[#17386] Børresen hesteskjærere, omstreifere

[Gjest Nina Berg]

Hei Arne. Så fint at du legger ut lenke.Da får man et bedre overblikk.Og Jonny. Du skrev at du hadde noen svar. Vi venter spent!!!

[Gjest Roar V]

Tusen takk alle sammen for masse nyttig informasjon.Nina, det var et par ting som jeg ikke fikk helt klart for meg i innlegg 10 om de to siste barna til Anniken og Henrik.Vet du hvorfor de kalte seg Larsen/Larsdatter? Var det kanskje ikke Henrik som var faren til de siste barna?Hva mener du med 'Barn Steitin. Mittet.:Henrik 1827...'? Jeg antar at Lars Larsen er den samme som i innlegg 8 ble kalt Lars Steitin?I det siste avsnittet skriver du 'Marta og Mara Maria Larsdtr. ca. 1812.Anniken Børresdtr. Barn med Lars Pedersen fra Fron'. Var Marta og Mara Maria samme person? Var Anniken datter av Marta/Mara Maria og Lars Pedersen? Var Mara Maria den samme som ble nevnt i innlegg 8? Var det igjen den samme som ble nevnt i innlegg 9?

[Gjest Roar V]

Nina, unnskyld at jeg var litt treg. Det var mye informasjon på en gang. Jeg tror jeg forstår det nå. Marta og Mara Maria var døtre av Anniken B og Lars P? Var begge født i 1812?Var Lars sønn av Henrik D men kalte seg Larsen etter stefaren?De andre spørsmålene lurer jeg fortsatt på.

[Gjest Roar V]

Det ser ut til at Anniken Børresdatter og Henrik Danielsen hadde ett barn til som ikke er nevnt i innlegg 10. Katrine ca. 1794. Se her.

[Gjest Roar V]

Jeg fikk visst ikke til å legge inn lenken i forrige innlegg. Prøver igjen: Lenke

[Gjest Nina Berg]

Fint at du retter opp Roar. jeg glemte Katrine. Har inget mer om henne. Lars Henriksen kalla seg Larsen etter stefaren Lars Pedersen.Lars var sønn av Peder Johansen og Marte Pedersdatter.(Nystu Pers besteforeldre)Det var Lars (Henriksen)Larsen`s sønn (Jakob)Nikolai og kona Johanna, som bodde på Mittet med sin familie. Lars Pedersen kom altså i lag med Anniken Børresdatter og fikk dattera Marta Larsdatter. Kansje den samme som Marta Maria f.ca.1812.Hun fikk barn med sine 2 søskenbarn Nikolai Jakobsen og Kristian Andersen. Begge av Børresen.

[Gjest Inger Kvennodd]

Hei NinaI ditt siste innlegg skriver du at du ikke har mer på Cathrine Henriksdatter. I følge FF 1845 side 23, nr. 223-227 står det:Læssø Præstegjeld: A. Carlsfølget, bestående afFredrik Carlsen, 49 år gammel, og hans koneCathrine Henriksdatter, 52 år gl., samt Børnenea. Carl Fredriksen, 21 årb. Fredrik Fredriksen, 19 år ogc. Magdalene Fredriksdatter, 17 år gl.I FF 1865 under Røros, nr. 383Fredrik Karlsen m.K. har gått på Stormoen; han sønn Karl g.m. en Pike herfra. Oppholdet seg en tid som Grubearbeider ved Ranens Sølvverk.Fredrik Fredriksen, Forannevnte sønnDe er her sammen med Grisilla 70 år, enke etter Knivsmed Nils.Har dåpsdato på Cathrine Henriksdatter, 23.07.1794 i Grytten M&R, og finner henne i 1801 tellingen på Hægnesset, M&R.Det er veldig mange slekter å forske på, og jeg har skjønt at du har funnet veldig mye om mange. Det hadde vært ønskelig å komme i kontakt med deg for å utveksle på mine usikre notater, så om dette hadde vært mulig kan du maile meg på v-kvenno@online.noMed vennlig hilsen Inger Kvennodd

[Gjest Nina Berg]

Hei og takk for svar Inger.Jeg legger mesteparten av det jeg har ut her i forumet.Så kan det, håper jeg hjelpe flere som søker etter sine røtter.Håper de kan finne noen svar.Her er historiene også veldig viktig.Jeg har prøvd å komme med noen tips på det som har betydd mest for meg når det gjelder forståelsen av dette folket.Se også Rosenberg,Hartman,Palm. De er alle lagt ut her på forumet.Har funnet svaret på ett av mine spørsmål under 24. Ser ut som det virkelig er Kari Hartman som er mora her. kari reiste først med en som het Peder Andersen.De får en datter Johanna 9/11 1839 i Loppen Finnmark.Hun gifta seg senere med (Jakob)Nikolai Larsen f.1839.(Mittet.se innlegg nr.23.)

