[#35448] Hvor langt tilbake har du kommet i anerekkene og har du funnet din etterslekt?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Takk for forslag om hvit pappplate.Da kan man jo også tegne et vakkert slektstre på en kjempemessig papplate(hvit) og evt fargelegge. Her er det jo bare opp til fantasien! Kanskje vi kommer i guinnes rekordbok for største slektstre på hvit papp! Jeg har et spørmål til de erfarne og kanskje 'proffene' innen genealogi og historie: Kan dere hjelpe oss amatører når det stopper opp for oss på 1500 tallet?Jeg fikk engang et tips fra T.V (en dyktig en) om kilder som jeg ikke ante eksisterte.Det finnes muligheter tydeligvis. Vi får leve i håpet.Men spennende er det ihvertfall,eller ???? Jan Frode JohansenMed vennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Kai S Gurrik Larsen]

Jeg har funnet tilbake til mine tipp-tipp oldeforeldre på alle sider av slekten. Der det stopper er med 'Karl Trondhjemmer'/'Karl Gustav Lindstrøm', egentlig Karl Frans Wallentin og hans kone 'Stor-Stina'/'Svarte-Stina', egentlig Kristine Sophie Josephine Gustavsdotter. Disse er født ca.1850.Det er ikke altid like lett å finne sine aner. Noen er vanskeligere å følge enn andre.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg antar disse var reisende , Kai ? Da er jo utfordringen ekstra stor.Jeg har også reisende svært langt bak i tid og det er spennenende men byr på ekstra utfordringer! Jan Frode Johansen

[Gjest Andreas Snildal]

Jan Frode: du påpekte i innlegg 18 at det var uheldig at debatten sporet av. I samme innlegg spør du så om noe som er utenfor temaets opprinnelige emne. I innlegg 26 gjør du det igjen ved å spørre om middelalderkilder. Hadde det ikke vært bedre å starte nye tema om dette, slik du selv foreslår for andre i innlegg 18?

[Gjest Jan Frode Johansen]

Yes! Andreas! Jeg tar imot ditt velmenede råd! Forøvrig har det vært intressanne innlegg foruten det som jeg nevnte. Jan Frode Johansen

[Gjest Kai S Gurrik Larsen]

Jan Frode! Dette var reisende, eller sigøynere. Jeg er usikker på mye rundt disse personer, noe jeg er om de fleste i min slekt. Ofte får jeg telefoner hvor personer ringer for å fortelle at de har funnet noen av in nærmeste familie i kirkebøker osv...Ha et fortsatt Godt nyttår alle sammen!

[Gjest Ørnulf Schømer]

Noe etterslekt har jeg men det har jeg ikke satset på noe særlig ennå.Jeg har 4 Tippoldeforeldre jeg ikke vet navnet på engang, hvorav 2 jeg regner som umulig å få tak i. En annen Tippoldeforeldrer har jeg bare navnet på - og ingen annen informasjon.De gjenstående elve tipp-oldeforeldrene mine blir ca. slik:Ole Olsen Grimestad - 11 gen. bakover til miltzow, benkestok, falchener. Christine Tønnesdatter Strømme - 5 gen. bakover (oddernes-slekt) Johannes Johannessen Gjeilen - 11 generasjoner vossinger Borghild Munch - 12 gen. bakover til Falchener, 25 hvis man skal tro det man kan finne om anene til von Platen/von Staffeldt på internett. Ommund Christian Tønnessen Lien - 15 gen. bakover til Bjermod Ågedal Anne Marie Nilsdatter Egeland - 5 gen. tilbake til Guluf Nielsen Egeland. Johan Adolf Johnsen - 11 gen. tilbake til Iver Schøller Marie Dønnessen - 5 gen. tilbake (velfjord/Nord-Tr.) Aksel Wilhelmsen - 9 gen. tilbake (Skjerstad/Salten) Hans Olai Amundsen Narvik - 8 gen tilbake til Haldor Pedersen Saltvik, Ofoten Simonette Ovidia Sivertsdatter - 8 gen tilbake til Haldor Pedersen Saltvik, Ofoten.Ikke alt dette har blitt sjekket mot kirkebøkene ennå selvsagt :-)Ørnulf

