[#34182] Hva slags forhold hadde Niels Simonsen Strengereid til Skinsnes i Halse?

[Gjest Helge Berntsen]

Tusen takk for oppsummeringen av Syrdal, Kristian. Med navn som Gjest (og Huge) begrenser jo utvalget seg med en gang. Jeg er kanskje usedvanlig tungnem, men jeg forstår fremdeles ikke hvordan du kan trekke slutningen at Åse Hugesdatter er Torgils Anundssons hustru, ut fra det du har presentert ovenfor ?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

HelgeFor å gjenta meg selv fra 96:Det er mulig at jeg har uttrykt meg klønete, men Åse Hugesdotter er nevnt en gang, i 1484:'1484 DN VII, nr. 494: Sammendrag: To Lagrettemænd i Undal kundgjöre, at Finn Thorlakssön og hans Vermoder Aasa Hugesdatter erkjendte at have modtaget Betaling af Thorgils Anundssön for Svinöen, Hammeröen, Skarvöen og Olafsöen, som Aasas Ægtefælle Thorstein Askelssön havde solgt Thorgils.'Konkl.: Aase Hugesdotter er enke etter avdøde Torstein Askelsson, som må være sønn av Askel Torsteinsson, kjøper av øyene i 1435.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk, Kristian. Da er vi enige om Aase, og hustruen til Thorgils Anundsson, som senere giftet seg med Sigurd Jonsson, forblir ukjent..?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Så langt jeg kan se - Ja

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det har vært mye interessant lsning her, selv om Niels Simonsen Strengereid etter hvert er kommet noe i bakgrunnen.Per Reidar Christiansen har for øvrig åpnet en spennende, relatert tråd om den gamle ætta på Rødberg: Lenke

[Gjest Per Torgersen]

Til (100) Per Reidar: Jeg kjenner ingen primærkilder som viser patrionymikonet til Storme/Styrmer Djupvik/Helle, eller som beviser han er sønn av Askild Helle. Gjør du?Storme/Styrmer Djupvik/Helle kjenner vi til har to sønner født helt i starten av 1600-tallet, Askild og Børu.Storme/Styrmer har i 1617 stebarn på Bostevoll. Siden han har stebarn er etter høy sannsynlighet den tidligere mannen til hans kone død. Siden han er død er førstefødte sønn i ekteskapet med moren til barna på Bostevoll, (vanligvis) oppkalt etter den avdøde mannen. Dette gjør at sønnen Askild _kan_ være oppkalt etter morens tidligere mann og ikke etter en bestefar. Det finnes også en Halvor i gifteklar alder på Djupvik i 1614. Det _kan_ være stesønn av Storme/Styrmer. Og er ikke Storme/Styrmer en Askildsønn, _kan_ han være identisk med Størme T. Skofteland nevnt 1591. Aldersmessig er det mulig (det er også mulig han er barnebarn). Åstedsaken på Skådeland, som du i 1991 daterte til 1712 og som bygdeboken for Lyngdal daterte til 1710, nevner et brev fra 12/11-1594 om hvordan jordegodset ble delt etter avdøde Halvor Halvorsen. Er det noe å finne i originalkilden(e)?Jeg sier ikke at Storme/Styrmer ikke er sønn av Askild Helle, men at det er like stor sjanse for at han ikke er. Hovedpoenget her er at det kan være lett å dra forhastede konklusjoner hvis ingen primærkilder kan vise hvem som er far til Storme/Styrmer.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Nei Per, husker ikke hva jeg baserte meg på da jeg skrev artikkelen for snart to tiår siden. Har ennå noe av underlagsmaterialet uten at det fremgår annet enn at jeg da har gått ut fra at Styrme var sønn av Askild Helle. Det er mulig at jeg har basert meg på en bygdebok.Bra at du stiller kritiske spørsmål til opplysninger gitt i Fjellestad-artikkelen. Det var en av mine første artikler, og det er langt fra alt der som jeg ville gått god for i dag. Som fersk i faget var jeg nok mindre kritisk, og der primærkildene ikke strakk til stolte jeg delvis på opplysninger fra bygdebøker.Er du interessert i å nøste opp slektskretsen rundt Helle og Dårøy i Spind i gammel tid bør du ta en titt på Norske Herredags-Dombøger, 3. rekke, bd. V, s. 32–33. I en sak som gjaldt arv etter gamle Besse Dårøy, som det ble endelig skiftet etter i 1599, nevnes Tore Hage på sin kvinnes vegne, Sjur Helle, Besse Dårøy og 'Helle ibidem' som arvinger av en brorlott, mens Hallstein Biland i Vanse og hans med 'consorter' stammet fra søstre som ikke hadde tatt arv. Arvegodset var Dårøy og 'it goeds kaldes Hellisgoedz'. Mitt tips er at denne Besse er identisk med en Besse Sjursson som i 1558 var lagrettemann i Lista len. Den Sjur Helle som figurerer foran ham, kan være faren. Se 'Folk på Agder' på nettsidene til NSF.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Tore Hage er identisk med Tore Guttormsson, gift med Åse Hoskuldsdotter, etter alt å dømme søster til Børu som i 1594, sammen med Askild Helle og Kolbein Dårøy, var arving etter Hallvor Hallvorsson. Tror derfor at saken i NHD har sammenheng med 1594-saken.