[Gjest Jonny Mydland]

Hei, Nina. Bare en aldri så liten bekreftelse. Du spør i innlegg (24): 'Nikolai`s sønn Lars f.1862. GM.Annika Alexandersdtr. Kan hun være den Annika Alexandersdtr. dpt.1866 Ø.Toten. Med foreldre: Alexander Christiansen(kalvene og Maria Magdalena(Rosenberg)'. Dette er riktig! Videre '6.Marte Henriksdtr. Ei datter Fredrikke Fredriks. Var det hun som ble gift med Alexander Pedersen Nystu. Eller Alexanders søskenbarn Fredrikke?'. Førstnevnte er riktig! Beste hilsener Jonny

[Gjest Nina Berg]

Dette var kjempeflott Jonny. Tusen takk.Ikke lett bestandig å navigere rett i ukjent farvann. Vet du om den andre Fredrikke voks opp, eller hva som skjedde vidre med henne?Jeg lurte jo også veldig på om Anniken kunne være barn av Alexander Stølan og Henrikke Andreasdtr.(også av samme slekta?)En som kjenner disse sa at Anniken hadde en bror store Nils i Bukta.Men nå er det jo avklart. Tusen takk igjenn.

[Gjest Nina Berg]

Fra innlegg 23.(Jakob)nikolai Larsen og Johanne Pedersdtr.(hartman)barn.1.Peter Gulbrand?1861 Tingvoll2.LARS 1862 GM.ANNIKA ALEXANDERSDTR:3.Anna?1863 Sunndal4.Wilhelm 1866. GM. Wilhelmina Johansdtr. Palm.5.Karl Gustav?1868 Ringebu.6.Karl Magnus 1869. ugift.i sogn.7.Henrik Nikolai.8.laurits Martin 1878.9.Gustava 1882.Lars og Annika samt Lars sine foreldre møter vi i historien under. Også flere andre kjente.Svarte Frek og Katrine (Fredrik Forselius og Katrine Gulbr.av Rosenberg)Anna deres datter med lang Kal(Nystu).

[Gjest Nina Berg]

Fra Færamanns-minne i Romsdal.(Romsdal sogelag 1978)Det rakte også mye 'fant' etter Romsdalsvegen.De fleste av disse hadde sine ruter gjennom Gudbrandsd. Romsdal og utover Nord vestlandet.Jeg husker navn som Loa-Ludvig,Loa-Marja.hesteskj.Nikolai og Johanna.Svarte-Frek og Katrine. Lang Kal og Anna. Lars og Annika.Karl og trefot-Ingeborg.Palmkaran og n` Bikkje-Magnus.Tigging eller tyveri forekom sjelden blandt de.De levde for det meste av hestehandl. klokkebyte og blikkarbeid. Enkelte var også reine mestere i å lage slirekniver.På Romsdalsmartnan kom 'fantefolk' fra hele landet.Da kunne det ryke opp til slagsmå mellom de ulike fam.Ofte p.g.a en handel.Det var mange pene romanijenter å se.Når de kom til dansen slapp de å sitte som vegg-pynt.Guttene kappes om å få danse med de.Ei av de Marte,har også en vals oppkalla etter seg.Ei ekte romanijente kunne ha ett eventyr med en burobeng,men gifte mannfolk skydde de. Dette var en regel som alltid ble fulgt av disse landevegens døtre.Hu Annika husker jeg godt.Hu skulle vært ualminnelig vakker i sin ungdom.På en handletur til Nordgubrandsd.kom hun innom Pavin.En kjent storbonde og hestehandl.med meget høye tanker om seg selv.Men svak for vakre jenter.Hun ble meget godt motatt av gubben.Etter handelen gikk han inn på stabburet og fylte sekken hennes med alskens godsaker.Etterpå ba han Annika inn på en dram.Hu lukta lunta,men ville ikke fornærme han.Derfor svara hu slik:Du kan skjønne det er en stor ære for meg å bli bedt inn i bestestua til en mann som deg.Ja,jeg kan godt ta en dram også, men grava på meg får du inte. Hu ble senere gift med Lars. En godslig gubbe.Når han Lars prata hest,ble dette framført med stort patos og ofte spedte han på med mange selvlaga utrykk.På denne tida kom de første bilene til landsbygda. Hestene ble veldig skremt,og mange reiste seg opp på bakbena.Lars brukte si at de gikk til vers.På sommeren hendte ofte at det kom store 'fantefylgjer' fra Østlandet og trøndelagen.Mest frykta var 'Tronhjemsfanten' Når en følger romsdalsvegen kan en enda støte på mange navn som kan settes i forbindelse med romanifolkets ferd gjennom dalen i svundne tider. Om de mange ganger ble sett på som en plage, var de med på og sette farge på landevegens liv i færmannstida.

