Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Anders Sevaldson

[#27288] Bratt-slekten i Gudbrandsdalen

Recommended Posts

Gjest Anders Sevaldson

Er det noen som kan si meg hvor jeg finner den beste, dvs. mest uttømmende, beskrivelsen av Bratt-slekten i Gudbrandsdalen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg tror det må være i 'Ættesoge for Gudbrandsdalen' av Engebret Hougen. Men det som står der om forbindelse til O-ætta er ikke riktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Hougen bok II hos Dølaringen forlag, Lillehammer, s 18-125.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Takk for tipsene. Jeg får lånt den på Deichmann også, selv om det kanskje er venteliste.Hvis det finnes flere nyttige referanser, så kom me'rem...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Dersom du har råd til å betale et par hundrelapper, så går det også an å kjøpe bøkene hos Dølaringen: http://www.dolaringenboklag.noEllers så bør det vel nevnes at det ikke bare er O-ætta Hougen bommer på i bøkene sine. Det er visst en del annet feil der også, særlig i tida før 1650.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Hvis man da regner Ættesoge som standardverket, finnes det noen samlet oversikt over de feilene boken inneholder? Og finnes det pålitelige opplysninger til erstatning for de påviste feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Noen samlet oversikt over feil finnes ikke, men se Genealogen 1/99 side 45 (Tore H. Vigerust: Adelsnytt)vedr. mulig erstatning for O-ætta og også opplysninger vedr. Steinar Bratt.Ellers blir det mest 'grenkapping'. Man kommer et godt stykke på vei selv med sunn fornuft: Virker utlegningene i boken velfundert i et gitt tilfelle? Er kilder oppgitt, i så fall hvilke? Hvis det er henvisninger til Diplomatarium Norvegicum, kan man selv se på dette digitalt. Noen steder har Hougen selv gjengitt utrykte diplomer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Og hvordan vet man hvorvidt de opplysninger som er gitt i Genealogen (som oven nevnt), evt. også er 'dementert' ? - Hilsen(litt lei) Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Frank Johansen

Da må man jo lese artikkelen selv og vurdere om man synes at det som oppgis av kildehenvisninger etc. er godt nok til å understøtte slektskapsforholdene artikkelen presenterer.Når det gjelder Tore H. Vigerust, så pleier han å ha dette i orden :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Jo da, jeg har allerede lest nevnte art.- Den ser da rent umiddelbart etterrettelig nok ut.- Det er bare det, at det har vært publisert en uendelig rekke artikler (i tillegg til 'soga').- Stadig vekk blir da det som tidligere er publisert,- motbevist i en ny art.- Slik sett kan man jo faktisk bli 'litt lei'.- Men alle får jo få lov til å fremsette sine tanker, skulle bare mangle. Men det er jo som sagt litt tungvint når det faktisk kan gis inntrykk av å være noe annet en bare tanker.- Men som jeg sier; Når alt kommer omkring så er det vel ikke så sikkert allikevel 'hvem det nu var'; Greven eller drengen.-- Dette må altså ikke oppfattes som noen klagen, men som et (h)uff !--Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Alv Edvardsen ! Jeg er helt uenig i at det, med dine ord ''stadig vekk'' blir publisert nye opplysninger (eller tanker) om slekten Bratt fra Gudbrandsdalen. Innholdet i min artikkel i Genealogen (jf også en litteraturliste m.m. som jeg har lagt ut på min webside www.vigerust.net under Adel, Bratt) har vært lagt frem på diverse foredrag siden 1989.Jeg har ikke registrert en eneste artikkel siden dengang som på noe punkt motbeviser (eller motargumenterer, eller ''mistror'') noe i min artikkel. Dermed er det ikke sagt at mine konklusjoner blir stående, eller at det ikke kommer noe nytt. For det vil skje. Men jeg kan ikke se at det har kommet noe ennå.Derimot har det dukket opp mye rart på nettet. Men det er så godt som utelukkende ''gammelt nytt'', dvs stoff fra før 1989 (som regel fra tiden ca 1930-70) som resirkuleres om og om igjen, i noe fasonger. Men uten nyheter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Hr. Vigerust.- Mitt innlegg var på ingen måte ment som en direkte kritikk imot hverken deg eller noen annen spesifik person.- Jeg bare konstaterer at jeg selv nu en tid har forsøkt å sette opp en anetavle fra området, men har fått gjort 'revurderinger' en rekke ganger, alt ettersom hvor og hvilke nye artikler jeg har kommet over.- Da jeg ikke er hverken 'proff' eller lokalkjent, har jeg kun det å gå etter som er satt på trykk av andre.- Jeg har hatt tilgang til 'Soga', men har bladd meg igjennom en rekke bind av NST, med div. art. om disse gamle ættene, samt fått litt 'på nett', etc.-- Mitt forrige innlegg kom derav, at på bakgrunn (kun) av nevnte art. i Genealogen,- nu ser at jeg må omdisponere noe igjen, vedr. grenen til Sandbu, noe vedr. konstellasjonen Sandbu / Røssum / Harildstad.- Omrokkere Noe vedr. Bratt-ene. Samt kutte ut 'O'.- Sikkert mere, når jeg får finlest teksten. (Det var visst noe som kunne virke uklart sammen med noe som før var fremsatt).--Jo man vil jo helst ha det slik at det ikke kun blir 'ei Soge' men ei anetavle.--Et annet spørsmål er jo om det ikke har vært vurdert at all ekspertisen gikk sammen om et prosjekt m. Slektshistorie for dalen.-(?)--Med Vennlig (!) hilsen Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