[Gjest Per Torgersen]

Til (107) og (108) Per Reidar: Fortsetter å dra denne debatten langt utenfor det originale tema: Tusen takk for svarene og for tipset om NHD-saken i 1634. Jeg har nå tatt kopi av disse sidene.Jeg klarer ikke få så mye ut av saken. Lurer på om 'Helle ibidem' (Helle Dåreid) er en feil i avskriften? 'Gammel' Besse Dåreid er nevnt som brødrene og søstrenes 'ollefader', uten at jeg er sikker på hvem han er oldefar til.Halstein Pedersen Biland og Besse Kolbeinsen Dåreid eide i 1647 deler av Kjempa i Lyngdal.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Pga av et jordskifte på Ormestad: Jordskifte på Ormestad. 15/2 1670 Mandal Skiftepr. nr. ?Simen Lauritzen g.m Ragnhild SiufferdtrBarn:Lauritz Simensen OrmestadAnsten SimensenErich i Hiorteland børn( efterleverske Aaslu Salvesdatter)Ormestad 3 h. med BøgselDyrestad 1h.Berge i Søgne 1 h. med bøxell på 1 1/2h 2 eng.Wathe= 3 1/4 gsk. med BøgselKjøp og pant i Ormestad 1.h.avskrev jeg denne Ansten Simonsson som aktuell som Nils SImonsson Strengereids bror.SOm nevnt var dette et jordskifte og Nils STrengereid kan ha fått sin part tidligere. Jeg merker meg også at det ike finne innslag av kvinner.En annen, ikke så vesentlig årsak var alderen til Ansten, 44 år i 1666. Ettersom han vi vet er broren Laurits Simonsson Ormestad (Lauridtz Zimersen) ca 58 år i 1666, skifte 1682, og en tredje bror Erik Hjorteland ca 1610 kan vi flytte Anstein SImonssons fødsel fram til ca 1610, sansynlig mellom de to andre.Fra jordskiftet 1670 får vi også vite at Simon Lauritsson Ormestad var gift med Ragnild SIvertsdotter som er enke på Ormestad i 1624 (OM 1624: med mye av det samme godset).Simen var altså død før 1624 og han eller Ragnild har brakt parten i Skinsnes inn i boet, som Nils Strengeid sitter med i 1624.Det står åpent om Nils er fra et ekteskap før det med Ragnild, kfr. en tydelig aldersforskjell, omkr. 1610, mens Nils er myndig og gift i 1624. I 1647 (SM 1647 s. 21) finner vi på Ormestad som bruker av 1 hud Ansten, og på Østre SKogsfjord Gasse (Nilsson).Fra skiftet på Lande etterfolket på Spilling vet vi at Gase Nilsson som umyndig var en av arvingene etter oldeforeldrene Tore og Oluf Spilling, og han var sønn av Nils Sivertsson Vestre Haaland og Giellou Gasesdotter Frøsland, hun gift 2. gang med Ansten Simonsson (da på Østre Skogsfjord).Giellou Gasesdotter er sansynligvis død i 1647 siden Ansten er på Ormestad og Gase står som bruker på Østre Skogsfjord.I 1666? har vi Ansten Ormestad 44 år (sansynligvis f. ca. 1610)og med barn sp langt jeg kan tyde det etter folketelling og diverse skifter på Ormestad:Simon 10 år, Nils 8 år, Sjur 6 år og David 7 år.Han ender sine dager på Gjusnes omkring 1685. Kfr. Bygdeok Oddernes s. 577 ff og Holum 455 ff.Så vet vi at Ormestad har vært i Rødberg-ættas interessesfære kfr. 1557: [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=78990&sok=&nr=4&antinnlegg=33&startnr=&antall=&spraak=#anker>Lenkeog dokument:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for at du bringer Niels Simonsen Strengereid inn igjen i debatten, Kristian! Et problem her, som du også er inne på, kan være kronologien. Niels Strengereid er nok en del eldre enn Ansten Simonsen og brødrene. Hvor mye eldre, er foreløpig et åpent spørsmål.Et annet problem er de 3 geiteskinnene Jakob Ramlet satt med i Skinsnes i 1610 - 'paa Hans broder Børnns Vegne'. Per Reidars tolkning/hypotese (#32) er jo her interessant - og plausibel: Det er sannsynlig at de to bror-barna i 1610 er identiske med Niels Simonsen og broren, som i 1624 sitter med 1 1/2 huds odelsgods i Skinsnes.Det spørsmålet en da må stille, er i så fall: Hvem var denne Jakob Ramlets bror (som altså bør ha hett Simon)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et hypotetisk svar på sluttspørsmålet har jo du gitt, Kristian, i innlegg 110: Det KAN ha vært Simen Lauritzen (Ormestad). Og i slutten av samme innlegg kaster du fram en mulighet mht. å sette Simen Lauritzen inn i en slekts-kontekst: Han KAN ha vært sønn til Lauritz Ommundsson Rugland - og dermed bror til Aanon Lauritzen Rugland og Jakob L. Skebstad. Men finnes det noen som helst holdepunkter for at Jakob Skjebstad i så fall kan ha vært identisk med Jakob Ramlet (jeg ser da bort fra den aust-egdske bygdeboktradisjonen når det gjelder en nærmere identifikasjon av sistnevnte)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Tja, vi kan vel - ut fra de opplysningene som blir gitt om Jakob Skjebstad i tråd nr. 78990 - nokså kategorisk avvise at han kan ha vært identisk med Jakob Ramlet.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg tar lite utsnitt av Oddbjørn i #23:'Jacob Ramlet har ellers flere interessante eierparter i 1610. Ved siden av at han også har 4 huder i Ramlet og 1 hud i Fosstveit, har han i tillegg hånd om 1 hud i Grødum (Birkenes) og 3 geiteskinn i Skinsnes (!) - 'paa Hans broders Børnns Vegne'. Spørsmålet er selvsagt da om det er han - som altså også er Niels Simonsens antatte svigerfar - som har hatt forbindelsen til Skinsnes? Broren KAN her være Oluf Sivertsen Gryting, som jeg tidligere har vært inne på.'Dersom Jakob Ramlet er en Sivertsson får uttrykket 'sin brors barns vegne' kanskje en annen mening: Hans brorbarn kan utmerket godt være svogerens barn, og Ragnild Sivertsdotter Ormestad være søsteren.Hun er som nevnt enke etter Simon Larsson Ormestad, død før 1624, men etter 1610?.Det er altså to problemstillinger som reiser seg:Kan det være svogeren uttrykket 'brorens' barn er myntet på.Og kan Simon Ormestad være død i tidsrommet mellom opptak av skattemanntall i Halse og på et senere tidspunt i Holdt? Eventuelt følger han med på 'kjøpet', dvs han føres opp selv om han er død.Begge muligheter har presedens og finnes i eksempler.