[#34182] Hva slags forhold hadde Niels Simonsen Strengereid til Skinsnes i Halse?

[Gjest Knut Inge Apesland]

Til debatantene; Det er artig og interessant å følge med i spekuleringene og teoriene omkring jordegods og navneformer på 1600-tallet. Det meste av de større joredgodssamlinger har vel sin opprinnelse tilbake til tidlig 1500-tall eller tidligere da det var flere større lokale jordegodssamlinger rundt forbi på Agder.Et lite innsmett om Gulow-navnet Ref nr 48-49): Det er vel formen GUDLAUG som er opprinnelsen, som senere har fått dansk-klingende former i skrift: Gullich, Gullow, Guloff osv.Jeg har selv flere Gudlaug-personer i min slektsbakgrunn som opptrer i overgang mellom 1500- og 1600-tall på Agder og Rogaland; bl.a. på Hamre i Tveit (Kr.sand) og på vestre-Håland i Halse (Mandal) med ulike forgreninger derfra. Der er og Gudlaug i Sirdal med etterslekt i bl.a. Bjerkreim / Gjesdal i Rogaland som ofte finnes igjen i formen Gullich.mvh Knut Inge.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Så har vi Gullik postmann som gikk fra Kleven til Mandal med postsekken: 'Vår herre veid å di skrive ette'

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 51: Takk for interessant info om navnet Gulow. Men opprinnelsen Gudlaug er vel et kvinnenavn - har det gått fra kvinnenavn til mannsnavnene Gullich/Gullik, Gullow osv.? Kan formen GUDLOUG med o ha vært opprinnelsen i stedet?DTH

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Gudlaug var både kvinnenavn og mannsnavn. I dag er det et kvinnenavn her i landet, men på Island er fremdeles Gudlaugur brukt som mannsnavn, så vidt jeg vet. Når det gjelder formene Gudlaug og Gudloug, er det snakk om ortografiske varianter av samme navn. Diftongen -ou- er mer 'dansk' enn -au-.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for interessant utdyping av Gudlaug-navnet. Men hvem var Anstein Gullovsen (Gudlaugsen)Hamre, som hadde en 15 år gammel sønn som er manntallført på Gjeving i 1664 (se innlegg 48) ??

[Gjest Jan H. Trelsgård]

Til 51) Gullik-navnet er en avledning av Gudleik, ikke Gudlaug, jf. Norsk Personalnamnleksikon.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Etter 23 dager sammenhengende jobbing med ESC har jeg endelig fått etterlengtet fritid, noe som gjør det mulig å slenge inn en kommentar eller to:Først vil jeg berømme Kristian for at han deler sine notater om Østerlandsfisket med oss. Det gir et bra utgangspunkt for å jobbe videre med bakgrunnen for eierforholdene. Jeg har imidlertid et spørsmål angående følgende kilderegest:1621 _ Agderbrev II s. 74: Torjus Olufsson Fiskaa-Spilling skjøter sin part av Rødbergs part i Østerlands fiskeri og Malmøs not i Mandalselven til Tjøge Aslaksson HjortedalHjortedal er opplagt feil for Tjortedal (i Holum), hvor TA bodde, men står det virkelig Fiskaa-Spilling i kilden? I så fall er det første gang jeg har sett at en gårdbruker er oppført med adresse på to ulike (og nokså fjerntliggende) navnegårder. Sikker på at Spilling ikke er oppstått som resultat av egen eller andres tilleggsnotat? Når Kåre Rudjord nevner den samme kilden i Oddernes Gardshistorie (1968), s. 264, er det bare Fiskå som oppgis som bosted for Torgi (alias Torgeir/Torje/Torjus). En Torje Olsson på Spilling er riktignok nevnt som arving etter foreldrene Ola Bjørnsson og Tore Knutsdotter i 1640, men da var (ifølge Rudjord) Torje Olsson på Fiskå allerede død.Det vi vet om Torje Fiskås familieforhold er at han hadde en søster Ingri Roland og en bror Anstein (Db 1636, s 198). Anstein er trolig identisk med en Anstein Jonsson som i 1610 inngikk forlik med Ola Roland (RA, Eldre brev, Innlån II). I Lyngdal, bd I, under gårdene Dragland og Vintsland er det en del info om ætta på Roland. Der antas det at Anstein er identisk med Anstein på Saudland i Sør-Audnedal. I så fall var Torje og Anstein halvbrødre. Jeg antar at Ingri kan ha vært gift med Ola Tjodgeirsson på Roland (to brødre Ola, enten den yngre eller eldre).Torje Fiskå var gift med Guri, en datter av Aslak Taraldsson og Malene Knutsdotter på Fiskå. Guri var Tjødge (Tjodgeir) Aslakssons søster. I og med at en del av medeierne i Østerlandsfisket stammet fra Tjødge kan det være interessant å få klarlagt hvorvidt det var Torje Fiskås egen odel i dette fisket som han makeskiftet i 1621, eller om det var konas.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er nok undertegnede som er ansvarlig for Spilling-Fiskå tillegget.Bakgrunnen er at det er 'Thorgj oc Effuen Spilling aff Lisste Len' som krever jordskiftet 13. april 1640 på Lande i Halse så det var en henvisning hit. Jeg regner med at Torgi 1621 ganske så sikkert er identisk med Torgi 1640 og baserer det på godset i fiskeriene og at makeskiftet inngås på Birkenes.Rudjord tar altså feil mht dødsfall.Torgi O Fiskaa/Spilling kan i 1647 være tilbake på Spilling da vi på det tidspunktet har:Wester Røberg 3 h. Trond Gimlestad 1 1/2 h. Torgie Spilling 1 1/2 h. Huer sin anpart bøxelraadigNå er det jo ikke helt enkelt: Det dukker opp flere Torgie/Torjus etc, bl.a.:Øster Rødberg 3 h. Torgius Lande i Mandals lehn 1 1/2 h. Gase Schogsfiord 1 1/2 h.Og vi har en Torgius på Birkeland, sansynligvis sønn til Knud Olsson Birkeland/Spilling.Vi har heller ikke noen Torgi på Fiskaa 1647Når det gjelder DB 1636 s 198/203 antar jeg det kan være ett av to.Det minst sansynlig er at det finnes to Torgi O. Fisska, det virker som om kronologien forbyr det.Det mest sansynlige er svogerskapsforhold. Torgi O har vært gift med en søster til Ingri Roland og dermed svoger til ANsten J.For en tid tilbake har jeg tvilt meg fram til at Ansten Jonsson Saudland i SA hviss kone Asbjørg Olufsdotter Roland må ha vært datter til Olav Tjodgeirsson dy på Roland. (Jordskifte 1601 hvor Olav dy fikk Dragland.)Nå har jeg ikke sett noe skifte etter Torje O Spilling/Fiska, eller hans etterkommere for å finne om det dukker opp gods fra Roland (men jeg har heller ikke sett etter det).For å gjøre det hele mere komplisert er det også det forhold at Knud Olavsson Spilling/Birkenes skal ha vært gift med Marlene Knudsdotter Fiskaa i hennes annet ekteskap???Når det gjelder Tjortedal så går vel navnet litt om hverandre med Hjortedal. Gården er i sin tid skilt ut fra Hjorteland så langt jeg kan se.Her er det faktisk et eksempel på et skråkskille midt i en gård, hvor den søndre Hjorteland er vendt mot Mandal/Halse og Ormestad, mens Tjortedal er vendt oppover dalen mot Holme (Holum)