I et hvert tilfelle må siste publikasjon regnes som forkningsfront på området, i alle fall så lenge den viser til sine kilder OG viser at den har kjennskap til og vurderer tidligere bidrag rundt emnet.I tilfeller der publikasjonene/artiklene kommer tett på hverandre, med alternerende forfattere som argumenterer mot hverandre, kan dette regnes som debatt (jfr Langekiehl/Christiansen i senere hefter av NST), og det blir i større grad opp til leseren å vurdere hva som er holdbart og ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

O.K.--Er det da noen som kan tipse meg om nyttige NYERE art. / inllegg / diskusjoner, - som kan være greie å ta med i betraktn. innen jeg starter en 'revisjon' av ættene fra Sandbu/ Røssum/ Harildstad, - Hundorp,- Glømmen,- Bratt,- Munk, med div. tilknytninger og Valbjørg /Tynnøl ? (Så får jeg vel også rette en beklagelse til vedk. som satartet denne debatten for at jeg trengte meg inn.)-- Med hilsen Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ættene på Sandbu, Røssum, Harildstad, Glømmen og Bjølstad (med Bratt) har alle sammen vært presentert og debattert i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Så hva angår disse slektene kan det enkelt vises til de ulike bind av NST. Og selvsagt finnes det nyeste om slektene i yngre bind enn del eldre arbeidene. For ingen av disse slektenes vedkommende, foreligger det noe nevneverdig publisert i andre publikasjoner. NST er altså det beste startgrunnlaget.I Genealogen 1/97 har jeg (i artikkelen 'Gudbrandsdøler i fokus) på side 9-10 publisert en bibliografi over alle artikler i NST som berører slekter i Gudbrandsdalen.I tillegg kommer min artikkel om slekten Bratt som står i Genealogen 1/99, s. 44-49 om Bratt.Middelaldeslektene på Hundorp er stor sett ikke behandlet i faglitteraturen. (De er flyktig nevnt av Engebret Hougen, men på en totalt kaotisk og ikke referanseverdig måte.)Middelalderfolkene på Valbjør (og Helle) er ikke publisert ennå. Tynnøl-slektene er behandlet av Hougen (Ættesoge for Gudbrandsdalen III), men her må det gjøres nye arbeider / korrigeringer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jge glemte Munk, dvs slektene knyttet til Blakar i Lom. Også her er NST riktig startgrunnlag. Men det finnes mye mer materiale enn hva som er nedfelt i NST, så mere vil dukke opp i NST d ekommende årene.Sandbu, Valbjør og Helle ligger i Vågå kommune, Røssum og Harildstad i Nord-Fron k., Bjølstad i Sel k., Glømme(n) i Øyer k. og Tynnøl i Lesja k.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Takk Hr. Vigerust.- (P.s. Lager et nytt tema om Glømmen. Tips ?) Beste hilsen Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Andreas Snildal

