[#16438] Niels H Gyldenløve og Inger Ottesdat Rømer til Austrått

[Gjest Tore H Vigerust]

Den slekten fru Ingerds mor sannsynligvis kommer fra, van Bergen, stammer fra herreresidensen og byen Bergen på øya Rügen, i dagens Vorpommern. Vi kan heller ikke utelukke slektskap den veien (bakover i anerekkene) til samme ane som Rømer, som, som kjent, kom fra Mecklenburg.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Takk for eit opplysande ordskifte. Etter å ha konferert med digitalutgava av DN stussar eg på namnet 'Harnikt', ofte gjengitt som 'Haruix' osv. Kva er dette for slags namn?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er tyskt, selvsagt, og normaliseringen til Hanrikt har jeg fra Sollied og E Hougen. Hans Bahlows 'Deutsches Nemenlexikon' har navnet Harmisch. Kanskje samme?

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Dette har vært nyttig, så igjen takk til Tore og de andre. Men jeg har ett lite tilleggsspørsmål nu når vi er så godt igang.Hvem er mor til Henrik Nilsen Gyldenløve, sogneprest til Inderøen ??

[Gjest Tore H Vigerust]

Hans mor har aldri vært kjent.

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Takk for svar.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke truffet på navnet Gyldenløve før omkring 1560, anvendt om fru Margrete Nilsdotter, datter av herr Nils Henriksson. Hun var ennå i live på 1550-tallet, så dette tiåret kan inntil videre settes som det tiåret da slektsnavnet ble inntrodusert. Hennes halvbror, Henrik Nilsson, og hennes far, er aldri nevnt med slektsnavnet Gyldenløve, derimot minst en av hennes søstre. For dem i slekten som ikke selv beviselig anvendte navnet, bør slektsnavnet settes i bueparentas med stor forbokstav, slik: (Gyldenløve).

[Gjest Lars Løberg]

Gjelder det også når den nære etterslekta bruker familienavnet retrospektivt om forfedrene, jf Christian IVs brev av 1622 på vegne av arvingene: omnes heredes et successores Nicolai Henrici Guldenlovii?

[Gjest Terje E Skrolsvik]

Dette Gyldenløve skjoldet- hvor kan vi vanlige få se dette ?? Finnes det utlagt på nettet ??

[Gjest Tore H Vigerust]

Til Lars Løberg: Bruken av parentes har vært diskutert en del blant svenska adelsgenealoger (Bengt Hildebrand, Hans Gillingstam), og jeg har oppfattet det dithen at de ikke bruker slektsnavnet uten parentes når personen det gjelder ikke selv er kjent med navnet i levende live. Jevnfør kong Gustav Eriksson (Vasa), som først fra helt på slutten av 1700-tallet ble kalt Gustav Vasa. Brevet fra 1622 kjente jeg ikke - kanskje det kan anvendes som argument for at Henrik Nilsson selv kalte seg Gyldenløve?Til Terje Skrolsvik: jeg har ikke sett noe bilde på internett, og heller kjenner jeg ikke noe bevart originalt skjold fra slekten. De skjold jeg har sett, er plassert i seglavtrykk, malt i Herman Bjelkes våpenbok og utformet i stein på portalen til Austrått, - men ikke gjengitt på internett. Den som sitter på fulle rettigheter til bilder av disse gjenstandene, kan jo eventuelt legge bilder på nettet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det finnes selvsagt også mange andre avbildninger i farger av Gyldenløve'nes våpenskjold, maitl i forskjellige norske våpenbøker fra 1600- og 1700-tallet. Slike bøker finnes det minst 20 stykker av. Jeg har lagt ut billedtekstene til et utvalg av de viktigste (dvs eldste og mest pålitelige) våpenbøkene på min webside www.vigerust.net under 'adel'. Der kan en finne igjen Gyldenløve-våpnet, og så er det bare å bestille fargebilder (ikka av meg, men av eieren til våpenboka).

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 60:Utdrag fra innlegget som følgende:'når personen det gjelder ikke selv er kjent med navnet i levende live'Innbefatte(t)r dette også de som hadde fått navnet etter fødselen - men ikke ble kjent med det fordi de falt bort før de hørte/fikk vite det, og/eller ikke var i stand til erkjennelse av navnet av andre årsaker gjennom livet?Mvh Knut

[Gjest Per B. Lilje]

Var det ikke i 1520-årene det ble pålagt ved lov at adelige i Danmark-Norge skulle anta slektsnavn?

