[#24073] Etniske norsk- hva er det ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Gode Knut, du har jo budd på Sunnmøre sjølv, og som austlending er du like godt i stand til å skildre dei skilnadane eg snakkar om.Men OK: Det budde folk i Norge (også på Austlandet) før ''vikingane'', dei som talte med dansk tunge, kom til landet. På Vestlandet fann dei, og overvann dei ''kelterar'', på Austlandet kanskje eit slags ''slaverar'' (folk med tjukk L). Både vestlendingane og austlendingane tok etterkvart til å tale med dansk tunge (norrønt), men på kvar sin måte, slik vi enno gjør.I alle fall på Vestlandet, fra og med Agder til og med Nordland (men Trøndelag ikkje medrekna), fann det så stad ei blanding av ''vikingar'' og ''kelterar'', som førte til dei fysisk-antropologiske skilnadane vi enno kan observere i dette området.Det er slett ikkje sikkert at det før-norrøne aristokratiet kom heilt vekk etter ''vikingane'' sitt inntog. M.a har eg ein sterk mistanke om at den kjente Giskeætta (arnmødlingane, arnungane) kan ha overlevd erobringa. Eit særmerke for denne ætta var namnet Finn (-finn). Normalt ville dette tyde ''same'', men ei like god tyding er ''feinn'', dvs keltisk for menneske; ordet skal vere det samme som vårt ''fin''.Var dette sprekt nok?

[Gjest Per B. Lilje]

Det er vel neppe tvil om at i gjennomsnitt (mdlet over en stor gruppe) har vestledninger noe mørkere hår en østlendinger, og svensker, spesielt fra østkysten har igjen i gjennomsnitt lyseree hår enn nordmenn (inkludert østlendinger) [ser du to grupper ungdommer, en med svensker og en med nordmenn, er det som regel lett å se hvem som er hvem, den svenske gruppen er den med et større antall med svært lyst hår..]. Dette kan vel kanskje ha sin rot i folkevandringer, rester av opprinnelige folkegrupper etc., men det forblir nok spekulasjoner.

[Gjest knut fasting]

Riktig nok har jeg bodd på Sunnmøre, og riktig nok har jeg sett skotter spille sekkepipe på 17. mai, men det har aldri falt meg inn å observere rasemessige karakteristika blant 'de innfødte', unntatt språket som må være utviklet for å kunne snakke sammen ved 'kanonå' under storm.Jeg trenger nok litt mere referanser før jeg vil godta keltere i (før)historiske Norge.Mørkt/lyst hår? Ja sikkert, hvis du legger merke til det de gangene det passer, men hva med alle de gangene det ikke passer, de blir vel stort sett oversett ? Det er jo slik fordommer opprettholdes.; o} knut f

[Gjest Per B. Lilje]

Fordommer? Ta en tur til Stockholm og se deg omkring. Du vil garantert se flere med svært lysblondt hår enn på Ørsta... Mer populært å bleke håret eller gener? NB. Jeg har ikke sagt et ord om keltere, det er ikke mitt domene.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Knut, er det utslag av fordommar å påpeike den veldige skilnaden mellom austnorsk og vestnorsk (nordnorsk medrekna)? Det er vel ikkje utan grunn at den primært vestnorske nynorsken aldri slo igjennom på Austlandet...Når det gjeld blonde svenskar vs blonde norskar: Svenskane har også blonde augebryn.

[Gjest Knut Fjogstad]

Det går ikke ann å være uenig i hva Per B.Lilje igjen gjentar - men det forutsetter at man har vært observant - i Sverige.Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Spørsmålet var om begrepet etnisk norsk hadde en mening. Siden samene i Norge er norske statsborgere, men ikke norske som folk, må en vel konkludere med at begrepet etnisk norsk *har* en mening idag.

[Gjest Tore H Vigerust]

Siden samene er urfolk i Norge kunne det forlede enkelte til å tro at etnisk norske dermed ikke skulle være urfolk i Norge. Men jo, det beror på definisjonen. Samenes urfolkstatus forutsetter at de er *minoritet* innen en stat. Omvendt, skulle det f eks skapes en samisk stat på Nordkalotten, så ville etnisk norske få urfolkstatus i samelandet (såfremt de etnisk norske ble en minoritet, og såfremt samelandet tiltrådte de aktuelle internasjonale konvensjonene).

[Gjest Paul Thode]

Har fulgt debatten en stund.Kanskje en ide å lese boken:'Evas sju døtre',(ISBN 82-530-2531-9) en fortelling om våre genetiske formødre av den engelske professoren Bryan Sykes.mvh Paul

[Gjest Knut Fjogstad]

Kort omtale:LenkeMvh Knut

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!En annen god omtale finner man her:Løberg, Lars: 'Evas sju døtre - en fortelling om våre genetiske formødre.' Genealogen nr. 2/2003: 10-11.mvh Are

[Gjest Knut Skorpen]

- og for dei som vil ha teksten norsk og digital: Lenke

[Gjest May Teistevoll]

'Oxford Ancestors' reklamerer med at briter kan få vite om de tilhører en av følgende 'Tribes of Britain': original celtic inhabitants, Anglo-Saxons or Vikings. Dersom det har skjedd en blanding av vikinger og keltere langs kysten vår fra Agder til Troms, var det et blandingsfolk som dro i viking herfra. Men så vidt jeg husker var det da lite keltisk på f.eks. Orknøyene... i dna-undersøkelsen som ble gjort der for noen år siden. May T.

[Gjest Tore H Vigerust]

Er ikke dette en avsporing?

[Gjest Per B. Lilje]

Av en del i denne diskusjonen er det lite skilt mellom hva som er sikker kunnskap, hva som er temmelig sikker kunnskap og hva som er ren spekulasjon. Lingvistisk vet vi i hvert fall en ting: Urnordisk, opprinnelsesspråket til de nord-germanske språkene norsk, dansk, svensk, islandsk og færøyisk, ble sikkert brukt i Norge på 300-400-tallet. De eldste runesteinene funnet i Norge er datert til slutten av 300-tallet, og er alle skrevet på urnordisk, det er derfor neppe tvil om at hovedbefolkningen i Sør-Norge besto av nord-germanere i hvertfall før 400 e. Kr.Ellers er det som tidligere nevnt i denne tråden kjent flere ganger i historien at lingvistikk/kultur og genetikk ikke trenger å følges ad, hvis et tallmessig lite erobrerfolk har en kultur eller religion som er attraktiv hos et tallmessig mye større underkastet folk. F. eks. erobret tallmessig meget få arabere hele Nord-Afrika med en meget stor og for tiden kulturelt avansert befolkning, som meget raskt ble arabisert, ovetok arabisk språk, kultur og den arabiske religionen islam og bevarte små spor av sin tidligere kultur. Det samme gjelder den senere tyrkiske erobringen av Lille-Asia, et kjernområde i det bysantiske rike med overveiende gresk-romersk kultur. Genetiske studier har vist at befolkningen ikke ble drept eller fordrevet slik gjengs forestillinger sier, tyrkerne i dag er stort sett etterkommere etter de som bodde i Lille-Asia tidligere, men de beholdt nesten ikke noen spor av sin før-tyrkiske kultur og identifiserer seg helt med det tyrkiske erobrerfolket.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har ingen aning om hvem som kom først (skal likevel ikke forundre meg om det var samene), men jeg synes at denne lenken er litt interessant: Lenke . Skal med tid og stunder lese boka som Andreas nevner.

[Gjest knut fasting]

Jeg sakser fra Berlinske Tidende:Alle nulevende mennesker kan spore slægt og oprindelse tilbage til en enkelt person, der levede for omkring 3.500 år siden i Asien. Det hævder amerikanske forskere på baggrund af computermodeller.; o} knut f

[Gjest Knut Fjogstad]

Kanskje var temaet her nå mer relevant.LenkeMvh Knut

[Gjest Hans Cappelen]

Felles stammor går lenger tilbake og til Afrika, etetr den populærvitenskap jeg har sett. Jeg anbefaler boka Evas syv døtre (Seven daughthers of Eve) som er blanding av påstått, referert vitenskap og diktning av de 7 kvinnenes liv

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til nr. 92: Påstanden om et så nylig felles opphav diskuteres for tiden ganske heftig i mailinglisten Genealogy-DNA som ligger på rootsweb.com. Kan forøvrig anbefale å følge med på denne listen for alle som er interessert i DNA og urmødre/urfedre m.v.En annen bok som kan anbefales mht. ut-av-Afrika og spredningen derfra er Stephen Oppenheimers bok 'Out of Africa' eller 'The Real Eve' (tittelen varierer ut fra om boken er utgitt i UK eller USA), og kan bestilles fra Amazon. Denne boka er til dels grundigere og mer informativ enn Brian Sykes' bok 'Evas sju døtre', og inneholder informasjon om både mtDNA og Y-kromosomlinjer (på tross av tittelen).

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk til Svein som gjorde oppmerksom på Genealogy-DNA!Jeg har lest bare litt, men dette ser ut til å være veldig interessant for slektsforskere. Slik jeg forstår det, vil man nå kunne få testet både mt-DNA og Y-kromosom på en enkel måte (bomullsdott i munnhulen). Er det f.eks. en annen som har Ole Johnsen Folstad, Støren på 1600-tallet som ane - far-til-sønn, så vil vi ved å sammenligne våre Y-kromosomtester lett kunne se om dette er tilfelle. Er det ikke samsvar, må vi finne en annen som også mener å være av samme rot (far-til-sønn).Jeg har ikke lest mye ennå, men det ser ut til at amerikanerne nå sjekker for indianerblod (og hvilke stammer de har tilhørt) - afrikanske røtter mm. Har jeg ikke misforstått, finner man også fram til kartlagte familier som man mener å tilhøre. Videre tar man kontakt med 'slektninger' osv...

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis man tenker på å sammenligne to prøver vil jeg anbefale å kontakte selskapet Family Tree DNA som tester flere markører enn Oxford Ancestors, til omtrent samme prisen. Spesielt gjelder dette en Y-test. Mange kan ha 100% treff på en sammenligning av 10 markører, mens forskjellene inntreffer ved sammenligning av flere markører.Jeg har personlig brukt begge selskapene, og OA gir bare 10 markører på Y-testen, og sier heller ikke noe om hvilken haplogruppe man tilhører (haplogruppe vil si f.eks. H eller U når det gjelder mtDNA, som Sykes kaller h.h.v. 'Helena' og 'Ursula', mens dette er mer komplisert på Y-testen. F.eks. vil det på Y-testen til OA bare være angitt at man hører til klanen 'Oisin' hvis man i virkeligheten tilhører enten haplogruppe R1a eller R1b. Jeg har ad omveier funnet ut at jeg sannsynligvis tilhører R1a, og har liggende inne en test hos FtDNA for å få bekreftelse på dette. De enkeltes personlige markører kalles for haplotype, forøvrig).Når det gjelder dette å teste for 'indianerblod' eller prosentvis annen etnisk tilhørighet, høres jo dette i utgangspunktet spennende ut, men det er ikke så enkelt som det kan virke som, og derfor omdiskutert. Personlig har jeg kommet til at det er bortkastede penger (dette er også mye diskutert på Genealogy-DNA).

[Gjest Tore H Vigerust]

'Nordmenn med utenlandsk etnisitet blir diskriminert på arbeidsmarkedet'. Oppslag i NRK1 kveldsnytt 10.10 2004. Dermed eksisterer det nordmenn med norsk etnisitet, som, apriori, ikke blir diskriminert. Dette viser at det er meningsbærende å skille mellom nordmenn med og uten norsk etnisitet, eller: dte har mening å bruke betegnelsen 'etnisk norsk'.

[Gjest knut fasting]

Tore:mener du at fordi det eksisterer en etnisk minoritetsgruppe med noen felles kjennetegn så følger det derav at det også må finnes en majoritet med felles kjennetegn ?

[Gjest Tore H Vigerust]

Uttrykket 'nordmenn med utenlandsk etnisitet' må innebære at det finnes nordmenn uten utenlandsk etnisitet.