[#15554] Peder Christensen Trane - født 1550

[Gjest Per Nermo]

Det er nok drøyt å kalle dette et 'bevis' men jeg har oppfattet det slik at Christen Trane og Karine hadde barna Christen, Magdalene, Povel og Kirsten, f. (i Stavanger ?) i perioden ca.1575 - ca. 1582.

[Gjest arne kvitrud]

Så var det Magdalena Nilsdatter. Randi Rostrup har i 'Hvem var mor til Christen Tranes barn: Magdalena Nilsdatter', Karen Povelsdatter eller begge?, Ætt og heim, 2000 laget en utmerket framstilling av hva vi vet om henne.Etter en våpenbok fra 1600-tallet (Bjønnes Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i sokn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1994, side 169 og 183) var Christen Trane gift med Magdalena Nilsdatter. Hun var oppgitt å være datter av lagmannen i Stavanger Nils Lauritsson, og ha brødrene Jens Nilsson og Samson Nilsson. I utgangspunktet skal vi være skeptiske til alle våpenbøker fra 1600-tallet. Vi kjenner heller ikke noen lagmann i Stavanger som het Nils Lauritson. Lagmannen Nils Jensson hadde derimot sønnene Jens Nilsson og Samson Nilsson. Det er da trolig han som er ment, men når det er en feil i opplysningen kan det også være flere. At Kristen Trane skulle ha vært gift med Magdalena Nilsdatter er det ingen samtidige kilder som omtaler. Vi møter heller ikke Magdalena eller Christen Trane i noen av rettssakene i stridene om arven etter Nils Jensson, men de kan ha vært barnløse.Et ekteskap med Magdalena Nilsdatter kan likevel ha vært en måte å komme seg inn i og bli en del av det øvre sosiale laget i Stavanger. Christen Trane var innflytter og ble snart rådmann i Stavanger. Et ekteskap med lagmannsdatteren i Stavanger, kan ha vært døråpner for hans videre karriere. Et annet argument for et ekteskap er at Christen Trane hadde en datter som het Magdalena (Rostrup 2000, side 56). Hun kan ha vært oppkalt etter Magdalena Nilsdatter. I tillegg vurderer Rostrup (2000, side 61) Karine Poveldatters fødselsår til ”mest sannsynlig” ca 1557-58, men med åpning for en større tidsramme. Er Christen Trane født omkring 1530, har han også hatt god tid til å være gift med en annen - før han ble gift med Karine Povelsdatter. Det er nok også en stor sannsynlighet for at han var gift mer enn en gang.Nils Jensson ble lagmann i Stavanger etter 18.1.1557, - da Lauritz skriver fortsatt var lagmann (NRR 1 side 208). Nils Jensson er omtalt som lagmann i Stavanger i noen få dokumenter: 11.8.1557 i Bergen (DN XXI nr 1062), 2.6.1558 i Stavanger (DN VI nr 791), 4.8.1558 i Bergen (NM I side 592), 20.3.1559 (NRR 1 side 261) og i et udatert dokument (NRR1 side 125). Han hadde da en kort karriere som lagmann, og det kan være at han døde i 1559-1561. 5.5.1561 var det kommet en ny lagmann i Stavanger. Det er vanlig at lagmennene hadde stillingen ut sin levetid eller så lenge de kunne utøve sin funksjon.Nils Jensson kom nok trolig til Stavanger da han ble lagmann. Siden han eide hus i Bergen, kom han trolig derfra. Det er også uvisst om kone og barn fortsatt å bo i Stavanger eller flyttet tilbake (?) til Bergen. Når Christen Trane kom til Rogaland tidlig på 1570-tallet hadde nok Nils Jensson vært død i flere år.

[Gjest Terje Berger]

Jeg regnet ikke med at det skulle bli så mye ut av det enkle innlegget mitt. Dessverre var jeg selv ikke i slekt med noen av det. Men for en som ikke visste mye om embetsfolk fra den tiden, har lært mye nytt.

[Gjest arne kvitrud]

