[#16872] Erik Erikson Orm fra Stavanger i perioden 1462-1494

[Gjest arne kvitrud]

Om en skal tøye kunnskapen om Mattis Jensson (innlegg 172) i dokumentet fra 1485 kan en se på hvem han opptrer sammen med og i hvilken rekkefølge.Slik jeg har fått meg forklart det gamle rangsystemet; så er det sentrale at den som er av høyest rang som skal nevnes først. Som eksempel skal adelsfolk omtales foran rådmenn, rådmenn foran borgere. Dersom en har en gruppe for eksempel rådmenn så er det den som har lengst ansenitet som rådmann som skal omtales først, ikke den som nødvendigvis er eldst. Har to eller flere lik ansenitet er det den eldste som skal omtales først. Likeså dersom en ikke kjenner til hvem som har lengst ansenitet, så er det den eldste som skal nevnes først. Jeg har prøvd å anvende dette på rådmennene i Stavanger på 1500-tallet, og mener selv å få rimelige resultater!Om en anvender Grete G Solberg: Rådmenn i Bergen i Middelalderen fram til ca 1500, Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Bergen, høsten 1975 og lista over rådmenn i dokumentet fra 1585: Erland Andersson Frak, Jon Sturkarsson, Mattis Jensson, Endridh Swensson Rostungh, Asmund Salmonsson, har de følgende kjente funksjonsperioder som rådmenn:Erland Andersson Frak (Solberg, side 192): 1476-1488Jon Sturkarsson (Solberg, side 199): 1485-1494Mattis Jensson : kun kjent fra 1485Endridh Swensson Rostungh (Solberg, side 193): 1479-1486Asmund Salmonsson (Solberg, side 195): 1485-1496Mattis Jensson har lavere ansenitet enn Erland Andersson Frak og Jon Sturkarsson, men høyere enn Endridh Swensson Rostungh og Asmund Salmonsson. Vi må da kunne tøye funksjonsperiodene til både Jon Sturkarsson og Mattis Jensson tilbake til minst 1479.Mattis Jensson var da rådmann i det minste i perioden 1479-1485!Med hensyn til alder er det vanskeligere å si noe bestemt. Rådmennene var en forsamling av byens beste menn. Det skulle nok mye til før en ble rådmann i ung alder. Det er nok ikke urimelig å tro at Mattis Jensson var født på 1430-tallet.En var normalt rådmann i hele sin levetid (Solberg, 1975). Når Mattis Jensson bare er kjent i ett dokument i 1485, har han trolig dødd ikke så alt for lenge etter 1485.En del her blir subjektivt, men er fra prøving og feiling, som jeg mener gir noenlunde rimelige svar i Stavanger. Trolig gir det noenlunde rimelige svar også anvendt i Bergen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis Solberg konkluderer med at man var rådmann hele levetiden (fra man ble rådmann første gangen, vel og merke), så tar hun feil. Jeg har sett rådmenn 'tre av' (bl a i Oslo). Men jeg følger Kvitruds argumentasjon for at Mattis Jensson sannsynligvis var rådmann fra senest 1479.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg skrev ''normalt'' om funksjonsperioden for rådmenn. For å yte Solberg full rettferdighet så skriver hun på side 13 om forholdene i Bergen:''Kildene viser oss ikke med sikkerhet om rådmennene var utpekt på livstid eller på åremål. Mange rådmenn finner vi omtalt som sådanne i kilder fra en rekke år. Dette kan tolkes i den retning at de stort sett ble valgt på livstid, slik de fleste forskere har villet oppfatte det, men kildene gir oss egentlig ikke svar på det. De fleste beholdt nok tittelen så lenge de bor fast i byen og er i stand til å fylle funksjonene.''

[Gjest Norodd Hagenson]

Anna Petersd. (innlegg 174) var en godbit.Søstera Kristine er jo kjent fra før, men jeg som mange andre trodde at hun var mor til Torbjørn Olavson Sandven, ikke kona hans, selv om det har vært noe tvil.Denne nye kilden medfører også omskriving av etterslekta. Ivar Ormson Ebne kan ikke lenger være gift med en datter av Torbjørn Olavson Sandven, slik f.eks. brevet om Gervingasæter 20. mai 1599. kunne tyde på, for da ville han være gift med sitt søskenbarn. I dette brevet nevnes Olav Torbjørnson Sandven, Ivar Ormson Ebne, Johannes Ingvarson Norheim og Sjur Steinson Sandven. Disse fire har blitt oppfattet som barn og svigerbarn av Torbjørn Olavson. Problemet har vært at arven etter Olav Torbjørnson Sandven har gått til søstera Herborg og ikke til noen av de andre.Nå ser vi av den nye kilden at Olav Torbjørnson Sandven og Ivar Ormson Ebne representerer hver sin gren i etterslekta etter Peter Nilsson Torsnes. Da er spørsmålet om Johannes Ingvarson Norheim og Sjur Steinson Sandven også representerer Tokheim-greina, eller om de representerer to søsken til?