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Selv om jordegods kan indikere at Torje Olsson på Fiskå i 1621 er identisk med navnebroren på Spilling i 1640, forholder det seg likevel ikke slik. Kilden Kåre Rudjord har basert seg på, er Agdesidens dombok anno 1636. I den trykte utgaven er makeskiftet i 1621 omtalt på s 190. Om Torje heter det: Torje Olsson på Fiskå, forskrevne Kristen Fiskås formann. Og på s 212 gjentas dette enda klarere: Avgangne Torje Olsson på Fiskå, forskrevne Kristen Fiskås formann.Torjes slektsbakgrunn er dermed fremdeles uklar, selv om vi kjenner kona (Guri Aslaksdotter fra Fiskå, som altså er gift med Kristen Fiskå i 1636), søsteren Ingri på Roland og broren Ansten Jonsson på Saudland, som altså synes å ha vært gift med en datter av Ola d.e. Tjodgeirsson på Roland.I den samme domboka (s 202) fremgår det for øvrig at Tjødge (Tjodgeir) Aslaksson på Hjortedal i Holum (feil for Tjortedal) i 1628 makeskiftet til seg en part i Østerlands laksefiske fra mandalsfogden Christian Stercke. I bytte ga han 1/2 hud i Fiskå. Stercke hadde tidligere byttet til seg østerlandsparten av Jens Torjesson på Greipstad i Greipstad og dennes medeiere. Har et vagt minne om å ha støtt på ham tidligere. Prøver snarveien: Noen i forumet som kjenner ættebakgrunn?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Det vage minnet jeg hadde mht til Jens Torjesson, ser ut til å ha demret. Husket årstallet 1615, så da var det bare å slå opp i Vest-Agderbrevene som Kristian har fotografert og distribuert gjennom NSF (all ære til ham for det).Sammen med sine søsken, Bjørn og Gunnbjørn Torjessønner og Bodil Torjesdotter, makeskifter Jens i 1615 1 hud odel i Skofteland i Sør-Audnedal til Hallkjell Skofteland. Som motytelse får de 1 hud odel i Stokkeland i Søgne (V-A brev 2, s 20-21). Makeskiftet foretas i nærvær av Torje Olsson og Gjest Thomasson.Er denne Torje Olsson identisk med navnebroren på Fiskå, forstår en lettere hvorfor fiskåmannen i 1621 satt med jord i Skofteland.Bodil Torjusdotter var i 1632 gift med Torjus Markusson på Nodeland i Greipstad (V-A brev 2, s 249-50). Sammen makeskiftet de fra seg 1 geitskinn i Stokkeland i Søgne, som var hennes odel, mot å få tilsvarende i Søndre Greipstad i Greipstad.Tilknytningen til Greipstad gjør det rimelig å anta at Bjørn Torjesson på Birkenes (i Greipstad) i Mandals len, som med sine søsken eier 1 hud i Ytre Skofteland i 1617, tilhører familien. Innførselen kan for øvrig indikere at jordeboken skal dateres et par år bakover i tid.Arne Stuestøl har skrevet om slektskretsen i en kort, men viktig artikkel i AHÅ 1968, s 103. Han hevder der at søsknene Gunnbjørn, Jens, Bjørn og Bodil, samt en Ansten var barn av Torgeir Olsson på Syrdal i Spangereid og Olaug Bjørnsdotter. Sistnevnte var søster til Gunnlaug Bjørnsdotter, gift med Hårek Hujesson på Skofteland.Stuestøl tilfører her ny kunnskap til Per Selands artikkel 'Gamle Audnedal-slekter' i AHÅ 1962/63, særlig s 20. Seland nevner en kilde fra 23. mai 1592 som er interessant i denne sammenhengen: Aslak Håreksson og hans brorsønner Ola Hallkjellsson og Hallkjell Hugesson inngår da et forlik med Ola Anstensson og Ola Bjørnsson. De bekrefter at Gunnlaug Bjørnsdotter (som det førstnevnte trekløveret stammer fra) unte fedrene til de to sistnevnte, Ansten og Bjørn Torgerssønner, som var hennes søstersønner, å sitte med en part i Ytre Skofteland ut deres livstid. Bakgrunnen var at Ansten og Bjørns mor, Olaug, døde før sin mor, Brigde, og at arveretten dermed gikk tapt for hennes etterkommere. Resultatet av forliket i 1592 var at de tre utstederne fraskrev seg retten til denne jorda.Uten at jeg har hatt tid til å analysere forholdene skikkelig, har jeg med Ytre Skofteland som den røde tråden mistanke om at enten Ola Anstensson eller Ola Bjørnsson var far til Torje Olsson på Fiskå. I tillegg mistenker jeg at Bjørn Torgersson, som var død før 1592, var farfar til Bjørn Torgersson og hans søsken nevnt 1615 og i 1617. I så fall har Stuestøl kanskje ikke truffet helt blink.

