[#35568] Rike-Torstein og jordegodset hans

[Gjest Karin Romstad]

Til 9Kan Torgils Stymerson være sønn av Styrmer Bårdson, sønn av Bård Torgilson, nevnt som vitne på Voss i RN nr. 705 datert Vossevangen 31.januar 1378? Har du forresten lest en dom datert Bergen 17 juli 1604 i Norsk herredags dombøker ? Gjelder Heyerstad, Tandstad på Nøtterøen?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Per Selands artikkel i Ætt oh Heim 1960: Styrme- og Utyrmenavnet i Rogaland og Vest-Agder. gir en inngang til dette for Agders vedkommende.Det er en stund siden jeg sist så på dette, men jeg har festet meg ved disse to brevene fra 1371:DN IV, nr. 499, 500:Baard Trondsson gir korsbrødrene i Stavanger 6 ars landskjyld av gården Lindland og 7 maanedsmats landskyld av gaarden Heinanger på Lista. I 499 også for broren ThorgilsGården antar jeg er Linland i Holum som senere er kirkegods i motsetning til Lindland på Lista så vidt jeg husker fra da jeg registrerte brevene.Når det gjelder NHD I rekke, Bind VI, s. 53 ff har jeg notert meg saken uten at jeg foreløpig har fått sett nærmere på den. Årsaken er Tron og Jon Gløderssønner som i 1422 solgte i Tandstad og Heyerstad og Petrus Valands teorier omkring Gløder Olafsson vel Grinis mulige forbindelse vestover. Bakgrunnen her er jo opprinnelsen til det såkalte 'Hardangergodset' til Bringsværslekten.

[Gjest John H. Aarønes]

Av innlegga til Karin og Kristian ser eg at eg har mykje att å lære om ymse personar/slektar som kan setjast i samband med Rike-torstein.Så litt om Svein Arnesson. I heftet som var utgjeve til Aspa-seminaret har Gullik Dahlstedt en artikkel kalla 'Synspunkter på Aspa-Slekten på Nordmøre'. På s. 23 stiller han spørsmålet 'Hvem var fru Kristine Toraldsdotters første mann?'. På s. 24 skriv Dahlstedt at Svein Arnesson kunne' .... ha vært en sønnesønns sønn av Arne Gudbrandsson på Aspa, som levde i 1319, og en sønnesønn av Svein på Aspa, som levde i 1353. Om vi rekner med at Arne og Sigurd Gudbrandssønner var 30-40 år, da de fikk sin arvetvist behandlet i 1319, så har Arnes Sønnesønns sønn Svein Arnesson vært født omtrent 1370-80.I en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift anfører Asgaut Steinnes (1962:199-216) et domsbrev fra 1558, hvor det er nevnt at Rike-Torstein (Torstein Askjellsson, f. kring 1440, levde 1516) vant et fods som hans mor Ragna Berdorsdotter hadde fått seg tildømt etter salig Svein Arnesson. Denne Svein Arnesson levde kring 1360-1420 og blir nevnt flere gangeri eldre kilder. Det ser ut som hele Mjelva-godset i Romsdal og fire garder på Jæren hadde gått i arv til Rike-Torstein fra fra Svein Arnesson (Steinnes 1962:212). Var det denne Svein Arnesson som Kristina Toraldesdotter ble gift 1. gang med?' (sitat slutt)Dahlstedt antyder også at den delen av Aspa-godset som Kristina Toraldsdotter solgte, kunne komme fra en av sine første ektemenn, og då som morgengave., tiende- eller fjerdingegavegods.Det ser ut til at det ikkje er så mykje ein veit om Svein Arnesson?

[Gjest Karin Romstad]

Etter som jeg har forstått var Kristin Toraldsdatter først gift med Svein Arneson deretter med Herlaug Peterson.Vedk. Torald Sigurdson, sysselmann i Hardanger, nevnt ridder i 1397, død i 1403 (ikke Kane ifølge Jo Rune Ugulen), ættefar til slekta Aspa på Møre. Torald Sigurdson var gift to ganger, den andre gangen med Adalis Erlingsdatter av Hildugard-ætta i Bergen. ( Ref . Jo Rune Ugulen: Aristokratiet i Hardanger på 1200-og 1300talet. Hardanger årgang 2004. Hardanger historielag). Det ville jo vært interessant å visst hvem han var gift med første gang. Noen hypoteser?Ellers har jeg sett nærmere på eierforholdet i Rike Torstein Askjellson sine eiendommer i Hardanger. Kommer tilbake til saken.

