[#27288] Bratt-slekten i Gudbrandsdalen

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var vel Absolon Persson som meldte at Barbara Trondsdotter var Tord (Øysteinsson) Bratts søsterdatter. Tord Bratt hadde altså en søster som var gift med en Trond. Jeg vet ikke hvem denne Trond var. Men ut ifra kronologien må denne Trond ha levd på Tord Bratts tid, dvs omkring 1550-1560.Underskriverne 1632 var, såvidt jeg kan se, alle etterkommere etter Tord Bratts søster Tore, som var gift med Eirik Trondsson på Bjølstad. Jeg tror ikke denne Tore Øysteinsdotter var Barbaras mor. Barbara må ha vært Tore Øysteinsdotters søsterdatter. Jeg er usikker på om det vil være mulig å finne Barbaras farsætt.

[Gjest Tore H Vigerust]

Sjur Trondsson (1632) var muligens etterkommer til Tore Trondsson på Tynnøl, bror av Eirik Trondsson på Bjølstad. Uvisst om ST var arving selv til Barbara.

[Gjest Anders Sevaldson]

På tide med litt Bratt-debatt igjen?I hvert fall er jeg på jakt etter informasjon om Eirik Østensson Bratt, sønn av Østen Guttormsson. Jeg har lest Per Bergs artikkel i NST, men det eneste han nevner er at Eirik fikk Arnegard på Dovre og satte den i pant til broren. Ættesoge for Gudbrandsdalen har heller ikke mye informasjon om ham.Problemet er at ingen av disse nevner hvilke kilder de bruker.Er det noen som har noe informasjon? Om noen kan peke på gode kilder, er det også nyttig.

[Gjest Anders Sevaldson]

Grunnen til at jeg spurte om Eirik Østensson var at jeg lurte på om det var mulig at han kunne være identisk med Eirik Andvord.Det er flere grunner til å stille spørsmålet:- Eiriks sønnesønn, Eirik Gudbrandsson, arvet 3 skinn i Jøronstad fra sin far. I arveoppgjøret etter Tora Østensdatter og Eirik Trondsson på Bjølstad fikk Tora Eiriksdatter 6 skinn i Jøronstad.- I Eirik Gudbrandssons farsarv var det også 1 hud i Frøysen i Gausdal. Oluf på Nigard Skiåker, som var arving etter Sissel Østensdatter, hadde også 1 hud i Frøysen.- I et makeskifte mellom Henning Munk og Østen Bratt fra 1530 (DN III 1122) får Østen blant annet halvparten av et kværnhusstø som ligger til Skiåker. I skiftet etter Eirik Gudbrandsson nevnes halvparten av et kvernhusstød i 'Øvre Rudzeng' som skal gå til salige Gudbrand Audunssønns etterkommere. Gudbrand var sønn av Audun Gudbrandsson, Eiriks bror.- Tord Østensson Bratt førte en lilje i sitt våpensegl. Ifølge Engebret Hougen brukte flere av Bratt-ene det samme motivet i sine segl. Jeg tror ikke Eirik Andvords segl er kjent, men Pål Andvord, nevnt 1333 og 1346, førte også en lilje i sitt segl.- Eirik Andvord er, så vidt jeg vet, bare nevnt to ganger, i Gjengjerdsskatten fra 1528 og en skatteliste fra 1557. I listen fra 1557 står det Eirik 'Ottnne'. Denne skattelisten er basert på en 'renskrift' utført på Akershus eller i København. Med alle mulige forbehold, kan ordet være en forvanskning av 'Bratt' eller 'Bratthe'?Spørsmålet er om det foreligger informasjon som utelukker en slik mulighet. Det hadde vært fint med innspill fra alle Gudbrandsdalseksperter på dette.

[Gjest Anders Sevaldson]

For å presisere noe av det jeg skrev i forrige innlegg (129): Den Eirik jeg nevner i tredje avsnitt er altså den Eirik Andvord som er nevnt i Gjengjerdskatten i 1528. Når det gjelder kvernstødet som er nevnt i det femte avsnittet, så vet jeg ikke hvor Øvre Rudseng ligger, men Audun Gudbrandsson og hans etterslekt bodde på Uppigard Skiåker. Det er kanskje noen Skjåk-værer som vet noe om Rudseng?Jeg beklager at det ser ut som om jeg diskuterer med meg selv her, men jeg håper på å få noen synspunkter på den muligheten jeg fremkastet i forrige innlegg.