[Gjest Odd Handegård]

Til nr. 179:Det er vel ikke helt opplagt at «Christina Peiris» dotter (innlegg 173) er samme person som «hustru Kierstenn Pedersdatter» (jfr. det skinnbrevet Ivar Skre fant i Stockholm for 50 år siden (NM 16514, i Nordiska Museet)).Det som gjør det svenske dokumentet litt mystisk, er at sønn til Torbjørn Olavson, nemlig Olav Torbjørnson, og Olavs slektning Laurits Johannesson (Galtung) omtaler «Kierstenn Pedersdatter» som «woris S:(salige) Gomoder», altså som sin felles bestemor ut fra vanlig forståelse av ordet «Gomoder».At «Kierstenn» er Olavs bestemor er jo korrekt, og dersom hun er mor til Torbjørn, må hun være oldemor til Laurits. Dersom «Kjerstenn» likevel skulle være Torbjørns kone - og ikke mor hans - kan hun ikke være «Godmoder» til Olav.Inntil videre er det vel derfor mest hensiktsmessig å oppfatte «Kierstenn» og «Christine» som to forskjellige personer?

[Gjest Norodd Hagenson]

Diskusjonen om Christina og Kierstenn er en eller to personer er vel ikke ferdig. Olav Torbjørnson Sandven og Lauritz Johannesson tilhører ulike generasjoner. Bare en av dem kan ha Kierstenn til godmoder, hvis da ikke begrepet godmoder skulle kunne omfatte både bestemor og oldemor. Enkleste løsning er at Kierstenn og Christina er en og samme person. Jeg har foreløpig mest tro på den. Men skråsikker vil jeg ikke være.Det er vel på tide å se på jordegods, f.eks det som falt på Herborg Bårdsdatter i 1497.

[Gjest Odd Handegård]

Vel, etter mitt syn er det i alle fall klart at Olav ikke kan kalle sin mor for 'gomoder', mens det er (nesten) like klart at Laurits må kunne betegne sin oldemor for 'gomoder'.

[Gjest arne kvitrud]

Til (163) om orm-rombe-seglmerket til Erik Amundson Diakn.Bjønnes Anders, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling: Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV, Oslo, 1994, side 182 og 183 gjengir to litt forskjellige seglmerker som kan ha tilhørt lagmannen Erik Amundson Djakn i Trondheim.Munthe Gerhard: Heraldisk-historiske Optegnelser eller tillæg og Rettelser til det av ''Det danske genealogiske – heraldiske selskap'' fra 1782 til 1813 utgivne Adels-Lexicon, Samlinger til det norske folks språk og historie, Kristiania, 1835 gjengir som nummer 9, - et tredje seglmerke etter Erik Amundson. Han skriver at seglmerket som er i Adelsleksikonet er feil. Han viser et seglmerke til Erik Amundson som er neste likt det Bjønnes et al viser på side 182, men hvor det er brukt en stjerne som hjelmpynt i stedet for de to ormene. Han oppgir ikke hvilket dokument seglet er tegnet av fra.Når herrene Bjønnes, Løberg, Vigerust og Weidling ikke bruker Munthes variant er bevisst fordi det er feil?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var nok undertegnede som var ansvarlig for disse segl- og våpenbildene i NST fra 1994. Det finnes som kjent (jf min webside http://www.vigerust.net under 'Adel') en rekke ulike våpenbøker med avbildninger av norske middelaldervåpen. Munthe har funnet frem noen - i København - og jeg har funnet frem andre. Vi har ulike underlag. Begge er like riktige - eller like gale. Vi burde selvsagt ha vist til varianten hos Munthe.