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg 29, KarinKristina Toraldsdtr. var først gift med Svein Arneson, så med Holte Jonson. Kven ho var gift med tredje gongen er meir usikkert, men i innleiingskapitlet til Aspa-seminaret, Sandvika 25. oktober 1996, Kristiansund 6 -- 7. september 1997, av Tore Vigerust er Herr Hans Kruckow sett opp som 3. mannen til Kristina. Siste ektemannen var Herlaug Pedersson (Jernskjegg) på Mæla og til Fit. Då det er utervingar som tek arv etter Kristina, så hadde ho heilt sikkert ikkje livsarvingar. Elles har det vore nokre debattar om Aspa-ætta her på forumet, så om du søkjer på Aspa, så vil du finna ein del.Toralde Sigurdson skulle først ha vore gift med ei Ragnhild (Torsteinsdtr.?)Til innlegg nr. 28, JohnEg er litt usikker på kvifor du siterer kjende ting av Dahlstedt og Steinnes i innlegget ditt. Om du har lese innlegg nr. 7 og 16 som eg har skrive i denne debatten, så vil du sjå at eg kjem med atskilleg nytt ut over det som tidlegare er framlagt av dei to nemnde skribentane. Dette er det elles meininga å koma grundigare attende til.Mvh Finn

[Gjest John H. Aarønes]

Beklager!Spørsmålet i innlegg 28 kom ikkje med.Her er det:Ein ser at det trengs ei oppdatering av ein del av stoffet i rapporten frå Aspa-seminaret (sjå tidlegare innlegg av Finn O.). Etter det Tore H. Vigerust opplyser i ein annan debatt på brukarforumet, er manuskriptet innlevert til trykking.Når kan vi vente det nye, reviderte Aspa-heftet?Eg gleder meg og venter i spenning på få lese meir om dei eldre greinene av Aspa og undrar meg på om me får vite noko nytt om Svein Arnesson og om hans eventuelle tilknytning til Aspa.

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. HallingdalTil 30.Vedk. Hallingdal Siden du nevner Holte Jonson, tar jeg med denne referansen.Dn b XIII, nr 116 datert Nos 12 juni 1490. Solve Torleifson på vegne av sin mor Gudrun Bjørnsdatter erkjenner at hun har solgt Asle Bengtson det hun eide i Klev i Hovlands sogn i Eggedal,samt Budanseteren og Sandvatnet. ( Samme diplom finnes i Svensk diplomatariums hovedkartotek, nr 32343 utferdet Nos 1490) Jeg regner med at det er den samme Gudrun som i DN b VI nr 653 datert Aals Prestegård 26 nov.1510 der Gudbrandsgården ble overdratt Gudrun av Eyvind Guttormsen på Sunniva Torgilsdatter sine vegne, enke etter Anders Arnfinnson Sop. Jf DN b VI nr 654, datert Oslo 22 feb 1511.Videre vises det til DNXXI, nr 645, der Svein Arneson sine arvinger i 1490 saksøkte Jens Petersen sine barn, Ragnhild og Arne for noe gods i Hallingdal. 4 lagrettemenn vinter om at det var Svein Arneson som eide det godset som Jens Petersen solgte Tolleiv Solveson, Vidar Vebjørnson, Hallvard Bjørnson og Ivar Torsteinson. Godset var Barskrind og Torpo i Torpo sogn og hedroms gardhe i Rotnem i Gol sogn

[Gjest Finn Oldervik]