[Gjest Helge Berntsen]

Hallo Per Reidar, nedenfor er det utvalg av Anstein'er du har i 'Folk på Agder'. Den Ansteinsdatter som giftet seg med Ole Gullaugsen på Hamre omkring 1580 er antatt å være datter av Anstein Gunnarsson på Kjos ? Er det en sammenheng her, eller er denne Anstein Gunnarsson Kjos en 'ny' Anstein ?Anstein Arnesson. Ansten Arneson kjøpte 1/10-(1510-1520) tredjedelen i Skuland i Laudal sogn av Jon Torgeirsson (DN X nr. 319, Hesså i Bjelland).Anstein Gunnarsson. anstein gunars ga St. Hallvardsdag 1515 bort en tolffstong i [lydny] dala och mykt som han atte j ræsastadæ (Røssestad i Søgne, g.nr. 47) til Anund Asbjørnsson. Dette var - etter hva en kan tyde av brevets noe rotete skrift og språkføring - erstatning for den arv Anstein hadde mottatt på Anunds vegne (RA-diplom orig. på skinn, utstedt på Sangvik i Søgne, g.nr. 23)Anstein Olafsson. Andsteen Ollufsszøn oppgikk i 1515 delet mellom gårdene til Sveinung Øy (i Åmli) og Bjørn Felle (Treungen i Nissedal) angående rettighetene til vannet Drangen (DN XII nr. 282, Åmli (?)).

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Hei Helge! Om den Anstein Gunnarsson som er nevnt 1515 sier jeg som Kåre Rudjord i Oddernesboka under Kjos: 'Det er ikke utenkelig at dette var farfar til Anstein Kjos.'Det er ene og alene navnekombinasjonen, ikke noe jordegods, som er grunnlaget for at Rudjord i det hele tatt nevner ham. Riktignok grenser Kjos mot bygda Søgne, men uten andre holdepunkter er det fortsatt bare en svakt fundert hypotese at den ene er farfar til den andre.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Selv om det hittil ikke har lykkes å komme nærmere et svar på trådens spørsmål betyr ikke det at vi er nødt til å gi opp. Det er fortsatt mulig å fravriste kildene ytterligere informasjon om eierforholdene til Skinsnes og gårdens underliggende fiske. Noen i forumet som har studert Ekstrarettsprotokoll nr. 1 for Mandal sorenskriveri, og der kommet over 'den store fiskesaken' som Petrus Valand nevner i AHÅ 1962/63? Valand oppgir med fiskesaken som referanse at Gullo Sivertsson på Håland, Ola Bjørnsson på Spilling og Jon og Torbjørn på Halså med flere i 1598 var medeiere i Skinsnes. Har ikke mulighet til å sjekke kilden med det første, så om noen andre brenner av nysgjerrighet ...Når både Gullo og Ola i 1617 også er medeiere i Rauberg understreker det det vi får vite i DN 7, nr 731, om at (hele eller deler av) Skinsnes og Rauberg senest i 1538 var eid av samme ætt. De som da fordelte arv og eiendom var Jens Stausland i Søgne og Torstein Rauberg, men i og med at det bare er bevart et fragment av denne kilden kan arvingene ha vært flere. To andre medeiere i Rauberg anno 1617 var Ola Matsson og Tosten Rauberg. Sistnevnte, men trolig også førstnevnte, tilhørte Bringsvær-ætten. Den siste medeieren, Torkjell Gjemlestad i Kvinesdal, hadde også en ættelinje til Rauberg.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for Anstein-kommentaren, Per Reidar. Når det gjelder DN7-731 så er det vel klart at det er Jens (Bentsen) Stausland det henvises til på hans hustru Gunhild Tostensdatters vegne, men Tosten (Anundsen) Rauberg var vel død. Hvem er så den Tosten som det refereres til (også på hans hustrus vegne)?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Går ut fra at Tosten er identisk med en Tosten Anundsson som i følge et diplom fra 1564 (DN VII nr 800) var farfar til Trond og Anund Torkjellssønner. Jeg er imidlertid ikke helt sikker på at Tosten var svigerfar til Jens Stausland. Det krever en nærmere analyse av mangt og mye før det eventuelt kan slås fast. Hverken Skinsnes eller Stausland er nevnt i 1564, så spørs det hva det skyldes.Angående Jens Stausland, så er det hans etterkommere det skiftes etter på Skråstad i Oddernes 27. mai 1631. Blant eiendommene som ble fordelt var det 1/2 hud i skinsnesfisket (Db 1636, s 147).