[Gjest Tore H Vigerust]

Svar til Knut Fjogstad (nr. 62): litt søkt eksempel, synes jeg, siden jeg ikke har vært borte i slike personer. Men en får jo velge navneformer etter beste skjønn, synes bare det er viktig at leserne får vite hvorvidt et navn (slektsnavn) virkelig ble anvendt av den gjeldende personen, eller er oppfunnet senere.Til Per Lilje: Adelen i Danmark vedtok ved en av dets Herredager, om jeg husker rett så var det Odensemøtet i 1526, at adelen selv skulle ta seg faste navn. Vedtaket gjaldt ikke Norge, og vedtaket ble ikke innført av hele den danske adelen selv engang. Men slekter som Huitfeldt og Banner er eksempler på navne-nyskapninger umiddelbart etter vedtaket 1526.

[Gjest Knut Fjogstad]

Spørsmålet var kanskje til å misforståes - det dreide seg om tiden før ca. 1560 (ref.innlegg nr.57), men det er vel overveiede sannsynlig at eksempler ikke finnes.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, det måtte vel eventuelt dreie seg om barn, men vi har nesten ikke opplysninger om barn i norske adelsslekter før reformasjonen, med unntak av de adelsslektene som nevnes i slektsbøkene til Margareta Klausdotter, Anna Fickesdotter, Hans Brask. F eks i dansk adel finnes det opplysninger om barn allerede på 1400-tallet.

[Gjest Knut Fjogstad]

Takk for opplysende svar.Da bortfaller sålangt muligheten for eventuelle kjente med navnet Guldenlovii (Gyldeløve) før ca. 1560.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Takk for den siste replikken. Jeg var nemlig litt engstelig for at noen skulle spørre etter kildematerialet til slektsbøkene fra middelalderen av de tre nevnte forfatterne.

[Gjest knut fasting]

Og hva er kildematerialet til slektsbøkene fra middelalderen av de tre nevnte forfattern ?{; o} Knut F

[Gjest Tore H Vigerust]

Håndskrifter i Riksarkivet, Stockholm, særlig i serien Genealogica fra nr. 1 til 62. En vei å finne disse på, er ved hjelp av kilderegisteret i Äldre svenska frälsesläkter, bind I (1957-89), en annen er artikkelen om genealogier i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. De som virkelig er interessert, finner frem til denne litteraturen.

[Gjest knut fasting]

Hvorfor da engstelsen i 68 ?{; o} Knut F (bemerk ny hjelm)

[Gjest Tore H Vigerust]

Engstelsen knytter seg til det ras av spørsmål som vil komme i Brukerforumet, når norske slektsforskere oppdager hvilke opplysninger som gjemmer seg i de svenske senmiddelalderlige genealogiske forfatterskapene.

[Gjest André Martinsen]

Den følgende påstand forekommer såvel på private nettsteder som i aviser:«Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter (1475-1555), som hadde fem døtre; eller de har aner tilbake til den fornemme Rosensverd-slekten i Østfold. Dersom en slik familietilknytning dokumenteres, kan faktisk linjene trekkes tilbake til Karl den store av Frankrike (747-814) og hans far Pipin den lille.»Spørsmål: Er dette et faktum, og er det isåfall et faktum tuftet på Ingerd Ottesdatters slektstilhørighet/-opphav, og ikke på konkrete, personspesifikke belegg? Med andre ord: Mangler der en brikke mellom en yngre og en eldre del av ætten som Ingerd Ottesdatter tilhører?Jeg er ikke vel bevandret i middelalderhistoriske kilder, men mener å vite at kjennskapen til Ingerd Ottesdatters og hennes mann Nils Henriksens opphav er nokså begrenset. Så derfor: Hvordan begrunnes den ovennevnte påstand?Jeg takker på forhånd for svar og innspill, og mottar gjerne henvisninger til ordentlig informasjon (fortrinnsvis i digital form).A.M.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er ikke helt sikker på hvem som kom med den påstanden som er gjengitt, og hvor den først sto på trykk. Påstanden inneholder flere ulike ledd. Hvilket av dem (delpåstandene) har det høyest prioritet å få avklart ?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

'Det fåtall av norske familier som med rette kan hevde å nedstamme fra de norrøne konger og europeiske kongehus, er nesten uten unntak etterkommere av Ingerd Ottesdatter (1475-1555)' Dette var vel rådande fram til Geirr I. Leistad sin artikkel kring ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi, (NST 1986), der han påviste at Gjertrud (kona til riddaren Herr Otte Rømer) _ikkje_ kunne vera ei datter av Erling Vidkunnson (Giske/Bjarkøy). Sjå også dr. avhandlinga til Jo Rune Ugulen (2007) «...alle the knaber ther inde och sædescwenne...», denne finn du på nettet. Dessutan kan det vera greit å ha lest Ugulen sin gjennomgang av mellomalderkongar i norske ættetavler, denne finn du her Lenke . Rosensverd-ætta i Østfold kjenner eg lite til.