Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Alv  Edvardsen

[#27338] Glømmen i Øyer / Haneval i Asker ?

Recommended Posts

Gjest Alv  Edvardsen

Hei ! -- I N.S.T. er det i en art. nevnt at en Bergsvein Baardsson fulgte med en Andres Sigurdsson til Haneval i Asker for å få utbetalt sin farsarv fra sin farbror Guttorm Andresson i 1355.- Far til Andres, skulle være avdøde Signior Sigurd (Andresson)Altså en prest. (Det skal foreligge noen diplom om dette i D.N.) - Mitt spørsmål er da om det er mulig at denne Andres Sigursson kan være d.s. som vedk. m. samme navn som opptrer på Glømmen i Øyer omkr. samme tidsrom.- Vedk. Andres Sigursson på Glømmen skal ha vært f. omkr. 1340.- Takknemlig for innspill.-- Beste hilsen Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Denne Bergsvein Bårdsson er kanskje den samme som opptrer i Gudbrandsdalen i samme tidsrom?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Geirr I Leistads store artikkel om diverse adelige eiere av Nesøya, trykt i årsskriftet for Asker og Bærum historielag (jeg tror, i 1997/98), forklarer ganske mye, særlig og Bergsvein Bårdssons ætt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Hei.--Får vel forsøke å få tak i nevnte blad / art.- Denne Bergsvend Baardsson var vel lansert som en sønn av Baard Olavsson som var lensm. u. Hr. Guttorm Eriksson som var sysselm. i dalen. Slik det er lansert, skulle Bergsvein også ha en søster som da skulle være g.m. den Gudleik som er oppf. som ukjent overst på side 47 i Genealogen 1/99.- Men kanskje dette ikke er klarert ?- Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Sammenhengen mellom folket på Skjåk i Skjåk og Nesøya i Asker *kan* ha vært gjennom denne Gudleik. Men det finnes også andre muligheter for hvordan slektskapet kan ha vært disse ættene imellom. Leistad peker på andre måter for slektskapet. Men temaet bør undersøkes videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Alv, når du skriver ''får vel forsøke å få tak i nevnte blad'' så virker du like uinspirert i å lese slik faglitteratur som det store flertallet (98%?) av debattantene her i Brukerforumet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Til siste innlegg; Dersom jeg hadde vært 'uinspirert' i å finne ut av hvordan 'dette egentlig hang sammen', - hadde jeg vel gitt opp for lenge siden.- Men det er jo et visst problem når man er avhengig av å få tak i div. faglitteratur v. fjernlån gjennom bibliotek.- Dersom dette da i det hele tatt lar seg gjøre å få tak i da, - gjennom fjernlån.- Slik sett får jeg vel tillate meg å si at jeg 'får vel' forsøke.- Selvsagt skulle jeg vel kunne si SKAL forsøke, men da er man vel ute og spikker flis og med et annet fokus enn hva saken gikk ut på ? Så er jeg da også rimelig overbevist om at det er personer med langt lavere språkforståelse enn meg som benytter seg av dette forum (?)--Fremdeles; Med beste hilsen Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det skulle være enkelt med fjernlån. Jeg tror jeg nå her i Brukerforumet har henvist til Leistads artikkel minst 10 ganger i ulike debatter om middelalderslekter. Men det skulle være interessant å diskutere middelalderslekter videre, men folk som virkelig har lest Leistads artikkel etter at de fikk henvisningen. Ja, det hadde vært noe, det !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Det høres da unektelig ut som en invitasjon til en avtale.- Jeg skal da således gjøre mitt beste for å få tak i ang. art. over helgen.- Ellers kan jo noen kanskje sende meg en kopi, - dersom denne ikke er for lang da ?- Porto og omk. betales naturligvis av meg.-- Beste hilsen Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roy Lindquist

Veldig interesange opplysninger for en som ikke er kommet så dypt i stoffet som dere over skrivende debatanter! Kanskje litt forskrekket over tonen i debatten som gjør at andre ikke tør skrive..... Jeg følger med videre, har ikke vært klar oved disse sidene eller debatten. Glømmen er også mitt intresse område...skriver til Asker og Berum,s historielag for bestilling eller lån av Leistads store artikkel ang diskusjonstemaet ! Takk for opplysningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Hei Roy.- La nu for all del ikke 'tonen' skremme deg fra å hive deg ut i det.- Er noen på dårlig humør, er det sikkert en grunn til det. Det er ellers mye hyggelig folk 'på nett' i denne spalten.-- Ellers er vel den primære saken i dette tema som innledningsvis var tatt opp, enda ikke avklart.-- (Ser at jeg skrev noe feil i 1. innlegg, men det går jeg ut ifra at man skjønner var en feilskrift. Jeg skrev 'Singnior', men det skulle selvfølgelig være Sira Sigurd (Andresson). Altså da en prest.) -Alv.-