[Gjest Anders Sevaldson]

Jeg har ett vanskelig spørsmål til: Var Ingebjørg Gisbriktsdatter gift med Eindrid Eiriksson Bjølstad?Det vil altså si at Gisbrikt Guttormsson på Andvord må ha vært gift med Borghild Fredriksdatter. Gisbrikt nevnes i to diplomer med kona Sigrid Petersdatter, i 1440 og 1444, så hvis det skal stemme må han ha vært gift med Borghild først.Jeg har ikke så veldig sterke indisier på at det er tilfelle, bortsett fra følgende:- Engebret Hougen har i Ættesoge for Gudbrandsdalen ikke gitt noen god forklaring på hvem som var faren til Ingebjørg Bjølstad. I 'Gryttingdiplomet' som Hougen gjengir i ÆG II opplyses det om hennes mor men ikke hennes far, og Hougen har ikke bestemt seg om det er Eystein, Guttorm eller Erling. Jeg har skrevet om dette i tema 2262 her i forumet.- Alle tidsangivelser for Ingebjørg Bjølstad passer for Ingebjørg Gisbriktsdatter.- Guttorm Eindridsson har da fått navnet sitt etter oldefaren.- Det som kanskje taler mest for denne muligheten er også det vageste: at det løser mysteriet med hva som skjedde med Andvord på slutten av 1400-tallet. Når Gisbrikt nevnes i diplomene som omhandler flyttingen av kirken på Andvord, refereres det aldri til andre brukere på gården, så det er rimelig å anta at den da ikke var delt. Men i 1528 er det to brukere, Eirik og Arne. Hvis Ingebjørg Gisbriktsdatter ble gift med Eindrid Eiriksson må hun og søsteren Elin ha delt eiendommen mellom seg slik at Ingebjørg fikk tre huder og Elin fire. Gården kan da ha blitt delt på begynnelsen av 1500-tallet for at Eirik Østensson skulle få den. Det er det spørsmålet jeg tar opp i innlegg 129 ovenfor.Spørsmålet blir her, som i innlegg 129, om det foreligger informasjon som utelukker denne muligheten.Det hadde vært fint å få noen kommentarer til dette. Er det noe i det, eller er det helt på jordet?

[Gjest Anders Sevaldson]

Er det noen som har noen kommentarer til innlegg 129, 130 og 131?Innleggene forsvinner så fort over horisonten her, så jeg håper det kan tilgis at jeg henter frem dette temaet igjen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kommer tilbake siden med kommentarer. Har vært ute av forumet siden 28/9 på grunn av en teknisk feil med pc-en og adsl-modemet. Til vinteren blir det sannsynligvis et dagskurs eller dagsseminar om slekten Bratt - et sted i Gjøvik, arrangert av Vestoppland Slektshistorielag.

[Gjest Anders Sevaldson]

Fint at du kommer med en kommentar, Tore, men kommer den snart?Det er mange som har forfedre og -mødre i Bratt-slekten, og mange som har satt seg grundig inn i denne slektens historie. Noen av disse må da ha en kommentar til de spørsmålene jeg tar opp i innleggene ovenfor? Når ingen har kommet med innvendinger, er det kanskje grunnlag for å omformulere spørsmålene til hypoteser eller påstander?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jo, den kommer kanskje snart - men helst på de to kommende Bratt-seminarene som blir (burde bli) arrengert. Jeg skal ta spørsmålene videre til disse dagsseminarene. Selv skal jeg nå til helgen sende frem forslagene til hvordan seminarene kan legges opp, blant annet med diskusjonsgrupper omkring tidligere trykte artikler mv. Men en må være klar over at ikke alle tenke stilte spørsmål omkring slekten Bratt, vil la seg besvare !

[Gjest Anders Sevaldson]

Er det noe nytt om Bratt-seminarene? Blir de noe av, og i så fall, når og hvor blir de annonsert? Og forresten, hvorfor to seminarer?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, hvorfor ikke bare ett - her i Oslo. Så kan alle interesserte reise hit og jeg slipper å reise ut av byen.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det har bodd personer med slektsnavnet Bratt mange steder i landet, og disse har etterkommere på enda flere steder, så det er alldeles rimelig at et viktig og populært tema tas opp i seminarform flere steder.

[Gjest Anders Sevaldson]

Javisst, jeg er helt enig. Kan du si noe om tid(er) og sted(er)?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ikke helt, enda,

[Gjest Tore H Vigerust]

Første Bratt-seminar er planlagt lørdag 3/2 2007. Sted: Lillehammer, Gjøvik eller Biri. Arrangør: DIS-Oppland m fl.Neste Bratt-seminar blir omlag to eller tre uker senere - og på en lørdag. Sted: Muligens Otta. Arrangør: Gudbrandsdal slektshistorielag m fl.

[Gjest Anders sevaldson]

Jeg så at DIS Oppland hadde lagt ut en notis om seminaret, men bare med en foreløbig dato. Vet du (Tore eller andre) hvor informasjonen blir lagt ut? Da kan vi jo følge med selv og slipper å mase om det her.