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant tolkning, som selvsagt ikke kan utelukkes. Nå må jeg jo føye til at Jacob Ramlets patronymikon, så vidt meg bekjent, aldri er endelig fastslått - men i bygdeboklitteraturen er det ANTATT at det kan ha vært Sivertsen, og at Oluf Sivertsen Gryting kan ha vært hans bror. En Siuvard Mørrefjær er da lansert som en mulig felles far. Jeg tror imidlertid det er nødvendig å se på disse hypotetiske koplingene med friske øyne.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er mulig det bare skaper mer forvirring, men jeg klipper inn litt av mitt innlegg 6 i en annen tråd (34100 - Hvem var Stian Strengereid?):Man har altså antatt at Stian Strengereids andre kone har vær datter til Jacob Ramlet, vel vesentlig fordi det ser ut til at det er Jacob Ramlets ene hud i Strengereid Stian bruker, og som senere går over til Stians sønn Elling. Men det kan vel også tenkes at det er en feilslutning her? Det er i hvert fall påfallende at Jakob, i hvert fall tilsynelatende, ikke oppkalles. Det ser riktignok ut til at Nils Simonsen får en sønn med det navnet, men han kan jo også gjerne ha vært gift med Jacob Ramlets datter. Kan Stian Strengereid ha hatt en annen tilknytning til Jakob Ramlet? Kan det rett og slett være litt tilfeldig at Nils Simonsen blir Jakob Ramlets svigersønn rett etter at Stian Strengereid dør? Hvem var Jakob Ramlet? Flere kildetolkere (bl.a. Sophus Jenssen) identifiserer ham som en mulig sønn til Siuvard Mørrefier, nevnt som lagrettemann i 1539. En sannsynlig bror av Jakob Ramlet var da Oluff Gryting i Gjerstad. Både Jakob Ramlet og Oluff Gryting ser ut til å ha hatt en tilknytning til Mørfjær.* Jakob Ramlets barn:1. Syver Jakobsen Ramlet (d. før 1645), g.m. Helje Toresdtr., datter til Tore Haaskuldsen Eidbo og Tarjer Halvorsdtr. Løddesøl.2. Salve Jakobsen Vestre Mørfjær (også død før 1645), g. m. Tyri Toresdtr. Messel.3. NN Jakobsdtr., g.m. Niels Simonsen Strengereid (og før det, altså, muligens med Stian Strengereid).* Oluff Grytings barn:1. Syver Oluffsen Brogeland. Bodde i 1624 på Brokeland i Gjerstad.2. Erik Oluffsen Gryting/Ljøstad, g.m. Ingerid Aasulvsdtr. Ljøstad, Vegårshei.3. Ljøde Oluffsen Nes, f. ca. 1570, g.m. NN. Bodde i 1624 på gården Nes i Tromøy sogn (nåværende Eydehavn). Eide i 1624 'till Oedell med sine 5 Sødschinde i wester Mørrefierd 7 1/2 gsk, i Oudtzlannd (Ausland) i Sønderleff sogen 7 gsk., i Grødinng (Gryting) i Gierestad sogen 1/2 hud'.4. Salve Oluffsen, muligens g.m. ei søster til fetteren Salve Jakobsen Mørfjærs kone.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det får bare bli en kort kommentar:Ragnild Sivertsdotter Ormestad har 2 engelsk odelsgods i Skaiaa i IvelandOmmund Tufteland i Søgne har 1 hud 2 eng. og Oluf Skaiaa har 1/2 hudSIvertnavnet finnes på OrmestadI debatten om Rødberg har jeg et spørsmål om Skinsnes/Ormestad

