Gå til innhold
Arkivverket

[#27288] Bratt-slekten i Gudbrandsdalen


Gjest Anders Sevaldson
 Del

Recommended Posts

Gjest Per B. Lilje

For all del, ikke misforstå hva jeg skrev i innlegg 64. Omtrent den eneste måten å få genealogi som et helt eller delvis levebrød for de som brenner for faget er å ta slektsforskningsoppdrag for betaling. Og det er jo absolutt meget aktverdig at man mot et fornuftig honorar hjelper andre som ikke er villige til å ta arbeidet selv, men er villige til å betale for det, med å få sitt slektstre på plass!Hvis man kun tenker økonomi, er det for de som lever helt eller delvis av slike oppdrag egentlig ugunstig at vanskelige slektssammenhenger etc. blir offentliggjort, i prinsippet ville det for hver enkelt av dem være gunstig å betrakte det som forretningshemmeligheter. Dermed er det desto mer imponerende at en rekke av de flittigste bidragsyterene i NST og Genealogen og også på nettsider som denne har slektsforskningsoppdrag som en bi- eller heltidsnæring. Det viser idealismen hos mange genealoger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Hva problemet er kommer vel klart frem av hele diskusjonen her: Bratt-slekten, til en viss grad sammen med en del andre 'storbonde'-slekter i Gudbrandsdalen i overgangen senmiddelalder til tidlig nytid som f.eks. Munk, har av forskjellige mer eller mindre aktverdige grunner blitt omfattet med helt spesielt stor interesse av slektsforskere og menigmann de siste 75 år. Dette kan man se bl.a. av alt som dukker opp på div. web-sider, bl.a. her. Allikevel er det meste som er publisert av forskning skrevet om Bratt-slekten å finne i en rekke forskjellige artikler i NST i perioden 1928-1950 av Thomle, Hougen og Berg, der det kan være vanskelig å se hva som er godt kildebelagt og hva som ikke er det, og desuten vanskelig å få full oversikt. Dessuten er det spedd på med enorm ukritisk drøvtygging av dette materialet i diverse bygdebøker, lokalhistorier, Hougens bøker etc. Det eksisterer ikke noen moderne sammenfatning som kritisk diskuterer kildene og forskningslitteraturen fra 1928-1950 og setter dem i sammenheng med eventuelle kildefunn gjort i de siste 55 år, noe som helt klart er en stor mangel i norsk genealogi. Mitt innlegg var ment som en mulig hypotese for hvorfor situasjonen er slik den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Det aktualiserer igjen en form for 'webtrakt' (rotrenskeranordning) som oppdateres med det seneste gyldige viten. Jeg ser også problemet her nå med å finne det tema her i brukerforumet, hvor rotrenskeranordningen først ble brakt på banen.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg har lyst til å vende litt tilbake til diplomene vedr. Valbjør og evt. Helle (se innleggene 53-58).Jeg har funnet to diplomer i DN (på nett) som har med Valbjør å gjøre, men disse kjente allerede Hougen, og jeg kan ikke forstå at det ut fra disse, i hvert fall, skulle kunne utledes at Jon og Eirik Trondssønner heller ættet fra Gunhild Trondsdatter enn Erland Trondsson.Det ene er DN III nr. 1107, dat. 17. mars 1527, der biskop Mogens for erkebiskop Olavs skyld ga sveinen hans, Tord Vidarsson, en gård nordre 'Hvarberg' på 3 huder, og lovet ham at dersom odelsmennene skulle gjøre krav på gården, skulle han utlegge annet gods av sin odel til St. Katarina og de 15 hjelperes alter, hvortil gården var skjenket til bønnehold.Det andre er DN III nr. 1110, dat. 6. desember 1527, der Henning Munk og Stein Dart lot tinglyse at de ikke hadde samtykket i at gården Valbjør ble solgt i det brevet de hadde utstedt om salg av 1 hud i Fellese.Det som i hvert fall synes klart, er at Gunhild Trondsdatter innen 1527 må ha avhendet alt det som hun arvet etter sine foreldre rundt 1490: Nordre Valbjør til biskopen i Hamar og 1 hud i Fellese til Lasse eller Henning Munk/Stein Dart. Med mindre Gunhild skulle ha eid annet gods i tillegg, var det vel heller ikke på den tid tillatt å avhende alt sitt gods til fremmede dersom man hadde livsarvinger?På den annen side har jeg ikke kommet over mer om Helle-gårdene, så dem har vel slekten da sittet på i ro, med mindre noe skulle finnes i utrykte diplomer? Jeg synes jo dette skulle tale for Erland Trondsson som ættefar, med mindre, som sagt, det skulle finnes diplomer som jeg ikke kjenner til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders Sevaldson

