[#29844] 4 hammersmedbrødre Lucassen, div. norske jernverk 1700-tallet - hvor kom de fra?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I innlegg 16 i denne tråden - Lenke - er det nevnt ei Kirstine Gustavisdatter som gifter seg i Moss 21/10 1735 med en Giert Jansen som trolig da er ved Moss Jernverk. Det blir antydet at hun KAN være datter til Gustav Lucassen. Jeg har ikke 'truffet' henne i andre kilder. Er det noen som vet mer om dette ekteparet?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppdatert oversikt over Lucassen-brødrenes bevegelser:1. GUSTAV LUCASSEN:1703: Bamble (sannsynligvis Herre-hammeren)1703- ca. 1710: ukjent oppholdsstedca. 1710 - 1722: Holt (Baaselands Verk)1722: Gjerpen (Fossum Verk)ca 1723(?) - 1728: Moss (Moss Verk)1728 - 1737/38: Holt (Baaseland/Næs Verk)2. JAN LUCASSEN:1703 - 1709 (1711): Bamble (Herrehammeren)1709 (1711) - 1719: ukjent oppholdssted1719 - 1725: Gjerpen (Fossum Verk)1725 - 1726: Holt (Baaselands Verk)1726 - 1727: Gjerpen (Fossum Verk)1727 - ca. 1740 (?): Hof (?) (Eidsfoss Verk)3. JACOB LUCASSEN:fram til ca. 1710: ukjent oppholdsstedca. 1710 - 1722: Holt (Baaselands Verk)1722 - 1745: Gjerpen (Fossum Verk)4. ERICH LUCASSEN:fram til ca. 1710: ukjent oppholdsstedca. 1710 - 1722: Holt (Baaselands Verk)1722 - 1732: Gjerpen (Fossum Verk)1732 - 1742: ukjent oppholdssted1742-1746: Holt (Næs Verk)Dersom det er ovennevnte Jan Lucassen som er ved Eidsfoss Verk ved svensketellingen i 1734, kom han altså til Norge i 1692. Det vil da være et sannsynlig innvandringsår for alle brødrene. Men vrd hvilket verk oppholdt i så fall brødrene seg i 1690-årene?

[Gjest Gunn Huglen]

Hei igjen! I 1701 telling for Laurvig dukket det opp en Hans Lukkasen, strandsitter, i Sandeherred.Navnet her vel ikke noe med dine Lucaas-brødre å gjøre, men jeg ville bare nevne det.LenkeDet er så få tellinger fra denne tiden, at det greit å søke der de finnes.Mvh. Gunn Huglen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, jeg har sett denne Hans Lukkasen tidligere - men det er tvilsomt om han kan knyttes til de fire brødrene. Han har vel heller ingen jernverks-tilknytning.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Verksregnskapene for Baaselands Verk viser at Jan Lucassens opphold som hammemester der var svært kort: fra september 1725 til juni 1726. Både før og etter var han altså på Fossum Verk.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Bare for å demonstrere at den hypotesen at Lucassen-brødrene opprinnelig kan ha hatt finsk opphav (f.eks. fra Vaasa-området), refererer jeg her noen funn fra FamilySearch (IGI). Jeg understreker et det ikke er grunnlag for å hevde at noen av disse er 'mine' folk. De er heller ikke brødre (men det er ikke utenkelig at noen av dem kan ha vært i slekt med hverandre):Gustaf Lukas, døpt 21/4 1763 i Kokkola, Vaasa. Far: Lucas Peersson.Johan Lukas, døpt 7/7 1672 i Kokkola, Vaasa. Far: Lucas Mattsson.Erich Lucasson, f. omkr. 1650 i Korpilainen, Korplex, Karleby, Vaasa. Foreldre: Lucas Mattsson og Anna Ericsdotter.Jacob Lucasson, døpt 7/7 1689 i Kokipij, Kurikka, Vaasa. Foreldre: Lucas Thomasson og Walborg Bertilsdotter.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En av fedrene ovenfor, Lucas Mattson Korpilainen (f. ca 1630), hadde ord på seg for å være dreven i smedkunsten (jf. http://www.abo.fi/~hkrokfor/korplax.htm#lucas). Sammen med kona, Anna Eriksdotter, hadde han i hvert fall følgende barn:1. Erik Lucasson2. Karin Lucasdotter3. Johan Lucasson4. Anna/Annika Lucasdotter5. Lisa Lucasdotter6. Brita LucasdotterDet er fremdeles ikke grunnlag for å hevde noen slektsforbindelse til de fire Lucassen-brødrene denne tråden har som utgangspunkt, men såvel deler av navnetradisjonen som det nevnte håndverket gjør det ikke mindre interessant å lete etter brødrenes opphav i Finland. Det er jo selvsagt også et moment i denne sammenhengen at det var mange finner på de svenske jernbrukene på 1600-tallet. I utgangspunktet ble mange av dem sett på som ressurssterke fagfolk, men etter hvert ble de sterkere og sterkere uglesett - og også direkte forfulgt. Skogfinnenes historie er vel den