No har eg skumma gjennom det meste av det som Karin (og Kristian)har kome med av tilvisingar og kandidatar når det gjeld foreldre til Rike-Torstein m.m. Etter det eg kan sjå, så er det ingen av dei nemnde personane, korkje på Voss eller lenger sør som direkte kan setjast i samband med han. Snarare må ein vel seia at personane er sjekka ut, då dei ser ut til å ha både andre born og koner enn det dei skal ha. Heller ikkje kan eg sjå at nokon av gardane nemnde i samband med desse personane har vore i eiga til Svein Arneson eller Rike-Torstein. Dette skulle da tyda på at Rike-Torstein held til ein annan stad i landet enn det ein til no har trudd. Olafsen meinte det var på Voss, medan Steinnes trudde mest på Sunn-Hordaland, fordi det var der arvingane (Ingebrigt Nettland m.fl.) held til. Her kan det vera greitt å minna om at desse brørne var etterkomarar til ei syster til Torstein, Gunhild. Ho kunne sjølvsagt ha vore gift ein stad på Vestlandet, men heller ikkje det var naudsynt. Det var enda to kvinnegenerasjonar mellom Ols-sønene og Gunhild. At foreldra til Ingebrigt m.fl. held til i Sunnhordland held eg for rimeleg sikkert.No kan det vera at andre har ei anna meining enn eg om dette, så no ventar eg spent på motforestillingar.Mvh Finn

[Gjest Karin Romstad]

Jeg prøver å lage en overbygning for Torstein og Gunhild Askjelsdatter, men det tar litt tid, og jeg må prøve å begrense ref.Men jeg har nå fått en artikkel fra Hordaland folkeblad 1912, hefte 17 s 2 og 3 som gjelder Ingebrikt Olafson Netteland sin ombudsmann Mikkel Sæbørnson. Dette ombudet gjelder ikke rettssaken, men innkreving av landskyld i Romsdal.Det er frykelig vanskelig å lese, men Mikkel Sæbjørnson skal kreve inn landskyld for en tømmersag, men også for jordegods. I tillegg skal Mikkel be 'Olaff paa Thalsether ' om å gjøre ferdig båten.Det ville være fint om det blir lagt inn en oppdatert oversikt over Aspaslekten, slik som tidligere nevnt.

[Gjest Karin Romstad]

Vedkommende fullmakten fra Ingebrikt Olafson til Mikkel Sæbjørnson.Brevet er datert Netteland 23 april 1588, der Ingebrikt Olafson gir Mikkel Sæbjørnson fullmakt til å kreve inn landskylden i Romsdal. Men brevet er rettet til en ved navn Peder, som Ingebrikt Olafson åpenbart kjenner fra før idet han viser til en avtale fra året før. Han ber Peder bistå Mikkel Sæbjørnson. På baksiden av brevet er det påført en merknad med annen håndskrift. Pa millem som liger i Romsdal.

[Gjest Finn Oldervik]

Kan det være Peder Tvilde det er snakk om igjen. Om denne karen er frå Voss, så kan jo godt han vera kjend med Ingebrigt frå før, kanskje var dei i slekt også? 'Pa millem som liger i Romsdal' kan kanskje vera; 'På Mjelve som ligger i Romsdal'?Er det kopi av orginaldokumentet du har, og er det ikkje transkribert tidlegare?Mvh Finn

[Gjest Karin Romstad]

