[#35448] Hvor langt tilbake har du kommet i anerekkene og har du funnet din etterslekt?

[Gjest Andreas Snildal]

Dessuten er ikke nødvendigvis profesjonelle historikere de dyktigste slektsgranskerne. Mitt inntrykk er at det kvaliteten på det slektshistoriske i bygdebøker som ikke er rene slektshistorier, ofte ikke er den beste, selv om boka er skrevet av en profesjonell historiker.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Det er fint at dere legger ut deres hjemmesider som lenker her.Jeg har faktisk fått nyttig info om mine aner via private hjemmesider.På min fars side er jeg kommet tilbake til 1500 tallet takket være en meget god hjemmeside der det er lagt ned et fantastisk arbeid.Det er også merket der hvor aner er usikre. Jan Frode Johansen

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

En slik hjemmeside som Jan Frode nevner har jeg faktisk aldri sett (til 1500-tallet, eller 16-tallet for den saks skyld), jeg skulle gjerne vite hvor jeg finner den. (Jeg antar det er kildehenvisninger).

[Gjest Marius Larsen]

På denne siden finner du mange norske slekter. Jeg går ikke god for noe av dette, men det virker å være nøye dokumentert og virkelilg bra gjennomført.http://www.nose.dk/Norge/

[Gjest Rigmor Waler Iversen]

Hei :)Det mest uslåelige må vel være det som står å lese i Släktdata nr.1-2005.Der har slektsforskeren Peter Heimburger skrevet en artikkel: 'Hur mina barnbarn blev släkt med Ramses II'.Det er 117 ledd! (Vi er da tilbake til år 1200 f.Kr.) Her har han også gitt grei opplysning for kildene han har brukt for å komme frem til resultatet.`Kan man verkligen lita på uppgifterna? Svaret er 'Nej!'Någrå helt säkra uppgifter så här långt tilbaka är naturligtvis inte møjligt att få och vissa av länkarna är svaga´.Så til deg som har Bengt Snivil Folkesson på ditt anetre fra før av, kan det være artig å ta en titt på denne stamtavla.Artikkelforfatteren skriver at det var mest å betrakte som 'en kul grej', det synes jeg også, for jeg har Bengt Snivil i mitt anetre.Kul hilsen og *Smil* fra Rigmor

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til Marius :Se på kildene, bare (?) avskrifter av andres arbeide (muligens er alt avskrift). Den kan være bra gjennomført, men dokumentasjonen glimrer helt, såvidt jeg kan se, med sitt fravær. Jeg kan ikke se om vedkommende har lest en eneste primærkilde selv.Til Jan Frode :Jeg venter i spenning på hjemmesiden du refererte til.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Denne hjemmesiden ligger også i et annet tema så det gjør nok sikkert ikke noe om jeg gir deg den her: [url="http://www.trekilen.com/>http://www.trekilen.com/ Jeg bruker den Norske databasen på denne siden og der er mye slekt fra Buksnes. En annenn som også ligger her på brukerforum er denne:

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Til Rigmor (55) og andre.Fra mi hjemsteds bygdebok har jeg følgende sitat om en av mine 'sikre' aner.'Synesslekta derimot skal ha sine oppklåra anelinjer tilbake og inn i Giskeslekta og vidare attende til Harald Hårfagre - Odin i Åsgard - Trojakongene som Homer har foreviga - og til Bibelens Adam (Snorre - Edda - Flatøyarbok)'Ja har en kommet så langt som til Bibelen så er det vel greie slektslinjer som er nedtegnet der nedover til Adam :-)

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Greit Jan Frode, da har vi helt forskjellig oppfatning av hva begrepet 'sikre kilder' som du benytter som avgrensning i ditt innledende innlegg er. At du ikke selv leser primærkilder når du setter opp din anetavle, er selvsagt helt og holdent din avgjørelse og at vi har helt ulikt krav til dokumentasjon kan sikkert du like så godt som jeg, leve godt med.

[Gjest Knut Johannes Erstad]

Vi kan ikke alle være forskere og fordype oss i primærkilder. Jeg mener at i forhold til kartlegging av slekt må det kunne være akseptabelt med sekundærkilder. Men selvsagt forutsatt at benyttes med kritisk blikt: En sekundærkilde hvor forfatteren åpenbart har benyttet primærkilde, og hvor jeg har tillitt til at vedkommende har benyttet kildene på en kristisk, grundig og hederlig måte, det vil jeg i hovedsak stole på. Men gjelder det kontroversielle spørsmål, f.eks. middelalderslekt, så må man jo også gå dypere inn i sekundærlitteraturen, og sette seg inn i den debatt og uenighet som er mellom ulike forskere.Skulle man alltid selv gå til primærkilden før man var fornøyd ville det bli som å finne opp hjulet på nytt og på nytt.