mest kjente her i landet, men vi kan vel ikke se bort fra at det også kan ha kommet finner (svensktalende, som i Norge er blitt oppfattet som svensker) hit som en del av den importerte jernverkskompetansen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder de hammersmedene som kom fra Sverige på slutten av 1600-tallet, må en gå ut fra at de hadde løpt en betydelig personlig risiko ved emigrasjonen. I 1692 ble det innført et generelt forbud mot utvandring av jernverksarbeidere. Bertil Boëthius skriver i boken GRUVORNAS, HYTTORNAS OCH HAMRARNAS FOLK (Stockholm 1951) at det 22/3 1692 ble vedtatt 'ett plakat mot 'bruksfolks förlöpande, avvikande eller rymmande'. Smeder och andra arbetare hade, hette det, ej blott rymt från landet och sina skulder, de hade också skickat tillbaka sina hustrur eller använt andra svenskar för at tubba flera att komma efter. Ingen bergverksarbetare skulle hädenefter få bege sig utom bergmästardömet, om han ej hade avskedspass av sin husbonde och bergmästarens bevis därom'. Og straffen for overtredelse av emigrasjonsforbudet var hard! Første 'fluktforsøk': enten en bot på 200 d.s. (riksdaler specie) eller 5 'gatulopp'. Andre forsøk: bot på 400 d.s. eller 7 'gatulopp'. Tredje forsøk: dødsstraff.Det hadde da allerede vært begrensinger i mange år m.h.t. bevegelsesfriheten for enkelte grupper. F.eks. ble det innført en såkalt 'hammarsmedsordning' i to etapper i 1638 og 1649, bl.a. med et eksplisitt forbud for hammersmed-drengene mot å 'löpa från den ena mästaren till den andra'. De fikk værsågod holde seg i samme smie og hos samme mester til de var ferdig utdannet som mestersvenner. Først da fikk de lov å søke seg arbeid hvor de ville.Et annet element i 'hammarsmedsordningen' var innføringen av en obligatorisk, formalisert utdannelse. Faktisk ble dette håndhevet så strengt at det ble forbudt for hammer-eierne å ansette hammersmeder uten utdannelses-bevis. Smedene måtte for å få det, bestå diverse 'eksamener'. F.eks. måtte en hammersmed-dreng for å bli mestersvenn kunne 'smida en hölst (järnring med ledarmar för hammarskaftet)'. Og mesterprøven besto i 'att förfärdiga en hammare med städ och smida 1 skeppund (20 lispund = 149,6 kg) gott stångjärn av 26 lispund (= 194,5 kg) tackjärn'.Det vi altså derfor kan anta når det gjelder Lucassen-brødrene, er at de var velkvalifiserte fagfolk (liknende utdanningssystem fantes ikke i Norge), og at de sannsynligvis rett og slett har 'stukket av' fra et svensk jernbruk av en eller annen årsak. Dette siste representerer vel et aldri så lite mysterium, for hvordan kan fire brødre innen samme profesjon (som i tillegg altså har vært ansatt samme sted) ha klart å lure seg bort samtidig? En mulighet er selvsagt at de kan ha kommet hit tidligere enn vi så langt har antatt (før emigrasjonsforbudet) - muligens sammen med 'gamlefar' Lucas...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er tvilsomt om det er noen slekts-sammenheng mellom Lucassen-brødrene og denne karen, men er det noen som vet noe om opphavet til den Lucas Jahn som er nevnt i Sigurd H. Unnebergs HOF BYGDEBOK (1964)? På s. 318 står det følgende: 'Lucas Jahn kom hit i 1770-årene som proviantskriver (dvs. ved Eidsfoss Jernverk). I 1786 kalles han forvalter'. Han er også berørt i diskusjonen her: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av innlegg 27: Det har til nå vært et lite mysterium hvor Jan Lucassen kan ha oppholdt seg i perioden ca. 1710-ca. 1720. Det dukker imidlertid opp en Johan Hammersmed som fadder for Lars Gasmanns sønn Sivert i Bamble 1715, og ved foreldresøk på Johan Hammersmed i FS-IGI har jeg funnet følgende barn: Tvillingene Elen og Lucas (døpt i Bamble 17/12 1713) og Maren (døpt 14/1 1716). Lucas-navnet er selvsagt en viktig pekepinn her, og Marens dåpsdato passer svært godt med en senere opplysning i kirkebok for Gjerpen om det til nå eneste bekreftede av Jan Lucassens barn: 3. Pent. 1721 ble Jan Lucassøns datter Maria fra Hytten begravet, 5 år og 5 måneder gammel. Alderen ved begravelsen passer svært godt med dåpsdatoen til Maren. At navneformen varierer i de to noteringene, er ikke avgjørende her, i og med at Maren og Maria i prinsippet er samme navnet. (Når det gjelder Bamble, er så godt som alle dåpshandlinger og vielser fra Bamble MINI 1 innført i FS-IGI). Konklusjon: Jan Lucassen må ha hatt en relativt lang yrkestilknytning til hammeren på Herre (kanskje helt fra den ble etablert og til rundt 1720).