Jeg har kun kopi av et brev som er gjengitt i nevnte avisartikkel.Vedk. Tvilde på Voss. Finnes i flere dokumenter.I DN nr 618, datert Tvilde 1 juni 1493, ser vi at Wiljalm Olafson solgte 4 mmb i Tvilde på Voss til Lars Torsteinson. Dette bevitnes i DN nr 723, datert Vossevangen 8 juli i 1534, der det i tillegg opplyses at Lars Torsteinson for 31 år siden kjøpte 4 mmb i Tvilde og like mye i Mula i Vangens Sogn på Voss av Wiljalm og Arnfinn Erlingsøner og svogeren Bård. Jeg har selvfølgelig lurt på om det er denne Wiljalm Olafson som er far til Margreta Wiljalmsdatter som bodde i rike Torstein sin gård i Bergen, og om svogeren Bård kan være far til den Andreas som er ombudsmann for rike Torstein sitt gods i Romsdal. Dette er etterkommere av Besse på Tvilde, de nevnes i DN nr 561, datert Tvilde 1469, hans sønn Olav, og Wiljalm Olafson, (notert som bonde på Tvilde i 1429, DN nr.311, Vossevangen 16 mars 1429) og hans sønnesønner Olav og Erling Ogmundsøner som eide 8 mmb i Tvilde og 8 mmb i Nedre Mule på Voss.Denne Lars Torsteinson er ombuds mann for jomfru Karin Alvsdatter gods på Voss. (Han er også ombudsmann for den nevnte Ingeborg Olafsdatter, og hennes bror Jens under temaet Ingebjørg Skunda, Dn nr 691, datert 1502 uten sted))I DN nr. 846 datert 1539 uten sted, ser vi at jomfru Karin Alvsdatter, da hun var på vei fra Voss, til Nærøy, sendte bud til Lavrans på Tvilde om at han skulle få full betaling for 2 ½ mmb i Tvilde eller jorda tilbake. Dette må være de samme 2 ½ mmb som er nevnt i DN nr 950 Vossevangen 15 august 1461. Der ser vi at hustru Gjertrud Jacobsdatter har solgt 2 ½ mmb i Tvilde på Voss til Gard Olafson, og at sønnen Peter Håvardson ikke ville stadfeste salget, og at Gard Olafson måtte betale Peter ytterligere en kjøpesum.I 1590 omtales Mikkel på Tvilde, det er bror til Erling Haldorson på Rogne på Voss, som 4 juli 1593, som solgte sin nærfrende Odd Torkjelson på Djønne i Kinsarvik en arvelig tilfalt part etter sin avdøde far i ødegården Uddelzåkr Åkre Ullensvang. Haldor Erlingson er gift med Anna, datter av Havtor Gjermundsen i Indre Ålvik, sønnesønn av Havtor Gjermundson Gjerdeskvål og Gunhild Askjelsdatter Bjørko Voss ( Ref Vossaboki volum 1. Bunadsmenn på Rogne i 1500-talet og seinare) Og da er vi tilbake til Ola Olafson sin hypotese om at rike Torstein Askjelson var fra Byrkjo på Voss, i motsetning til Asgaut Steinnes.Jeg tror det er to sider av samme sak. Jeg tror Gunhild Askjelsdatter kan ha vært gift med en Thomas nevnt i en sak i NH dombøker datert Bergen 25 august 1578, mellom Jørgen Sæbjørnson på “Eignis” og Magnus på Rognve og han medarvinger der det opplyst at Jørgen Guttormsen solgte, skøytte og avhendet fra seg og sine arvinger Rognve til Eskil Tomassen

[Gjest Karin Romstad]

Salget av Rognve fra Jørgen Guttormsen (antar det er Ænes, Kvinnherad) til Eskil Tomassen skjedde i 1627.Engebrikt Olafson Nettland, Strandebarm.Tittel: 1588, 23. april 1224029 / Hordaland, Kvinnherrad, Nettelandfullmakt Institusjon: UBB Depot: UBBHF, Spesialsamlingene, Diplomsamlingen Sammendrag: Fullmakt fra Ingebrett Olafssøn til Mickel Selbjørnssøn. Fysisk beskrivelse: Kopi. Opphav: Ingen opplysninger om hvor originaldokumentet finnes. Innhold og emner: Fullmakt fra Ingebrett Olafssønn til Mickel Selbjørnssønn.Normaliserte emneord: 1224000 / Kvinnherred 1224029 / Netteland fullmakt UKJENT VERSJON: Fotografert 2005 av Morten Heiselberg, UBB Billedsamlingen. UKJENT VERSJON: Trykt i “Hordaland Folkeblad,” nr. 17-1912. her innlagt et særtrykk fra avisen. Bibliografi: Trykt i “Hordaland Folkeblad,” nr. 17- 1912. Her er innlagt et særtrykk fra avisen. Note: Inntastet 2004-11-11 av IC. Note: Inntastet 2004-12-03 av IC.