Så var det Karen Povelsdatter. Jeg ser her at jeg har lite å tilføye til det Randi Rostrup allerede har skrevet i 'Hvem var mor til Christen Tranes barn: Magdalena Nilsdatter, Karen Povelsdatter eller begge?', Ætt og heim, 2000. Så jeg får vise dit. Litt ekstra småplukk får en om en ser nærere på de par første årene på 1600-tallet.Kristen Trane var altså gift med Karen Povelsdatter – jamfør kjøpebrevet fra 1593.I ledingslista for 1602-03 (Kiellands samlinger, Stavanger bibliotek, pakke 3) i Stavanger finner vi ”Karen Tranes” to ganger. Det er nok Karen Povelsdatter (Kristen Tranes enke) og Karen Mikkelsdatter (Peder Tranes enke). Den ene Karen betalte fem skilling i 1602-03, mens den andre betalte to skilling i 1602-03 og 1603-04. I listene over de som betalte grunnleie til kongen i 1602-03 og 1603-04 finner vi at ”Karine Peder Tranes” betalte grunnleie på: en pluss en riksdaler - for to tomter. Det har vært relativt store eiendommer. Skrivemåten 'Karine Peder Tranes' viser til at Karine var enke etter Peder Trane. I regnskapet for 1604-05 som er satt opp i januar 1605 betalte Hans Simenson grunnleie for to daler. Trolig har Hans Simenson giftet seg med Karine i 1604. Det er da trolig Karen Povelsdatter – Kristen Tranes enke, som betalte fem skilling i leding i 1602-03 (i januar 1603?). Hun har da trolig giftet seg med Søfren Jensen før skatten skulle betales neste gang. 2.5.1603 (NHD for 1607, side 5) var Karen Povelsdatter i en sak om noen skipsanker, uten at husbonden var tilstede. Hun gift seg da trolig igjen i perioden januar til mai 1603.Etter byvedtektene for Stavanger fra 1594 (Erichsen, 1906, side 14) skulle det betales leding på en skilling for hvert par hus, for hver mannsperson og for hver enke. Karen Povelsdatter har da i 1602-03 betalt leding for seg selv og for fire par hus i Stavanger. Det kan være for de eiendommene på Skagen i Stavanger som er listet i innlegg (70).Jeg har prøvd å se om det er noen sammenheng mellom rekkefølgen på personene ledingslistene for 1602, 1603 og 1604, men uten at jeg kan se noen systematikk. Jeg har plukket ut personer som er i mer enn en liste. Jeg har gitt hver innførsel et nummer i hver av listene – kronologisk etter som de står i listene. Jeg har så bruket et regneark og plottet nummerne mot hverandre for de som er ført i mer enn en liste. Det blir da bare en stor sky uten noen synlige korrelasjoner. Noen ganske få er ført i nærheten av hverandre i to lister, men årsaken kan da være at de har tatt følge til byfogden eller det er en ren tilfeldighet. Trolig er listene ført forløpende etter hvert som folk har kommet til byfogden og betalt. Listene sier da ikke noe om hvor de to Karen Tranes bodde i forhold til hverandre.Flere skriver at Søren Jensson ble borger i Stavanger på 1590-tallet. Første gang jeg har funnet ham omtalt er i Stavanger 31.8.1603 (NHD for 1622, side 58). I perioden 1602-09 (Kielland samlinger pakke 3) betalte ikke Søren Jensen leding eller grunnleie til kongen i Stavanger. Grunnen kan være at han ble rådmann kort tid etter at han kom til byen. 14.1.1605 (Brandrud, 1901, side 150) ble Søren Jensen for første gang omtalt som rådmann. Han var da den yngste rådmannen av de som ble listet opp. Han kan da ha flyttet til Stavanger da han giftet seg. Grunnen til at han som nyinnflyttet ble rådmann, må da ha vært ekteskapet med Kristen Tranes enke.Mellom 22.1. og 12.3.1614 er Karen Trane omtalt (Erichsen, 1906, side 140). 16.5.1616 (Erichsen, 1903, side 88-89) var det trolig skifte etter Karen Povelsdatter i Stavanger. Arvingene var Kristen Trane, presten Povel Trane og magister Jens Jørgenson. Karen Povelsdatter døde da trolig i perioden 1614-16.

[Gjest arne kvitrud]

Videre til innlegg (32) og (67) om Trane i Skien.I 1599/1600 har en altså en Las og en Rasmus Trane i Skien. Jeg har lett litt mer etter dem.I 1591 (Johnsen Oscar Albert: Aktstykker til de norske stendermøters historie 1548-1661, bind I, Oslo, 1929, side 52) er Laurits Trane listet mellom rådmenn og lagrettemenn i Skien. Ut fra plasseringen i opplistingen var han nok rådmann. Det er mulig at det er den samme Las Trane som er omtalt i 1599/1600. Når Las betalte skatt i 1599/1600 var han nok neppe rådmann.Nvanet Rasmus Trane finner en også i København. I 1582 (Kjøbenhavns Diplomatarium bind VI nr 94) ble Rasmus Trane en del av Skydeselskabets Broderskap. 2.5.1608 og 16.1.1610 var Rasmus Søffrenssenn Thranne oldermand for rodmesterne (Kjøbenhavns Diplomatarium Bind I nr 402 og Bind I nr 410). Det kan være at Rasmus Trane i Skien har en eller annen forbindelse med denne Rasmus, men det blir selvfølgelig svært usikkert!