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har tidligere (i innlegg 25) at dette temaet fortrinnsvis bør være forbeholdt Lucassen-brødrenes opphav. Når jeg allikevel fraviker dette, er det først og fremst for å komme med korrigerende kommentarer til tidligere hypoteser presentert her. I innlegg 15 presenterer jeg tre barn døpt i Bamble på begynnelsen av 1700-tallet som mulige barn av Jan Lucassen. Jeg er mer i tvil om det nå. Jeg tror nok heller at i hvert fall Peter og Ane er Jan Gasmanns barn fra et første ekteskap (han var sannsynligvis gift tre ganger). Problemet er å skille Jan Lucassen og Jan Gasmann fra hverandre, siden begge var hammersmeder og dermed i noen tilfeller kun blir presentert som Jan/Jahn/Johan Hammersmed.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nok en oppfølging av innlegg 27: Det kan se ut til at også Gustav/Justa lucassen har oppholdt seg ved Herre i flere år - dermed kan det 'ukjente oppholdsstedet' også for hans del elimineres. Jeg har i FS-IGI funnet følgende av hans barn døpt i Bamble:- Annichen (Aniche Justa), døpt 13/7 1704 (far: Justa Lucasen)- Lucas (Lucas Justa), døpt 29/8 1706 (far: Justa Hammer smed)Jeg vil tro, uten at jeg har funnet hennes dåp, at også Helvig er døpt i Bamble. Hun er som relativt ung nevnt flere ganger som fadder i Holt etter at familien flyttet til Baaselands verk. Kanskje flyttet hun tilbake til Herre som voksen, og kanskje er hun da identisk med den Helvig Gustavusdatter, gift med Ole Christensen, som er nevnt på Herre i Ekstraskatten 1762.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Videre leting etter Helvig Gustavsdatters dåp i Bamble har vært resultatløs. Hun er heller ikke registrert døpt i Holt. Konklusjonen må derfor, så langt jeg kan se det, være at hun må være født mellom familiens ankomst til Baaselands verk (dvs. ca. 1710-12 og 1715). Kirkeboken for Holt perioden 1705-1715 er dessverre ikke bevart. Dermed er det umulig å få denne antakelsen bekreftet.Så til Jan Lucassen: Han har hatt flere barn enn tidligere antatt. En oppdatering med de nyeste funnene følger nedenfor, og da har jeg gått tilbake til utgangspunktet og inkludert de tidligere nevnte Peter, Ane og Margrete. Det ser nemlig ut til at Jan Gasmann nokså konsekvent blir identifisert med slektsnavnet, mens Jan Lucassen et par ganger blir identifisert med patronymet - ellers blir han konsekvent kalt Jan Hammersmed:1. Aniche Jansdtr., døpt i Bamble 21/10 17032. Peter Jansen, døpt i Bamble 30/10 17063. Ane Jansdtr., døpt i Bamble 9/12 17084. Margrete Jansdtr., døpt i Bamble 1/3 17115. Elen Jansdtr., døpt i Bamble 17/12 17136. Lucas Jansen, døpt i Bamble 17/12 17137. Maren/Maria Jansdtr., døpt i Bamble 14/1 1716; begr. i Gjerpen 3. Pent. 1721 (5 år, 5 mnd. gammel)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg lurer nå på om det kan ha vært 5 Lucassen-brødre. En Peter Lucassen er i hvert fall interessant i sammenhengen. Han trolover seg i 1695 i Eidanger ('Herøen') med Mari Eggertsdatter. Og her er vielsen: Lenke. Han ser ut til å ha avgått ved døden ralativt ung. I 1703 er det skifte etter ham (nevnt av bygdehistorikeren Schilbred). Han har da to barn, og en John Lucassen er nevnt i skiftet som barnas farbror. Sistnevnte kan være Jan Lucassen Hammersmed. I kirkeboken for Bamble blir hans fornavn skrevet både som Jan, Jon og Johan. I sjølegden for Bragernes 1706 finner vi enken Mari Eggertsdtr. bosatt på Herøya med sønnen Hans, som da er 6 år.Ved dåpen til Jan Hammersmeds datter Margrete i 1711 er ei Inger Eggertzdatter fadder. Hun kan være Mari Eggertsdatters søster.La meg også føye til at Peter er et navn som går igjen i Lucassen-slekta. Både Jan Lucassen og Erich Lucassen kalte en av sønnene sine Peter. Det samme gjorde hammersmed Anders Jacobsen - Jacob Lucassens sønn.