[Gjest arne kvitrud]

Siden vi er en del på Vesterhavsøyene. Til (122) og (125) om Orm Erikson og Shetland.Orm Erikson er bare omtalt i forordet til Ballantyne John H. og Brian Smith: Shetland Documents 1195-1579, Shetland Islands Council & The Shetland Times Ltd. Lerwick, Shetland, 1999, men da bare med referanser til Norske regnskaper og jordebøker. Det er nok da lite trolig at han er omtalt i andre publiserte dokumenter om Shetland?Så er spørsmålet om en kan tilnærme seg problemstillingen ut fra hvorfor Orm Erikson eide jordegods på Shetland? Etter mitt hode virker det mest rimelig om en så langt råd var prøvde å samle sitt jordegods geografisk, og ikke ha jordegods så langt vekke som på vesterhavsøyene. Unntaket burde i så fall være om det var arv, og da bare for en kort periode. Vi ser likevel at flere av stormennene på Vestlandet eide jordegodset på Vesterhavsøyene. Orm Erikson eide altså jordegods på Shetland. 31.5.1505 (Stene N: Kruckow’erne i Norge, Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932, side 139) kjøpte Hans Kruckow og kona hustru Sunniva en del jordegods på Island. 17.8.1541 (Degn A: Nøkur gomul, adur oprentad brøv o.a. Føroyum vedvikandi, Vardin – Føroyskt tidarit, bind 18, Torshavn, 1938, side 33-34) eide Trond Benkestokk et stort arvegods på Færøyene. 11.8.1557 (DN XXII nr 1062) delte Erik Ormson og Trond Benkestokk det Færøyske og Shetlandske godset etter Magdalena Olavdatter. I 1572 (se innlegg 174) eide Anna og Kristina Petersdøtre jord på Shetland. Vet vi hvorfor eiendelene på Vesterhavsøyene var av økonomisk interesse for norske stormenn? Hvorfor solgte de seg bare ikke ut?Kan en grunn være at gårdene ga attraktive landskyldvarer som kunne omsettes til hanseatene i Bergen? Vi ser at Orm Erikson fikk landskylden fra Shetland i ''ross''. Hva er så det? Hvalrosstenner – hvalross- spekk?

[Gjest Terje Hatvik]

Vedkomande ordet 'Ross:Ross er m.a. eit gamalt norsk ord for Hest; kanskje det gjev god meining her?I so fall er det vel helst Shetlandshest eller Shetlandsponni det er snakk om i landskylda. Gode hestar/ponniar var truleg ettertrakta ...Terje

[Gjest arne kvitrud]

Til innleggene (176) og (177).For å ta alderen på rådmennene litt mer formelt har jeg prøvd å svare på følgende spørsmål: a) Dersom en har fem rådmenn og en vet hvem som er tredje eldst – hvor gammel er vedkommende (eksempel Mats Jensson i 1485)? b) Dersom en har to rådmenn og en vet hvem som er eldst – hvor gammel er vedkommende (eksempel Tord Matsson i 1512)?Slik jeg ser fra Stavanger så var det en rekke oppgaver som ble fordelt blant byens borgere som vekteroppgaver, fattigstell, kemner og hospitalet. Normalt hadde borgerne en del slike oppgaver før en ble rådmenn. Noen ganger gikk likevel innflyttere inn som rådmenn etter bare noen få år i byen. Jeg vil tro en normalt kan anta at rådmennene var i alder fra slutten av 30-årene og ut til begynnelsen av 60-årene. Noen satt nok lengre, og noen i helt spesielle tilfeller kan nok ha blitt rådmenn i yngre alder. Normalt vet en ikke alderen på rådmennene, men i en del tilfeller kjenner vi altså ansienniteten.For å gjøre bildet enklere har jeg antatt at ansienniteten i gjennomsnitt også reflekterer alderen. Jeg har også antatt at rådmennene er mellom 40 og 60 år. Videre at alle aldre mellom 40 og 60 år er like sannsynlige. Videre har jeg antatt at alderen på rådmennene er uavhengige av hverandre.Jeg har da bedt datamaskinen trekke fem sett a 100 tilfeldige tall mellom 40 og 60 år, og så prøvd å svare på spørsmålene a) og b) over. Som en kontroll, og for å få en følelse med usikkerheten i svarene har jeg kjørt det samme en gang til med nye tilfeldige tall og sammenliknet svarene. Jeg har regnet ut middelverdi og median, samt verdiene som svarer til den nummer 90 største og den nummer 10 største.Det jeg da får er at: a) forventet alder er ca 50 år. Om en ønsker ha rett i 80% av tilfellene (fire av fem ganger) så får en et intervall fra ca 46 år til ca 55 år. b) forventet alder er 54 år. Om en ønsker ha rett i 80% av tilfellene (fire av fem ganger) så får en et intervall fra ca 47 år til ca 59 år.Ikke uventet blir middelverdien i det første tilfellet 50 år. Dersom en antar en annen gjennomsnittverdi eller en annen fordeling (som normalfordeling) blir også forventningsverdiene og intervallene forskjøvet. En kan også sette inn en modellusikkerhet i hvordan en forventer at middelverdien skal være og hvilken fordeling alderen har. Jeg har ikke prøvd meg på det!Så langt matematikken. Det gir kanskje en illustrasjon på hvordan jeg forhåpentligvis har tenkt (uten å regne) i innlegg (176).Med alle forutsetningene som er listet over, og direkte anvendt på Mats Jensson var han trolig 46-55 år gammel i 1485. Det vil si mest sannsynlig født omkring 1430-1439. Tord Matsson i 1512 var trolig 47-59 år gammel. Det vil si mest sannsynlig født omkring 1453-65. Det er en del eldre enn det Steinnes (Steinnes Asgaut: Mats-sønene og ætta deira, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 8, Oslo, 1942) antar, men det er fortsatt 10% sannsynlighet for at Tord var født etter 1565! Med andre valg av middelverdi for alderen på rådmennene (jeg har implisitt brukt 50 år) og om en beholder intervallet på 20 år, vil forskjellen i fødselsår mellom Mats og Tord bli den samme.Med de forutsetninger jeg har brukt, gir tallene ikke grunnlag til å forkaste hypotesen om at Mats og Tord var far og sønn.