[Gjest Hans Cappelen]

I min grønne ungdom skrev jeg litt om Trane våpen i Heraldisk Tidsskrift (bd 2 s 91-92) som jeg nå tok fram igjen. Der avbildet jeg Trættebergs rekonstruksjonstegning av våpenet til Elisabeth Christensdatter Trane (d.1684) gm borgermester Severin Pedersen Godtzen. Jeg tror våpnet er på en utskjæring i Stavanger domkirke. Mitt bidrag her er bare å peke på at tranen i skjoldet og på hjelmen (dvs i hjelmtegnet), holder en stein formet som en kule. Dette er et velkjent symbol for 'vaktsomhet'/årvåkenhet. Det er adskillig brukt som motiv på 1600- og 1700-tallene,både i våpen og allegoriske framstillinger. (Dere kan se det bl.a. i Hans Krags Norsk heraldisk mønstring.) Symbolet er basert på sagnet om den våkende tranen som slipper steinen hvis den sovner slik at den da vekker de andre fuglene.Tranen gikk videre i våpnene til presten Søfren Godtzen, en gren av slekten Kielland og til Smith-Kielland.Derimot er en fugl med en orm i nebbet vanligvis en stork, i både våpenmerker og allegorier. Jeg vet ikke hvorfor Christen Trane sen og jr hadde denne fuglen - kanskje fordi han ikke var så fortrolig med trane-allegoriene, kanskje av andre grunner.I alle tilfelle er det mange embetsmenn og handelsfolk i Norge som tok seg våpen, fra siste del av 1500-tallet og til nærmere 1800-tallet. Mange personer begynte med et skjold med et enkelt motiv, mens de senere tok i bruk hele den heraldiske rammen med skjold, hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. Eller det kunne være at en generasjon hadde bare skjold, mens de etterfølgende utviklet våpenet videre med slikt tilbehør. I flere tilfeller går elementer fra forfedres skjold/våpen videre i etterfølgende generasjoners våpen. Og jeg kjenner flere tilfeller der etternavn og våpen går videre gjennom kvinneledd.

[Gjest Knut Fjogstad]

Som en tilføyelse til siste innlegg:Fra boken Stavanger Domkirke – en historisk-arkeologisk utredning, Dreyers grafiske anstalt, Stavanger 1933, hentes bla. følgende fra inventaroversikten:Fig.51 – Understykke av epitafium over Christen Trane 1600 (Stavanger Museum).Fig.60 – Epitafium over borgermester Søfren Pedersen Godtzen med familie 1662. Skåret og malt av Anders Smith.Mvh Knut

[Gjest Hans Cappelen]

Jeg ble inspirert til å ta fram litt Thrane og Godtzen heraldikk. Trane våpenet i Trættebergs tegning er med i Skandinavisk Vapenrulla SVR 97-67 for Osloslekten Thrane (ved direktør Fredrik Thrane, Tørrkopi) som kognatisk stammer fra justisråd Paul Thrane (d. 1830) som selv var kognat fra Stavanger slekten. Våpenfargene er blått skjold med gull trane. I en håndskrevet stamrekke for Paul Trane går rekken tilbake til prost og sogneprest Nes Paul Christensen Trane (ca 1580-ca 1650), Nes Romerike, g.m. Elen Svendsdatter, med sønnen Samuel Povelsen Trane ( ca 1676, sogneprest Nes Romerike, g.m. Bente Hiort.Trættebergs versjon ble bestilt av Sverre Halbo og baserer seg på tegning fra epitafiet over borgermester Godtzen og kona Elisabeth, der våpenet Thrane er flott skåret ut av Smith med fargene blått skjold og gull trane. Et lignende våpen Trane er dessuten utskåret på epitafiet i Stavanger domkirke over superintendent Marcus Christensøn Humble med 'hans kiere Hustru den dyderig Matrone Anna Christensdatter Trane'. Et annet Tranevåpen har rød bunn og er på portrett av en prestefrue født Trane, som jeg har et sted i foto og skal lete fram. Sigurd Engelstad skrev til meg i 1966 at segl for prosten Paul Trane 'finnes i tallrike avtrykk i kirkeregnsk. for Øvre Romerike i 1620- og 1630-årene.... Sønnen Samuel Tranes segl finnes i Statt.ark. D IX pk 4, 13.4.1654 event. også i mannt. Nes Romerike 1664-66.' Selv har jeg et ufullstendig notat om 'Povel Thrane 22.1.1636 (Protokoll 1635) og 3.2.1637 (Protokoll 1636)' uten at jeg kan se hvor jeg har dette fra og hva det er.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg mener å huske at sogneprest Poul C Tranes reisedagbok fra årene omkring 1600-20 (orig Riksarkivet, håndskriftsaml.) har avbildet tranen på rød bunn.