[Gjest Anita Særvold Johannessen]

Jeg og min samboer har laget min samboers tre på morssiden i et program som heter Adobe InDesign (program som brukes til å designe annonser, brosjyrer mm). Det finnes andre tilsvarende programmer som like gjerne kan brukes. Vi har brukt en del timer på å utarbeide dette, og nå føler vi oss nesten ferdig, her kan du se resultatet (PDF-fil på 881 kB): http://www.look.no/anita/slekt/slektstreet2005.pdf Her kan du også se hvor langt bak vi er kommet også :-)mvh Anita

[Gjest Jan Frode Johansen]

Så fint at du lå ved eksempel på det dere har gjort Anita! Kjempe! Ha en fin dag. Jan Frode Johansen

[Gjest Ola Ljødal]

Du får ihvertfall adskillig mere plass på din egen papp-plate (bør være 70-80 cm lange sider) enn du vil få på hvilken som helst kjøpt sirkel eller annet. Hvis du skal inn i Guinness' rekordbok, bør du ta i bruk en vegg! Hilsen Ola.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det som er så fint her på brukerforum er jo at flere av oss krysser hverandres slekt og således kan hjelpe hverandre med både aner og etterslekt. Det har jeg fått mye utbytte av.Så sjekk temaer og søk på navn her på brukerforum og det er utrolig hva du kan finne,for så å komme lengre tilbake mellomannet! Jan Frode Johansen

[Gjest Anne Lise Hovdal]

For å komme lengre tilbake er det også stor fordel å skrive ned fadderne, og disse er ofte ikke å finne på internett(bortsett fra de scannede kirkebøkene da). Ellers er jeg enig i at det er fint å bruke Brukerforumet til å få hjelp og gi hjelp med aner og etterslekt.Skulle ønske jeg hadde hatt noe slikt når det gjelder den andre hobbyen å spille trekkspill, men den hobbyen sitter jeg her ensom med. Når det gjelder en slik hobby finnes det ikke et diskusjonsforum en gang. Stopper her siden jeg er utenfor tema.

[Gjest Knut Johannes Erstad]

Morsom og interessant debatt, dette. For min egen del har jeg full pott på tipp-tippoldeforeldre, 95% av tippx3 og (ca.) 70% av tippx4-oldeforeldre. Der stopper det opp på mange slektsgreiner, særlig på min engelske slektsgrein.Min far pleide å si at han var direkte etterkommer etter bl.a. Rurik 'grunnlegger av det russiske rike', Harald Hårfagre og Gaute på Ænes. Dette baserte han på bygdebok for Samnanger fra 30-tallet, og en bok fra 1941 med tittelen 'Vore fælles Ahner'. En plansje bak i Samnangerboka viste på en besnærende måte Samnangerslektenes linjer tilbake til bl.a. Galtung-, Smør- og Losna-ættene. Men det er endel år siden jeg oppdaga at dette ikke alltid kunne taes for god fisk. Så jeg 'sliter' med å fastslå noenlunde 'sikre' slektslinjer tilbake til middelalderen, først og fremst den gamle Torsnes-ætten. Min eldste sikre forfar tror jeg er Erik Loss, bl.a. rektor ved Latinskolen i Bergen i 1537.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Fint at du likte debatten Knut Johannes.Morsomt å få respons også! Jan Frode Johansen

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Hvis jeg også skal gå litt mer nøyaktig til verks her så har jeg alle 3 ganger tippoldeforeldre, mens jeg har 103 av 128 på 4 ganger tippoldeforeldre. Videre ser det ut som om jeg har 110 av 256 av 5 ganger tippoldeforeldre(av disse er det 3 med bare fornavn).Har også 2 navn til som jeg muligens tar sjansen på her. På flere linjer har jeg jo kommet mye lengre enn 10 generasjoner.