[Gjest Inger Kvennodd]

Hei NinaTusen takk for mer info. Det var et par av de barna jeg ikke hadde. Men jeg har litt mer på 2 av barna til Jacob Nicolai og Johanna:Henrik Nicolai, f. ca. 1873 G. 15.04.1898 M. Marie Johanne Wilhelmsdatter, f. 04.02.1875, datter av Wilhelm Fredrik Fredriksen Hartman og Annika Marie LarsdatterLaurits Martin, f. ca. 1876 G.M. Karoline Nicoline Fredriksdatter,f. ca. 1880, datter av Fredrik Kristian Forselius Benjaminsen og Anne Kathrine Gulbrandsdatter Nesten alle disse barnebarna til Jacob Nicolai og Johanna er født etter 1900, og av den grunn blir ikke disse lagt ut her.Mvh. Inger

[Gjest Nina Berg]

Hei IngerTakk igjenn for innlegg.Etter 1900 er selvklart. Men jeg har store problem hvor mye info og hvor konkret jeg skal være på bosteder,hvem de ble gift med osv.ellers også.Det er mye jeg ikke har lagt ut.Her slites jeg mellom 2 hensyn.De som leter og gjerne vil vite sin slekt.De trenger jo opplysninger som går helt fram til 1900. Og de som er redd at alt for mye kommer ut. Det er jo besteforeldre til en del vi da kommer fram til. Hadde vært fint om det kunne komme noen synspunkt på dette fra dere.

[Gjest Åse Killingröd]

Ettersom det finns en Folketelleing for 1900 finner ikke jeg noe galt i å legge ut det. Vi har jo en slektforskergruppe innom LOR, der regelen er å legge ut det som er opp til 1900.Men om det er 100-års grense kan man jo legge ut til og med 1903?mvh, Åse K.

[Gjest H.K. Hanssen]

Hei, Angående hvor nært opp til nåtiden man skal gå, så synes jeg 1900 er et greit årstall å forholde seg til. Selv om det på Statsarkivene, som f.eks. det i Trondheim, er tilgjengelige kirkebøker så 'nye' som innpå 1920-tallet. Det meste på 1900-tallet er jo kjent, når man ser bort fra Norsk Misjon blant hjemløses arkiv hvilket man kan henvende seg til Riksarkivet for å få opplysninger om.Med vennlig hilsen, H.K.Hanssen

[Gjest Inger Kvennodd]

Hei igjenGrunnen til at vi i LOR har bestemt å ikke legge ut slektsopplysninger etter 1900 er som Nina skriver i sitt innlegg nr. 39.Men vi jobber nå med å registrere kirkebøker så langt de er avfotografert og annet tilgjengelige kilder. Men vi har en diskusjon gående om hvor lang opp i tid vi skal legge dette på nett. Som vi alle vet er det mange som ble 'tatt' av misjonen og som kanskje kan finne igjen sin slekt om dette blir lagt ut. Er derfor veldig glad for denne debatten, men kanskje vi skulle ha laget en egen, slik at flere kan delta, for her tror jeg det kan være mange ulike meninger.Med vennlig hilsen Inger

[Gjest H.K. Hanssen]