[Gjest arne kvitrud]

Innlegg (172) sier at Tord Matsson er kjent som rådmann i Bergen frå 1502. Jeg fant ikke det dokumentet, så jeg har ikke kunnet bruke det i innlegg (187).

[Gjest arne kvitrud]

Til (173) om Anders Madsen.Ola Aurenes (Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år 1500-1900, Høyland, 1952, side 169) har gjettet på at lagmann Anders Madsen i Stavanger var sønn til Mats Nilsson. Han var i så fall stesønnen til Magdalena Jonsdatter (datter til Anna Eriksdatter Orm). Om det er rett vet jeg ikke.

[Gjest arne kvitrud]

Til (169) om Kirstine Torsteinsdatters far.Det har vært foreslått at Inga Torsteinsdatter og Kirstine Torsteinsdatter var døtre til Torstein Askjellson, men som en kan se av oppsettet hos Asgaut Steinnes (Steinnes Asgaut: Om Rike-Torstein, nemnen hans på Bjørko og rikdomen hans, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XVIII, 1962, side 199), så er det er feil. Kirstine er ikke blant arvingene.Valand (Valand Petrus: Var Kristine Tostensdatter til Vatne g.m. Erik Ormson Orm, fra Åmot i Sokndal, Ætt og heim, 1972, side 119-120) foreslo at Kirstine Torsteinsdatter kunne være datter til Torstein Anundson på Åmot og Rødberg i Audnedal i Agder. Hypotesen var bygd på eiendeler i Frillestad og Vatne. Begge disse gårdene var Kirstines gods fra jomfru Magdalena Olavsdatter (DN XXI nr 1062), så det kan etter mitt skjønn ikke brukes som argument her.Er det satt fram andre forslag til hvem Tostein kunne være?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Til innlegg 188: Tord Matsson er nemnt rådmann i 1502 i eit brev om som omhandlar jord i Luster, og som er trykt i Benkestokk-rapporten redigert av Tore H Vigerust. Originalen er tapt, men avskrift frå kring 1800 finst i Diplomsamlinga i UB Bergen.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (187) og (191)I tillegg til den informasjonen jeg har brukt i min simulering i innlegg (187) er det to opplysninger jeg ikke har brukt matematisk.1) At Mats Jensson også var lagmann minst fra 1479. Jeg kunne ha simulert opplysningene basert på en fiktiv rådmannslista fra dette året, men en har da ikke lengre et tilfeldig utvalg av rådmenn. Det blir avhengigheter som matematisk blir vanskelig å håndtere. En kunne si at det er lite sannsynlig at han var yngre enn 46 år (40 pluss 1485 minus 1479), men det kan vi også se av simuleringsresultatet i innlegg (187). En matematisk håndtering (med 10% kvartil) vil nok intuitivt flytte fødselsåret på Mats Jensson et par år bakover, men neppe noe mer.2) At Tord Matsson også var rådmann i 1502. Han er som i 1512 listet først av to (forskjellige) rådmenn. Basert på ny kunnskap kan en trolig her oppdatere sin kunnskap ved en teknikk innenfor statistikken som en kaller Bayesiansk oppdateringer. Det forutsetter at en kan regne ut en del betingede sannsynligheter. Jeg ser ikke helt hvordan det skal gjøres, men om det er noen som er mer drevne på denne type statistikk burde det la seg gjøre! Det en intuitivt kan si er at Tord Matsson neppe var yngre enn 50 år (40 pluss 1512 minus 1502) i 1512. Mer sannsynlig var han fra 53-54 år opp mot 60 år gammel.Skal en så oppdatere – noe intuitivt - konklusjonene fra innlegg (187), blir det:Med alle forutsetningene som er listet over, og direkte anvendt på Mats Jensson var han mest sannsynlig 46-55 år gammel i 1485. Det vil si mest sannsynlig født omkring 1428-1437. Tord Matsson i 1512 var mest sannsynlig 53-60 år gammel. Det vil si mest sannsynlig født omkring 1452-59.Med andre valg av middelverdi for alderen på rådmennene (jeg har implisitt brukt 50 år) vil forskjellen i fødselsår mellom Mats og Tord bli den samme. Men når intervallene blir så små som her betyr også utgangsforutsetningene relativt mer, slik at den virkelige usikkerheten blir større. Når en som for Tord Matsson ender i ytterkanten av det antatte intervallet for alder på rådmenn, så vil betydningen av randbetingelse øke – og gjør resultatet mer usikkert!Med de forutsetninger jeg har brukt, gir de oppdaterte tallene fortsatt ikke grunnlag til å forkaste hypotesen om at Mats og Tord var far og sønn. Det forutsetter imidlertid at Mats Jensson er født noenlunde tidlig i sitt intervall, og at Tord Matsson er født noenlunde seint i sitt intervall.