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Jeg har funnet frem et notat jeg har om Røsstad i Søgne.Røsstad i Søgne”RA-diplom 2. mai 1605, Røsstad, Søgne:Helge Taraldsson på Oftenes kungjør at han med sin hustru og barns samtykke, har solgt Bertel Mikkelsson på Røsstad fjerdeparten i bondeparten i Røsstad, som hans salige far har solgt Hans Fynbo, og Anne Sandnes og Anne Ormestads arvinger har i sin verge.Og ettersom jeg 28. oktober 98 solgte ham nevnte bondepart og lovte ham dobbelt så mye gods dersom jeg ike skaffet hjemmel, og på tinget av skriveren og 6 menn 26. november 1604 innen to måneder skulle oppfylle dette salget vil jeg igjen bekrefte dette salget og gjenvinne det fra Anne Sandnes og Anne Ormestad, og det dersom ikke det lykkes erstatte ham med dobbelt så mye gods.Laurits skriver, Laurits Try og Huje Try forsegler.”Anne Sandnes antas å være Anne Bengsdotter Holum, datter til Lagmann Bengt Hemmingsson og Aase Eivinsdotter (Skinsnes) og gift med Olaf Naidsson Sandnes.Aase E. Kan være datter til Fogd Eivind Ljotsson n. 1484-92, og som mistenkes for å ha hatt sete på Skinsnes.Anne Ormestad er det også usikkerhet rundt, men hun kan aldersmessig være kona til Ommund S. Ormestad, n. 1564-1591?.Man kan med andre ord spekulere i om det er Anne Ormestad som bringer en mulig adgang til Skinsnes-godset til Ormestad, og videre til de to Simonsønnene. Nils og Ansten?”RA-diplom 14. mai 1605 Røsstad i Søgne:Etterskrevne Jachop Skiebstaa, Rolff Naddssøn (Sand) nes och Bent Rugland i Halse sogn i Kallelands tingsted kungjør at de har avhendet fra seg og sine arvinger til erlige Mandt Bertell Michelssøn, halvparten i bondeparten i Røissestad, som Bertel påbor, og til han og hans arvingerMandal 14. mai 1605Lest på Høllens ( )stue anno 1686, 27 (no)vember( 1 hud i 1647 dvs. 1/4 hud)”Her har vi mistanken om at Anstein Gunnarsson som i 1515 omsetter Røsstad og Dal, hører til i sfæren rundt Kjos.SKal jeg forsøke å sette opp en generasjonsliste blir det foreløpig noe slikt:Generasjon 1: Amund Ormestad n. 1524?? (Se Rødbergdebatten-Den store laksesaka)2: S.3: Ommund/Amund S. Ormestad n 1564-91 g?m Anne Ormestad4 a: Laurits Ommundsson Rugland n 1587-914 b: Bent Ommundsson Rugland n 1605-06 (Pant i Røsstad) 5 a1: Aanund Lauritsson Rugland n 1610-16475 a2: Simen Lauritsson Ormestad n 1610-1670, død før 1624, men etter 1610? gm Ragnild Sivertsdotter5 a3: Jakob L. SKjebstad n 1591-1633 g?m Birgitte SKjebstad n 1624. Han pant i Røsstad og odel i SKjebstad eldste broderlegg i 1633.5 b.1: Ommund Bentsson Rugland/Helle/Vatne n 1628-1686. 1633 Odel i Skjebstad. Yngre broderlegg.6 a2a: Nils Simonsson Ormestad/Strengereid n 1624 m part i SKinsnes (Tidlig ekteskap hos SImon?)6 a2b: Laurits Simonsson Ormestad ca. 1608-før 16826 a2c: ANstein Simonsson Ormestad/Østre SKogsfjord/Gjusnes ca 1609?-før 16856 a2d: Erik (Simonsson) Hjorteland død før 1670For å komplisere det hele ytterlige finner vi samme navnekonstelasjon på Ro i Halse som på Røsstad i Søgne, og Ragnild Sivertsdotter Ormestad har i 1624 1/2 hud pantegods der. Man kan bli svett av mindre.Noen bastant konklusjon kan jeg ikke trekke, og det er forhold her med store paradokser:Jakob Ramlet 1610 med 3 gsk på vegne av brorbarna? Hvorfor ikke slekt nærmere Halse som verger?Skinsnesgodset i 1647 Peder eier 7 og Gase Nilsson Østre SKogsfjorde eier 5 gsk? Har Peder løst ut Nils og Ansten Simonsønners andeler?