[Gjest John H. Aarønes]

Her vart det sanneleg mange namn å forhalde seg til. Temaet Rike-Torstein er nytt for meg - så eg brukar lang tid på å leite opp stoff og få lese det, og ikkje minst fordøye det.Svein Arnesson er nemnt fleire gonger. Eg går ut frå at det ikkje berre er ein Svein Arnesson, men fleire Svein Arnessonar som er nemnde her - og det kan vel forvirre - i alle fall meg.Svein Arnesson nemnt i dokument fra 3/10 1491 (innlegg 5) er vel neppe den samme som dør kring 1430?Ellers har jo også Henning Sollied vore innom Rike-Torstein i NST II (1930) i artikkelen 'Ænes ætten og Galtung'erne s. 153 - 167. Her treffer ein på mange interessante namn, - og tanken kan jo lett streife innom Kane-ætta som impliserte i ein del jordegods i Romsdalen.Sollied skriver om Rike-Torsteins datter Kristina: Sikkert er det imidlertid at Kristina Tostensdatter ikke, som det ofte har vært angit, var datter av Torstein Askellsøn paa Bjørke paa Voss, den bekjendte 'rike Torsten'; det fremgaar nemlig tydelig nok av arvestriden efter denne.' Også Sollied set rike Torstein = Torstein Askellsøn på Bjørke paa Voss. Eg oppfattar det også som Karin framleis er open for at dette ikke er heilt utelukka?Når det gjeld kvar rike-Torstein budde - kan det vere eit spor å sjekke kvar han var med som lagmann? Ein lagmann var vel tilstades kun i sitt eige område - eller kva?

[Gjest John H. Aarønes]

fullsøskena Teiste (Jessa Olafsdtr., Ragnhild Olafsdtr. og Thorer Olafson) var interessant.I Aslak Bolts jordebok er ein Tore Teiste omtala som eigar av 1/2 markebol av Bolsøya, bygsler for 1/2 mark. Sakse Gunnarson har også eigd i same eigedommen.Ser biletbruken no ikkje lenger er avgrensa til førsteinnlegget. Prøver å leggje ut eit oppsett over slektskap bygd på innlegg Finns innlegg nr. 7 og tavla over etterkommere etter Anders Plytt på s. 401 Vår felles fortid av Odd Handegaard.Her er truleg ymse som eg har misforstått. Det ser ut som om eg må ha det inn med teskeier.

[Gjest John H. Aarønes]

Ser nokon av namna i boksane ikkje visast tydeleg.I øvste boksen skal stå Andres Plytt - 1280Dei to under Gjertrud Andresdatter og Arne Sørkveson.

[Gjest Trond Slettahjell]

Noen kommentarer til slektstreet over.1. Svein Arnesson (g2 Kristina Toraldesdtr.) og Berdor/Bård skal vel være brødre ifølge 'Vår felles slektshistotie' av Odd Handegaard.2. Herlof Grüner mener Ragna Bårdsdtr. var sønnedatter til Svein Arnesson og hans første kone (ref. 20), er det noe som tilsier at det er feil?

[Gjest Knut Fjogstad]

Kjennes videre skjebne til Amund nr. 2 fra venstre nederst?Mvh Knut

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Du vet hvordan man kjenner forskjell på høyre og venstre, ja ...?

[Gjest Karin Romstad]

til 43Amund Olson, er nevnt på Skjelnes, Varaldsøy i 1563, far til Svein Amundson Måge, Ullensvang gift med Ingebjørg Samsonsdatter Måge/Tokheim. (Hun g. 2 gang med Knut Halldorson Randa, Hjelmeland, Ryfylke)Hvis dette er riktig er Amund Olson Skjelnes gift med Birgit Amundsdatter, Jordal Odda. Svein Amundson Måge eier i 1615 1 1/2 lp.sm. 1 hud. 1 bsk i Måge i 1615 sammen med sin mor. Videre eier de 1 lp.sm, i hud i Skjelnes på Varaldsøy, like mye i Lunde I Kvinnherad, parter i Øvrehus i Kvinherad og Grinde i Skjold. Svein Amundson Måge gjør i 1598 sammen med Svein Amundson Skjelnes og Bård Arneson Skjelnes arveforlik om arven etter rike Torstein Askjellson.Asgaut Steinnes mener forøvrig å identifisere bostedene til noen av brødrene ihht skattelistene for 1563, Ingebrikt Olson på Hatteberg, Arne Olson på Revna, og Amund Olson på Skjelnes. Han finner ikke brødrene Johans og Eilif. Han tror Johans kan være død før 1563, og at Eilif kanskje er oppført i Oppdal skipsrede.Ref. Asgaut Steinnes: Om rike Torstein Askjellson, namnen hans på Bjørko og rikdomen hans. NST b. XVIII 1962.Det er forøvrig interessant å se at Gudrun Sæbjørnsdatter (datter av Sæbjørn Trondson, Talgje) eier 1/2 lp. sm. i Kvalvik, Ullensvang. Også rike Torstein Askjellson har eid i Kvalvik, og Olav og Gunnar Johanssøner, brorsønner av Ingebrikt Olafson Nettland får tildømt jord i Kvalvik i 1598.