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (98) om Lasse Olufson i Luster.Lasse Olufson skal ha hatt et seglmerke med en vinge. Tore Hermundsson Vigerust: De Benkestokkers historie ca 1350-1550, Benkestokk-seminaret, Meløy 14-15 august 1999, kane.benkestokk.teiste.forlag, Oslo 1999 skriver at ridderen Erik Andersson på Fet i Luster kommune hadde et våpen med en vinge. Kan så Erik Andersson være blant Lasse Olufsons forfedre? Hva er kilden til Erik Anderssons segl med en vinge?En annen kilde om Lasse Olufson som jeg ikke har sett brukt er fra 12.3.1603 på Kvamsøy vårting (regeste i NRA, Kjeldeskriftavdelingen - kronologiske arkivkort - med referanse til Arnmagn. Saml. i Universitetsbiblioteket i Kbhvn, Add fasc. C II 1-16. 1886). Lasse Olafson løste til seg fra Jon Helgeson en løp i Melheim i Fet sokn (i Luster kommune). Det var tilfalt ham i utarv, men var Lasses odel. Jon ga Lasse odels- og kjøpebrev på Melheim, som Kedell Baarsøn – Lasses fader ervervet i sin tid. Dessuten lot Lasse sin frende Bård – som er en systrung med dem, å innløse fra Jon ''en hude løb'' i Melheim.En nærliggende kandidat til hvem Bård var, er nok lensmannen Bård S(…)son Mo på Hafslo, men det var også en Bård på Ølnes i 1597.Systrung (f) betyr i følge min norrøn ordbok datter til morsøster, mens systrungr (m) er barn (helst sønn) til morsøster (eller farsøster). Her er vel Bård det siste.Fader skal nok her forstås som forfader. Det er nok da hans egen fader, og ikke konas. For at noen skulle ta jorda på odel må den ha tilhørt ett ættlegg (i rett linje) i fire generasjoner og i minst 60 år. Det gjør at Kjetil Bårdson kan legges et godt stykke bakover i tid. Noe mer om Kjetil Bårdson har jeg ikke funnet ved søk i DN. Vet noen noe noe om Kjetil Bårdson?

