[#27288] Bratt-slekten i Gudbrandsdalen

[Gjest Anders Sevaldson]

Det var visst jeg som var urettferdig mot Årbok for Gudbrandsdalen. Jeg så meg blind på Oluff Munck som står oppført blant Garmo-gårdene. Jeg oppdaget at Henning Munck står der man skulle vente å finne ham, men rykket inn slik at jeg overså ham. Dermed har også Bygdabok for Lom sine ord i behold.Forøvrig vil jeg bifalle tanken om et Bratt-møte eller seminar. Men å vente helt til romjulen er vel ikke nødvendig?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er for sent å annonsere seminaret i Genealogen, for vårnummeret er allerede klart. Høstnummeret kommer ut i oktober/november.

[Gjest Tore H Vigerust]

Kan det passe hvis seminaret legges til Sjoa (f eks vandrehjemmet) med innlagt rundreise ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Når da, tenkte du? Ikke i romjula! ;-)

[Gjest Tore H Vigerust]

Det viktigste nå er ikke når, men om. Ikke romjula.

[Gjest Stein Erik Gaustad]

Kom tilfeldigvis inn på dette debattforumet da jeg søkte info om Bratt-slekta, som jeg sjøl stammer fra. Driver et aktivitetsfirma med bespisningsmuligheter, møterom og overnatting i Heidal, så dersom det er ønske om å få til en samling i Sjoa-området (ref innlegg 103), kan dette kanskje være noe?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det høres jo absolutt nyttig ut. Kan du sende meg en e-post til toreher@online.no ? Driver du Weistad ved Bjølstadmo?

[Gjest arne kvitrud]

I A E Erichsens samlinger i Stavanger Byarkiv (Privatarkiv 110, nr 19, side 24) gjengir Erichsen innholdet av et dokument som jeg ikke kan se har vært brukt i tilknytning til Bratt-ene før.I 1603 hadde Henrik Høyer en sak om gården Lundeland, som han mente tilhørte Rosenkransenes arvinger. Det blir der listet opp i kronologisk orden følgende ombudsmenn over de Rosenkransers gods: Thommes Kock, Østen Jonsen, Kristen Kruse, Halvord udi Losne, Tord Bratt, Iver Ingebretsen, Hans Finnsson og dr Henrik Høyer. Dokumentet er forseglet av Povel Helliesen.Opplysningen stemmer overens med det Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind III, 1968 side 103 skriver: I 1552 hadde Eirik Ottesen Rosenkrans i Bergen gitt sin fogd Tord Bratt kvitering for rett regnskap for 1550 og 1551 - for gods nordenfjelds.Ut fra rekkefølgen er kanskje mulig å avgrense Tord Bratts periode som fogd?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Kan det arrangeres et Bratt/Helle/Valbjør-seminar i løpet av 2006, tro?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg skulle gjerne hatt en god forklaring på følgende når det gjelder Barbra Trondsdotter d.y., arven etter henne i 1632, og hennes forhold til Tynnøl:Følgende forhold synes sikre:1) Barbra Trondsdatter var søsterdatter til Tord (Eysteinsson) Bratt. Hun giftet seg 2/9 1571 med Jens Pedersen Skolemester i Bergen.2) De som skriver under avkallet etter Barbra i 1632 var, bortsett fra sorenskriveren i Sogn: Sivert Trondsen Tynnøl, Tord Tordsen Bjølstad og Peder Trondsen Valbjør. De to siste var sønnesønner til Eirik Trondsson, gift med Tora Eysteinsdtr. Bratt, og den første var sønnesønn av Tore Trondsson Tynnøl.3) Arven etter Barbra Trondsdotter var 2 huder i Tynnøl.I innlegg 44 prøver jeg å finne ut hvem som hadde gods i Tynnøl på tidlig 1600-tall. Der nevnte jeg bl.a. at hverken Jon Trondsson Helle eller Eirik Trondsson Bjølstad synes å ha eid noe her, heller ikke Trond Eiriksson Valbjør. Derimot satt Peder Trondsen Valbjør med 4 skinn odelsgods i Tynnøl i 1657, og Erik Jonsen Helle makeskifter 4 skinn i Tynnøl i 1655 mot 4 skinn i Helle med Sjugurd Nørstegård (tidl. på Tynnøl).Det godset som Peder Trondsen Valbjør og Erik Jonsen Helle satt med i 1657 og 1655 kunne være en del av arven fra Barbra Trondsdotter. Det er også forståelig at Peder Trondsson Valbjør, hvis farmors søsterdatter var Barbra Trondsdotter, både var underskriver av avkallsbrevet i 1632 og tok arv etter henne. Det samme kan sies om Tord Tordsson Bjølstad, men den arv han sikkert har mottatt, må han ha avhendet videre innen 1657.Det jeg derimot IKKE finner forståelig, er at Sivert Trondsen Tynnøl skulle være medunderskriver i 1632, og heller ikke at Erik Jonsen Helle skulle arve noe etter Barbra, som han tilsynelatende kan ha gjort. Tore Trondsson Tynnøl og Jon Trondsson Helle og deres etterslekt skulle jo tilsynelatende være helt ubeslektet med Barbra Trondsdotter?En annen ting er hvorfor Barbra Trondsdotter eide gods i Tynnøl av alle steder? Hvordan har hun fått tak i det?I 1647 hadde Tynnøl en skyld på 5 huder.I 1615 eide Trond (Toresson) Tynnøl med sin brordatter og hennes barn bl.a. 4 huder i Tynnøl. I 1624 var dette fordelt på de to brødrene eller arvinger, 2 huder på hver. Siden det da bare blir én hud igjen som Barbra evt. hadde på den tid (jeg vet ikke hvem som satt med den siste huden i 1624), bør hun vel uansett ha fått den siste huden herfra.Ikke vet jeg hva som er forklaringen, men jeg begynner å begripe tankegangen bak det at Barbra Trondsdotter er gjort til datter av denne Åse Tynnøl i 1557, samt datter til en ellers ukjent 'Trond Trondsen', som skulle ha vært bror til Jon, Eirik og Tore Trondssønner. Blant Eystein Guttormsson Bratts kjente barn er det vel nettopp datteren Åse som er 'ledig' som mor til Barbra Trondsdotter. Dette skulle vel igjen forklare hvorfor 1) Barbra hadde gods i Tynnøl, og 2) hvorfor ellers ubeslektede Trondssønner skulle arve Barbra Trondsdotter.Og da man så hadde koblet to stykker, Tore Trondsson og Barbra, via Åse, til Tynnøl, har spranget derfra til å gjøre disse og medsøsknene til barn av Trond Eindridsson Tynnøl, sikkert vært meget kort.Og det er da jeg spør om det finnes bedre forklaringer på hvorfor Barbra hadde jord i Tynnøl og hvorfor arvegangen ble som den ble?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Ville trodd at Tore H. Vigerust hadde en kommentar til innlegg 110?

