Kristen Trane som oppkjøper av eiendommer i Stavanger fra 1581. I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichson, 1903, side 481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård. 10.7.1591 i Stavanger (Erichsen, 1903, side 480 og Gundersen 1953, side 171) solgte Jon Benkestokk til Meløy en bygård på Skagen med hage i Stavanger til Kristen Trane. 18.3.1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, side 8) kjøpte Kristen Trane som er rådmann i Stavanger og hans kone hustru Karine Povelsdatter en odelsgrunn som var halvparten av ytre Skagen. Samme dag - 18.3.1593 på Skutegjerdet på Finnøy (Erichsen, 1903, side 479-480 og Steinnes, 1952, side 9) solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane. I 1680 (Erichsen, 1903, side 481) viser en til et skjøte – uten at dato oppgis (1575-1599?) – der Nils Heljeson, som var Helvig Hardenbergs ombudsmann (enka etter Erik Rosenkrans som døde i 1575) solgte til Kristen Trane et stykke grunn på sørsiden av Mortensgård og til Kristen Tranes hus. Helvig døde i 1599.6.11.1598 (NHD for 1599, side 236) ble Kristen Trane omtalt som borger i Stavanger.Vi møter Kristen Trane som rådmann i Stavanger i perioden 1587-1599. Det var 29.11.1587 (Engen, 1963, side 185 og Elgvin, 1955, side 451), 16.1.1588 (Kiellands samlinger pakke 2), 18.3.1588 (Brandrud, 1901, side 38-39) var han sammen med flere andre dommer i domkapitlet i Stavanger – som rådmann?, 13.4.1591 (Johnsen, 1929, side 49) 4.8.1599 (NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane, og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger. 6.11.1598 (NHD for 1599, side 236) var han omtalt som borger og ikke som rådmann – av uviss grunn.Vi møter så Christen Trane som fogd i Rogaland i en lang rekke dokumenter i perioden 1590-1600. Tittulelingen oog hvilke deler av Rogaland varierer nesten fra dokument til dokument. Vi får helst tro at han var fogd over hele Rogaland, men avgrenset tittelen til den aktelle delen av fylket ut fra den sammenhengen. I 1590 (Næss, 1981, side 117) var han fogd over Jæren og Dalane, 22.9.1591 (Brandrud, 1901, side 56) var han fogd i Stavanger len, 8.10.1591 (Tingbok for Ryfylke for 1622, folie 54a) laget lagmannen Morten Nilsson i Stavanger og Kristen Trane et brev om gården Tveit i Årdal. Møtte han som fogd?, 28.6.1592 (Kiellands samlinger pakke 2) var Kristen Trane fogd over Jæren og Dalane, I 1594 (Riksarkivet kjeldeskriftavdelingen – avskrift) var han fogd over Stavanger len, 15.6.1596 (Kiellands samlinger pakke 9) var han fogd over Jæren og Dalene, 21.11.1597 (Brandt, 1852, side 338) var han fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane, 9.1.1598 (NHD for 1599) var han på Skåre skipreideting – som fogd?, 21.8.1598 (NM bind II, side 143) var han”regius præfectus”, 22. og 24.5.1599 (Tingbok 31.10.1660) var han fogd over Stavanger len, i juli 1599 i Bergen (NHD for 1599, side 3 og 34) var han kongelig fogd, 11.7.1599 (NHD for 1599, side 102) var han kongelig ridefogd over Ryfylke, Jæren og Dalane, 11.7.1599 (NHD for 1599, side 103) var han kongelig ridefogd over Stavanger len, 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger og 27.6.1600 (Brandrud, 1901, side 115) møter Peder Trane i domkapitelet i Stavanger på vegne av sin bror Kristen Trane som er fogd i Stavanger.Vi kjenner Kristen Trane som handelsmann i perioden 1590-1599. 2.9.1590 (Elgvin, 1955, side 41 og 451) var Kristen Trane med i en klagedeputasjon fra Stavanger til stattholderen (som rådmann eller handelsmann?). 22.12.1595, i 1597 og 20.2.1598 (Elgvin, 1955, side 41 og Kiellands samlinger pakke 3) importerte Kristen Trane til sammen 86 tønner øl til Stavanger. 2.8.1598 (Elgvin, 1955, side 451) omtales det i et brev til Valkendorf, sendinger fra Kristen Trane til England for 1800 daler. 2.7.1599 i Bergen (NHD for 1599, side 3-6) stevner Lauritz Sandrid Kristen Trane, Kristen Nilsson, Eyler Brynke for et skip han hadde solgt, men ikke fått betaling for. Skipet var solgt i 1597 for 250 riksdaler og 18 alen engelsk (tøystoff). Skipet skulle være på 40 lester, men målte ved levering bare 30 lester. Lauritz tapte saken. Kristen Trane og Kristen Nilsson møtte.Christen C. Tranes segl fra 19.5.1579 er publisert av Randi Rostrup (2002, side 30), et seglmerke fra 29.11.1587 er publisert hos Sigleif Engen (”Bumerker og segl fra Rogaland”, band II, Stavanger, 1963, side 185). Videre er det et upublisert seglmerke fra 20.6.1594 (Sokndal prestearkiv) og ett hos Axel Kielland (avtegning i Kiellands samlinger, Stavanger bibliotek) fra 16.1.1588. Seglmerket er så langt jeg kan se fra det samme stempelet. Det er rimelig å tro at det er den samme Christen C. Tranes segl som har satt sitt seglmerke under alle stedene.Vi har altså uvanlig mange kilder om en person som levde på 1500-tallet. Han har hatt mange funksjoner, og har nok levd et aktivt liv. Det som skurrer i Kristen Tranes levnetsbeskrivelse over - er at han 6.11.1598 (NHD for 1599, side 236) ble omtalt som borger i Stavanger. Tittuleringen her er langt under en ellers møter. 4.8.1599 (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, side 71) ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.4.1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.8.1599) var han rådmann i Stavanger. Hvorfor var det nødvendig å presisere? Han var ført som fogd både før og etter dette tidspunktet. Kan det ha vært mer enn en Kristen Trane helt på slutten av 1500-tallet i Stavanger? Kan det ha vært et vaktskifte mellom en eldre og en yngre Kristen Trane sommeren 1599? Christen Trane er likevel ikke alene i Stavanger om å rådmann, og så bli kalt for borger. Så to Christen Trane-r er nok mulig, men et eventuelt grunnlag for en slik hypotese er svak!Forholdet til Mikkel Eskildsen er belyst i innlegg (56), (61)-(63).Ektefellen(e?) får jeg komme tilbake til.