[Gjest arne kvitrud]

Dersom Kirstine Torsteinsdatter var født i perioden 1505-1530, er det nok et tidsrom hvor vi også kan lete etter Torstein – men med noe ekstra margin begge veier.Bruker en Vigerust sin oppstilling over kjente adelige får en (Lenke) to treff på Torstein:a) ''Aspa-ætten, 3. Torstein Erikssons ætt (Veien-ætten)''. Torstein Erikson finnes omtalt blant annet i Tore H Vigerust: Forskningshistorie: Utforskingen av Aspa-ættene fra Tingvoll på Nordmøre, Aspa-seminaret, kane.benkestokk.teiste forlag, Oslo, 1997. Torstein Erikson på Veien er kjent 1520-1554 og var død før 1564. Han var gift med Gudrun Jonsdatter (død 1577). Her må i tilfelle noen med kunnskap om Aspa-ættene uttale seg om det er mulig at Torstein Erikson kan ha vært gift to ganger.b) ''Rike-Torsteins ætt'' – som vi har sjekket ut av saken!I tillegg må en vel anse erkebiskoppens setesvein Torstein Engebriktson i Trumsenn (Troms?) i 1533 som adelsmann (Seip Jens Arup: Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker: 1532-1538, Utgitt av Noregs Riksarkiv, Oslo, 1936, side 40). Jeg vet ikke noe mer om ham!Jeg har ikke sett at Erik Ormson, hans barn eller barnebarn er ført med jordegods nord for Hordaland. Jeg vil vel i utgangspunktet anse disse som ikke så veldige sannsynlige!Det neste alternativet er om Torstein finnes innen en av de mange slektene som har et familienavn, eller mellom høystatus menn (som biskoper, prester, kanniker og rådmenn), men som av en eller annen grunn ikke ført som adelsmann. Kirstine Torsteinsdatter brukte ikke noe slektsnavn.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Til innlegg 193. Det brevet frå 1603 du refererer til omhandlar ikkje Lasse Olsson på Venjo i Hafslo, men derimot Lasse Olsson på Seim i Vik (n. 1600-1623). Regesten på Kjeldeskrift er forøvrig i dette tilfellet elendig, ettersom den ikkje har med alle personopplysningane i brevet.Elles er systrung born av søstrer.

[Gjest arne kvitrud]

Takk, flott å få luket ut feil!

[Gjest arne kvitrud]

Skal en lete etter Torstein-er som er kjent sammen med noen av Orm Erikson eller Erik Ormson, så er det ikke så mange. Den tunge veien å gå er da om eiendommer. En må da forutsette at Kirstine arvet jordegods fra sine foreldre. Vi kan da kanskje se om vi kan finne hvilket geografisk område vi bør lete etter Torstein.Vi kjenner et stort jordegods (Smørsgodset) som Kirstine og Erik Ormson fikk med avtalen i 1557. Dette kan vi nok ikke bruke uten videre for å finne ut av slektsforhold.Et mulighet er i utgangspunktet Brunlag-godset. 31.7.1590 (Meddelelser fra det norske Rigsarkiv, bind II side 99-100) ble det opplyst at Erik Erikson for noen år siden hadde solgt Brunlag gods på omtrent 5,5 løpers leie – hvorav hans søster Eline Eriksdatter hadde rett på en fjerdedel. Dette var odel. Av dette godset hadde Erik Erikson solgt to av gårdene: Rud og Skrabestad. 9.7.1573 i Bergen (DRA, Rigets forfølgingsbøger i arkivet for Kongens retterting (RFB), 1586-92, side 57b-58b) overlot Erik Erikson Orm til Vatne, hans hustru Magdalena Christoffersdatter og hans mor ærlige og velbyrdige hustru Kistene til Vincent Juel tre odelgårder. Det var først Rudt som lå i Sandherret i Tønsberg len, som årlig skyldte tre huder. Den andre var Skrablestadt som også lå i Sandherret i Tønsberg len, som årlig skyldte fem Lispundt smør. Den tredje var Søe i Opdall skipreide i Sunnhordaland, som Thorekell nå påbor, og som årlig skyldte en løp smør og en hud.Alle disse tre gårdene kjenner vi igjen fra striden med Trond Benkestokk 11.8.1557 (DN XXI nr 1062): Bruelagrud med tre huder, Skarvelstad med fem pund smør og Sæe med en løp og en hud. Rud og Skavelstad kjenner vi også som eiendommer som Kirstine Tosteinsdatters mormors morfar Svale Jonson eide (DN XI nr 135 og 152).Eiendommene i Vestfold var de som er lengst vekke, og var nok derfor førsteprioritet da Erik Erikson måtte gi fra seg jordegods til Vincent Juel. Samtidig var Brunlaggodset en del av arven fra 1557, og vi kan ikke bruke det i vår jakt etter Torstein. Det positive er vel at vi kan luke bort Vestfold som område hvor vi bør lete.Resten av Brunlag-godset var nok også med i opplistingen av eiendommer 11.8.1557 (DN XXI nr 1062). Det er flere gårder som jeg ikke har klart å stedsbestemme. Blant kandidatene er Derlene, Sundby og Gravdal (hver på en løps leie), som er nevnt rett etter de to andre Brunlag-gods-gårdene. Søe hørte nok ikke til Brunlag-godset.