[Gjest Gunn Huglen]

Det er vel den samme Peter Lucassen som jeg nevnte i innlegg 16, som du også har funnet skifte etter?Mvh. Gunn.H.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nettopp! Beklager at jeg hadde glemt innlegget ditt. Jeg har tidligere ikke festet meg særlig ved ham, men den samlede informasjonen jeg nå har på denne Peter, gjør at han absolutt er blitt interessant.

[Gjest Gunn Huglen]

Ikke noe å beklage! Bare artig om jeg kan bidra med noen små funn i denne store debatten.Lykke til med søking fortsatt.Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Fortsettelse av innlegg 39: Mari/Maren Eggertsdatter var nok ei av døtrene til Eggert Herøen som, jf. Johan N. Tønnessen (Porsgrunns historie, bind 1) brukte Herøya i Eidanger fra 1649, og som 'nevnes helt til 1695, da fire arvinger sitter med gården. Eggert var i 1680-årene bondelensmann'. Tønnessen nevner videre at gården i 1723 var på 4 huder - som ble brukt av Rolf Herøen, men som Maren Eggertsdatter eide 1 1/2 av. Hun må da være enka etter Peter Lucassen.Det har vel neppe vært flere enn én samtidig Eggert ved Frierfjorden samtidig, så det er nok nærliggende å anta at også Inger Eggertzdatter (en av fadderne for Jan Hammersmeds datter Margrete, altså) var datter til Eggert Herøen. Det er ellers verd å merke seg at de fleste (kanskje alle) fadderne ved den aktuelle dåpen, som altså foregikk i Bamble, var fra Eidanger.Litt på siden av saken: Det er vel tenkelig at Eggert Herøen også var far til lensmann Simon Eggertsøn, nevnt av Eivind Abrahamsen (Glimt fra Sandøya og dens historie, Brevik 1984) som far til Eggert Simonsøn fra Herøya som i 1719 giftet seg til Sandøya.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Poenget med mitt forrige innlegg kan vel virke noe uklart, men jeg ar altså først og fremst ute etter å finne en forbindelse mellom Jan Hammersmed (sannsynligvis Lucassen) på Herre og valget av faddere fra Eidanger. Og her anser jeg altså Peter Lucassen og hans Herøya-ekteskap som en mulig nøkkel. Dernest er jeg ute etter å lokke fram så mye informasjon om Peter Lucassen som mulig.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tja, jeg var vel litt kjapp m.h.t. den geografiske plasseringen av fadderne for Margrete Jansdatter. Det er nok strengt tatt bare Inger Eggertzdatter som kan knyttes til Eidanger. Alle de andre er identifisert med gårdsnavnene Tangvall, Flåtten og Midtgård - som alle ligger i Bamble (selv om Flåtten vel også finnes i Eidanger).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av innlegg 27: Svaret på det spørsmålet jeg stilte der (Ved hvilket verk oppholdt brødrene seg i 1690-årene?), må bli Bolvik - og etter hvert Herre-hammeren . Bolvik fikk sine privilegier i 1692. Dermed passer også det oppgitte innvandringsåret for Jan Lucassen Sem godt, noe som styrker den hypotesen at han er identisk med 'min' hammersmed Jan Lucassen. Den første kirkeboka for Bamble starter ikke før 1702, men alt tyder på at i hvert fall Jan og Gustav/Justa Lucassønner da allerede var i området. Jeg har altså derfor en sterk mistanke om at Bolvik var første stopp for brødrene etter utvandringen fra Sverige. Når brødrene (minus Jan) så rundt 1710 bryter opp fra Herre og begir seg til Baaseland i Holt, var nok ikke dette tilfeldig. Niels Josten, som fra 1708 forpaktet Baaseland for den unge sønnen til avdøde verkseier Peder Børting, var svoger til Herman Leopoldus (begge var gift med Halvor Borses døtre). Det var i det hele tatt svært mange familiære forbindelser mellom Baaseland/Næs verk og jernverkene i nedre Telemark, så det er derfor ikke så underlig at Lucassen-brødrene, som jo besatt en betydelig og nødvendig fagkompetanse, 'pendlet' en del fram og tilbake.