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 82: Foto av understykket til Christen Tranes epitafium er gjengitt i Trane-artikkelen i Genealogen nr. 2/2002, side 28, hvor også teksten er gjengitt og i Trane-artikkelen i Ætt og Heim 2000, side 54, begge artiklene er hyppig referert i denne debatten. I tillegg fines det i Elgvins bok om Stavangers historie: «En by i kamp», side 66, i Robert Klosters bok om «Stavangerrenessansen i Stavangers kirker», plansje 19a og antakelig en hel del flere steder. Godtzen-epitafiet er gjengitt i ovennevnte Trane-artikkel i Ætt og Heim 2000, side 57, i boka «Stavanger 1125-1425-1925» side 141 og flere andre steder i forskjellig Stavangerlitteratur.Ad innlegg 83: Prestefruen med Tranevåpen på rød bunn er nok Ellen Christensdatter Trane (f. 1624) gift med Bent Pedersen Amdal (1620-1695), sogneprest i Gjerstad i Aust-Agder. Portrettet er gjengitt i Genealogen nr. 2/2002, side 26, med tegningen av våpenet vist separat på side 33. Portrettet henger i Gjerstad kirke og skal være malt av Anders Smith i 1687. Fargebilde finnes i Andreas Vevstads bok «Gjerstad kjørke. Kjørkja og bygda i skiftande tider 1848-1998», side 37.Jeg var ellers ikke klar over at Trane-våpen fantes på epitafiene av Godtzen og Humble, for våpnene blir veldig små på fotografier. Man oppdager dem ikke før man vet om at de er der. Skal man tegne dem av, må man nesten studere originalen eller et foto av selve våpenet. Det var derfor bra å få vite hvor originalene var, og hva slags farger de hadde. Likeledes var det fint å få greie på hvor både Povel og Samuel Tranes segl finnes. I min artikkel i Genealogen 2/2002, er det bare en utydelig skisse av det eneste eksemplaret av Povels segl som jeg da klarte å oppdrive. Det var opprinnelig ikke med noe om segl og våpen i den artikkelen, for det var først etter at den var ferdig og innsendt at jeg tilfeldigvis fant Christen Tranes segl (d.e.). Ettersom dette avvek kraftig fra Kiellands beskrivelse, så jeg meg nødt til å skrive noe om dette. Segl og våpen i nevnte artikkel er derfor bare de jeg klarte å lokalisere og tegne av i løpet av to varme sommeruker før deadline.Ad innlegg 84: Våpentegningen i Povel Tranes stambok er en blå trane på lys blå bunn, i hvert fall i den avskriften som finnes på Riksarkivet. Originalen finnes i Det Kongelige Bibliotek i København. Jfr. siste avsnitt i innlegg 13 ovenfor, samt tegning med fargebeskrivelse i Genealogen nr. 2/2002, side 33.

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 61: Fogdekollegene Christen Trane og Michel Eskildsen var ikke brødre, men «medbrødre», et vanlig ord for kollega på den tiden. Michel Eskildsens datter Karine (Karen) var gift med Christen Tranes halvbror Peder Trane, noe som utelukker at Michel Eskildsen og Christen Trane kan ha vært brødre. Disse slektskapsforholdene dokumenteres i artikkelen «Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen» i førstkommende utgave «Genealogen», som forventes utsendt i løpet av neste uke (jfr. innlegg 13 ovenfor, avsnitt 3-7). Her blir det også påvist at Michel Eskildsen antakelig var gift to ganger og hadde (minst) fem barn: 1) Karen (Karine) f. ca. 1567, g.1. m. Peder Trane, g.2. m. Hans Simonsen; 2) en datter (ca. 1567-1601) gift med Simon Jacobsen i Stavanger; 3) Margrete (ca. 1575-1600) g.m. Mads Jørgensen fogd i Halsnøy Kloster 1594-1600; 4) Jens f. ca. 1581, sogneprest i Vang i Valdres; og 5) Gabriel f. ca. 1585, nevnt 1598-1622. Datter nr. 2 og 3 kan imidlertid ennå ikke direkte bevises, men bygger på flere indisier.

[Gjest Christian Arentz]

Randi, hvilke indisier snakker vi om i forbindelse med Margrete Mikkelsdatter? Jeg har fogd Mads Jørgensens hustru Margrethe Mikkelsdatter som en mulig datter av Mikkel Jensson og Maren Gottskalksdatter, og mulig søster av kona til Jakob Pedersson.Riksarkivar Asgaut Steinnes har tidligere fabulert over spørsmålet i innledningen til faksimileutgaven 'Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedøme 1626', der han sier: 'Skyldskap mellom Christopher Garmann og kona til Jakob Pederson kan tenkjast berre på den måten at denne Margrete Mikkelsdotter hev vore dotter til Mikkel Jensson og Maren Gottskalksdotter, og at ho og kona til Jakob Pedersson såleis hev vore systrer.' Margrethe Mikkelsdatter er også oppgitt som Christopher Garmanns mormors mor. Muligvis var hun også søskenbarn til den Margrethe som var gift med prost i Sunnhordland Anders Jonssøn.Kanskje du kan svare meg direkte på e-post hcarentz@aol.com? Hvis ikke kan vi jo starte en ny debatt vedr. Mikkel Eskildsons avkom!

[Gjest Randi Rostrup]

Indisiene i forbindelse med Margrethe Mikkelsdatter utgjør ca. en av 19 artikkelsider, inkludert 16 noter. Her presenteres også argumenter som avviser Steinnes’ fabuleringer. Dette er altfor mye å ta med her. Dette kapitlet bygger dessuten også på andre faktorer presentert i de foregående kapitlene. Så lenge artikkelen kommer alt neste uke, virker det for meg som en heller meningsløs tidspille å sende rundt deler av et manuskript. For den som ikke allerede er medlem av NSF og dermed får Genealogen i posten, var det kanskje nå en god anledning til å bli det?