Jeg ser ikke nødvendigheten av å titulere Tore Vigerust eller andre for den saks skyld med 'hr.'. Jeg oppfatter en slik bruk av ordet 'herr' som en tanke useriøst og barnslig. Når man har kommet til herr- og fru-stadiet har diskusjonen som regel sporet av for lenge sidenSå normal tiltale med fornavn eller etternavn eller begge deler er etter min mening tilrådelig i en slik sammenheng, med mindre man ønsker å irritere eller provosere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Mitt tips om Glømme(n) er artikkelen til O.T. Forseth: Omkring Glømmen-ætta, i NST xxx (1985-86), s. 204-215. Artikkelen inkluderes undertegnedes fotnoter, fra side 211 til 215, herunder en bibliografi og slektstavle. Denne artikkelen burde være det ideelle startgrunnlaget for en ny debatt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

Ett generelt problem i slektsforskning er at viten ikke akkumuleres og ikke er allment kjent og tilgjengelig, slik det fungerer (eller bør fungere) i annen vitenskap. Standardverker, som Ættesoge for Gudbrandsdalen, får viktige korreksjoner i tidsskrifter som NST og Genealogen som når et begrenset publikum. Opplysninger som fremkommer her i brukerforumet flagrer forbi og blir gjemt og glemt.Behovet for et samlende forum hvor viten kan akkumuleres i en slektshistorisk kanon synes påtrengende. En annen ting som hadde hjulpet var tilgang til innholdet i NST og Genealogen via internett.Dette har sikkert vært diskutert før, men det gjør ikke behovet for tilgang til kanonisk viten noe mindre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Anders, du har selvsagt rett.Et passende sted for å akkumulere en strukturert internettdebatt om f eks Glømmen-ætten i middelalderen (og en tid etter), er f eks på DIS-Norges Slektsforum, under adelsslekter før ca 1600. Jeg har tatt en initiativ til dette ved å legge ut en lengre litteraturliste vedrørende denne slekten der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

MEN, Anders, en ting til:NST står virkelig for akkumulert kunnskap i kraft av sin spredning, ca 2000 eksmeplarer spres pr idag ved medlemskap og abonnement av et trykt opplag på 2400 (eller 2500), og i løpet av et par-tre års tid er et par hundre videre eksemplarer solgt i løssalg. Dette er en bedre spredning av genealogisk vitenskap enn fagtidsskriftene innenfor ganske mange andre vitenskapsfelt som dyrkes i Norge. (F eks allmen historie og norsk lokalhistorie, der de respektive fagtidsskriftene har under 1000 abonnementer.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anders Sevaldson

For å ta det siste først: Jo, da når det jo frem til ganske mange. Men det er vel fremdeles mange som meg, som ikke er organisert. Det er kanskje oss som holder trafikken så høy her i forumet, og dermed behovet for stadig å gjenta den samme informasjonen.Når det gjelder DIS slektsforum, er det et kjempebra tiltak, men trafikken er foreløbig så lav at det ikke inspirerer til bruk. Ett problem der er at diskusjonene skal foregå på kommunenivå, noe som blir for spesifikkt for mange. Du kan se unntaket i Rogalands-avdelingen, hvor det ikke er delt opp i kommuner og trafikken er ganske høy.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Av ukjente årsaker får jeg ikke lagt inn mitt svar til ditt siste innlegg, Anders.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Forsøker på nytt (for tiende gang):For å ta det siste først: mine åpningsinnlegg om Glømmen-ætten (og andre middelalderslekter) står ikke under den geografiske (kommune-)inndelingen, men under 'Slekter'. Det er vel ikke riktig å bebreide systemet (i Slektsforum) for en lite passende kommuneinndeling, når det vedkommer tekster jeg viste til ligger under andre systemer, som alfabetisk ordnede slekter?Det andre, vedr spredning av forskning: I genealogien i Norge, som ellers i Norden, skjer spredningen av forskningen ikke bare blandt fagfolkene (som det finnes ytterst få av), men til et stort utvalg av alminnelige interesserte mennesker. De vanligste vitenskapelige tidsskriftene, derimot, spres bare til biblioteker, først og fremst fordi de er for dyre å holde privat. NST er jo svært billig i forhold til f eks fagtidsskrifter i naturvitenskapelige og medisinske fagfelter !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.