[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494

[Gjest Tore H Vigerust]

Navnene i det svenske diplomet (innlegget ovenfor) må være Tord Matsson (Matssønnenes ætt), Christiern Torbjørnsson (Bratt), Jøns Hallandsfar (?), Olav Jonsson, Anders Hansson [væpner], osv.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (168) om borgermester Knut Orm i Horsens.I Anders Thiset: Danske adelige Sigiller fra det XV, XVI og XVII Aarhundrede, København 1905, side 6 (tekst) og blansje BXI 1 (tegning) er seglet til borgermester Knut Worm i Horsens vist.Orm og Worm får vi tro er brukt om hverandre - se innleggene (58), (67), (68), (144) og (162) for andre eksempeler.Seglmerket er fra 7.5.1468. Thiset klassifiserte motivet som ''Lindorm (?)''. Det kan vise to dyr (?) - det ene over det andre. Det nederste er nok en linnorm. Hva det øverste forestiller er nok mer uvisst.Thisets bok omhandler adelige segl, men han forteller ikke hvorfor han anser Knut Worm som adelig. Vi kan her ha den eldste kilde om en adelig Orm.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (12) om Orm Håkonson.Dansk Adels Aarbog (1907, side 332 med referanse til Erslev Kr: Repertorium Diplomaticum regni Danci Mediævalis, bind II 1401-50, København, 1906) fører altså en Orm Håkonson som en mulig ættefar for Orm Erikson og Erik Ormson, men med et spørsmålstegn etter. Han er kjent i et dokument fra 17.6.1425 i Varbjerg i Danmark. Orm Håkonsen er her nevnt som ett av mange vitner i en lang opplisting (Erslev, 1906, side 352).Seglet til Orm Håkonson fra 17.6.1425 er vist hos Anders Thiset: Danske adelige Sigiller fra det XV, XVI og XVII Aarhundrede, København 1905, side 114 (tekst) og plansje M79 (figur). Det er av Thiset klassifisert som ubestemmelig. Det er heller ikke så lett å forklare! Det er en slags boks med åpent i midten. Så er det noe som stikker ut til sidene øverst.Det er så langt jeg kan se, ikke noe som tyder på at det kan ha vist ormer eller linnormer. Med god fantasi og i troen på at seglmerket er delvis ødelagt kan en kanskje ikke se helt bort fra at det likner Erik Ormson segl - med to ormer der ormene er i halvsirkler og krysser hverandre ved hodet og halen. Slik seglet er hos Thiset kan vi nok ikke bruke det til noe. Om vi skal bruke seglet, må vi finne en eldre og bedre avtegning.Thiset har altså regnet dette som et adelig seglmerke.

[Gjest Karin Romstad]

Kanskje noen har tilgang til 'Thottske samlinger, gjelder side 1279 av 1543, slik at den kan gjengis i sin helhet. Jeg har bare lest utdrag i en artikkel i Hardanger 1930-1935' Kven var Gyrid på Århus i Kvam n. 1587? Gjelder Ingrid Orm og Ivar på Onarheim sine ættlinger.' Utdraget lyder 'hustru Ingrid Ormsdotter ' 'var det det regnet skylderbaandet dem imellem, at orm, fader hustru Ingerids, og Gunhild, moder at Iver paa ,var sammødre syskende,end paa den anden side fantes sanneligen, at modermoder Jørgens og Sveins var Ivar paa Onarheims frillesyster' ' Ransagede vi da granngiveligen, og fantes det da saa, at hustru Ingerid Ormsdatters broder ung Ivar skulde tage arv allan efter Ivar på Onarheim,baade i løse og faste,end Jørgen og Sven,forskrevne Ivars frillesyster egte dottersønner' Står det noe mer og hvem var tilstede?

[Gjest arne kvitrud]

Kan det være Thott samlinger nummer 1279 du er på jakt etter? I såfall er det lagt ut på internett her: http://digitalarkivet.uib.no/DA/dombok.htm - En dombog med adskillige norske Dommer fra det XVI Seculo, Bergens Sager især angaaende. Thotts Samlinger 1279 fol. i Københavns Kongelige Bibliotek.

[Gjest Karin Romstad@hotmail.com]

Hei, hadde jeg kunnet lese denne type skrift, er det også andre dokumenter jeg kunne lest. Det finnes gamle dokumenter oppbevart på gårdene, som ligger trygt bevart i pengeskapene. Men i en Herredagsdom av 29.07 1622, skal det være sagt at Ola Gunnarson selde til væpnar Orm Erikson (Orm) og hustru Astri Ormsdatter Hanna gard. Tidsmessig kan dette passe med en Olaf Gunnarson på Utne. (Ref. Ættarbok for Udlesvang ved AAM.K. BU.1936) Etterkommerne etter Eirik Orning eide i Utne.