[Gjest Ellef Ellefsen]

En liten tilbaketur, til bl.a. innleggene (8) og (9):At mange mødre oppga feil far er velkjent. Likeså at endel fikk betalt for å ta på seg farskapen.Ville være fristende å tro at kvinnelinjer er til å stole på. Men - , også her er nok endel feil mødre ført opp i forskjellige anesirkler. Går vi litt bakover i tid (før kirkebøkene), hender det vi finner navnet på kona. Men dersom vi ikke har et skifte, eller annen kilde som klart sier hun var mor til barnet er vi like langt. Mannen kan for det vi vet ha vært gift både 2 og 3 ganger. Skifte ble jo kun holdt etter ca. 1/5 del av folket. Derfor kan det hende at denne 'mora' vi har navnet på, i virkeligheten var ei stedmor.Derfor tør jeg påstå: Det eneste som er sikkert, er at anesirkler har feil. Jo større sirkler, jo større sjanser for feil. Ingen tør vel påstå at anesirkelen er feilfri?Dette må vi regne med. Artig er det, okke som. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Når jeg ser skifter på menn som da har en kone og sønner og døtre er nevnt, pleier jeg å skrive denne kona som barnas mulige mor hvis det ikke er skifte på henne.Hvis det er noe som skal sendes til andre så skriver jeg at dette er en usikker ane. Nå har jo jeg kun sett noen skifter på mikrofilm og Svein Edvardsens skifter for Helgeland i bokform. Jeg påstår iallefall ikke at anesirkelen min er feilfri.

[Gjest Ellef Ellefsen]

I skifter (hvor hustruen/hustruene og barna er nevnt) må vi sjølsagt regne slektsforholdet som riktig.Men jeg siktet til andre opplysninger vi kan finne, der hustruens navn er oppgitt, uten at vi har sikkerhet i at hun var den eneste av mannens koner. Her kan det forekomme at hun var stedmor. Nok kverulering om dette fra min side. Mvh Ellef Ellefsen.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Hvis hustruen er nevnt som hustru og det ikke står noe om hvor mange ganger mannen har vært gift, så vet en jo ikke om hun som da står i skifte som hans kone er mor til barna som er nevnt i skiftet etter sin far. Han kan godt ha vært gift flere ganger og fått barna med andre hustruer tidligere. Det har vi jo ikke noen garanti for.

[Gjest Ellef Ellefsen]

Ved skifte etter en mann er vanligvis alle hans ektefeller nevnt. Det være seg døde eller gjenlevende. Hvilken av disse som er mor til barna fremgår klart i de fleste tilfeller. Men nå er vi kanskje i ferd med å kjøre debatten av sporet :-)

[Gjest Jan Frode Johansen]

Ja la oss følge min overskrift,inkludert meg selv! Jeg fikk en anerekke tilbake til f.Kr. men jeg vet jo at dette er sannsynlig'klype salt typen'. Men jeg har av og til lurt på om jeg skal finne ut hvor og på hvilket tidspunkt,ved hvilke aner den anetavlen sporet av.Jeg elsker nøtter! Jan Frode Johansen

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg har jobbet mye med vår egen slekt, men også med andres. Bl a holder jeg på å lage dokumentasjon for vårt hus og dets beboere tilbake til 1760. Slektsdatabasen finnes på min nettside, [url="http://home.online.no/~harmell/>http://home.online.no/~harmell/ , den er ft under omarbeiding og er derfor ikke i stand til å åpne individuelle sider. En PDF-fil over 6 genrasjoner finner du her, klikk neste så kommer side 2 opp.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til spørsmålet i (46):Anetavlen 'sporer av' der du ikke med egne øyne har lest verifiseringen i en primærkilde. I 'verifisering' ligger også vurdering av primærkilden.Selvsagt kan du gjerne for deg selv sette mindre strenge krav til din slektstavle og benytte slektsbøker, bygdebøker osv. som mer enn et hjelpemiddel.

[Gjest Knut Johannes Erstad]

Bygdebøker blir jo i stadig større grad skrevet av profesjonelle historikere, så vidt jeg vet. Må man ikke da kunne ta for gitt at de allerede har foretatt en kvalifisert vurdering av primærkildene bak de data som blir presentert i bygdebøkene?

[Gjest Frank Johansen]

Til (49): De som leser bygdebøker aner som regel ikke så mye om forfatterens faglige bakgrunn. Man må derfor være varsom med alle opplysninger som kan virke usikre. Dersom en slektskrets er drøftet skikkelig, kan jo leseren selv avgjøre om man er enig i forfatterens konklusjoner.