[Gjest Christian Arentz]

Takk skal, du ha, Randi. Selv er jeg ihvertfall medlem, så såpass tålmodig som frem til neste uke kan jeg jo være, etter å ha savnet slike svar som du gir på Steinnes arbeider i flere år allerede!

[Gjest Gunleif Seldal]

Vedrørende våpentegningen i Povel Tranes stambok: Originalen i Det Kgl. Bibliotek viser en gråsvart trane med en ditto farget stein i kloa. Bakgrunnen er lys blå; jordet som tranen står på har mørkere blå markeringer med mørk blå gresstuster i bakgrunnen. Beina nedenfor den fjærkledte delen samt nebbet er gul-orange. Tranen på toppen av hjelmen har samme farger som den i skjoldet. Dekoren rundt skjoldet er blå med røde 'blader'. Tranen(e) er tegnet naturtro og detaljrikt, men er forøvrig i samsvar med Fig. 8 i 'Genealogen' nr. 2/2002.

[Gjest Brit Høiland Fjellberg]

En stor honnør til Randi Rostrup og hennes storartede arbeid 'Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen', publisert i siste utgaven av Genealogen.Hennes studier, analyser og konklusjoner fører imidlertid med seg at alle som har Christen Mathiassen på Sørvik i Trondenes, hvis etterkommere kalte seg Trane, blant sine aner, kan herved stryke hans tidligere tillagte aner. (Dersom det ikke forekommer annen informasjon blant brukere av dette forum.)

[Gjest Christian Arentz]

Randi, Dette var en fantastisk interessant og veldokumentert (som vanlig fra din kant) artikkel.Jeg har bare ett spørsmål vedr. Steinnes' hypotese (til note 119 s. 46):Det ser ut som om Sara g.m. Søren Sørensen og hennes søster NN g.m. Hans Drabitius også hadde en søster NN Michelsdatter g.m. Jacob Pederssøn, som var Byskriver i Bergen f. før 1594, d. før 22 mai 1618.Asgaut Steinnes gir endel opplysninger om ham i 'Husgrunnar og folk på Hollendarstretet i Bergen', Bergen Historiske Forenings Skrifter nr. 67 (1965/66), side 58-59.Spørsmålet mitt blir da om det stemmer at også Jacob Pederssøn var g.m. en datter av borgermester Michel Jensen i Bergen og Maren Gottskalksdatter?Og til din invitt på s. 49 vedr. Karine Michelsdatters svogerskap til Peder Jacobsen:Ut fra bl.a. navnelikhet kan det kanskje tenkes at svogerskapet kan gå via ektefellen til Peder Jacobsen (Falch)s søster Gjertrud g.m. John Eskildsen Green (1575- 7. aug. 1623) eller mindre sannsynlig til Peder og Gjertruds bror Melchior g.m. Mille Oudensdatter og sistnevntes 2. ektemann Michel Christensen (abt. 1550-1618).Peder Jacobsen Falchs yngre bror Petter (fogd i Helgeland 1619-42) ble dessuten 1624 gift med en datter av den samme John Eskildsen Green, Anna Jonsdatter (hennes bror kalte seg Ramus=Green). Hva mener du om denne muligheten for svogerskap, selvom det fortsatt mangler en direkte link mellom Karine Michelsdatter og Peder Jacobsen?

[Gjest Randi Rostrup]

Steinnes’ hypotese i artikkelen om Hollenderstredet, om at en datter av borgermester Michel Jensen kanskje kunne ha vært gift med byskriver Jacob Pedersen, bygger på et ytterst tynt grunnlag, så tynt at det nesten er fullgodt med rein gjetning. Igjen er det grunn til å minne om at da Steinnes satte fram disse teoriene, kjente han ikke til den i artikkelen nevnte arvesaken i Sunnhordland fra 1663 (som for øvrig finnes lett tilgjengelig her: http://digitalarkivet.no/DA/SHLTGB10.htm, se fol. 43b-45b og 55b-57a). Jeg undersøkte saken i den forbindelse og fant at Steinnes’ teori ikke holdt, i hvert fall ikke om denne Jacob etterlot seg etterkommere. I tingsaken fra 1663 kommer det nemlig fram at borgermesterens barn arvet en barnløs bror og da skulle Jacob, hans kone eller deres arvinger ha vært nevnt i den anledning.Jeg presiserte i artikkelen at et mulig svogerskap via ektefellene til Peder Jacobsens søsken bare kunne gjelde de som var gift før (16. oktober) 1618, da Karen Michelsdatter kalte Peder Jacobsen for sin svoger. Hr. Melchior Jacobsen Falch og Mille Audunsdatter ble gift i august 1619, nesten et år etterpå. Det utelukker at svogerskapet kan gå denne veien. Det samme gjelder broren Petter Jacobsen som ikke ble gift før ca. 1624. Så vidt jeg selv kan vurdere, er det vel nesten bare søstrene Margrete, Anne og Alhed vi med rimelig grad av sikkerhet kan regne med var gifte før 1618.Hva angår presten Jon Eskildsen Green (Ramus), sogneprest i Grytten i Romsdal 1606-1623, var han i følge Dahl (som refererer til Tønder og Erlandsen) gift med Gjertrud Iversdatter, ikke Jacobsdatter. At lagmann Jacob Pedersen skulle ha en datter med navnet Gjertrud er ellers ukjent for meg. Det usikre opphavet til sønnen Petter Jacobsens kone Anne Jonsdatter er grundig drøftet av Kåre Hasselberg i NST 37 (jfr. artikkelens note 137). At Anna skulle være en datter av den samme Jon Eskildsen når han samtidig var gift med Petter Jacobsens søster, faller på sin egen urimelighet ved at Petter da måtte være gift med sin egen søsterdatter. Det er helt utelukket pga. datidens strenge ekteskapslovgivning. Hvor i all verden har du fått disse opplysningene i fra?Invitasjonen til videre utforskning av Karine Michelsdatters svogerskap med Peder Jacobsen på Vestnes gjaldt vel helst nye og seriøse studier som ville bli publisert med tid og stunder, ikke åpen debatt i dette forumet basert på gjetninger og tvilsomme kilder, men, men.... For å holde meg til gjetninger: Personlig har jeg mest tro på at det ukjente opphavet til Ingeborg, konen til Christen Pedersen Trane på Nordmøre, kan være nøkkelen til dette ukjente svogerskapet.

[Gjest arne kvitrud]

Randi Rostrup har nå skrevet tre artikler om Mikkel Eskildsen:Rostrup Randi: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen, Genealogen 2/2003, 2003a.Rostrup Randi: Christen Trane og Michel Eskildsen var ikke brødre, Sydvesten, nr 4, 2003b.Rostrup Randi: Michel Eskildsen, fogd over Jæren og Dalene 1578-1591, Sydvesten, nr 4, 2003c.I tillegg til de dokumentene jeg har vist til over og de jeg kan se at Randi Rostrup har vist til har vi også ett dokumenter om Mikkel Eskildson fra 21.6.1568 (Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling – regeste fra DRA danske selskap og DRA, håndskriftssamlingen, Langebæk, XIV B 15 Norge 1551-1575 - avskrift). Slottsskriveren på Bergenhus Laurits Hansson ga ... Eskildson kvitering for å ha betalt inn tredjeparten av Halsnøy klosters årlige renter og inntekter.Mitt spørsmål (63) om 'eksempler fra 1500-tallet der broder er brukt i betydningen 'embetsbror'?' står så langt jeg kan se fortsatt ubesvart....

[Gjest arne kvitrud]

Litt mer om Peder Trane i Viborg – jamfør innlegg (65).15.4.1521 på Damsgaard på Mors (Allen C F: Breve og Aktstykker til Oplysning af Christiern den Andens og Fredrik den Førstes Historie, Kjøbenhavn, 1854, side 4) var Peder Trane borgermester i Viborg. Det er vel den eldste kilden vi har om Peder Trane som borgermester.I en fotnote skriver Allen at Peder Trane er den samme som forekommer i reformasjonshistorien som borgermester i Viborg, da Hans Tausen opptrådte for første gang som predikant. Broren Huus H Tausen fant tilflukt hos Peder Trane. Han viser videre til Annaler for Nord. Oldkyndige, 1847, side 96, 115 og 133.

[Gjest Randi Rostrup]

Først i dag fikk jeg «Sydvesten 4/2003» i posten (jfr. innlegg 94) og kan til min forskrekkelse – og ergrelse – konstatere at alle notene var falt ut og dermed alle referansene. Selv om jeg generelt sett ser det lite hensiktsmessig legge ut hele innlegg som alt er stått på trykk i dette forumet, gjør jeg nå allikevel et unntak pga. de manglende referansene. Dette er i samråd med Sydvesten-redaksjonen. Nedenforstående er således en kommentar til Arne Kvitruds innlegg i «Sydvesten nr. 3/2003», gjengitt i innlegg 61 i denne debatten.Kommentar til Arne Kvitruds innlegg i nr. 3/2003: Christen Trane og Michel Eskildsen var ikke brødre«Det er ikke enkelt å få kabalen til å gå opp», skrev Arne Kvitrud i forrige utgave av Sydvesten, i et forsøk på å få de to fogdene Michel Eskildsen og Christen Christensen Trane til å bli brødre.(1) Den kabalen vil nok heller aldri gå opp, for de to var slett ikke brødre. Som det nylig er påvist annetsteds, var nemlig Christen Tranes halvbror Peder Trane gift med Michel Eskildsens datter Karine (Karen).(2) Da blir det helt umulig at Michel Eskildsen og Christen Trane kan ha vært brødre. Utgangspunktet for Kvitruds påstand er en påskrift i en lovbok som Michel Eskildsen hadde eid, og hvor det står: «Thinne Bog Er meg skienckitt aff mynn Broder och gode wenn Mickill Eskellßenn. Chrestenn Tranne, mynn Egen handt».(3) Det sentrale spørsmålet er hvordan man her skal forstå ordet «broder». Selv om Kvitrud legger fram tvil om hvordan ordet skal tolkes, går det fram både av overskriften og av teksten at han velger å oppfatte det bokstavelig.Ordet «broder» hadde mange betydninger i siste halvdel av 1500-tallet. Et vanlig ord for kollega var på den tiden «medbroder», som blant annet ble benyttet i rettslige sammenhenger. Det finnes flere eksempler på at dette ble forkortet til bare «broder». Michel Eskildsen og Christen Trane var i lang tid fogdekolleger i Rogaland. En annen betydning av ordet er «svigerbroder». En svoger eller «svogerske» var i praksis enhver person gift med en slektning, inkludert svogrenes søsken. I tillegg kalte man ofte svigerforeldre for far og mor og svigersønn for sønn. Som vist et annet sted i dette bladet, var Christen Trane og Michel Eskildsen på vennskapelig fot allerede i 1579. Dette kommer fram ved at Christen Trane «kierligen» ba Michel Eskildsen om å medforsegle kontrakten han inngikk med kannikene om å bruke Domkapitlets part av laksefisket på Sele. Hadde de vært brødre i bokstavelig forstand, skulle Christen Trane også her kalt Michel Eskildsen «broder». I den ovennevnte artikkelen framgår det at Peder Trane må ha giftet seg med Karine Michelsdatter rundt 1584 eller litt før. Christen og Michel kan derfor ikke ha vært besvogret i 1579. Utenpå Michel Eskildsens lovbok stod det opprinnelig «M. E. 1581», som antakelig var da han fikk den.(4) Han ga således boka til Christen Trane en gang etter 1581. Det er vel ikke urimelig å tro at Christen Trane kan ha fått boka i forbindelse med at han overtok som fogd over Jæren og Dalane etter Michel i 1591. På det tidspunkt hadde Peder og Karine forlengst giftet seg, noe som ikke utelukker at også betydningen «svigerbroder» kan ligge i ordet «broder».Så lenge hovedpoenget i Kvitruds innlegg er feil, blir også alle hans videre spekulasjoner på dette grunnlaget feil. Det er tidligere vist at Peder og Christen Trane neppe kan ha vært fra Jylland, slik tidligere antatt, men at flere ting tyder på at de kan ha vært fra København eller Sjælland.(5) At Michel Eskildsen i ett tilfelle ble kalt jyde, kan derfor ikke oppfattes som at også Christen og Peder Trane var fra Jylland. Videre mener han at rekkefølgen på to segl gjengitt i Engens samling kan si noe om hvem av de to som var eldst.(6) Engen oppgir kilden å være et brev om Sele laksefiske fra 1579. Man skal være ytterst forsiktig med å tolke et dokument når innholdet er ukjent. Det aktuelle brevet er den samme kontrakten som er omtalt et annet sted i dette bladet. Her er det Christen Trane som er hovedperson og inngår en kontrakt med Domkapitlet, som han så ber Michel Eskildsen om å besegle med seg. Hvis rekkefølgen i det hele tatt skulle ha noe å si i dette tilfellet, ville Michels segl antakelig stå som nummer to uansett, uavhengig av alder.Kvitrud påpeker at han ikke har benyttet primærkilder som grunnlag for sitt innlegg, (selv om fem av hans elleve referanser er kildeskrifter, som regnes som primærkilder). Det er greitt nok det, men da bør han avstå fra spekulasjoner om slektskap som bare skaper misforståelser og leder andre på villspor. Er en feil opplysning først kommet på trykk, er tendensen at den raskt blir spredd. Enhver som publiserer slektsstoff har derfor et ansvar for å forhindre spredning av feil. En god måte å sikre seg mot dette er å la andre med kunnskap om emnet vurdere teoriene før de settes på trykk. Det burde han ha gjort i dette tilfellet.(1) Arne Kvitrud: Christen C. Tranes bror – Mikkel Eskildsen Jude. «Sydvesten» nr. 3/2003, s. 4-5.; (2) Randi Rostrup: Karine Michelsdatter og hennes to ektemenn Peder Trane og Hans Simonsen. «Genealogen» nr. 2/2003, s. 31-49.; (3) AM 85 4to, Det Arnamagnæanske Institut, Københavns Universitet.; (4) «Norges gamle Love indtil 1387», bd. 4, utg. av Gustav Storm, Christiania 1885, s. 582.; (5) Randi Rostrup: Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen – Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd. «Genealogen», nr. 2/2002, s. 31.; (6) Sigleif Engen: «Bumerker og segl i Rogaland». Stavanger 1963, bd. 2, s. 186.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (95). Jeg ser at jeg har lest fotnoten litt for kjapt!Rett skal være at Hans Tausen tok tilflukt i huset til broren til Peder Trane.Jeg får komme tilbake med mer om Peder Trane over jul!

[Gjest arne kvitrud]

Om Peder Trane viser altså Allen videre til en artikkel om 'Bidrag til den danske reformastionshistorie', i Annaler for Nordisk oldkyndighed og historie, Kjøbenhavn, 1847. Der finner en Peder Trane omtalt et par steder:På side 96 er det en latisk tekst med blant annet ’in ædes Fratris Petri Tranii Ponconsulis commigravit,…’ En fotnote sies det at ’ Ponconsulis’ skal leses som Consulis eller Proconsulis (dvs rådmann eller borgermster?). Videre er det et i fotnoten sitat fra en ny latisk tekst fra ’Røn, a. St. Thes & Additam. No. X’ om (Hans) Tausen og klosteret i Viborg, samt ”Proconsul Petrus Tranius”.På side 115 dro (Hans) Tausen til en av byens (Viborgs) mest betrodde borger, som var bror til borgermesteren eller rådmannen Peder Trane, ”hos hvem han troede at kunne være bedst i Sikkerhed”: Navnet til broren er ikke oppgitt, men i en fotnote er det skrevet at broren kan være Mogens Trane, som i 1525 var rådmann i Viborg (viser til avdøde Erichsens utrykte beskrivelse over Viborg, side 431). Videre er det fra Peder Trane vist i fotnote 3 til at Peder Trane i Viborg forekommer i et brev fra 1530 – se nedenfor. I 1523-1529 var Mikkel Brummesen eller Gunniksen borgermester i Viborg. Viborg hadde da 'uden Tvivl' to borgermestre om gangen.På side 133 er Peder Trane omtalt 26.8.1530 da de Viborgske borgerne gjorde ’opløb’ mot biskopen på Kapitelshuset.

[Gjest arne kvitrud]

Enda et dokument som omtaler Mikkel Eskildson:13.4.1569 på Hovland i Ullensvang (NRA , Kildeskriftavdelingen, regeste) ble Mikkel Eskildson omtalt som fogd over Halsnøy kloster og Hardanger len. Skader fra vannskred og jordebrudd på gården Hovland ble taksert.

[Gjest arne kvitrud]

Litt mer om segl.Thor B Kielland: Familien Kiellands og dens kognatiske ascenders slegtsvaabener, Anno 1911 (SAS, privatarkiv 11) har tegnet Trane-familien seglmerke som en gull tran på rød bunn. Den har sølv hjelm med svarte streker. Den har en gulltrane på hjelmen. Hjelmpynten er i rødt, gull, sølv og to blåfarger. Svakheten er at han ikke har oppgitt hvem som har brukt det eller hva som kilden.Jeg var ikke lur nok til å skrive opp fargene på Birgitte Tranes segl – jamfør innlegg (23) – i Terkel Klevenfeldts samlinger (67.II.1 nr 189 Rigsarkivet i København), men jeg mener at det hadde gresstusten og to farger bak tranen på samme måten som det seglet som er beskrevet av Gunleif Seldal i innlegg (90). Kan Mikkel Kristofferson Trane hos Klevenfeldt ha vært Mikkel Kristenson Trane?Allen (Breve og Aktstykker til Oplysning af Christiern den Andens og Fredrik den Førstes Historie, Kjøbenhavn, 1854, side 4) skriver at det er fire påtrykte segl under dokumentet fra 15.4.1521 – jamfør innlegg (95). Det er nok en stor sjanse for å finne Peder Tranes segl her, for den som har anledning til å lete det fram. Kilden er opplyst å være 'Münch. Saml. Nr. 59. Kbhvn.'I Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling er det en avtegning av et seglmerke fra 30.7.1547. Det viser en fugl med en løftet fot i et skjold. Over skjoldet står bokstavene 'R T'. Som tilleggstekst er det på arket skrevet 'Jon Teiste?' og '(Jon Thomessøn ? borgermester i Bergen?)'. Referansen til seglet er 'DN XII 615-17', Ut fra teksten i DN XII nr 615 var det 9 segl under, hvorav to var bevart. Nummer fire var et våpenmerke og nummer 7 et bumerke. Vårt er vel da nummer 4. Ut fra rekkefølgen i dokumentet (Christopher Huitfeldt, Erik Rosenkrantz, Thrond Benkestok og Jon Theiste ..), burde det være Jon Teistes segl. Det avviker likevel fra andre segl jeg har sett av Jon Teiste og også av Hans Teiste (1575 og 1591), som bruker segl der begge beina på fuglen er ned. Her har tydeligvis Jon Teiste brukt en lånt seglstamp. Har også Teiste-familien brukt segl med løftet for – eventuelt med en kule? Kulene er ikke alltid lett å få øye på, jamfør for eksempel fotografiet hos Rostrup (2002, figur 9 – Mikkel Pederson Tranes segl).