[Gjest Tore H Vigerust]

Seminar i regi av DIS-Oppland på Øyer Gjestegård: BRATT-slekt, Lørdag 3.februar 2007 fra kl 10 til 17. Tilkomst med bil direkte eller med tog til Lillehammer og så Vinterbussen videre til Øyer. Bussen går fra Lillehammer stasjon kl 9.10, 9.45, 10.10 osv. Påmelding til DIS-Oppland. (Deltageravgift.)

[Gjest Anders Sevaldson]

Ok, Bratt-seminaret har vært. Jeg overlater til andre å komme med referat, men tenkte jeg skulle prøve å oppsummere om Eirik Bratt, som var gjenstand for noe diskusjon der.Så veldig mye klokere er jeg vel ikke blitt. Hovedkilden til informasjon om Eirik Bratt ser fremdeles ut til å være Per Bergs artikkel 'Kvar vart det av Bratt-godset?' i NST XI 1948. Hans kilde er Nils Stubs opptegnelser. Jeg vet ikke hvor disse opptegnelsene kan finnes, men det kan kanskje andre opplyse om? Engebret Hougen ser også ut til å basere seg på Berg i Ættesoge for Gudbrandsdalen, men har en tilleggsopplysning: Nemlig at Eirik Bratt tjente på Akershus Slott i 1557 og -58.Tidligere har jeg vært skeptisk til denne opplysningen, men Tore Vigerust viste på seminaret en fortegnelse over sveiner på Akershus, og der står ganske riktig Eirik Bratt. Ved hans oppføring står det Bratt av Bjølstad, men det står i klammer, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det.Hvis det stemmer at den Eirik Bratt som tjente som svein 1557 virkelig var fra Bjølstad og var sønn av Eystein Bratt Guttormsson, ryker min smukke teori som jeg skrev om i innlegg 129 på denne siden. Man må regne med at en svein på Akershus var en forholdsvis ung mann, og da kan han ikke ha betalt skatt på Andvord i 1528.Hvis det derimot dreier seg om en annen person, en Eirik Bratt fra en annen slekt, eller en fra Bjølstad men en generasjon senere, da er det fremdeles et åpent spørsmål.

[Gjest Bjørn Moldal]

Her har du Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagting 1572 - 1580

[Gjest Tore H Vigerust]

Her er mitt nettdokument med Erik Bratt 1557-1561. Parentesen med 'Bratt av Bjølstad' er min egen tilføyelse, http://www.vigerust.net/oslo/sveiner1557_1561.html

[Gjest Bjørn Moldal]

her er ett til

[Gjest Bjørn Moldal]

Her har du Norske lensrekneskapsbøker1548 - 1557, Rekneskap for Akerhus Len 1557 - 1558

[Gjest Bjørn Moldal]

Flere trykte kilder med Bratter, se Digital arkivet, digitale bøker; 1. Norke Magasin 1858, Absalon Pedersøn Norges Beskrivelse 1567 - 1570, s. 143 Torbjørn Olsen Bratt Absalon Pedersøn Kapitelsbok 1552 - 1572, s. 190 Torbjørn Bratt, s. 379 Barbara Tronsdatter Bratt2. Norske Rigs-registranter første bind 1523 -1571 s. 85 Torbjørn Bratt, s. 103 Torbjørn Bratt3. Biografiske Efterretinger om Geistligheden i Tr.heim Stift, s. 16 Torbjørn Bratt4. Stavanger Domkapitels protokoll 1571 - 1630 s. 471 Barbara Tronsdatter, mulig Bratt?????

[Gjest Anders Sevaldson]

Takk for bildene, Bjørn Moldal. Eiendommen i Arnegård ser ut til å være viktig når det gjelder Eirik Bratt. De to notisene fra Stub er fra henholdsvis 1572 og 1573, og siden han omtales i fortid ser det ut til at han da var død (Eirik altså). I Per Bergs artikkel omtales en sak han anla mot Barbara Trondsdatter i 1563 for å få tilbake et sølvkors som hun hadde lånt av hans mor, så han levde i hvert fall så lenge.Det er noen formuleringer i Stubs opptegnelser som jeg ikke skjønner, blant annet hele denne setningen: 'Skall the pendinge betallis som Peder Bratt haffde lont och Erich Brattis søster wiige til forne Arne gard som Erich utsett'. Altså, det skal betales penger som Per Bratt hadde lånt, og Erik Bratts søster skal gi fra seg Arnegård som Erik hadde satt i pant? Forklaring mottas med takk.Avsnittet om Tore Østensdatter 'och Cisell hindis søster' (navnet Cisell er utelatt hos Berg) er heller ikke så lett å tolke.Til Tore: Er det andre opplysninger som gjør at du regner med at sveinen Erik Bratt kom fra Bjølstad? Hvis ikke må vi vel ta hans tilknytning til Bjølstad-Brattene med like store klyper salt som Christian Bratts sådanne?