Gå til innhold
Arkivverket

[#16783] Har du funnet 'kjente' personer i dine aner ?


Gjest Jan Frode Johansen
 Del

Recommended Posts

Gjest knut fasting

Det var faktisk et forsøk på å gi en for vårt formål brukbar avgrensning av begrepet adel.Så får man ta standpunkt til innholdet av forslaget til avgrensning, hva enten det sitat: ......... som bringes til torgs (er) eget oppspinn kamuflert på annet nordisk språk, eller er det kun et uttrykk for ubevisst slendrian i måten å behandle andres tekst på. ....... sista slutt.Den siterte teksten finner du her Lenke{[; o]} Knut F

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Knut Fasting:Din lenke gir ingen umiddelbar forklaring på hvem som har forfattet teksten du har kommet med. Jeg kommer fram til en utdatert side om Adel hos kommunesammslutningen Österlen i det sydøstre Skåne. Hvem som har forfattet hva på denne kommunale siden fremgår ikke. Som litteraturreferanse er oppgitt: 'Märkvärdigheter rörande skånska adeln av J. C. Barfod. Skånska herrgårdar av H. H. von Schwerin'.Hvilket heller ikke er noen god litteraturreferanse, men ved litt hjelp av den svenske biliotekbasen LIBRIS skal dette bety:[1] Johan Christopher Georg Barfods (1753-1829) 'Märkvärdigheter rörande skånska adeln', et håndskrift som ble utgitt i Stockholm i 1847 etter forfatterens død, deretter med ny utgave i hhv 1925 og 1976.[2] Hans Hugold von Schwerins 'Skånska herrgårdar'. Et arbeid innen kusthistorie ved herregårder i Skåne utgitt 1932/1934.I sum betyr dette at du har støttet deg til hva en ukjent forfatter har ment, uten å vite hva slags bakgrunn denne må ha hatt for å kunne sammenfatte det han/hun har gjort, med unntak av referanse til foreldet litteratur, dels med andre faglige tilnærminger enn hva den kommunale forfatteren skriver om.Uansett kan vel dette vanskelig benyttes om norske forhold annet enn ved komparasjon (sammenligning). Og for å sammenligne må man jo ha noe å sammenligne med. Derfor trengs kunnskap om hva det norske historiske miljø mener om adelens oppkomst i Norge før pre-svenske (danske) forhold i Skåne kan trekkes inn.Nei, her er det ikke bare å debattere etter 'klipp og lim'-metoden om man skal komme noe videre. Men det er kanskje en annen diskusjon?mvh Are ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Jeg har datoen og stedet for et skifte i 1690. Er det mulig å få det oversatt/avskrift av det, da jeg ikke forstår skriften. I så fall hvem kan gjøre dette ? Det var rikfolk i Skien det dreide seg om. mvh Jan Frode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Are.I sum betyr det at jeg ikke har forsøkt å støtte meg på noe som helst.Jeg mener å ha fremlagt en tekst som gir en i praksis god avgrensning av adelsbegrepet.Det må da vel gå an å ta stilling til INNHOLDET slik det er fremsatt på et selvstendig grunnlag ?Kan du ikke gjøre forsøk på det ?{{[[; o}} Knut F

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Jeg prøver igjen fra starten av: Har du funnet 'kjente' personer i ditt slektstre-og hvordan oppdaget du det? mvh Jan Frode Johansen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er virkelig godt å få spørsmålet gjentatt. Svaret fra Stian i innlegg 89 er det mest besnærende hittil: han fant sin far i sitt slektstre, en person som for ham og hans familie er meget godt kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løkkebø

Etter å ha lest den ene debatten etter den andre har jeg bare lyst til å si: at dere gidder! Bruke så mye tid og krefter på sludder, vås og ørkesløse diskusjoner om ingenting som hverken leder framover eller andre veier......Må si jeg har mer sans for debatten om forholdene på Sørlandet eller andre debatter som dukker opp på Digitalarkivet fra tid til annen, som faktisk gir mye informasjon. Enten man arbeider med det aktuelle området eller ikke.Jaja, hodet lagt på blokka;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Bortsett fra den besnærende observasjonen jeg nevnte i mitt forrige innlegg, har jeg lagt merke til minst én interessant ting til: Til tross for at Jan Frode etterlyser landskjente personer (jf innlegg 1), så er det en rekke innlegg i diskusjonen her fra folk som *ikke* har - eller kanskje heller ikke *vil* ha kjente personer i slekta si. Jan Frode kunne også lekke litt mere om hvorfor han stiller dette spørsmålet (han er spurt tidligere men har ikke svart). Og som 'eier' av diskusjonen kunne han kanskje trekke en foreløpig konklusjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eide B