[Gjest Karin Romstad]

Det er snart jul og jeg rydder, og da fant jeg igjen denne ref. 1554 Erik Ormson fikk betaling for tømmer til svalene på kirken. Regnskap Stavanger domkirke 1554-1556. Det finnes også en Hermund Ormson, n. som eier i Djønno, Kinsarvik, som kan være far til den Erik Hermundson, som oppprinnelig eide i Fjæra, Skånevik/Etne.Vedk. Dale i Karmsund. Oluf Torbjørnson, Sandvin eide i 1615 4 vetter korn i Dall i Karmsund i Eriks bruk. Han eide også i Høyenes paa Skudesnes, 2 1/2 voger korn i Steffan sitt bruk. Ref. Fortegnellse paa oddelsgods udi Hardanger lehn Anno 1615. Når det gjelder den Arnbjørn Mikkelsen, lurer jeg på om faren kan være en Mikkel Sæbjørnson. En kan vel ikke utelukke at Gudrun Sæbjørnsdatter Randa/Måge har hatt søsken?

[Gjest arne kvitrud]

En ny svenske - Håcken Orm fra 21.5.1531 (Lenke ): ''Riddaren Axel Ugorp, hövitsman på Sölvesborgs slott, tilldömer Växjö domkyrka på sysslomannen herr Håcken Orms framställning en gård i Ronneby, vilken sedan länge varit pantsatt till domkyrkan av en präst Olof för 200 mark danska, såsom de öppna beseglade brev utvisade, vilka domkyrkan hade på samma gård.''

[Gjest Tore H Vigerust]

Morten Orm er strandsitter i Lysekil 1587 (Genealogen 1/2005, s. 14).

[Gjest Terje Aarland]

I boken 'Sunnhordlandslekter' står det ganske mye om Orm-slekten. Der står det bl.a.:'Denne slekt tok sitt navn efter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig (vebnere). I sitt våben hadde slekten 2 slanger formet som en O. Den første kjente var:Orm eriksen Stavanger. Han var lagrettsmann i Ryfylke 1490 og borger i Stavanger fra 1497. Han kjøpte 1510 gården Hana (Hanegård) i Høiland Skibrede. I 1518 gjorde bønder i Ryfylke og Hordaland oprør på Bjelkerø-tinget i Bergensleden på grunn av de tunge skatter. En Jon Eilivsen, som bøndene sendte til kongen for å klage på skatten, blev fanget og satt i tårnet på Bergenhus. Han angav Orm som leder av opprøret, og lensherren på Bergenhus, Jørgen Hansen (skriver), sendte en ekspedisjon til Stavanger for å gripe ham. Orm ble tatt til Bergen og henrettet i 1521.....osv.'Jeg tror at boken Sunnhordlandslekter fortsatt er tilgjengelig på bibl. Der står det mye om disse slektene. Det skal også ha stått noe i Aftenpostens sitt magasin i 1939 om en annen slektsgren av disse.

[Gjest Karin Romstad]

Jeg tar med denne kildeopplysningen siden jeg har den for hånd. Gjelder Erik Orm sønn av Orm Eriksen og Astrid. I 1555 paaregnedes han selvanden paa et Tog til Vesterhavet:Galtungernes ældste Historie indtil 1660 ved O. Olafsen. Hardanger Tidsskrift. Aargangen 1910Det samme har Anton Espeland: Skottene i Hordaland og Rogaland Fra aar 1500-1800. Utgitt av Historielaget i Hardanger. Tillagsskrift 1921.'Erik Orm som i 1555 selvannen skulde være med paa togt i Nordsjøen med folk og skibe, er muligens skibshøvedsmann, med kildehenvisning N.R.R I s.179'