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Kristian påpeker i et tidligere innlegg likheter i jordegods til folk på Spilling og Fiskå. Kanskje ligger forklaringen i at Ola Bjørnsson og Bjørn Torgeirsson nevnt i (60), er identisk med Ola Bjørnsson på Spilling og Bjørn Torgeirsson på Rødberg, sistnevnt nevnt i 1564 (forrige innlegg)? I så fall er trolig Torje Olsson sønn av Ola Ansteinsson, brorsønn til Bjørn Torgeirsson. Det gjenstår imidlertid å finne ut hvordan søskenflokken Gunnbjørn, Bjørn, Jens (og Anstein) Torgeirssønner og Bodil Torgeirsdotter kommer inn i bildet. God helg!

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for utfyllende opplysninger, Per Reidar - og god helg. Kanskje du er inne på noe interessant her !

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1. Fiskaa-saken fra domsboka har jeg lenge hatt under 'observasjon', men har følt behov for påfyll av informasjon om 'personagen' rundt eiendomsforholdet. Det finnes nok her en del ting som bør revurderes både her og der.På side 186/187 (192/193) er det en tilknyttning til Hille i Halse som jeg sterkt har notert meg. Jeg tror imidlertid at dette skal knyttes til Hogganvig i Halse hvor Taraldnavnet og forbindelsen til Oddernes og Søgne/Greipstad finnes.2. Den store laksesaka har jeg vært ute etter. I forbindelse med NSF/RAs scanning-prosjekt har jeg (antagelig) observert saka og skal snappe den opp neste lørdag.3. Slekta på Rødberg/Rauberg: I motsetning til en del 'fundamentalister' på Vestlandet har jeg sterke formeninger om at eldre slekter på Agder må følges via fiskeriene, det være seg Laksegårder: Gårder med lakserettigheter eller eierforhold til laksegårder/dvs fiskeredskap.Hvorledes de forskjellige greiner kan kobles sammen er i utgangspunktet grunnleggende umulig, men det er jo mulig en kombinasjon med navn/eiendom og sosiale forhold kan gi oss noen pekepinner.4. Jeg har en del tanker om forbindelsene, men det vil føre for langt her

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har fått gjennomgått saka fra 1636:Det fremgår der riktig som Per Reidar sier at Torgi Fiskaa dør mellom 1630 og såvidt jeg kan skjønne før 1634.At det er samme Torgi Fiskaa som makeskifter i 1621 framgår av herredagsdommen i 1631 hvor Torgi og Aadnes adgang blir knyttet til makeskiftet i 1621.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg er enig i at sansynligheten for en Syrdal/Skofteland forbindelse for Torjus Olufsson Fiskaa er sterk, men det er et par alternativer i tillegg:Torjus EIg i Oddernes er nevnt et par ganger på midten av 1500-tallet og har en sønn i følge Oddernes-boka ved navn Ola/Ole/Oluf n 1602?Det samme med Oluf Hille som er nevnt i saken om Fiskaa med pant i Fiskaa kfr. forøvrig at Fiska-folket i 1629 sitter med 1 hud odel i Hille.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Har helt glemt at jeg har liggende en selvgjort regest av dokumentet Petrus Valand omtaler som del av 'den store fiskesaken'. Min kilde er et utrykt diplom orig. på papir 7. juli 1600, avskrift i NRA, Kildeskriftavdelingen, NRA, Mandals prestearkiv, RAJ nr. 383/1890, mens Valand altså oppgir Ekstrarettsprotokoll nr 1 for Mandal sorenskriveri. Jeg har bedt Statsarkivet i Kr.sand om å finne også denne kilden. I mellomtiden følger min regest: 7. juli 1600, Malmøya ved Mandalselven:Peder Iverssøn til Fresje, lensherre over Brunla len, Johan Urne til Wiltzø, lensherre over Bratsberg len, Knud Knudssøn til Nørholm, lagmann over Skiensysla, og Nils Mund på Jomfruland, dømmer i sak om laksefisket i Mandalselven. Peder Grubbe, lensherre over Mandal len og Nedenes len, har på kongen og allmuens vegne stevnet Anders Huitfeldt til Tronstad, dennes tjenere Jon og Torbjørn på Halse, samt Gullov Siversson på Håland, Ola Bjørnsson på Spilling med resten av eierne til Halse og Skinsnes. Grubbe påstår at de tiltalte gjennom en dom utstedt av to lagmenn og 12 (lagrette)menn, har vært til stor ugagn for resten av fiskeriene i elven. Han legger i rette to klagebrev, det ene datert Holum kirkegård 14. august 1597, det andre Øyslebø kirkegård 25. september 1597. I det første brevet klages det over at de mange laxegaardir och stødnoder (ved Halse og Skinsnes) ødelegger fisket for andre.Anders Huitfeldt la frem følgende dokumentasjon: En lagmannsdom fra 1463; en befaling fra 1486 om å granske laksefisket hustru Elin bruker til Halse (s.d.); en besiktelse datert Halse 1486, om at lagmannen i Tønsberg etter ønske av hustru Elin i Asdal har funnet laksefisket i Halse lovlig (s.d.); et lagmannsbrev fra 1492 som stadfester at hustru Elins fiske ikke var ulovlig (s.d.); Claus Huitfeldts brev fra 18. mars 1555, hvor han gir sin leilending på Halse, Ola Jonsson, fullmakt til å gjenoppbygge en opphogd fiskegård (disse brevene er trykt i DN XXI).Gullau Siversson på Håland og Ola Bjørnsson på Spilling svarte at de ikke har brukt andre 'fiskewadir' (???) eller laksegårder til Skinsnes land enn de de har hatt fra Arilds tid. De la i rette følgende dokumentasjon: Et papirbrev datert Halse kirkegård 1485 om en eiendom Notholm som hustru Elin på Asdal påtalte (s.d.); et pergamentsbrev fra 1524 om to laksegårder overfor noten på Skinsnesland på Buøyene; et provsbrev på pergament fra 1534 om skipsdybden vest for øya mellom Skinsnesland og Halse land; en 12-mannsdom Jens Ugland og hans medfølgere har utgitt på Malmøya ved Mandalselven 10. mai 1591.Resten av domsbrevet fra 1600 er ikke bevart, slik at man ikke kjenner sakens videre forløp og utgang. De som ble stevnet var altså Anders Huitfeldt til Tronstad, dennes tjenere Jon og Torbjørn på Halse, samt Gullov Siversson på Håland, Ola Bjørnsson på Spilling med resten av eierne til Halse og Skinsnes. I og med at Huitfeldt eide Halse, må Jon og Torbjørn ha blitt stevnet som brukere av denne laksegården, ikke som medeiere i Skinsnes. Så langt ser det altså ut til at den originale kilder er forvrengt enten i Ekstrarettsprotokollen eller i Valands fremstilling av den.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