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roy Lindquist

Alv, takk for hyggelig svar! Jeg er opptatt av Glømmen, men blir fustrert over så mange sterke interesser som mener forskjellig. Hvem har 'fasiten' ? Jeg har skrevet med Kristine Glømmen som nå bor på Glømmen gård og hun har nok mest formening om Hougens forskning! Muntelig tradisjon blir visst forkastet, enda det har gått i arv på gården også med egne gamle brev og dokementer! Jeg tror mange ting er vanskelig å bevise eller avise. Skulle gjerne ha dannet en Glømmen-klan, som var stolte av røtene sine...... Det er meget interesant det som du begynte denne spalten med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Hei igjen.- Ja hvorfor ikke en 'Glømmenklan'.- Det er vel ikke et minus at de som leter, gjør det primært ut ifra egen interesse.- Ellers er jo disse eldste slektsleddene veldig langt tilbake og i en turbulent tid. Både med pesten og så et nytt regime med Dansketiden. Nødvendigvis må jo dette ha medført en del omveltninger og hvor arv ikke nødvendigviss gikk fra far til sønn. Men med litt indisier her og litt der, kan det vel kanskje la seg gjøre å få frem noe troverdig.- Så får man jo heller ikke glemme at det ihvertfall for en tid, ikke kun var et bruk på gården.- Dersom det hadde latt seg gjøre at flere gikk sammen og la frem sitt syn om dette og hint, ville det vel ikke gjøre saken vanskeligere akkurat ? Nu er det jo åpenbart gjort veldig mye for å finne ut av hvordan ting hang sammen her, så om det er noe mere å hente fram er vel også et spørsmal.--Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roy Lindquist

Ang Anders Sigurdsson på Glømmen ?Tre Mænd kundgjöre et Forlig mellem Arne Brynjulfssön og Andres Sigurdssön, hvorefter denne skal have 60 Mark af Arne for sin Faders efterladte Gods paa Lautin. (jfr. No. 399). Fra «Regesta Norvegica», Bind VI 1351-1369, nr. 479: «Vitnebrev om arveforlik, utferda av Reidulv Håkonsson, kannik i Hamar, Ingjald Guttormsson, syslemann på Toten, og Sigurd Eiriksson, lagmann på Opplanda: Dei var same dagen i bakskjorta [tyder truleg bakgarden] i biskopsgarden i Hamar då Arne Brynjulvsson og Andres Sigurdsson handtokst på at Arne skulle gje Andres 30 mark penningar til olsok som kjem og 30 mark til påske deretter, for det godset etter sira Sigurd Andresson, far til Andres, som Halldor Eivindsson tok på Løten. Det Halldor eller Arne ikkje tok, skal Andres søkje der han kan finne det. Besegla av utferdarene».(DN IV 389): «Ollum monnom þæim sæm þettæ bref sea eder hœyræ sendæ Ræidulfuer Hakonarson korsbroder j Hamre Jngiælder Gudþormsson syslumader a Þotne ok Sigurder Eriksson loghmader a Uplondom q. g. ok sinæ. þet se yder kunnigt. at mer uaarom j bakskiurttu j biskupsgarde j Hamre a osku odensdaghen. a þridiæ aare rikis vars vyrdulegs herræ Hakonar med gudes naad Noregs konongs. saom ok hœyrdum a at þæir gierdo saatmalæ sin jmedall med handarbande. af æinni halfuu Arne Bryniulfs son ok af annære Andres Sigurdæson. j þui nafne at fyrnæfder Arne skall lukæ adernemfdum Andrese firir goz þet sæm Haldor Æiuindæson tok a Lautini. eftir sira Sigurd Andresson fadur oftnemdz Andres. þretighi markæ peningha. aat Olafs uoku nu nest er kemer. en adrer þretighi mærkr aat paaskom þer nest eftir. ok skall Andres oftnæfder gangæ eftir sinu huar sæm han ka(n) þet finnæ sua mykit sæm Haldor Æiuindæson hafde æi burt latet eder fyrnæmfder Aarne. Ok till sannyndæ settum mer uoor inzsigli firir þettæ bref er gort uar a timæ ok aare sæm fyr segir.»Kilde: http://hem.bredband.net/nygtor/middelalder/491.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg tror det var i et av bindene i Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie, det sto en del om Glømmen-folkets slektsforbindelser på 1300-tallet. (Kyrning mv.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Til innlegg 15.- Dette ser da unektelig ut til å være samme folk som den Andres Sigurdson som skulle hente sin arv (på 30 mark) hos sin farbror på Haneval. J.fr. innegg 1.- At farens bror bodde på Haneval behøver jo ikke å være enstydende med at også broren Sigurd hørte hjemme der.- Ut ifra sammenhengen er det vel ikke heller utelukket at dette faktisk er d.s. Andres som var på Glømmen. Dette også tatt i betr. at andre innvolverte også hadde tilknytning der.- Noen som har litt oversikt over folk på Løten, som nevnt i innlegg 15 ? --Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Bare meld ifra når Leistads nevnte artikkel i årsskriftet for Asker og Bærums historielag er gjennomlest, så vi kan fortsette debatten omkring Bergsvein Bårdssons ætt og Glømmen i Øyer.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv  Edvardsen