[Gjest Helge Berntsen]

Utmerket og interessant arbeid, Kristian - både her og i Raudberg-tråden ! Jeg forstår godt at man kan bli svett av mindre. Jeg håper følgende 'små' spørsmål ikke øker stressfaktoren ytterligere: Hvor er den 'Sandnes'-gården som Naidsson-familien befinner seg ? Ommund (Ånon/Anund/Amund) Ormestad eide vel Øvre Vatne sammen med Sigurd Ormestad. Er dette en antatt bror, som var bruker av Ormestad, mens Ommund holdt til på Øvre Vatne ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant oversikt i innlegg 118, Kristian - selv om plasseringen av Niels Simonsen Strengereid i høy grad er hypotetisk.Jeg bringer inn litt 'nytt' gods, som ikke nødvendigvis gjør sakskomplekset enklere. Det gjelder Grødum i Birkenes.I 1610 eier nemlig Jakob Ramlet 1 h i Grødum. Forfølger vi denne eierparten videre, ser vi at i 1624 er denne eierparten fordelt slik: Elling Stiansen Solberg 1/2 h og Salve Jakobsen V. Mørfjær (muligens sammen med broren Sivert Jakobsen Ramlet) 1/2 h. Kommentar: Elling Stiansen Solberg var sønn til Stian Strengereid (som altså muligens hadde vært g.m. den dattera til Jakob Ramlet som senere giftet seg med Niels Simonsen). Salve Jakobsen og Sivert Jakobsen var Jakob Ramlets sønner.I 1640-årene eier Jorann Ellefsdtr. Langang (fra Gjervoll på Tromøya) 1/2 h i Grødum. Hun var g.m. Elling Stiansen Solbergs bror, Oluf Stiansen Langang. Den andre halve Grødum-huden blir antakelig værende hos Jakobssønnene. I hvert fall sitter Sivert Jakobsen Ramlets datter Tarjer Sivertsdtr. med 1 gsk i Grødum så sent som i 1661.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jacob Ramlet i 1610: [url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=13&filnamn=st09001610&gardpostnr=782&merk=782#ovre>Lenke Grødum (Birkenes) 1647:

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Sandnes gnr. 47 i H&H. Ligger ved Mandalsvelvas østside, litt nord for der veien tar av fra E 18 nordover mot Holum.Når det gjelder Øvre Vatne i EIken er det vel denne innføring du tenker på 1617.:1560 Øffre Watne 3 h. Ødegrd 1.Det eyer Sigmund Ormstad,och Aanund Rogland i Mandals lehn.Rugland er ikke enkel, men jeg antar at den Aanund Rugland det er snakk om er Amund STenersson Rugland, 90 år i 1666 og oppgivelseskifte i 1669. 1617 er litt for tidlig for Ommund BentssonSammenhengen har jeg ikke klart for meg.

[Gjest Helge Berntsen]

Takk for oppklaring, Kristian - og det er innføringen fra 1617 jeg tenker på, men da ikke i relasjon til Ommund Bentsson, men til hans forfedre. Igjen med hensyn til navneforvirring Ommund, Anund, Amund, Ånon. M.h.t. Sandnes er det spørsmøl om navneforvirring på gård, idet det er gjort mange forsøk på å knytte Bjørn Ambjørnsen til Sandnes i Søndeled, siden hans antatte slektninger senere befant seg der, men kanskje det er 'din' Sandnes som er det tiktige - se følgende: Bjørn var lensmann i Dybvaag. Se Dipl. Norvegicum bind XXI brev nr. 1096 29/8-1561. Her nevnes 'hederlig mann Bjørn Ambjørnsen, kongens lensmann i Dybvåg.' Brevet er fra 4 lagrettemenn i Kviteseid, som bevitner at sogneprest Jakob Andersen har tilgode 2 sølvskjeer fra Tore på Staubø, og som ber Bjørn 'sammen med gode menn på Agdesiden' hjelpe presten med å få sitt igjen. Bjørns forfedre kom trolig fra Sør-Audnedal ?

[Gjest Helge Berntsen]

Oddbjørn (120-121): Det hadde vært greit om Jakob hadde eid 1 hud i Grødum i 1610, men han hadde vel bare 0,5 hud - den samme som går videre til Helje Ramlets barn ? Helje da som enke etter Syver Ramlet. Den halve huden som dukker opp hos Joran Eilevsdatter kommer vel fra andre, muligens fra Jakobs bror ? At det er Jakob som besitter hans brors barns andel i Skinnsnes er i såfall litt 'forvirrende'. Siden Jakobs øvrige eiendommer stort sett er 'lokale', er det vel grunn til å tro at Grødum kommer fra hans ukjente hustru ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Helge: Opplysningene i 1610-avskriften er noe forvirrende (lenken til innl. 121). Det står riktignok 1/2 h i rubrikken for skatt, men under gods står det 'Grødim j Hud'.