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Hustru Kirsten Thostensdatter og hennes sønn Erik Eriksen. I en sak dat. Bergen 31 juli 1590,hvor erl. og velb. Otte Thomasen til Vatne hadde stevnet hustru Elin Eriksdatter til Kjærland på hennes og hennes sønners vegne (Mats, Gaute, Erik og Sverke Jonsøner) og tiltalt dem på vegne av sin hustru fru Anna Eriksdatter vedk. arv framkommer det følgende:Sitat ' dan hans hustrues Farmoder Hustru Kirsten Thostensdr.døde for Nogen tid siden efter hendes Søns Erik Eriksøns Død, havde dennes Datter Fru Anna intet faaet i Arv efter Farmoderen, medens hendes Døtre Hustru Elline og hustru Anna toge al Arven. Han satte derfor i Rette, om ikke hans Hustru som er Broderdatter av Hustru Ellin maatte komme til løsen i det Gods, der faldt efter Hustru Kirsten Thorstensdr, og begjærede Forlig eller Dom. Hustru Elin og hendes Søn Erik svarede hertil.....(viser til et forlik av 26.09.1589 gjelder noen sagmøller Fuglesalt)...... Angaaende Løsningen av Godset begjærede Hustru Elin paa egne og Børns vegne at indgaa en venlig Forligelse med med Otte Thamessøn, idet hun dog beklagede sig over , at hendes broder Erik Eriksen for ngle Aar siden havde solgtnoget odelsgods, kaldet Brunlag Gods, omtr. 5 1/2 Løbs Leie, hvoraf Hustru Ellin tilkom 1/4, hvorfor hun paastod Vederlag af Otte Thammesen paa hans Hustrues Vegne. Dertil svarede Otte, at hans hustrues Fader ikke havde solgt mere end 2 Gaarde, deraf nemlig Rud og Skrabestad, hvorfor Hustru Elin og hendes Medarvinger igjen fik til Vederlag en jod i Hardanger, kaldet Eide i Eidsfjord. Sitat slutt. Det ble inngått et forlik mht odelsløsning. Otte Thommasen fikk på vegne av sin hustru, som arv etter sin farmor, Vatne i Mandal, der renter to huder, og Frillestad i Nenes len, renter årlig 2 huder. Ref. Meddelelser fra Det Norske rigsarkiv. Andet Bind. Kap. Bidrag til den norske Adels historie ( mat for mons hvis interesse for adel på Vestlandet)

[Gjest Karin Romstad]

I en sak fra Bergen datert 26.Sept.1589 mellom Erik Otteson og Elin Eriksdotter på Valvatna nevnes makeskifter og noen eiendommer som ikke er nevnt i forliket mellom Erik Orm til Vatne og Trond Benkestokk til Meløy vedk. Smørsgodset, 11.08.1557.(DN XXI nr.1062). Ref. Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599.Her framgår det at Hustru Kirsten Torsteinsdatter ga sin sønnedatter Anna som var gift med Otte Thomassen et gavebrev på Valvatne,1 1/2 pd.sm.1 hud, Almossen 1/2 lp.Litlabø 1/2 lp.,alle på Stord. Men det har vært forlik og bytte dem imellom før om Sædt og Valvatna, som Otte ikke ville holde. Det skrives Sædt og kan vel knapt være Søe i Oppdal?. Fuglesalt er nevnt. I 1589 inngås det forlik om at Hustru Kirstine Torsteinsdatters gavebrev skulle stå ved makt. Otte Tomassen lovde som han før hadde gjort, med det første og innløse Vatne, Frillestad og Kossekov, som hans hustrus far sal. Erik Erikson hadde utsatt, 'saa det kunde komme begge Søstrene' og deres arvinger til skifte, da det er deres mødrene Gods, mens Otte skal beholde Sædt, 1/2 mannsverk, når han har innløst det fra Hustru Elin, som derimot skal beholde 'Østvold på Jeigeren i Samme (Some) Sogn i Ottens (Jaatuns)skiprede,som er et mannsverk. Dessuten lovet hustru Elin å flytte fra Valvatn 'nestkommende Faredag om Vaaren.(Hun flytter til Kjærland) Otte skulle beholde Sagmøllen på Fuglesalt, og betale en årlig leie for Elin sin part.Kirstin Thorstensdatter og Erik Ormson, hadde altså tre barn, Erik, Elin og Anna.Erik Erik gift med Magdalena Kristoffersdatter, far til Anna gift med Otte Tomassen.Anna Eriksdatter var gift med superintendenten i Stavanger Jon GuttormsenElin Eriksdatter var gift med Jon Gauteson til Sveen. (På godt norsk Sveio)

[Gjest Tore H Vigerust]

Alt dette er kjent stoff, Karin.

[Gjest Karin Romstad]

Ja, det er det for noen, men ikke for alle, jf. andre tema og slektstavler på nett. Jeg synest det er ryddig å ha med disse ref. under dette temaet. Hvorvidt det er riktig å legge inn ref. før 1500 vedk. feks Brunlagods er en annen sak. Men det er jo helt klart at enkelte av disse eiendommene må komme gjennom gjennom de gamle Agaættene. (Kanskje Sigrid Nicualsdatter?) Men hvilke andre eiendommer enn Rud og Skrabestad inngår i Brunla gods?