1. Deltar i scanningen RA/NSF og hadde håpet å ha en kopi av saken fra prestearkivet 1600. DVD-en var desverre ødelagt, men Per R. har jo et konsentrat som gir en del svar.2. Har laget et eget notat om den store laksesaken ut fra DN:Den store laksesaken 7 juli 16001463 Sammendrag: Tord Torkjellsson, lagmann i Stavanger, gir melding om at han selv og flere menn har vært i Halså og gransket laksefisket mellom Kivenes og Skjor (i Mandalselva), som bøndene som bodde ovenfor, påstod var ulovlig. Lag- mannen erklærer det for lovlig i samsvar med tidligere erklæring av 12 menn, som hadde gransket saken for ham, men pålegger brukeren å sette sin fiske- redskap på en slik måte at elva ikke blir stengt (for fisken). Jfr. nr. 617, 621, 622, 653, 745, 805 og 1015. Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600 på papir i Riksarkivet (fra Mandals preste-arkiv). XXI Nummer: 543. Dato: 1463. Sted: Uten sted. Brevtekst (fra den trykte utgaven): - - End vdj Rette lagde hannd1 ett pergamentzs breff, vdgiff- uit aff Tuord Torckilsønn, laugmand aff Stafuangir, daterit 1463, Indehollendis i sin mening, at hand med flere dannemendt haffde werit paa halsoug landt och skodde thet laxefiskett, som de haffde emellom Kiuenes och Skior, som Bønderne haffde sagt Vlougligt at uere ofuen fore boendis, efftir denn grandsking som hand da saa, At forne: fischit skule were Lougligt, och 12 mend haffuir werit deroff- uir tilforn och forskot det Jndtill hannom, och sagde saa aff for Rette, at hannd maa sette hans Wad, saa hand icke tepper dybet thill, med mere same breff Jndeholdir. - - 1 D. e. Anders Huitfeldts fullmektige Lauris Pedersen; jfr. dommen av 7. juli 1600 i Riksarkivet. tilbake1485 Sammendrag:Vitnesbyrd av Amund, innseglet av 2 lagrettemenn, om at han fastholder sin påstand om lovlig eiendomsrett til Notholm i utløpet av elva i Mandal, som hustru Elin i Asdal gjorde krav på, og om at han viser henne til å fremme sitt krav for retten, noe hun ikke ville svare på. Jfr. nr. 543, 621, 622, 653, 745, 805 og 1015.Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543.XXI, Nummer: 617.Dato: 1485. Sted: Halse.Brevtekst (fra den trykte utgaven):- - Først fremlagde Ett papirs breff Vndir 2 lagretismendtz forsegling daterit 1485 paa halsow kirchegaard, Lydenndis i sin mening, Att Amundir sagde loug och laugwerge for sin Eigir hedir Nodholm liggir med Aarmindtet i Mandall, som høstrue Ellinne paa Asdall aa talde, och bad hende Wndir godemennds domb, och wille hun der Jntett till Suare som same breff wduissir. 1486 Sammendrag:Bo Fleming, høvedsmann på Tunsberg, gir Tormod Jonsson (lagmann i Tunsberg) og Eivind Olsson, borgermester i Tunsberg, pålegg om å foreta ettersyn av hustru Elin (i Asdals) fiskeretter i Halse, og forbyr alle å gjøre skår i disse rettene, da de er lovlige. Jfr. nr. 543, 617, 622, 653, 745, 805 og 1015.Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543.XXI, Nummer: 621Dato: 1486. Sted: Tunsberg.Brevtekst (fra den trykte utgaven):- - End et papirs Breff daterit 1486, Tønsberg, som her Boe Fleming høffuidzmand paa Thønszberig haffuir giffuit forne: Tormo Jonsenn och Euind Olsenn Borgemester i Tønsberig, at skule begiffue Dennom op y dalenn och besee det Fiskerie, som Høstrue Elline lod bruge till Hallsow, och thermed Forbødt at Jngenn skulle giøre hennir Forfong derpaa i nogenn maade, effterdi thet fandis lougligt Atuere, som bemelte Breff widløfftig Derom Jndeholdir. 1486 Sammendrag:Tormod Jonsson, lagmann i Tunsberg, gir melding om at han har hatt befaling av Bo Fleming til å granske hustru Elin i Asdals laksefiske i Halse, etter hennes egen begjæring, og har funnet det lovlig. Jfr. nr. 543, 617, 621, 653, 745, 805 og 1015Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543.XXI, Nummer: 622.Dato: 1486. Sted: Halse.Brevtekst (fra den trykte utgaven):- - Noch ett papirs breff, Vdgiffuit aff Tormod Jonsenn Laugmand aff Tønsberig, daterit 1486 paa Halsou, lydenndis i szin mening, at hand haffuir werit befalit aff her boe flemminge, at Begiffue sig till Halsou efftir høstrue Ellins y Aszdall hennis begierinng, och Der haffuir grandskett om henndis Wadir och laxefiskenn, som icke paa Den tidt fandis Vlougligt atuere, som samme breff wider derom Vduissir.1492 Sammendrag:Lauris (d. e. Larens) Pedersson, lagmann i Stavanger, kunngjør at han har ettersett fiskeredskapene til hustru Elin (i Asdal), da hun spurte ham om hun kunne bruke dem fritt og påberopte seg et brev av lagmannen i Tunsberg, som hadde gransket redskapene etter pålegg fra riksrådet og hadde gitt det nevnte brev på hennes rettigheter. Jfr. nr. 543, 617, 621, 622, 745, 805 og 1015.Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543.XXI, Nummer: 653.Dato: 1492. Sted: Uten sted.Brevtekst (fra den trykte utgaven)- - End vdj rette lagde hand ett pergamentzs Breff, Wdgiffuit aff Lauris Pedirsenn Laugmand Aff Staffuangir, Dateret 1492, lydendis i szin mening, gick ieg och saa och skodde huor som høstrue Ellin haffde szine wader staaendis, och Spurde hun mig om hun motte thenum bruge, och sagde At haffue laugmandens Breff aff Tønsberig, som thet skode och offuirsaa, Effterdi som Rigens Raad haffde hannom tillneffndt den tid de laa i Skiernsund, at hand skulle see och skode, huor louglige de stode, och gaff laugmanden høstru Ellin sit breff saa lydendis, at hand kunde der Jngenn Vloug påfinde Efftherdi opgangen war Jntet Forhindrett, och Sagdes at hunn haffde hafft Dannemend Deroffuir tilforn, Och kunde de Da ingen vloug paafinde. Jtem sagde ieg hennir At hun maa Frelseligen bruge sit fischett for sit land, saa Att ingen Dannemand till skade, och louglig bruge efftir som laugbog sigir, at ganga skall Guds gaffuir till fieldz som fiere, eff giengit will haffue, och huer aa watne aa weydestad for sit landt. til mere Wissen och Sanding hengir ieg mit Jndtzsegill for thette Breff, giort Aar och dag som forschrefuit staar. 1524 Sammendrag2 lagrettemenn kunngjør at de og andre menn har gransket 2 laksegarder på Skinnsnes' land på Buøya (i Mandalselva) og samtykt i at disse laksegardene skal holdes ved like på vilkår av at de står 24 (23) favner fra det østlige land og 4 favner vest på øya.Jfr. nr. 543, 617, 621, 622, 653, 805 og 1015.Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543. Et kortere utdrag lengre baki samme dom. Begge utdrag her gjengitt, som a og b.XXI, Nummer: 745.Dato: 1524.Sted: Uten sted.- - Enndt Vdi rette lagde et pergamenntz breff vndir 2. laug-rettismendtz forseglinng daterit 1524, Lydendis i sin mening, at dewore tillnefnnt med Anndre Dannemendt, at skode och Randtzagetho Laxegorde, som staar offuenn for Notu paa Skindzneslanndt paa Bwøørne, Da war det deris och dannemendtz Samtøcke, atsamme Laxegorde skule bliffue der Aarlig wid magt och heffdt,och stande med saa skiell at hand setter 24 fafne ifra landit, och 4fafne Westir paa øen, och stande saa till Euerdlig Eyge. - -b.- - Och Endog ett pergamentz bref med Tho VndirhengendisJndtzegill, Daterit 1524 tilholdir Skindznes Lodzeigir, at der skalliche were Vdenn 23. fadme Jfra østirlandit, och 4 fadme Westir paaøenn. - - 1534 SammendragSammendrag: 3 lagrettemenn vitner at rette skipsleia (etter Mandalselva) fra gammelt gikk vestenfor øya som ligger mellom Skinnsnes´ land og Halse´s land, og at øya tilhører Skinnsnes. Jfr. nr. 543, 617, 621, 622, 653, 745, og 1015. Kilde: Utdrag i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543.XXI, Nummer: 805.Dato: 1534. Sted: Uten sted.Brevtekst (fra den trykte utgaven): - - Et andit pergamenntz breff i Rette lagdis, tre lagrettismend haffuir Forseglit, daterit 1534, lydendis i sin mening, at de haffuir Aldrig Andit hørtt vdi Deris dage aff deris Foreldre och icke wed dj Andit End der War rette Skipe dybett i gammill tidt Westenn for øenn, Som liggir Emellom Skindznesland och Halsoug landt, och aldrig haffuir di hørt Andit, at øen laa Andensteds End till Skindtznes, som det Widere Jndholt.1555 SammendragClaus Huitfeldt, befalingsmann over Skiesyssel, gir sin leilending Olav Jonsson på Halse fullmakt til å gjenreise en opphugget fiskegard som har ligget til Halse, og som Claus Huitfeldt akter å holde fast på så lenge den ikke er ham lovlig fradømt. Jfr. nr. 543, 617, 621, 622, 653, 745 og 805.Kilde: Avskrift i dom av 7. juli 1600. Se nr. 543.XXI, Nummer: 1015.Dato: 18. mars 1555. Sted: Bratsberg.Brevtekst (fra den trykte utgaven):- - Noch Fremblagde De Halsow Bøndir Jon och Torbenn Et breff Welbyurdig Claus Huitfeldt haffuir vdgiffuit, Lydendis ord fra ord som Effterfølgir, Jeg Claus Huitffeldt Befalingsmand offuir Skiesyssill kiendis med dette mit obne breff, at Denne brefuisser Oluff Jonsøn min Landbo paa Halsoug haffuir beret for mig, At Der er enn fiskegaard ophuggenn, som hafuir aff Arildtz tid ligget till forne: halsoug, Thi giffuir ieg forne: Oluff Jonsønn min Landbo Fuldmagt till at opbygge samme Fischegord igen lige som hand war tilfornn, till saalenge hand bliffuir mig louglig Frauunden efftir Norgis loug, at saa i sandhed Er trøckir ieg mit Zignet her vnder,Datum bratzberig den 18 dag Martj 1555.