Til ElinTakk for henvisning til stoff som kan lede til noe mer når det gjelder slektsforskninn enn denne ørkesløse diskusjonen.Håper jeg kan få tak i det som du nevner. Vennlig hilsen IE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det er faktisk en del deltagere i denne diskusjonen som *har* opplyst om landskjente personer i sin slekt (undertegnede inkludert, innlegg 18). Derfor er viktig at disse bidragsyterne ikke dolkes i rykken av deltagere som mener vi ikke skal fokusere på kjentfolk i slekta, eller vil utvanne begrepet kjente personer. Til spørsmålet om Thulesius sine forfedre: disse omtales i Per Selands artikkel i NST (som jeg har referert til tidligere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Til Vigerust-110Bare synsing. Jeg prøver bare å snappe opp ideer-erfaringer og høre hvordan folk har opplevd dette. Hvordan de 'oppdaget' den 'kjente' om de hadde ledetråder eller at de plutselig fant vedkommende i kirkeboken. mvh Jan Frode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Dette er i grunnen eit emne eg for min del ville tykkje passar betre på ei news-gruppe, for eksempel no.fritid.slektsforsking.diverse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jo Rune Ugulen

Til det siste innlegget: Uavhengig av kor samd eller usamd ein måtte vera med det, er det vel i utgangspunktet nokså irrelevant med eit slikt innlegg. For det første, dersom ein ikkje er interessert i ein diskusjonstråd, er det absolutt enklaste å lata vera å lesa den. For det andre er det i alle fall særs lite konstruktivt å koma med eit innlegg som fortel kor lite interessant ein tykkjer denne diskusjonen er -- det er i beste fall tåpeleg. For det tredje er det berre redaktøren av debattforumet som kan setja strek over ein diskusjonstråd.Dermed: Lat folk diskutera det dei vil i kor mange trådar dei vil. Dersom ein ikkje finn det særleg interessant, så ikkje les dei. Og ha i det minste såpass respekt for andre og det faktum at einkvan kan synest noko er interessant, som du (dette _du_ er retta til alle som les det) tykkjer er komplett uinteressant og det som verre er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan ta opp tråden fra innlegg 113 jf. mitt siste innlegg, og forklare hvordan *jeg* fant ut at jeg ættet fra en landskjent person (som ble navngitt i innlegg 18 som Lars Hågå): kunnskapen i den nærmeste familien / slekten om avstamning fra Lars Hågå var aldri glemt, men overlevert muntlig i ledd etter ledd, inntil min farfar tok det frem igjen ved hjelp av alt relevant skriftlig kildemateriale (særlig skiftebrev). Altså ikke en *ny* oppdagelse som følge av slektsforskning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Frode Johansen

Takk for innlegget Vigerust. Dert er det som gjør det så spennende at ting kan ha blitt fortalt men når en sjekker er det ikke alltid slik historien var. mvh Jan Frode

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest knut fasting

Are skriver:Nei, her er det ikke bare å debattere etter 'klipp og lim'-metoden om man skal komme noe videre.Det var da artig at du avviser 'Klipp og lim'-metodend i dabatter. Rammer ikke dette hele den tradisjonelle arbeidsmetoden innen historiefaget, som nettopp går ut på å 'ikle sine argumenter kildehenvisninger' i form av 'Klippe og lime'-metoden ?I dagens digitale internettverden finner man jo alle kilder til sitater ved å søke på den aktuelle teksten !Er så internett mindre troverdig sammenlignet med kilder i trykte kilder?; ; o} Knut F

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

DWH (46): Da må jeg jo nevne ILLUSTRET BIOGRAFISK LEKSIKON fra 1920. der står min Tippoldefar Oberst NICOLAUS MAGNUS WIDERBERG, [...] Han er jo ikke veldig kjent men ble i sin tid tilbudt å bli Kong HAAKON.7 adjutant ved ilandstigningen i 1905.DTH: Nå var det altså oberst Per Nissen og kommandør Karl F.G. Dawes som ble kong Haakons første adjutanter og som møtte ham i Oslofjorden da Haakon gikk om bord i Heimdal. Muligens du kunne maile meg i stedet (dagtho@yahoo.com), for dette er vel ikke så veldig relevant for forumet, men hvilken kilde er det som påstår at Widerberg var aktuell som adjutant i 1905, og hvorfor ble hans kandidatur i tilfelle forkastet?Jeg formoder at Nicolaus Magnus Widerberg var sønn av oberst Nicolai Magnus Widerberg (f.1838) (?).Dag T. Hoelseth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Til innlegg nr.: 118:Hvis man skulle 'klippe og lime' fra hint og hine uten å sette det som 'hentes i anførselstegn' med tilhørende kildeangivelse, ville jo en konstruktiv diskusjon bli umuliggjordt.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Jan Frode Johansen får mange mail nå - og det kommer i hvertfall en til når Knut F. får svaret.Men tilbake til siste innlegg. Det er dette med duplikat søketreff - ingen søkemaskin vet f.eks. at det f.eks. er en av søketreffene som er den rette 'avskrift av den rette kilden'.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.