[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494

[Gjest arne kvitrud]

Fortsatt på jakt etter Torstein (3).Vi bør selvfølgelig også ta med de to setegårdene fra 15.9.1573: Otte Tommasson skrev seg til Vatne og Eline Eriksdatter til Kjærland.Vatne på Stord kjenner vi fra avtalen i 1557 (DN XXI nr 1062). Vi kan ikke bruke det til å si noe mer om Orm-familien.Gårdsnavnet Kjærland finnes i Granvin og Kvinnherad (etter Oluf Rygh: Norske Gaardnavne - internett). Kjærland er ikke kjent fra avtalen i 1557, og må ha et annet opphav. 12.5.1399 i Skien (DN II nr 559) kunngjør sysselmannen Greip Ivarson på Færøyene at han til sin frende Herr Gaute Eirikson har pantsatt sine eiendommer i Hatteberg i Skåle Sogn og Hausar i Kinsarviks sogn. Videre overdrar han Herr Gaute Eirikson sin rett til gårdene Aga, Jåstad og Kæraland. Keralandh ligger i Skala kirkesokn. Kæraland i 1399 kan vel det som i 1573 omtales som Kjærland.Om vi så tar for oss de fire andre gårdene fra 1399 (1-4):1) Greip Ivarson og Hatteberg (Rosendal) har vi vært innom før - i innlegg (79), (86), (89) og (90). Finnes det så noen linje fra Gaute Erikson til Jon Gauteson til Sveen (Eline Eriksdatter Orms ektefelle) eller Erik Ormson/Kirstine Torsteinsdatter?2) Etter Oluf Rygh (Norske Gaardnavne – internettversjon) så er Hausar (Hauso?) det samme som Hause i Kinsarvik eller Hause i Granvin. Rygh har også henvisning til DN - Munkeliv klosters jordebøker. Oppslag der kan jeg ikke se gir annet enn at Munkeliv kloster eide i gården(e). Se også innlegg (140).3) For Jåstad i Ullensvang gir Rygh ikke henvisning til yngre kilder. Med søk i DN fant jeg heller ikke flere.4) Etter 1399 har jeg funnet Aga omtalt:a) 17.4.1497 (DN XXI nr 672) bodde Hans Marteinson på Aga. Det sier ikke noe om eiendomsforholdene på Aga – jamfør innlegg (102, 116 og 118).b) 19.10.1557 (DN XXI nr 1063) viser vel til at Halsnøy kloster eide i Aga – jamfør innlegg (99).c) 21.3.1436 (DN VI nr 463) i Ullensvang var det et makeskifte der Torald Bergulfson fikk 20 månedsmatabol i Aske og 2,5 månedsmatabol i Vaula, mot en del av Aga i Ullensvang.d) 2.6.1558 (DN VI nr 791). Det vises her til at Aga i Hardanger i 1436 ble makeskiftet mot Ask på Moster(øy) i Ryfylke. I 1521 ble retten til Ask delt mellom Gislaug Svensdotter og Gro Gunstensdotter. I 1558 møtte Jon Guttormson (gift med Anna Eriksdatter Orm) i ombud for Simon Tollefson og Peder Rewlszonn, mot Sven på Bjerkreim om gården Ask. Jon Guttormson viste fram makeskiftebrevet fra 1436, mens Svein framviste dommen fra 1521. Svein vant saken. En kan her i utgangspunktet se for seg noen av aktørene som mulige arvinger etter Gaute Erikson. I vår sammenheng må det være rett å stille spørsmålet om hvorfor Jon Guttormson tok på seg denne oppgaven – kan det ha vært for egne eller konas slektninger? Gislaug Sveinsdatter og Ask har vi vært innom før i forbindelse med biskop Hoskuld Hoskuldson – se innlegg (74) punkt iii).Det er påfallende at vi kan knytte Eline Eriksdatter og Jon Guttormson mot to av de fem gårdene fra 1399 – rett nok på ulikt vis, men foreløpig får vi vel bare observere...

[Gjest Arne Kvitrud]

Fortsatt på jakt etter Torstein (4)30.9.1589 (Meddelelser fra det norsk Rigsarkiv, bind II, side 130) ble det gjort en avtale mellom Eline Eriksdatter (Orm) til Valvatne og Otte Tommason til Vatne (gift med Anna Eriksdatter Orm). Av det de bli enige om, var den nordre sjøstuen på Bryggen i Holmedal.Er det noen som vet noe mer om denne eiendommen, og hvilken Holmedal det er snakk om?