[Gjest Karin Romstad]

Til 240 Eks. De 10 tønnene korn i Aga. (I tillegg fikk Hartvig Krummedike en gave fra sin ektefelle på jord i Bleie, Ullensvang, som jeg ikke tror er beslaglagt jord)Beslektede tema: Huseby Brunla [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=26905&sok=Karin+Romstad&startnr=&antall=&spraak=&nr=12&antinnlegg=19#anker>Lenke Tema 12052 Biskop i Stavanger Jon Guttormsen, far til Svale og Magdalena.

[Gjest arne kvitrud]

For å ha det meste om Orm på ett sted legger jeg inn et par seglmerker.Seglmerket til Erik Ormson blant annet 6.4.1535, er i henhold til en avtegning i Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen som følger:

[Gjest arne kvitrud]

Seglmerket til Anne Eriksdatter Orm er etter min avtegning fra Klevenfeldt Terkel: Segl fra Norge, Håndskriftssamlingen I, Samlinger 67 II, diverse våpen nr 93, Rigsarkivet i København - som følger:

[Gjest Karin Romstad]

Til 239Litt mer kjent stoff til Tore, men i kronologisk rekkefølge til innlegg 238.06.06.1578 Brev til Vincent Juel fra Kongen. Gjelder de to svogrene Erik Erikson og Jon Hår gift med døtrene til Kristoffer Trondson som hadde kausjonert for sin svoger Torbjørn Ollsen som var fogd i Sunnhordland, 'for en stoer summa pendinge hand bleff schyldig i regneschaff'. De hadde derfor pantsatt noe av sitt gods til Vincets Juel, lensherre på Bergenshus 1571-1574. Asgaut Steinens regner med at Erik Eriksen løser inn igjen noe av godset fra Vincent Juel (død 1579) eller arvingene, etter pålegg fra kongen til Vincent Jul.Anna Vincentdatter giftet seg med Christoffer Svale. (Christoffer Svale til Hatteberg 1562, Ref. Tore Hermundsen)(Ref. NHD Bergen 7 juli 1599 Saken gjelder Fru Adelus Benkestok til Hananger og velb. Age Bjelke til Austråt som tiltalte både ham og hennes medarvinger for Hatteberg i Kvinnherad, som jomfru Magdalena hadde gitt til jomfru Anna Vincentdatter, som hun hevdet var falt i utarv fra Benkestokkene)Oppsummering. Hvilket jordegods disse svogrene Erik Eriksen og Jon Hård har pantsatt og solgt for å dekke svogeren Torbjørn Olafson sitt underslag vites ikke, Asgaut Steinnes regner med at det er utlagt til høyeste markedspris. Ref. NSHT XV III 1962. Nokre Galtung -problem av Asgaut Steinnes.Vedk. Clementnavnet, jf 252 fra et Hardanger perspektiv må det evnetuelt knyttes til Tønnes Clausson som eide i Aga, sannsynligvis far til Hilleborg (evt. etterkommer av Krafse?) og Clemens Tønnesen som solgte jorden sin i Vik i Jondal.Inn i dette eiendomskomplekset, skal det i tillegg til de nevnte slekter, flettes inn Bagge, slekten til Sæbjørn Toreson Talgje/Randa, slekten til Jens Torgilsen Aga osv. Men det får ligge, siden denne debattsiden åpenbart er opprettet av menn for menn, et tema for hvert navn (en ting om gangen, to eller flere ting på en gang blir som kjent fort uoversiktlig for en mann)

[Gjest arne kvitrud]

Flere segl - seglet til Erik Erikson - jamfør innlegg (1) mm. Seglavtegningen er fra Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet, og er fra 15.1.1462.

[Gjest arne kvitrud]

Videre Ivar Vikingsons segl fra 3.3.1438 - også fra Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet:

[Gjest arne kvitrud]

Så var det Orm Ivarsons segl fra 6.8.1466 - også fra Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet:

[Gjest arne kvitrud]

Så var det Eline Eriksdatters til Kierrelands segl fra 31.7.1590 - fra Kildeskriftavdelingen ved Riksarkivet:

[Gjest arne kvitrud]

Så er det seglet til borgermester Knut Worm i Horsens fra 7.5.1468. Det er fra Anders Thiset: Danske adelige Sigiller fra det XV, XVI og XVII Aarhundrede, København 1905, blansje BXI 1:

[Gjest arne kvitrud]

Videre seglet til Orm Håkonson fra 17.6.1425 fra Anders Thiset: Danske adelige Sigiller fra det XV, XVI og XVII Aarhundrede, København 1905, plansje M79: