[#25758] Navnet skjemmer ingen, men har du hørt på maken?

[Gjest Ketil Harbek]

Da hører vel også med familien SALATER, Ytterøen og Levanger 1900

[Gjest Svein Botterud]

Med etternavn som det kun finnes noen og tyve personer som har, skal man kanskje være forsiktig men, til alle dere Olsen, Hansen, Pettersen og andre -sen'er i den gemene hop, vær glad dere ikke fikk etternavn fra plassen Frysihjel på Gran. Kanskje navnet døde ut naturlig? Hvem vet. Ellers var jo Norge i tidlig og høymiddelalder preget av mange rare navn.En ting man kan oppleve med bosted utenfor Skandinavia og ikke heter Olsen eller Smith er mange forsøk fra offentlige personer på å skrive et ukjent etternavn som mitt. Fikk mange brev fra øvrigheten da jeg bodde i Brüssel rundt 1980 og IKKE ET var riktig. Dessuten var alle forskjellige. Verre var det med min gode venn Høye i Frankrike. Der er -h foran vokal stum, -ø finnes ikke og to vokaler i slutten av navnet er også stumme. Prøv å få en franskmann til å rope på han i Paris!

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Om det var ille på Frysihjel i Gran så var det værre i nabobygda Land, der var plassen Helvede.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Her er det jo eksempler på både det merkelige, det stygge og det bisarre. Så hvorfor ikke ta et eksempel på noe vakkert. Jeg regner med (noen vet et kanskje?) at denne damen er en slektning av Voss kommunes store sønn, spelemannen Ola Mosafinn (1828-1912). Hun heter noe så fint som Viola Mossefin. Passer ikke det isåfall bra?

[Gjest Marianne Solli]

Jeg har et eksempel på at helt vanlige norske navn kan avstedkomme latteranfall hos utlendinger; en mann med navnet Knut Lie-Bye var på en flyplass i Stor-Britannia og ventet på å få høre om han fikk billett eller ikke, og fulgte derfor med i høyttaleren for å høre om han ble ropt opp. Så kom det noen knis, - så en lang pause og så et knis igjen; - deretter kom det - helt forpint - 'not lai´bai' og et skikkelig latteranfall. Vår mann skjønte først ikke at det var hans navn de prøvde å uttale, men så kom en annen stemme inn og gjentok meldingen, og da skjønte han at det var ham det gjaldt. Han forstod fortsatt ikke hvorfor de lo, men etter å ha sjekket i engelsk/norsk ordbok fikk han vite at lie-by betyr elskerinne. Da lo han selv.

[Gjest Tore Øverby]

Jo da, det kan være artig med varianter av namn, men hvorfor legge inn så LANNNGE namnerekker uten et ordskille eller to, slik at kanskje bare halve linja kan leses og en må flytte seg sidevegs på skjermen? Det er ikke så artig--. Mvh Tore.

[Gjest Marianne Solli]

HM, Tore; jeg skjønner ikke hva du mener; 'LANNNGE namnerekker' og det problemet du beskriver har jeg ikke her; - leser alt helt greit uten å flytte på noe som helst.

[Gjest Atle Brandsar]

Innlegg 185 og 186: Bottil kan vere både gut og jente - iallfall i Lom for nokre hundre år sidan. Her er det ei grend som heiter Bottilstrond, som skal vere etter ei kongeleg frille(?) ein gong i tida - som skulle ha eigd store delar av grenda. Ulikskapen mellom Bodil og Bottolv var uttala Botill og BåtåL (tjukk l).

[Gjest Tore Bye]

Jeg driver å lage en navneliste over døpte, og mellom alle Ole, Erik, Ane og Marit dukker det opp en og annen Gurru, Jodda og Brynjold. Det skjeldneste jeg har støtt på er antagelig gutten Eller. Det virker som foreldrene ikke helt har klart å bestemme seg.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Hvor utbredt er navnet Jodda på 1700-tallet? Jeg har en ane som het Jodda Andersdatter født ca 1748, og hun bodde i Malvik i Sør-Trøndelag. Jeg har lest ganske mange kirkebøker etterhvert, og da blant annet for Helgeland, diverse steder i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Norderhov og Ål i Buskerud og Bergen. Jeg har ikke sett navnet Jodda annet enn i Malvik i Trøndelag hverken på 1700-tallet, 1800-tallet eller 1900-tallet.

[Gjest Reidun Søbstad]

hei, Her er 5 Jodda/Joda i Melhus 1801-tellingen. http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exeJodda Iversdatter er søster av min tip-tip oldefar.Det hadde vært interessant å høre hva navnet egentlig betyr eller er avledet av?mvhReidun Søbstad

[Gjest Aud Marion Røen]

-mener å ha lest at Jådda er avledet av Gyda.mvh Aud Marion Røen

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jødda, Jåddå, Gjøde m.m. er i følge Norsk personnamnleksikon avledet av Gyda. Navnet var vanlig i middelalderen, og i etterreformatorisk tid vanlig på Vestlandet og i Trøndelag. Mot slutten av 1800-tallet kom navnet med G-uttale i bruk igjen.Ved kopskatten for Inderøy fogderi i 1645 var det 32 kvinner ved navn Jødda; 15 i Beitstad, 8 i Stod, 6 på Inderøy, 2 i Sparbu og 1 på Snåsa.

[Gjest Jan Peter Wiborg]

Jeg har en ane som het Jåddå og var fra Snåsa.Mener å ha sett hennes navn skrevet som Jiidithe i en kirkebok-oppføring, men har ikke de papirene her nå, så litt usikker på hvilken oppføring det var. Muligens ved en dåp til noen av barna. Trodde først det var ved hennes egen dåp, men iflg deg Sissil, så kan det ikke ha vært det.. :) LenkeJan Peter

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Navnet gikk etterhvert over til det mer velkjente Judith. Siden 'din' Jødda er født på slutten av 1700-tallet, Jan, endte hun vel opp som en 'Judith' i kirkebøkene kan jeg tenke meg.Minner meg forresten om et navn jeg stusset veldig på da jeg skrev av en kirkebok: Tiulia. Jeg kom fram til at det faktisk var et forsøk på å beskrive den engelske uttalen av navnet Julia. Og akkurat det er jo interessant med de gamle kirkebøkene, og ikke minst de gamle mantallene og matriklene fra 1500 og 1600-tallet: - navnet ble forsøkt gjengitt slik man uttalte det, og ikke normalisert slik det ofte blir i dag.

[Gjest Astrid K. Natvig]

Det har blitt noen innlegg etterhvert, så jeg håper at mine funn ikke har stått før (hvis så, fortjener de en reprise...): Sina Kristine Olibyine, døpt i jan. 1887, og Tykone Regine, jan. 1863, begge Hjørundfjord. Det var faktisk 6-7 stykker som het Tykone i 1865, men jeg har aldri hørt verken det eller Olibyine før, hilsen Astrid.

[Gjest Anna Nilsen]

Dette har vært en artig tråd å lese.Noen pussige navn har egentlig vært kjente med tanke på feilskriving i folketellingene fx.Andre peker litt på at våre forfedre var opptatt av ting som rørte seg i tiden, og ikke minst nyvinninger. Har vært flere eksempler på det så nevner bare et par; Sara Rullegardina, Pellerin (Pellerins margarin). Ellers er jo Indiana et navn som finnes mange steder på 1800-tallet, og som jeg vil tro kan tilskrives utvandringen til USA & brev hjem (evt lesning om samme tema i aviser). Har også funnet spesielle navn på gravstener: fx Alfa Omega, Everine, Magnete..Hilsen Anna

[Gjest Brage H. Pedersen]

Refererer til innlegg 199. En kusine av en av mine oldemødre var døpt Signe Elisabeth, men alle kalte henne Lisken. Så formen -chen/-ken kunne ha diminutivbetydning også her i Norge så sent som på 1900-tallet. Har det forresten for meg at formen med 'ch' er høytysk, og formen med 'k' er plattysk/nederlandsk, men jeg kan ta feil.Mvh Brage

[Gjest Pia Johansen]

Dette må da være bortimot rekord på antall fornavn, 10 stk har denne jenta fått bare til fornavn.Pike nr 27 side 86 i Løiten 1892-1909 LenkeJeg har i allefall ikke vært borti flere fornavn på en å samme person.Mvh Pia

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Eg hugsar frå gymnastida eg såg det 'fulle' namnet til Pablo Picasso. Hugsar eg rett, at han hadde 27 døypenamn?

[Gjest Knut Sandblost]

Sakset fra Wikipedia: Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Clito Ruiz y Picasso.Mange imponerende navnerekker finner en dersom en beynner å lete blant de kongelige.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Holder på å skrive inn etterkommere av søsken til aner i Skogn i Nord-Trøndelag, og i 1826 fikk Peder Pedersen og Guri Eriksdatter i Lynum søndre døpt en sønn døpt Malakias. Han ble gift med en Jokumina. (Peder Pedersens mormor Mette Nilsdatter Rinden var søster av min ane Ane Nilsdatter Rinden).

[Gjest Tore S. Falch]

Det vanligste navnet i Norge blant jenter født i 2008, var Linnea, og navnet er knyttet til blomsten linnea - se artikkelen hos Statistisk Sentralbyrå her - [url="http://www.ssb.no/vis/navn/art-2009-01-27-01.html>http://www.ssb.no/vis/navn/art-2009-01-27-01.html .Blomsternavn er blitt brukt som jentenavn før også - se bare her hva arkitekt Paul Due og hustru Wilhelmine Franzisca kalte sin datter, født 28/5 1874 og døpt 20/4 1875 i Johannes kirke i Christiania (nederst på siden) -

[Gjest Grete Jøraas]

Så i en av kirkebøkene at en gutt ble døpt Cathrinikus --

[Gjest erling t. endresen]

Oldefar Endre P. Gaashus er opphavet til mitt etternavn Endresen, og Endre er visstnok en mer modernisert form av Eindride, som jeg alltid har syntes hørtes noe vulgært ut, et eksempel her:Lenke