[Gjest Karin Romstad]

Holmedalen er nevnt flere ganger. F.eks. 1570 DN VI nr. 805: Skifte etter Trond Benkestokk.y 'Homedall'. Trond Benkestokk hadde eiet grunn både på den søndre og nordre side. 1570 NM I s. 383: Dagboksopptegnelse(AP)'Holmedal'. Strid om et jordstykke, som etter dokumenter tilhørte Kappen. (Gard og grunn i Bergen i Middelalderen v/ Bernt Lorentzen)Vedk. Eidfjord? Anno domini M cd xcvij gaf Ingelbricht Thorerson vj mamathb j Brødro jod j Læghræ till ewerderligher eigno (DN b.XV s. 105, nr. 128, dato ca 1500, Bergen). Nedre Lægreid(prestegården) var mensalgods(prestebordsgods), og skal være nevnt i Stavanger Stiftsbok ca. 1614,'Grågåsa'Vedk. I Ledingen av Stavanger by i perioden 1617-1640, nevnes en Peder Ormsen og en Halde Pederson. Finnes det flere opplysninger om disse? Kan Anned være lik Arnvid?(Torgiersen)

[Gjest arne kvitrud]

Fortsatt på jakt etter Torstein (5)16.2.1609 i Horneland (Meddelelser fra det norsk Rigsarkiv, bind II, side 103f) var det skifte etter avdøde Jon Gauteson til Sveen og Elin Orm til Lokne. Det er en lang opplisting av jordegods som ble fordelt. Eline var da død. De delte da Sveen, Hagim i Strand, Eritsvåg i Fjellberg, Falkvor på Jæren, Lura på Sandnes, Hokle i Findås, Håland i Opdal, Ameland i Oppdal, Haga på Sola, Brandvik i Sønderhuglen, Østvold på Jæren, Kjerrland i Kvinnherrad, Lokne i Findås, Nes på Jæren, Stølle i Skåre sokn i Vågsbygd og Håland i Vikedal. Vi får også vite at Elin Orm hadde pantsatt Vestergårde ved Lindesnes og Vetterleffuen på Bryggen i Bergen. Noen av eiendommene kjenner vi fra avtalen i 1557. Noen av eiendommene har nok kommet fra Jon Gauteson. Siden Jon Gauteson var hordalending, kan vi nok med en viss rimelighet gå ut fra at eiendommer utenfor Hordaland kom fra Erik Ormson og Kirstine Tosteinsdatter. Eiendommene i Hordaland blir mer problematiske, og må behandles hver for seg.Om vi deler jakten opp i mindre etapper og starter i Agder – med håp om hjelp fra våre Agder-spesialister:a) Vestergårde ved Lindesnes. Hos Oluf Ryghs Norske Gaardnavne er det en Vestgaarden i Bjelland sokn i Lister og Mandals amt. Er det rett gård, og vet vi noe om eldre eiere?b) Stølle i Skåre sokn i Vågsbygd. Vi har her en stevning fra 4.12.1609 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen, kronologisk regestesamling 1609 – innlånt dokument). Oluf Frikstved stevnet Erik Jonson til Brandvik (Elin Orms sønn) om sin odelsjord Støle i Skaare sokn og skipreide, som Erik har. Erik og hans far har holdt ham fra hans odelsgods. Erik Jonson stevnes derfor til å møte på Stavanger Rådstue førstkommende Bottolfsdag med sin brev på Støle. Dokumentet er tinglyst på ’’Seorey’’ tingstue i 1610.En kan tolke dette som at Oluf Frikstved mente at Eline Orm ikke hadde noen rett til Støle eller bare retten til deler av gården. En kan også i utgangspunktet se på Oluf Frikstved som en slektning.Vet vi noe mer om Støle, eventuelt eldre kilder som sier noe? Noe om Oluf Frikstveds slekt?I utgangspunktet er dette eiendeler som kan ha kommet fra Kirstine Torsteinsdatter og Erik Ormson.