[Gjest arne kvitrud]

For å så å fortsette med de forslagene jeg har sett til Kristen Tranes ektefeller.I en kladd til kapittelet om Tranefamilien i sin Kiellandbok (Stavanger bibliotek, Axel Kielland, personalhistoriske samlinger) har Axel Kielland i margen skrevet at etter opplysninger i Rigsarkivet skulle Kristen Trane ha vært gift med ei Brokkenhus. Han føyer så til at han har fått gjort undersøkelser i Rigsarkivet som viser at det er feil. I Statsarkivet i Stavanger (Kielland privatarkiv) er det et brev fra Erik Andreas Thomle. Kielland hadde tydeligvis forespurt ham om et ekteskap med Brokkenhus og Thomle svarer at det må være feil.Dersom ikke noen andre vet noe mer, kan vi vel se helt bort fra denne muligheten?

[Gjest Torleif Odland]

I alle disse innleggene har det vært mye god informasjon om Tranefamilien. Men jeg savner noe, hvem var så Kirsten Christensdtr Trane? Hun nevnes fødd omkring 1582, død i Stavanger og datter av Christen Christensen Trane og Karine Povelsdtr. Kirsten giftet seg forøvrig med Jens Jørgensen f.1578, sogneprest av Stavanger i 1598 og kannik i 1608, og avsjediget i 1610, grunnet sykdom. Jens var vell sønn til Biskop Jørgen Erikson, som igjen var gift inn i slekten Skielderup. Mvh. Torleif

[Gjest Torleif Odland]

Jeg gjør et nytt forsøk,siden ingen har besvart mitt spørsmål under innlegg 72. Hvem er Kirsten Christensdtr. Trane? Mvh. Torleif

[Gjest Per Nermo]

Torleif, su skriver jo selv 'hvem hun var', nemlig d. av fogd over Ryfylke, Jærene og Dalerne, Christen (Christensen?) Trane (1533-1600, med en trane og CC CT) i seglet) og Karine Povelsdatter (død i Stavanger ca. 1616). Hvor ligger ev. tvil her ?

[Gjest Torleif Odland]

Til Per.Ja innlegget var noe spesiellt formulert kansje, men jeg hadde ikke beviset som fortalte meg at hun var datter av CC.Trane. Men nu har vi det, takker for svaret Per. Mvh. Torleif