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Det ville jeg også trodd - men nå skal jeg på studietur til København etc etc.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Har Tore - eller andre som måtte føle seg kallet - lyst til å kommentere innlegg 110 nå?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke lyst akkurat nå. Det krever f eks en god del tid i å sette seg inn i alle premissene for spørsmålet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det krevde en del tid å formulere spørsmålet også. Kanskje jeg bør sende det til Genealogen, slik at det ikke blir borte i haugen igjen? Spørsmål på papir ser jo ut til å ha gått av moten, men både spørsmål og et evt. svar vil i hvert fall lettere la seg gjenfinne senere.

[Gjest Tore H Vigerust]

Svein A., du har blant annet følgende premisser i ditt spørsmål:1) Den Barbra Trondsdotter som er nevnt 1632, er ''d.y.'' - dermed i forhold til en annen ''D.e.''.2). Barbra Trondsdotter d.y. var Tord Bratts (kjent til 1560) søstersønn.Er du sikker på at disse premissene er riktige ?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg skal se om jeg kan få avklart dette nærmere i kveld.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Svein Arnolf:Kan du ikke uansett sende spørsmålet til Genealogen?Så kan vi jo trykke svaret også, om dette dukker opp i tide. : )mvh Are

[Gjest Kai M Kveum]

En del av spørsmålene i innlegg 110 er diskutert i NST VI s.55 under tittelen 'Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken' av Henning Sollied.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for henvisningen, Kai! Da kan jeg evt. reformulere spørsmålet ut fra evt. nye opplysninger jeg får fra NST VI, og sender det gjerne til Genealogen.

[Gjest Kai M Kveum]

Til innlegg 110: Sivert Trondsen Tynnøl er omtalt i NST II s.119 og NST V s.227. Det vites ikke hvem han er sønn til, men han har gitt avkall på arv etter Barbara d.y sammen med Tord Tordssøn på Bjølstad og Per Trondssøn på Valbjør ved tinget i Stavanger 24. oktober 1632. For alt vi vet kan han like gjerne være sønn til Barbara d.y. Barbara d.e. sin søster.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Både Barbra de.e. og Barbra d.y. skal vel ha vært uten barn, de er i hvert fall ført slik i NST VI, tabell 2, s. 59.

[Gjest Kai M Kveum]

Ja, men behøver det å være riktig av den grunn?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Neida, Kai, men det er noe av det jeg skal prøve å finne ut av, også ved å lese de tidligere artiklene det henvises til i NST VI, som vel er de samme du viser til i innl. 121. Det er ikke spesielt mye som står Sollieds artikkel i NST VI, så de tavlene som ligger til slutt i artikkelen er trolig utarbeidet ut fra de tidligere artiklene. Hvis premissene der er gale, vil tavlene selvfølgelig også være gale.En av disse Barbra Trondsdøtrene er forresten debattert i en tidligere tråd her i forumet.Du har kanskje en mening om dette problemkomplekset selv?

[Gjest Kai M Kveum]

Det er mange år siden jeg jobbet med Tynnøl. Etter å ha ført min mor og far tilbake til brødrene Jon Trondsen Helle og Tore Trondsen Tynnøl var jeg fornøyd. Lagde i den forbindelse en innholdsfortegnelse på ca.8000 navn basert på NST, med fokus på Gudbrandsdalen, og har derfor lett tilgang til referanser. Artig å kunne bruke det iblant.