[Gjest arne kvitrud]

Viser til innlegg (202) og (203) om den nordre sjøstuen på bygården Holmedalen i Bergen.Lorentzen Bernt: Gård og grunn i Bergen i middelalderen, Det Hanseatiske Museums Skrifter nr 16, Bergen, 1952 har flere opplysninger om Holmedal på side 243. Holmedal er omtalt i 1309, 1317 og 1333. Videre anføres:Bård Dies eide i Holmedal i Bryggen i 1374 (viser til DN XV nr 29). Oppslag i DN viser at Sigurd Kolbeinson har kjøpt i Holmedal i Bryggen til tross for bestemmelsen om kongens forkjøpsrett. Dette kan tilsvare Elin Orms eiendom i 1609?I 1375 er Holmedal omtalt i Arnoldus Pales testament (viser til Bruns d.L.B. side 21)I 1460 ble en andel i Holmedal solgt fra firmaet – Hanseatene? (viser til Bruns d.L.B. side 105).I 1518-22 er Holmedal omtalt flere ganger i Norske Regnskaper og Jordebøker.I 1570 (viser til DN VI nr 805) der Holmedal er med i skiftet etter Trond Benkestokk. Han eide i søndre og nordre side. Oppslag i DN viser at det var Jon og Tord Benkestokk som arvet dette.I 1570 (viser til Norsk Magasin I side 383 – Absalon Pedersønns dagbok) var det strid om et jordestykke som tilhørte Kappen. Oppslag i NM I side 282-283 forteller at Absalon Pederson hadde en sak mot Jon og Tord Benkestokk. Domkapitelet i Bergen eide halve Holmedal. Fem grunneiere på den søndre delen av Holmedal er listet. Jon og Tord Benkestokk samt domkapitelet i Bergen var nok da eiere av den nordre delen av Holmedal.At vi finner både Benkestokk-ene og Orm i samme gården kunne ha vist tilbake til forliket i 1557 (DN XXI nr 1062), men jeg klarer ikke å lese det ut av dokumentet. Det kan være at Holmedal var en av de eiendommene som ble solgt eller pantsatt etter at Tord Benkestokk døde i 1587. Jon Gauteson og Elin Orm kan da ha vært blant kjøperne. I så fall kan vi ikke bruke Holmedal i vår sammenheng.

[Gjest Knut Fjogstad]

En orm medførte (også) tidligere i historien en tilleggelse av spesielle egenskaper. Kan det være så enkelt at man heller, for her å komme videre, bør se litt nøyere etter i de katolske skriftene.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

De katolske skriftene ! Kanskje heller de anti-katolske skriftene? Bøker om overtro, folketro, de såkalte norske svartebøker, og bøker om djevel og desligeste. Der finner du (over)troen på ormer. Slike bøker finnes det mange av, ikke minst (nå for tiden) på katolske steder.

[Gjest Karin Romstad]

Jeg slutter meg til rekken av utrolige utsagn i dette debattforumet, og lar meg provosere til å framsette en udokumentert påstand i tråd med sistnevntes beskrivelse; ...i slekt med er; Salamon Torgeir-Bengt_Amundson,fra Opedal, Ull. Ref. Norske svartebøkerHvem eier i Bygnes ca 1600, Ref. Stav. domkap. s. 313 og 319.?

[Gjest Knut Fjogstad]

Når det gjelder det siste spørsmålet så har jeg foreløpig problemer med å kunne underbygge hvem de(t) var. Har du Arne Kvitrud noe bidrag hertil?Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

For dem som ikke har boken i papirformat (Ref. Stav. domkap. s. 313 og 319), så finnes den her:LenkeMvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Til (210) - Nei, jeg tror ikke det!

[Gjest arne kvitrud]

St.88]. Wester- og Østergarde 1612. Gaarde 1619. Westre og Østre Gahre 1668. 1723.'’I Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617, Utgitt av Agder historielag, 1979 side 212 nummer 2050 finner vi at Lauritz Holst på Stalen (i innholdsfortegnelsen forklart som Staleim, Uppheim, Hordaland) i Bergenhus len eide 4 huder i Gaarde vestre omkring 1617.Er det noen som kan supplere med noe mer?

[Gjest arne kvitrud]

Her har maskinen av en eller annen grunn klippet innlegget mitt i to! Det samme skjedde da jeg første trykte på ''Legg innlegget på plass''. Jeg limte så inn teksten på ny, men i endelig utgave var fortsatt begynnelsen borte! Den liker kanskje ikke sitatet fra Rygh? Så jeg får prøve på nytt, men en linke i stedet for teksten!