[Gjest Trond Slettahjell]

Torald Sigurdson var som nevnt tidligere gift 2 ganger (innlegg 29). Han fikk Kristin Toraldsdatter (gm. Svein Arnesson) med sin andre kone Adalis Erlingsdatter Hildugard. Med sin første kone fikk han Trond Toraldsson, som ble gm. Jorann Aslaksdatter Aspa. De fikk sønnen Ivar Trondsen Aspa som visstnok ble gm. en Teiste.

[Gjest Finn Oldervik]

Til 46, Trond SlettahjellDei påstandane du kjem med her er omstridde og må sjåast på som teoriar. Det kan godt vera at Toralde Sigurdson var gift to gonger, men det er ikkje prova at det var nokon Trond Toraldeson som var gift med Jorann Aslaksdtr. i Aspa. Det einaste vi veit sikkert er at han heitte Trond. Etter mi meining kan han denne Trond like godt vera son til Adalis og med ein annan far enn Kristina. Dvs. at Kristina og Trond var halvsøsken på morsida.Det er og mykje anna som er usikkert i den tavla som John har sett opp. I samband med denne reiser det mange ubesvarte spørsmål som:1. Er det sikkert at Kristina Toraldsdtr. fikk Aspagodset med første mannen sin, Svein? Svein måtte da ha hatt svært mykje jordegods, sidan loven avgrensa mulegheita for gåver ganske sterkt. I tillegg til Aspagodset måtte også Kristina ha fått dei gardpartane i Sunndalen som Holte Jonson gjev bort til erkesetet i Trondheim (Aslak Bolts Jordebok). Sanninga kan vera at Kristina har fått dette godset som arv etter faren, og at det var Toralde som var av Aspaslekt. Seglet hans er da også først og fremst knytt til trøndske ætter. M.a. var det ein Sørkve Arneson (nemnd ca 1330-1350), lagmann i Trondheim som nytta eit liknande våpenmerke (segl).2. Hadde Svein Arneson barn i eit tidlegare ekteskap? Om så var så ville i alle fall ikkje Kristina ha arva eventuelle born med Svein om barnet døydde før henne. Sveins born av første ekteskap ville ha teke arven.3. Kvifor er det Aslak Jonson og/eller Kristina Toraldsdtr. som eig det som synes å vera Svein Arneson sitt odelsgods? Den Trond som er far til Olav Trondson, Ivar Trondson og Arne Trondson eig jo opphavleg ingenting i Aspa.4. Når vart Aspagodset delt i to partar? Var det mellom dei to brørne Arne og Sigurd Gudbrandsøner eller var det i eit seinare ledd? Sidan partane ser ut til å vera like store så måtte delinga vera gjort enten mellom to søstre eller to brødre.Mange andre spørsmål kunne ha vore stilt i samband med denne ættekrinsen, men dette får vera nok i denne omgang.