Her går det mange parallelle diskusjoner som vel bør føres videre i hver sin tråd:- en som går på Bratter, ikke-Bratter og tilliggende herligheter- en som går på muligheten for en slektshistorisk kanon, en oppdaterbar og oppsummerende instansMed tanke på denne trådens lange liv og antall oppslag og innlegg, ser det ut til å være behov for både et Bratt-seminar og en Bratt-bok. Jeg vet at jeg ville tatt imot begge med åpne armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg arbeider fortsatt med et Bratt-seminar i tankene, og tror det kan hjelpe forskningen fremover. Men vi trenger både tips om sted, tid og arrangør (les: bl a sponsor).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Kanskje det gikk an å lage noe i likhet med Aspa-seminaret i 1997: Seminar + et lite besøk på sted(er) i tilknytning til ætten (forutsetter imidlertid at de som bor der er interessert i 'invasjon') - Dette forutsetter jo at seminaret holdes et sted i Gudbrandsdalen. Alternativet kunne evt. være et lite møte i NSTs lokaler om Bratt, slik som det som ble arrangert for noen år siden (ca. desember 1998, tror jeg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Joda. Men Aspa-seminaret ble arrangert av fem kommuner (ved kommunenes kulturkontorer) i samarbeid med Adelsprosjektet. Det var mange å dele regningen på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Svein A B: det finnes flere utrykte brev. Jf dessuten lagrettemennene 1527 (III 1110), hvorav tre tilhører Stamstad-ætten og én heter Trond Jonsson. (Han finnes det mer om, i andre kilder.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Ja, jeg la merke til Trond Jonsson - men jeg hadde ikke mer å 'henge' på ham, så han kunne vel like gjerne tilhøre en annen ætt, tenkte jeg.De utrykte diplomene - vil de finnes notert blant regestsedlene for den aktuelle perioden i RA, eller har du funnet dem et annet sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Eidsvoldmanden Ole Haagenstad eide en bok med diplomavskrifter fra Vågå, en avskrift ligger i RA. Jeg tror jeg fant godbiter der, men også på andre steder. Helle-arkivet ligger jo også i avskrift i RA, sammen med arkivene på Håkåstad, Bjølstad og Kvarberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torbjørn P. Hagen

I Årbok for Gudbrandsdalen 1950 og 1951 står skattemanntallet frå 1528(gjengjerden)for alle bygder i Gudbrandsdalen.I lista for Vågå finn eg ingen gard Helle.Er det feil i lista eller er det nokon anna grunn til at Helle ikkje er med? Trond Jonsson (nemd i innlegg 85 og 86 over) er vel heller ikkje med i lista?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders Sevaldson

Hvor korrekt er gjengivelsen av Gjengjerden i Årbok for Gudbrandsdalen? I Årboken står det at Oluff Munck betalte skatten, mens i Bygdabok for Lom stårdet at det var Henning Lassesson Munk. Jeg kan heller ikke finne Offigsbø oppført, med mindre 'Offreby' som er tolket som Øverbø skal være Offigsbø.Hva er riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det riktige står i Gjengjerden, som er utgitt i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind IV.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders Sevaldson

(...) og den har du i bokhyllen? Det har i hvert fall ikke jeg.I samme slengen, i Ættesoge for Gudbrandsdalen står det at Halldor Sigurdsson er far til Birgitte som gifter seg med Lasse Henningsson Munk, mens Bygdabok for Lom sier at hun het Birgitte Henningsdatter og gift med Lasse Olavsson Munk.Så da spør jeg igjen, hva er riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anders Sevaldson

Jeg spurte om gjengivelsen av Gjengjerden i Årbok for Gubrandsdalen fordi det tidligere i denne tråden (innlegg 89) ble reist spørsmål som gjorde det relevant å spørre om en uoverensstemmelse mellom den gjengivelsen og opplysninger i Bygdabok for Lom.Men det ser altså ut til at det er Årbok for Gudbrandsdalen som er unøyaktig. Oluff Munck skal altså være Lasse 'Oluffsson' Munck.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg erindrer nå at jeg arrangerte et møte om slektene Bratt i Oslo (NSF) 28.12 1998 (godt besøkt, det viste seg at romjula er rette tidspunkt for slike møter). Skal vi gjenta dette emnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Høres ut som en god idé (og da har jeg forhåpentlig ikke lungebetennelse som forrige gang - kunne ikke åpne munnen pga. fare for hosteanfall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.