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Legger også inn dette notatet:Laksefisker i Mandalselven 13 juni 1570 og regler 1559Situasjonskart 1749 – AHÅ 1977 nr. 55 s. 1401570 SammendragLagmannen Jon Simonsson og (fogeden) Hans Borre med 11 menn opptar fortegnelse over nøter og laksegarder i Mandalselva.Kilde: Utdrag fra Jon Simonssons protokoll i dom av 20. mai-8. juli 1690, kopiert i Efterretning om Laxefiskerierne i Mandals Elven, kvartbok i Riksarkivet (fra Mandals prestearkiv) s. 46-48. Jfr. nr. 1083.DN XXI, Nummer: 1144.Dato: 13. juni 1570. Sted: Uten sted.Brevtekst (fra den trykte utgaven):- - End fandtes i samme Bog1 en Besigtelse, indført saaledes:1570 den 13 dag Junij var Laugmanden og Hans Borre med dissze effterschrevne Mænder, og maalede de Nødder, som ere Tiødge, Erick og Biørn Lunde, Huje Klepland, Knud Aas, Oluf Berge, Rasmus Øslebøe, Jørgen og Christen Øslebøe, Aanon og Biørn Haddeland;Den Nod paa Nue schiær 38 fafne lang, Orms Nod var 46 fafne, dend anden op ad Elven 48 fafne, dend 3die Nod 33 fafne, den fierde 471/2 fafn, den Femte 36 fafne, dybet løber vesten for Nod-Holmen, og er 3 alen og Et Qvarter, men som Stødnøderne staar, er 21/2 fafn dybt, ret maalt, Dybet østen for Nod-holmen er En fafn, den yderste Laxe-gaard i Elven er lovlig, som er Qvislegaard, En Laxe-gaard i Elve-Munden, som Ole Halsaa haver staaende paa en grund midt i Elven, og dybet løber paa begge sider, og meste dybet Ved vesterlandet - Schaaregaard var Lovlig; Ole Schindznes gaard, som staar midt i Elven, og dybet paa begge sider - Frøslandsgaarden var afdømt i Holger Bagers tiid, og er siden udslagen - Ormestad gaard Lovlig, imens gaarden staar vel slaget i dybet, og er en tverhaand dybt uden for - Hiortelands gaard Lovlig - Sandnes Nod 51/9 fafne lang - Wiigs Nod 58 fafne, Wiigsgaard en tverhaand - dybet uden fore. Hiortelands Nod 55 fafne, Grefslands gaard haver icke været Næd for, er dog lovlig - Thjortedahls gaard er jevndybet fra Gaardhovet og indtil dend 7de hæl, og er en nye gaard, og haver icke standen der tilforn, men haver standen neden for Næsszet, hvilcke forschrevne 7 hæle os siuntis icke at være slagen lovlig, bør fordi effter 6 Mænds sigelse at flyttes og slages lovlig, effterdi det er en ije-gaard. Den yderste Sodelands Nod 48 fafne, er Lovlig - Sodelands gaard er lovlig, den yderste - Grefslands Nod, 51 fafne, er lovlig - Studsvig Nod 55 fafne, er Lovlig - Anden Sodelands Nod er 52 fafne, er lovlig - Studsvig gaard staar svarligen dybt, dog er all dybet uden fore - Biorhelds gaard er lovlig - Lindlands Nod 50 fafne lang, Lovlig - Torps Nod 47 Fafne, Lovlig - Langelands Nod 49 Fafne, Lovlig - Midmøls Nod 50 fafne, Lovlig - Dend gaard Tredie Parten, og Thue dellene staar over, og er vel mere end Qvarter dybet - uden for Gaard Hovedet paa Laugmands gaarden - Øfremøls Nod 49 fafne, Øre Nod 60 fafne - Evind Nødings Nod 57 fafne - Kiølle Nod 69 fafne - Sjevelands Nod 57 fafne, Sjevelands gaard 3 finger slagen over dybet paa grunden - Smelandz yderste gaard er gierdet 2 Parter over Elven, og gaarden midt i dybet, ulovlig siuntes at være, og var Næd for - Smelands øverste gaard lovlig, fordi dybet er paa den østre side, og var Næd-løs. Thor Nødings gaard er slagen 3 parter i Landet, dend fierde part af Elven staar over og er slagen 2 Pæle over dybet, som Nedet staar i, og end 2 Pæle uden for til Fiske-spilde.1 Lagmannen Jon Simonssons protokoll; jfr. nr. 1083. tilbake 1559 Sammendrag:Allmuen på Kallelands ting vedtar i nærvær av fogeden i Midsysla, Hans Borre, regler for laksefiske med not i Mandalselva.Kilde: Utdrag fra lagmannen Jon Simonssons protokoll i domsakt fra 1690,kopiert i Efterretning om Laxefiskerierne i Mandals Elven, kvartbok i Riksarkivet (fra Mandals prestearkiv), s. 45-46. Jfr. nr. 1144.XXI, Nummer: 1083.Dato: 6. mars 1559. Sted: Uten sted.Brevtekst (fra den trykte utgaven):- - End blef Laugmanden Jon Simensens Protocol d. 20 Maij, 4. 5 og 6 Iunij, 1ste og 8de Iulij i Rætte lagd og læst, hvoraf effterfølgende /: saa vit Fiskerierne vedkommer :/ blef uddragen, og af saadan indhold: Midfaste Mandag vaar Ting Anno Christi 1559, blef samtycht af meenige mand paa Callelands Ting, nærværende Hans Borre Foget i Midsysel, først, at alle Laxse-Nøtter og Drive-Nøtter schulle oplegges paa Landet om Løverdagen Afften, naar Solen er under, og icke skulle de udkomme eller udsettes, førend om Øchtedagstiid om Mandagen; hvoe her giør imod, schall have forbrudt sin Nod till Kongen, og all den Lax hand haver fisched imidlertiid - End Steen-Tiellerne paa alle Laxse-Næd schall tages op fra grunden og kastes over flæ-Tiellerne om Løverdags Afften naar Sol er under, og schulle icke nedkastes førend om Søndagen om Middagstiid; hvoe her giør imod, schal have forbrudt sit Næd til Kongen, og Laxsene med som hand haver imidlertiid fisched

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Vedr. 62 og Anstein:MAkeskiftet i 1615: Sammen med sine søsken, Bjørn og Gunnbjørn Torjessønner og Bodil Torjesdotter, makeskifter Jens i 1615 1 hud odel i Skofteland i Sør-Audnedal til Hallkjell Skofteland. Som motytelse får de 1 hud odel i Stokkeland i Søgne (V-A brev 2, s 20-21). Makeskiftet foretas i nærvær av Torje Olsson og Gjest ThomassonSøgneboka (I, s. 97 ff)Viser til at Bjørn i 1624 sitter med 3 gsk i Stokkeland, mens Gunnbjørn Nodeland har 1/2 h. I tillegg har Gundbjørn 1/2 h 3 eng i Naadeland (Greipstad)Gundbjørn-navnet viser jo i retning Kvavig/Skofteland. Men eiendommen i Nodeland og det forhold at Bjørn T. har en sønn ved navn Ansten peker i retning av Ansten Gunnarsson Kjos.Torgius Rosseland, sønn av Oluf Hamre antatt gm en Ansteinsdotter Kjos, og Gunder Olufsson Gangså gm Randi Anstensdotter Kjos har begge parter i Nodeland.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Stemmer at Anstein er et sentralt navn på Kjos i Oddernes, men det er strengt tatt ikke nødvendig å skue dit for å forklare at navnet også forekommer innen ættekretsen som i likhet med Torje Olsson på Fiskå hadde odel i Ytre Skofteland. Repeterer litt av innholdet i diplomet fra 23. mai 1592 (60): Aslak Håreksson og hans brorsønner Ola Hallkjellsson og Hallkjell Hugesson inngår da et forlik med Ola Anstensson og Ola Bjørnsson. De bekrefter at Gunnlaug Bjørnsdotter (som det førstnevnte trekløveret stammer fra) unte fedrene til de to sistnevnte, Ansten og Bjørn Torgerssønner, som var hennes søstersønner, å sitte med en part i Ytre Skofteland ut deres livstid.Holder fortsatt en knapp på at Anstein Bjørnsson fra Stokkeland stammer fra enten Bjørn Torgersson eller broren Anstein Torgersson, begge døde før 1592. Var Bjørn Torgersson identisk med far til Ola Bjørnsson Spilling (eide jord i Birkenes), kan Bjørn Torjesson kjent fra 1615 ha hatt tilhold hos skyldfolk på Birkenes i 1617. Bjørn Torjesson bror Gunnbjørn havnet for øvrig på Utsogn i Greipstad, der han er omtalt i Greipstad I, s 530. I bd. II, s 580 er søsteren Bodil nevnt.Ellers kan jeg legge til at Syrdal fortsatt virker som et brennhett spor. Den Gjest Thomasson som i 1615 overværer Torjesbarnas makeskifte av Ytre Skofteland, har en unik navnekombinasjon som vi trolig bare finner på Syrdal og Skofteland. En Gjest på Skofteland var lagrettemann i 1543 og i 1565, mens vi på Syrdal anno 1570 finner brødrene Torger (Torje), Thomas og Gjest Olssønner (DN 7, nr 804). 100-150 år senere er Gjest Thomasson og sønnen Thomas Gjestsson brukere av Syrdal, men i den svake bygdeboken for Sør-Audnedal er det ikke gjort forsøk på å finne noen ætteforbindelse mellom navnebærerne.En annen grunn til at jeg har fokus på Syrdal, er at 1570-brødrenes far, Ola Tomesson, i 1535 ser ut til å ha vært med på å kjøpe en gård Skofteland. Gården er riktignok kalt 'Skoptevik', men ble oppgitt å ligge i Valle sogn i Foss tingsted. En slik navnegård eksisterer verken her eller i andre deler av landet. Per Seland antar derfor at salget egentlig gjald Skofteland. Olas medkjøpere var Anund og Hårek Hugessønner, som vi kjenner som forfedre til bl.a. Hallkjell Hujesson på Skofteland (DN 7 nr 715). Stemmer denne antagelsen, er det ikke utenkelig at Gjest Thomasson var med i 1615 fordi han hadde odelsrett i gården som ble makeskiftet.