Hei igjen, Det er vel visse lover og regler angående personvern som kommer inn her. Samt at det enkelte i slekta godt mener kan offentliggjøres, kan andre igjen vegre seg for at blir gjort offentlig for alle. Når det gjelder tiden etter 1900 kan kanskje LOR ha en oversikt over familier som de innhenter hos de som er interessert i å dele dett med andre, men som ikke gjøres tilgjengelig på Internett. Så kan man heller henvende seg til LOR for å få opplysninger, eventuelt bli henvist til en kontaktperson som arbeider med slektssaker. Man må huske på at hundre år ikke er så lang tid, og 1900-tallet har vært et skrekkelig hundreår med tanke på den urett Romanifolket har lidd i regi av Norsk Misjon blant hjemløse og Den Norske Stat. Internett er et nyttig hjelpemiddel, men bevares så lett å misbruke...Men du har rett,Inger, denne debatten skulle vært lagt ut som eget tema!Beste hilsener, H.K.Hanssen

[Gjest Inger Kvennodd]

Hei igjenTakk for innlegget ditt H.K. Hanssen. Helt enig med det du skriver i ditt innlegg. Slik det fungerer i slektsgruppen idag et at vi svarer på henvendelser som kommer enten privat, via LOR eller på annen måte med å utgi informasjon FREM til 1900. MEN vi har opplysninger på veldig mange slekter frem til idag. Men da sender vi en forespørsel til de som vi vet er fra den slekten, slik at det blir opp til hver enkelt og gi fra seg informasjon ETTER 1900 til den som kommer med henvendelsen. Slik må det fungere.Men det jeg siktet til i mitt innlegg nr. 42 er jo tross alt informasjon som alt er tilgjengelig og offentlig. Er det da nødvendig at alle må 'lete' etter de opplysningene som noen allerede har funnet i f.eks. kirkebøkene ? Dette blir jo ikke koblet opp mot en enkelt slekt, men som enkelte kilderegistreringer. Pr. idag er det jo lagt ute veldig mye på personer født etter 1900, men da må du gjerne 'lete' på nettet for å finne disse. Det er jo dette LOR skal prøve å gjøre lettere tilgjengelig. Men som sagt, hvor går grensen ?Mvh. Inger

[Gjest Nina Berg]

Ser ut som de fleste holder på 1900 som grense. Takk for innlegga.Tar gjerne imot flere meninger også.

[Gjest Roar V]

Marthe Axelsdatter som var gift med Lars Børresen, er det noen som vet hvem foreldrene hennes var? I følge folketellingen 1900 var hun født i 1835 på Gol. I fantefortegnelsen 1865 oppholdt Lars og Marthe's sønn Lars Larsen (12 år) seg på Gol, mens Lars Børresen og Marie Axelsdatter oppholdt seg i Aurland. Jeg antar at Marie skal være Marthe.Sammen med Lars Larsen på Gol var også Axel Christoffersen (64 år). Det virker veldig sannsynlig at denne Axel er far til Marthe og at Lars oppholdt seg sammen med sin morfar.Er det noen som kan bekrefte at Axel Christoffersen er far til Marthe? Og er det eventuelt noen som vet hvem moren var?

[Gjest Nina Berg]

Hei RoarMarta Maria Axelsdtr.1836-1925.(For:Axel Kristoffersen.Jupedalsbakken.og Anne Jonsdtr.(deie-Anna)fra Lagmanndokken. Axel var enkem.og hadde 2 barn fra før. Fikk 2 med deie Anne.Før de dro hver sin veg.Anne hadde 6 barn med forskj.menn.Marta Maria gift 1865 Med Lars Børresen fra Finnås.Omreis. dyrlege.Marta hadde bl.a ei søster som het Anne Marie f.1824Dette har jeg på en kopi fra ei bygdebok.Men vet ikke hva for ei.dessverre. Det står mye mer om disse folka der også.

[Gjest Nina Berg]

Fikk du med deg dette Roar?

[Gjest Roar V]

Ja, jeg har fått det med meg nå Nina. Takk skal du ha!

[Gjest Grethe G.A.O]

Spørsmål ad. innlegg 36: Barn nr. 3. Anna?1863 Sunndal.....er dette Anne Marie Nikolaisdatter gm. Karl Fredrik Knutsen?