[Gjest arne kvitrud]

Fortsatt på jakt etter Torstein (2).For å ta de øvige eiendommene som er omtalt i de to dokumentene fra 9.7.1573 og 31.7.1590 – se innlegg (197).Søe i Opdal sokn fra 9.7.1573 kjenner vi fra avtalen i 1557 (DN XXI nr 1062).Eide i Eidsfjord i Hardanger fra 31.7.1590 er ikke kjent fra avtalen i 1557. Den er heller ikke Magdalena Kristoffersdatters arv etter sine foreldre (skifte 18.9.1578 på Seim i Kvinnherad - se Huitfeldt-Kaas H J: Skiftebrev efter Christoffer Throndssøn Rustung 1578, Personalhistorisk Tidsskrift 4II, 1899, side 240-241).Vatne i Mandal len fra 31.7.1590 kjenner vi fra avtalen i 1557 (DN XXI nr 1062).Frillestad i Nenes len fra 31.7.1590 kjenner vi fra avtalen i 1557 (DN XXI nr 1062).Sagmøllen i Fuglesalt fra 31.7.1590 vil jeg tro er det som er omtalt som Fogde Saleck (eller Foglesalech) i avtalen i 1557 (DN XXI nr 1062).Av alle disse eiendelene så er det altså bare Eide i Eidsfjord i Hardanger som har en mulighet i seg til å være til hjelp. Vet vi noe om eldre eiere på denne gården? Hustru Eline Eriksdatter Orm fikk Eide i 1590 fra Otte Tommasson til Vatne. Det er ikke urimelig å tro at det kommer fra Erik Ormson eller Kirstine Torsteinson, siden det var et bytte for odelsgods (Brunlag gods).

[Gjest Karin Romstad]