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For ordens skyld - et par presiseringer: Peter Børtings sønn, Franz, døde rett før Niels Josten overtok forpaktningen av Baaseland. La meg også føye til at båndene mellom Bolvig verk m/Herrehammeren (for så vidt også Holden verk) og Baaseland verk var ennå sterkere enn jeg fikk fram i forrige innlegg. Fram til Niels Josten overtok forpaktningen av Baaseland i 1708 (dvs. perioden 1702-1707) forpaktet han Bolvik (og Holden) for svogeren Herman Leopoldus (Løvenskiold). Sannsynligvis var der en nær sammenheng mellom brødrene Lucassens flytting fra Herre til Baaseland og Niels Jostens karriere - en karriere som senere fikk et tragisk endelikt da han havnet i gjeldsfengsel og Baaseland havnet på auksjon i begynnelsen av 1720-årene. Dette kom igjen til å påvirke brødrene Lucassens skjebne - og fikk til følge at de flyttet til Fossum verk ca. 1722.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Oppfølging av innlegg 27 og 46: Nå kan vi også fylle ut en lakune i Jabob og Erich Lucassønners liv. Oppdatert kirkebok-informasjon kan fortelle oss at disse to Lucassen-brødrene også oppholdt seg på Herre det første tiåret av 1700-tallet. Her er noen data fra den første kirkeboka for Bamble (som starter i 1702):21/10 1703 blir Jan Hammersmeds datter Annichen døpt. Blant fadderne: Justa og Eric Lucassen.13/7 1704 blir Justa Lucassens datter Annichen døpt. Blant fadderne: Jacob Hammersmed.29/8 1706 blir Justa Hammersmeds sønn Lucas døpt. Blant fadderne: Jacob og Eric Lucassønner, Jon (Jan) Hammersmeds Hustru.Neste aktuelle dåp er da Jan Hammersmeds datter Ane blir døpt 9/12 1708. Da er ingen av brødrene faddere. Demed er det rimelig å anta at de har reist til Baaseland (i forbindelse med Niels Jostens forpaktning av verket som altså begynte samme år?).Jan Lucassen Hammersmed blir altså værende på Herre inntil han rundt 1720 flytter til Fossum - og får etter hvert også følgende barn døpt i Bamble: Margrete (1/3 1711), tvillingene Lucas og Elen (17/12 1713), Karen (2/3 1714), Maren (14/1 1716).En Eric(h) Hammersmed er også nevnt i Bamble i perioden 1714-1718 (døper døtrene karen 2/3 1714 og Kari 31/10 1717 - er forlover for Jan Gasmann o0g Anne Trondsdatter 1718). Dette kan neppe være Erich Lucassen, siden han i samme periode både er fadder og får barn i Holt (Henrich Erichsen f, 1716).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En Annike Erichsdatter er nevnt som fadder ved en dåp i Holt i 1722 (dato ikke notert). Den døpte er Birthe Jacobsdtr. paa Wærchet. De andre fadderne er Grethe Josten, Jacob Bidstrup og Anders Jacobsen. Den døpte er muligens datter til hammersmed Jacob Lucassen. Senere samme år (1722) er samme Annike Erichsdatter fadder for Margrethe Ingvaldsdtr. paa Wærchet (datter til Ingvald Josten, som igjen er sønn til forrige masmester Jost Jørgensen). I et verksregnskap for 1712 nevnes en Annichen svenske, som muligens kan være mor til Lucassen-brødrene. Min spekulasjon nå går ut på at hun hette Annichen Erichsdatter og er identisk med fadderen fra 1722. Jacob Lucassen ble begravet i Gjerpen i 1745, 72 år gammel. Han er da altså f. ca. 1673. Da har vi en viss peiling på Lucassen-brødrenes alder. Moren kan da være f. ca 1750. Selv om hun er født før det, kan hun meget vel være i live og oppegående i 1722.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den hypotetiske morens stipulerte fødselsår skal selvsagt være 1650 - ikke 1750!