[Gjest arne kvitrud]

Til (204) om Vestergårde ved LindesnesJeg har på e-post fått opplyst at Vestergårde kan være Vestre Gahre.Gahre er ett av flere gårdsnavn på tettstedet Spangereid som ligger på Lindesnes (Lindesnes er neset mellom Spangereid og 'Fyren').Olav Njerve skrev i 'Spangereid - folk i bygda gjennom tidene' (tre hefter/bøker med diverse avskrifter sortert på gårder) følgende om Gahre: Om skrivemåter: 1594 og 1619 Gårde (ellers samme som Rygh) og at 'dei alt tidlig skil mellom Wester og Øster Garde'. I 1638 skrevet Westergaarden. Jordebok 1620: eyer Lauritz Hollst paa Stalen i Bergenhus Lehn. Dokumentet 1594 kan vel være skattelisten der Aadne Gaarde skatter for full gård og Christen Garde er ført opp uten skatt.Det er det jeg har fått tilsendt.I internettutgaven av Oluf Rygh: Norske Gaardnavne finner jeg i tillegg om Gare: LenkeI Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617, Utgitt av Agder historielag, 1979 side 212 nummer 2050 finner vi at Lauritz Holst på Stalen (i innholdsfortegnelsen forklart som Staleim, Uppheim, Hordaland) i Bergenhus len eide 4 huder i Gaarde vestre omkring 1617.Er det noen som kan supplere med noe mer?

[Gjest Knut Fjogstad]

I Tingbøkene for Lister finnes mer ved bla. søk på Vester Gahre (Gare)LenkeMvh Knut

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 212 og 214: I den trykte odelsmanntallet for Agder 1624 er nok en o feillest som a, slik at det har stått «Stolen» (og ikke Stalen) i originalen, som er et gammelt navn for Stord. Dermed er det Laurits Nilsen Holst på Stord som er ført som eier av hele Vestre Gare i Spangereid, en gårdsidentifikasjon som framgår med all tydelighet av bokas register og som det ikke er noen grunn til å betvile. Laurits Holst var gift med enken Gro Jonsdatter (Dal) til Lokna, datter av Jon Gauteson. På skiftet etter ham i 1609 arvet Gro sammen med søsteren Margrete hele Vestre Gare på 4 huder, omtalt slik: «Dernæst en Jord ved Lindesnes, kaldes Vestergaarde, som aarlig giver 4 Huder i Landskyld og af sal. Hustru Elin Orm er udsat for 80 Dlr. til sal. Oluf Nilssøn i Kavig i Lister Len. Disse Gaarde undte Erik Jonssen, som nu er bedste mand for samme Gods, sine Søstre Grouff og Margrete Jonsdøtre at indløse til sig og sine Arvinger, forsaavidt hans egen, hans sal. Broder Sverke Jonssens og sal. Søsters Beritte Jonsdr.s Anpart angik». (Huitfeldt-Kaas i «Meddelelser fra det norske rigsarkiv» bd. 2, 1903, s. 103-106).Som jeg har vært inne på før er det viktig å differensiere mellom sitat/referat og tolkning. Man risikerer å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig når man velger å oppfatte og gjengi «Vestergaarde» som «Vestergårde» (innlegg 204). «Aa» i en tekst fra 1609 kan man ikke uten videre ta for gitt skal forstås som å, like ofte ble det benyttet for lang a, noe som utvilsomt er tilfellet akkurat her.

[Gjest Randi Rostrup]

Jeg må bare presisere: Opplysningen om eieren av Vestre Gare stammer fra Lister Lens odelsjordebok fra ca. 1617, ikke odelsmanntallet 1624. Disse to er publisert i samme bok.

[Gjest arne kvitrud]

Fortsatt på jakt etter Torstein (7) – fortsettelse med Eline Orms eiendeler på Sandnes:Falkvor på Jæren må vel være Falkår i det gamle Høyland herred, som nå er i Sandnes. Aurenes Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år 1500-1900, Høyland, 1952, side 133 har ikke noe mer. Jeg har heller ikke funnet noe ved søk i DN. Falkvor er heller ikke omtalt i odelsmanntallet i 1617 (Engen A (?) – heftet har ikke forfatternavn, men A Engen har lagt til en rettelse bakerst: Enn rigttigh jordeboegh och anntegnelsse paa alle dee odelss bønder som vdj Dallernne og Jederernne lehne boendis ehre, 1617, udatert stensil).Vet vi noe mer om eierne av Falkvår?