[Gjest John H. Aarønes]

Vil understreke sterkt at eg var langt ut på 'gissarvegen' når eg sette opp tavla i innlegg 40.Det vart så mange namn å forhalda seg til at eg for eigen del måtte prøve å få eit oversyn.Når deg galdt om Berdor/Bård er bror eller son av Svein Arnesson, valgte eg å ta Herlof Grüner sin versjon, trass i at han ikkje har knytt teorien til noko kjelde.Som Finn peikar på i førre innlegg, kan en gjennomgong av jordeigas vandring frå eigar til eigar avsløre mykje. Eg ser at Aspaseminarets hefte peikar på at det står ein god del forskning att på dette området, og at 'med tiden bør hele Aspaarkivet utgis komplett og samlet for å bedre forskningsmulighetene.'I samme hefte nemner vel også Tore H. Vigerust at Toralde Sigurdsson kan være stamfar til det senere Aspafolket. Kanskje dette aspektet har vore for lite vektlagd når det har vore leita etter'forklaringsmodellar'? Det same gjeld vel også dei 3 neste sprørsmåla Finn stiller.Når det gjeld Rike-Torstein så nemner Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 20 - 22 to dattersønner, Børge og Anund:'Etter sin hustru Cecilias død blev Sigurd gift med Inga Torseinsdatter. Hun var datter av Torstein Askjellssøn paa Bjørke paa Voss - den bekjendte 'Rike-Torstein' - og bragte sin mand farens svære jordegods. Sigurd og Inga nævnes i et brev av 1534 med to sønner, Børge og Amund Sigurdsønner; disse må imidlertid væe død før forældrene som heller ikke har efterladt sig andre barn. Dette fremgaar av de mange arvestridigheter om Rike-Torsteins gods, som førtes helt ned i det 17de aarhundrede. Det heter nemlig her at arven efter Torstein 'blev staaende hos hustru Inga'. Hustru Inga overlevde sin mand længe. Se forøvrig om hende og hendes slegt O. Olafsen: Rike-Torstein paa Voss i 'Tidsskr. for Hardanger' 1925.'Kan namna Børge eller Amund vere eit spor å følgje for å finne deira evt. morfar?

[Gjest Karin Romstad]

Til 48 Vedk. Hustru Cecilie. Arverettssaken er mellom Sæbjørn Toreson, Talgje og broren Tore Toreson, Randa på den ene siden og Aksel Akselsen, borger i Bergen og Johannes Lauritsen i Valen på sin moders og medarvingers vegne på den andre siden. Gjaldt arven etter Sigurd Matssen og hans hustru Sesella. (hardingamaol for Cecilie) og som tilkom Fartein Matsson og hans arvinger.Ref Ola. Olafsen Galtungernes ældste Historie indtil 1660. Hardanger Tidsskrift 1910, med henvisning til NH dombøker, b. I 1578,side 186.Børge navnet er absolutt noe å forfølge, fordi det finnes også etterkommere på Øvsthus, Varaldsøy, hvor Elyne Byrgesdatter gift med Michill Håvardson, er nevnt i 1588.Apropos Gudrun Sigurdsdatter, er Olaf min, virkelig sønnen, kan det ikke være mannen?

[Gjest Finn Oldervik]

Til Karin sitt spørsmål i 49.Du meiner sikkert Gunnhild Sigurdsdotter, ikkje Gudrun. For eigen del tør eg ikkje vera 100 % sikker på verken det eine eller andre når det gjeld dette spørsmålet. Ein må vel vera open for begge alternativa. Eg veit at ei kone her på traktene kalla eine dotter si for; 'Det fine mitt'. Som ein skjønar var dotra uvanleg vakker. Om dette har relevans til språkbruken for 600 år sidan er vel heller tvilsamt. Kanskje har vi ein kjønnsforskjell i måten å tenkja på her? Kanskje ønskjer ikkje vi menn å verta framstilt som eigedomen til ei kvinne, men kan likevel godta slik språkbruk av mor vår? Berre ein refleksjon.Elles er det fint at du laga oversiktstavla John. Det gjer det absolutt enklare å sjå namna i samanheng. Nokre fleire årstal inne i boksane som plasserte personane betre i tid ville ytterlegare vore til hjelp. Det er vel ikkje så enkelt å legge inn i ei slik tavle opplysningar om kva som er røyndom og kva som er gissing?Er også imponert over Karin sin store kunnskap om Hardangerslekter m.m. Må dessverre tilstå at eg har litt problem med å henga med i svingane nokre gonger.Vedrørende Børgenamnet, så var vi vel borti dette i Romsdalen også i samband med Godset til Rike-Torstein?