Gå til innhold
Arkivverket

[#16366] Har du dokumenterte aner til adelen uten å være klar over det?


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

Fra en som bla. er spesialist på slekt i bla. Lyngdal, fikk jeg nettopp oversendt følgende:'Andreas Eckstorms bok 'Sandfærdige fortællinger og hændelser (En Bagatelle af vore Dager)' finnes i fotostatkopi på Lyngdal folkebibliotek og er ikke til hjemlån. Den omtales i historielagets årbøker Lyngdalsboka 1994 og 1995. Her henvises det også til to artikler i Fædrelandsvennen 11. og 12. januar 1978.I Lyngdalsboka 1994 kan man blant annet lese at Eckstorm var født i Lyngdal i 1765 og flyttet til København for utdannelse, som han av økonomiske grunner måtte avbryte. Deretter tjente han i Det Vesterlendske Regiment, og ble i 1789 Fenrik. Ved besøk av familien i Porsgrunn året etter blir han av Amtmannen tilbudt penger for å gå på Den Matematiske Skole i Christiania. Utdannelsen avbrytes året etter, og han blir klokker i Christiania og siden på Strømsø (Drammen). Han dør i 1797 og blir begravet i en fattiggrav på Bragernes (Drammen).Kapittel syv i Eckstorms bok er gjengitt i Lyngdalsboka 1995, men her står ingenting om Storck.'Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Knut Fjogstad

Det er i innlegg nr. 85 nevnt følgende:'Thomas Finche finnes vel i skjæringspunktet mellom Handelsborgerne i Mandal-De Danske Boder og landaristokratiet på gårdene rundt Mandalselvas utløp.'Disse Danske Boder - når var det dette 'egentlig' oppstod og hvem var 'grunnleggeren' - dvs. hva lå til grunn for at det oppstod?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Det som kan være av spesiell interesse er hvordan og når denne handelen oppstod - samt hvorvidt dette oppstod med utgangspunkt fra Mandal. Kjennes der til noen skriftlige kilder som kan ha kompleterende opplysninger?Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Handelen rundt Mandalselvas utløp har vel eksistert siden 'Arilds tid'Riktignok lå Handelstedet før De danske boder oppsto innerst i Harkmarsfjorden.Se: Laurits Fuglevik: Handelstedet Harkmark (Bidrag til Agders Historie XIV 1932)Fra et Diplom fra 1307 var Harkmark anneks til Holum kirke med Endride Andreasson som prest og Fuglevik antar at det allerede den gang var et etter tiden folkerikt handelssted. Han antar at privilegiene ble gitt av Erik av Pommeren rundt 1413. (til Marstrand) De nevnes i 1535 som 'nydt og brukt fra gammel tid'De senere åra har det vært arkeologiske undersøkelser som bla annet har påvist pælesettinger under vann og en gammel kanal rett vestover til Dybonannet og med forbindelse derfra nordover til Skagestadvannet.Tidfesting kjenner jeg ikke til.Handelstedet fikk etter sagn sin undergang ved at 'Strømmen' ble stengt ved at en rullestein ble veltet uti for å stenge ute sjørøvere.De danske boder oppsto som et resultat av dette i løpet av 1500 tallet.Fra andre kilder vet man at landets fremste slekter hadde interesser i Laksefiskerier (Akershusregisteret 1622 om Bolts interesser i Sokndalselva mfl.)Jeg har ikke fått med meg om Spangereidkanalen er tidfestet, men sett i sammenheng med kirkerester i Åseral og Kvinesdal som vel er tidfestet før 900 så er min antagelse at det fantes et samfunn i søndre del av Agder som var så organisert at det:Bygde kirkerBygde en kanal i Spangereid som knyttet sammen den vestlige og østlige delFor å finansiere dette drev handel med laks/tømmerEn gjennomgang av arkeologiske funn (bl.a. gravhauger i Harkmark-angivelig 80-90 på Harkmark) satt i en slik sammenheng vil kunne underbygge at det må ha vært et Handelsrike før slaget ved Hafrsfjord på Agder.De analyser som har vært gjort av jordegodset på Lista, og de konklusjoner jeg har gjort om gods i Mandalen, Kirka på Saanum, Spangereids sentrale betydning og de gamle slekter samt det ovenstående tyder på at handelstedet Mandal/Harkmark har bestått fra 'Arilds tid'Ingen fundamentale konklusjoner dratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Takker for et meget bra og oversiktelig innlegg.Jeg anviser dine opplysninger til en innfallsvinkel til senere forklaring på hvordan endel utenlandske aner har tilført Agdesiden 'blått blod'.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

O.A. Aalholm har vel en artikkel som berører det, men jeg må innrømme at det blå blodet ikke har noen annen farge enn det røde som renner i mine årer.Fordelen med de såkalt 'noble' slekter er at de er bedre dokumenterte enn trellen, selv om det var trellen som bygde.Hvem som var 'kriminelle' er en annen sak

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

”Blått blod” stammer fra spanske adelsmenn (ikke nødvendigvis derfra jeg refererte). I Spania snakket man om ”sangre azul” (havets dype blå farge).Nå er det muligens en viss fare for at temaet ”tar av” – fordi en nordmanns vinterbleke hud, viser blått blod når man beskuer de blå blodårene (det var vel araberen som så dette først på de nevnte spanjoler).Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Men rødt er det inni, kutt på en spansk adelsmann eller en av de royale.Forøvrig har jeg notert meg at en inngiftet sørlending i det 'royale' miljø har aner på Haddeland, så nå kan alle med aner fra Haddeland skryte.Forøvrig - en god natt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Slektgranskning og eventuelle tilhørende 'skrytepaver' (hvor stammer en slik beskrivelse fra med tilhørende 'pave'?) er en del av det slektsgranskning kan medføre for enkelte. Humor er bra og gir gjerne øket kreativitet, men resultatet er ikke alltid forenlig med senere kontroll.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
Gjest A. Vidvei

Jeg vil tro at mange som følger med i dette temaet har noe å si i temaet om Lauritz Lauritzen Bjerkreim (Birkrem) som er lagt inn under SLEKTER i Slektsforum (Bjerkreim (Birkrem). Etterkommere etter Lauritz Lauritzen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Boel Lauritzdtr. kan nok ikke være en dtr. av Adelus Hansdtr. Teiste. Adelus H.T. og Lauritz Lauritzen giftet seg 1629. Boel Lauritzdtr. ble trolovet i 1638(39).Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.