[Gjest Knut Fjogstad]

Sak nr. 111 i tingboka JÆREN OG DALANE 1613 (nr. 1)Bleff Tharalld Falkor tildømpt att bøde till kong: mays: ij mark søffl for vlydighied med forinndschab, inndenn monidzdag her epther att betalle.Mvh Knut

[Gjest Randi Rostrup]

Ad innlegg 218: Jo da, Folkvor i Høyland er visst med i odelsjordeboka fra 1617! «Fallquord» er ført først i Jåttå skipreide (RA, Danske Kancelli, Skap 9, Pakke 133 E). Eierne i 1617 er dessuten nevnt av Ola Aurenes i den bygdeboka du viser til (på side 133), og er også omtalt av Berge Velde i Ætt og Heim 1954, side 119-123 (men det han skriver der om eierne av Haga i Sola er ikke riktig).Odelsjordeboka 1617 er for Rogaland sortet pr. skipreide. Gårdene i Høyland prestegjeld fordeler seg på skipreidene Gand, Jåttå, Klepp og Høle. En forutsetning for å kunne bruke denne type primærkilder er at en har oversikt over den verdslige og geistlige administrative inndelingen på det tidspunktet en undersøker. Rogaland er ganske komplisert slik sett, fordi prestgjelds- og sognegrenser bare unntaksvis sammenfaller med skipreidegrensene. Skattematrikkelen 1647 som er trykt og lett tilgjengelig er grei som en første innføring, selv om det her finnes en del gårder som er feilidentifiserte i registeret, særlig gårder med like navn.

[Gjest arne kvitrud]

Til (218) og (220).Jeg har visst blingset litt!Under Jottan skipreide (referanse som i innlegg 218) er eierne i Fallquord:Tharaldt Falquor 1,5 pund kornHer Rasmus i Karmsund med sin medeier 1,5 pund kornAurenes (referanse som i innlegg 218) har noe om Tarald / Torkild Folkvår. Han er kjent som bonde på Folkvår i perioden 1603-35. Han hadde en ikke navngitt søster i 1624, og trolig barna Gunnar og Sven Folkvår.Velde (referanse som i innlegg 220, side 119) skriver at i 1624 eide Johannes Knutson på Hauge 1 pund korn i Folkvår. Hauge er her Hauge på Avaldsnes. Velde viser til denne eiendelen er arv fra Elin Eriksdatter Orm og Jon Gauteson.Det er da eiendelen til Tarald Folkvår som i tilfelle kan hjelpe oss bakover. Hans eiendel var i 1617 like stor som den som kom fra Elin Eriksdatter Orm. En mulig tolkning er at gården kan ha blitt delt i et arveskifte en gang i tiden, men foreløpig vet vi ikke nok. Tarald finnes i henhold til innholdsfortegnelsen hos Engen (?) ikke som eier av andre gårder i 1617. Ved en sjekk i bumerkene hos Sigleif Engen (Engen Sigleif: Bumerker og segl fra Rogaland) kan en i beste fall finne farens fornavn eller forbokstav?

[Gjest arne kvitrud]

Fortsatt på jakt etter Torstein (8) – fortsettelse med Eline Orms eiendeler på Sandnes:Lura på Sandnes – jamfør innlegg (204). I 1617 (odelsmanntallet i 1617 = Lenke) finner vi ikke Lura, men ødegården Rosseland under Lura. Erik Oudland var eier av 0,5 vett i Rosseland. Vi får tro at dette er eiendelen som kommer fra Elin Eriksdatter Orm og Jon Gauteson. Det er ikke flere eiere av Rossland.Aurenes Ola: Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år 1500-1900, Høyland, 1952, side 271 har ikke noe mer. Jeg har heller ikke funnet noe ved søk i DN.I lensregnskapene for 1615-16 finner vi stigtet som eier i tre bruk på Lura.

[Gjest Tore H Vigerust]

Arne, jeg jaktet også for en del år siden etter kilder om denne Torstein, uten å finne noe om han fra hans samtid, og slo meg til ro med det. Vi kan ikke gjøre noe når det mangler kilder.