Jeg viser til seneste og tidligere innlegg i denne debatten.- Nu er det vel slik at dersom det skal foregå en debatt, bør det vel primært fokuseres på tema i debatten og ikke andre forhold, slik at de som ønsker faktisk våger seg frampå.- Nu vel; Jeg er nu ikke så skvetten av meg.-- Selvfølgelig har jeg lest angjeldende artikkel.- En oversiktelig og presiserende sak.- Men der er jo også noen spørsmål og kanskje et par spørsmålstegn som skulle vært satt (?) -- Nu gir jo artikkelen i seg selv egentlig ikke noen ledetråder om det tema som innledningsvis var tatt opp.- Men inndirekte gir jo denne art. Bergsvein Baardson som i innledningen var nevnt, også en tilknytning til folk på Glømmen.-Slik sett kunne det jo være en reell grunn til at nettop ham var med denne Andres til Haneval. Da forutsatt at det da faktisk var samme Andres som var på Glømmen.- Det fremgår jo også av artikkelen,- også andre slekts og familietilknytninger både mellom Hr. Guttorm Eriksson og hans svigersønn Bergsvein Baardsson og kretsen omkring Glømmen og folket der..-- Nu vel; For min egen del, så lenge jeg sitter her jeg sitter og ikke har mulighet til selv å lete i originalkilder, er vel min mulighet til å komme videre i saken minimal.-- Men jeg tillater meg å nevne et moment til.- Denne Andres på Glømmen hadde en sønne-datter som hadde en sønn som blev kallt Bergsvein.- Hvilket jo kunne få tankene til å gå i en bestemt retning.-Man kunne jo faktisk forestille seg at en kanskje ukjent dr. av Bergsvein var inngiftet i denne fam. Altså den fam. på Glømmen som Andres tilhørte.- Bergsvein er jo ellers ikke så vanlig.--Alv.--

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg har idag holdt et foredrag om middelalderslektene som knyttes til Glømmen i Øyer. Foredraget fant sted i Gudbrandsdal slektshistorielags regi på Båtstø i Tretten. Der gikk jeg gjennom slekter som den eldre Glømmen-ætten, Rømer, Bengt Hanrikssons ætt, Aslak Bolts ættetilknytning, Gyldenløve og Kyrning. Jeg argumenterte for at Glømmen-ætten på farsiden føres tilbake til den ridderen Andres Sigurdsson, kalt Andres Kyrning, som er nevnt mellom 1310 og 1327.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alv Edvardsen

Tusen hjertelig takk for utvist oppmerksomhet ! - Da reiser seg straks neste spørsmål om hva man vet om 'Kyrning' ? - Jo, jeg så navnet nevnt i en art. (Kanskje var det den om Bisk. Eskilds ætt ?) - Det er altså alt hva jeg vet, - så langt. - Mon det foreligger noe skrevet referat fra seminaret ? --Med hilsen Alv. --

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Kortversjonen er at Kyrningen var navnet på en bygård i Oslo i middelalderen, der slekten holdt til. Slekten er oppkalt etter bygården, eller omvendt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jevnfør mitt innlegg 16 ovenfor. Det står en liten artikkel i bind I, s. 164-166.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Tore: Vil det si at du med dette antar at den Andres Sigurdsson som nevnes i innlegg 1 og som hadde forbindelse til Haneval i Asker, er en annen enn Andres Kyrning? (I den grad man kan anta noe som helst om det).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg antar at den AS som er nevnt i innlegg 1 (og i kildene 1354-61) er sønnesønn av ridderen Andres Sigurdsson, kalt Andres Kyrning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.