[Gjest Marius Larsen]

Det må i hvert fall være lov å bruke sekundærkilder hvis en sitter fast. En sekundærkilde gir i hvert fall gode hint om hvor og når en skal gå inn i f.eks en kirkebok.Jeg har på ingen måte sagt at en ukritisk skal kopiere Simon Ellefsens side, men det er ingen tvil om at arbeidet bak den er seriøst og nøyaktig gjort. Siden er utmerket for å få tips hvis en er inne i noen av slektene som er nevnt.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til Marius; for ikke å bli misforstått, jeg er selvsagt enig i at (svært) mange sekundærkilder er utmerkete som hjelpemidler.Ellers er jeg nok ikke enig meg Knut Johannes i at man må langt tilbake i tid for å finne feil og mangler i vesentlig omfang, eksempelvis finnes artikler i NST om Christiania fra 16- og 1700-tallet som lider under dette, gode kildehenvisninger til tross.Men det er ikke noe poeng i å føre denne diskusjonen videre. Hver enkelt får gjøre som en selv vil og gleden er sikkert like stor hos alle.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Geir: Visst bruker jeg også primærkildene! Sekundærkildene blir på en måte en kladd der man må redigere bort det som ikke stemmer med primærkildene.Sekundærkildene letter jo arbeidet i å finne de sikre kilder,og enhver som har benyttet en bygdebok(sekundærkilde) bør jo sjekke i orginalmanuskritene etterhvert. Med bvennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Familysearch er jo en sekundærkilde men et godt hjelpemiddel til å 'peile' inn personer i anerekkene.Nå når vi får mer og mer skannede kirkebøker kan vi sjekke dette mer og mer opp mot disse. Har du kommet langt ved hjelp av Familysearch? Jan Frode Johansen

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

FamilySearch er vanskeligere å stole på jo lengre tilbake i tid man kommer. VRI og dels IGI er de mest etterrettelige basene (der det er snakk om kirkebokavskrifter). Før 'kirkeboktid' må man i prinsippet gå ut fra at alle opplysninger i FS kan være feilaktige.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser vel heller ingen god grunn til nok en runde om FamilySearch, hvis det er det du her legger opp til, Jan Frode. Det er bare å skrive 'FamilySearch' i søkefeltet, så popper den ene debatten etter den andre opp.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Familysearch må man ta med en klype salt inntil originalkilden er sjekket.Men den har hjulpet meg mye for å finne folk lang bak i anerekkene. Jeg har ved en anledning nådd tilbake til tidlig 1300 tall-men da med bygdebok.Her må en jo sjekke orginaldokumenter. mvh Jan Frode Johansen

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

1300-tallet? Da holder det nok ikke med bygdebok. I så fall må kildehenvisningene være så gode og konkrete at det er mulig å kontrollere dem. Jeg kjenner til ei bygdebok som fører en linje av min slekt tilbake til Yngve-Frøy!

[Gjest Jan Frode Johansen]

Klart det ikke holder med bare bygdebok.Jeg presiserte det i forrige innlegg hvis du leser etter. Jan Frode Johansen

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Det er vel mange av oss som på et tidlig stadium av den genealogiske løpebanen har latt seg forføre til å legge inn aner langt inn i den mørke middelalder, på grunnlag av mer eller mindre dubiøse kilder. Som de fleste andre fra Nedre Telemark, har også jeg på et tidspunkt regnet meg som etterkommer etter Halvard Gråtopp.Nå har jeg vel ikke andre indisier som jeg anser som holdbare til støtte for denne hypotesen enn hårfargen :-)mvh Leif

[Gjest Jan Frode Johansen]

I anerekkene mine har det hatt betydning hvorfra i landet de kom ifra, for hvor langt tilbake jeg har kommet.Dette fordi jeg ikke kan reise land og strand rundt på arkiver.Gjennom digitalarkivet og hjelp fra brukerforum har det vært mulig for meg å finne aner andre steder der jeg ikke har hatt anledning til å dra for å undersøke.Men når det er sagt-store deler av min familie er fra Bergen og jeg må si heldigvis.For de som har slekt fra Bergen er heldiggris.Ikke bare det at Arkivverket har skannet ganske mange kirkebøker allerede fra Bergen , men digitalarkivet har jo lagt inn søkbare baser som er svært omfattende når det gjelder Bergen.Bergen er faktisk best dekket i landet.Nå håper jeg hovedstaden kommer etter,for der er det ennå mye igjen. Med vennlig hilsen Jan Frode Johansen

[Gjest Jan Frode Johansen]

Hvordan er det å komme bakover i anerekkene i Danmark og Tyskland.Hvor langt tilbake finnes der kirkebøker i de to land.Noen som vet? Jan Frode Johansen

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Jan Frode: Jeg kan ikke svare på det du spør om angående kirkebøker i Tyskland og Danmark. Du nevner i innlegg 71 at du ikke kan dra land og strand rundt på arkiver. Vet ikke om du er klar over at en god del kilder er mikrofilmet, som f.eks skifter, kirkebøker, manntall osv. Både bygdebøker og slektsbøker kan fjernlånes. Jeg bor jo f.eks. veldig langt fra Hallingdalen, men det er ett av de områdene jeg har kommet lengst. Jeg har fjernlånt bygdebøker, noen skifter på mirkofilm og kirkebøker på mikrofilm. Det er rett og slett utrolig hvor mye biblioteket her har greid å skaffe på fjernlån.Jeg har også valgt å kjøpe bygdebøker i områder hvor jeg har mange aner, og blant annet for noen steder som er langt unna der jeg bor.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Svar til Anne Lise Hovdal: Lindesnes Folkebibliotek som er biblioteket i bygden min har desverre ikke microfilmapparat. Men de er utrolig hjelpsomme og jeg også fjernlåner bygdebøker!De er serviceinnstillte men du vet de penga,ja de penga.Jan Frode Johansen

[Gjest Torgeir Kvalvaag]

Jan Frode: Stusser litt over siste ledd i overskriften: 'har du funnet din etterslekt?' Er det noen nålevende person som har problemer med det, da?Beklager at dette kommer seint, men da jeg svarte, hadde jeg nok bare første delen i tankene.Men like fullt forekommer siste leddet meg å være litt rart. Eller er det bare jeg som har litt tungt for det;-)) Hilsen Torgeir.