[Gjest arne kvitrud]

Til (204)I 1570 (DN XV nr 734) makeskiftet Jon Gautessön til Sueye (Sveen?) bort odelsgården Setre i Opdal (i Tysnes) på 0,5 løper smør til Rasmus Thorstensson i Ferevåg (Opdal), mot hans gård Stølle i Skaar sokn på 8 spann Korn. Utgiverne av DN opplyser at dette er Stølle i Torvastad, men det kan vel neppe være en annen eiendom enn den som er omtalt 16.2.1609 (Meddelelser fra det norsk Rigsarkiv, bind II, side 103f)?Jon Gauteson opplyser at Setre er hans odel. Makeskiftet gjøres også uten samtykke fra hans kone/hustru. Setre er da neppe en eiendom som kommer fra Orm-familien. Jeg har søkt på Setre i Opdal i DN og hos Rygh, men uten å finne noe mer.

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Dale i Karmsund m.m.Brødrene Samson Ormson Tokheim i Odda og Ivar Ormson Ebne, Skånevik, sin part på 8 spann i 1617, overtas av Ivar Orm,s etterkommere.Vedk. Ingebjørg Fjæra, som i 1624 eier de 16 spann som Olav Arnbjørnson Hausken har i 1617. Jeg er usikker på om det tilhører henne eller hennes avdøde mann Lars Fjæra, som bl.a har felleseie med de ovennevnte brødrene i Espeland,Jondal. Jeg har samlet på stoff om Fjæra/Rullestad i mange år, men i.o.m. at det ikke er litteratur på dette, og det er eiere som kan spores til både, Hardanger, Voss og Kvam blir det mye puslespill.Det finnes mange saker i tingbøkene for Sunhordland, som kan relateres til Fjæra.I tingbok 3, finner en feks. at Ole Halldorson i Wagen hadde vært g. m. enken Karen Mikkelsdatter som 'iche hadde mer adelsgod end 1 pund sm og 1 saueskinn årlig å oppebære i Indreness', som de begge hadde kjøpt til ham etter kjøpebrev av Ingebjørg Arvuesdatter. Han giftet seg 2 g. m. Magdalena Larsdatter Fjæra. (Hun giftet seg 2 g. m. Jon Wierson Fjæra. I tillegg er det delvis ikke kjente etterkommere etter datteren Brita Larsdatter Fjær, Holmedalen. I gards-og ættesoga for Skånevik står det at hun trolig ikke har barn, men hun er iallefall svigermot til Knut på Håra i Røldal.(Sunhord. t.b. nr. 7)Men interessant er det at, at Axel Mowatt,s hustru har odel på en 1/2 lp.sm. i Fjæra og 1 sp.i Rullestad (Sunnhord. t.b. A 14 fra 1668, sak 26 b) Vedk. Gregorius , n. på Dale i 1603 og 1617. Det er nærliggende å tro at han må nedstamme fra sir Gregorius Ivarsson, n. i Shetland Documents 1195-1579, nr.39, dat. Melby in Sandness, 24 november 1509. A docket in Danish states 23 October 1609, desposited and delivered at the court of Thousznes'. Det er ikke så mange med dette navnet å velge mellom, og det peker mot Vaage i Onarheim Sogn i Tysnes, hvor Gregorius Oluffson er n. som vitne i en sak mellom Anders Larsson på Anuglo og Jens Knudsen på vegne av erlig og welbiurdig Vincentz Bildt.(Gjaldt Anuglo, Stord) (NHD 1 R.IV-VI, V 174) Om han er den samme som Gregorius paa Reve i Klep (V 242 og 245), vet jeg ikke, kjenner ikke våpen/segl til noen av de to nevnte herrer.(N.H.D.dombøger 1.R IV -VI REG.V 242 og 245)I et svensk diplom, nr. 39877, utferdet 11.04.1525 er Guttorm Nilsson, lag mann i Bergen nevnt sammen med Tord Matsson, Kristian 'Jorborssøn', Jons 'hattessffaar', Olof Jonsson og 'handers Hansson, rådmann dasammastades.' Gjaldt riddar Vincent'långa'(Lunge) og fru Ingegerd Ottesdatter, herr Nils 'Henderssons' etterlevende, uti riddar Ture Jonssons tid.Det er nærliggende å se dette diplomet i sammenheng med et diplom i Shetland documents 1195-1579, nr. 236, dat. Holyroodhouse,27 mars 1577, hvor Hans Peterson, sønn av Peter Hansson av Foss og Seim nevnes, sammen med Åge Jensson og Otte Jensen, sønner av Jens Tillufson, Eirik Urup og Daniel Bildt på Nes.Jeg tror det finnes et fellesopphav til disse eiendomsforholdene.Hvem er så Arnbjørn Mikkelson( sønn av Mikkel Matsson, som hadde bodd på Oma?)