Til 174 Ja, mine interesse er kildegranskning- og jord-og eiendomsforhold. Det bør være en logisk forklaring på hvorfor folk eier i ulike gårder, og for Hardangers vedkommende, 'henger det ikke på greip' i 1647. Jeg har forøvrig også interessert meg for Erlend Andreason Frak og hans bror, men har bare hypoteser.Til 175Vi er kommet et skritt videre, ved at vi vet at Orm på Tokheim og Torbjørn på Sandven er gift med to søstre. Etter mitt skjønn må det føre til forandringer for begges vedkommende hva gjelder etterkommere og eiendomsforhold. Jeg tror også på en felles godmor, en godmor er en bestemor.Til siste innlegg.Eid i Eidsfjord. Det framkommer av bygdeboka for Eidfjord, at Lægreid og Hereide, fra gammelt av var en gård, Eid.Av eldre dokumenter kan nevnes; DN datert Stavanger 24 august 1310,hvor Torgeir Peterson på Sponheim gjør sitt testamente, og gir bl.a til kirken i Eidfjord. Han nevner flere personer bla. sin far herra Petrs, og morsøstrene Åso og Ingebjørg. (Han gir bl.a. tiu mmb.i Finne på Voss til Jorsalaland, kanskje en bror av Gubrand på Finne). Han ba 'Biarnar a Torpom og Aslak Bratzsonar' om å sette sitt segl på testamentet. I DN datert Stavanger 25 august 1310, bad han 'Haakon Haldorsson og Bjørn Thoresson om det samme.DN datert Kinsarvik 10 oktober 1390, sier ikke noe om eierforhold, men iallefall kunngjør, Sigurd Toreson, prest i Kinsarvik, Tolleif Toraldson, og Orm Weraldson, at de var tilstede på Lægreid i Eidfjord, da Askjell Tolfson og hans hustru Ingeborg solgte Steinar Nikulason 'den halve græsgård i indste Tun i Thorljotsvik i Samlands Hered, Jondal Sogn i Hardanger.' (Denne Steinar har en datter Ragna g.m. Halvar Erikson)Jeg tar med noe kjent stoff, slik at flere kan komme med innspill.Øvre Lægreid og Hereid var blant de gårder,'Rike Torstein Askjellson',hadde solgt til Nidaros Domkyrkje (og ikke pantsatt til Gaute i Valen) Hans datter Inga var gift med Sigurd Matsson på Tolga. Den 14.07.1534 ble det fastslått at erkebispestolen skulle ha godset upåanka av Inga Torsteinsdatter og hennes arvinger. I 1536 ble gården inndratt under kronen. Gårdene er med i skiftet etter riksadmiral Kristoffer Trondson, som enken holdt i 1578.Vedk. Lægreid Øvre: Det antas at Else, g.m. Anders Mowatt, arvet 1/2 Lægreid og Margreta,g.m. Jørgen Peterson Staur den andre 1/2 parten. Margreta og Jørgen hadde en datter Bothild, g.m. Hans Jørgenson på Onarheim. En datter Anna var g.m. Svale Kristoffer Malkenes, som flyttet til Vambheim i Ulvik, og døde der i 1620. Anna ble gjengift med Mikkel Mikkelson Tveit i Strandvik. I første ekteskap hadde hun sønnen Jon. Jon Svaleson og Mikkel Mikkelson pantsatte Lægreid til Bertil Hørbye på Hatteberg. Soknepresten Lars Jensen Muus (-1656)g.m. søster til Svale Kristoffersen løste inn pantet. (Kjøpte forøvrig Øvre Tveit i Simadalen 1 1634.)Erik Otteson Orning, g.m. Karen Mowatt, løste imidlertid ut pantet i 1637. Karen Mowatt eide hele Øvre Lægreid i 1637, bortsett fra 2 pd.sm, 2 1/2 pd. salt, som Ola Torbjørnson Sandvin eide i 1615. I 1647 er Johannes Torgilson Aga, og 'svigersønnene', Narve,Vik i Øystese og Tore Hakestad i Ulvik eiere. (parantes siden jeg ikke har sett skiftet)Vedk. Lægreid Nedre(prestegården). Flere prester er nevnt, interessant i denne sammenheng; Sira Lars Ulfson, 1406-33 Sira Torbjørn Eindrideson n. 1446 Eiliv Arnvidson (sannsynligvis sønn av en Arnvid Arnvidson)antas å ha vært prest, da bispen i Stavanger bad presten i Kinsarvik å reise til Eidfjord og granske en beskyldning mot ham (gjaldt en affære med en kvinne) Hr. Kristen n 1536. Hr. Anders n. 1554-1559 Hr. Peter som fikk navnet Skåning,da han ble prest i Skånevik i 1563. Jacob Sørensen Grøn(-1602), sokneprest i 1566, fra 1589 i Kinsarvik. Torleiv Steinson(Steinarson i Absalons Dagbok) som giftet seg med en datter av Eirik Loss, og flyttet til Ål i 1574, har iallefall en sønn i Hardanger,Zakaris, (g. 2 g. med Olaug Herbrandsdatter fra Sigdal) Torald Henrikson, n. 1574, fra 1585 i Ål, interessant for meg fordi han var vitne på Hovland (Kan han være en Pålsønn?.) Otte Torsteinson, g.m. Aseline, som i 1615, byttet embete med Lars Jensen Muus. Otte Torsteinson flyttet til Ål, Lars Jensen kom til Eidfjord.Vedk. Hereid. Eierforhold i 1647. Karen Andreasdatter Mowatt, g.m. Eirik Otteson Orning eier 5 lp. sm. 2 tn. salt. Men igjen er det interessant å se at, 1 lp bondegods, eies av følgende personer; Stein og Sjur Peterson Sandvik i Kvam eier 1 sp.sm,1 sp.salt,Mikkel Øystese og Olav Ålvik eier 9 mrk. hver, og Narve Vik, Øystese eier 1/2 lp.sm. På Hereide er en Kjetil Vikingson n. 16.03.1567, da han kjøpte 2 lp. salt i Røte i Kinsarvik av Sjur Tolleivson Hus, Kinsavik(sannsynlig bror til Trond Tolleivson n. samtidig på Lægreid, og kanskje en bror Andreas Tolleivson, man skulle nesten tro det fantes Benkestokker også i Hardanger) Se nye tema opprettet som lagmannen Gunnar Vikingson Hus, og lagmannen Nils Hanson i Christiania.Vedk. Kristoffer Trondson, nevnes hans søstersønn Johan Larsen, f. på Seim i Absalon Petersons dagbok 07.03.1567,han hadde vurdert å gifte seg Mats Steinsons datter i Danmark, men ble med sin onkel Enno i stedet. Av samme dagbok, datert 04.03.1567 er Salamon f. i Kvinnherad, av god gammel adel og er i slekt med Kristoffer Trondson. (Måge/ Pust?)

[Gjest Knut Fjogstad]

Endel senere dokumentasjon er også av interresse:LenkeMvh Knut